Del I

Til § 1-1

Paragraf 1-1 regulerer lovens virkeområde. Bestemmelsens første og annet ledd viderefører innholdsmessig gjeldende lov § 1-1 og motsvarer forslagene i NOU 1992: 29 § 1-1 som er kommentert på s 65 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 1-1 som er kommentert på s 161. Paragrafens tredje ledd første punktum slår fast at loven ikke gjelder for allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen må her ses i sammenheng med utvalgets forslag om en egen lov for disse aksjeselskapene, jf Justiskomiteens standpunkt til spørsmålet om to lover som det er nærmere redegjort for i avsnitt I.2.1.

Første ledd fastslår at loven gjelder for aksjeselskaper. Bestemmelsen må ses i sammenheng med paragrafens tredje ledd første punktum som unntar allmennaksjeselskaper fra lovens virkeområde. Lovens virkeområde blir dermed alle aksjeselskaper, unntatt allmennaksjeselskapene som reguleres av lov om allmennaksjeselskaper.

Om skillet mellom aksjeselskap og allmennaksjeselskap, se foran avsnitt I.2.1. Som nevnt foran antar utvalget at hver av de to selskapstypene bør ha eget navn når aksjeselskapslovgivningen skal komme til uttrykk i to lover. For en nærmere begrunnelse av valg av terminologi vises til avsnitt I.2.2.

Annet ledd gir uttrykk for det samme materielle aksjeselskapsbegrepet som i gjeldende aksjelov § 1-1 annet ledd.

Tredje ledd presiserer at loven ikke gjelder for allmennaksjeselskaper. Hva som menes med allmennaksjeselskaper fremgår av allmennaksjelovutkastet § 1-1 annet ledd.

I. Generelt om aksjeselskaper

I kap 1. I (§§ 1-2 til 1-13) har utvalget samlet de viktigste generelle regler og prinsipper om aksjeselskaper for på denne måten å markere den rettslige karakter av denne selskapsformen. Utvalget antar at de reglene som er tatt inn her vil gi brukerne av loven et inntrykk av hovedstrukturen og hovedprinsippene i aksjeselskapsformen. Dette vil bl a også kunne gjøre det lettere å tilegne seg til de mer detaljerte reglene utover i loven. For en nærmere redegjørelse for dette og andre endringer som er gjort i den redaksjonelle oppbyggingen i forhold til gjeldende lov vises til avsnitt I.3.

De reglene som foreslås i kap 1.I innebærer bare på enkelte punkter noe nytt i forhold til gjeldende lov. Forslaget innebærer først og fremst en redigeringsmessig nydannelse.

Utvalget vil forøvrig understreke at ved løsningen av mer detaljerte aksjerettslige spørsmål vil reglene i kap 1.I i mange tilfeller måtte suppleres med de mer detaljerte reglene som følger utover i loven.

Til § 1-2

Paragraf 1-2 fastslår at et selskap som omfattes av den materielle aksjeselskapsdefinisjonen i § 1-1 annet ledd skal stiftes etter reglene i aksjeloven, med mindre stifterne velge å stifte selskapet som allmennaksjeselskap. Med de unntak som følger av gjeldende rett forøvrig skal selskaper med begrenset ansvar stiftes enten som aksjeselskap eller som allmennaksjeselskap.

I forbindelse med registreringen i Foretaksregisteret føres det kontroll med at stiftelsesreglene i aksjeloven er overholdt og at det som registreres er i samsvar med loven. Finner registreringsmyndigheten at reglene i aksjeloven er satt tilside, skal selskapet nektes registrert, jf foretaksregisterloven § 5-2. Registreringsnekting innebærer at selskapet ikke får egen rettsevne, jf lovutkastet §§ 1-7 og 2-15.

Gjeldende aksjelov har ikke noen helt tilsvarende bestemmelse til den som her foreslås her, men innholdsmessig svarer forslaget etter det utvalget forstår til § 1-2 første punktum i Ot prp nr 36 (1993-94) som er kommentert på s 161.

Til § 1-3

Paragraf 1-3 er hovedsakelig en videreføring av gjeldende aksjelov § 1-1 tredje ledd. Paragrafen tilsvarer forslagene NOU 1992: 29 § 3-2 og § 6-1 og som er kommentert på s 84 – 85 og s 120 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-1 og § 11-1 første ledd siste punktum som er kommentert på s 172 og s 217 – 219. Utkastets tredje ledd har ingen tilsvarende bestemmelse i gjeldende lov.

Første ledd fastsetter krav til minste aksjekapital. Utvalget mener at denne bør fastsettes til 200.000 kroner. Etter gjeldende aksjelov er kravet til minste aksjekapital for privat aksjeselskap på 50.000 kroner, mens det i Ot prp nr 36 (1993-94) er foreslått en minste aksjekapital for private aksjeselskaper på 100.000 kroner, se § 3-1 første ledd i Ot prp nr 36 (1993-94).

Det er flere motstridende hensyn som utvalget her har lagt vekt på. Hensynet til nyskapning har vært sentralt. Dette taler for at beløpet ikke settes for høyt. Nyskapning kan imidlertid skje i mange selskapsformer. Avgjørende for beløpet blir derfor hvor mye deltakerne selv skal pålegges å skyte inn som risikokapital før risikoen via deltakernes begrensede ansvar (§ 1-8) skal kunne flyttes over på selskapets kreditorer. Utvalget anser det som et rimelig krav at den som ønsker å drive næringsvirksomhet med begrenset ansvar overfor kreditorene skal pålegges selv å skyte inn en risikokapital på minimum 200.000 kroner. Utvalget kan ikke se at et slikt krav i urimelig grad vil være til hinder for nyetableringer i aksjeselskaps form. Ønsker eller kan ikke de som vil etablere næringsvirksomhet å skyte inn et slikt beløp i egenkapital i virksomheten, må virksomheten i tilfelle organiseres som ansvarlig selskap, eventuelt som enkeltmannsforetak hvor det ikke stilles noen lovmessige krav til minste egenkapital.

50.000 kroner ved vedtakelsen av aksjeloven av 1976 oppjustert i takt med endringene i konsumprisindeksen tilsvarer mer enn 160.000 kroner ved årsskiftet 1995/96. Forhøyelsen av kapitalkravet representerer derfor først og fremst en inflasjonsjustering.

De reglene som utvalget foreslår om minste aksjekapital bør også gjelde for selskaper stiftet før lovens ikrafttredelse. Det vil være uheldig med en varig ordning som tillater andre selskaper å opprettholde lavere aksjekapital enn det utvalget ut fra de hensyn som er nevnt over bør være lovens minstekrav. Utvalget mener likevel at eldre selskaper bør gis en romslig frist for å tilpasse seg de nye kapitalkravene, og foreslår i § 17-3 en overgangsfrist på fem år fra lovens ikfrafttredelse. Utvalget vil ikke se bort fra at også en femårsperiode kan vise seg å være for kort og by på problemer for enkelte selskaper og dets aksjeeiere. Utvalget har derfor foreslått at en hjemmel for Kongen til å forlenge overgangsperioden ytterligere. Det er utvalgets forutsetning at man ved femårsfristens utløp på bakgrunn av de erfaringer man da har høstet vurderer behovet for å forlenge overgangsperioden. Når det gjelder kravet til aksjekapitalens størrelse vises forøvrig til avsnitt II.5.2.

Bestemmelsen presiserer at pålydende beløp skal angis i norske kroner. Gjeldende lov inneholder ikke noe slikt uttrykkelig krav, men det er likevel antatt at loven ikke tillater at aksjekapitalens størrelse fastsettes i fremmed valuta. Dette bør etter utvalgets syn gå direkte fram av lovteksten. Første ledd er ikke til hinder for at selskapet i en tilføyelse kan fastsette beløpet også i en annen valuta, men dette vil ikke ha direkte rettslig betydning.

Annet ledd første punktum fastslår at rettighetene som aksjeeier skal være knyttet til aksjen. Bestemmelsen samsvarer med forslagene i NOU 1992:29 § 3-2 annet og tredje ledd og Ot prp nr 36 (1993:94) § 3-1 hvor gjeldende rett blir videreført.

Bestemmelsen tar ikke selv stilling til i hvilken grad det er adgang til å skille deltakerrettigheter fra aksjen. På dette punkt har det ikke vært utvalgets mening å foreslå noen endring i forhold til gjeldende lov. Hovedprinsippet er fortsatt at deltakerrettigheter ikke kan skilles fra aksjen med mindre loven gir særlig hjemmel for det motsatte. Dette er kommet til uttrykk i utkastet § 1-4 annet ledd.

Annet punktum fastsetter at aksjenes pålydende skal være likt for alle aksjer. Dette gjelder også om et selskap har flere aksjeklasser.

Tredje ledd første punktum bestemmer at et aksjeselskap ikke kan innby andre enn selskapets aksjeeiere eller bestemt navngitte personer til å erverve aksjer i selskapet i tilknytning til stiftelse eller aksjekapitalforhøyelser. Første punktum svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 4-5 a slik loven lyder etter endringen ved lov av 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Utvalget legger til grunn at Stortinget gjennom behandlingen av denne endringen har fastlagt etter hvilke kriterier skillet mellom de to selskapstyper og lover skal trekkes, se foran avsnitt I.2.1.

Bestemmelsen fastsetter hovedskillet mellom aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen svarer dessuten innholdsmessig til det tilsvarende skillet i NOU 1992:29 § 6-7 første ledd siste punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-1 første ledd siste punktum.

Utvalgets forslag til regler om aksjeselskaper er utformet med særlig sikte på selskaper med en begrenset eierkrets ( lukkede selskaper), mens reglene for allmennaksjeselskaper er utformet særlig med sikte på selskaper med stor aksjespredning ( åpne selskaper). Hovedforskjellen mellom de to selskapstypene er etter utkastet at aksjeselskaper ikke kan henvende seg til allmennheten for å hente inn ny kapital. Det er bare allmennaksjeselskaper som har adgang til å foreta emisjoner ved offentlige tegningsinnbydelser. Dette har i sin generelle form kommet til uttrykk i utkastet § 1-3 tredje ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at utvalget har lagt større vekt på at det skal være enkelt å omdanne et aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Det forekommer at emisjoner som i realiteten er rettet mot allmennheten i formen blir gjennomført som en rettet emisjon mot navngitte personer eller foretak, f eks fondsmeglerforetak som umiddelbart etter tegningen selger aksjene videre til allmennheten. Denne typen spredningssalg kan bare gjennomføres i allmennaksjeselskaper. Utvalget har ikke funnet det nødvendig å si dette uttrykkelig i loven fordi det forutsettes å følge av alminnelige omgåelsesregler, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 218.

Når det gjelder forbudet mot at aksjeselskap henvender seg til allmennheten for å hente inn ny kapital, vises dessuten til Ot prp nr 4 (1995-96) s 10.

Annet punktum begrenser rekkevidden av tredje ledd første punktum annet alternativ om at et aksjeselskap kan innby bestemte navngitte personer til å erverve aksjer i selskapet. Et aksjeselskap kan likevel ikke gjøre dette, hvis henvendelsen omfattes av verdipapirhandelloven. Bestemmelsen må særlig ses i sammenheng med verdipapirhandelloven § 9 første ledd. Hvis antall navngitte personer er flere enn 50, og innbydelsen gjelder et større beløp enn 5 millioner kroner, gjelder verdipapirhandelloven, og innbydelsen kan ikke foretas av et aksjeselskap.

Det følger motsetningsvis av annet punktum at et aksjeselskap alltid kan henvende seg til selskapets aksjeeiere for å hente inn ny kapital. Dette gjelder uavhengig av om innbydelsen faller inn under verdipapirhandelloven. Dette innebærer at et aksjeselskap, uavhengig av hvor mange aksjeeiere det har eller omfanget av en emisjon, alltid kan henvende seg til selskapets aksjeeiere for å hente inn kapital. Hvorvidt reglene i verdipapirhandelloven får anvendelse på slike emisjoner i aksjeselskaper i tillegg til reglene i aksjeloven, vil avhenge av verdipapirhandellovgivningen. Utvalget har vurdert om det generelt bør være slik at bare allmennaksjeselskaper skal kunne foreta emisjoner som omfattes av verdipapirhandellovgivningen. En slik ordning ville imidlertid innebære at et aksjeselskap med mer enn 50 aksjeeiere som ønsker å gjennomføre en emisjon med et større beløp enn 5 millioner kroner under den nåværende verdipapirhandellovgivningen måtte omdanne seg til et allmennaksjeselskap. Dette ville etter utvalgets mening være å pålegge aksjeselskapene et lite fleksibelt regelverk som kunne hindre en ønskelig ekspansjon i slike selskaper.

Verdipapirhandelloven er for tiden under revisjon. Annet punktum er derfor utformet som en generelle henvisning til verdipapirhandellovgivningen. Hvis virkeområdet for denne lovgivningen endres, får dette tilsvarende virkning for hvilke emisjoner som kan foretas i et aksjeselskap.

Til § 1-4

Paragraf 1-4 regulerer forholdet mellom aksjeeierne og selskapet. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-5 tredje ledd tredje punktum. Ot prp nr 36 (1993-94) har en tilsvarende bestemmelse i § 4-13 første ledd som er kommentert på s 183. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 4-3 annet ledd som er kommentert på s 99. Annet ledd er nytt i forhold til gjeldende lov, NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Første ledd slår fast prinsippet om at det selskapsrettslige forholdet mellom selskapet og en eier eller erverver av aksjer bestemmes av vedtektene. Det samme er uttrykt i gjeldende lov § 3-5 tredje ledd tredje punkt.

I gjeldende lov er bestemmelsen plassert i tilknytning til reglene om overgang av aksjer, og det er antakelig i overgangssituasjonen reglene har størst praktisk betydning. Aksjeerververen trer da inn i forholdet mellom selskapet og aksjeeier slik dette er regulert i vedtektene på ervervstidspunktet uansett om aksjebrevet inneholder uriktige eller ufullstendige opplysninger eller om avhender på annen måte har gitt feilaktig informasjon om selskapet.

Bestemmelsen gir uttrykk for et generelt aksjerettslig prinsipp som utvalget mener bør komme til uttrykk allerede i de allmenne reglene om aksjeselskaper utvalget foreslår i kap 1.I.

Annet ledd presiserer prinsippet om aksjens enhet. En tilsvarende bestemmelse fins ikke i gjeldende lov. For en nærmere redegjørelse om adgangen til å splitte rettighetene knyttet til en aksje i gjeldende rett vises til Magnus Aarbakke: Hvem har aksjonærrettighetene – særlig om splitting og eierskifte, TfR 1993 s 59 flg.

Bestemmelsen innebærer imidlertid ikke noe prinsipielt nytt i forhold til gjeldende rett. Utvalget mener det kan være av betydning å nedfelle prinsippet om aksjenes enhet i en lovbestemmelse.

Det kreves særskilt lovhjemmel for å skille de enkelte rettigheter som er knyttet til en aksje ved overdragelse eller på annen måte. En slik hjemmel er fastsatt for utbytte på pantsatte aksjer i § 3-3 første ledd annet punktum.

Til § 1-5

Paragraf 1-5 viderefører § 3-1 første ledd i gjeldende lov. Bestemmelsen svarer dessuten til § 4-1 i Ot prp nr 36 (1993-94) som er kommentert på s 176. Bestemmelsen slår fast hovedprinsippet om at alle aksjer gir like rett i selskapet. Den forutsetter videre at aksjene i vedtektene kan inndeles i flere aksjeklasser. I så fall har aksjer i samme klasse lik rett i selskapet.

Til § 1-6

Paragraf 1-6 erstatter § 9-3 første og annet ledd i gjeldende lov, men fraviker denne bestemmelsen betydelig.

Paragrafen må ses i sammenheng med utkastet § 4-3 første ledd om at hver aksje gir en stemme i selskapets generalforsamling. Paragrafen her fastsetter at vedtektene kan fravike dette prinsippet. Om stemmerettsbegrensninger generelt, vises til avsnitt II.8.1.

Det følger av utkastet § 1-6 at hovedregelen i utkastet § 4-3 er deklaratorisk forsåvidt som prinsippet om at en aksje har en stemme kan fravikes i vedtektene. Etter første og annet ledd kan vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger knyttes til person eller til selve aksjen.

Første ledd gjelder stemmerettsbegrensninger knyttet til person, og fastsetter ingen nærmere begrensning av hvilke stemmerettsbegrensninger som kan vedtektsfestes. Stemmeretten kan f eks begrenses ved at retten graderes for aksjeeiere som eier flere aksjer eller ved at det settes et tak for det antall stemmer som maksimalt kan avgis av én aksjeeier. Det kan også fastsettes at en aksjeeier må eie et visst antall aksjer før det kan avgis stemme.

Annet ledd gjelder stemmerettsbegrensninger knyttet til selve aksjen uavhengig av hvem som er innehaver. Stemmerettsbegrensninger knyttet til aksjer, vil innebære at selskapets aksjer er delt i flere klasser. Heller ikke her begrenser utkastet selskapets valgfrihet. Det kan derfor fritt innføres aksjeklasser (såkalte B-aksjer) som ikke har stemmerett i det hele tatt eller som har begrenset stemmevekt i forhold til andre aksjer.

Når det gjelder stemmerettsbegrensninger knyttet til aksjer, fastsetter gjeldende lov § 9-3 første ledd annet punktum at slike stemmerettsbegrensninger er betinget av at antall aksjeeiere i aksjeklassen som omfattes av vedtektsbestemmelsen er lavere enn 20. Denne begrensningen er ikke videreført. Utvalget mener at den alminnelige aksjelov bør gi aksjeeierne full frihet til selv å fastsette hvilke stemmerettsbegrensninger som skal gjelde i selskapet. Dispensasjonspraksis under gjeldende lov § 9-3 har vært såvidt liberal for de typer selskaper som omfattes av aksjeloven at det neppe er hensiktsmessig å videreføre tilsvarende begrensninger for lukkede selskaper. Det avgjørende er at de som tegner ny kapital i selskapet får full informasjon om hvilke rettigheter som knytter seg til aksjene, herunder om de aksjene de tegner har begrenset stemmevekt eller er helt uten stemmerett. Dette hensynet er blant annet ivaretatt gjennom utkastet § 2-3 og § 9-8 annet ledd. Hvis de nye aksjene ved en aksjekapitalforhøyelse skal ha begrenset stemmevekt eller ikke stemmerett i det hele tatt, skal dette fremgå av tegningsgrunnlaget.

Tredje ledd begrenser rekkevidden av vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger, og avløser gjeldende lov § 9-3 annet ledd. I utkastet er det presisert at bestemmelsen gjelder både stemmerettsbegrensninger knyttet til person og til aksje. Bestemmelsen innebærer at det i sin alminnelighet skal ses bort fra vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger når det er tale om utøvelse av individualrettigheter eller mindretallsrettigheter som loven gir aksjeeierne. Det samme gjelder beslutninger som foruten stemmeflertall, krever tilslutning fra en viss del av aksjekapitalen. Dette gjelder foruten vedtektsendringer, jf § 4-17, bl a også vedtak om forhøyelse og nedsettelse av aksjekapitalen, sammenslåing, deling og oppløsning av selskapet. Se §§ 9-1, 9-29, 10-4, 11-8 og 12-1.

Til § 1-7

Bestemmelsen fastslår aksjeselskapets rettssubjektivitet, og at denne inntrer ved registrering i Foretaksregisteret. Paragrafen tilsvarer gjeldende aksjelov § 2-13 første ledd, samt forslagene i NOU 1992:29 § 2-10 første ledd som er kommentert på s 79 – 80 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-10 første ledd som er kommentert på s 170.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 2-15 som foruten å inneholde enkelte unntak fra prinsippet om at det først er ved registreringen at selskapet får rettssubjektivitet, regulerer ansvar for selskapsforpliktelser pådratt før registreringen.

Til § 1-8

Paragraf 1-8 har ingen direkte parallell i gjeldende lovgivning, men svarer til det som er foreslått i NOU 1992:29 § 3-1 som er kommentert på s 84 og Ot prp nr 36 (1993:94) § 3-7 som er kommentert på s 173. Bestemmelsen samsvarer med gjeldende rett.

Første ledd slår fast den grunnleggende regel om at en aksjeeier ikke hefter overfor selskapets kreditorer. Dette prinsippet har nær sammenheng med ansvarsbegrensningen knyttet til aksjeselskapsformen og prinsippet om at en aksjeeier ikke plikter å yte innskudd utover det som følger av grunnlaget for aksjetegningen.

Bestemmelsen regulerer bare aksjeeierens ansvar overfor kreditorer som følge av selve selskapsforholdet og etablerer prinsippet om at en aksjeeier reelt sett ikke hefter med mer enn sitt aksjeinnskudd. Aksjeeieren kan selvsagt bli forpliktet på annet grunnlag, f eks ved at aksjeeieren stiller garanti overfor kreditor(ene). Erstatningsregelen i utkastet § 16-1 og i tilfelle gjennomskjæring av ansvarsbegrensningen kan også medføre at aksjeeieren kommer i direkte ansvar.

Annet ledd slår for det første fast at aksjeeieren ikke plikter å gjøre innskudd i selskapet utover det som følger av aksjetegningen. Går selskapet konkurs, gjelder det samme i forhold til selskapets konkursbo. Dette er helt i tråd med gjeldende rett, selv om aksjeloven ikke har noen bestemmelse som uttrykkelig slår fast prinsippet.

Til § 1-9

Bestemmelsen har ingen tilsvarende regel i gjeldende aksjelovgivning. Bestemmelsen har et visst slektskap med forslaget i NOU 1992:29 § 3-3 annet ledd som er kommentert på s 85 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-5 annet ledd som er kommentert på s 172. Utvalgets tilnærmingsmåte er imidlertid en annen. Om sammenhengen mellom selskapets virksomhet og kapitalgrunnlag vises også til avsnitt II.6.3.

Mens forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) fokuserer på at det er selskapets egenkapital som skal tilpasses risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet, mener utvalget bestemmelsen bør utformes som et krav om at selskapets virksomhet skal tilpasses selskapets egenkapital. Dette er av vesentlig betydning både for selskapet selv og for hvilken utsikt selskapets kreditorer har til å få dekket sine krav mot selskapet. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet §§ 2-4 og 2-6 til 2-8 som skal sikre aksjeinnskuddenes reelle verdi, og utkastet §§ 2-13 og 2-14, som skal sikre at aksjeinnskuddene faktisk blir innbetalt til selskapet. Det vises også til utkastets kap 6 vedrørende sikring av selskapskapitalen, særlig §§ 6-1 flg som bl a angir hvilke prosedyrer som skal følges for å sikre at virksomheten tilpasses kapitalsituasjonen til enhver tid.

Paragrafen inneholder ikke noe direkte nytt i forhold til det som utledes av styrets generelle aktsomhetsplikt og ansvaret for forvaltningen etter § 8-7 annet ledd i gjeldende lov. Utvalget mener imidlertid at en lovfesting av regelen vil bety en klargjøring som kan bidra til bevisstgjøring av problemstillingen. Dette innebærer en markering av en viktig side av styrets aktsomhetsplikt, og bestemmelsen vil innebære en retningslinje for det konkrete skjønnet domstolene i tilfelle skal utvise.

Det er ved bestemmelsen ikke tilsiktet å foreslå noen endring i prinsippene om ansvarsgjennombrudd.

Utgangspunktet for vurderingen er virksomhetens art og omfang sett i forhold til selskapets egenkapital. Med egenkapital forstås her selskapets virkelige egenkapital ikke den balanseførte. Dette utgangspunktet må nyanseres dersom selskapet har ansvarlig lån, en gunstig langsiktig finansiering eller andre finansielle forhold som bidrar til at selskapet har et mer solid kapitalgrunnlag enn det egenkapitalen isolert sett gir uttrykk for. På den andre siden må det også tas i betraktning hvilken gjeldsgrad selskapet har, samt forpliktelser som ikke fremgår av balansen, så som kausjonsansvar, garantier mv. Utvalget vil poengtere at det må foretas en helhetsvurdering av hele selskapets reelle kapitalgrunnlag, og ikke bare av egenkapitalen. Det er først og fremst styrets oppgave å foreta denne vurderingen, jf utkastet § 6-1.

Når det gjelder hvilken risiko som er forsvarlig, må det tas hensyn til hva slags virksomhet selskapet driver. Risikoeksponert virksomhet vil stille andre krav til egenkapitalgrunnlaget enn hvor virksomheten er lite utsatt for uventede større svingninger i markedet. Ved vesentlige utvidelser av virksomheten må det tilsvarende vurderes om selskapets kapitalsituasjon tillater å basere utvidelsen på lånekapital, eller om det vil skape behov for styrking av egenkapitalen.

Til § 1-10

Paragraf 1-10 tilsvarer § 12-4 første ledd i gjeldende aksjelov, men er noe annerledes utformet. Regelen er også foreslått videreført i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-19 som er kommentert på s 175 og NOU 1992:29 § 3-17 som er kommentert på s 91.

Første ledd fastslår den aksjerettslige grunnregelen at selskapets midler ikke kan nyttes til utdeling på aksjer med mindre det skjer etter reglene i loven om utbytte, kapitalnedsettelse, sammenslåing eller deling av selskaper, eller tilbakebetaling etter oppløsning. For lån og annen kreditt gjelder særlige regler, jf utkastet §§ 6-8 flg.

Annet ledd første punktum inneholder en legaldefinisjon av utdelingsbegrepet. Dette har den samme ordlyden som i aksjeloven § 12-5 første ledd annen setning bortsett fra at det er presisert at overføringen må gjelde verdier. Presiseringen inneholder ingen realitetsendring i forhold til gjeldende lov.

For nærmere redegjørelse vises til Innstilling om lov om aksjeselskaper (1970) s 173 hvor det uttales:

«Utkastets § 113 første ledd gjelder bare utbetalinger til aksjeeiere i denne egenskap, derimot ikke utbetalinger som representerer vederlag eller erstatning til aksjeeieren i hans egenskap av selskapets avtalemotpart. I denne forbindelse må man forøvrig være oppmerksom på at vederlag som utbetales for tjenester til selskapet, kan tenkes å være så urealistiske at det kan foreligge en omgåelse av de bestemmelser i aksjeloven som gjelder utbetalinger til aksjeeierne og dermed en maskert utdeling.»

Annet punktum må ses i sammenheng med at en utdeling fra selskapet ikke nødvendigvis behøver å skje i form av kontanter. En utdeling kan også skje i form av gjenstander, fordringer eller immaterielle rettigheter. I slike tilfeller er det den virkelige verdien av det som deles ut som er avgjørende og ikke den bokførte. Hva som skal anses for den virkelige verdi må avgjøres utfra vanlige regnskapsmessige prinsipper.

Når det gjelder avtaler mellom selskapet og en aksjeeier vises forøvrig til utkastet § 6-7.

Til § 1-11

Paragraf 1-11 viderefører gjeldende aksjelov §§ 8-14 og 9-16 som også er videreført i NOU 1992:29 §§ 9-19 og 10-12, og Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 7-18 og 6-19.

Utvalget har gitt misbruksreglene en generell utforming som retter seg mot ethvert selskapsorgan og andre som representerer selskapet. Utover dette har ikke utvalget tilsiktet noen realitetsendringer i bestemmelsene. De endringer i forhold til bestemmelsene i gjeldende lov som er foretatt er derfor bare av språklig art.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 8-14 annet ledd. Noen realitetsendring er ikke foreslått.

Til § 1-12

Bestemmelsen gjelder omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap, og fastslår at dette skjer etter reglene i lov om allmennaksjeselskap §§ 2-23 til 2-26. Forøvrig vises til avsnitt I.2.3.

Utover det som er fastsatt i allmennaksjeselskapsloven, er det ikke fastsatt nærmere vilkår for når aksjeeierne kan beslutte å omdanne et aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Utvalget mener dette er et spørsmål som bør overlates til aksjeeiernes egen vurdering, f eks i en situasjon hvor det aktuelt å innhente ny kapital utover det selskapets aksjeeiere selv ønsker eller er i stand til å bidra med. Det er imidlertid lagt vekt på at fremgangsmåten ved omdanning skal være så enkel som mulig slik at retten til å velge selskapsform er en realitet, også etter at selskapet er stiftet.

II. Definisjoner

I kap 1.II er det tatt inn definisjoner av enkelte begreper som går igjen i lovteksten. Bestemmelsene svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 1-2 og forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 1-3 til 1-4, men er av utvalget gitt en noe annen utforming og redigering.

Til § 1-13

Paragraf 1-13 avløser gjeldende lov § 1-2 første og annet ledd. I forhold til gjeldende mor- og datterselskapsdefinisjon er det foreslått flere endringer bl a som følge av forslagene i Regnskapslovutvalgets utredning NOU 1995:30. Endringene tilsvarer forslagene i NOU 1992:29 § 1-4 annet ledd som er kommentert på s 66-67. I Ot prp nr 36 (1993-94) s 162-163 ble ikke forslagene i NOU 1992:29 fulgt opp. Om grunnen til dette heter det på s 162-163 i proposisjonen:

«Departementet foreslår at konserndefinisjonene i gjeldende § 1-2 opprettholdes uendret, i hvert fall inntil videre. Aksjelovgruppens forslag bygger som nevnt på definisjonen i sjuende selskapsdirektiv, som bare er relevant i forhold til plikten til å utarbeide konsernregnskap. Direktivet vurderes av Regnskapslovutvalget, og dette utvalget vil også vurdere direktivets konserndefinisjon i forhold til regnskapslovgivningen. Før Regnskapslovutvalget legger frem sin utredning, er det vanskelig å ta stilling til hvordan aksjelovens alminnelige konserndefinisjon bør utformes. Departementet er enig med Aksjelovgruppen i at det er mye som taler for at konserndefinisjonen bør være den samme i alle selskapsrettslige sammenhenger. Om dette lar seg gjennomføre, beror imidlertid på hva man bestemmer seg for når det gjelder oppfølgningen av Regnskapslovutvalgets forslag.»

Utvalget har i avsnitt II.10.2 drøftet konserndefinisjonen nærmere.

Første ledd inneholder hovedregelen for når et selskap er et morselskap. Ordlyden aksjeselskap presiserer at annet foretak enn aksjeselskaper faller utenfor. Et allmennaksjeselskap kan derfor etter denne loven ikke være et morselskap, men vil omfattes av den tilsvarende definisjonen i utkast til allmennaksjeselskapslov § 1-12. Se likevel § 14-9 som lar enkelte av aksjelovutkastets konsernbestemmelser også få anvendelse når morselskapet er et allmennaksjeselskap.

Videre presiserer ordlyden at bare selskaper kan være et datterselskap, men det er her ikke noe krav om at selskapet skal være et aksjeselskap. Definisjonen er på dette punkt i samsvar med gjeldende lov.

Skal et selskapet være et datterselskap må et annet selskap ha bestemmende innflytelse. I uttrykket bestemmende ligger at selskapet må ha en slik posisjon at det på generalforsamlingen normalt har bestemmende innflytelse over innholdet i de vedtak som treffes. Dette innebærer som regel et krav om alminnelig stemmeflertall på generalforsamlingen. Det er ikke i seg selv tilstrekkelig at selskap rent faktisk kan utøve bestemmende innflytelse. Det er en forutsetning at den bestemmende innflytelsen baserer seg på eierandeler eller avtale. Med eierandel menes eierskap av aksje eller selskapsandeler. Forslaget er på dette punkt en videreføring av gjeldende lov § 1-2 første ledd.

Uttrykket avtale omfatter de tilfeller som omfattes av gjeldende lov § 1-2 annet ledd, jf NOU 1992:29 s 66. Kravet om betydelig andel i driftsresultat er imidlertid sløyfet. Kravet er upresist og har vist seg vanskelig å håndtere i praksis. Avtalealternativet må ses i sammenheng med kravet bestemmende innflytelse. Avtalen må gi avtaleparten en slik innflytelse over selskapet som ellers tilkommer generalforsamlingsflertallet, f eks en aksjeeieravtale.

Annet ledd presiserer to situasjoner hvor et aksjeselskap alltid skal anses å ha bestemmende innflytelse i et annet selskap i forhold til første ledd. Selv om et forhold ikke omfattes av annet ledd, kan det likevel foreligge en relevant bestemmende innflytelse etter første ledd.

Første punktum presiserer at det foreligger et mor- datterselskapsforhold når det første selskapet eier så mange aksjer eller andeler i det annet selskap at det gir flertall av stemmene i selskapet. Bestemmelsen svarer til gjeldende lov § 1-2 første ledd.

Annet punktum presiserer at dersom et aksjeselskap kan velge eller avsette flertallet av styremedlemmene i et annet selskap regnes det som et morselskap. Dette gjelder uavhengig av om selskapet ellers har stemmeflertallet. Bestemmelsen har bl a praktisk betydning i selskaper med ulike aksjeklasser, der en aksjeklasse er tillagt myndighet til å velge et flertall av styremedlemmene selv om det ikke ellers representerer flertallet av stemmene.

Tredje ledd viderefører hovedsakelig gjeldende lov § 1-2 første ledd annet punktum. Bestemmelsen utvider datterselskapsbegreper til å omfatte tilfeller hvor et aksjeselskap sammen med ett eller flere datterselskap har bestemmende innflytelse i et selskap, eller ett eller flere datterselskaper har bestemmende innflytelse.

Til § 1-14

Paragraf 1-14 inneholder legaldefinisjon av et konsern og et konsernselskap slik disse begrepene benyttes i loven. Første punktum tilsvarer gjeldende aksjelov § 1-2 tredje ledd. Nytt i forhold til gjeldende lov er at uttrykket konsernselskap defineres. Begrepet omfatter ethvert selskap som inngår i konsernet. I prinsippet kan konsernselskapet også være et allmennaksjeselskap, forutsatt at morselskapet er et aksjeselskap.

Til § 1-15

Paragraf 1-15 inneholder legaldefinisjonen av hva som menes med en persons nærstående. Paragrafen tilsvarer forslag i NOU 1992:29 § 1-5 første ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 1-4 første ledd.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at såvel gjeldende lov som utkastet i flere sammenhenger identifiserer en persons slektninger og selskaper han eller hun har innflytelse over med vedkommende selv. I gjeldende lov gjelder dette f eks §§ 8-6 første ledd, 8-16 tredje ledd, 12-10 annet og fjerde ledd.

I de nevnte paragrafer i gjeldende lov, er identifikasjonen gjennomført ved at vedkommende bestemmelse detaljert regner opp de personer etc som skal likestilles med hovedpersonen. En gjennomgang av gjeldende lov viser etter aksjelovutvalgets mening at det er behov for en opprydning på dette området. Dels eksisterer en del forskjeller mellom de ulike bestemmelsene som ikke i alle tilfeller synes like begrunnet. Blant annet at samboere er tatt med noen steder, men ikke alle. Et annet eksempel er at enkelte bestemmelser inkluderer selskaper der hovedpersonen har slik innflytelse som nevnt i gjeldende lov § 1-2, mens andre tar med også selskaper der slektninger har slik innflytelse. Dessuten fører den framgangsmåten som er valgt i gjeldende lov til en rekke unødvendige gjentakelser.

Nr 1 omfatter ektefelle og personer som bor sammen i ekteskapsliknende forhold. Med personer som lever i ekteskapsliknende forhold tar forslaget i første rekke sikte på samboere. Det vises her i tillegg til lov om registrert partnerskap av 30. april 1993 nr 40 § 3 annet ledd. Denne vil også gjelde her, slik at de som lever i et registrert partnerskap likestilles med ektefeller.

Med slektning i nr 2 menes primært biologiske slektninger. Det vises i denne sammenheng også til lov 28. februar 1986 nr 8 om adopsjon § 13 som bestemmer at ved adopsjon blir barn å betrakte som slektning til de adopterende.

Med selskap i nr 5 menes alle typer selskaper ikke bare aksjeselskaper. Det avgjørende er derfor bare hvorvidt en bestemmende innflytelse som definert i § 1-13 foreligger i selskapet, enten for vedkommende selv eller for andre personer som han skal identifiseres med etter nr 1 til 4.

Til § 1-16

Paragraf 1-16 har i likhet med § 1-15 ingen parallell i gjeldende aksjelov. Den tilsvarer imidlertid forslag i NOU 1992:29 § 1-5 annet ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 1-4 annet ledd.

Paragrafen angir en snevrere personkrets enn § 1-15. Paragraf 1-16 bruker uttrykket personlig nærstående som omfatter kjernefamilien i tradisjonell forstand samt selskaper de har slik bestemmende innflytelse over som nevnt i utkastet § 1-13.

Når det gjelder vedkommendes egne mindreårige barn, stilles det ikke noe krav om at disse skal bo sammen med hovedpersonen for å regnes til dennes personlige nærstående. For mindreårige særkullsbarn av ektefeller eller samboere som bor sammen med hovedpersonen, er imidlertid et vilkår at disse også bor sammen med hovedpersonen, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 164.

I. Stiftelsesgrunnlaget

Til § 2-1

Paragrafen avløser §§ 2-1 og 2-3 i gjeldende lov samt §§ 2-1 og 2-3 i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94), men avviker innholdsmessig betydelig fra disse bestemmelsene. Dette har sammenheng med at utvalget foreslår en omlegging av stiftelsesreglene for aksjeselskaper. Det vises til avsnitt II.5.

Første ledd fastsetter at den eller de som vil stifte et aksjeselskap må opprette et stiftelsesdokument, og stiller visse minimumskrav til innholdet av dokumentet. De innholdsmessige kravene som er fastsatt i bestemmelsen er ikke uttømmende. Ytterligere krav til stiftelsesdokumentets innhold kan følge av andre bestemmelser i loven. Det vises eksempelvis til utkastet §§ 2-6 flg som fastsetter særlig krav til innholdet av stiftelsesdokumentet når aksjeinnskudd skal gjøres opp i annet enn penger.

Utvalget viderefører forslaget om å oppheve reglene om suksessivstiftelse. Dermed får begrepet stifter et nytt innhold og omfatter den som deltar i stiftelsen ved å tegne aksjer i selskapet.

I NOU 1992:29 s 73 er det nærmere redegjort for begrepet stifter som er brukt i gjeldende lov. Stifter er den eller de som undertegner stiftelsesdokument. Stifteren har en uavhengig status i forhold til dem som tegner aksjer i selskapet. Man kan således være stifter av et aksjeselskap uten at man deretter blir aksjeeier i selskapet. Når reglene om suksessivstiftelse foreslås tatt ut av loven, er det heller ikke plass for stifterne med egen status uavhengig av aksjetegnerne. Etter utkastet i § 2-1- omfatter begrepet stifter ikke andre enn den eller de som tegner aksjer i stiftelsesomgangen (i motsetning til dem som blir aksjeeiere ved senere anledninger, f eks ved kapitalforhøyelse eller ved kjøp av aksjer). Utkastet innebære på dette punkt en begrensning i forhold til gjeldende lov § 2-4 b som åpner for at aksjer i et aksjeselskap også kan tegnes av noen som stifterne handler etter avtale med. Utvalgets forslag må ses i sammenheng med den forenkling av stiftelsesprosedyren utvalget foreslår. Noen større praktisk betydning kan det neppe ha at bare stifterne kan tegne aksjer. Forslaget innebærer ingen endring når det gjelder spørsmålet om hvor mange stiftere som kan delta. Etter gjeldende lov § 2-1 kan det være en eller flere stiftere. Det samme vil gjelde etter utkastet § 1-3 annet ledd første punktum som gir adgang til å ha en eller flere aksjer i selskapet. Utkastet innebærer heller ingen endring når det gjelder juridiske personers adgang til å opptre som stiftere. Som etter gjeldende lov, kan stifterne være både fysiske og juridiske personer.

Også andre endringer foreslås i § 2-1 som følge av forslaget om å sløyfe til suksessivstiftelse. Etter gjeldende lov § 2-1 inneholder stiftelsesdokumentet et utkast til vedtekter og bestemmelser som nevnt i loven §§ 2-3 og 2-4.

Når aksjene tegnes av de samme personer som oppretter stiftelsesdokumentet, er det unødvendig med dagens system hvor de endelige vedtekter og bestemmelser som nevnt i §§ 2-3 og 2-4 først fastsettes på konstituerende generalforsamling. Etter forslaget er ordene utkast til tatt ut, og vedtektene og bestemmelser etter §§ 2-1 og 2-2 vil dermed være endelig fastsatt når stiftelsesdokumentet underskrives, jf utkastet § 2-10.

Gjeldende lov § 2-1 annet ledd stiller krav til stifternes bosted og botid i riket. Minst halvdelen av stifterne skal være bosatt i riket og ha bodd her de siste to år, om ikke Kongen (Næringsdepartementet) gir dispensasjon. Kravet om to års botid gjelder ikke for statsborgere i de nordiske land. Etter gjeldende lov § 2-1 annet ledd gjelder et unntak fra botids- og bostedskravet for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen og bosatt i en EØS-stat. Tilsvarende unntak er gjort for juridiske personer hjemmehørende i EØS. Forslaget har sin bakgrunn i EØS-avtalen, som forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet innenfor avtalens virkeområde.

Etter utvalgets syn bør bosteds- og botidskravet oppheves helt når det gjelder stifterne. Bostedskravet er begrunnet ut fra jurisdiksjonsbetraktninger og mulighetene for å få fullbyrdet et krav mot stifterne dersom disse skulle komme i ansvar. Ansvar for stifterne er imidlertid lite praktisk etter utvalgets forslag som forutsetter at stifterne selv tegner aksjer, og man ikke kan henvende seg til allmennheten. Når det gjelder styremedlemmer og administrerende direktør, foreslår utvalget derimot at bostedskravet opprettholdes for andre enn EØS-borgere, se utkastet § 5-3.

Utvalget foreslår å sløyfe bodtidskravet, jf Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-1. I NOU 1992:29 s 74 heter det om dette:

«Botidskravet er begrunnet med et ønske om at personer i selskapets ledelse har et visst kjennskap til norske samfunnsforhold, norsk språk og norsk rett. Regelen har begrenset praktisk betydning når det gjort unntak for EØS-borgere, og gruppen foreslår at regelen sløyfes helt.»

Også tredje ledd i gjeldende lov § 2-1 foreslås opphevet. Når det gjelder umyndighet, bør adgangen til å opptre som stifter etter utvalgets syn reguleres av de alminnelige regler om umyndiges handleevne i vergemålsloven, og ikke av aksjeloven. Forslaget innebærer neppe noen realitetsendring.

Når det gjelder konkurskarantene, følger det av konkursloven § 142 tredje ledd at konkurskarantene bl a innebærer at man ikke kan stifte aksjeselskaper. Etter utvalgets mening vil det lette oversiktligheten i regelverket om man fjerner slike gjentakelser av regler som allerede gjelder etter andre lover, og som derfor er unødvendige. Dette hensynet veier etter utvalgets vurdering tyngre enn hensynet til informasjon. Det er svært mange bestemmelser i andre lover som har betydning i forhold til aksjeselskaper uten at det vises til disse bestemmelsene i aksjeloven, jf NOU 1992:29 s 74.

Til de enkelte punkter i første ledd bemerkes:

Nr 1 samsvarer med NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-3 nr 1 som er kommentert på s 75 i NOU 1992:29 og s 165 i Ot prp nr 36 (1993-94). Tilsvarende bestemmelse er ikke fastsatt i gjeldende lov for (private) aksjeselskaper, men i gjeldende lov § 2-4 første ledd nr 4 er det en tilsvarende bestemmelse for allmennaksjeselskaper. Nytt i forhold til NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er at organisasjonsnummeret skal oppgis i stedet for foretaksnummeret. Dette må ses i sammenheng med de endringer som ble foretatt i forbindelse med opprettelsen av Enhetsregisteret. Videre er det nytt i forhold til Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-3 nr 1 at fødselsnummer og ikke bare fødselsdato skal oppgis.

Nr 3 tilsvarer NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-3 nr 2 som er kommentert på s 75 i NOU 1992:29. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende aksjelovgivning. Den vil klargjøre fordelingen av aksjer mellom stifterne.

Nr 4 tilsvarer gjeldende aksjelov § 2-3 første ledd nr 1. Aksjenes pålydende vil fremgå av vedtektene, jf nr 2 og § 2-2 først ledd nr 5. Nr 4 har selvstendig betydning ved siden av disse bestemmelsene fordi det også skal framgå om og eventuelt hvilken overkurs som skal ytes for aksjene i selskapet.

Nr 5 tilsvarer gjeldende aksjelov § 2-3 første ledd nr 2. En tilsvarende bestemmelsen fins i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-3 nr 4 som er kommentert på s 75 i NOU 1992:29. Bestemmelsen fastsetter at tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskuddet skal fastsettes i stiftelsesdokumentet. Oppgjørstidspunktet må fastlegges under hensyn til tremåndersfristen for registrering av et nystiftet aksjeselskap i § 2-13 og kravet der om at aksjeinnskuddet skal være innbetalt i sin helhet før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret. Det fastsatte oppgjørstidspunktet er dessuten avgjørende i forhold til reglene om aksjeeiernes innskuddsplikt i §§ 2-16 flg.

Nr 6 fastsetter at stiftelsesdokumentet skal angi stiftelsesomkostninger som skal dekkes av selskapet. Det er ingen plikt til å opplyse om stiftelsesomkostninger som skal dekkes av andre enn selskapet. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 2-4 annet ledd nr 3 og stemmer med NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-4 første ledd nr 4. Skal stiftelsesomkostningene belastes selskapet, gjelder dessuten § 2-5. Det vises ellers til særmerknadene til § 2-5 for en nærmere redegjørelse.

Nr 7 tilsvarer gjeldende aksjelov § 2-4 nr 1.

Nr 8 tilsvarer gjeldende aksjelov § 2-4 første ledd nr 4. Bestemmelsene er rene henvisninger til særbestemmelsene i §§ 2-6 og 2-7 om aksjeinnskudd i annet enn penger mv.

Annet ledd bestemmer at det skal angis hvem som skal være selskapets første styre og revisor. Dette er et utslag av at loven bare tillater en stiftelsesmåte hvor stiftelsen skjer ved tegning av stiftelsesdokumentet og at stiftelsesprosessen dermed forenkles ved at kravet om en egen konstituerende generalforsamling ikke videreføres. Utvalget har heller ikke sett noen annen grunn til at selskapet skal kunne utsette valg av styremedlemmer og revisor til senere.

Tredje ledd gir hjemmel for å fastsette regler om bruk av skjemaer ved stiftelsen. Bestemmelsen gir hjemmel til å fastsette standardformularer for stiftelsesdokumentet som kan kombineres med registreringsskjemaet i Foretaksregisteret. Dette er en praktisk viktig side ved en forenklet stiftelsesprosedyre. Et slikt skjema bør etter utvalgets syn være et tilbud ved enkle selskapsstiftelser, men det kan etter utvalgets syn være å gå for langt å innføre dette som en obligatorisk ordning. Med grunnlag i bestemmelsen mener utvalget at det kan oppnås en forenkling av stiftelsesprosedyren i enkle aksjeselskapsforhold. Det vises forøvrig til pkt II.5.I.

For at en forenkling skal kunne oppnås er det trolig nødvendig at reglene om bruken av formularet i Foretaksregisteret kan endres. Forskriftshjemmelen omfatter derfor også slike endringer.

Til § 2-2

Paragraf 2-2 avløser gjeldende aksjelov § 2-2 og har sin parallell i forslaget i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-2.

Bestemmelsen fastsetter minimumskravene til innholdet av et selskaps vedtekter. Kravet i gjeldende lov § 2-2 annet ledd siste punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-2 tredje ledd om at vedtektene skal inneholde en eventuell bestemmelse om registrering i Verdipapirsentralen er ikke videreført. Dette har sammenheng med at etter utkastet kan aksjeselskaper ikke VPS-registreres. Se foran pkt I.3.4.

Første ledd nr 1 tilsvarer § 2-2 nr 1 i gjeldende lov samt §§ 2-2 første ledd nr 1 i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Nr 3 tilsvarer gjeldende lov § 2-2 første ledd nr 3 og er identisk med NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-2 første ledd nr 4. I utkastet er uttrykket selskapets formål i gjeldende lov endret til selskapets virksomhet, dvs hvilken ramme som skal gjelde for den virksomhet som selskapet kan drive. Dette er ikke ment som noen realitetsendring. Utvalget mener at uttrykket virksomhet er mer dekkende i forhold til det som er meningen med bestemmelsen. – Ordet formål brukes også i en annen betydning i utkastet §2-2 annet ledd, som krever at det skal angis i vedtektene dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, jf NOU 1992:29 s 74.

Nr 4 svarer til gjeldende lov § 2-2- første ledd nr 4 og § 2-2 første ledd nr 5 i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Bestemmelsen i gjeldende lov om at aksjekapitalen kan settes til et minstebeløp som må tegnes, og et høyere beløp som kan tegnes er sløyfet. Dette er en konsekvens av at reglene i gjeldende lov om suksessiv stiftelse er sløyfet, og at aksjekapitalen fastsettes i og med stiftelsen, jf utkastet § 2-10.

Nr 7 er ny i forhold til gjeldende lov, men svarer innholdsmessig til § 2-2 første ledd nr 8 i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) som er kommentert i NOU 1992:29 s 75 og Ot prp nr 36 (1993-94) s 165. Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv artikkel 2 bokstav d. Direktivet er ikke direkte bindende for aksjeselskaper, men utvalget mener at det likevel kan være hensiktsmessig å stille krav om at vedtektene skal angi om selskapet skal ha daglig leder. Som etter gjeldende rett vil selskapet kunne finne det hensiktsmessig med flere daglige ledere, jf Ot prp nr 4 (1995-964) s 30 og Innst O nr 23 (1995-96) s 8. Når det gjelder selskapets plikt til å ha daglig leder vises til utkastet § 5-2, og avsnitt II.7.2.1 hvor mindretallets syn og gjengis.

Nr 8 viderefører gjeldende lov § 2-2 første ledd nr 7 og svarer til NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-2 første ledd nr 9. En språklig endring er foretatt ved at ordet årsmøte erstatter ordinær generalforsamling, jf utkastet § 4-5.

Annet ledd viderefører gjeldende aksjelov § 2-2 annet ledd første punktum og svarer til NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-2 annet ledd. Noen realitetsendring er ikke foreslått og endringene i ordlyden er derfor bare av språklig art.

Til § 2-3

Sammen med § 1-5 viderefører bestemmelsen § 3-1 i gjeldende lov samt forslagene Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-1 og NOU 1992:29 § 4-9 som er kommentert i NOU 1992:29 s 100 og Ot prp nr 36 (1993-94) s 176. Det vises utover dette til kommentarene til § 1-5 foran.

Til § 2-4

Paragraf 2-4 regulerer hvordan aksjeinnskuddet skal ytes samt at bestemmelsen inneholder forbud mot tegning til underkurs.

Første ledd sier uttrykkelig at aksjeinnskuddet skal gjøres opp i penger med mindre annet er fastsatt i stiftelsesdokumentet. Den må ses i sammenheng med § 2-6 første ledd. Bestemmelsen har ingen direkte parallell verken i gjeldende lov eller i NOU 1992:29 eller Ot prp nr 36 (1993-94), men innebærer ingen materiell endring i forhold til någjeldende rett. Regelen er forutsatt i gjeldende lov § 2-4 første ledd jf siste ledd.

Annet ledd viderefører forbudet mot tegning av aksjer til underkurs i gjeldende lov § 2-3 tredje ledd. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i NOU 1992:29 § 3-7 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-9 som er kommentert i NOU 1992:29 s 88 og Ot prp nr 36 (1993-94) s 174.

Dersom det blir ytt et for lavt aksjeinnskudd, kan selskapet kreve differansen innbetalt. Dette gjelder uavhengig av om differansen skyldes for lite innbetalt i kontanter eller at tingsinnskuddet har lavere verdi enn forutsatt. Når det gjelder verdsettingen av tingsinnskudd er det tidspunktet for åpningsbalansen som er avgjørende, jf § 2-9 annet jf første ledd. På dette punkt innebærer utkastet, såvidt forstås, en videreføring av forslaget i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Se NOU 1992:29 § 3-3 første ledd og § 3-5 tredje ledd samt Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 3-5 første ledd og 3-10 tredje ledd. Bestemmelsen regulerer ikke spørsmålet om selskapet kan kreve innbetalt verdireduksjon som bare angriper avtalt overkurs. Dette er et spørsmål som må avgjøres utfra generelle avtalerettslige prinsipper om verdireduksjon i avtalt ytelse.

Til § 2-5

Paragraf 2-5 regulerer hvordan selskapet kan forpliktes til å dekke selskapets stiftelsesomkostninger. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 2-4 første ledd nr 3 og stemmer innholdsmessig med forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-4 første ledd nr 4. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med § 2-9 fjerde ledd siste punktum som medfører at stiftelsesomkostninger som selskapet skal dekke må tilføres selskapet i form av overkurs.

Tredje punktum er nytt i forhold til gjeldende lov. Bestemmelsen åpner for at det ved angivelsen av kostnadene som selskapet skal dekke, kan angis et høyeste beløp. Bestemmelsen er begrunnet i at det på forhånd kan være praktisk vanskelig å angi et eksakt beløp. Utfra de hensyn bestemmelsen skal ivareta, må det være tilstrekkelig at det angis et maksimumsbeløp.

II. Aksjeinnskudd i annet enn penger

Til § 2-6

Paragraf 2-6 gjelder når det skal tegnes aksjer mot innskudd i annet enn penger og viderefører i noe endret form bestemmelsene om dette i gjeldende lov § 2-4 samt forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-4. Om aksjeinnskudd i annet enn penger vises også til avsnitt II.6.2.3.

I gjeldende lov er reglene om aksjeinnskudd i annet enn penger og andre særskilte rettigheter som blir etablert i tilknytning til selskapsstiftelsen regulert i samme paragraf. Utvalget har funnet det hensiktsmessig å dele reguleringen av disse spørsmålene i to paragrafer slik at utkastet § 2-6 bare gjelder aksjeinnskudd i annet enn penger.

Første ledd første punktum viderefører § 2-4 første ledd i gjeldende lov om at aksjeinnskudd bare kan ytes i annet enn penger når dette er bestemt i stiftelsesdokumentet. Bestemmelsen presiserer at det samme også gjelder når aksjer skal tegnes på andre særlige vilkår.

Annet ledd tilsvarer § 2-4 annet ledd annet punktum nr 1 og nr 2 i gjeldende lov samt forslagene NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-4 første ledd nr 1 annet punktum.

Annet ledd viderefører i noe endret form gjeldende lov § 2-4 tredje ledd samt forslagene i NOU 1992:29 § 3-5 annet og tredje ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-10 annet og tredje ledd.

Annet ledd første punktum svarer i stor grad til gjeldende lov § 2-4 tredje ledd første punktum En forskjell er likevel at gjeldende lov krever at verdien ikke må settes høyere enn det den anses å kunne oppføres med i selskapets balanse, jf prinsippene i gjeldende lov §§ 11-9 til 11-11. Etter forslaget kan verdien ikke settes høyere enn den virkelige. Dette innebærer imidlertid ingen endring av realiteten, da det samme følger av bestemmelsene i §§ 11-9 til 11-11. Utvalget antar at det vil lette forståelse dersom verdsettelsesprinsippet uttrykkes direkte i § 2-6.

Ny er også regelen om tidspunktet for verdsettelsen av innskuddet. Gjeldende aksjelov er noe uklar på dette punkt. I den foreslåtte regelen slås det fast at det er verdien på dagen for åpningsbalansen som er avgjørende.

Bestemmelsen må for øvrig ses i sammenheng med § 2-8 første ledd nr 4 første punktum, hvor det kreves avgitt en erklæring om at eiendeler som selskapet skal overta har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlag. Også her er det dagen for åpningsbalansen som er avgjørende for de sakkyndiges uttalelse.

Betegnelsen virkelig verdi skal forstås på samme måte som i regnskapslovgivningen hvor dette er et innarbeidet uttrykk. Se bl a gjeldende aksjelov §§ 11-9 til 11-11 og de tilsvarende bestemmelsene i regnskapsloven §§ 20 og 21. Det vises også til NOU 1995.

Annet punktum bestemmer at eiendeler som ikke kan føres opp i balansen, ikke kan brukes som aksjeinnskudd. Med ett unntak svarer bestemmelsen innholdsmessig til gjeldende lov § 2-4 tredje ledd annet punktum. Bestemmelsen i utkastet gjelder bare eiendeler som selskapet skal overta som aksjeinnskudd. Etter utvalgets syn er det liten grunn til å oppstille begrensninger i hvilke eiendeler selskapet kan overta, utover eiendeler som skal brukes som aksjeinnskudd. Det vesentlige i forhold til behovet for beskyttelse av aksjeeierne og kreditorene er i disse tilfellene reglene om verdsettelsen av gjenstandene.

I annet punktum er det presisert at forpliktelse til å utføre et arbeid eller en tjeneste for selskapet ikke kan brukes som aksjeinnskudd. Dette kan riktignok også utledes av første punktum, da slike forpliktelser ikke kan føres opp i balansen. Bestemmelsen innebærer derfor ikke noe nytt i forhold til gjeldende lov. Utvalget mener imidlertid at det kan være en fordel at dette kommer til uttrykk direkte i lovteksten.

Tredje ledd angir hvordan avtale om tegning av aksjer på særlige vilkår skal angis i stiftelsesdokumentet. Bestemmelsen viderefører med enkelte endringer gjeldende lov § 2-4 fjerde ledd første og annet punktum samt forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-4 annet ledd.

Tredje ledd gir som etter den gjeldende bestemmelsen i § 2-4 fjerde ledd første og annet punktum, adgang til å henvise til skriftlige avtaler i stedet for at vilkårene gjengis i stiftelsesdokumentet. Det følger forutsetningsvis av bestemmelsen at avtaler som ikke er skriftlige, i sin helhet må gjengis i stiftelsesdokumentet, se gjeldende lov fjerde ledd annet punktum. Til forskjell fra gjeldende rett gir utkastet også adgang til å henvise til redegjørelsen om personlige særrettigheter både i stiftelsesdokumentet og i redegjørelsen. Dersom det henvises til skriftlig avtale, skal avtalen vedlegges stiftelsesdokumentet.

Hvor det henvises til skriftlig avtale, skal hovedpunktene i avtalen gjengis i stiftelsesdokumentet. Hvilke krav som etter dette må stilles til omfanget av den informasjon som gis om avtalen i stiftelsesdokumentet vil avhenge av avtalens omfang og kompleksitet. Det sentrale vil være at aksjetegner skal få et inntrykk av de sentrale elementer i avtalen og kunne gjøre seg opp en oppfatning av hva den har å si for selskapet, uten å måtte lese avtaleteksten i sin helhet.

Fjerde ledd regulerer virkningene av at de nødvendige opplysninger om aksjeinnskudd i annet enn penger eller andre særlige opplysninger ikke er gjengitt eller inntatt i stiftelsesdokumentet, slik første til tredje ledd krever. Bestemmelsen viderefører femte ledd i gjeldende lov § 2-4 og svarer til forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-4 siste ledd.

Til § 2-7

Paragraf 2-7 gjelder angivelse og opplysning i stiftelsesdokumentet om krav mot og rettigheter i selskapet som noen vil sikre seg i tilknytning til stiftelsen. Sett fra selskapets side innebærer dette at selskapet i tilknytning til stiftelsen blir påheftet særlige plikter. Paragrafen regulerer de tilfeller at slike plikter blir påheftet selskapet uten at dette skjer mot vederlag i aksjer. Blir selskapet pålagt en plikt til å overta eiendeler mv mot vederlag i aksjer, regulerer § 2-6 forholdet. Bestemmelsen viderefører med visse endringer gjeldende lov § 2-4 første ledd nr 2 og 4, tredje, fjerde og femte ledd samt de tilsvarende bestemmelsene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2- 4 første ledd nr 2 og 3 annet og tredje ledd.

I utkastet er det foreslått enkelte endringer av rent språklig karakter. Begrepet formuesverdier er erstattet av begrepet eiendeler, og ordet bopel er erstattet med adresse. De foreslåtte begrepene er mer i samsvar med moderne språkbruk.

I innledningen til første ledd er det presisert at bestemmelser om personlige særrettigheter kan følge også av avtale mellom selskapet og den som skal ha fordelen, og ikke bare av at det er truffet ensidige bestemmelser om dette. Dette kommer dårlig frem av lovteksten slik den lyder i dag, jf NOU 1992:29 s 75. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Paragrafen omfatter både tilfeller hvor det allerede er inngått avtale eller truffet bestemmelse om personlige særrettigheter, og tilfeller hvor det er en forutsetning at det vil bli inngått en slik avtale eller truffet en slik bestemmelse.

Første ledd nr 1 tredje punktum må ses i sammenheng med forbudet mot tegning til underkurs og hindrer at § 2-6 annet ledd første punktum omgås ved at det avtales at selskapet skal kjøpe eiendeler til overpris. Selskapet kan derfor ikke overta eiendelen mot høyere vederlag enn eiendelens virkelige verdi. Verdsettelsen skal knytte seg til dagen for ervervet, bl a fordi ervervstidspunktet i tid kan falle etter stiftelsen, og derfor ikke inngå i åpningsbalansen.

Første ledd nr 2 krever at stiftelsesdokumentet skal opplyse om selskapet er forpliktet til å bli part i en avtale eller om noen skal kunne påberope seg særlige rettigheter eller fordeler. Etter annet punktum må vilkårene for at rettigheter skal påberopes mot selskapet klart fremgå. Dessuten må navn og adresse på den eller de som er tilgodesett opplyses.

Annet ledd bestemmer at § 2-6 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Publiseringsmåten tilsvarer derfor kravene til aksjeinnskudd i annet enn penger. Virkningene av at reglene ikke overholdes er også de samme som etter § 2-6. Det vises derfor til kommentarene til § 2-6 tredje og fjerde ledd foran.

Til § 2-8

Paragraf 2-8 krever at i tilfeller som omfattes av § 2-6 og § 2-7 skal det utarbeides en redegjørelse. Bestemmelsen stiller nærmere krav til redegjørelsens innhold mv. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 2-4 annet ledd og svarer til forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-5 som er kommentert i NOU 1992:29 s 76-78 og i Ot prp nr 36 (1993-94) s 166-167. Den er utarbeidet med bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 10 som har til formål få en mer betryggende kontroll med tingsinnskudd. Selv om det nevnte selskapsdirektiv ikke gjelder direkte for aksjeselskaper, mener utvalget at de hensyn bestemmelsen ivaretar gjør seg gjeldende også for aksjeselskaper. Behovet for kontroll med aksjeinnskudd i annet enn penger og andre plikter som påhefter selskapet ved stiftelsen er etter utvalgets syn ikke vesentlig forskjellig i allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper.

Kravet til omfanget og innholdet av den redegjørelsen som skal utarbeides, vil kunne variere med situasjonen. Hvis selskapet skal overta større formueskomplekser, herunder løpende avtaler mv vil redegjørelsen lett kunne bli noe omfattende. Gjelder det derimot kurante løsøregjenstander vil nok redegjørelsen kunne begrenses til en kortere beskrivelse.

Første ledd bestemmer innledningsvis at en redegjørelse med det minsteinnhold som beskrives må vedlegges i de tilfeller som omfattes av § 2-6 og § 2-7.

Nr 1 krever at det skal gis en beskrivelse av hvert innskudd, erverv eller kontrakt. Det vises til NOU 1992:29 s 77 hvor det heter:

«Bestemmelsen må ses i sammenheng med regelen i nr 3 om at det skal gis opplysning om de forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av avtalen eller bestemmelsen. Hvor detaljert beskrivelsen skal være, må avhenge av eiendelens art. Beskrivelsen må i det minste være så utfyllende at den gir en mulighet til å få et rimelig godt inntrykk av hva som skytes inn og gjenstandens verdi for selskapet. F eks må det vanligvis opplyses om gjenstandens alder og i hvilken stand den er.

Når det er en bestående virksomhet som skal skytes inn, skal virksomheten ses på som ett innskudd. Nettoverdien vil da være virksomhetens egenkapital.»

I disse tilfellene skal årsoppgjør for de tre siste årene, herunder eventuelt revisjonsberetning tas inn i eller legges ved redegjørelsen. I alminnelighet vil dette oppfylle opplysningsplikten. Det kan imidlertid tenkes at situasjonen tilsier at det må foretas en selvstendig vurdering av enkelte aktiver hvor man ikke uten videre kan bygge på verdiansettelsen i årsoppgjøret. I så fall må det gis supplerende opplysninger. Under enhver omstendighet skal redegjørelsen etter nr 1 tredje punktum gi opplysninger om resultatet av driften i tiden etter balansedagen. Foreligger ikke årsoppgjør, skal det gis opplysning om resultatet av virksomheten for de tre siste årene.

Tredje, fjerde og femte punktum i nr 1 samsvarer med tredje og fjerde punktum i gjeldende lov § 2-4 fjerde ledd. Etter utkastet skal imidlertid disse opplysningene ikke lenger fremgå av stiftelsesdokumentet, men av den uavhengige redegjørelsen.

Det følger av nr 2 at det også skal opplyses om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av de eiendeler som selskapet skal overta. Det skal for eksempel opplyses om det er bruksverdi eller realisasjonsverdien, og på hvilket grunnlag verdien er beregnet.

Nr 2 presiserer at prinsippene for verdsettelse av immaterielle rettigheter skal presenteres. Verdien av slike rettigheter er sterkt knyttet til forventninger om fremtiden og vil derfor være usikre. Verdsettelsen er i stor grad skjønnsmessig. Utvalget mener derfor det er et behov for at de forutsetninger og prinsipper skjønnet hviler på blir klarlagt. Det vises i denne sammenheng til utvalgets uttalelser i avsnitt II.6.2.3.

Utgangspunktet er at alle opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av avtaler skal fremlegges. Etter nr 3 skal det blir gis nærmere opplysninger om avtaler som selskapet blir part i. Etter bestemmelsen skal det opplyses om alle forhold som kan ha betydning for vurderingen av slike avtaler. Opplysningsplikten gjelder tilsvarende for ensidige bestemmelser om at selskapet skal overta eiendeler eller bli part i en avtale.

Nr 4 første punktum fastsetter at redegjørelsen skal inneholde en erklæring om at verdien av eiendeler selskapet skal overta minst svarer til det vederlaget selskapet skal yte. Når det dreier seg om aksjeinnskudd, er dette aksjenes pålydende med tillegg av eventuell overkurs. Bestemmelsen avløser någjeldende lov § 2-9 annet ledd, jf § 2-4 tredje ledd. Til forskjell fra gjeldende lov vil etter utkastet erklæringen foreligge allerede ved aksjetegningen, og inngå i grunnlagsmaterialet for aksjetegningen og stiftelsen av selskapet.

Det som skal erklæres etter første ledd nr 4, er at verdien av tingsinnskuddet minst svarer til pålydende av de aksjer selskapet skal yte som vederlag, eventuelt med tillegg av fastsatt overkurs. Ved overdragelse av en eiendel mot vederlag i annet enn aksjer, skal erklæringen gå ut på om det som overdras til selskapet har en verdi som minst svarer til vederlaget. Det kreves ikke at han skal uttale seg om eiendelens virkelige verdi om den er høyere enn aksjens pålydende, eventuelt med tillegg av overkurs. Utkastet er her i samsvar med gjeldende lov§ 2-9 annet ledd, jf § 2-4 tredje ledd.

Uttalelsen skal etter utkastet § 2-6 annet ledd første punktum og § 2-7 første ledd nr 1, knytte seg til tidspunktet for åpningsbalansen.

Etter annet punktum i nr 4 skal verdsettingen av forsknings- og utviklingsarbeid, goodwill og lignende eiendeler særskilt begrunnes. Det siktes her til alle typer immaterielle verdier

Annet ledd regulerer hvem som er pliktige til å utarbeide redegjørelsen. Plikten til å utarbeide og sørge for at denne vedlegges stiftelsesdokumentet er pålagt stifterne. På dette punkt innebærer utkastet til lov om aksjeselskaper en forenkling i forhold til det som er fastsatt i annet selskapsdirektiv art 10 samt i utkastet til lov om allmennaksjeselskaper hvor redegjørelsen skal utarbeides av en uavhengig registrert eller statsautorisert revisor.

Det følger av annet punktum at en registrert eller statsautorisert revisor skal bekrefte at redegjørelsen er riktig.

III. Stiftelse, registrering mv.

Til § 2-9

Paragraf 2-9 inneholder to noe ulike bestemmelser. Den ene pålegger stifterne å utarbeide en åpningsbalanse. Den andre stiller krav om at selskapets egenkapital ved stiftelsen, slik den fremkommer i åpningsbalanse, minst skal svare til selskapets aksjekapital. Poenget er at aksjekapitalen ved stiftelsen skal være reell. En bestemmelse med samme formål fins i gjeldende lov § 2-8 a. Tidligere var et slikt krav bare forutsatt i gjeldende lov § 2-9 annet ledd om at åpningsbalansen skulle settes opp når revisor skal utarbeide en redegjørelse for tingsinnskudd. Bestemmelsen svarer til forslagene i NOU 1992:29 §§ 2-6 og 3-5 første ledd.

Første og annet ledd pålegger stifterne å utarbeide en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdokumentet og stiller nærmere krav til åpningsbalansen.

En registrert eller statsautorisert revisor skal avgi erklæring om at balansen er fastsatt i samsvar med regnskapslovgivningen, jf nedenfor.

I annet ledd første punktum er det fastsatt at åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med den gjeldende regnskapslovgivning. Når utvalget ikke henviser til regnskapsregler i aksjeloven, eventuelt regnskapsloven, innebærer dette ingen realitetsendring i forhold til gjeldende lov § 2-9 første ledd som henviser til årsoppgjørsreglene i lovens kap 11. Henvisningen til gjeldende regnskapslovgivning i utkastet må ses i sammenheng med at på det tidspunktet utvalget avgir sin utredning, er det ennå uklart om det vil foreligge en ny regnskapslov basert på forslaget i NOU 1995:30. Det avgjørende er at åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med de regler som til enhver tid gjelder for avgivelse av årsoppgjør i aksjeselskaper.

Som revisor kan stifterne benytte den personen som tenkes valgt til selskapets revisor, eller det kan være en annen revisor. Selskapet kan selvsagt også benytte den revisor som har bekreftet redegjørelsen etter reglene i § 2-8.

Annet ledd tredje punktum fastsetter at åpningsbalansen med revisors erklæring tidligst skal være datert fire uker før stiftelsen. Dette må ses i sammenheng med at tidspunktet for åpningsbalansen er avgjørende for verdsettelsen av tingsinnskudd og andre verdier som selskapet skal overta i forbindelse med stiftelsen, jf utkastet § 2-6 annet ledd første punktum og 2-7 først ledd nr 1 tredje punktum. Utvalget legger vekt på å sikre at aksjekapitalen er reell. Åpningsbalansen og dermed verdsettelsen av eiendeler selskapet skal overta i forbindelse med stiftelsen må derfor ikke være for gammel ved stiftelsen av selskapet. Aksjelovgruppens forslag i NOU 1992:29 § 2-7 første ledd om at åpningsbalansen ikke kan være eldre enn én måned forut for stiftelsen følges derfor opp. Utvalget har imidlertid i stedet fastsatt fristen til fire uker. Dette er gjort av rettstekniske hensyn. Stifterne behøver normalt ikke foreta noen fornyet vurdering på stiftelsestidspunktet. En annen sak er om stifterne på stiftelsestidspunktet vet eller må forstå at det som skytes inn har falt vesentlig i verdi slik at det på stiftelsestidspunktet klart ikke er dekning for aksjekapitalen, må stifterne sørge for at underdekningen blir fylt opp, eventuelt at selskapet stiftes med en lavere nominell aksjekapital.

Tredje ledd bestemmer at overkurs ved tegning av aksjer skal tilføres et overkursfond. Utkastet avviker her fra gjeldende lov som fastsetter at overkurs skal legges til reservefondet, jf gjeldende lov § 12-1 annet ledd nr 3. Utvalgets forslag om et særskilt overkursfond (utkastet § 6-2), må ses i sammenheng med Regnskapslovutvalgets forslag om dette NOU 1995:30 § 6-1. Reglene for bruk av overkursfond foreslås i hovedtrekk å være de samme som for reservefondet, jf utkastet § 6-4.

Fjerde ledd stiller krav om at selskapets egenkapital ved stiftelsen minst skal svare til aksjekapitalen. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i NOU 1992:29 § 3-3 først ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-5 første ledd.

Etter annet og tredje punktum skal stiftelsesomkostningene og andre ensidige forpliktelser som selskapet er blitt pålagt i stiftelsesdokumentet, anses som gjeld i åpningsbalansen. Den reelle egenkapital ved stiftelsen er innskuddskapital med fradrag av slike forpliktelser, og bestemmelsen skal således hindre at selskapet skilter med høyere aksjekapital enn den egenkapital som blir tilbake etter de forpliktelser selskapet pålegges ved stiftelsen er dekket. Det betyr at stiftelsesomkostningene enten må dekkes av andre enn selskapet, eller at selskapet må tilføres midler i tillegg til nominell aksjekapital i form av overkurs dersom det er selskapet som skal dekke omkostningene. Hvor store beløp det her er tale om, kan variere en hel del. I noen tilfeller er det snakk om relativt beskjedne summer, og da kan den foreslåtte bestemmelsen virke upraktisk. Men det kan i andre tilfelle være tale om forholdsvis betydelige beløp, og da er bestemmelsen viktig for at ikke kapitalkravene skal bli uthulet. Utvalget har lagt avgjørende vekt på at hensynet til selskapet og selskapets kreditorer tilsier at aksjekapitalen virkelig blir tilført selskapet og at den er inntakt når virksomheten starter opp. Dette er med sikte på at aksjekapitalen dermed kan virke som en buffer mot framtidig tap. Det vises til forøvrig til avsnitt II.5.1.

Til § 2-10

Paragraf 2-10 presiserer når et selskap er stiftet og aksjene tegnet. Bestemmelsen avløser gjeldende aksjelov §§ 2-7 og 2-8, men er innholdsmessig helt forskjellig fra disse bestemmelsene. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 2-7, som er kommentert i utredningen på s 78-79 og i proposisjonen på s 168-169.

Reglene er blitt vesentlig forenklet i forhold til gjeldende lov som følge av at selskapet stiftes og aksjene tegnes ved undertegning av stiftelsesdokumentet, se foran pkt avsnitt II.5.1. Noen særskilt tegning kreves det derfor ikke etter utkastet. Etter utkastet § 2-1 (1) nr 3 skal stiftelsesdokumentet angi hvor mange aksjer hver av stifterne skal ha. Etter bestemmelsen er selskapet stiftet og aksjene tegnet når stiftelsesdokumentet er endelig datert og undertegnet av alle stifterne. Som følge av utkastet § 2-1 annet ledd vil det samtidig foretas valg av styre og revisor.

Til § 2-11

Paragraf 2-11 regulerer når en aksjetegning er ugyldig. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 2-5 tredje ledd.

Utvalget har i hovedtrekk fulgt opp de forslag til avklaring og mer utfyllende regler som er foreslått i NOU 1992:29 § 3-6 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-8. Disse bestemmelsene er kommentert på s 87-88 i NOU 1992:29 og s 173-174 i Ot prp nr 36 (1993-94).

Første ledd fastsetter at både selskapet og tegneren kan gjøre gjeldende at en tegning ikke er bindende når tegningen ikke er i samsvar med utkastet § 2-10. Dette er nytt i forhold til gjeldende lov hvoretter ugyldighet bare kan gjøres gjeldende av tegneren.

Annet punktum avløser annet alternativ i gjeldende lov § 2-5 tredje ledd vedrørende tegning med forbehold.

Annet ledd fastslår at en ugyldighetsinnsigelse etter første ledd som hovedregel går tapt ved registreringen av selskapet i Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser § 2-5 tredje ledd annet punktum i gjeldende lov. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i NOU 1992:29 § 3-6 første ledd siste punktum og annet ledd annet punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) 3-8 første ledd siste punktum og annet ledd annen punktum som er kommentert på s 87 i NOU 1992:29 og på s 173 i Ot prp nr 36 (1993-94).

Bestemmelsen avskjærer en ugyldighetsinnsigelse som ikke er gjort gjeldende forut for registreringen. Etter at selskapet er registrert, knytter det seg, ikke minst av hensyn til tredjemann, spesielle betenkeligheter ved å tillate at det reises ugyldighetsinnsigelse mot stiftelsen av et aksjeselskap.

Tredje ledd regulerer ulike måter styret kan reagere på når en aksjetegning ikke er bindende. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til forslagene i NOU 1992:29 § 3-6 siste ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-8 siste ledd bortsett fra at det er presisert at styrets vedtak om nytegning må være rettet mot de øvrige aksjeeierne. Dette må ses i sammenheng med utvalgets forslag om aksjeeiernes lovfestede fortrinnsrett ved aksjekapitalforhøyelse etter § 9-3 første ledd.

Henvisningen til § 1-3 innebærer at vilkåret for å kunne slette aksjen og nedsette aksjekapitalen er at nedsettingen ikke vil innebære at man kommer i konflikt med kravet til minste tillatte aksjekapital i § 1-3.

Til § 2-12

Paragraf 2-12 avløser gjeldende lov § 7-1 første ledd. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er foreslått en tilsvarende bestemmelse i § 5-1. Utvalget har valgt å ta forbudet mot tegning av egne aksjer i stiftelsessituasjonen inn i kapitlet om stiftelse av aksjeselskapet, mens den tilsvarende bestemmelsen i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) var foreslått tatt inn i et eget kapittel om erverv av egne aksjer. Den forskjellige plassering av reglene innebærer ingen realitetsforskjell. Forøvrig vises til § 6-20 om forbud mot å tegne egne aksjer ved kapitalforhøyelse. Lovteknisk er det en fordel å kunne utforme reglene for stiftelses- og kapitalforhøyelsestilfellene hver for seg.

Første ledd første punktum uttrykker hovedregelen om at et aksjeselskap ikke kan tegne egne aksjer.

Forbudet mot tegning av egne aksjer er også fastsatt i annet selskapsdirektiv art 18. Direktivet er riktignok ikke bindende for aksjeselskaper, men prinsippet om at selskapet ikke kan tegne sine egne aksjer anses som en såpass grunnleggende regel at den utvilsomt bør gjelde også for aksjeselskaper. Om det nærmere innholdet av bestemmelsene vises til NOU 1992:29 s 111 og Ot prp nr 36 (1993-94) s 190.

Annet punktum bestemmer at dersom aksjer er tegnet i strid med forbudet i første ledd anses stifterne for å ha tegnet aksjene for egen regning. Stifterne hefter etter annet ledd første punktum solidarisk for det beløpet som skal betales for aksjene.

Utvalget mener at solidaransvaret etter annet ledd første punktum vil være for strengt hvis de skal gjelde uten unntak. Det er derfor i annet ledd annet punktum foreslått et unntak for stifter som ikke kjente til og heller ikke burde ha kjent til aksjetegningen. Utenom disse tilfellene er det vanskelig å tenke seg omstendigheter som er så unnskyldelige at en stifter bør slippe å være ansvarlig se Ot prp nr 36 (1993-94) s 190.

Tredje ledd utvider forbudet mot å tegne egne aksjer til også å omfatte aksjer tegnet av andre for selskapets regning. Forbudet er utvidet på samme måte som i § 6-13 annet ledd første punktum og § 6-19 tredje ledd.

Til § 2-13

Paragraf 2-13 gjelder registrering av selskapet i Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 2-9. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått en tilsvarende bestemmelse som § 2-8 som er kommentert på s 79 i utredningen og s 169 i proposisjonen. Paragraf 2-9 annet ledd i gjeldende lov er ikke tatt med i utvalgets forslag fordi en redegjørelse om tingsinnskudd skal vedlegges stiftelsesdokumentet, jf § 2-8.

En endring er foretatt utover språklige og redaksjonelle endringer i forhold til gjeldende rett. De fleste av disse er en konsekvens av endringer i andre bestemmelser.

I første ledd er det foretatt en språklig endring fra gjeldende rett som imidlertid er i samsvar med det som er foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) nr 36 (1993-94) § 2-8. Denne er at ordet anmelde er erstattet av ordet melde. Noen realitsetsendring innebærer ikke dette.

Den andre endringen er at seksmånedersfristen for registrering i Foretaksregisteret er endret til tre måneder. Dette innebærer bl a at fristen for innbetaling av aksjekapitalen kortes ned, noe som etter utvalgets vurdering vil være en fordel. En tilsvarende endring er fastslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-8 første ledd.

Spørsmål om ytterligere forkorting av fristen for melding til Foretaksregisteret har vært vurdert. Utvalget har imidlertid blitt stående ved at en frist på tre måneder ville være passende. Det er da bl a lagt vekt på at oversitting av fristen vil medføre at stiftelsesprosessen må gjentas og dermed påfører selskapet kostnader.

Annet ledd krever at hele aksjeinnskuddet skal være innbetalt før registreringen. Ved å stille krav om at hele aksjeinnskuddet skal være betalt før registreringen, foreslår utvalget en endring i forhold til gjeldende lov og det som er foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-10 og § 3-12 hvor det er fastsatt at halve innskuddet kan utstå til senest ett år etter registreringsdagen. Se ellers avsnitt II.5.1.

Utvalget foreslår en innskjerping av innbetalingskravet. Et krav om innbetaling av hele aksjekapitalen før registreringen vil innebære at stiftelsesprosedyren gjøres mer oversiktlig og man vil dessuten oppnå en forenkling av lovverket. Registreringen vil framtre som bekreftelse på at selskapet er stiftet og aksjekapitalen innbetalt slik at selskapet vil være fullt operativt. Endringen har gjort det mulig å unnlate å regulere konsekvensene av manglende innbetaling etter registreringen og den usikkerhet som kan hefte ved at et aksjeselskap kan bli slettet etter registreringen i Foretaksregisteret på grunn av manglende innbetaling av aksjekapitalen. Utvalget ser derfor forslaget som en endring i tråd med ønsket om regelforenkling for små selskaper, jf Innst 0 nr 45 (1994-95) s 2. Ønskes kapitalen tilført i to etapper, vil dette kunne oppnås ved etterfølgende nytegning av aksjekapital, ved aksjekapitalforhøyelse. I aksjeselskaper vil selskapet som regel ha få aksjeeiere slik at forholdene er oversiktlige.

Utkastet stiller ikke bare krav til innbetaling av selve aksjekapitalen, men også til innbetaling av overkurs.

I annet ledd første punktum presiseres at resultatet av teknisk bistand, forsknings- og utviklingsarbeide mv anses ytt til selskapet når det er stilt til selskapets rådighet. Ytelser av denne type anses ikke for å være stilt til rådighet dersom de skal ytes i framtida.

Når det gjelder fast eiendom og andre registrerte formuesgjenstander, er det ikke noe vilkår at selskapet har oppnådd rettsvern for ervervet. Det er tilstrekkelig at det mellom partene er gjennomført en ubetinget overgang av eiendomsretten.

For å sikre kontroll med at innskuddet virkelig blir ytt, har utvalget tatt inn en bestemmelse om at revisor skal bekrefte at innskuddet er mottatt av selskapet før registrering i Foretaksregisteret kan foretas. Tredje punktum presiserer at revisor skal bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Det er derfor ikke tilstrekkelig at revisor etter utkastet § 2-9 har bekreftet at innskuddene svarer til aksjenes verdi.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 2-9 siste ledd. Utvalgets forslag tilsvarer forslaget i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-8 annet ledd. Bestemmelsen regulerer virkningene av overskridelse av fristen i første ledd. Som etter gjeldende lov, er konsekvensen at registrering ikke lenger kan finne sted. Gjeldende lov bestemmer videre at de aksjetegninger som er foretatt, ikke lenger er bindende. Utvalget foreslår at det gjøres klart at ikke bare aksjetegningene, men også andre forpliktelser selskapet eller andre har etter stiftelsesdokumentet faller bort, jf NOU 1992:29 s 79.

Til § 2-14

Paragraf 2-14 regulerer ansvaret styrets medlemmer og revisor har for at aksjeinnskuddet er innbetalt slik som angitt i meldingene til Foretaksregisteret. Det er vesentlig at Foretaksregisteret mottok riktige opplysninger på dette punkt, ikke minst at revisors bekreftelse på at aksjeinnskuddet er mottatt av selskapet er i samsvar med de faktiske forhold. Noen tilsvarende bestemmelse fins ikke i gjeldende lov, men en tilsvarende regel er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-13.

Etter gjeldende rett må et slikt erstatningsansvar for styremedlemmene og revisor baseres på det alminnelige uaktsomhetsansvaret etter gjeldende lov § 15-1. Forslaget framtrer som en skjerpelse av dette. Den foreslåtte lovregelen innebærer imidlertid ikke noe helt nytt. Aksjeloven av 1957 hadde i § 27 første ledd første punktum en regel som påla styremedlemmene et objektivt erstatningsansvar. Bestemmelsen tilsvarte i stor grad den foreslåtte. Noen endringer er imidlertid foretatt slik som at revisor er ansvarlig sammen med selskapets styre. Dessuten er det presisert at ansvaret ikke er like strengt ved verdivurderingen av tingsinnskudd.

Første ledd svarer til forslaget i NOU 1992:29 § 3-11 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-13. Første punktum presiserer hvem som er ansvarlig mens annen setning fremhever at gjelder uavhengig av om det er voldt skade.

Utkastet bygger på at sanksjonsreglene for brudd på reglene om innbetaling av aksjekapitalen i dag ikke har vist seg tilstrekkelige.

Aksjeloven av 1957 § 27 første ledd hadde en regel om at styrets medlemmer uansett om skade var skjedd, var solidarisk ansvarlige overfor selskapet for det som måtte mangle av den aksjekapital som var oppgitt innbetalt i meldingen til handelsregisteret. Regelen gjaldt også innskudd i annet enn penger. Paragraf 27 annet ledd bestemte at dersom det etter styrets melding til handelsregisteret var registrert en større aksjekapital enn den som virkelig var tegnet, var styrets medlemmer solidarisk forpliktet til å skyte inn verdier tilsvarende det manglende beløp.

Bestemmelsen ble ikke tatt med i gjeldende aksjelov. I Innstilling om lov om aksjeselskaper, (1970) s 59 heter det om dette:

«Bestemmelsen i nal § 27 om objektivt ansvar for styrets medlemmer for det som måtte mangle av den aksjekapital som er oppgitt innbetalt, er ikke tatt med i utkastet. Ingen av de andre land kan akseptere en slik bestemmelse, og det må erkjennes at den er meget streng, særlig i de tilfeller der det gjøres innskudd som ikke består i penger. Den alminnelige regel om ansvar på subjektivt grunnlag, jfr § 140, bør være tilstrekkelig også her.»

Utvalget er enig med uttalelsene i NOU 1992:29 s 37-38 om at aksjeloven igjen bør få en bestemmelse tilsvarende § 27 i 1957-loven. Utvalget mener at den alminnelige ansvarsregelen etter utkastet § 16-1 ikke gir tilstrekkelig sanksjonsmulighet. Det kan ofte være vanskelig å påvise årsakssammenhenger mellom lovovertredelsen og kreditors tap. Dessuten er ansvaret etter utkastet § 16-1 betinget av at styremedlemmene mv har opptrådt uaktsomt. Utvalget kan ikke se at en hovedregel om ansvar for at meldingen til Foretaksregisteret er riktig vil virke urimelig streng. Såvel stifterne som revisor kan lett forvisse seg om at aksjeinnskuddet er mottatt av selskapet før dette bekreftes i meldingen til Foretaksregisteret.

En innvending som ble reist i innstilling om lov om aksjeselskaper (1970) var at § 27 første ledd var for streng, særlig i tilfeller der innskuddet var i annet enn penger. Utvalget er enig i at regelen kan virke streng, men mener en regel om objektivt ansvar i disse tilfellene kan begrenses til å omfatte det forhold at innskuddsobjektet er overført til selskapet.

Første ledd gjelder også revisors ansvar. Bestemmelsen gjelder også ansvaret for meldt overkurs.

Annet ledd modifiserer ansvarsreglene ved tingsinnskudd. Skyldes den manglende innbetalte aksjekapital at tingsinnskuddet er verdsatt feil, gjelder som hovedregel ikke første ledd. Den objektive ansvarsreglene ved tingsinnskudd omfatter bare at innskuddsobjektet er overført til selskapet.

I forhold til NOU 1992:29 § 3-11 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-13 har utvalget foreslått en endring som skjerper ansvaret for mangelfull verdsetting i forhold til det som ellers vil følge av alminnelige ansvarsregler i aksjeselskapsforhold. Det er foreslått at det skjerpede ansvaret etter første ledd skal gjelde ved en mangelfull verdsettelse hvis dette har karakter av en feil eller forsømmelse ved verdsettingen. Spørsmålet om når det er utvist feil eller forsømmelse må avgjøres utfra tilsvarende aktsomhetsnorm som gjelder etter den alminnelige ansvarsregelen i § 16-1. Den selvstendige betydningen av den bestemmelsen som foreslås er at det ikke stilles krav til årsakssammenheng mellom uaktsomheten og erstatningsmessig tap. Det vil være tilstrekkelig at selskapet er tilført noe annet enn det som er meldt til Foretaksregisteret som innbetalt.

Til § 2-15

Paragraf 2-15 regulerer fra hvilket tidspunkt et aksjeselskap som sådan kan pådra seg forpliktelser og erverve rettigheter, og bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 1-7. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 2-13. Noen presiseringer er foretatt, men ellers er endringene bare av språklig art. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 2-10 som er kommentert på s 79-80 i NOU 1992:29 og s 170 i Ot prp nr 36 (1993-94). Utvalget foreslår ingen innholdsmessige endringer i forhold til det som her er foreslått.

Første ledd fastslår hovedregelen som er at et aksjeselskap ikke kan erverve rettigheter eller pådra seg forpliktelser før det er registrert. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til gjeldende lov. I første ledd er det presisert at det også kan følge av lov at selskapet kan erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser før registreringen, se f eks utkastet § 1-7.Videre er det sagt uttrykkelig i annet ledd at bestemmelsen bare omfatter forpliktelser som ikke omfattes av første ledd. Ingen av disse forslagene er ment å innebære noen realitetsendring. Det er også foreslått enkelte språklige endringer.

Annet ledd og tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 2-13 annet og tredje ledd. I likhet med forslagene i NOU 1992:29 § 2-10 annet og tredje ledd og Ot prp 36 § 2-10 annet og tredje ledd er det ikke foreslått realitetsendringer fra gjeldende rett.

IV. Aksjeinnskudd

Til § 2-16

Paragraf 2-16 regulerer to ulike problemstillinger. Det første er når et innskuddskrav stiftes og forfaller. Den andre er hvilken rådighet selskapet og kreditorene har over et innskuddskrav.

Første ledd slår fast at selskapets krav på innskudd stiftes ved aksjetegningen og forfaller på det tidspunkt som er fastsatt i stiftelsesdokumentet, jf utkastet § 2-16 (1) nr 5. I gjeldende lov er disse reglene ikke positivt formulert i noen lovbestemmelse. Utvalgets forslag viderefører imidlertid forslagene NOU 1992:29 § 3-6 første ledd første punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-8 første ledd første punktum når det gjelder stiftelsen av innskuddskravet og forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-12 første ledd når det gjelder forfallstid for selskapets krav på innskudd ved stiftelse. Disse bestemmelsene er kommentert i NOU 1992:29 s 87 og s 88 og Ot prp nr 36 (1993-94) s 173 og s 174.

Utkastet § 2-16 første ledd må forøvrig ses i sammenheng med §§ 2-10 flg om når aksjetegning er bindende. Hvis en aksjetegning ikke er bindende etter reglene der, stiftes selvsagt ikke noen innskuddsforpliktelse.

Reguleringen av forfallstidspunktet må ses i sammenheng med § 2-1 nr 5 om at tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskuddet, dvs aksjeinnskuddets forfallstidspunkt skal fastsettes i stiftelsesdokumentet. Forfallstidspunktet må forøvrig fastsettes under hensyn til kravet i § 2-13 annet ledd om at aksjeinnskuddet i sin helhet skal være innbetalt før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret.

Annet ledd regulerer selskapets adgang til å råde over et krav på aksjeinnskudd. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 2-12 annet ledd og er i samsvar med forslagene i NOU 1992:29 § 3-16 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-18. I Ot prp nr 36 (1993-94) er bestemmelsen kommentert på s 175 og i NOU 1992:29 på s 91. I likhet med etter gjeldende lov tillater heller ikke utkastet at krav på aksjeinnskuddet overdras, stilles som sikkerhet eller blir tatt utlegg i.

Til § 2-17

Paragraf 2-17 regulerer hvordan aksjeinnskuddet kan gjøres opp. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 2-12 første ledd. I NOU 1992:29 er spørsmålet foreslått regulert i § 3-12 som er kommentert på s 89-90 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er spørsmålet regulert i § 3-14 som er kommentert på s 175.

Etter gjeldende lov § 2-12 første ledd kan en aksjetegner ikke bringe krav på selskapet i motregning med mindre styret samtykker. Styret kan videre ikke samtykke i motregning dersom det kan skade selskapet eller dets kreditorer. I NOU 1992:29 § 3-12 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-14 er bestemmelsen i gjeldende lov, i noe endret form, foreslått videreført.

Et sentralt formål med stiftelsesreglene er å sikre at selskapets egenkapitalgrunnlag ved stiftelsen svarer til aksjekapitalen. I tilknytning til stiftelsen av selskapet må det være regler som ivaretar både stifternes og kreditorenes interesser i at det tegnede aksjeinnskudd virkelig blir tilført selskapet. En motregningsadgang innebærer en risiko for at selskapet ikke blir tilført de verdier det skal etter tegningsgrunnlaget. Som pekt på i NOU 1992:29 s 89 kan dette være en risiko bl a hvor aksjetegnere opptjener krav mot selskapet ved å utføre konsulenttjenester e l, og hvor dette deretter gjøres opp ved motregning med aksjeinnskuddet. Spesielt er motregning med omstridte krav betenkelig. Utvalget har derfor foreslått ytterligere begrensninger i forhold til gjeldende rett i tegnerens motregningsrett.

Etter første ledd første punktum er tegnerens motregningsrett begrenset til de tilfellene hvor dette er avtalt på forhånd. Etter utvalgets forslag vil avtale om motregning være likestilt med andre særlige rettigheter en tegner kan ha. Kravene i § 2-7 om opplysninger i stiftelsesdokumentet mm må derfor være tilfredsstilt for at motregning kan skje. Henvisningen til § 2-7 innebærer bl a at stifterne må avgi en erklæring om at det krav aksjetegnerne vil bruke som motregning har en verdi som minst tilsvarer aksjeinnskuddet, og at denne erklæringen skal bekreftes av revisor.

Annet punktum fastsetter en begrensning i adgangen til å avtale motregning. Det er her fastsatt at selv om motregning er avtalt, frigjør dette ikke innskyteren så langt selskapet eller dets kreditorer påføres skade ved motregningen. Dette innebærer at i de tilfeller som omfattes av annet punktum må det ved oppgjør av aksjeinnskuddet ses bort fra avtalen, og oppgjør må foretas på vanlig måte.

Det må legges til grunn at selskapet eller kreditorene kan skades ved motregningen dersom motkravet ikke er verd innskuddsforpliktelsen. Dette vil være tilfellet dersom selskapet er i underbalanse.

Ordlyden kan være innebærer at det ikke kreves at motregning faktisk vil være til skade for selskapet. En usikkerhet om hvorvidt skade vil kunne inntre, er tilstrekkelig.

Annet ledd første punktum presiserer at innskyteren ikke kan gjøre opp innskuddet med andre verdier en det som er fastsatt i tegningsgrunnlaget. Dette innebærer at aksjeinnskuddet skal betales i penger, med mindre det er fastsatt at aksjeinnskuddet kan gjøres opp i andre verdier. Det følger av utkastet § 2-6 første ledd annet punktum at det i så tilfelle skal angis hvilke verdier innskyteren kan gjøre opp innskuddet med.

Annet punktum presiserer at det ikke i noe tilfelle kan foretas oppgjør med verdier som ikke kan brukes som innskudd etter § 2-6 annet ledd.

Til § 2-18

Paragraf 2-18 gir regler om mangler ved innskuddsobjektet og er ny i forhold til gjeldende lov. Forslaget samsvarer med NOU 1992:29 § 3-14 som er kommentert på s 90-91 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-16 som er kommentert på s 175.

Første ledd hjemler erstatningsplikt for faktisk eller rettslig mangel ved innskudd i annet enn penger. Selskapet har krav på å få dekket sitt tap ved mangelen. Det kreves altså en årsakssammenheng mellom mangelen og tapet, men ingen skyld.

Et utgangspunkt for vurderingen av om det foreligger en faktisk mangel vil være beskrivelsen av innskuddsobjektet i den redegjørelsen som skal utarbeides etter utkastet § 2-8. Men beskrivelsen her kan ikke være ubetinget avgjørende. Man må også kunne legge en viss vekt på hvilke forventninger det er naturlig å ha til vedkommende type innskuddsobjekt, med mindre det er sagt uttrykkelig i beskrivelsen av objektet at det lider av denne mangelen.

Begrepet rettslig mangel må forstås som på vanlig måte innenfor formuesretten, altså som vanhjemmel. Mangelen kan f eks bestå i at tegneren mangler eiendomsrett eller at det hviler en heftelse på objektet, en panteheftelse e l.

Annet ledd regulerer tilfeller hvor den rettslige mangelen er til hinder for overføring til selskapet. Skyldneren plikter da å gjøre opp innskuddet i penger. Det opprinnelige avtalte innskuddet må da verdsettes. Det naturlig vil her være å ta utgangspunkt i verdiangivelsen i stiftelsesdokumentet.

I hvilken grad mangelen vil være til hinder for overføring, vil bero på vanlige formuesrettslige regler.

Til § 2-19

Paragraf 2-19 er ny i forhold til gjeldende lov. Bestemmelsen svarer imidlertid til forslaget i NOU 1992:29 § 3-13 første og annet ledd som er kommentert på s 90 og forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-15 første og annet ledd som er kommentert på s 175.

Bestemmelsen skal sikre at selskapet får dekket sitt tap ved forsinket oppgjør. I første ledd bestemmes at ved krav på innskudd i penger, plikter skyldneren å svare renter etter lov om renter ved forsinket betaling, jf lov 17 desember 1976 nr 100. Plikt til å svare renter følger i og for seg av denne loven selv. Utvalget mener likevel at bestemmelsen bør gjentas i aksjeloven for å klargjøre forholdet jf særlig sammenhengen med annet ledd.

Henvisningen til lov om renter ved forsinket betaling må forstås som mer enn en henvisning til renteregelen. Den må også forstås slik at forsinket innbetaling av aksjeinnskudd skal behandles som andre betalingsforsinkelser. Lovens øvrige bestemmelser gjelder derfor også.

Annet ledd gjelder innskudd i annet enn penger. Lov om renter ved forsinket betaling gjelder bare pengekrav, og hjemler derfor ikke krav på erstatning ved forsinket oppgjør av krav på tingsinnskudd. Utvalget mener at selskapet også i slike tilfeller har en berettiget interesse i å få dekket sitt tap. Selv om en slik regler kanskje kan utledes av alminnelige rettsgrunnsetninger, foreslår utvalget en uttrykkelig hjemmel for et krav i annet ledd. Ansvar er ikke betinget av skyld.

Når det gjelder pengekrav, følger det direkte av lov om renter ved forsinket betaling hva selskapet har krav på. For tingsinnskudd krever annet ledd bare at selskapet har krav på å få dekket sitt tap ved forsinkelsen. Det må altså foreligge et tap og en årsakssammenheng mellom forsinkelsen og tapet. Ut over dette må alminnelig erstatningsrettslige regler være avgjørende:

Utvalget vil bemerke at utkastet § 2-13 annet ledd som krever at aksjekapitalen skal være gjort opp før registrering, medfører at § 2-19 sjeldnere vil bli aktuell enn det som er lagt til grunn for forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Bestemmelsen kan imidlertid komme til anvendelse før registreringen. Den knappe fristen på tre måneder vil imidlertid ofte medføre at det må vurderes å slette aksjene dersom betalingen ikke er kommet inn ved det fastsatte oppgjørstidspunktet eller aksjeinnskuddet omgjøres til penger, jf utkastet § 2-18 (2) og § 2-20 (3).

Til § 2-20

Paragraf 2-20 svarer til gjeldende lov § 2-11. Det er foreslått enkelte språklige og innholdsmessige endringer. Noen av endringene samsvarer med det som er foreslått i NOU 1992:29 § 3-13 tredje og fjerde ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-15 tredje og fjerde ledd.

I første ledd er fristen for aksjeeieren til foreta innskudd etter varsel om innbetaling redusert fra en måned til sju dager. Sjudagersfristen må dessuten ses i sammenheng med kravet i § 2-13 om at selskapet skal være meldt til Foretaksregisteret innen tre måneder etter stiftelsen og at aksjeinnskuddet da skal være fullt innbetalt. Disse reglene medfører et behov for raskere avklaring av oppgjøret.

Siden et aksjeselskapet ikke kan henvende seg til en ubestemt krets vil det bare være i helt spesielle tilfeller at tegnerens adresse er ukjent. Utvalget har derfor ikke videreført reglene om kunngjøring i Norsk lysingsblad for tegnere med ukjent bopel i gjeldende lov § 2-11 første ledd siste punktum.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 2-11 første ledd annet punktum samt forslagene i NOU 1992:29 § 3-13 tredje ledd annet punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-15 tredje ledd annet punktum.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 2-11 annet ledd siste punktum. Det er imidlertid foretatt flere realitetsendringer ved siden av språklige. Bestemmelsen tilsvarer forslagene i NOU 1992:29 § 3-13 som er kommentert i utredningen s 90 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-15 fjerde ledd første og annen punktum som er kommentert i proposisjonen s 175. Når det gjelder styrets kompetanse til å nedsette aksjekapitalen og slette aksjene vil utvalget peke på at etter gjeldende § 2-11 er sletting av aksjen også betinget av at det er fastsatt en øvre og nedre grense for aksjekapitalen etter § 2-2 nr 4, og at selskapet er registrert. Dette kravet er ikke opprettholdt i utkastet. Utvalget foreslår som nevnt i merknadene til kapittel 2 at adgangen til suksessivstiftelse oppheves. En følge av dette er også at adgangen til å fastsette et øvre og nedre beløp for aksjekapitalen sløyfes, se merknaden til § 2-1. Et krav om at det er fastsatt en øvre og nedre grense for aksjekapitalen for å kunne slette aksjer etter utkastet § 2-20, ville derfor innebære at man stengte for sletting etter denne bestemmelsen i stiftelsesomgangen. Utkastet gir derfor styret adgang til å nedsette aksjekapitalen og slette aksjen, i tilfelle sørge for nytegning av tilsvarende beløp, jf utkastet § 2-11 tredje ledd.

Til § 2-21

Paragraf 2-21 omhandler innskuddskravets bortfall ved preklusjon, og er ny i forhold til gjeldende lov. Den samsvarer med forslaget i NOU 1992:29 § 3-15 som er kommentert på s 91 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-17 som er kommentert på s 175.

Bestemmelsen har forholdsvis begrenset selskapsrettslige interesse, og gruppen har vurdert om den kan gis en annen plassering, f eks i skifteloven. Systemet i skifteloven taler imidlertid mot dette, da skifteloven § 75 bestemmer at fordringen bortfaller hvis ikke annet er bestemt ved lov.

Om gjeldende rett er det i NOU 1992:29 s 91 uttalt at:

«Bestemmelsen må ses i sammenheng med skifteloven § 75 om preklusivt proklama. Skifteloven § 75 bestemmer at dersom en proklamafrist oversittes, bortfaller fordringene hvis ikke annet er bestemt ved lov. Gjeldende aksjelov har ingen unntaksbestemmelse, og prinsippet om bortfall får derfor også anvendelse i forhold til selskapets krav på innskudd. Det er antatt at bestemmelsen må leses slik at dersom arvingene gjør preklusjonen gjeldende, kan de ikke utøve aksjonærrettigheter i selskapet, se Augdahl: Skifteloven (3 utg) s 147. Dette er imidlertid usikkert, og et slikt system skaper i alle fall uryddige forhold rent selskapsrettslig.»

Utvalget har ønsket å presisere at de generelle reglene for proklama også skal gjelde her. Et proklama vil derfor innebære at selskapet mister sin rett på aksjeinnskudd. Et preklusivt proklama får imidlertid etter skifteloven § 73 først virkning seks uker etter annen gangs kunngjøring i Norsk Lysingsblad eller en lokalavis. Siden annen gangs kunngjøring først kan skje en uke etter første gangs innrykk, vil proklamafristen derfor teoretisk først utløpe sju uker etter stiftelsen. I praksis vil dette ta lengre tid. Siden aksjeinnskuddet må være gjort opp for at selskapet kan registreres i løpet av de tre første månedene etter stiftelsen vil konflikten ikke bli aktuell, fordi aksjeinnskuddet skal normalt være ytt før proklamafristen utløper. Også andre tiltak fra selskapet vil normalt allerede være gjennomført. Noe behov for at reglene for preklusivt proklama ikke skal komme til anvendelse foreligger derfor ikke etter utvalgets mening.

Til § 2-22

Paragraf 2-22 avløser § 2-12 tredje ledd i gjeldende lov og samsvarer med forslagene NOU 1992:29 § 3-9 som er kommentert på s 88 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-11 som er kommentert på s 174. Det er derfor ikke foreslått endringer i gjeldende rett.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med de alminnelige reglene om eierskifte i kap 3, særlig reglene om samtykkekrav ved eierskifte i §§ 3-12 flg. I samsvar med de vanlige formuesrettslige reglene for debitorskifte, mener utvalget at selskapet må anses for å ha samtykket i et aksjeerverv etter § 3-12 dersom det uten å reagere mottar oppgjør for aksjeinnskudd fra erververen.

I. Føring av aksjeeierbok

Til § 3-1

Paragraf 3-1 inneholder regler om aksjeeierboken. Den avløser gjeldende lov § 3-8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende regel foreslått i § 4-4 første, annet og siste ledd som er kommentert på s 176-177 og i NOU 1992:29 er en tilsvarende regel foreslått i § 4-4 første, annet og siste ledd som er kommentert på s 99-100. Utvalgets forslag er på flere punkter språklig og innholdsmessig forskjellig fra disse forslagene. Utvalget har ikke funnet behov for å åpne for VPS-registrering av aksjene i vanlige aksjeselskaper. Utvalget er også kommet til – på samme måte som Ot prp nr 36 (1993-94) – at det ikke er behov for å knytte vanlige negotiabilitetsvirkninger til slike aksjer. Dette har gjort det mulig med en fremstillingsmessig forenkling. For nærmere drøftelse av adgangen til VPS-registrering, vises til avsnitt I.3.4.

Uttrykket aksjeeierbok erstatter uttrykket aksjebok i gjeldende lov. Aksjeboken er en fortegnelse over selskapets aksjeeiere. Ordet aksjebok kan virke villedende, og utvalget foreslår at loven i stedet bruker aksjeeierbok.

Første ledd pålegger styret et ansvar for å opprette og føre en aksjeeierbok. Føringen skal være betryggende, men utover dette er det overlatt til selskapet å avgjøre om aksjeeierboken skal føres manuelt eller om det skal benyttes databehandling. Selskapet kan selv skal stå for føringen eller overlate dette til andre, f eks aksjonærserviceavdeling i en bank eller andre steder.

Annet ledd slår fast at aksjeeierboken er tilgjengelig for andre enn selskapets ledelse. Utvalget har i lovutkastet nevnt de interessegrupper som har en berettiget interesse i å kunne få innsyn i selskapets eierforhold. For så vidt innebærer forslaget en begrensning av innsynsretten i forhold til gjeldende lov som gjør aksjeeierboken tilgjengelig for enhver. Utvalgets avgrensing av innsynsretten må ses i sammenheng med at aksjeloven etter utvalgets forslag særlig er rettet mot selskaper med en begrenset eierkrets hvor allmennheten utover de grupper som er nevnt ikke kan sees å ha noen berettiget interesse i innsyn i eierforholdene.

For selskaper med bare én aksjeeier fastsetter EUs tolvte selskapsdirektiv artikkel 12 at dette skal fremgår av et allment tilgjengelig register. Forpliktelsen har til nå vært oppfylt ved at aksjeeierboken er offentlig. På bakgrunn av utvalgets forslag om å begrense innsynsretten i aksjeeierboken, foreslår utvalget at kravet i tolvte selskapsdirektiv oppfylles ved at det i foretaksregisterloven tas inn en bestemmelse om dette.

Medlemmene Ask, Kjølstad, Knudsen, Ofstad og Tjølsen mener at gjeldende lov § 3-8 siste ledd som fastsetter full offentlighet om aksjeboken bør viderføres. Disse medlemmene mener at det er av betydning at det hersker åpenhet omkring eierforholdene i næringslivet, og kan ikke se at erfaringene med gjeldende lov på dette punkt tilsier at reglene bør endres.

Tredje ledd gir en forskriftshjemmel. Med hjemmel i tredje ledd kan det nærmere innholdet av innsynsretten reguleres. Innsynsretten i aksjeeierboken kan i forskrift fastsatt i medhold av tredje ledd utvides eller innskrenkes i forhold til det som er fastsatt i annet ledd. I tillegg kan selskapet gis en rett til å ta betaling for utskrift av aksjeeierboken.

Til § 3-2

Paragraf 3-2 første og annet ledd avløser gjeldende lov § 3-8 første ledd annet punktum. Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 3-10. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått som § 4-4 tredje ledd og § 4-3 som er kommentert på s 176-177. I NOU 1992:29 tilsvarer bestemmelsen § 4-4 tredje ledd og § 4-10 som er kommentert på s 100.

Paragrafen omhandler hva som skal innføres i aksjeeierboken. Reglene er ufravikelige med unntak av tredje ledd som kan fravikes i vedtektene.

Første ledd erstatter gjeldende lov § 3-8 første ledd annet punktum og forslaget i § 4-4 tredje ledd første punktum i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Annet ledd annet punktum bestemmer at det skal angis i aksjeboken hvilken aksjeklasse aksjene tilhører dersom det er flere aksjeklasser i selskapet. Regelen er ny i forhold til gjeldende lov, men er overensstemmende med de krav som stilles for aksjeeierregisteret i Verdipapirsentralen, jf gjeldende lov § 3-11 annet ledd første punktum og utkastet § 4-1 tredje ledd første punktum.

Dersom aksjeeieren er en juridisk person skal det opplyses om firma, organisasjonsnummer og adresse. Bestemmelsen om at selskapets adresse skal opplyses, er ny i forhold til gjeldende lov.

Tredje ledd om sameie i aksjer avløser gjeldende lov § 3-10. Det samme spørsmålet er foreslått regulert i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-3 og NOU 1992:29 § 4-10. Bestemmelsen viderefører regelen i gjeldende lov om at sameierne må utpeke én til å opptre som aksjeeier overfor selskapet. Utvalget mener imidlertid at det bør være en adgang til å fravike bestemmelsen i vedtektene for de tilfeller hvor selskapene ikke ser det som noen ulempe å måtte forholde seg til samtlige sameiere.

Til § 3-3

Paragraf 3-3 gir regler for pantsettelse av aksjer. Spørsmålet om adgangen til å pantsette aksjer er ikke regulert i gjeldende aksjelov, men i panteloven og verdipapirsentralloven forsåvidt gjelder aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått en regel om pantsettelse av aksjer i § 4-4 sjette ledd som er kommentert i proposisjonen på s 177. Departementet foreslo i Ot prp nr 36 (1993-94) § 20-3 nr 20 en endring i panteloven om pantsettelse av aksjer som ikke er registrert i Verdipapirsentralen. Utvalget tar opp forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94), men inneholder dessuten en regulering av andre forhold knyttet til pantsettelse av aksjer.

Første ledd første punktum slår fast at aksjer kan pantsettes når annet ikke er fastsatt i vedtektene selv om det ikke knyttes negotiabilitetsvirkninger til aksjene i aksjeselskaper. Panteloven § 4-1 annet ledd fastslår imidlertid at et aksjebrev regnes som et verdipapir som kan pantsettes etter regelen om håndpantsettelse i panteloven § 4-1 første ledd. Som en følge av at utvalget foreslår å oppheve krav om aksjebrev, mister imidlertid bestemmelsen i panteloven sin betydning for aksjer i norske selskaper. Det er derfor behov for en særskilt hjemmel i aksjeloven for å pantsette aksjer.

Utvalget foreslår i utkastet kap 3 III og IV lovfestet samtykkekrav ved eierskifte mv og forkjøpsrett for selskapets aksjeeiere. Panteloven § 1-3 annet ledd medfører ikke en begrensning i pantsettelsesadgangen som følge av disse endringene. Den nevnte bestemmelsen i panteloven sier at når en rett ikke kan avhendes eller bare kan avhendes på visse vilkår, gjelder det samme med hensyn til å pantsette retten. Den pantsettelsesadgangen som følger av utkastet § 3-3 første ledd må derfor forstås som en presisering i forhold til den generelle bestemmelsen i panteloven § 1-3 annet ledd uten hensyn til hvordan bestemmelsen i panteloven ellers er å forstå.Tilsvarende vil gjelde for vedtektsbestemte omsetningsbegrensninger.

Det følger av første ledd at adgangen til å pantsette selskapets aksjer kan begrenses i vedtektene eller avskjæres helt.

Annet punktum avløser gjeldende lov § 12-7 første ledd. Det er foretatt enkelte språklige endringer uten at det dermed er foreslått noen realitetsendring. Uttrykket avtale om kreditt mot pant i aksjer i gjeldende lov, anses å omfatte all frivillig pantstillelse.

Annet ledd regulerer rettsvern for pant i aksjer. Panthaveren får etter bestemmelsen rettsvern når selskapet har mottatt melding om pantsettelsen og pantekravet. Bestemmelsen har forbilde i rettsvernsregelen for enkle gjeldsbrev i gjeldsbrevloven § 29.

Tredje ledd pålegger selskapet å innføre meldinger om pantsettelse i aksjeeierboken uten opphold. Bestemmelsen er ny, og må ses i sammenheng med forslaget om å oppheve regelen som tillegger aksjebrevet særlige rettsvirkninger, og § 3-3 annet ledd som innebærer at pantsettelse av aksjer i aksjeselskaper får rettsvern ved melding til selskapet. Innføring i aksjeeierboken er etter dette ikke en betingelse for å etablere rettsvern, men har betydning som en ordensforskrift.

Fjerde ledd presiserer at reglene om eierskifte i kap 3 også gjelder ved tvangssalg av pantsatte aksjer.

Til § 3-4

Paragrafen gir regler om ajourføringen av aksjeeierboken ved eierskifte. Tilsvarende bestemmelse er i NOU 1992:29 foreslått som § 4-6 tredje ledd som er kommentert på s 100 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-4 fjerde og femte ledd som er kommentert på s 177. I gjeldende lov er kravene til innføring i aksjeboken ved eierskifte fastsatt i § 3-8 tredje ledd.

Første ledd må ses i sammenheng med § 3-8 annet ledd. Aksjeeierrettigheter kan som hovedregel bare utøves av den som er innført i aksjeeierboken . Det har derfor betydning at aksjeeierboken er a jour. Første punktum pålegger derfor selskapet å innføre den nye eieren i aksjeeierboken uten opphold etter at ervervet er meldt. Som følge av samtykkekrav ved eierskifte m v og de øvrige aksjeeiernes forkjøpsrett, jf § 3-7 annet ledd og §§ 3-11 til 3-19 skal eierskifte ikke innføres i aksjeeierboken før forholdet til disse bestemmelsene er avklart.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 3-8 tredje ledd annet punktum og samsvarer med forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-4 som er kommentert på s 176-177 og NOU 1992:29 § 4-6 som er kommentert på s 100. Noen realitetsendring i forhold til gjeldende lov er ikke foreslått.

Tredje ledd pålegger selskapet å oppbevare opplysninger om tidligere aksjeeiere i minst ti år. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 3-8 tredje ledd tredje setning og samsvarer med forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-4 som er kommentert på s 176-177 og NOU 1992:29 § 4-4 siste ledd som er kommentert på s 100.

Til § 3-5

Paragraf 3-5 gjelder innføring av de nye aksjene i aksjeeierboken ved kapitalforhøyelse. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-8 første ledd fjerde punktum. Bestemmelsen tilsvarer forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-4 fjerde ledd tredje punktum som er kommentert på s 177 og NOU 1992:29 § 4-6 tredje ledd siste punktum som er kommentert på s 100.

Til § 3-6

Paragraf 3-6 pålegger selskapet å gi aksjeeieren melding om innføring i aksjeeierboken i form av et aksjebevis. Bestemmelsen tilsvarer forslagene i NOU 1992:29 § 4-11 som er kommentert på s 100-101 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-8 som er kommentert på s 181. Gjeldende lov har ingen tilsvarende bestemmelser. Dette har sammenheng med at utkastet ikke foreslår aksjebrevet i sin nåværende form videreført. Utvalget foreslår regler om et aksjebevis som kvittering for at en aksjeeier er innført i aksjeeierboken. Aksjebeviset vil tjene som en kvittering for eierandelen, men vil altså ikke ha legitimasjonsvirkninger.

II. Overdragelse og annet eierskifte

Til § 3-7

Paragraf 3-7 inneholder hovedregelen om aksjenes omsettelighet, og avløser gjeldende lov § 3-2 første ledd. Innholdsmessig avviker imidlertid bestemmelsen betydelig fra gjeldende lov som følge av at det er lagt vekt på de særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved eierskifte i vanlige aksjeselskaper. Om aksjenes omsettelighet og omsetningsbegrensninger i sin alminnelighet vises til avsnitt II.8.3.

Bestemmelsens annet ledd lovfester et samtykkekrav ved overdragelse av aksjer. Dette er nytt både i forhold til gjeldende lov og til det som er foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Tredje ledd er ny i forhold til gjeldende lov, men en tilsvarende regel er foreslått i NOU 1992:29 § 4-12 som er kommentert på s 101 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-14 som er kommentert på s 183.

Første ledd slår fast at aksjer kan skifte eier ved overdragelse eller på annen måtte når annet ikke følger av loven, dvs av utkastets regler om samtykkekrav og forkjøpsrett. Bestemmelsen åpner også for at det kan fastsettes omsetningsbegrensninger i vedtektene og i aksjeeieravtaler. En endring i forhold til gjeldende lov at det ikke oppstilles skranker for hvilke omsetningsbegrensinger som kan fastsettes i vedtektene. Dette må ses i sammenheng med den nye bestemmelsen i tredje ledd som gir avtaleloven § 36 tilsvarende anvendelse for slike vedtektsbestemmelser.

Utvalget mener at det etter loven bør være full frihet til å fastsette omsetningsbegrensninger såvel i vedtektene som i aksjeeieravtaler. På dette punkt innebærer utkastet et brudd med gjeldende lov § 3-2 som begrenser vedtektsbestemte omsetningsbegrensninger til de som er nevnt i gjeldende lov §§ 3-3 og 3-4.

Fordi begrensningen i gjeldende lov § 3-2 bare retter seg mot vedtektsbestemmelser, fører dette ofte til at omsetningsbegrensninger i stedet flyttes til en aksjeeieravtale. I praksis kan man se eksempler på aksjeeieravtaler hvor alle aksjeeierne er med, noe som viser at reguleringen egentlig hører hjemme i vedtekten. Det er etter utvalgets syn uheldig at aksjeeierne blir tvunget til å foreta en regulering aksjenes omsettelighet i avtale på grunn av forbudet i § 3-2 i gjeldende lov. En regulering i vedtektene skaper offentlighet om omsetningbegrensingen, og gir mer ordnete forhold.

Annet punktum er nytt. Etter bestemmelsen kan en aksjeeier som har avhendet aksjer utøve aksjeeierrettigheter, så som å møte og avgi stemme på generalforsamlingen, forsåvidt rettighetene ikke er gått over på erververen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 3-8 annet ledd om når erververen kan utøve rettigheter i selskapet. Første ledd annet punktum innebærer et brudd med gjeldende rett som går ut på at avhenderens rettigheter i forhold til selskapet kan opphøre selv om erververen på sin side ennå ikke har anmeldt og godtgjort sitt aksjeerverv og dermed oppnådd aksjeeierrettigheter, jf gjeldende lov § 3-9 første ledd. Den någjeldende regelen er utslag av et prinsipp om at aksjeeierrettigheter bare kan utøves av den som har reell aksjeeierinteresse i selskapet. Se i denne forbindelse dommen i Rt 1966 s 1120.

Den nåværende ordningen innebærer imidlertid at det kan oppstå en mellomperiode hvor ingen kan utøve aksjeeierettigheter, dvs at aksjene er døde. Utvalget anser en slik situasjon som uheldig og kan føre til uforutsette og tilfeldige resultater i selskapets generalforsamling. Annet punktum åpner derfor for at avhender kan utøve aksjeeierettigheter i selskapet også etter at eiendomsretten til aksjen mellom partene har gått over til erververen og inntil eierskiftet er avklart også i forhold til selskapet.

Annet ledd første punktum bestemmer at erverv av aksjer i et aksjeselskap er betinget av styrets samtykke. Utvalgets forslag bryter her med det som gjelder i dag hvor krav om ervervssamtykke bare gjelder når dette er vedtektsfestet, jf gjeldende lov §§ 3-2 og 3-4. Når utvalget foreslår lovfestet et krav om ervervssamtykke, har dette sammenheng med at utvalgets forslag til lov om aksjeselskaper særlig er utformet med tanke på aksjeselskaper med en lukket eierkrets hvor det vanligvis vil være et behov fra selskapets side for å kontrollere hvem som erverver aksjer i selskapet. De selskaper aksjeloven tar sikte på, vil derfor i dag vanligvis ha vedtektsfestet en samtykkeklausul. Utvalget mener at normalløsningen bør gjenspeiles i aksjeloven ved at samtykkeregelen lovfestes, men slik at det enkelte selskap kan vedtektsfeste at samtykkekravet ikke skal gjelde.

Den lovfestede samtykkeklausul utvalget foreslår bør bare komme til anvendelse på aksjeselskaper stiftet etter lovens ikrafttredelse. Spørsmålet er bl a sett i lys av at gjeldende lov § 9-15 nr 3 stiller krav til tilslutning fra samtlige aksjeeiere for at en samtykkeklausul kan vedtas ved endring av vedtektene. En lovfestet samtykkebestemmelse i selskaper hvor man til nå har innrettet seg etter at aksjene er fritt omsettelige, kan få uheldige konsekvenser. Utvalget vil derfor foreslå en overgangsbestemmelse i § 17-3 ellevte ledd om at regelen ikke gjelder for selskaper stiftet før lovens ikrafttredelse, og som da ikke hadde noen samtykkeklausul i vedtektene.

Annet punktum begrenser samtykkebestemmelsens virkeområde. Enkelte overdragelser kan derfor skje uten at de omfattes av det lovfestede samtykkekravet. Samtykke er ikke nødvendig dersom aksjene overdras til en personlig nærstående. Heller ikke overdragelser til slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje er avhengig av samtykke. Ved annet eierskifte ved arv kreves derimot samtykke.

Tredje ledd tilsvarer forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-14 annet ledd som er kommentert på s 183 og NOU 1992:29 § 4-12 annet ledd som er kommentert på s 101.

Bestemmelsen gir avtaleloven § 36 tilsvarende anvendelse for omsetningbegrensninger som er fastsatt i vedtektene eller i aksjeeieravtaler. Når alle former for omsetningbegrensninger tillates også i vedtektene, er det behov for en regel som gir adgang til å prøve rimeligheten av disse vedtektsbestemmelsene. Utvalget legger videre vekt på at en regel om full vedtektsfrihet på dette området må ses i sammenheng med muligheten til å prøve vedtektsbestemmelsenes rimelighet. Utvalget foreslår derfor en bestemmelse om at også vedtektsbestemmelser om omsetningsbegrensninger skal kunne prøves etter avtaleloven § 36.

Til § 3-8

Paragraf 3-8 avløser gjeldende lov § 3-9 første og annet ledd. Tredje ledd i gjeldende lov § 3-9 bortfaller som en følge av at aksjebrevene ikke lenger skal ha noen legitimasjonsvirkninger.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått tilsvarende bestemmelser som § 4-18 som er kommentert på s 188 og § 4-2 som er kommentert på s 176 samt § 4-15 nr 4 som er kommentert på s 168. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått som § 4-6 som er kommentert på s 100.

Første ledd pålegger erververen å melde et erverv til selskapet. Bare språklige endringer er foreslått i forhold til gjeldende aksjelov.

Annet ledd første punktum fastsetter at erververen av en aksje bare kan utøve aksjeeierrettigheter når ervervet er innført i aksjeeierboken eller godkjent av styret. Bestemmelsen gjelder i selskaper hvor det gjelder regler om samtykkekrav ved eierskifte og aksjeeierne har forkjøpsrett. Er selskapets aksjer fritt omsettelige gjelder tredje ledd.

Hovedregelen etter annet ledd første punktum er at erververen må være innført i aksjeeierboken for å kunne utøve aksjeeierrettigheter. Etter utkastet er dette ikke ubetinget avgjørende. Er ervervet godkjent, eventuelt ved passivitet fra styrets side, jf utkastet § 3-11, kan erververen utøve aksjeeierrettigheter i selskapet uavhengig av om han er innført i aksjeeierboken. Inntil erververen kan utøve aksjeeierrettigheter, utøves aksjeeierrettighetene av avhenderen, jf utkastet § 3-7 første ledd annet punktum. Utkastet bryter som nevnt her med gjeldende ordning som innebærer at i slike tilfeller vil i en periode verken avhender eller erverver kunne utøve enkelte rettigheter i selskapet

Annet punktum fastsetter et unntak fra hovedregelen i første punktum. Selv om erververen ikke kunne utøve aksjeeierrettigheter etter første punktum, har han likevel retten til å heve utbytte, motta andre utdelinger fra selskapet og til å utøve fortrinnsretten i forbindelse med kapitalforhøyelse. Tilsvarende bestemmelser er inntatt i gjeldende lov §§ 3-3 og 3-4, begge siste ledd.

Tredje ledd gjelder erverv i selskaper hvor aksjene er fritt omsettelige. Dette forutsetter vedtektsbestemmelser som opphever lovens regler om samtykkekrav ved eierskifte og aksjeeiernes forkjøpsrett. Erververen får her aksjeeierrettigheter i selskapet når ervervet er meldt og godtgjort uavhengig av om ervervet er innført i aksjeboken. Utkastet viderefører her gjeldende lov § 3-8 tredje ledd første punktum. Det følger av utkastet § 3-4 første ledd at selskapet uten opphold skal innføre den nye eieren i aksjeeierboken når ervervet er anmeldt og godtgjort.

Til § 3-9

Paragraf 3-9 avløser gjeldende lov § 3-7. I NOU 1992:29 s 103 og Ot prp nr 36 (1993-94) er foreslått tilsvarende regler i § 4-16 annet ledd og § 4-10 som er kommentert på henholdsvis s 103 og s 181-182.

Det foreslås her en omlegging av legitimasjons- og rettsvernsreglene for aksjer som ikke er registrert i Verdipapirsentralen. Omleggingen har sammenheng med at aksjebrevene i sin nåværende form foreslås sløyfet og at aksjebevisene ikke vil ha negotiabilitetsvirkninger knyttet til seg. Som en konsekvens av dette foreslås det at prinsippene i gjeldsbrevloven for enkle gjeldsbrev også skal gjelde for aksjer. Utvalgets forslag er i samsvar med det som er foreslått av Aksjelovgruppen i NOU 1992:29 og departementet i Ot prp nr 36 (1993-94).

Første ledd gjelder forholdet mellom erververen av en aksje og avhenderens hjemmelsmann. Bestemmelsen tilsvarer gjeldsbrevloven § 25, og slår fast at erververen ikke får bedre rett enn avhenderen.

Annet ledd omhandler situasjoner hvor to personer har ervervet rettigheter som står i strid med hverandre. Bestemmelsen fastsetter at den retten gr foran som selskapet først får melding om, jf den tilsvarende bestemmelsen i gjeldsbrevloven § 29 første ledd.

Tredje ledd gjelder erververs rettsvern i forhold til avhenderens kreditorvern. Dette er den samme regelen som i gjeldsbrevloven § 29 første ledd, jf panteloven § 4-5.

Til § 3-10

Paragraf 3-10 har ingen tilsvarende bestemmelse i gjeldende aksjelov eller i NOU 1992:29. I Ot prp nr 36 (1993-94) er foreslått tilsvarende bestemmelser som § 4-11 første ledd og § 4-12 som er kommentert på s 182-183.

I første ledd er det slått fast at erververen ikke får bedre rett enn avhenderen når det gjelder utbetalinger fra selskapet. Dette er nytt i forhold til nåværende lov. Begrunnelsen for forslaget er at i private aksjeselskaper, hvor aksjene ikke er registrert i VPS, er forholdene vanligvis oversiktlige og erververen vil relativt lett kunne skaffe seg kunnskap om de underliggende forhold. Det er da lite behov for regler om kreativ legitimasjon.

Annet ledd er ny i forhold til gjeldende lov, som ikke har noen egen bestemmelse om frigjørende betaling. Det er en fordel om reglene kommer klart til uttrykk i loven

Etter bestemmelsen kan selskapet betale med frigjørende virkning til den som selskapet har fått melding om at har ervervet aksjen. Selv om en annen er materielt berettiget til betalingen, kan ikke dette påberopes overfor selskapet. Forutsetningen er likevel at selskapet ikke var kjent med at mottakeren ikke hadde rett til å ta imot betaling, og at det har opptrådt aktsomt, jf gjeldsbrevloven § 28.

III. Samtykkekrav ved eierskifte mv

I paragrafene 3-11 flg foreslår utvalget lovfestet et samtykkekrav ved overgang av aksjer i aksjeselskap samt nærmere regler om saksbehandling, stillingen ved nektelse av samtykke mv. I merknadene til § 3-7 annet ledd har utvalget redegjort for bakgrunnen for forslaget.

Det følger av § 3-7 annet ledd at det lovbestemte samtykkekravet kan settes til side ved vedtektsbestemmelse. I vedtektene kan således bestemmes at omsetningen av selskapets aksjer helt generelt ikke skal være underlagt noe krav om samtykke fra selskapets side. Det kan også fastsettes at lovens samtykkekrav bare skal gjelde i visse tilfeller, f eks ved visse overgangsformer eller for visse aksjeklasser. I den grad selskapet velger å opprettholde samtykkeregelen, setter reglene i §§ 3-11 flg rammer for hva som kan fastsettes om selskapets saksbehandling, nektingsgrunnlag, frister, konsekvenser av at samtykke blir nektet, mv. Det er bare der hvor det fremgår direkte av lovteksten eller at det er klart forutsatt at det kan vedtektsfestes andre regler enn de som loven foreskriver at dette kan gjøres.

Til § 3-11

Paragrafen har tilknytning til § 3-7 annet ledd som lovfester et samtykkekrav ved erverv av aksjer. Paragrafene 3-11, 3-12 og 3-13 stiller nærmere krav til styrets vedtak i samtykkesaker og erververens rettigheter når samtykke ikke blir gitt. Sammen med §§ 3-12 og 3-13 avløser § 3-11 gjeldende lov § 3-4, men avviker betydelig fra denne bestemmelsen.

I NOU 1992:29 er det foreslått den tilsvarende bestemmelse som § 4-13 nr 1-3 som er kommentert på s 101. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått som § 4-15 nr 1-3 som er kommentert på s 183-185 i proposisjonen.

Første ledd første punktum bestemmer at det som utgangspunkt hører under styret å avgjøre om samtykke skal gis. Noe annet kan likevel være fastsatt i vedtektene. Regelen er i samsvar med gjeldende lov.

Annet punktum fastsetter at samtykke bare kan nektes når det foreligger saklig grunn for det. Et slik saklighetskrav finnes også i nåværende lov. Tredje punktum bestemmer at vedtektene kan fastsette nærmere vilkår for å nekte samtykke. Dette innebærer en viss omlegging i forhold til gjeldende lov, som bestemmer at det kan fastsettes forskrifter om vilkårene for å gi samtykke. Utgangspunktet blir dermed et annet enn etter gjeldende lov.

Utvalget har vurdert om det kan presiseres hva som kan regnes som saklig grunn, men mener at det vil være vanskelig å gi en mer presis formulering av saklighetskriteriet i loven. Det kan ikke lages uttømmende oppregning over hvilke hensyn som kan anses som saklige, og uansett måtte formuleringene bli forholdsvis vage, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 184. Videre er det ikke gitt at saklighetsvurderingen bør være den samme for alle selskaper. En slik regulering løser heller ikke det problem at det konstrueres en annen begrunnelse for nektelsen enn hva det i realiteten er lagt vekt på.

I annet ledd er det foretatt enkelte fremstillingsmessige forenklinger fra Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-15 nr 3 som har sammenheng med at et aksjeselskaps aksjer ikke kan registreres i Verdipapirsentralen. Virkningen av at underretning ikke er gitt er skilt ut i et eget tredje ledd. Bortsett fra at annet punktum pålegger en plikt til å begrunne samtykkenektelser og til å klargjøre hvordan forholdet kan bringes i orden ved nektelse, er gjeldende rett opprettholdt.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 3-4 tredje ledd annet punktum. Det må være nok for å hindre passivitetsvirkningen at underretning er gitt uten at denne også inneholder begrunnelsen for nektelsen. Det vil imidlertid være i selskapets interesse at nektelsesgrunnen blir meddelt fordi dette vil være et viktig bevismiddel i en senere tvist om hvorvidt nektelsen var saklig begrunnet, se Andenæs: Aksjeselskapsrett (1992) s 156.

Til § 3-12

Paragraf 3-12 er ny i forhold til gjeldende lov. Paragrafen inneholder regler om hvilke tiltak erververen kan iverksette dersom samtykke blir nektet. Tilsvarende rettigheter er også foreslått i NOU 1992:29 § 4-13 nr 3 og 4 som er kommentert på s 101 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-15 nr 5 som er kommentert på s 185-186 i proposisjonen.

De tiltak som kan kreves iverksatt er nevnt i bestemmelsen.

I første ledd nr 1 er hovedregelen at erververen kan omgjøre avtalen med avhenderen, men annet kan være avtalt.

Nekets samtykke, kan partene i slike tilfelle bestemme at overdragelsen ikke skal gjennomføres. Dette gjelder selv om styret er villig til å innløse aksjen eller til å finne en annen kjøper.

Nr 2 presiserer at erververen kan velge å avhende aksjen.

Nr 3 er i samsvar med gjeldende rett.

Annet ledd gir regler om rett til å kreve innløsning av aksjen m v dersom styret nekter samtykke. Dette alternativet er nytt i forhold til gjeldende lov.

De nærmere reglene om innløsning er tatt inn i utkastet § 3-13, som også klargjør forholdet til reglene om erverv av egne aksjer og nedsettelse av aksjekapitalen.

Tredje ledd fastsetter en tomånedersfrist for erververen til å bringe forholdet i orden etter de alternativer som er nevnt i første punktum. En annen frist kan fastsettes i vedtektene, men bare til gunst for erververen. I forhold til alternativene i første ledd nr 2 og 3 (søksmål om gyldigheten av nektelsen og avhendelse) innebærer forslaget en endring ved at det ikke gjelder noen frist etter gjeldende lov for å anlegge søksmål eller avhende aksjen med mindre en slik frist fastsettes av styret, jf § 3-4 fjerde ledd.

Fjerde ledd regulerer virkningen av en rettskraftig dom som stadfester samtykkenektelsen eller ikke gir erververen medhold i et krav om innløsning. Erververen har da en frist på to måneder til å avhende aksjen eller sørge for at avtalen blir omgjort. Erververen kan imidlertid ikke kreve at selskapet innløser aksjen eller finner en annen kjøper i denne situasjonen. Men en slik adgang må kunne fastsettes i vedtektene.

Til § 3-13

Paragraf 3-13 regulerer nærmere retten til å kreve innløsning når selskapet har nektet samtykke til en aksjeoverdragelse. Reglene må ses i sammenheng med § 3-12. Gjeldende lov har ingen tilsvarende regel om innløsning dersom samtykke nektes. I NOU 1992:29 § 4-13 nr 3 som er kommentert på s 101 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-15 nr 5 og nr 6 som er kommentert på s 185-186 er det imidlertid foreslått en innløsningsrett ved samtykkenektelse.

Aksjelovgruppen uttaler på s 101 i NOU 1992:29 om dette:

«Samtykke kan som nevnt bare nektes dersom det foreligger saklig grunn for det. Kravet om saklig grunn er imidlertid lite presis, og svært mye er i realiteten derfor overlatt til styrets eget skjønn. Etter gruppens oppfatning er det behov for et mer effektivt vern av partene i avtaleforholdet. Gruppen foreslår derfor ved siden av kravet om saklig grunn, en regel om at dersom selskapet gjør gjeldende at samtykke skal nektes, kan erververen kreve at selskapet innløser aksjen eller finner en annen kjøper.»

Også utvalget mener at det kan være behov for et mer effektivt vern av aksjeeieren ved samtykkenektelse. Det er rimelig at selskapet pålegges en plikt til å finne en annen løsning for erververen dersom selskapet nekter å samtykke til overdragelsen. Aksjer i vanlige aksjeselskaper vil ikke være lett omsettelige og innløsningsreglene vil således hindre at aksjeeierne blir låst inne på ubestemt tid.

Utvalget mener likevel at det kan foreligge tilfeller hvor innløsning av de aksjer det gjelder vil kunne medføre vesentlig skade for selskapet eller forøvrig virke urimelig overfor selskapet. Man vil i såfall måtte foreta en avveining av erververens/avhenderens interesse i å få innløst aksjene mot selskapets interesse i å unngå den reduksjon av egenkapital dette vil medføre.

Første ledd gir en aksjeerverver som ikke har fått ervervssamtykke en rett til å kreve at selskapet innløser de aksjene det er søkt om samtykke til å erverve. Forutsetningen er at ikke avtalen med avhender er omgjort, erververen har avhendet aksjene videre til andre eller det er reist søksmål om gyldigheten av nektelsen, jf § 3-12 første ledd.

Selskapet kan gjennomføre innløsningskravet enten etter reglene om erverv av egne aksjer eller etter reglene om nedsetting av aksjekapitalen. Bestemmelsen gir ikke en særskilt hjemmel for erverv av egne aksjer eller nedsettelse av aksjekapitalen. Velger selskapet å erverve aksjene, må ervervet skje etter de vanlige reglene for slikt erverv i kap. 6 III. Dette innebærer bl a at vederlaget må ligge innenfor selskapets frie egenkapital, den samlede pålydende verdi av selskapets egne aksjer etter ervervet må ikke overstiger ti prosent av aksjekapitalen mv.

Velger selskapet å gjennomføre innløsing ved nedsetting av aksjekapitalen, må dette gjennomføres etter de vanlige reglene om nedsetting av aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjeeierne etter utkastet kap 6. V.

Hvis de lovbestemte vilkårene for erverv av egne aksjer eller nedsetting av aksjekapitalen ikke er oppfylt, er disse alternativene avskåret. Selskapet vil i så tilfelle ikke kunne nekte ervervet med mindre ett av vilkårene i § 3-13 første ledd nr 1 eller 2 er oppfylt, se nedenfor.

Første ledd nr 1 og 2 begrenser erververens rett til å møte en nektelse av ervervssamtykke med et innløsningskrav.

Etter nr 1 kan erververen ikke kreve aksjene innløst hvis selskapet utpeker en annen som er villig til å overta aksjene på samme vilkår som erververen. Dette gjelder også om det avtalte vederlag antas å være lavere enn aksjens virkelige verdi, jf tredje ledd.

Nr 2 er nytt i forhold til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Bestemmelsen fastsetter at et krav om innløsning kan nektes hvis dette vil medføre vesentlig skade for selskapets virksomhet eller forøvrig virke urimelig overfor selskapet. Bestemmelsen tar sikte på tilfeller hvor styret på den ene siden har saklig grunn til å nekte et erverv, men hvor gjennomføringen av et innløsningskrav vil ha vesentlige negative konsekvenser for selskapet, f eks fordi en innløsning vil medføre en likviditetsmessig eller kapitalmessig belastning for selskapet som vesentlig vil skade selskapets virksomhet. Det vil være uheldig om selskapet i en slik situasjon må velge mellom å akseptere et uønsket aksjeerverv eller påføre selskapet et innløsningskrav som vil ha vesentlige negative konsekvenser for selskapet fordi dets kapitalgrunnlag svekkes i for stor grad, jf utkastet §§ 1-9 og 6-1.

Annet ledd første punktum fastslår at et krav om innløsning må være fremsatt innen to måneder etter at erverver fikk melding om at samtykke ble nektet av styret. Overholdes ikke fristen, er adgangen til å fremme et krav om innløsning bortfalt.

Annet punktum gir avhenderen en adgang til å kreve aksjene innløst. En forutsetning for at avhenderen skal ha et slikt krav er at avtalen med erverver er omgjort etter § 3-12 første ledd nr 1 og innenfor den tidsramme som er fastsatt i § 3-12 tredje ledd første punktum. Når kravet fremmes av avhender forlenges tomånedersfristen for å kreve innløsning etter annet ledd med maksimalt én måned etter omgjøringen fant sted. Hvor avtalen mellom erverver og avhender er omgjort, vil selskapet dermed kunne ha usikkerhet omkring innløsningsspørsmålet i opp til tre måneder etter at erververen mottok underretning om samtykkenektelse.

Tredje ledd fastsetter at innløsningen skal skje etter aksjenes virkelige verdi på det tidspunkt innløsningskravet ble fremsatt. Når det forøvrig gjelder uttrykket aksjenes virkelige verdi vises til forståelsen av dette uttrykket i regnskapsmessig sammenheng.

Aksjenes virkelige verdi må beregnes med utgangspunkt i antatt omsetningsverdi. I selskaper hvor det er liten omsetning av selskapets aksjer, kan det imidlertid være vanskelig å konstatere noen omsetningsverdi. I mangel av slike holdepunkter vil den prisen som er avtalt mellom partene samt verdien av selskapet kunne gi veiledning.

Annet punktum fastsetter at vedtektsbestemmelse om innløsningssummen kan lempes etter prinsippene i avtaleloven § 36. Lempningsadgangen gjelder både vedtektsbestemmelse om innløsningssummens størrelse og hvordan den skal beregnes. Både selskapet og erververen, eventuelt avhender kan påberope avtaleloven § 36.

Fjerde ledd forutsetter at innløsningskravet søkes avgjort ved avtale. Oppnås det ikke enighet, fastsetter fjerde ledd at innløsningssummen skal avgjøres ved skjønn. Utkastet stemmer på dette punkt med Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 4-15 nr 6 og 4-13 nr 3. Utvalget har foretatt en presisering hvor det fremgår at ikke bare spørsmålet om fastsetting av innløsningssummen, men også spørsmålet om det i det hele tatt foreligger et innløsningskrav skal avgjøres av skjønnsretten. Skjønnsretten kan derfor også ta standpunkt til om vilkårene for innløsning foreligger, eventuelt om innløsning skal nektes etter § 3-13 første ledd nr 1 eller nr 2.

Til § 3-14

Paragraf 3-14 avløser gjeldende lov § 3-4 forsåvidt gjelder de såkalte personklausulene, dvs vedtektsbestemmelser som fastsetter at erverver eller eier av aksje skal ha visse egenskaper mv. Det er foretatt flere endringer og presiseringer i forhold til gjeldende rett. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått regler om personklausuler i § 4-16 som er kommentert på s 186 og i NOU 1992:29 er det foreslått slike regler i § 4-14 som er kommentert på s 101.

Første ledd fastsetter at styret skal nekte å føre ervervet inn i aksjeboken hvis erververen ikke tilfredsstiller vedtektsbestemte egenskaper som stilles til en aksjeeier. Erververen vil da ikke få aksjeeierrettigheter i selskapet, jf utkastet § 3-8.

Annet ledd regulerer hvilke tiltak styret kan sette i verk overfor en aksjeeier som ikke har de egenskaper som er nødvendig for å eie aksjer i selskapet. Bestemmelsen gjelder således ikke i ervervssituasjonen hvor en erverver allerede på ervervstidspunktet skulle vært avvist fordi han ikke har slike egenskaper som er en forutsetning for å kunne bli aksjeeier.

Etter første, jf annet punktum kan styret gi aksjeeieren en frist på minst tre måneder på å bringe forholdet i orden. Har ikke aksjeeieren innen fristens utløp enten sørget for å tilfredsstille de krav vedtektene fastsetter eller iverksatt tiltak som nevnt i annet ledd annet punktum, kan styret bestemme at aksjene skal tvangsselges. For tvangssalg gjelder § 3-12 tredje og fjerde ledd tilsvarende.

Annet punktum fastsetter tre alternative tiltak aksjeeieren kan iverksette for å avverge tvangssalg. Etter bokstav a kan aksjene avhendes og etter bokstav c avverges tvangssalg ved at det reises søksmål for å få avgjort om de krav vedtektene stiller til aksjeeiere er tilfredsstilt.

I bokstav b har utvalget dessuten foreslått en rett for aksjeeieren til å kreve aksjene innløst av selskapet. Innløsningen skal i tilfelle skje etter reglene om innløsning etter nektelse av ervervsamtykke i § 3-13. Det kan hevdes at det ikke foreligger det samme behov for innløsningsregler her, som ved nektelse av ervervsamtykke fordi personklausuler ikke, på samme måte som samtykkeklausuler, overlater til styrets skjønn å avgjøre hvem som skal få være eier. Ved personklausuler vil kriteriene for å være eier være angitt i vedtektene og kan tas i betraktning av den som erverver aksjer. Det vil således vanligvis ikke komme som noen overraskelse på en aksjeeier at vilkårene for å ha aksjer i selskapet ikke lenger er til stede. Utvalget har likevel lagt avgjørende vekt på at også aksjeeier som rammes av en personklausul bør gis mulighet til å komme seg ut av selskapsforholdet ved innløsning av aksjene. En henvisning til selv å finne en kjøper til aksjene, vil ikke alltid gi vedkommende den samme mulighet til å få realisert aksjenes verdi.

Innløsning skjer i tilfelle etter reglene i § 3-13 og de begrensninger ut fra selskapets interesser som følger av § 3-13 vil således også gjelde i tilfeller som omfattes av § 3-14. Den konkrete rimelighetsvurderingen kan imidlertid falle forskjellig ut. Et selskap kan ha en berettiget interesse i å avgrense eierkretsen gjennom personklausuler, og det bør vises varsomhet med å sette slike selskaper i en tvangssituasjon hvor det får valget mellom å frafalle personklausuler eller måtte innfri et innløsningskrav som vil være til vesentlig skade eller forøvrig virke urimelig overfor selskapet og de som viderefører virksomheten.

VI. Aksjeeiernes forkjøpsrett

De fleste aksjeselskaper med mindre spredning av aksjene har vedtektsfestet forkjøpsretts-bestemmelser for aksjeeierne ved overdragelse av aksjer. En forkjøpsrett for de øvrige aksjeeierne gir disse en kontroll med hvem som kommer inn i selskapet, og gir dem en mulighet til å opprettholde sin forholdsmessige eierandel i selskapet.

Utvalgets forslag til aksjeloven er særlig rettet mot selskaper med forholdsvis få aksjeeiere, dvs den type selskaper som i praksis jevnt over vil ha vedtektsfestet en forkjøpsrett for aksjeeierne. Utvalget mener dette bør følges opp som lovens deklaratoriske hovedregel ved eierskifte. For en nærmere begrunnelse vises også til merknadene til § 3-7.

De tilsvarende hensyn som tilsier at den lovbestemte samtykkebestemmelsen i utkastet § 3-7 annet ledd ikke bør gjelde for selskaper stiftet før lovens ikrafttredelse, tilsier at heller ikke den lovbestemte forkjøpsretten utvalget foreslår bør gjelde for eldre selskaper. Det vises til overgangsbestemmelsen i § 17-3 tolvte ledd samt til spesialmerknadene til § 3-12 annet ledd.

Behovet for å gi selskapets aksjeeiere forkjøpsrett kan variere fra selskap til selskap, og det enkelte selskap bør derfor ha frihet til å fastsette at det i det hele tatt ikke skal gjelde forkjøpsrett i selskapet eller at det skal gjelde andre former for forkjøpsrett, f eks at andre enn aksjeeierne gis en slik rett. Dette er det tatt hensyn til i utkastet § 3-19 som fastsetter at reglene om aksjeeiernes forkjøpsrett i §§ 3-15 til 3-18 kan fravikes i vedtektene.

Til § 3-15

Paragraf 3-15 avløser gjeldende lov § 3-3 første og tredje ledd. Etter gjeldende rett må forkjøpsrett vedtektsfestes. Denne løsningen er fulgt opp i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 som kommentert på s 186-188 og NOU 1992:29 § 4-15 som kommentert på s 101-103.

Først ledd fastslår hovedregelen om at aksjeeierne har forkjøpsrett ved aksjeovergang. I bestemmelsen er det sagt at en aksjeeier har en forkjøpsrett når en aksje skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Med dette er det ikke ment å ta stilling til når forkjøpsretten aktualiseres. Det spørsmålet løses i § 3-16.

Annet ledd regulerer styrets varslingsplikt overfor rettighetshaverne når selskapet får melding om et aksjeerverv som aktualiserer forkjøpsretten. Regelen tilsvarer gjeldende lov § 3-3 tredje ledd og NOU 1992:29 § 4-15 siste ledd som er kommentert på s 103 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 annet ledd som er kommentert på s 186-188.

Tredje ledd gir annet ledd om styrets varslingsplikt tilsvarende anvendelse dersom en aksjeeier gir melding om at han ønsker å avhende aksjer, eventuelt at aksjer allerede er avhendet.

Til § 3-16

Paragraf 3-16 fastsetter nærmere regler om når en forkjøpsrett kan utøves. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-3 først punktum. Nærmere regler for når forkjøpsrett utløses er foreslått i NOU 1992:29 § 4-15 nr 1 som er kommentert på s 102 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 nr 1 som er kommentert på s 187.

Første ledd inneholder hovedreglene for når forkjøpsrett etter § 3-15 utløses. Lovens utgangspunkt er at forkjøpsretten utløses ved enhver form for eierskifte, med mindre annet er fastsatt i lov. I uttrykket enhver form for eierskifte ligger i utgangspunktet at alle former for frivillig og tvungen overdragelse utløser forkjøpsrett. Det er ikke noe vilkår at frivillig eierskifte er basert på avtale, men også gaver og andre ensidig forpliktende disposisjoner utløser forkjøpsrett. Forkjøpsretten utløses også av overgang ved arv, jf likevel unntaket i annet ledd.

Annet ledd gjør enkelte unntak fra hovedregelen i første ledd, jf det tilsvarende unntak i § 3-7 annet ledd.

Overdragelser til personlig nærstående unntas fra forkjøpsretten. Denne samme løsningen er forslått i NOU 1992:29 § 4-15 nr 2 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 nr 2. Hvem som er personlig nærstående går fram av § 1-16.

Unntak gjelder uavhengig av ervervsmåten. I tillegg til personlig nærstående omfattes også slektninger i rett oppadstigende eller nedadstigende linje. For en nærmere redegjørelse for hvem det med dette siktes til, vises til merknadene til utkastet § 3-7 annet ledd annet punktum.

Tredje ledd første punktum svarer til gjeldende lov § 3-3 annet ledd første punktum. Regelen om at løsningsretten må utøves i forhold til alle aksjer som overdragelsen gjelder, knytter seg til overdragelse mellom én overdrager og én erverver. Den forkjøpsberettigede kan mao ikke skumme de aksjene han måtte ha behov for. I annet punktum foreslår utvalget en utvidelse av denne bestemmelsen til situasjoner hvor flere aksjeoverdragelser i realiteten utgjør en transaksjon. Dette kan være situasjoner hvor det inngås flere separate avtaler fra én eller flere aksjeeiere som inngår i en samlet enhet. Rettighetshaveren må i slike tilfeller gjøre forkjøpsretten gjeldende for hele transaksjonen.

Til § 3-17

Paragraf 3-17 slår fast at de forkjøpsberettigede har lik rett ved utøvelse av forkjøpsretten. Prinsippet kan ses som en presisering av likhetsgrunnsetningen i § 1-5. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-3 første ledd. En liknende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 første ledd nr 3 som er kommentert på s 187 og NOU 1992:29 § 4-15 første ledd nr 3 som er kommentert på s 102.

Første ledd fastslår hovedprinsippet om at alle rettighetshaverne har samme prioritet ved utøvelse av forkjøpsretten når ikke annet er bestemt i vedtektene, jf utkastet § 3-19.

Annet ledd regulerer det innbyrdes forholdet mellom rettighetshaverne når de forkjøpsberettigede er aksjeeierne. Reglene er de samme som er forslått i NOU 1992:29 § 4-15 nr og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17.

Bestemmelsen presiserer at aksjene skal fordeles i forhold til hvor mange aksjer de berettigede har fra før. Dersom det er flere aksjeklasser i selskapet, har likevel aksjeeiere i samme aksjeklasse fortrinnsrett.

Tredje ledd tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-17 nr 3 siste punktum. Bestemmelsen fastsetter at eventuelle overskytende aksjer som ikke kan fordeles likelig etter reglene i første og annet ledd, skal fordeles ved loddtrekning.

Til § 3-18

Paragraf 3-18 inneholder nærmere regler som må følges når forkjøpsrett skal utøves. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-3 første ledd nr 2 og 3. I NOU 1992:29 tilsvarer bestemmelsen forslaget i § 4-15 nr 4-6 som er kommentert på s 102-103 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 nr 4-6 som er kommentert på s 188.

Første ledd første punktum viderefører gjeldende lov § 3-3 nr 2. Noen endring er ikke foreslått fra denne. Når det gjelder annet punktum viderefører bestemmelsen i gjeldende lov § 3-3 nr 2 annet punktum. Utvalget har valgt å beholde fristen på to måneder som frist for utøvelse av forkjøpsretten. I NOU 1992:29 § 4-15 nr 4 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 nr 4 var fristene for både offentlige og private aksjeselskaper foreslått til henholdsvis to uker og én måned. Tatt i betraktning at lov om aksjeselskaper er utformet for selskaper med mindre aksjeomsetning og spredning hvor de forkjøpsberettigede aksjeeierne ikke alltid kan forutsettes å være profesjonelle investorer er fristen i gjeldende lov opprettholdt.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 3-3 fjerde ledd med ett unntak.

Første punktum fastsetter som deklaratoriske regel at vederlaget den forkjøpsberettigede skal yte skal fastsettes etter de regler som gjelder ved samtykkenektelse etter § 3-13 tredje og fjerde ledd. Løsningen er den samme som foreslått i NOU 1992:29 § 4-15 nr 5 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-17 nr 5.

Bestemmelsen innebærer at løsningssummen skal fastsettes etter aksjenes virkelige verdi. Etter gjeldende lov vil man i mangel av holdepunkter i vedtektene antagelig komme til den samme løsningen, selv om § 3-3 ikke har noen uttrykkelig bestemmelse om dette spørsmålet.

Lovutkastet åpner for at vedtektene gir andre regler for løsningssummen. Vedtektene kan f eks gi en konkret angivelse av løsningssummens størrelse, eller det kan gis regler om hvordan den skal beregnes. Dette samsvarer med gjeldende lov. Som etter gjeldende lov, vil en slik vedtektsbestemmelse også kunne settes til side så langt den fører til et resultat som må anses urimelig. I lovutkastet sies det uttrykkelig at bestemmelsen gjelder både i tilfeller hvor løsningssummen er angitt i vedtektene, og i tilfeller hvor det er fastsatt hvordan den skal beregnes, se § 3-13 tredje ledd som det vises til i utkastet § 3-18 annet ledd.

Et annet spørsmål er hvordan løsningssummen skal fastlegges hvor det ikke oppnås enighet om dette. Er det uenighet om løsningssummens størrelse, skal beløpet fastsettes ved skjønn. En annen fremgangsmåte kan imidlertid benyttes dersom dette er bestemt i vedtektene eller partene er enige om det.

En tilsvarende bestemmelse fins i gjeldende lov § 3-3 fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen kan beløpet fastsettes ved skjønn i tilfeller hvor løsningssummen skal beregnes etter en vurdering i det enkelte tilfellet, og i tilfeller hvor den berettigede mener at løsningssummen må settes til side på grunn av urimelighet.

Etter utkastet vil man for det første kunne bruke skjønn i tilfeller hvor løsningssummen skal settes til aksjens virkelige verdi, og hvor partene ikke er enige om hva denne verdien utgjør. Videre kan løsningssummen fastsettes ved skjønn dersom vedtektene har bestemmelser om fastsettelsen av løsningssummen, og en av partene hevder at resultatet er urimelig. Denne regelen utvider adgangen til å fravike bestemmelsen i forhold til gjeldende lov, fordi gjeldende lov § 3-3 bare gir en slik mulighet når den berettigede påberoper seg urimelighet. Utvalget kan ikke se at det er noen rimelig grunn til å begrense regelen på denne måten, og foreslår at man kan fravike vedtektsbestemmelser om løsninger som er urimelig for de løsningsberettigede og overdrageren.

Annet punktum fastsetter en frist på to måneder for å kreve skjønn for fastsettelse av løsningssummen, eventuelt annen fremgangsmåte som er angitt i vedtektene. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-3 første ledd nr 2 tredje punktum.

Tredje ledd fastsetter frist for betaling av løsningssummen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-3 første ledd nr 3. I forhold til gjeldende lov er fristene strammet inn.

Med tvist om løsningssum siktes til tilfeller hvor partene har vært uenige om løsningssummen og denne er løst på annen måte enn ved avtale mellom partene.

Til § 3-19

Første ledd fastsetter at reglene om aksjeeiernes forkjøpsrett i §§ 3-15 til 3-18 kan fravikes i vedtektene. Det kan f eks vedtektsfestes at det ikke skal gjelde noen forkjøpsrett i det hele tatt eller at andre enn aksjeeierne skal ha forkjøpsrett. Med den begrensning som ligger i tredje ledd, kan også de nærmere reglene som i utkastet er fastsatt for utøvelsen av forkjøpsretten fravikes i vedtektene.

Annet ledd gir bestemmelsene i §§ 3-15 til 3-18 tilsvarende anvendelse når vedtektene selv inneholder bestemmelser som forkjøpsrett ved eierskifte eller bestemte former for eierskifte. Bestemmelsene kommer da deklaratorisk til anvendelse når det gjelder spørsmål som ikke er direkte regulert i vedtektene, og vedtektene således ikke kan sies å gi en uttømmende regulering.

Tredje ledd inneholder et unntak fra første og annet ledd som bestemmer at fristene i § 3-18 ikke kan forlenge vedtektsbestemmelser. Derimot er bestemmelsen ikke til hinder for at det i vedtektene fastsettes en kortere frist.

V. Uttreden og utløsning

Utvalget foreslår i §§ 3-20 til § 3-22 regler om uttreden og utløsning fra aksjeselskap. Om utvalgets generelle syn på de foreslåtte reglene vises til avsnitt II.8.4.2.

Til § 3-20

Paragraf 3-20 regulerer en aksjeeiers adgang til å tre ut av et aksjeselskap.

Første ledd fastsetter de vilkår som må være oppfylt for at en aksjeeier skal kunne kreve innløsning av sine aksjer. Et generelt vilkår er at tungtveiende grunner må tilsi at aksjeeieren gis rett til å tre ut av selskapet. Videre må de tungtveiende grunnene gjelde forhold som nevnt i nr 1 til 3, kravet om tungtveiende grunner må dessuten ses i sammenheng med at den ordinære måten å tre ut av et aksjeselskap på, vil være å selge aksjene. Det er først og fremst når dette alternativet ikke fremstår som rimelig, at det kan være på sin plass å åpne for uttreden etter § 3-20, f eks i tilfeller hvor den kjøperen aksjeeieren har skaffet ikke godtas av selskapet eller hvor den pris som kan oppnås er urealistisk lav.

Nr 1 gjelder situasjoner hvor selskapets generalforsamling, styret eller andre selskapsorganer eller personer som representerer selskapet har handlet i strid med regelen om myndighetsmisbruk i § 1-11. Det følger av kravet om tungtveiende grunner at det normalt må foreligge et vesentlig misbruk for at forholdet skal kunne gi grunnlag for å tre ut av selskapet.

Nr 2 gjelder situasjoner hvor det ikke er et selskapsorgan, men en aksjeeier som har misbrukt sin innflytelse i selskapet. Bestemmelsen har betydning ved siden av nr 1 og rammer tilfeller hvor en dominerende aksjeeier kan utøve innflytelse i selskapet på andre måter enn gjennom selskapets organer. Situasjonen i Rt 1924 s 226 er illustrerende som et eksempel på situasjoner hvor bestemmelsen kan tenkes å få anvendelse. Forholdet var her at selskapets drift helt og holdent var lagt i hendene på én av selskapets aksjeeiere som også var dets disponent. I praksis var han uavsettelig og de øvrige aksjeeierne hadde ingen adgang til effektiv kontroll.

Mens nr 1 og nr 2 gjelder rett til uttreden i misligholdssituasjoner, forutsetter nr 3 ikke noe mislighold. Etter bestemmelsen er vilkåret at det mellom aksjeeieren som ønsker å tre ut og andre aksjeeiere er oppstått et varig og alvorlige motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet, sml Rt 1952 s 967. Bestemmelsen har normalt som forutsetning at aksjeeierne tar aktiv del i driften av selskapet, og motsetningsforholdet innebærer en bristende forutsetning for selskapsforholdet.

Med alvorlig siktes det i første rekke til motsetningsforhold av dyptgripende karakter at det ikke kan forventes at askjeeieren skal fortsette deltakerforholdet varig sikter til at motsetningsforholdet ikke bare kan dreie seg om enkeltstående episode eller har vart en kort tid. Motsetningsforholdet må være av en slik fasthet at det er liten grunn til å tro at det kan rette seg.

Annet ledd første punktum avskjærer den rett til å tre ut av selskapet en aksjeeier måtte ha etter første ledd dersom uttreden vil medføre vesentlig skade for selskapets virksomhet eller forøvrig virke urimelig overfor selskapet. Etter bestemmelsen kan det blant annet tas hensyn til hvilken betydning en innløsning vil få for selskapets likviditet eller kapitalgrunnlag, jf bemerkningene til § 3-13.

Alternativet forøvrig virke urimelig overfor selskapet. gir rom for en bredere interesseavveining mellom aksjeeierens interesse i å tre ut av selskapet og selskapets interesse i å slippe et utløsningskrav. Det kan her være av betydning i hvilken grad det forhold som er påberopt som grunnlag for å tre ut, involverer selskapet som sådan eller om det i første rekke gjelder forholdet aksjeeierne i mellom.

Annet punktum gir selskapet en mulighet til å avverge et utløsningskrav ved å utpeke en annen som er villig til å overta aksjene mot et vederlag som minst svarer til innløsningssummen, jf § 3-22. Hvor dette er krevet, har den som ønsker å tre ut, ikke noe berettiget interesse i å gjennomføre innløsningen mot selskapet fordi innløsning ikke vil være nødvendig for å komme seg ut av selskapsforholdet.

Tredje ledd første punktum regulerer hvordan innløsningssummen skal fastsettes. Dette skal skje på samme måte som ved innløsning etter samtykkenektelse. Det vises derfor til merknaden til § 3-13 tredje ledd.

Annet punktum regulerer når et innløsningskrav senest må være fremsatt. Utvalget har i denne forbindelse vurdert om loven bør fastsette en bestemt tidsfrist. Siden de forhold som kan gi grunnlag for at krav om innløsning ikke nødvendigvis knytter seg til noen bestemt begivenhet, er imidlertid dette mindre hensiktsmessig. Utkastet fastslår derfor at kravet må være framsatt innen rimelig tid.

Til § 3-21

Paragraf 3-21 regulerer selskapets adgang til å kreve en aksjeeier utløst. Når det gjelder bakgrunnen for bestemmelsen vises til avsnitt II.8.4.2.

Første ledd fastsetter de nærmere vilkårene som må være oppfylt for at selskapet kan kreve å få utløst en aksjeeier. Bestemmelsen forutsetter at det er en minoritetsaksjeeier som kreves utløst i henhold til beslutning av generalforsamlingen. Bestemmelsen er ikke ment å gi en minoritetsgruppering mulighet til å utløse en majoritetsaksjeeier, og på den måten overta selskapet. Minoritetsaksjeeieren må i tilfelle benytte den retten til å tre ut av selskapet vedkommende måtte ha etter § 3-20, eventuelt kreve selskapet oppløst etter § 12-20.

Nr 1 gir en rett til å kreve utløsning dersom en aksjeeier vesentlig har krenket selskapsforholdet ved mislighold. Etter ordlyden kan ikke et selskap bare kreve en del av en aksjepost utløst. Et utløsningskrav må gjelde alle de aksjer en aksjeeier har i selskapet. Bestemmelsen svarer til vilkåret i § 3-20 første ledd nr 2. Mens bestemmelsen der har karakter av et minoritetsvern mot misbruk fra flertallets side, gir § 3-21 første ledd nr 1 flertallet en mulighet til å utelukke en medaksjeeier som vesentlig har misligholdt sine forpliktelser i selskapsforholdet og dermed brutt forutsetningen for fortsatt deltakelse i selskapet.

Nr 2 fastsetter to grunnlag for utløsning. Første alternativ svarer til § 3-20 første ledd nr 3, og bestemmer at utløsning kan kreves når det mellom aksjeeieren og andre har oppstått alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet.

Nr 2 annet alternativ bestemmer at utløsning også kan kreves når det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier utløsning av aksjeeieren. Uttrykket tungtveiende grunner understreker her at det ved interesseavveiningen kreves en klar interesseovervekt i favør av selskapets interesse i utløsning.

Annet ledd fastsetter nærmere regler for selskapets beslutning om utløsning av en aksjeeier. Etter første punktum er vedtaksmyndigheten lagt til generalforsamlingen, mens generalforsamlingen bare kan treffe vedtak etter forslag fra styret. Kravet om at styret skal ha foreslått utløsningen, må bl a ses i sammenheng med at utløsningen innebærer en utbetaling fra selskapet som styret bør vurdere om alle forhold tatt i betraktning er i selskapets interesse. Kravet om generalforsamlingsvedtak innebærer at saken må forelegges generalforsamlingen selv om styret har fullmakt til å erverve egne aksjer, jf utkastet § 6-14.

Når det gjelder utøvelsen av aksjeeierrettigheter, er utgangspunktet at den som generalforsamlingen har krevd utløst, mister sine aksjeeierrettigheter i selskapet når generalforsamlingens vedtak har kommet til hans kunnskap. Annet punktum gir imidlertid den som er krevd utløst en mulighet til å bringe spørsmålet inn for skifteretten, som eventuelt kan la vedkommende midlertidig få beholde sine aksjeeierrettigheter i selskapet inntil tvist om selskapets rett til utløsning er rettskraftig avgjort. Det er særlig i tilfelle av maktmisbruk fra selskapets majoritetsaksjeeiere at en aksjeeier vil være interessert i å gjøre bruk av en slik adgang.

Tredje ledd første punktum fastsetter at § 3-20 tredje ledd gjelder tilsvarende ved utløsning av en aksjeeier. Dette innebærer at utløsningssummen skal fastsettes etter reglene i § 3-13 tredje ledd og at generalforsamlingens vedtak om utløsning må være truffet innen rimelig tid etter at det forhold som påberopes som grunnlag for at utløsningskravet fant sted.

Til § 3-22

Paragraf § 3-22 regulerer nærmere hvordan innløsningen gjennomføres. I utgangspunktet er to fremgangsmåter aktuelle. Den ene er at selskapet erverver sine egne aksjer. Den andre er ved kapitalnedsettelse.

Første ledd fastsetter at innløsningen kan gjennomføres ved at selskapet selv erverver aksjene. Forutsetningen er at vederlaget kan dekkes av selskapets frie egenkapital. Vilkåret svarer til det alminnelige kravet til fri egenkapital for erverv av egne aksjer i utkastet § 6-15. Om aksjene som erverves, skal avhendes eller ikke må avgjøres i samsvar med utkastet § 6-17 annet ledd.

Har selskapet ikke fri egenkapital som er tilstrekkelig til å dekke vederlaget, kan innløsningen ikke gjennomføres ved at selskapet erverver aksjene i medhold av første ledd. Aksjene må i så tilfelle innløses etter reglene om nedsetting av aksjekapital i §§ 6-27 flg. Utløsningsreglene suppleres her av de alminnelige reglene om maktmisbruk og lojalitetskrav. Tilsvarende vil gjelde for vedtak om utløsning av aksjeeier.

Annet ledd fastsetter at de aksjene som skal innløses bare kan erverves av selskapet for midler som kunne vært benyttet til utbytte. Har selskapet ikke tilstrekkelig fri egenkapital følger det av annet ledd at aksjene kan innløses av selskapet etter reglene om nedsettelse av aksjekapitalen, jf utkastet § 6-27 første ledd nr 2. Er heller ikke vilkårene for dette tilstede, jf utkastet § 6-28, kan innløsning ikke gjennomføres.

I. Alminnelige regler

Til § 4-1

Paragraf 4-1 første og annet ledd avløser gjeldende lov § 9-1 første ledd første punktum og § 9-14 første ledd første punktum. Paragrafens tredje ledd som er ny, er tatt med for å klargjøre forholdet til reglene i kapittel 13 om bedriftsforsamlingen.

Første og annet ledd svarer til NOU 1992:29 § 10-1 første ledd første punktum og § 10-14 første ledd første punktum som er kommentert på s 161-162 og s 164. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer bestemmelsene § 6-1 og § 6-16 som er kommentert på s 193 og s 200.

Første ledd fastslår at generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Som utgangspunkt har derfor generalforsamlingen instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret og andre selskapsorganer. Noen endring fra gjeldende rett er ikke foreslått.

Et spørsmål som kan reises, er om generalforsamlingens instruksjonsmyndighet overfor styret bør opprettholdes. Instruksjonsmyndigheten følger av generalforsamlingens stilling som selskapets øverste organ, men kan stå i et visst motsetningsforhold til rollefordelingen mellom generalforsamlingen og styret. Såvel etter gjeldende aksjelov § 8-7 første ledd som etter utkastet § 5-4 hører forvaltningen av selskapet under styret. En regel som avskjærer generalforsamlingen fra å instruere styret i forvaltningsspørsmål ville innebære at generalforsamlingens ønsker når det gjelder forvaltningen bare kan gjennomføres ved valg av og eventuelt fjerning av styremedlemmer. En slik ordning kan imidlertid medføre at generalforsamlingen ved sammensetningen av styret la avgjørende vekt på hva som måtte antas å være i aksjeeiernes interesser i snever forstand. Utvalget mener imidlertid at lovens ordning bør legge opp til at det ved rekruttering av styremedlemmer legger avgjørende vekt på det som mer generelt kan kalles selskapets interesse.

Utvalget vil i tilknytning til det som er sagt i avsnittet over, peke på at hvis generalforsamlingen benytter instruksjonsmyndigheten i et omfang som i realiteten innebærer at forvaltningen av selskapet overtas av aksjeeierne, kan dette føre til at ansvarsbegrensningen etter vanlig rettsoppfatning settes tilside etter prinsippet for ansvarsgjennombrudd.

I annet ledd er det ikke tilsiktet noen endring fra gjeldende lov § 9-14 første punktum. Utkastet samsvarer innholdsmessig med det som er foreslått i NOU 1992:29 § 10-14 første ledd første punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-16 første ledd første punktum.

Tredje ledd klargjør nærmere forholdet til §§ 13-24 til 13-27 som er særregler i forhold til de alminnelige reglene i kapittel 4 for selskaper med bedriftsforsamling eller som etter avtale ikke har det. For en nærmere redegjørelse av den innholdsmessige betydningen vises til kommentarene til de aktuelle bestemmelsene.

Til § 4-2

Paragraf 4-2 regulerer aksjeeiernes rett til å være representert på møter i generalforsamlingen. Reglene avløser gjeldende lov § 9-1 annet ledd og § 9-2. Det er foreslått enkelte endringer i adgangen til å begrense aksjeeiernes møterett. Det vises her til kommentaren til første ledd nedenfor.

Tilsvarende bestemmelse er i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-2 første ledd og § 6-3 som er kommentert på s 193 og s 194. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelse § 10-2 første ledd og § 10-3 som er kommentert på s. 162.

Første ledd tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-2 første ledd. Utvalget mener at i den type aksjeselskaper som aksjelovutkastet er rettet mot, bør ikke adgangen til å være representert i generalforsamlingen kunne begrenses. Utvalget foreslår derfor proposisjonens § 6-2 første ledd første punktum videreført. Også gjeldende lov § 9-2 første ledd om at aksjeeierne fritt kan velge sin fullmektig videreføres.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 9-2 annet ledd. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-3 annet ledd og NOU 1992:29 § 10-2 annet ledd er det ikke foreslått noen endring i forhold til gjeldende lov.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 9-2 tredje ledd, og stemmer med forslagene i NOU 1992:29 § 10-3 tredje ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-3 tredje ledd. I likhet med det som er bestemt i disse paragrafene er aksjeeieren gitt rett til å ta med seg rådgiver. Adgangen er ikke begrenset til bare én rådgiver. Møtelederen må imidlertid utfra vanlige regler om møteledelse kunne begrense antall rådgivere de enkelte aksjeeiere kan ta med seg når dette på grunn av plasshensyn eller av andre forhold er nødvendig av hensyn til en forsvarlig avvikling av generalforsamlingen.

Et spørsmål som ble reist i Ot prp nr 36 (1993-94) s 194 er om en rådgiver skal ha talerett. Gjeldende lov har ingen uttrykkelig bestemmelse om dette, men det er antatt at rådgiverne etter gjeldende rett ikke har talerett. Se f eks Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (1991) s 285 og Andenæs: Aksjeselskapsrett (1992) s 299. Denne løsningen er opprettholdt av Justisdepartementet i Ot prp nr 36 (1993-94). Erfaringen har imidlertid vist at det er praktisk behov for å la rådgiverne få talerett. I praksis har dette vært løst ved at rådgiverne har fått status som fullmektig for å oppnå talerett. Dette kan imidlertid være uheldig av andre grunner fordi et fullmektigforhold tilsier at aksjeeieren selv ikke kan være tilstede. Utvalget har derfor kommet til at i den utstrekning aksjeeieren selv ønsker det, bør en rådgiver han har tatt med seg kunne gis talerett. Forslag om dette er tatt inn i tredje ledd annet punktum. I de tilfellene en aksjeeier tar med flere rådgivere, bør likevel taleretten av praktiske grunner begrenses til en av rådgiverne.

Til § 4-3

Paragraf 4-3 regulerer stemmeretten og inhabilitet for aksjeeiere. Utkastet svarer i det vesentlige til gjeldende lov § 9-3 første ledd første punktum, fjerde og femte ledd. I NOU 1992:29 er de tilsvarende bestemmelsene § 10-3 første ledd første punktum, fjerde og femte ledd som er kommentert på s 162. Ot prp nr 36 (1993-94) har en tilsvarende bestemmelse i § 6-4 første ledd første punktum, fjerde og femte ledd. Disse er kommentert på side 194 i proposisjonen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med likhetsgrunnsetningen i utkastet § 1-5 og § 1-6 om adgangen til å i vedtektene begrense aksjeeiernes stemmerett. I likhet med forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 er det ikke foreslått realitetsendringer fra gjeldende rett.

Til § 4-4

Paragraf 4-4 regulerer styremedlemmenes og daglig leders rett og plikt til å være tilstede på møter i generalforsamlingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 9-1 tredje ledd. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse § 10-1 tredje ledd som er kommentert på s 162. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 6-2 annet ledd som er kommentert på s 194.

En endring fra gjeldende lov § 9-1 tredje ledd er foretatt. Mens det her er bestemt at styreleder og daglig leder skal møte med mindre dette er åpenbart unødvendig, er formuleringen i første ledd nå at de skal møte. Den endrede formuleringen er ment å innskjerpe møteplikten. Bare når gyldig forfall foreligger kan derfor disse unnlate å møte.

II. Møter

Til § 4-5

Paragraf 4-5 avløser gjeldende lov § 9-5 første og annet ledd og § 9-9 siste ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er de tilsvarende bestemmelsene § 6-6 og § 6-10 siste ledd som er kommentert på s 194 – 195 og s 197. I NOU 1992:29 er §§ 10-5 og 10-9 siste ledd de tilsvarende bestemmelsene som er kommentert på s 162 – 163.

Første ledd avløser gjeldende lov § 9-5 første ledd. Bestemmelsen tilsvarer NOU 1992:29 § 10-5 første ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-6 første ledd.

Etter gjeldende lov § 9-5 første ledd annet punktum skal årsoppgjøret og revisjonsberetningen utdeles til de aksjeeiere som ikke har fått dokumentene tilsendt på forhånd. Denne regelen er foreslått sløyfet. Den gjeldende bestemmelsen forutsetter at selskapet har adgang til å unnlate å sende disse ut til aksjeeierne på forhånd, jf gjeldende lov § 9-9 fjerde ledd annet punktum. Denne adgangen har utvalget foreslått opphevet, se tredje ledd.

En språklig endring er foreslått fra gjeldende lov, NOU 1992:29 § 10-5, Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-6. Utvalget har valgt å bruke ordet årsmøte i stedet for ordinær generalforsamling. Dette har sammenheng med at utvalget foreslår et språklig skille mellom generalforsamlingen som selskapsorgan og i de enkelte møtene i generalforsamlingen. Utvalget mener at generalforsamling bare bør brukes som betegnelse på selskapsorganet som sådant. Når utvalget foreslår et slikt terminologisk skille, har dette sammenheng med bl a den foreslåtte adgangen til å treffe vedtak i generalforsamlingen uten at det avholdes møte.

Etter gjeldende lov § 9-5 er fristen for å avholde ordinær generalforsamling seks måneder etter utgangen av regnskapsåret, dvs innen 1. juli. Seksmåndersfristen er foreslått opprettholdt i regnskapslovutvalgets utredning, se NOU 1995:30 § 8-1 første ledd og utredningen s 199-100. Aksjelovutvalget mener imidlertid at fristen for å avholde årsmøte og dermed avgi årsregnskap bør forkortes til senest fire måneder etter utgangen av regnskapsåret. En slik nedkorting av fristen vil føre til at selskapenes årsregnskaper blir raskere tilgjengelig, og medkontrahenter og andre som har behov for å gjøre seg kjent med selskapenes økonomiske stilling vil i større grad få ajourførte opplysninger. Det er viktig at selskapene og revisor får tilstrekkelig tid til en forsvarlig behandling av årsregnskapet før det legges fram for generalforsamlingen. Utvalget antar imidlertid at utviklingen av elektronisk behandling av årsregnskapene fører til kortere behandlingstid uten at dette går utover kvaliteten.

Annet ledd tilsvarer forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-6 annet ledd og NOU 1992:29 § 10-5 annet ledd.

Etter gjeldende lov skal generalforsamlingen fastsette resultatregnskap og balanse og eventuelt konsernresultatregnskap og konsernbalanse. I utkastet er dette endret til at generalforsamlingen skal godkjenne regnskapene, jf annet ledd nr 1 og 3. Resultatregnskapet og balansen gir informasjon om forvaltningen av selskapet, og at det derfor er naturlig at styret, som har ansvar for forvaltningen av selskapet, har innflytelse over selskapets regnskap.

Generalforsamlingen kan etter utkastet godkjenne eller forkaste det regnskapet styret har utarbeidet. Godkjenner generalforsamlingen styrets regnskap, er selskapets regnskap endelig fastsatt. Forkaster derimot generalforsamlingen forslag til styrets regnskap, må styret eventuelt fremme et forslag overfor generalforsamlingen hvor det er tatt hensyn til generalforsamlingens merknader i den utstrekning styret finner disse akseptable. Generalforsamlingen vil imidlertid ikke selv kunne fastsette endringer i regnskapet. Hvis et vedtaksført styre er til stede under generalforsamlingen, vil eventuelt styret på stedet kunne fastsette slike endringer i regnskapet som generalforsamlingsflertallet har satt som forutsetning for å kunne godkjenne det.

Utvalgets samsvarer forøvrig med utvalgets forslag på dette punkt med den danske aksjeloven § 69 annet ledd.

Gjeldende lov § 9-5 om fortsatt generalforsamling er sløyfet i utkastet. Utvalget har ikke sett noe stort behov for å videreføre bestemmelsen. Tvert i mot gir en slik bestemmelse mulighet til på en uheldig måte å forsinke regnskapsfastsettelsen til skade for selskapet. Under høringen av NOU 1992:29 har Brønnøysundregistrene gitt uttrykk for at Brønnøysundsregistrenes inntrykk er at de selskapene som benytter adgangen til fortsatt generalforsamling har gjort dette i den hensikt å få forlenget fristen til å sende inn årsoppgjøret.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 9-9 siste ledd. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-10 siste ledd og NOU 1992:29 § 10-9 siste ledd. Det vises til Ot prp nr 36 (1993-94) s 197. Som nevnt i bemerkningene til første ledd går utvalget inn for at årsoppgjøret med revisjonsberetningen skal sendes til alle aksjeeiere før årsmøtet.

Til § 4-6

Paragraf 4-6 avløser gjeldende lov § 9-6. Reglene om innkallelse til andre møter enn årsmøte (ordinær generalforsamling) er i NOU 1992:29 tatt inn som § 10-6 og Ot prp nr 36 (1993-94) tatt inn som § 6-7. Disse er kommentert i utredningen på s 163 og i proposisjonen på s 195 – 196.

En språklig endring er foretatt ved at andre møter brukes om de møter generalforsamlingen holder ekstraordinært. Disse møtene ble tidligere betegnet som ekstraordinær generalforsamling. Endringen har sammenheng med utvalgets forslag om å bruke generalforsamling som betegnelse på selskapsorganet som sådan, jf merknadene til § 4-5.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 9-6 første punktum og samsvare med Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-6 og NOU 1992:29 § 6-10 når det gjelder styrets adgang til å bestemme at det skal holdes møter i generalforsamlingen. Når det gjelder bedriftsforsamlingens og bedriftsforsamlingens leders adgang til å kreve avholdt møte i generalforsamlingen reguleres dette av § 13-25 nr 3. Noen realitetsendring er derfor ikke foreslått fra gjeldende rett.

Annet ledd tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-7 annet ledd. Bestemmelsen gjelder ekstraordinær generalforsamling etter krav fra revisor eller aksjeeiere som representerer minst en tiendel av aksjekapitalen.

Utvalget mener det er en mangel ved gjeldende lov at den ikke sier noe om når generalforsamlingen må holdes når ekstraordinær generalforsamling er forlangt innkalt etter gjeldende lov § 9-6 annet punktum. Loven sier bare noe om når innkallingen må være foretatt, og dette åpner for misbruk. Utvalget foreslår derfor at det i stedet i annet punktum tas inn en ny bestemmelse om at møte i generalforsamling skal holdes innen en måned etter at kravet er fremsatt, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 195-196.

Til § 4-7

Paragraf 4-7 er ny i forhold til gjeldende lov, NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Bestemmelsen åpner for at generalforsamlingen kan treffe vedtak utenfor møte, og fastsetter de nærmere vilkårene for når det kan skje. Det er etter gjeldende lov tvilsomt i hvilken grad generalforsamling kan treffe vedtak på annen måte enn i møte selv om alle aksjeeierne er enige. I praksis forekommer dette likevel i adskillig utstrekning, og utvalget antar at praktiske behov, særlig i enklere selskapsforhold, tilsier at det her foretas de nødvendige tilpasninger i regelverket, se avsnitt II.7.3.2 hvor utvalget har redegjort for sine generelle vurderinger når det gjelder generalforsamling uten møte. Dette vil avklare rettstilstanden og også bidra til betryggende saksbehandling også i tilfelle hvor generalforsamlingen allerede etter gjeldende lov reelt treffer sine vedtak uten møtebehandling. Forslaget om å kunne treffe generalforsamlingsvedtak uten møtebehandling er begrenset til selskaper med 20 aksjeeiere eller mindre. I større selskaper vil ikke forholdene være så oversiktlige som bestemmelsen forutsetter og generalforsamling uten møtebehandling vil neppe heller være særlig praktisk.

Utvalget mener forslaget oppfyller det tolvte selskapsdirektiv art 4 om aksjeeiers utøvelse av myndighet i private aksjeselskaper med bare en aksjeeier.

Første ledd gir styret en adgang til å forelegge en sak for generalforsamlingen utenfor møte. Styret skal isåfall forelegge saken skriftlige for samtlige aksjeeiere til avgjørelse.

En forutsetning for at generalforsamlingen kan behandle saker utenfor møte er at de saker som forelegges aksjeeierne, vil bli behandlet på en betryggende måte. Saker som er av stor betydning for selskapet eller som forutsetter diskusjoner og mer uttømmende informasjon enn styret kan gi skriftlig, bør ikke forelegges generalforsamlingen utenfor møte. Avgjørelsen av om slike forhold foreligger er det styret som skal foreta. Ugyldighetsspørsmålet avgjøres i tråd med alminnelige prinsipper i selskapsretten. Når det gjelder et erstatningsansvar på grunn av tap som oppstår fordi valget av generalforsamlingsform var uforsvarlig av styret, gjelder de vanlige reglene.

Annet ledd første punktum bestemmer at styret skal sende saksdokumentene med forslag til vedtak og begrunnelse til aksjeeierne. Bestemmelsen fastsetter ikke nærmere krav til dokumentasjonen. Det må imidlertid være en forutsetning at saksdokumentene gir aksjeeierne et tilfredsstillende grunnlag for å kunne vurdere og ta standpunkt til de saker generalforsamlingen skal avgjøre. Etter omstendighetene kan det være nødvendig at saksdokumentene gir en mer omfattende redegjørelse for saken når en sak skal behandles utenfor møte enn når vedtak treffes i møte. Dette har sammenheng med at styret da ikke har mulighet til å supplere saksdokumentene i møte. En aksjeeier som mener at beslutningsgrunnlaget er utilstrekkelig, kan kreve møtebehandling etter fjerde ledd.

Dokumentene skal også sendes selskapets revisor og daglig leder. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at disse etter utkastet § 4-4 annet ledd har rett til å være tilstede og å uttale seg på møter i generalforsamlingen. Dessuten har revisor rett til å kreve at saken behandles i møte.

Annet punktum bestemmer at det i utsendelsen skal fastsettes en frist for å avgi skriftlig stemme. Videre er det bestemt at denne fristen ikke kan være kortere enn fristen for å innkalle til årsmøte, jf utkastet § 4-9 annet ledd. Noen grunn for ulike tidsfrister etter beslutningsformen for generalforsamlingen er det ikke.

Det fremgår som nevnt uttrykkelig av annet punktum at syvdagersfristen kan forkortes når samtlige aksjeeiere samtykker i dette. Dette åpner for fleksible ordninger for avholdelse av generalforsamling i selskaper hvor det bare er en aksjeeier eller et fåtall aksjeeiere som har nær kontakt med hverandre.

Tredje ledd første punktum bestemmer at lovens regler for møte i generalforsamlingen også gjelder når generalforsamlingen treffer avgjørelse uten møte. Dette innebærer bl a at reglene om forslag til dagsorden mv i utkastet § 4-10 gjelder tilsvarende.

Flertallskravene i §§ 4-16 flg gjelder tilsvarende. Som avgitte stemmer må regnes de stemmer som er kommet til selskapet i samsvar med annet ledd. Etter utkastet § 4-17, krever et forslag for å anses vedtatt tilslutning fra en viss andel av den representerte kapital. Når generalforsamlingen treffes utenfor møte, er det bare den kapitalen som avgir stemme som anses for å være representert.

Annet punktum bestemmer at vedtaket skal føres inn i generalforsamlingsprotokoll som signeres av styrets leder. Bestemmelsen bygger på forutsetningen om at det er styrelederen som har ansvar for gjennomføringen av avstemningen, herunder opptelling av stemmene etter den frist som er fastsatt for å avgi stemme er utløpt. Videre presiseres at protokollen med vedlegg skal sendes til samtlige aksjeeiere. Aksjeeierne får på denne måten vite utfallet av generalforsamlingsbehandlingen. Generalforsamlingsprotokollen vil bl a gi aksjeeierne et grunnlag for å vurdere søksmål om gyldigheten av de vedtak som er truffet. I denne forbindelse er det av betydning at fristen for å reise ugyldighetssøksmål mot generalforsamlingens beslutninger begynner å løpe når generalforsamlingsprotokollen er sendt aksjeeierne, jf utkastet § 14-9 annet ledd siste punktum.

Tredje punktum bestemmer at stemmene fra aksjeeierne skal vedlegges protokollen og være en del av generalforsamlingsprotokollen.

Fjerde ledd utelukker i enkelte tilfeller at generalforsamlingen treffer vedtak utenfor møtet. Etter nr 1 har enkelte personer i selskapsorganene rett til å kreve møtebehandling. Dette gjelder hvert av styremedlemmene og revisor. En slik rett tilkommer derimot ikke selskapets daglige leder. Hans innflytelse på valg av generalforsamlingsform og saksbehandlingen knytter seg derfor bare til adgangen til å gi uttalelser.

Videre er etter nr 1 også hver aksjeeier gitt en rett til å kunne kreve at generalforsamlingen skal behandle saken i møte, jf bemerkningene til annet ledd.

Et krav om møte fra noen av disse personene må fremsettes innen fristen for å avgi stemme, jf annet ledd. Et senere fremsatt krav kan derfor selskapet se bort fra.

Etter nr 2 er virkeområdet for bestemmelsen om generalforsamlingsvedtak uten møte begrenset til selskaper med 20 aksjeeiere eller færre. Se avsnitt II.7.3.2 og de innledende merknadene til denne paragrafen hvor det redegjøres for grunnen til denne avgrensningen.

III. Innkalling. Dagsorden.

Til § 4-8

Paragraf 4-8 svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 9-8 med to unntak. Den ene er at gjeldende lov § 9-8 første ledd annet punktum om at bedriftsforsamlingens leder i vedtektene kan gis myndighet til å innkalle generalforsamling til møte er flyttet til § 13-25 nr 2. Den andre er at adgangen etter gjeldende lov § 9-8 første ledd annet punktum til å la representantskapets leder innkalle til generalforsamling er falt bort som følge av at representantskapet ikke er videreført i loven. Utover dette er det ikke foretatt annet enn språklige endringer.

I NOU 1992:29 er de tilsvarende bestemmelser § 10-8 som er kommentert på s 163 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-9 som er kommentert på s 196.

Til § 4-9

Paragraf 4-9 avløser gjeldende lov § 9-4 og § 9-9 første og annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer forslaget innholdsmessig til § 6-5 og § 6-10 som er kommentert på s 194 og s 196 – 197. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 10-4 og § 10-9 første og annet ledd som er kommentert på s 162 og s 163.

Første ledd krever skriftlig innkalling til alle aksjeeiere med kjent adresse. Dette innebærer en endring fra gjeldende lov § 9-9 annet ledd annet punktum som tillater at innkallelse i steden kan skje ved at denne rykkes inn i to bestemte angitte aviser når slik fremgangsmåte er fastsatt i vedtektene. Endringen var også foreslått i NOU 1992:29 § 10-9 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-10. Utvalget mener at regelen for aksjeselskaper bør være at alle aksjeeiere skal motta innkallingen.

Annet ledd svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 9-9 første ledd første punktum. NOU 1992:29 har en tilsvarende bestemmelse i § 10-9 første ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) i § 6-10 første ledd. I den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjelovutkastet § 4-9 annet ledd er innkallingsfristen forlenget til minimum to uker. Utvalget har vurdert om det bør foreslås en tilsvarende forlengelse av fristen også i aksjeselskaper, men har blitt stående ved at den någjeldende fristen bør videreføres for disse selskapene. Aksjelovutkastet retter seg mot små og mellomstore selskaper med oversiktlig aksjeeierstruktur som forutsettes å ha en nærmere tilknytning til selskapet enn aksjeeierne i allmennaksjeselskap. Utvalget vil likevel understreke at fristen er en minstefrist som kan forlenges i vedtektene. I selskaper hvor det er flere aksjeeiere eller hvor aksjeeierne har behov for en intern saksbehandling før generalforsamlingen kan det være naturlig at selskapet vedtektsfester en lengre frist. I denne sammenhengen nevnes også at styret står fritt til å sende ut innkallingen tidligere enn minstefristen.

Gjeldende lov § 9-9 første ledd annet punktum inneholder regler om såkalt fortsatt generalforsamling. I samsvar med det som både er foreslått i NOU 1992:29 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er regelen ikke foreslått videreført. Den praktiske betydningen av bestemmelsen er såpass liten at det ikke er grunn til å videreføre den, se NOU 1992:29 s 163.

Tredje ledd svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 9-4. Endringene er bare av språklig art.

Til § 4-10

Paragraf 4-10 avløser gjeldende lov §§ 9-7 og 9-9 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått tilsvarende bestemmelse som §§ 6-8 og 6-10 tredje ledd som er kommentert på s 196-197. I NOU 1992:29 er detilsvarende bestemmelsene §§ 10-7 og 10-9 tredje ledd som er kommentert på s 163.

Første ledd første og annet punktum tilsvarer NOU 1992:29 § 10-9 tredje ledd første og annet punktum.

Bestemmelsen inneholder regler om innkallingens innhold. I annet punktum er det foreslått at forslag til vedtektsendringer skal gjengis i innkallingen, ikke bare hovedinnholdet slik det kreves etter gjeldende lov § 9-9 tredje ledd.

I tredje punktum er foreslått en uttrykkelig bestemmelse om styrets plikt til å utarbeide forslag til dagsorden. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 4-13.

Annet ledd viderefører i stor grad gjeldende lov § 9-7, og forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-8 og NOU 1992:29 § 10-7.

Utvalget har foreslått en endring. En aksjeeier har bare krav på at forslaget blir behandlet av generalforsamlingen når dette er sendt til styret i så god tid at det kan sendes ut endret innkalling senest en uke før generalforsamling. Tidligere var fristen i aksjeselskaper fastsatt til en måned. Fristen er valgt fordi en uke er den fristen som ellers gjelder for innkallelse til møte og forslag til vedtak ved sirkulasjon etter § 4-7. Bestemmelsen er ikke til hinder for at forslaget sendes ut som tillegg til innkallingen i stedet for ny fullstendig og endret innkalling.

IV. Møteregler

Til § 4-11

Paragraf 4-11 gir regler for valg av møteleder og åpning av møte i generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 9-11 første ledd. I selskap med bedriftsforsamling suppleres bestemmelsen av § 13-25 I NOU 1992:29 er spørsmålet regulert i § 10-11 som er kommentert på s 164. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen i § 6-12 første ledd som er kommentert på s 197 – 198.

Første ledd tilsvarer § 6-12 første ledd i Ot prp nr 36 (1993-94). Det fastsetter at møte i generalforsamlingen som hovedregel skal åpnes av styrets leder, eller av den som er utpekt av styret. Fastsetter vedtektene hvem som skal være møteleder, skal møte i generalforsamlingen åpnes av møtelederen.

Valg av person til å åpne møtet har betydning i flere sammenhenger særlig når det gjelder avgjørelsen av stemmerettspørsmål, jf utkastet § 4-12. Uenighet om valget kan oppstå såvel i aksjeselskap som i allmennaksjeselskap.

Et problem som i praksis har vist seg etter gjeldende lov, er den avgjørende innflytelse den som åpner møtet har når det gjelder stemmerettsspørsmålet. Ved åpningen av møtet skal vedkommende opprette en fortegnelse over de møtende aksjeeiere og hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Denne fortegnelsen anvendes inntil den blir endret av generalforsamlingen. Dette innebærer at den som pretenderer å ha stemmerett, men som ikke blir oppført i den foreløpige fortegnelsen, ikke får anledning til å være med på å stemme over stemmerettsspørsmålet.

Under høringen av NOU 1992:29 tok enkelte av høringsinstansene opp dette forholdet, og mente at loven burde finne en løsning på problemet. I Ot prp nr 36 (1993-94) s 198 legger departementet til grunn at problemene med stemmerettstvister i første rekke vil kunne oppstå i offentlige selskaper (allmennaksjeselskaper), og foreslår derfor en regel om adgang til å kreve at skifteretten utpeker den som skal åpne møtet begrenset til å gjelde disse selskapene. Se § 6-12 første ledd i Ot prp nr 36 (1993-94).

Utvalget har i sin utforming av reglene sluttet seg til departementets syn på løsningen i selskaper med mindre aksjespredning. Utkastet reflekterer derfor dette synet. Noen endring for de selskaper som omfattes av aksjeloven foreslås derfor ikke i forhold til gjeldende lov. Det vises forøvrig til utkast til lov om allmennaksjeselskaper § 4-11 annet ledd.

Annet ledd avløser gjeldende lov § 9-11 første ledd siste punktum. Innholdsmessig svarer det til forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-12 fjerde og femte punktum. Annet punktum er nytt i forhold til gjeldende rett, men endrer innholdsmessig neppe det som likevel følger av gjeldende lov § 16-3 annet ledd annet punktum.

En endring er foretatt fra gjeldende lov § 9-11. Mens den skifteretten tidligere utpekte skulle lede møtet, skal han nå bare åpne det. Hvem som skal lede møtet etter at det er åpnet kan derfor generalforsamlingen bestemme også når skifteretten har innkalt generalforsamlingen.

Til § 4-12

Paragraf 4-12 tilsvarer gjeldende lov § 9-11 annet ledd. Ot prp nr 36 (1993-94) har en tilsvarende bestemmelse i § 6-12 annet ledd som er kommentert på s 198. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 10-11 fjerde ledd som er kommentert på s 164.

Det er i forhold til den någjeldende bestemmelsen bare foretatte endringer av språklig art.

Til § 4-13

Paragraf 4-13 regulerer hvilke saker som kan behandles utenfor dagsordenen av generalforsamlingen, jf om dagsorden i utkastet § 4-6. I gjeldende lov er spørsmålet regulert i § 9-10. Bestemmelsen svarer med enkelte språklige og redaksjonelle endringer til NOU 1992:29 § 10-10 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-11, kommentert på s 196-197.

Paragrafen fastsetter at generalforsamlingen bare kan avgjøre saker som er meddelt aksjeeierne etter de regler som gjelder for innkalling av generalforsamling, og fastsetter enkelte unntak fra dette utgangspunktet. Paragrafen svarer til gjeldende lov § 9-10, men er redigert på en noen annen måte. Dessuten er det uttrykkelig fastsatt at årsmøtet kan avgjøre spørsmålet om gransking uten at dette er nevnt i innkallingen. Dette kan være noe uklart etter gjeldende rett, men det er antatt at gjeldende lov § 10-13 er å forstå slik som utvalget har foreslått en uttrykkelig bestemmelse om i utkastet § 4-13 annet ledd nr 2.

Til § 4-14

Paragraf 4-14 regulerer styrets og daglig leders opplysningsplikt ovenfor generalforsamlingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 9-12. I NOU 1992:29 § 10-12 er denne foreslått videreført, mens det i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-14 er foreslått enkelte endringer. Disse er videreført i utkastet.

Utvalget foreslår også enkelte andre endringer og har gitt paragrafen en ny utforming.

Første ledd tilsvarer i utgangspunktet Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-14 første ledd, men er noe omformulert. Utvalget antar at alle aksjeeiere har krav på fullstendig informasjon om alle saker som generalforsamlingen skal behandle og avgjøre. Av hensyn til beslutningens innhold er det viktig at beslutningen treffes på et mest mulig riktig og fullstendig grunnlag. Når det derimot gjelder andre forhold mener utvalget at aksjeeiernes interesse i å få opplysninger på generalforsamlingen må avveies mot selskapets interesser i å begrense risikoen for at fortrolige opplysninger om forretningsmessige og økonomiske forhold blir kjent for en større krets og dermed kan komme på avveie. Opplysningsplikten må her begrenses slik at selskapets ledelse kan avslå å gi opplysninger som kan føre til uforholdsmessige skade for selskapet.

I de selskaper som utvalgets utkast til aksjelov er rettet mot kan det være større åpenhet i forhold til aksjeeierne om selskapets forhold enn det som gjelder i allmennaksjeselskaper. Utvalget mener derfor at når det gjelder ledelsens plikt til å gi generalforsamlingen opplysninger om forhold som er knyttet til årsregnskap og årsberetning bør opplysningsplikten være underlagt begrensninger.

Nr 1 er utformet i samsvar med dette. Bestemmelsen må ses i sammenheng med de krav som gjeldende aksjelov § 11-12 stiller til innholdet av årsberetningen. Opplysningsplikten etter nr 1 er derfor et supplement til opplysningene i årsberetningen.

Nr 2 gjelder ledelsens opplysningsplikt i tilknytning til andre saker enn årsregnskapet og årsberetningen, men som skal behandles og avgjøres av generalforsamlingen. Opplysningsplikten i nr 2 knytter seg til saker som er forelagt aksjeeierne til avgjørelse. Slike saker som styret ønsker at det skal treffes vedtak om, er underlagt en full opplysningsplikt fra styret og daglig leder. Når styret har fremmet saken kan det ikke etterpå holde tilbake opplysninger av betydning for avgjørelsen. Kan ikke fullstendige opplysninger gis må derfor styret vente med å fremme saken. Hensynet til at aksjeeierne skal ha fullt kjennskap til saken de skal avgjøre veier her tyngst.

Nr 3 regulerer opplysningsplikten om annet enn årsregnskapet, årsberetningen og saker fremmet av styret overfor generalforsamlingen. En ubegrenset opplysningsplikt er ikke foreslått for slike opplysninger. Selskapet behøver derfor ikke gi opplysninger som kan være til uforholdsmessig skade for selskapet.

I Ot prp nr 36 (1993-94) s 199 uttaler departementet om den tilsvarende bestemmelsen i proposisjonen:

«Loven kan ikke leses slik at den gir adgang for ledelsen til å gi etterfølgende skriftlig svar under henvisning til at det vil medføre skade for selskapet å gi opplysningene på en generalforsamling. Dersom det antas at det kan meføre skade for selskapet å gi opplysningene på generalforsamlingen, er det heller ikke grunnlag for å gi skriftlig svar etter annet ledd. Loven åpner for at det gis skriftlig svar bare i ett tilfelle, dersom opplysningene ikke er tilgjengelig under avholdelsen av generalforsamlingen.»

Utvalget mener at det i lovteksten bør komme fram at ikke enhver mulig skadevirkning for selskapet må gi grunnlag for å frita ledelsen fra opplysningsplikten. Det foreslås derfor en regel om at opplysningene må kunne gis uten uforholdsmessig skade for selskapet.

Man kan muligens lese et slikt forbehold inn i lovteksten også slik den er formulert etter gjeldende lov, men uansett kan det være behov for en klargjøring. Det bør imidlertid ikke stilles strenge krav til hvor stor skaden bør være før styret kan påberope seg unntaksregelen. Formålet med endringsforslaget er som nevnt å hindre at styret holder tilbake informasjon under henvisning til helt ubetydelige skadevirkninger, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 199. Utvalget legger til grunn at et vesentlighetskriterium også gjelder etter dansk og svensk aksjelov.

Utvalget vil presisere at opplysningsplikten etter § 4-14 er fastsatt for at aksjeeierne kan ivareta selskapets interesser, og ikke for å gi aksjeeierne en mulighet for å pleie egne personlige interesser, f eks ved aksjeeiernes vurdering av et eventuelt salg av aksjer. Utvalget mener bl a av denne grunn i likhet med departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 200 at det ikke bør tas inn noen bestemmelse om at aksjeeierne skal kunne kreve opplysninger om forhold som kan påvirke selskapets fremtidige inntjeningsevne. Slike opplysninger vil bare kunne kreves i den utstrekning de kan sies å påvirke selskapets økonomiske stilling. Det følger av innledningen til første ledd at aksjeeierne har rett til tilgjengelige opplysninger.

Annet ledd svarer til Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-14 annet ledd.

Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor svar ikke kan gis på generalforsamlingen fordi opplysningen først må innhentes. Isåfall skal det gis skriftlig svar innen to uker.

Til § 4-15

Paragraf 4-15 avløser gjeldende lov § 9-11 tredje ledd, og tilsvarer forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-13 som er kommentert på s 199 og NOU 1992:29 § 10-11 fjerde ledd som er kommentert på s 164. I likhet med forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er endringene fra gjeldende lov § 9-11 tredje ledd bare av redaksjonell og språklig art.

V. Beslutninger

Til § 4-16

Paragraf 4-16 avløser innholdsmessig gjeldende lov § 9-13. Gjeldende lov er videreført i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-15 som er kommentert på s 200 og NOU 1992:29 § 10-13 som er kommentert på s 164. Verken i NOU 1992:29 eller i proposisjonen er det foreslått noen realitetsendringer.

Tredje ledd må forstås slik at det også kan vedtektsfastsettes strengere stemmerettskrav, herunder et enstemmighetskrav.

Til § 4-17

Paragraf 4-17 viderefører gjeldende lov § 9-14. Tredje ledd er ny. Bestemmelsen tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-16 som er kommentert på s 200 og NOU 1992:29 § 10-14 som er kommentert på s 164.

Tredje ledd tilsvarer NOU 1992:29 § 10-14 tredje ledd innholdsmessig. Det følger motsetningsvis av bestemmelsen at vedtektene ikke kan fastsette regler som gir anledning til å endre vedtektene med et mindre kvalifisert flertall enn det loven fastsetter. Loven er heller ikke til hinder for at det i vedtektene stilles opp et enstemmighetskrav for endring av vedtektene. Utvalget antar at lovteksten ikke bør bebyrdes med å fastsette dette uttrykkelig.

Til § 4-18

Paragraf 4-18 svarer til gjeldende lov § 9-15 første ledd samt Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-18 som er kommentert på s 200 og NOU 1992:29 § 10-16 som er kommentert på s 164 – 165. Bestemmelsen erstatter også gjeldende lov § 9-15 annet og tredje ledd som krever tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer en ni tideler av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen for innføring av samtykkeklausuler samt vedtektsbestemmelser som begrenser aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapets formue. Endringen innebærer at slike vedtak krever tilslutning fra samtlige aksjeeiere. Endringen innebærer en forenkling av lovteksten.

Første ledd nr 2 viderefører gjeldende lov § 9-15 første ledd nr 3 samt de tilsvarende bestemmelsene i NOU 1991:29 § 10-16 første ledd nr 3 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-18 nr 3. Forholdet til omsetningsbegrensninger i form av krav om styresamtykke og løsningsrett for aksjeeierne blir imidlertid noe annerledes etter utvalgets forslag fordi det her foreslås lovfestet slike regler, se utkastet §§ 3-11 flg. Utkastet § 4-18 første ledd nr 2 innebærer at i de selskaper hvor de lovbestemte reglene om styresamtykke og løsningsrett for aksjeeierne er fraveket i vedtektene, inntatt etter overgansgreglene kreves det enstemmighet for å innføre lovens ordning. Utover dette er det bare foretatt språklige og redaksjonelle endringer i bestemmelsen.

Ugyldige beslutninger

Til § 4-19

Paragraf 4-19 avløser gjeldende lov § 9-17 første, annet og tredje ledd nr 4. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende spørsmål foreslått regulert i § 6-21 og i NOU 1992:29 § 10-17 som er kommentert på henholdsvis s 201 og s 165.

Første ledd regulerer hvem som kan reise søksmål om gyldigheten av en generalforsamlings-beslutning.

Når det gjelder bedriftsforsamlingens medlemmer, er disse gitt en tilsvarende søksmålsadgang etter § 13-25 nr 8.

Utvalget har vurdert om bestemmelsen bør bygges ut til også å gjelde beslutninger truffet av andre selskapsorganer enn generalforsamlingen. Utvalget har imidlertid blitt stående ved å ikke foreslå slike bestemmelser. Utvalget mener som departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 201 at spørsmålet om gyldigheten av beslutninger truffet av andre selskapsorganer, så som styre og bedriftsforsamling bør være en sak for generalforsamlingen. Utvalget har i likhet med departementet heller ikke funnet at de ansatte bør gis en uttrykkelig søksmålsrett. Hensynet til de ansatte mener utvalget er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den søksmålsrett som tilkommer de ansattes representanter i styret.

Annet ledd første punktum viderefører gjeldende § 9-17 annet ledd og tredje ledd nr 4.

Annet punktum presiserer når fristen for å gå til søksmål med påstand om at en generalforsamlingsbeslutning er ugyldig, begynner å løpe ved vedtaket truffet utenfor møte i generalforsamlingen. Fristen løper fra generalforsamlingsprotokollen er sendt til aksjeeierne. Med dette menes ikke nødvendigvis når protokollen er sendt den samme aksjeeieren som fremmer søksmålet. Dersom protokollen sendes på sirkulasjon til aksjeeierne suksessivt vil det avgjørende være når protokollen er sendt den siste av aksjeeierne.

Tredje ledd regulerer i hvilke tilfeller søksmålsfristen er utvidet fra tre måneder til to år.

Til § 4-20

Paragraf 4-20 svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 9-17 annet og tredje ledd nr 1-3. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer bestemmelsen i § 6-21 annet og tredje ledd nr 1-3 som er kommentert på s 201 og i NOU 1992:20 § 10-19 annet og tredje ledd nr 1-3 som er kommentert på s 165. Noen innholdsmessig endring fra det som er foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er ikke foreslått.

Til § 4-21

Paragraf 4-21 avløser gjeldende lov § 9-17 fjerde ledd. Videre avløser bestemmelsen NOU 1992:29 § 10-17 fjerde ledd som er kommentert på s 165 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-21 som er kommentert på s 201. Bare én realitetsendring foreslås fra gjeldende rett og det som er foreslått i utredningen og proposisjonen.

I første ledd i bestemmelsen har utvalget foreslått at den utvidede rettskraftsvirkning utvides til å gjelde i forhold til alle som har søksmålsrett etter § 4-19. Etter gjeldende aksjelov er det bare aksjeeierne som omfattes. Utvalget kan ikke se at det skulle være noen grunn til å ha en slik begrensning.

Antagelig beror det på en inkurie at siste ledd i gjeldende lov ikke gjelder alle med søksmålsrett, jf Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (1991) s 330-331.

Granskning

Til § 4-22

Paragraf 4-22 tilsvarer gjeldende lov § 10-13 første ledd. Siste punktum i gjeldende lov § 10-13 er imidlertid ikke videreført. Utkastet samsvarer derfor med Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-20 første ledd som er kommentert på s 200 – 201 og NOU 1992:29 § 10-18 som er kommentert på s 165. I forhold til gjeldende lov § 10-13 første ledd er det i annet ledd her presisert at enhver aksjeeier kan kreve at skifteretten beslutter granskning.

Til § 4-23

Paragraf 4-23 avløser gjeldende lov § 10-13 annet, tredje og femte ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-20 og NOU 1992:29 § 10-18 tilsvarer den annet, tredje og femte ledd kommentert på henholdsvis s 200 – 201 i Ot prp nr 36 (1993-94) og s 165 i NOU 1992:29. Med et unntak videreføres gjeldende lov. Unntaket er i fjerde ledd tredje punktum hvor det foreslås at skifteretten kan bestemme at selskapet skal deponere et passende beløp. En slik adgang finnes ikke etter gjeldende lov § 10-13.

Til § 4-24

Paragraf 4-24 tilsvarer gjeldende lov § 10-13 fjerde ledd. Den tilsvarer også Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-20 og NOU 1992:29 § 10-18 fjerde ledd som er kommentert på henholdsvis s 200 – 201 og s 165. Noen innholdsmessig endring fra gjeldende lov er ikke foreslått.

I. Alminnelige regler

Til § 5-1

Paragraf 5-1 gir regler for styret og styreleder i aksjeselskaper. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-1 første ledd og § 8-9 første ledd. Enkelte regler for styre i selskaper med bedriftsforsamling er skilt ut i utkastet § 13-13 som fastsetter kravene til styrets sammensetning og angir hvordan styret og styrelederen velges.

I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer paragrafen § 7-1 første ledd og § 7-14 første ledd, som er kommentert på s 201-202 og s 210. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsene § 9-1 første ledd og § 9-15, som er kommentert på s 149-150 og s 153-154.

Utvalgets vurderinger av kravene til selskapets styre fremgår foran i avsnitt II.7.2.1.

Første ledd bestemmer at aksjeselskaper skal ha et styre. Videre opprettholdes gjeldende lovs hovedregel om at dette må ha minst tre medlemmer. Et høyere krav kan imidlertid følge av vedtektene eller vedtak truffet av generalforsamlingen når vedtektene gir styret frihet til å bestemme antallet. Som etter gjeldende lov kan bare fysiske personer være styremedlemmer.

Bestemmelsen fastsetter at minstekrav i alle selskaper hvor ikke annet er bestemt i lovgivningen. Omfattes ikke selskapet av et slikt unntak, er det forpliktet til å ha minst tre medlemmer uansett om et mindre antall skulle være fastsatt i vedtektene. En vedtektsbestemmelse om mindre antall styremedlemmer er derfor ugyldig med mindre et lavere antall er hjemlet i annet ledd.

Annet ledd inneholder en adgang til å fravike kravene i første ledd. Når unntaket kommer til anvendelse kan styret ha ett eller to medlemmer dersom selskapet i tillegg har valgt et varamedlem. Unntaket kommer således bare til anvendelse dersom selskapet har 30 eller færre ansatte jf § 5-19. Som ansatt anses de som omfattes av definisjonen av ansatt i § 1 i forskrift 10.12.1976 nr 59 til aksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapets styre og bedriftsforsamling mv, fastsatt med hjemmel i gjeldende aksjelov §§ 8-17 og 8-18. Dessuten er Kongen gitt en adgang til i forskrift å bestemme at unntaket ikke skal komme til anvendelse på enkelte grupper av selskaper hvor virksomhetens art og omfang gjør det naturlig at hovedregelen i første ledd gjelder.

Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad det bør kunne kreves at et styre skal ha mer enn ett medlem, vises til avsnitt II.7.2.1.

Det er selskaper som har forholdsvis liten forvaltningskapital, omsetning eller virksomhet forøvrig som ventes å gjøre bruk av den fleksibilitet bestemmelsen gir. Bestemmelsen må ses i sammenheng med tredje ledd hvoretter daglig leder i visse tilfelle kan velges til styreleder og bestemmelsen i utkastet § 5-2 første ledd som har et tilsvarende unntak fra hovedregelen om at selskapet skal ha daglig leder. Disse bestemmelsene innebærer, samlet sett at det store flertall av små og mindre selskaper har betydelig valgfrihet når det gjelder å fastlegge den ledelsestrukturen som passer best for selskapet, hensett til dets virksomhet og eierstruktur.

Tredje ledd første punktum bestemmer at styrets leder velges av styret når ikke generalforsamlingen har foretatt valget. Har generalforsamlingen har valgt styrets leder, går dette valget foran styrets valgrett.

Annet punktum fastslår at daglig leder ikke kan være styrets leder når selskapet skal ha minst tre medlemmer. Bare i selskaper hvor annet ledd første punktum eller andre lovbestemmelser tillater ett eller to styremedlemmer, kan derfor daglig leder og styrelederen være samme person.

Tredje punktum fastsetter at når styret bare har ett medlem er dette i forhold til reglene i aksjeloven å anse som styreleder, uavhengig av om styret formelt har truffet et slikt valg.

Fjerde ledd presiserer at særreglene i § 13-13, § 13-14, § 13-26 og § 13-27 går foran reglene i kapittel 5 når de aktuelle bestemmelsene i kapittel 13 om selskaper med bedriftsforsamling mv kommer til anvendelse.

Til § 5-2

Paragraf 5-2 avløser gjeldende lov § 8-4. I Ot prp nr 36 (1993-94) er foreslått som tilsvarende bestemmelse § 7-6 som er kommentert på s 203-205 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-6 som er kommentert på s 150-151.

Første ledd pålegger aksjeselskapene å ha daglig leder. Noen absolutt plikt innebærer imidlertid bestemmelsen ikke. Selskapet kan fortsatt i vedtektene bestemme noe annet. Annet punktum begrenser adgangen til å ha slike vedtektsbestemmelser. Har selskapet flere enn 30 ansatte, vil en slik vedtektsbestemmelse være ugyldig. Det samme gjelder dersom det ut fra omfanget av selskapets virksomhet og midler er påkrevet å ha daglig leder for å sikre betryggende forvaltning av selskapet. Styret skal etter utkastet § 5-4 første ledd sørge for forvaltningen av selskapet og organiseringen av dets virksomhet. Om forsvarlig forvaltning gjør det påkrevet for selskapet å ha daglig leder, er derfor en vurdering som det i første rekke tilfaller styret å foreta. Det vises også til utkastet § 5-8 som angir at styret selv skal forestå den daglige ledelse når selskapet ikke har daglig leder.

Utover dette har utvalget i likhet med NOU 1992:29 § 9-6 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-7 foreslått at uttrykket administrerende direktør erstattes av uttrykket daglig leder. I samsvar med det som gjelder etter nåværende lov, er det imidlertid ikke noe i veien for at det enkelte selskap bruker en annen betegnelse enn den som er brukt i loven.

Selskapet vil etter gjeldende lov ha adgang til å ha flere daglig ledere, jf Innst O nr 23 (1995-96) s 8. Har selskapet flere daglige ledere, er det opp til selskapet selv å fastsette hvordan arbeidet skal organiseres. En mulighet er at de leder hvert sitt område. En annen mulighet er at de opptrer som et kollegialt organ. Et mindretall mener at den nye lovgivningen bør stenge for å ha flere daglige ledere, se avsnitt II.7.2.1.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 8-4 annet ledd, jf tredje ledd samt Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-6 og NOU 1992:29 § 9-6. Det er ikke foreslått noen endring i forhold til gjeldende lov.

Det følger av annet ledd at kompetansen til å tilsette daglig leder som utgangspunkt ligger hos styret. Noe annet kan imidlertid fastsettes i vedtektene. Som etter nåværende lov, vil myndigheten til å si opp eller avskjedige daglig leder ligge hos det organ som har tilsatt ham eller henne.

Tredje ledd presiserer at særreglene i kap 13 får daglig leder i selskaper med bedriftsforsamling eller hvor det er avtalt med de ansatte at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling går foran reglene om daglig leder i kap 5.

Til § 5-3

Paragraf 5-3 avløser gjeldende lov § 8-5. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått som § 7-7 som er kommentert på s 205-206 og i NOU 1992-29 av en tilsvarende bestemmelse foreslått som § 9-7 som er kommentert på s 151.

Med unntak for enkelte språklige endringer samsvarer utvalgets forslag med Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-7. På s 205 heter det:

«Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-5. § 8-5 første ledd bestemmer at daglig leder (administrerende direktør) og minst halvdelen av styrets medlemmer må være bosatt i riket og ha bodd her de siste to år, hvis ikke Kongen (Nærings- og energidepartementet) gir dispensasjon. Ved endringslov 27. november 1992 nr 113 er det gjort et generelt unntak for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en EØS-stat. Endringen er begrunnet ut fra EØS-avtalens ikke-diskrimineringsprinsipper, se nærmere Ot prp nr 72 (1991-92). I tillegg til bosteds- og botidskravet stiller gjeldende lov § 8-5 krav om at styremedlemmene og daglig leder må være myndige og ikke satt i konkurskarantene, jf annet ledd. I tredje ledd er det gitt en særregel for selskaper som eier norsk skip.»

Utvalget foreslår at kravet til forutgående botid sløyfes helt. Begrunnelsen for regelen er at det er ønskelig at personer i selskapets ledelse har et visst kjennskap til norske samfunnsforhold, norsk språk og norsk rett. Regelen har etter utvalgets mening begrenset praktisk betydning når det allerede er gjort unntak for EØS-borgere. På den annen side kan det være grunn til å beholde kravet om bosted for andre enn EØS-borgere. Dersom personer i ledelsen skulle komme i ansvar, vil det være en fordel om de er undergitt norsk tvangsmyndighet, jf NOU 1992:29 s 151.

Reglene om umyndiges adgang til å være styremedlem er ikke videreført fra gjeldende lov § 8-4. Utvalget anser det mer hensiktsmessig at dette reguleres i vergemålsloven. Når det gjelder reglene om konkurskarantene reguleres dette i konkursloven, se konkursloven §§ 142 flg.

Til § 5-4

Paragraf 5-4 avløser gjeldende lov § 8-7 første og fjerde ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-9 som er kommentert på s. 150 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-9 som er kommentert på s 206.

Paragrafen angir styrets viktigste plikter når det gjelder forvaltningen av selskapet. Bestemmelsen fastslår generelt at det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet, og styrets plikter i så henseende er konkretisert i større grad enn i gjeldende lovgivning. Utvalget mener at erfaringene fra senere år tilsier at styrets overordnede ansvar her bør markeres ved en viss utbygging av regelverket, jf også utkastet § 5-5.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 8-7 første ledd første punktum jf også Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-9 første og annet ledd.

Under høringen av NOU 1992:29 etterlyste flere av høringsinstansene en slik presisering av styrets oppgaver.

Bestemmelsen legger forvaltningen av selskapets anliggender i sin alminnelighet til styret, herunder det overordnete ansvar for den forretningsmessige driften. Loven gjør enkelte unntak fra styrets forvaltningsmyndighet. Dette gjelder f eks større investeringssaker mv hvor myndigheten ligger hos bedriftsforsamlingen, jf utkastet § 13-19. Videre er enkelte forvaltningssaker lagt til generalforsamlingen, så som opptak av ansvarlig lån, jf § 5-11.

Utøvelsen av forvaltningsansvaret vil forøvrig variere etter som selskapet har daglig leder. I selskaper uten daglig leder, hører også den daglige ledelsen under styret. Ellers hører den daglige ledelsen under daglig leder, og styrets ansvar for den daglige ledelse er da først og fremst å føre tilsyn med daglig leder. Dette siste er presisert i utkastet § 5-5. Uansett vil det overordnete ansvaret også for den daglige ledelsen ligge hos styret.

Utvalget har vurdert å konkretisere nærmere i lovteksten hva slags forvaltningsoppgaver styret har ansvaret for, men er blitt stående ved at en slik konkretisering ikke vil være hensiktsmessig. Oppregningen vil ikke bli fullstendig, og hva som er en naturlig oppgave for styret vil variere fra selskap til selskap.

Annet punktum presiserer at styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Utkastet viderefører her gjeldende lov § 8-7 første ledd første punktum. Styret har det overordnete ansvaret for at selskapet organiseres på en formålstjenelig måte, at det har tilstrekkelig og kvalifisert personale, klare ansvarslinjer mv.

Annet ledd svarer ikke til noen uttrykkelig bestemmelse verken i gjeldende lov eller i NOU 1992:29 eller i Ot prp nr 36 (1993-94).

Første punktum pålegger styret en plikt til å utarbeide planer for virksomheten av selskapet og i nødvendig utstrekning følge disse opp gjennom budsjetter. Slik planlegging vil være en forenkling for forsvarlig ledelse av selskaper med virksomhet av noe omfang, og dessuten gi utgangspunkt for styrets utøvelse av sitt tilsynsansvar når det gjelder virksomhet og daglig ledelse, utkastet § 5-5. Bestemmelsen må ses som en konkretisering av styrets plikt etter første ledd.

Styret har i utgangspunktet også en plikt til å utarbeide budsjetter. I enkelte selskaper hvor det knapt drives virksomhet, vil slik plikt ha liten betydning. Plikten er derfor ikke gjort absolutt. Dersom selskapet ikke har regelmessige eller periodiske utgifter eller inntekter er det derfor unntatt fra plikten. Også forøvrig må behovet for budsjettering tilpasses arten og omfanget av virksomheten.

Annet punktum markerer styrets adgang til å fastsette andre retningslinjer for selskapet. Styrets overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet innebærer at det innenfor rammen av lov, selskapets vedtektsbestemte formål og vedtektene ellers etter behov fastsettes nærmere retningslinjer for selskapets virksomhet. Hvorvidt slike retningslinjer skal gis, og hvilke spørsmål retningslinjene skal regulere, vil det være opp til styret å vurdere og avgjøre. I retningslinjer for selskapets virksomhet kan f eks styret fastsette nærmere saksbehandlingsregler, herunder om organiseringen av selskapets virksomhet, gi uttrykk for prioritering av virksomhetsområder, fastsette strategiske delmål mv. Slike retningslinjer vil være retningsgivende for styrets eget arbeid inntil de måtte bli endret av styret selv.

Daglig leder vil være bundet av de planer, budsjetter og retningslinjer for selskapets virksomhet som er fastsatt av styret.

Tredje ledd er en presisering av styrets ansvar for den økonomiske forvaltning av selskapet og viderefører i noe endret form gjeldende lov § 8-7 siste ledd.

Bestemmelsen presiserer styremedlemmenes plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. Styret har her en aktivitetsplikt og kan ikke bare avvente informasjon fra administrasjonen. I selskaper med virksomhet av noe omfang vil det være naturlig at forholdene legges til rette for oppfølging fra styrets side gjennom utvikling av egnede rutiner for daglig leders rapportering og orientering til styret om utviklingen, jf også utkastet § 5-7 første ledd. Hvilket omfang plikten til å holde seg orientert vil ha, avhenger av omstendighetene. Det kan derfor i en økonomisk vanskelig situasjon for selskapet bli stilt helt andre krav til styret enn i en mer normalisert situasjon, ikke minst av hensyn til kreditorenes interesse.

Det følger dessuten av bestemmelsen at styret plikter å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Utkastet viderefører her gjeldende lov § 8-7 første ledd første punktum. Det siktes her til selskapets interne kontrollarbeid, herunder internrevisjonen som utøves av selskapets egne tilsatte. Den eksterne revisors stilling er regulert i kap 8.

Fjerde ledd tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-11 tredje ledd og NOU 1992:29 § 9-12 tredje ledd. Første punktum presiserer styrets rett og plikt til å iverksette nærmere undersøkelser om forvaltningen av selskapet.

Formålet med bestemmelsen er å sette styret i stand til mer effektivt å kunne føre kontroll med daglig leder. I enkelte selskaper tar styret liten del i forvaltningen av selskapet. Styrets hovedoppgave er først og fremst å føre tilsyn med daglig leders forvaltning av selskapet og virksomheten forøvrig. Særlig for denne typen selskaper vil den foreslåtte bestemmelsen kunne ha betydning.

Det er også et viktig siktemål med bestemmelsen at den kan gjøre styreposisjonen mer meningsfull for de ansattes representanter. Særlig for disse er det viktig at det enkelte styremedlem kan be om opplysninger og kreve at det iverksettes undersøkelser.

Når det gjelder det enkelte styremedlems individuelle rett til å kreve iverksatt undersøkelser, er det foreslått en regel om dette i fjerde ledd annet punktum. Bestemmelsen innebærer en endring i forhold til gjeldende lov, men utvalgets utkast samsvarer med departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-11 siste ledd annet punktum. Det vises derfor til NOU 1992:29 s 152 hvor det uttales:

«Det er etter gjeldende lov tvilsomt om det enkelte styremedlem kan kreve opplysninger av daglig leder og iverksette undersøkelser. Vanligvis vil det ikke være noe behov for at det enkelte styremedlem kan opptre på egen hånd for å føre kontroll med daglig leder. Ansvaret påligger styret som sådan, og man må anta at styremedlemmene har en felles interesse i at tiltak blir iverksatt dersom dette er nødvendig for at styret skal kunne fylle sine oppgaver. Dette vil imidlertid ikke alltid være tilfellet. Forholdet kan f eks være at styremedlemmer som representerer majoriteten i selskapet, har tilgang på informasjon som andre styremedlemmer ikke har tilgang på. Særlig kan dette være et problem i forhold til de ansattes representanter. Utvalget ser derfor et behov for at man gir det enkelte styremedlem en uttrykkelig rett til å kreve opplysninger og iverksette undersøkelser, jf annet ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum.

Det er imidlertid uhensiktsmessig om det enkelte styremedlem skal kunne opptre helt på egen hånd. Styret som sådan bør være oppmerksom på opplysnings- og undersøkelsesbehov som menes å foreligge, slik at det i felles interesse kan skje en meningsutveksling. Et krav om daglig leders redegjørelse om en sak, skal derfor fremsettes på styremøte, tilsvarende det som vil gjelde dersom styret som sådan ber om en redegjørelse. Dette vil innebære at alle styremedlemmene får tilgang på samme informasjon.»

Det enkelte styremedlem kan etter annet punktum kreve at styret iverksetter undersøkelser. Når det kreves av et styremedlem har styret en plikt til å treffe beslutning om dette, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 208. Styret må imidlertid kunne avslå krav om å iverksette undersøkelser hvis det forhold som ønskes undersøkt er åpenbart uten interesse for styrevervet. Eller hvis kostnadene som er forbundet med undersøkelsene vil stå i et klart misforhold til betydningen av de forhold som kan tenkes avdekket.

Det er også styret som treffer nærmere beslutning om hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. I denne forbindelse må selvsagt styreflertallet opptre lojalt i forhold til den retten loven gir det enkelte styremedlem til å kreve iverksatt undersøkelser i forsvarlig omfang.

Til § 5-5

Paragraf 5-5 fastslår styrets ansvar for tilsynet med selskapets daglige leder. Bestemmelsen innebærer en lovfesting og presisering av styrets tilsynsansvar i forhold til den daglige ledelsen og selskapets virksomhet forøvrig. Betydningen av styrets tilsynsansvar vil klarligvis variere med arten og omfanget av selskapets virksomhet. I selskaper med virksomhet av noe omfang vil tilsynsoppgavene være en viktig del av styrearbeidet og bør derfor fremgå uttrykkelig av loven.

Første ledd presiserer den alminnelige tilsynsplikten styret har med den daglige ledelsen av selskapet, jf over. Bestemmelsen representerer i og for seg ikke noe prinsipielt nytt i forhold til gjeldende rett, selv om gjeldende lov ikke inneholder noen alminnelig bestemmelse om styrets tilsynsansvar med daglig leder og selskapets virksomhet. En slik plikt følger imidlertid av styrets generelle plikt til å forvalte selskapet på en forsvarlig måte. Utvalget antar imidlertid at en markering av tilsynsansvaret vil bidra til en bevisstgjøring, og vektleggingen av styrets tilsynsoppgaver samt styreansvar, jf også utkastet § 5-4 tredje ledd.

Annet ledd presiserer at styret kan fastsette instrukser for den daglige ledelse av selskapet. Heller ikke denne bestemmelsen innebærer noe nytt i forhold til gjeldende rett. I gjeldende lov § 8-7 annet ledd første punktum er styrets adgang til å fastsette instrukser for daglig leder (administrerende direktør) forutsatt.

Utvalget mener at adgangen til å fastsette instruks for daglig leder bør presiseres i tilknytning til det alminnelige tilsynsansvaret som er foreslått lovfestet i første ledd. Hvorvidt det skal fastsettes instruks for daglig leder og i tilfelle det nærmere innholdet av instruksen, overlates til styret. Styrets instrukser kan gjelde enkeltstående saker eller være generelle. I generelle instrukser for daglig leder kan det f eks fastsettes nærmere regler om saker som skal forelegges styret, om daglig leders adgang til å delegere saker til sine underordnede, om daglig leders rapportering til styret mv.

Tredje ledd presiserer at styret har en plikt til å sørge for at avtale mellom en aksjeeier og selskapet nedtegnes skriftlig. Bestemmelsen er således et formkrav og gir ikke uttrykk for en gyldighetsregel. Utvalget anser med dette det tolvte selskapsdirektiv art 5 nr 1 for å være oppfylt. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-11a.

Til § 5-6

Paragraf 5-6 gjelder daglig leders ansvar og myndighet i selskapet. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 8-7 annet og fjerde ledd annet punktum. Den tilsvarer også Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-10 som er kommentert på s 206-207. Forslaget i NOU 1992:29 § 9-11 som er kommentert på s 1512 og inneholder forslag om enkelte saker som uttrykkelig ligger utenfor daglig leders kompetanse er ikke videreført. For en nærmere redegjørelse av og begrunnelse for forslaget vises til Ot prp nr 36 (1993-94) s 151.

Utkastet svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 8-7 annet og fjerde ledd annet punktum.

Til § 5-7

Paragraf 5-7 er ny i forhold til gjeldende lov, men en tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp 36 (1993-94) § 7-11 første og annet ledd som er kommentert på s 207-208 og i NOU 1992:29 § 9-12 første og annet ledd som er kommentert på s 151-152.

Paragraf 5-7 fastsetter minstekrav for daglig leders plikt til å underrette og informere styret. Styret må, med utgangspunkt i utkastet § 5-4 tredje ledd og § 5-5 første ledd, vurdere om det for det enkelte selskap er behov for andre og mer omfattende rutiner for informasjon og orientering fra den daglige ledelsen. Også den daglige ledelse må vurdere disse forhold.

I NOU 1992:29 s 151 er regelen begrunnet slik:

«Reglene må ses i sammenheng med styrets overordnede stilling i forhold til daglig leder, herunder dets kontrollfunksjon. Formålet med bestemmelsen er å sette styret i stand til mer effektivt å kunne føre kontroll med daglig leder. I enkelte selskaper tar styret liten del i forvaltningen av selskapet. Styrets hovedoppgave er først og fremst å føre tilsyn med daglig leders forvaltning av selskapet. Særlig for denne typen selskaper vil den foreslåtte bestemmelsen kunne ha betydning.

Det er også et viktig siktemål med bestemmelsen at den kan gjøre styreposisjonen mer meningsfull for de ansattes representanter. Særlig for disse er det viktig at det enkelte styremedlem kan be om opplysninger og kreve at det iverksettes undersøkelser.»

Første ledd tilsvarer NOU 1992:29 § 9-1 første ledd første punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-11 første ledd første punktum med unntak av at plikten til å underrette styret er foreslått til hver tredje måned og ikke hver annen måned som foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). I forhold til de ulike typer av selskaper som omfattes av aksjeselskapsloven, bør minstekravet ikke settes for høyt.

I NOU 1992:29 s 152 uttales det følgende om kravet til redegjørelse:

«Hvor omfattende og detaljert redegjørelsen skal være, må avgjøres konkret ut fra selskapets størrelse, hva slags saker daglig leder har hatt til behandling siden forrige underretning, og hvor stor betydning disse sakene må anses å ha for vedkommende selskap. Det må også legges vekt på hva slags rolle styret selv har i selskapet. Dersom styret opptrer aktivt i forvaltningen, må det stilles mindre krav til rapporteringen enn dersom styret i første rekke har en tilsynsfunksjon. Avgjørende må være at styret gis en rimelig mulighet til å kunne vurdere daglig leders arbeid og selskapets stilling.»

I Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-4 første ledd annet punktum og NOU 1992:29 § 9-12 første ledd annet punktum er det foreslått en bestemmelse om at vedtektene og styret kan pålegge daglig leder å underrette styret oftere enn det som følger av den foreslåtte lovbestemmelsen. Denne bestemmelsen er ikke videreført. Utvalget har ikke med dette ment å foreta noen realitetsendring fra NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94), men legger til grunn at en hyppigere rapportering enn det som følger av loven kan fastsettes med grunnlag i styrets generelle instruksjonsadgang overfor daglig leder samt i generalforsamlingens alminnelige myndighet til å regulere selskapets organisasjon og virksomhet nærmere.

Slik informasjon skal etter utkastet gis i møte eller ved skriftlig underretning, slik at alle styremedlemmer får del i informasjonen.

Annet ledd tilsvarer NOU 1992:29 § 9-12 annet ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-11 annet ledd. Bestemmelsen supplerer regelen i første ledd ved å pålegge daglig leder plikt til å redegjøre nærmere for bestemte saker, dersom styret ber om det. Saker som det bes om redegjørelse om, må av naturlige grunner gjelde selskapets virksomhet, selv om dette ikke er sagt uttrykkelig i lovteksten.

Et særlig spørsmål er om også det enkelte styremedlem skal ha rett til å kreve at daglig leder gir en redegjørelse. En slik rett for det enkelte styremedlem er foreslått i NOU 1992:29 § 9-12 annet ledd annet punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-11 annet ledd annet punktum.

Utvalget er enig i at det enkelte styremedlem bør ha en rett til å kreve at daglig leder redegjør nærmere for bestemte saker som styrebehandles, og foreslår derfor en bestemmelse om dette i annet ledd annet punktum. Bestemmelsen gir ikke det enkelte styremedlem rett til å opptre på egenhånd. Et krav om redegjørelse fra daglig leder skal fremsettes på styremøte. Dette vil innebære at alle styremedlemmene får tilgang på samme informasjon. Retten til informasjon er gitt det enkelte styremedlem i selskapets og styrets felles interesse, og slik at opplysningene kan danne grunnlag for det samlede styrets vurderinger og meningsutveksling.

Til § 5-8

Paragraf 5-8 legger ansvaret for den daglige ledelsen på styret når selskapet ikke har daglig leder. Bestemmelsen innebærer ikke noe brudd med gjeldende lov § 8-7 første ledd. Den er utformet etter Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-9, som er kommentert på s 207, og NOU 1992:29 § 9-11 første ledd, som er kommentert på s 151.

Også i selskaper som ikke har daglig leder, vil det være behov for en person som har et særlig ansvar for den daglige ledelsen av selskapet. Utkastet legger dette ansvaret til styrelederen, men åpner for at styret kan vedta en annen ordning, så som at et annet medlem av styret skal ha ansvaret for den daglige ledelsen eller at styret kollektivt skal ha dette.

Paragrafen regulerer bare den interne ansvarsfordelingen. Når det gjelder representasjonen utad, reguleres dette av utkastet § 5-15

Til § 5-9

Paragraf 5-9 viderefører med enkelte språklige endringer inhabilitetsbestemmelsen i gjeldende lov § 8-11 som, etter det utvalget forstår, også er foreslått videreført i NOU 1992:29 § 9-17 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-17. En rekke spørsmål knyttet til inhabilitetsreglene er drøftet i NOU 1992:29 s 154-155 og i Ot prp nr 36 (1993-94) s 213-214.

Til § 5-10

Paragraf 5-10 avløser gjeldende lov § 8-16 annet til fjerde ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-23 annet til fjerde ledd som er kommentert på s 215. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-23 annet til fjerde ledd som er kommentert på s 156. Gjeldende lov § 8-16 første ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-23 første ledd som gjelder vanlig styrehonorar er plassert i utkastet § 5-25.

Bestemmelsen fastsetter et alminnelig forbud mot at styremedlem, daglig leder eller noen som er ansatt i selskapet mottar godtgjørelse fra andre enn selskapet i forbindelse med deres arbeid for dette. En slik godtgjørelse skal i tilfelle tilfalle selskapet.

Første ledd avløser gjeldende lov § 8-16 annet ledd første punktum. I utkastet er uttrykket arbeid brukt i steden for uttrykket rettshandel i gjeldende lov. Med dette markeres at virkeområdet for bestemmelsen også gjelder andre oppgaver enn de som er knyttet til avtaleinngåelser og andre rettslige disposisjoner i snever forstand.

Annet ledd må ses i sammenheng med legaldefinisjonen av begrepet nærstående i utkastet § 1-15.

Tredje ledd viderefører Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-23 fjerde ledd og NOU 1992:29 § 9-23 fjerde ledd.

I tredje ledd annet punktum er det foreslått en ny bestemmelse. Det er presisert her at regelen i første punktum om at godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med reglene i annet og tredje ledd, tilfaller selskapet, gjelder tilsvarende for eiendeler som har kommet i stedet for og avkastning på godtgjørelse.

Fjerde ledd tilsvarer gjeldende lov § 8-16 annet ledd annet punktum.

Til § 5-11

Paragraf 5-11 erstatter gjeldende lov § 5-3.

Nytt i forhold til gjeldende lov er at selskapets adgang til å inngå ansvarlige lån også reguleres uten hensyn til hvordan renten er fastsatt.

Den systematiske plasseringen for lån med rente som avhenger av selskapets utbytte, er annerledes enn i gjeldende rett, hvor bestemmelsen er plassert i utkastet kap 5 Opptak av lån på særlig vilkår. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen plassert i et kap 10 om finansielle instrumenter. Når utvalget har foreslått bestemmelsen flyttet til kapitlet om selskapets ledelse, har dette sammenheng med at utvalget ser bestemmelsen som en begrensning i den kompetansen styret ellers har til å treffe beslutninger om opptak av lån.

Regelen om ansvarlige lån er ny. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at et ansvarlig lån ofte vil inneholde vilkår som fratar selskapsorganet den reelle styringsretten. Inngåelsen av slike avtaler vil derfor ofte innebære en maktforskyvning ut av selskapet. Skal en slik maktforskyvning kunne vedtas bør generalforsamlingen delta i beslutningsprosessen.

Avtaler som innebærer en forskyvning av makten, kan bestå av et mangfold av ulike varianter. Det er derfor vanskelig å finne et felles kjennetegn. I praksis har det imidlertid vist seg at de ofte er ansvarlige lån. Selv om slike avtaler i prinsippet kan ha vanlig konkursprioritet, er det sjelden at et selskap er villig til å inngå en slik avtale med vanlig prioritet. Selv om kriteriumet ansvarlig lån ikke treffer alle de tilfellene hvor en maktforskyvning av selskapsorganets myndighet ligger innebygget, og ikke alle ansvarlige lån innebærer en maktforskyvning, har utvalget likevel foreslått dette som et egnet kriterium for når generalforsamlingens deltakelse er nødvendig. Opptak av ansvarlig lån kan derfor etter første ledd bare skje etter en generalforsamlingsbeslutning i henhold til fullmakt gitt ved slik beslutning.

Annet ledd presiserer hvilket flertall som er nødvendig for at en beslutning om låneopptak kan treffes. Siden slike vedtak ofte vil innebære en maktforskyvning er flertallskravet det samme som ved vedtektsendringer.

Til § 5-12

Paragraf 5-12 avløser gjeldende lov § 13-17. Den tilsvarende bestemmelse er i NOU 1992:29 § 9-20 som er kommentert på s 155 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-20 som er kommentert på s 214.

Etter gjeldende lov § 13-17 annet punktum er lovens formelle hovedregel at oppbudsbegjæring fra selskapets side bare kan settes fram med grunnlag i en generalforsamlingsbeslutning. Fra dette gjøres det unntak for de tilfellene det av hensyn til kreditorene er en plikt til å begjære oppbud. Bestemmelsen må ses i sammenheng med straffeloven § 283 a som pålegger styret en straffesanksjonert oppbudsplikt dersom selskapet ikke vil kunne tilfredsstille alle fordringshaverne, og nærmere angitte vilkår som er fastsatt i lovbestemmelsen ikke er oppfylt. Utvalget ser det slik at i praksis vil skyldnerens rett til å melde oppbud ved insolvens etter konkursloven § 60 jf § 61 falle sammen med styrets plikt til å begjære gjeldsforhandling eller konkurs etter straffeloven § 283 a. Dette bør gjenspeiles i styrets kompetanse etter aksjeloven slik at det er styret som har kompetansen til å begjære gjelds- eller konkursbehandling på vegne av selskapet. Første ledd er utformet i samsvar med dette.

Annet ledd fastsetter at det under konkursbehandlingen er styret som representerer selskapet som konkursskyldner. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 13-17 tredje punktum.

II. Selskapets forhold utad

Til § 5-13

Paragraf 5-13 tilsvarer gjeldende lov § 8-12 første ledd samt Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-19 første ledd, som er kommentert på s 214 og NOU 1992:29 § 9-19 første ledd som er kommentert på s 155.

Til § 5-14

Paragraf 5-14 avløser gjeldende lov § 8-12 annet ledd til fjerde ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer bestemmelsen § 7-19 annet til femte ledd kommentert på s 214 og i NOU 1992:29 § 9-19 annet til femte ledd som er kommentert på s 155.

Første ledd avløser gjeldende lov § 8-12 annet og tredje ledd. En endring er foreslått i første ledd hvor det står at styret kan gi navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma. I gjeldende lov heter det bestemt betegnede ansatte. Se nærmere Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer s 241.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 8-12 fjerde ledd. Kravet til tilknytning til Norge som følger av henvisningen til § 8-5 i gjeldende lov og tilsvarende henvisninger i NOU 1992:29 § 9-19 siste ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-19 siste ledd er ikke videreført.

Til § 5-15

Paragraf 5-15 avløser gjeldende lov § 8-13. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-21, som er kommentert på s 214 og NOU 1992:29 § 9-21 s 155.

Bestemmelsen slår fast at daglig leder representerer selskapet i saker som hører inn under den daglige ledelse. Hva som ligger i den daglige ledelse er regulert i § 5-6.

Annet punktum er ny i forhold til gjeldende lov. Denne fastslår at når selskapet ikke har daglig leder, har styreleder legitimasjon utad i saker som omfattes av den daglige ledelsen. Det er derfor i disse tilfellene ikke nødvendig at hele styret representerer selskapet. Regelen er begrunnet i praktiske hensyn og vil særlig ha betydning i små selskaper, jf også utkastet § 5-8. Etter bestemmelsen kan en ordning fastsettes i vedtektene. Forutsetningen for at slik vedtektsbestemmelse skal kunne gjøres gjeldende overfor godtroende tredjemann er at den er registrert i Foretaksregisteret, jf utkastet § 5-16 og Foretaksregisterloven § 10-1.

Til § 5-16

Paragraf 5-16 viderefører gjeldende lov § 8-15 slik denne lyder etter endringen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Det er ikke foreslått annet enn redaksjonelle endringer i forhold til gjeldende lov.

Paragrafen regulerer i hvilken grad selskapet er bundet i tilfeller hvor et selskapsorgan har overskredet sin myndighet. Regler om dette finner man også i første selskapsdirektiv art 9 som gjelder både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Forholdet mellom direktivbestemmelsen og norsk rett er nærmere behandlet i NOU 1992:29 s 141-142. Art 9 reiser flere tolkningsspørsmål. Blant annet følger det av art 9 nr 1 første ledd at selskapet som hovedregel skal anses bundet ved myndighetsoverskridelse med mindre handlingene innebærer en overskridelse av den myndighet som organene er tillagt eller kan tillegges etter loven. I NOU 1992:29 og i Ot prp nr 36 (1993-94) ble det lagt til grunn at bestemmelsen må forstås slik at selskapet etter den nasjonale lovgivningen ikke skal anses bundet når selskapsorganet har overskredet den myndighet som loven tillegger det. Alternativt kan bestemmelsen forstås slik at ved denne formen myndighetsoverskridelse er det opp til den nasjonale lovgivning å fastsette om selskapet skal anses bundet, og eventuelt vilkårene for dette.

Noe av bakgrunnen for den forståelse man la til grunn i Ot prp nr 36 (1993-94) var at den danske aksjeloven synes å bygge på samme forståelse av direktivet. I svensk rett synes man imidlertid nå å forstå direktivet slik at det er opp til den nasjonale lovgivningen å fastsette i hvilken grad selskapet skal være bundet ved overskridelse av myndighet etter loven. Det vises til den svenske aksjeloven kap 14 § 8, som bestemmer at dersom administrerende direktør har overskredet sin myndighet etter loven, er selskapet ikke bundet dersom det godtgjør at medkontrahenten kjente til eller burde ha kjent til myndighetsoverskridelsen.

Når det gjelder forståelsen av gjeldende lov § 8-15 slik den lyder etter lov 22.12.1995 nr 80 heter det i Innst O nr 23 (1995-96) s 8 følgende om uttrykket godtgjør i lovbestemmelsen:

«Komiteen stør ordlyden i utkastet, men er usamd med departementet i tolkinga av uttrykket godtgjør. Det er vanskelig å påleggje selskapet ei skjerpa provtyngsle for medkontrahenten sin manglande aktsamt gode tru, slik departementet gjer i proposisjonen. Det må vera nok at selskapet etter vanlege reglar sannsynleggjer at motparten ikke var i aktsam god tru. I direktivet (engelsk tekst) heiter det at selskapet proves dette, omsett med godtgjør, og det må innebere ei provføringsplikt, og ikkje ei provtyngsle. Komiteen meiner det må vere opp til domstolane å ta stilling til kor strenge krav som skal stillast til provet.»

Til § 5-17

Paragraf 5-17 svarer til § 8-4 a i gjeldende lov slik loven gjelder etter endringen ved lov 22.12.1995. Tilsvarende bestemmelse er dessuten foreslått i NOU 1992:29 § 9-8 som er kommentert på s 151 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-8 som er kommentert på s 206.

Bestemmelsen har bakgrunn i det første selskapsdirektiv art 8 som bestemmer at (d)ersom formalitetene for offentlighet er iakttatt med hensyn til de personer som i egenskap av organ kan forplikte selskapet, kan mangler ved oppnevnelsen av disse personene ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til manglene. Formalitetene for offentlighet er regulert i første selskapsdirektiv art 3, som krever offentliggjøring ved registrering i et sentralt register eller i et handels- eller selskapsregister og kunngjøring i det nasjonale lysingsblad.

III. Valg av styret

Til § 5-18

Paragraf 5-18 avløser gjeldende lov § 8-1 annet og tredje ledd. Den tilsvarende bestemmelsen i NOU 1992:29 er § 9-2 som er kommentert på s 150. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-2 som er kommentert på s 202-203.

Enkelte endringer er foretatt i forhold til gjeldende rett og i forhold til det som er foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Etter gjeldende lov § 8-1 annet ledd annet punktum flg kan generalforsamlingens valgrett i vedtektene innenfor nærmere rammer som er fastsatt i loven overføres til andre. Den praktiske betydningen av bestemmelsen er liten, i et hvert fall i vanlige aksjeselskaper. Hvor det i praksis oppstår spørsmål om å gi andre enn generalforsamlingen som sådan innflytelse over styresammensetningen, skjer dette i praksis med grunnlag i vilkår fastsatt i avtale med selskapet eller i avtale med selskapets aksjeeiere. Slike avtaler vil fortsatt kunne benyttes. Adgangen til å overføre valgrett til andre er derfor tatt ut. Som en følge av dette er også regelen i gjeldende lov § 8-1 annet ledd siste punktum om at generalforsamlingen må velge minst halvparten av medlemmene heller ikke videreført.

I annet ledd er det fastsatt et unntak fra generalforsamlingens eksklusive valgrett for valg av ansatterepresentanter. Et annet lovfestet unntak fra prinsippet i første ledd følger av § 13-13 første ledd for selskaper med bedriftsforsamling, jf utkastet § 5-14 fjerde ledd som gjør klart at denne bestemmelsen går foran.

Til § 5-19

Paragraf 5-19 avløser gjeldende lov § 8-17 første ledd til tredje ledd og delvis fjerde ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-3 første ledd og delvis fjerde ledd som er kommentert på s 150. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen i § 7-3 første og annet og delvis fjerde ledd som er kommentert på s 203.

Reglene for beregning av antall ansatte som skal til for å gi representasjonsrett er foreslått endret. Endringen er i samsvar med Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-3. Det vises derfor til proposisjonen s 203 hvor det uttales:

«Gjeldende lov innebærer at selskapet skal ha eksistert i tre år før de ansatte gis rett til styrerepresentasjon. I Aksjelovgruppens forslag er dette vilkåret sløyfet. Departementet er enig i forslaget. Nærmere regler om beregningen av antallet ansatte kan fastsettes i forskrift etter forskriftshjemmelen i femte ledd.»

Utvalget viser til dette og til forskriftshjemmelen i tredje ledd første punktum.

Utvalget vil for sin del bemerke at forslaget om å sløyfe gjennomsnittsberegningen over tre år kan ha betydning for representasjonsretten ved oppstart av ny virksomhet ved naturlig vekst og ved virksomhetsoverdragelse. Forslaget innebærer at de ansatte ikke behøver å vente tre år for å få styrerepresentasjon hvis antall ansatte kommer over representasjonsterskelen på et tidligere tidspunkt. Videre klargjør forslaget at retten til styrerepresentasjon inntrer umiddelbart ved virksomhetsoverdragelse fra ett selskap til et annet hvor den virksomheten som overdras har flere enn 30 ansatte. Dette antas å være gjeldende rett også i dag, men utvalget mener at det under enhver omstendighet er behov for å klargjøre dette.

Første og annet ledd samsvarer med gjeldende lov § 8-17 første og annet ledd. Noen endring er ikke foreslått. Tredje ledd i gjeldende lov § 8-17 om styrerepresentasjon hvor det er avtalt at det ikke skal være bedriftsforsamling er flyttet til § 13-26.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 8-17 femte ledd. Det er presisert at Kongens myndighet også omfatter myndighet til å gi nærmere regler om beregningen av antall ansatte, herunder fastsette at antall ansatte som er avgjørende for representasjon skal beregnes etter et gjennomsnittstall. Det er en forutsetning at gjennomsnittsberegningen ikke kan strekke seg over så lang tid at det undergraver formålet med lovendringen. Utvalget vil derfor anta at beregningsgrunnlaget for antall ansatte i høyden kan strekke seg over en ettårsperiode. Forøvrig åpner forskriftsbestemmelsen også for at representasjonsterskelen kan knyttes til et bestemt tidspunkt på året, f eks 01.01.

Til § 5-20

Paragraf 5-20 avløser gjeldende lov § 8-17 fjerde ledd og femte ledd første punktum. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-3 som er kommentert på side 203 og NOU 1992:29 § 9-3 som er kommentert på s 150 foreslår utvalget en realitetsendring. Etter gjeldende lov § 8-17 fjerde ledd kan fagforeninger som omfatter to tredeler av de ansatte i konsernet søke om konsernordning for de ansattes representasjon. Utvalget mener at dette kravet bør kunne lempes slik at fagforeninger som representerer flertallet av de ansatte er søknadsberettiget. Utvalget foreslår forøvrig en noe endret redigering av bestemmelsen.

Til § 5-21

Paragraf 5-21 avløser gjeldende lov § 8-2. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-4 som er kommentert på s 203 og i NOU 1992:29 § 8-4 som er kommentert på s 150. Utvalget har bare foreslått språklige og redaksjonelle endringer.

Første ledd viderefører § 8-2 første ledd med unntak av siste punktum som er endret til annet ledd. Det er ikke foreslått noen innholdsmessig endring.

Som etter gjeldende lov, er utgangspunktet at styremedlemmet tjenestegjør i to år. I annet ledd er det tatt inn en presisering om at tjenestetiden regnes fra valget, hvis ikke noe annet er bestemt. Forøvrig er paragrafen i samsvar med gjeldende lov § 8-2.

Annet punktum viderefører gjeldende lov § 8-2 første ledd siste punktum.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 8-2 annet ledd.

Fjerde ledd bestemmer at for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 5-19, jf § 5-20, gjelder ikke reglene om tjenestetid i første og annet ledd. Regelen i tredje ledd om at et styremedlem blir stående fram til et nytt styremedlem er valgt, gjelder imidlertid også for de ansattes representanter i styret.

Til § 5-22

Paragraf 5-22 avløser gjeldende lov § 8-3 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 7-5 første ledd som er kommentert på s 201 og NOU 1992:29 § 9-5 første ledd som er kommentert på s 150. Gjeldende lov § 8-3 er splittet opp i to bestemmelser, henholdsvis § 5-22 og § 5-23. Noen realitetsendring er imidlertid ikke foreslått.

Første ledd første punktum bestemmer at et styremedlem bare kan fratre når det foreligger særlig grunn. Etter gjeldende lov § 8-3 første punktum er vilkåret at det foreligger særlige forhold. Den endrete formuleringen er fra utvalgets side ikke ment å innebære noen realitetsendring, men utvalget antar at særlig grunn er mer dekkende for de forhold som bør foreligge for at et styremedlem skal gis rett til å trekke seg før tjenestetiden utløper. Utvalget vil forøvrig understreke at vilkåret særlige forhold gir uttrykk for at det ikke skal være kurant å trekke seg fra et styreverv i perioden. Økonomiske problemer i selskapet vil normalt i seg selv ikke være tilstrekkelig, selv om problemene innebærer en reell risiko for at selskapet går konkurs.

Annet punktum fastslår at styret skal ha varsel i rimelig tid før fratredelsen. Hva som skal anses som rimelig tid vil avhenge av forholdene, men det sentrale vil være at varsel skal gis i så god tid at styret gis mulighet til å innkalle generalforsamlingen for å få valgt nytt styremedlem til avløsning av det som fratrer.

Slik bestemmelsen er foreslått formulert skal styret også varsles når det er ansattes styrerepresentanter som fratrer. I disse tilfellene skal varsel også sendes til dem som foreslo vedkommende valgt, jf § 17 fjerde ledd i forskrift til aksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 8-3 første ledd tredje punktum. Noen endring fra denne er ikke foreslått. Annet punktum fastslår at første punktum ikke gjelder for styremedlemmer valgt av de ansatte.

Til § 5-23

Paragraf 5-23 viderefører gjeldende lov § 8-3 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 7-5 annet ledd som er kommentert på s 203 i proposisjonen og i NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse § 9-5 annet ledd som er kommentert på s 150 i utredningen.

Til § 5-24

Paragraf 5-24 viderefører gjeldende lov § 8-1 siste ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 7-2 tredje ledd og § 7-3 sjette ledd som er kommentert på henholdsvis s 202 og s 203. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-2 tredje ledd som er kommentert på s 150. I likhet med disse representerer forslaget ingen endring fra gjeldende rett.

Som etter gjeldende lov, vil det i forhold til enkelte av lovens bestemmelser være en forutsetning at varamedlemmet faktisk fungerer som styremedlem for at bestemmelsen skal få anvendelse, mens andre regler gjelder generelt for varamedlemmer. I lovutkastet er det foreslått enkelte nye regler som pålegger styremedlemmer ansvar. Dette gjelder f eks utkastet §§ 6-18 og 6-19. Varamedlemmet kan ikke bli ansvarlig etter disse reglene uten at han eller hun har fungert som styremedlem på det tidspunktet lovovertredelsen fant sted, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 202.

Til § 5-25

Paragraf 5-25 viderefører gjeldende lov § 8-16 første ledd og § 13-17 siste punktum. Reglene om godtgjørelse for styremedlemmer mv for selskaper hvor bedriftsforsamlingen velger styremedlemmer fremgår av § 13-14.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-23 første og siste ledd som er kommentert på s 215 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-23 første og siste ledd som er kommentert på s 156.

IV. Styrets arbeid

Til § 5-26

Paragraf 5-26 avløser deler av gjeldende lov § 8-9. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-15 annet ledd tredje punktum tredje ledd og femte ledd som er kommentert på s 153 – 154. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-14 tredje, sjette og syvende ledd som er kommentert på s 210 – 212.

Reglene er på flere punkter nye i forhold til gjeldende rett, NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Det vises i denne sammenheng til avsnitt II.7.2.3 hvor det er nærmere drøftet i hvilken utstrekning kravet om møtebehandling av styresaker bør kunne mykes opp, ikke minst i forhold til små og mindre selskaper. Et generelt krav må imidlertid være at behandlingsmåten er betryggende.

Første ledd regulerer hvordan styret kan treffe sine vedtak. Utgangspunktet er at dette skal skje i møte. Utkastet åpner imidlertid også for at vedtak også kan skje på andre måter som gir en betryggende behandlingsform hensett til de saker det gjelder. I utkastet nevnes skriftlig behandling som et alternativ til møtebehandling. Det åpnes dermed for at vedtak kan treffes ved sirkulasjon av dokumenter. Også andre behandlingsmåter enn skriftlighet kan brukes når det er betryggende. Et eksempel er telefonmøter hvor det er mulig for styremedlemmene å kommunisere med hverandre samtidig.

Første ledd legger det til styrets leder å ta standpunkt til behandlingsformen. Hvis lederen overveier å bruke andre behandlingsformer enn møteformen, må han gjøre seg opp en mening om dette på bakgrunn av at de saker som skal behandles er en betryggende behandlingsform. Bestemmelsen er ikke til hinder for at styreflertallet vedtar nærmere retningslinjer om behandlingsformene, f eks om at visse saker utenom årsoppgjøret skal behandles i møte. Slike retningslinjer som vedtas av styreflertallet vil være bindende foran styrelederen. I alle tilfeller vil et styremedlem kunne kreve at en sak behandles i møte, se annet ledd.

Annet punktum bestemmer at møte er eneste behandlingsform for styrebehandlingen av årsoppgjøret. Begrunnelsen er dels at dette er såvidt viktig sak at en annen måte sjelden er betryggende, samt at det iallefall bør kreves at styret møtes en gang i året før generalforsamlingen møtes.

Annet ledd første punktum gir regler for behandling utenfor møte. Bestemmelsen fastsetter som et vilkår for behandling av sak utenfor møte at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saken. Dette innebærer at behandlingsformen såvidt mulig bør legges opp slik at hvert enkelt styremedlem gis anledning til å fremføre sin sak overfor de andre styremedlemmene slik at disse kjenner de andre medlemmenes syn før avgjørelsen treffes. Styrebehandling uten møte må selvsagt ikke føre til at enkelte av styremedlemmene holdes unna saksbehandlingen eller ikke får fremmet sine synspunkter. Ved avgjørelsen om det skal legges opp til en behandlingsform hvor ikke alle deltar samtidig, må det bl a ses hen til sakens karakter.

I uttrykket såvidt mulig kan ligger at behandlingsformen skal være slik at alle styremedlemmene kan ha mulighet til å delta. Noe innskjerping av kravet i forhold til gjeldende lov ligger det ikke i uttrykksformen.

Annet punktum gir hvert styremedlem rett til å kreve møte. En adgang til å treffe vedtak på annen måte enn i møte er derfor betinget av at ingen medlemmer motsetter seg dette.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 8-9 tredje ledd. Noen endring fra gjeldende rett er ikke foreslått.

Fjerde ledd avløser gjeldende lov § 8-9 annet ledd tredje punktum. Det er foreslått at daglig leder både har rett og plikt til å delta i styremøtene. Dette er en endring i forhold til gjeldende lov som bare pålegger daglig leder en møterett. Endringen må ses i sammenheng med utkastet § 5-7 annet ledd.

Til § 5-27

Paragraf 5-27 avløser gjeldende lov § 8-9 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-14 annet ledd som er kommentert på s 210-211. I NOU 1992:29 var den tilsvarende bestemmelsen § 9-15 annet ledd som er kommentert på s 153.

Etter første ledd skal styrelederen sørge for behandling av aktuelle saker. Gjeldende § 8-9 annet ledd første punktum bestemmer at styrelederen skal sørge for at styret holder møte så ofte som trengs. Den foreslåtte endringen innebærer at enkelte saker skal styrebehandles, noe som kan ha betydning for de ansattes representanter (se NOU 1992:29 s 153).

Departementet mener i Ot prp nr 36 (1993-94) at det i praksis kan oppstå tvil om hva man skal utlede av uttrykket saker som er aktuelle. På den annen side mener departementet at det må være viktigere å uttrykke i loven at visse saker skal styrebehandles, enn det noe intetsigende påbudet etter gjeldende lov, som mer synes å knytte seg til hvor ofte det skal holdes styremøter. Utvalget er enig i dette.

I kravet om at styret skal behandle aktuelle saker ligger ikke bare at styret skal sørge for å få til behandling saker av slik betydning at de bør være gjenstand for styrebehandling. Sakene må også behandles så raskt at styrebehandlingen ikke i realiteten blir en etterhåndsbehandling av saker som er avgjort av administrasjonen.

Annet ledd svarer med enkelte språklige endringer til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-14 annet ledd annet punktum.

Til § 5-28

Paragraf 5-28 er ny i forhold til gjeldende lov. Denne stiller krav til forberedelsen av styremøtene. Det legges her et ansvar på daglig leder og styrets leder. Forslaget innebærer en presisering av kravet til en forsvarlig saksbehandling.

Første ledd presiserer daglig leders ansvar for å forberede saker som skal behandles på styremøte. Det overordnede ansvaret for en forsvarlig behandling av styresaker ligger imidlertid hos styrets leder. Det er derfor presisert at daglig leders forberedelse av styremøtene skal skje i samråd med styrets leder.

Annet ledd presiserer styrelederens og daglig leders ansvar for at det blir utarbeidet et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag for styresakene. Vanligvis vil dette innebære et krav om at styremedlemmene på forhånd skal få tilsendt en skriftlig dokumentasjon som gir styremedlemmene grunnlag for å sette seg inn i hva saken gjelder og gjøre seg opp en mening om den. Hvilke krav som skal stilles til omfanget og dybden av dokumentasjonen må avpasses etter sakens karakter. Handler styret under tidspress, er dette også et moment som må trekkes inn i vurderingen av hvilke krav som stilles.

Til § 5-29

Paragraf 5-29 er ny i forhold til gjeldende lov. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-15 syvende ledd første punktum som er kommentert på s 154. I Ot prp 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-14 syvende ledd første punktum som er kommentert på s 212. En tilsvarende regel gjelder etter selskapslovens § 2-11 første ledd.

Hva som ligger i uttrykket nødvendig frist og varsel på hensiktsmessig måte vil måtte avgjøres utfra alminnelige prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Innkallingen må foretas slik at innkallingen såvidt mulig når fram til alle styremedlemmene i så god tid på forhånd at de får mulighet til å innpasse møtet i sin øvrige timeplan og sette seg inn i de saker som skal behandles. Bestemmelsen utelukker ikke at styret i ekstraordinære tilfeller på grunn av tidspress kan holde møter med kort varsel hvis dette er nødvendig.

Det vanlige vil være at innkallingen skjer skriftlig, men noe ubetinget krav om skriftlighet følger ikke av bestemmelsen. Hvis situasjonen tilsier at styret må innkalles over telefon, er bestemmelsen ikke til hinder for dette.

Til § 5-30

Paragraf 5-30 er ny i forhold til gjeldende rett. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i NOU 1992:29 § 9-15 fjerde ledd som er kommentert på s 153 og Ot prp 36 (1993-94) § 7-14 fjerde ledd som er kommentert på s 211 – 212. Bare språklige og redaksjonelle endringer er foretatt i forhold til forslagene.

I første ledd er det foreslått at i selskaper hvor de ansatte har rett til representasjon i styret skal det fastsettes en styreinstruks. Styreinstruksen skal gi nærmere saksbehandlingsregler for styret. Bestemmelsen begrunnes ut fra hensynet til de ansatte, og tar sikte på å gjøre styrets saksbehandling mer effektiv, slik at styret kan utøve sin funksjon på en bedre måte.

Annet ledd regulerer innholdet av styreinstruksen. Utvalget har vurdert om loven bør fastsette nærmere minimumskrav til styreinstruksens innhold og har kommet til at loven ikke bør inneholde regler om dette. Aksjeselskapene er en uensartet gruppe, og det vil være vanskelig å fastsette nærmere krav til styreinstruksens innhold som fastslås for alle selskaper uten at dette samtidig blir et stivbent system som hindrer nødvendig tilpasning av styreinstruksen til det enkelte selskap. Utvalget ser heller ikke bort fra at en nærmere regulering av styreinstruksens innhold lett vil føre til at styreinstruksene begrenses til å regulere lovens minimumskrav, selv om forholdene i de enkelte selskap skulle tilsi at også andre forhold burde reguleres.

Utvalget har i likhet med departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 211 lagt til grunn at det er styret som skal fastsette innholdet i styreinstruksen. Denne prosessen anses som viktig fordi det vil klargjøre en del praktiske løsninger og retningslinjer for styrets senere arbeid.

Tredje ledd gir Kongen en adgang til å stille nærmere krav til innholdet i en styreinstruks. Forskriftshjemmelen kan brukes til å oppstille minstekrav i alle aksjeselskaper eller for visse grupper.

Til § 5-31

Paragraf 5-31 regulerer når styret er vedtaksført. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-10 første ledd. I Ot prp 36 (1993-94) var den tilsvarende bestemmelsen § 7-14 femte ledd som er kommentert på s 212 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-15 femte ledd som er kommentert på s 153.

Det er foretatt enkelte språklige endringer i forhold til gjeldende lov § 8-10 første ledd.

Enkelte av endringene er en følge av at § 5-26 tillater styret å behandle saker utenfor møte. Første ledd stiller derfor ikke noen krav til deltakelse på møte men bare i behandlingen av saken.

Til § 5-32

Paragraf 5-32 gjelder flertallskravet ved avstemninger i styret. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-10 annet ledd og delvis fjerde ledd. I Ot prp 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 7-16 som er kommentert på s 212 – 213 og i NOU 1992:29 § 9-16 som er kommentert på s 154.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 8-10 annet ledd første punktum.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 8-10 annet ledd annet punktum som krever at de som stemmer for en beslutning alltid må utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer. Et spørsmål som drøftes i Ot prp 36 (1993-94) s 212 – 213 er om dette bør gjelde for alle vedtak eller bare vedtak som medfører endring for selskapet. Det vises til Ot prp 36 (1993-94) s 212 – 213 hvor det uttales:

«... Etter nåværende lov gjelder det imidlertid en regel om at de som har stemt for en beslutning, likevel må utgjøre mer enn en tredjedel av samtlige styremedlemmer. Denne regelen er videreført i utkastet, jf annet punktum, likevel slik at ordlyden er endret til (d)e som har stemt for et forslag son innebærer en endring. Et problem ved ordlyden i gjeldende lov er at det synes å avhenge av formuleringen i forslaget det stemmes over, hvilken beslutning det kreves særlig flertall for.

Norske Finansanalytikeres Forening mener at bestemmelsen bør sløyfes, da det ikke er grunn til å sette beslutninger om endringer i en særstilling i forhold til andre beslutninger. Høringsinstansen viser til at også en beslutning om å ikke foreta en endring, kan ha betydelige konsekvenser for selskapet.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med at det alminnelige flertallskravet i første punktum knytter seg til de møtende styremedlemmene, og ikke til samtlige styremedlemmer. Regelen innebærer at beslutninger som går ut på å endre etablerte forhold, ikke kan treffes uten at en viss del av det samlede styret står bak beslutningen. Departementet mener at det er behov for en slik regel, selv om det i og for seg kan hevdes at det, som Norske Finansanalytikeres Forening peker på, i enkelte tilfeller kan ha vel så store konsekvenser for selskapet om det ikke treffes en beslutning om en endring.»

Tredje ledd tilsvarer § 8-10 fjerde ledd som gir adgang til å vedtektsbestemme strengere flertallskrav. Vedtektene kan således oppstille et krav om enstemmighet. I likhet med gjeldende lov kan ikke kravene lempes.

Til § 5-33

Paragraf 5-33 avløser gjeldende lov § 8-10 tredje ledd og delvis fjerde ledd. I Ot prp 36 (1993-94) tilsvarer den § 7-16 annet og delvis fjerde ledd som er kommentert på s 212 – 213. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-16 annet og delvis tredje ledd som er kommentert på s 154. Noen realitetsendring er ikke foreslått fra disse bestemmelsene eller gjeldende lov.

Til § 5-34

Paragraf 5-34 avløser gjeldende lov § 8-9 siste ledd. Innholdsmessig svarer bestemmelsen til Ot prp 36 (1993-94) § 7-15 som er kommentert på s 212. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 9-15 åttende og niende ledd som er kommentert på s 154.

Første ledd første punktum avløser delvis gjeldende lov § 8-9 siste ledd første punktum. Annet punktum stiller krav til innholdet i protokollen. Annet punktum er nytt i forhold til gjeldende lov. Med unntak av at utvalget har tilføyd krav om at behandlingsmåten skal protokolleres, tilsvarer bestemmelsen Ot prp 36 (1993-94) § 7-15.

I annet punktum er det gitt regler om hvilke opplysninger som skal tas inn i protokollen. Dette er i hovedsak en videreføring av de krav gjeldende lov stiller til protokollens innhold.

Annet ledd fastsetter at når en beslutning ikke treffes ved enstemmighet, skal det angis hvem som har stemt for og mot. Utvalget legger vekt på at en protokollering av dette bl a kan tenkes å ha betydning i en senere ansvarssak.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 8-9 siste ledd annet punktum.

Fjerde ledd avløser delvis gjeldende lov § 8-9 siste ledd første punktum samt siste punktum. Endring i forhold til gjeldende lov er ikke foreslått.

I. Alminnelige regler

Til § 6-1

Paragraf 6-1 er ny i forhold til gjeldende lovgivning. Den pålegger selskapets styre en aktivitetsplikt hvis selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig i forhold til den virksomhet selskapet driver eller hvis selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Bestemmelsen har et visst slektskap med deler av NOU 1992:29 § 3-4 som er kommentert på s 85-86 i utredningen og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-6 som er kommentert på s 172-173. Begge disse bestemmelsene er imidlertid innholdsmessig forskjellige fra utvalgets forslag. Bestemmelsen må ses i sammenheng med det alminnelige kravet til forsvarlig virksomhet som i sin generelle form er kommet til uttrykk i utkastet § 1-9 og andre bestemmelser i utkastet som presiserer dette prinsippet i spesielle situasjoner. Se f eks utkastet § 6-28 om nedsettelse av aksjekapitalen.

Bestemmelsen må dessuten ses i sammenheng med utkastets § 5-4 om styrets overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet. Så lenge selskapet har et forsvarlig egenkapitalgrunnlag vil styret i forhold til reglene i § 5-4 ofte kunne føre en mer tilbaketrukket rolle, og begrense seg til å utøve en tilsynsfunksjon med den daglige leder som står for den umiddelbare driften av selskapet. Utkastet § 6-1 presiserer og skjerper styrets ansvar når selskapet ikke lenger er i en normalsituasjon, men er i et økonomisk uføre slik at risikoen for at en slik økonomisk krise kan oppstå er reell. Styret pålegges da en aktivitetsplikt før den økonomiske utviklingen er gått så langt at styret har plikt til å melde oppbud, jf straffeloven § 283 a. Bestemmelsen har til formål å hindre at selskapet kommer i en slik situasjon, enten ved at det i tide settes i verk tiltak som restrukturerer virksomheten eller forbedrer selskapets kapitalgrunnlag slik at ytterligere tap for aksjeeiere og kreditorer hindres og selskapet unngår avvikling. Første ledd første punktum pålegger styret å straks behandle saken når selskapets egenkapitaldekning antas å være uforsvarlig lav i forhold til virksomhetens omfang og risiko.

Det må avgjøres skjønnsmessig om egenkapitalen er lavere enn forsvarlig. Det går fram av bestemmelsen at det ved skjønnsutøvelsen skal legges vekt på risikoen ved den virksomheten selskapet driver. Driver selskapet risikoutsatt virksomhet bør egenkapitalgrunnlaget være bedre enn hvor tapsrisikoen er liten. Videre skal det ved forsvarlighetsvurderingen legges vekt på omfanget av virksomheten. Hvis selskapet ekspanderer, bør ekspansjonen vanligvis følges opp med en økning i egenkapitalgrunnlaget. Ved avgjørelsen om egenkapitalen er forsvarlig vil det forøvrig bl a måtte tas hensyn til om selskapet er i en oppstartingsfase eller om det er kommet over i en normal driftssituasjon. I en oppstartingsfase vil det kunne være forsvarlig å akseptere underskudd og synkende egenkapital i en overgangsperiode, inntil selskapet kommer over i en normalisert og lønnsom driftssituasjon. Ved skjønnsvurderingen må det også tas hensyn til sammensetningen av selskapets lånekapital og den likviditetsbelastning betjeningen av denne representerer.

Styrets vurdering av egenkapitalsituasjonen er ikke begrenset til selskapets bokførte verdier. Det vil også kunne ses hen til merverdier utover de bokførte, herunder forventede inntekter når disse etter et forsvarlig skjønn representerer aktuelle verdier for selskapet. Det vises i denne sammenheng til Innst O nr 23 (1995-96) s 8 hvor det uttales:

«Komiteen merkar seg at regelen rettar seg mot reell eigenkapital, ikke rekneskapsførd. Ved at ein kan ta omsyn til verdiar i selskapet som det ikkje er høve til å balanseføre, kan ein redusere verknaden av regelen. Mange selskap har skjulte verdier. Ein særlig vanske er nyutviklingsverksemder som gjerne har investert store summar i utvikling av ny teknologi som ikke gjer seg utslag i eigedelar for selskapet. Komiteen meinar det her bør kome nye rekneskapsreglar eller retningslinje for kva som er forsvarlig verdisetjing.»

Ved vurdering av om egenkapitalen er forsvarlig vil sammensetningen av fremmedkapitalen være av betydning. Det vil i denne forbindelse være av betydning om det i fremmedkapitalen inngår etterprioriterte lån og det må legges vekt på rentebetingelser, lånenes løpetid mv.

Annet punktum pålegger styret en plikt til å innkalle generalforsamlingen til behandling av selskapets økonomiske situasjon. Det gjelder etter bestemmelsen ingen umiddelbar plikt til å innkalle generalforsamlingen, men denne skal innkalles innen rimelig tid. Hva som er rimelig tid vil bero på omstendighetene f eks om selskapet er i oppstartingsfasen. Hvor styret arbeider med en refinansiering av selskapet vil dette ofte forutsette en høy grad av konfidensialitet, og det vil da ikke kunne være hensiktsmessig å innkalle til generalforsamling mens refinansieringsarbeidet pågår. Bestemmelsen tar også hensyn til at styret kan ha behov for noe tid til å vurdere situasjonen og utarbeide forslag til tiltak overfor generalforsamlingen.

Styrets plikt går ikke lenger enn til å vurdere situasjonen og foreslå mulige tiltak for generalforsamlingen. Det er således opp til aksjeeierne gjennom generalforsamlingen å avgjøre hva som skal gjøres.

Tredje punktum utløser tilsvarende aktivitetsplikten når selskapet har tapt minst halvparten av sin aksjekapital. Etter dette alternativet skal det ikke foretas noe nærmere vurdering av hvorvidt dette innebærer at selskapet har en uforsvarlig lav egenkapital. På dette punkt har utvalget tatt utgangspunkt i gjeldende aksjelov § 9-6 a som kom inn i loven ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Paragraf 9-6 a bygger på annet selskapsdirektiv art 17 og er bare gjort gjeldende for allmenne aksjeselskaper. Annet selskapsdirektiv gjelder imidlertid ikke aksjeselskaper. Konsekvensene av at halve aksjekapitalen er tapt er derfor i utgangspunktet andre enn det som følger av gjeldende lov § 9-6 a.

Utvalget har vært noe i tvil om det foreligger tilstrekkelig grunn til å knytte en aktivitetsplikt til tap av den formelle aksjekapitalen ved siden av plikten til å reagere når kapitalgrunnlaget er uforsvarlig lavt etter første punktum. At selskapet befinner seg i en situasjon hvor egenkapitalen er blitt mindre enn halve aksjekapitalen, gir en antydning om at selskapet kan ha økonomiske problemer, men sier ikke så mye om selskapets reelle, økonomiske stilling. Størrelsen av aksjekapitalen er eksempelvis av begrenset betydning når man skal vurdere hvor stor egenkapital et selskap bør ha i forhold til den virksomheten selskapet driver. Og en rent statisk konstatering av at egenkapitalen på et gitt tidspunkt er mindre enn halve aksjekapitalen, sier lite om hvilken berettigelse selskapet har i et kortere eller lengre tidsperspektiv. Selskapet kan f eks drive innenfor en bransje med sykliske markedssvingninger. Eller det kan være i en oppstartingsfase hvor det i særlig grad har måttet tære på egenkapitalen, men hvor det er lite tvilsomt at selskapet innen rimelig tid vil ha livets rett osv.

Utvalget har likevel kommet til at hensynet til kreditorene og aksjeeierne tilsier at det bør oppstilles et generelt krav til styrets aktivitetsplikt som knyttes til aksjekapitalen. Det er viktig at aksjeeierne blir forelagt situasjonen på denne måten. I motsetning til første punktum, vil inntreden av styrets handlingsplikt her ikke i samme grad være overlatt til styrets eget skjønn. Denne regelen bør imidlertid ikke være for streng og bør gi en tilstrekkelig fleksibilitet. I alle tilfeller går styrets plikt som nevnt foran ikke lenger enn til å forelegge saken for generalforsamlingen.

Bestemmelsen tar utgangspunkt i en situasjon der selskapet har en egenkapital som er blitt mindre enn halve aksjekapitalen. Det vil være særlig praktisk at dette oppdages i forbindelse med utarbeidelsen av årsoppgjøret. Men styret har en fortløpende plikt til å holde seg orientert også ellers i året.

Er styret ikke i stand til å fremsette konkrete forslag som vil sikre videre drift med egenkapital på et forsvarlig nivå, skal styret etter annet ledd foreslå at selskapet oppløses. Det foreslås ingen bestemte tidsgrenser for når tiltakene må være gjennomført, siden det etter utvalgets syn i stor grad vil bero på de konkrete forholdene hva som er naturlig og hensiktsmessig, jf uttrykket rimelig tid i første ledd.

Alternativet slike tiltak ikke lar seg gjennomføre omfatter bl a den situasjon at generalforsamlingen nedstemmer styrets forslag til tiltak og andre tiltak etter styrets skjønn ikke er realistiske.

Utvalget foreslår ikke særlige sanksjoner mot overtredelser av bestemmelsen. De alminnelige straffe- og erstatningsbestemmelsene som utvalget foreslår må antas å være tilstrekkelige. Dette gjelder både i forhold til styremedlemmene og aksjeeierne.

Departementet har heller ikke foreslått noen særskilt hjemmel for tvangsoppløsning av selskapet, fordi de alminnelige ansvarsreglene må antas å gi aksjeeierne selv en tilstrekkelig oppfordring til å sørge for oppløsning og avvikling dersom det er grunnlag for det.

Til § 6-2

Paragraf 6-2 fastsetter regler om avsetning av overkurs ved aksjetegning til et overkursfond. Etter gjeldende lov § 12-1 annet ledd nr 3 skal overkurs avsettes til reservefond. Denne ordningen er videre­ført i Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-2 nr 3 og NOU 1992:29 § 13-1 nr 2. Når utvalget har foreslått en annen regel, har dette sin bakgrunn i oppstillingsplanen for balanse i fjerde selskapsdirektiv art 9 som fastsetter at slik overkurs skal avsettes til II overkurs ved emisjon. I Regnskapslovutvalgets forslag er overkurs i samsvar med oppstillingsplanen i fjerde selskapsdirektiv foreslått avsatt til overkursfond. Utvalget mener i likhet med Regnskapslovutvalget at dette alt i alt er den beste løsningen, selv om ordningen med avsetning av overkurs til reservefond kunne vært videreført innenfor rammen av EU-direktivet.

Overkursfondet vil være del av selskapets bundne kapital, men kan belastes kostnadene ved stiftelse og kapitalforhøyelse, jf annet punktum. Reglene om annen anvendelse av overkursfondet er i hovedsak de samme som for reservefondet, jf utkastet § 6-4. Noen materiell selskapsrettslig betydning har det derfor ikke at overkursen avsettes til et særskilt overkursfond i steden for å gå inn i reservefondet.

Til § 6-3

Paragraf § 6-3 gjelder avsetning til reservefond, og avløser gjeldende lov § 12-1. I NOU 1992:29 er det foreslått regler om reservefond i § 13-1 som er kommentert på s 176-177 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått slike regler i § 3-2 som er kommentert på s 172. I forhold til gjeldende lov, NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) forslår utvalget flere endringer, se foran avsnitt II.6.4 hvor det er redegjort for utvalgets vurderinger av reglene om reservefond.

Utvalget viderefører ikke gjeldende lov § 12-1 annet ledd nr 3 om at overkurs ved aksjetegning skal avsettes til reservefond. Dette har sammenheng med at utvalget foreslår at overkurs skal avsettes til et eget overkursfond, se nærmere utkastet § 6-2.

Første ledd første punktum pålegger selskapene å ha et reservefond. Andersen og Tjølsen mener at reservefondsreglene bør utgå, se avsnitt II.6.4.3.

Annet punktum presiserer at det i vedtektene kan fastsettes regler om avsetningsplikt til reservefond som går lenger enn den lovbestemte avsetningsplikten. Er ikke slik vedtektsbestemmelse inntatt i stiftelsesdokumentet, kan den bare innføres ved enstemmighet, jf utkastet § 4-18 første ledd nr 5. Det følger imidlertid av annet ledd at det ikke kan fastsettes noen lempeligere plikt til reservefondsavsetning enn det som følger av loven.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 12-1 annet ledd nr 1 om avsetningsplikt i forhold til årsoverskuddet. Prosentsatsen i gjeldende lov er foreslått hevet, men minstemålet for reservefondets størrelse og dermed opphør av avsetningsplikten er redusert. Gjeldende lov § 12-1 fastsetter at fondet skal utgjøre minst 20% av årsoverskuddet, og at det dessuten minst skal tilsvare selskapets gjeld ved regnskapsårets utgang, fratrukket selskapets aksjekapital og mulig oppskrivningsfond, dvs at forholdet mellom gjeld og bunden egenkapital skal være 50-50. Utvalget mener dette er for strengt som en grunnregel, og foreslår at avsetningsplikten opphører når reservefondet sammen med aksjekapitalen og andre bundne fond minst utgjør 30 % av selskapets gjeld, se nærmere foran pkt avsnitt II.6.4. Dette innebærer ikke nødvendigvis at overskudd utover 20% av årsoverskuddet alltid kan utdeles som utbytte til aksjeeierne. Utbyttets størrelse reguleres etter utkastet § 6-22. Fri egenkapital som overstiger det utbytte som det er forsvarlig å utdele, vil bli holdt tilbake til styrking av det samlede egenkapitalgrunnlaget i selskapet, jf utkastet §§ 1-9 og 6-1. Etter utvalgets forslag skilles det på denne måten mellom nødvendig egenkapital i selskapet og minstekravet til oppbygging av bunden egenkapital.

Når reservefondet er nådd opp til minstekravet på 30% av selskapets gjeld, opphører plikten til å foreta avsetning på 20% av årsoverskuddet. Som gjeld skal her regnes samtlige gjeldsposter etter Regnskapslovutvalgets forslag til balanseoppstillingsplan med unntak av utsatt skatt og utbytte. Utvalget viser til at det knytter seg atskillig tvil og usikkerhet til spørsmålet om det er reelt grunnlag for å anse utsatt skatt og utbytte som gjeld. Det vesentlige ved utformingen av annet ledd har imidlertid vært å finne fram til et egnet rettsteknisk forhold mellom fremmedkapital og bunden egenkapital i selskapet som mål for minstekravet til avsetninger til reservefondet.

Som nevnt i avsnitt II.6.4.2 foreslår utvalget ikke videreført reglene om ekstraordinær avsetning til reservefond i forhold til utdelt utbytte.

Til § 6-4

Paragraf 6-4 avløser gjeldende lov § 12-2. Bestemmelsen regulerer bruk av midlene i reserve- og overkursfondet. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 3-3 som er kommentert på s 172 og i NOU 1992:29 § 13-2 som er kommentert på s 177. I forhold til disse forslagene er annet ledd nytt. Utvalget viser forøvrig til avsnitt II.6.4.2.

Første ledd angir i tre punkter hvilke formål reservefondet kan brukes til. Nr 1 og 2 svarer til gjeldende lov § 12-2 første ledd, med den forskjell at det er føyet til som et vilkår for bruk av fondet til fondsemisjon at selskapet ikke har et udekket underskudd. Selv om dette i dag ikke står uttrykkelig i loven, innebærer utkastet trolig ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

Etter gjeldende lov kan en utbetaling til aksjeeierne ikke belastes reservefondet direkte. På dette punkt innebærer § 6-4 nr 3 en endring etter som bestemmelsen gir adgang til å bruke reservefondet til utbetaling til aksjeeierne forutsatt at selskapet følger den fremgangsmåten som er fastsatt for nedsettelse av aksjekapitalen. Noen realitetsendring innebærer imidlertid dette ikke, men det vil ikke være nødvendig å foreta en fondsemisjon med grunnlag i reservefondet for deretter å utbetale til aksjeeierne med grunnlag i en kapitalnedsettelse. En kapitalnedsettelse vil forøvrig også kunne føre til reduksjon av reservefondet, se utkastet § 6-29 tredje ledd.

Nr 3 innebærer at reservefondet kan brukes også til andre formål enn angitt i nr 1 og 2, dersom selskapet følger en fremgangsmåte med kreditorvarsel etc tilsvarende den som etter §§ 6-27 flg gjelder for nedsettelse av aksjekapitalen.

Henvisingen til reglene om nedsettelse av aksjekapitalen innebærer at selskapet, når det er truffet beslutning om nedsettelse av reservefondet, må melde dette til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret sørger så for registrering av meldingen, og for kunngjøring av innholdet i beslutningen og varsling av kreditorene på samme måte som ved aksjekapitalnedsettelse. Betingelsene for å sette nedsettelsen i kraft, er også for øvrig de samme som ved nedsettelse av aksjekapitalen.

Bestemmelsen i nr 2 oppstiller selv fast grense med hensyn til hvilke formål som kan tilgodeses. Beløpet kan således deles ut til aksjeeierne eller avsettes til fritt fond. Bestemmelsen setter heller ingen grenser for hvor stor del av reservefondet som kan brukes. Det er derfor ikke noe vilkår at fondet beløpsmessig tilfredsstiller minimumskravet fastsatt i § 6-3 annet ledd eller vil gjøre det etter nedsettelsen. Begrensningen i adgangen til å anvende reservefondet kan imidlertid følge av andre regler, særlig § 1-9.

Begrunnelsen for regelen i nr 3 er at det ikke bør oppstilles strengere regler for anvendelse av reservefondet enn for nedsettelse av aksjekapitalen. I sistnevnte fall vil riktignok kravet til minste aksjekapital sette en nedre grense, men utvalget mener det i reservefondstilfellene er tilstrekkelig å basere seg på regelen i § 1-9 og andre regler som stiller krav til selskapets kapitalgrunnlag, jf også utkastet § 6-28 første ledd. Dertil kommer at den foreslåtte regelen reelt sett bare innebærer en formalisering av gjeldende rett, hvoretter selskapene ved å anvende reservefondet til fondsemisjon har kunnet unngå de begrensinger som følger av gjeldende lov § 12-2.

Annet ledd er nytt. Etter denne kan midlene i reservefondet også brukes på andre måter enn angitt i første ledd i den utstrekning fondet overstiger minimumsstørrelsen.

Et vilkår for at reservefondet kan brukes på andre måter er at selskapets aksjekapital og øvrige bundne fond i sist fastsatte årsregnskap utgjør mer enn 30% av selskapets gjeld. Den overskytende del vil således ha karakter av fri egenkapital, noe som følger av reglene i § 6-3 og vil gi uttrykk for minstekrav til bundet egenkapital. Bruk av midler i reservefondet etter annet ledd kan etter forholdene begrenses av andre regler i utkastet, først og fremst av det alminnelige kravet til et forsvarlig kapitalgrunnlag i utkastet § 1-9. Etter omstendighetene kan utkastets øvrige regler som stiller krav til selskapets kapitalgrunnlag tilsi at selskapets midler bør beholdes i selskapet, selv om annet ledd isolert sett skulle åpne for å dele midlene ut til aksjeeierne eller å benytte dem til andre selskapsfremmede formål.

Utkastet åpner derimot ikke for at overkursfondet kan benyttes på andre måter enn fastsatt i første ledd. Dette har sammenheng med at overkursfondet i utgangspunktet skal være underlagt de samme reglene som aksjekapitalen når det gjelder utdelinger til aksjeeierne.

Annet punktum presiserer bestemmelsens gjeldsbegrep. Denne fastslår at utsatt skatt og utbytte ikke regnes som gjeld etter denne bestemmelsen. Utover dette er gjelden definert i balansens passivaside med unntak av egenkapitalen. Det er gjeldssituasjonen ved utløpet av regnskapsåret som er avgjørende, noe som innebærer at endringer i selskapets balansestruktur over tid vil ha betydning for adgangen til å disponere over reservefondet etter annet ledd. Har imidlertid selskapet etter utløpet av det forutgående regnskapsår lidt tap, eller forventes tap å inntre, skal det etter tredje punktum gjøres fradrag i den bokførte egenkapital i tråd med hva som følger av god regnskapsskikk.

Tredje ledd fastsetter krav om revisorbekreftelse i forbindelse med anvendelse av reservefondet etter annet ledd. Revisor skal bekrefte at reservefondet etter belastningen minst oppfyller minstekravet.

Til § 6-5

Paragraf 6-5 regulerer plikten til å tilbakeføre til selskapet ulovlige utbetalinger. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 12-8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 3-20 som er kommentert på s 175 og i NOU 1992:29 § 3-18 som er kommentert på s 91.

Første ledd viderefører § 12-8 første ledd, bortsett fra at vernet om godtroende mottaker av en ulovlig utdeling i annet punktum er utvidet til å omfatte alle former for utdelinger som loven åpner for. Gjeldende lov verner bare den som har mottatt en utbetaling i aktsom god tro når utdelingen har skjedd som utbetaling av utbytte. En tilsvarende endring er også foreslått i NOU 1992:29 § 3-18 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-20.

Annet ledd svarer stort sett til Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-20, NOU 1992:29 § 3-18 og gjeldende lov § 12-8 annet ledd, bortsett fra at henvisningen til lempningsreglene i gjeldende lov § 15-3 erstattes med en direkte henvisning til lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2.

Når det gjelder det subjektive vilkåret for å pålegge ansvar etter annet ledd, foreslår utvalget en formulering som i større grad enn etter gjeldende lov direkte legger opp til vurdering av om den ansvarlige burde vært klar over at selve utdelingen var ulovlig. Ansvarsregelen er ikke en regel om erstatningsansvar, men pålegger et ansvar for selskapets krav på tilbakeføring av det beløp som er ulovlig utdelt.

Til § 6-6

Paragraf 6-6 gjelder gaver fra selskapet og svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 12-9. I NOU 1992:29 er den tilsvarende paragrafen 13-9 som er kommentert på s 178 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 10-5 som er kommentert på s 216-217.

Til § 6-7

Bestemmelsen fastsetter saksbehandlingsregler for visse særlige avtaler mellom selskapet og aksjeeiere samt personer som står aksjeeierne nær. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet §§ 2-7 og 9-12.

I Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 2-11, 11-11 og 7-12 og i NOU 1992:29 §§ 2-11, 6-11 og 9-13 er det foreslått bestemmelser som i noen grad tilsvarer § 6-7. Utvalgets forslag innebærer imidlertid en betydelig utvidelse av bestemmelsens virkeområde i forhold til det som er foreslått i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). De aktuelle bestemmelsene er i Ot prp nr 36 (1993-94) kommentert på hhv s 170-171, s 224 og s 208-209 og NOU 1992:29 på hhv s 80-81, s 123 og s 152.

Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 2-9 a som kom inn i aksjeloven ved endringsloven 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasningen). Bestemmelsen i gjeldende lov gjelder imidlertid bare allmennaksjeselskaper. Utkastet innebærer forøvrig en utvidelse av regelens virkeområde i forhold til gjeldende lov.

Bestemmelsen har bakgrunn i EUs annet selskapsdirektiv art 11 om at visse særlige større avtaler som innebærer at selskapet skal erverve eiendeler mv fra en aksjeeier i løpet av to år etter at selskapet er registrert, skal godkjennes av generalforsamlingen. Dette gjelder ikke vanlige forretningsavtaler.

Bestemmelsen tar sikte på å hindre at kravene til opplysningsplikt og vurdering av tingsinnskudd omgås ved at selskapet stiftes ved kontantinnskudd og etterfølgende overdragelse av eiendeler til selskapet. EUs annet selskapsdirektiv gjelder ikke for vanlige aksjeselskaper. Utvalget mener imidlertid at de hensyn regelen skal ivareta også gjør seg gjeldende for disse selskapene, særlig fordi det her ofte er et nært forhold mellom selskapet og aksjeeierne. Utvalget mener dessuten at det uavhengig av hensynet til å omgå stiftelsesreglene og reglene for kapitalforhøyelse bør stilles krav til informasjon og kontroll med større avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere som ikke er vanlige forretningsavtaler, og at slike avtaler bør legges fram for generalforsamlingen. Dette vil etter utvalgets mening være en viktig side av selve sikringen av selskapskapitalen mot utilbørlige disposisjoner fra aksjeeiernes side som kan være til skade for de øvrige aksjeeierne eller kreditorene. Utvalget foreslår derfor at bestemmelsens virkeområde ikke begrenses til de to første årene etter selskapsstiftelsen eller kapitalforhøyelsen, som gjeldende lov § 2-9 a. Det vises nærmere til avnsitt II.6.5.4.

Første ledd regulerer hvilke avtaler bestemmelsen gjelder for. Uttrykket tjenester eller ytelser omfatter i utgangspunktet arbeidsavtaler og avtaler om utføring av konsulentarbeid.

Etter første punktum skal avtaler som omfattes av bestemmelsen godkjennes av generalforsamlingen. Dette innebærer at den materielle kompetansen til å treffe beslutning om slike avtaler blir delt mellom generalforsamlingen og styret. Uten generalforsamlingens godkjennelse vil avtalen ikke være bindende for selskapet. Medkontrahenten kan ikke påberope seg legitimasjonsregelen i utkastet § 5-14.

Utkastet omfatter imidlertid bare visse særlige og større avtaler. Bestemmelsen gjelder således bare når vederlaget fra selskapet er minst en tidel av aksjekapitalen. Utkastet svarer her til avgrensingen i gjeldende lov § 2-9 a og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-11. Dessuten begrenses rekkevidden av bestemmelsen ved unntakene i annet punktum.

Annet punktum fastslår tre unntak fra hovedregelen i første punktum, hvorav nr 3 er av særlig praktisk betydning.

I nr 1 gjøres det unntak for avtaler inngått i samsvar med utkastets §§ 2-7 og 9-12. Dette omfatter avtaler om tingsinnskudd i stiftelsesdokumentet og generalforsamlingsbeslutning om kapitalforhøyelse. Selv om det ikke sies uttrykkelig, vil det samme gjelde ved en sammenslåingsbeslutning truffet av generalforsamlingen.

I nr 2 unntas avtaler om erverv av verdipapirer når dette skjer til en pris som svarer til prisen ved en offentlig kursnotering.

I nr 3 gjøres det unntak for vanlige forretningsavtaler, dvs avtaler som ligger innenfor selskapets vanlige virksomhet og inneholder vilkår som er vanlige for slike avtaler. Utvalget har med dette gitt reglene en noe mer presis utforming enn i gjeldende lov § 2-9 a siste ledd.

Annet ledd utvider virkeområdet av første ledd til også å gjelde avtale med personer og selskaper som står en aksjeeier nær, jf definisjonen av nærstående i utkastet § 1-16. Videre utvider annet ledd første ledd til også å omfatte avtaler med noen som handler etter avtale med aksjeeier eller forøvrig opptrer i forståelse med en aksjeeier.

En tilsvarende bestemmelse som i annet ledd er foreslått i NOU 1992:29 § 2-11 annet ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 2-11 annet ledd. Utvalget mener at den utvidelsen av virkeområdet av bestemmelsen som her er fastsatt er nødvendig for å hindre omgåelse av bestemmelsen og for å effektivisere bestemmelsen i forhold til formålet.

Tredje ledd krever at det skal utarbeides en redegjørelse for erverv etter reglene i § 6-7 før det avholdes generalforsamling. Styret har ansvaret for utarbeidelse av redegjørelsen etter § 2-8. Videre vil det være styrets ansvar at redegjørelsen vedlegges innkallingen og legges fram for generalforsamlingen.

Tredje ledd bestemmer videre at redegjørelsen uten opphold skal sendes til Foretaksregisteret. Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 11, jf art 10 nr 3 som krever at redegjørelsen skal offentliggjøres etter reglene i første selskapsdirektiv art 3 (offentliggjøring ved registrering og kunngjøring).

Virkningen av at en avtale er inngått i strid med det som er fastsatt i § 6-7 er at avtalen ikke er bindende for selskapet. Selskapet behøver mao ikke oppfylle sine forpliktelser etter avtalen. Er allerede avtalen oppfylt, følger det av fjerde ledd at selskapets ytelse skal tilbakeføres. Kan dette ikke gjøres, f eks fordi medkontrahenten ikke er betalingsdyktig eller ikke kan finnes, er den eller de som har medvirket til oppfyllelsen av den ulovlige avtalen ansvarlig etter reglene i § 6-5 annet ledd, jf henvisningen til denne bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum. Culpakravets innhold følger av § 6-5 annet ledd.

II. Kreditt og sikkerhetsstillelse mv

Til § 6-8

Paragraf 6-8 gjelder selskapets adgang til å yte finansiell bistand ved erverv av aksjer mm i selskapet. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 12-10 siste ledd som ble endret ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning), jf Innst O nr 23 (1995-96) s 8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått bestemmelser om slik bistand i § 10-8 som er kommentert på s 217 og i NOU 1992:29 er en slik bestemmelsen foreslått i § 13-12 som er kommentert på s 179-180.

Bestemmelsen innebærer på enkelte punkter en viss videreutvikling av det forbudet som følger av gjeldende lov § 12-10 siste ledd, og forslagene i NOU 1992:29 og i Ot prp nr 36 (1993-94).

Første ledd setter forbud mot at selskapet yter finansiell bistand eller på annen måte yter eller gir tilsagn for at det skal stilles midler til rådighet ved erverv av aksjer i selskapet mv. De former for erverv som omfattes av forbudet er foruten aksjer i selskapet selv, også aksjer eller andeler i andre konsernselskaper, jf fjerde ledd. Dessuten rammes erverv av rett til aksjer i selskapet, så som opsjoner, tegningsretter mv. Finansiell bistand ved andre formål enn å erverve aksjer, f eks til huskjøp, reguleres av utkastet § 6-9.

Bestemmelsen rammer foruten bistand i form av lån og sikkerhetsstillelse, også andre former for finansiell bistand. Uttrykket omfatter gaver ol, men det kan også være tilførsel av kapital uten gavepreg, herunder tilførsel av egenkapital i selskap eller stiftelse. Som eksempel kan nevnes at selskapet tegner aksjer i et aksjekjøpende aksjeselskap eller yter annen form for egenkapitaltilførsel som setter mottakeren i stand til å finansiere aksjeervervet. Uttrykket vil også kunne omfatte situasjoner der det ikke skjer noen direkte kapitaloverføring. Et eksempel er tilfeller der et selskap garanterer at kjøperen ikke skal lide tap ved et eventuelt senere salg av aksjene eller forplikter seg til å kjøpe aksjene hvis erververen ønsker å selge dem.

Det forhold at selskapet dekker normale omkostninger ved en kapitalforhøyelse forutsettes ikke å bli rammet av bestemmelsen. Selskapet vil også kunne foreta legale utdelinger av selskapets midler i form av utbytte mv.

Det er ingen forutsetning at bistanden ytes direkte fra selskapet til aksjeerververen. Forbudet rammer også tilfeller hvor selskapets bistand ytes til tredjemann som derved settes i stand til å stille til rådighet midler som brukes til aksjeervervet. Sikkerhetsstillelse er et eksempel på dette. Et annet eksempel er at selskapet skyter inn egenkapital i et selskap eller stiftelse som setter denne i stand til å oppta lån som brukes til aksjeerverv.

Sett i sammenheng med annet ledd innebærer første ledd at bestemmelsen rammer de aktuelle former for bistand fra selskapets side enten bistanden skjer før, samtidig med eller etter ervervet.

Annet ledd vil bl a ramme en refinansiering mv som gjennomføres etter ervervet og som innebærer at det oppkjøpte selskapet innfrir, overtar eller sikrer lån kjøperen har opptatt i forbindelse med aksjeervervet.

Tredje ledd avgrenser i tid forholdet mellom denne bestemmelsen og utkastets § 6-9. Når det gjelder transaksjoner mellom selskapet og oppkjøpere av aksjer, mener utvalget at det er behov for en klar regel som fastsetter en siste frist for rekkevidden av regelen om etterfølgende bistand. I utkastet er grensen satt til to år. Etter dette tidspunkt reguleres selskapets adgang til å yte kreditt eller på annen måte stille midler til rådighet for aksjeeierne i sin helhet av de alminnelige reglene om utdelinger fra selskapet, herunder reglene i § 6-9 om kreditt til aksjeeiere mv. Tredje ledd har forøvrig et visst forbilde i NOU 1991:25 om lånebaserte selskapsoppkjøp, se utkast til § 50 annet ledd i verdipapirhandelloven i denne utredningen.

Fjerde ledd presiserer at bestemmelsen i første til tredje ledd også gjelder ved erverv av aksjer eller andeler i selskaper som tilhører samme konsern. Ordlyden andeler er tatt med slik at det ikke bare vil være erverv av aksjer i aksjeselskaper det er forbudt å yte finansiell bistand til, men også eierandeler i andre selskapstyper, så som kommandittselskaper, ansvarlige selskaper mv som inngås i konsernet.

Femte ledd viderefører dispensasjonsadgangen i § 12-10 siste ledd siste punktum. Etter det utvalget erfarer blir dispensasjonsadgangen i gjeldende lov § 12-10 særlig aktuell ved generasjonsskifter eller for å kunne finansiere ordninger hvor de ansatte erverver aksjer i selskapet. Dette er i samsvar med det som er foreslått i NOU 1992:29 § 13-12 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 10-8.

Til § 6-9

Paragraf 6-9 avløser gjeldende lov § 12-10 første og annet ledd nr 1 jf nr 3 og 4 og tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 10-6 første ledd og fjerde ledd samt § 10-7 nr 1 og nr 2 som er kommentert på s 217. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 13-10 første og fjerde ledd og § 13-11 nr 1 og 2 som er kommentert på s 178-179.

Første ledd oppstiller begrensninger i et aksjeselskaps adgang til å gi kreditt eller stille sikkerhet. Gjeldende lov § 12-10 rammer det å ha lån i selskapet. Dette innebærer at et lån som opprinnelig var lovlig da det ble tatt opp kan bli ulovlig senere på grunn av utviklingen i selskapets økonomi. Det foreslås her en endring slik at det avgjørende etter utkastet er selskapets stilling på det tidspunkt lånet gis. En senere forverring i selskapets formuesstilling kan ikke gjøre lånet ulovlig.

Uttrykket lån i gjeldende lov er i utkastet erstattet med kreditt. Endringen er bare foretatt fordi uttrykket kreditt språklig sett virker mer dekkende for de ytelser det er meningen å ramme.

Om uttrykket nærstående vises til definisjonen i utkastet § 1-15.

Annet ledd stemmer fullt ut med gjeldende lov § 12-10 annet ledd nr 1 jf nr 3 og 4. Reglene i gjeldende lov § 12-10 annet ledd nr 2 om lån til medlemmer av styret, bedriftsforsamling eller daglig leder i samme selskap og andre konsernselskaper er skilt ut i en egen bestemmelse i § 6-11.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 12-10 tredje ledd nr 1 om kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler viderefører annet alternativ i gjeldende lov § 12-10 tredje ledd første punktum.

Nr 2 unntar kreditt til eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern. Unntaket må ses i sammenheng med utkastet § 14-10 tredje ledd siste punktum som åpner for at norsk datterselskap uten hinder av første og annet ledd kan yte kreditt og stille sikkerhet til fordel for morselskap og annet konsernselskap som hører hjemme i et nordisk land.

Fjerde ledd viderefører gjeldende lov § 12-10 tredje ledd annet punktum, men er gitt en noe annen redaksjonell utforming.

Til § 6-10

Paragraf 6-10 avløser gjeldende lov § 12-10 fjerde ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 13-11 nr 4 jf annet til fjerde ledd som er kommentert på s 179. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 10-7 nr 3 jf annet til fjerde ledd som er kommentert på s 217.

To endringer er foretatt. Den ene er at gjeldende lov § 12-10 fjerde ledd tredje punktum i gjeldende lov er erstattet av begrepet nærstående som er definert i § 1-15. Den andre er at mens § 12-10 fjerde ledd annet punktum tidligere fastslår at kreditt og lån ikke kan gis når den ansatte eier mer enn 1% av aksjekapitalen, er grensen nå foreslått satt til 5%. Endringen må ses i sammenheng med at loven bare retter seg mot selskaper med mindre aksjespredning. En mindre eierandel vil derfor vanligvis gi mindre reell innflytelse enn i selskaper med en større aksjespredning. De hensyn som ligger bak regelen tilsier derfor ikke en like streng grense for aksjeselskaper, jf også vilkårene i første ledd.

Til § 6-11

Paragraf 6-11 avløser gjeldende lov § 12-10 annet ledd nr 2 jf nr 3 og 4. Bestemmelsen regulerer adgangen til å yte lån til tillitsvalgte i selskaper og andre konsernselskaper. I NOU 1992:29 § 13-10 fjerde ledd nr 2 og § 13-11 femte ledd som er kommentert på s 179 er det foreslått tilsvarende bestemmelse. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått som § 10-6 fjerde ledd nr 2 og § 10-7 femte ledd som er kommentert på s 217 i proposisjonen.

Første ledd slår fast hovedregelen for lån til tillitsvalgte i et aksjeselskap. Hovedregelen i gjeldende lov § 12-10 nr 2 jf nr 3 og 4 videreføres.

Annet ledd er en spesialregel for de ansattes medlemmer i styre og bedriftsforsamling. Bestemmelsen unntar disse fra kredittforbudet i første ledd når de nærmere vilkår som er angitt i bestemmelsen er oppfylt. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 12-10 femte ledd.

Til § 6-12

Paragraf 6-12 regulerer virkningen av at låneforbudene i §§ 6-8 til 6-11 er overtrådt. Gjeldende lov har ikke bestemmelser om dette. Slike regler er imidlertid foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 10-6 annet og tredje ledd som er kommentert på s 277, som igjen bygger på NOU 1992:29 § 13-10 annet og tredje ledd som er kommentert på s 179. Utkastet er i samsvar med det som er foreslått der.

Utgangspunktet er etter første ledd første punktum at disposisjoner i strid med §§ 6-8 til 6-11 er ugyldige. Inngåtte avtaler i strid med bestemmelsen kan da ikke kreves oppfylt. Er det likevel overført midler fra selskapet i henhold til en slik avtale, skal midlene eller – i tilfelle et beløp tilsvarende midlenes verdi – etter annet ledd første punktum tilbakeføres til selskapet.

Ved kreditter gjelder ugyldighetsreglene ubetinget, og uavhengig av medkontrahentens subjektive forhold. Bestemmelsen kan forsåvidt ses som en forlengelse av regelen i utkastet § 6-5 første ledd første punktum som ved utdelinger fra selskapet, fastsetter en ubetinget tilbakebetalingsplikt uavhengig av om mottakeren innså eller burde innsett at utdelingen var ulovlig.

Noe annerledes stiller det seg ved sikkerhetsstillelser. I disse tilfellene vil ugyldighet ikke først og fremst ramme de personer med tilknytning til selskapet som sikkerheten er stillet til fordel for, men den tredjeperson sikkerheten er stillet overfor. Utvalget antar at det i forhold til slike tredjepersoner vil kunne virke urimelig dersom ugyldigheten ubetinget kan gjøres gjeldende. Det foreslås derfor at adgangen til å gjøre ugyldigheten gjeldende overfor slike medkontrahenter gjøres betinget av at vedkommende ikke var i aktsom god tro med hensyn til disposisjonens lovlighet da denne ble foretatt. En regel om dette er foreslått i første ledd annet punktum.

Annet ledd annet punktum pålegger ansvar for de som på selskapets vegne har medvirket til ugyldige disposisjoner som leder til at selskapet påføres tap. Bestemmelsen er trolig i overensstemmelse med gjeldende rett, selv om loven i dag ikke inneholder uttrykkelige bestemmelser om ansvar i slike tilfeller. Av henvisningen til skadeerstatningsloven § 5-2 i tredje punktum følger at ansvaret kan lempes.

III. Erverv av egne aksjer

Til § 6-13

Paragraf 6-13 avløser sammen med §§ 6-14 til 6-21 gjeldende lov § 7-2 første ledd slik bestemmelsen lyder etter endringer ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Utvalget foreslår at selskapene gis en begrenset adgang til å erverve egne aksjer. Det vises nærmere til avsnitt II.5.3. Forslaget innebærer derfor betydelige endringer i forhold til gjeldende lov. Utvalgets forslag er stort sett identisk med Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-2 som er kommentert på s 190-191 i proposisjonen. I NOU 1992:29 var det derimot ikke foreslått noen adgang for aksjeselskaper til å erverve egne aksjer, se utredningen s 114.

Første ledd første punktum fastsetter en øvre grense for selskapets beholdning av egne aksjer. Den samlede pålydende verdien av egne aksjer som et selskap skal eie kan ikke overstige 10% av aksjekapitalen. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-2 første ledd første punktum.

Annet punktum bestemmer at ervervet av aksjene ikke må medføre at selskapets aksjekapital med fradrag av det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer utgjør mindre enn minste tillatte aksjekapital etter § 1-3. I slike tilfeller er det ikke tilstrekkelig at vederlaget ligger innenfor den frie egenkapital, jf utkastet § 6-15, dersom det samlede pålydende av beholdningen av egne aksjer og egne aksjer som selskapet har pant i utgjør et større beløp enn differansen mellom selskapets aksjekapital og minste tillatte aksjekapital. Regelen er en følge av at erverv av egne aksjer i realiteten kan betraktes som innløsning av aksjer. En tilsvarende bestemmelse finnes i den danske aksjeloven, jf NOU 1992:29 s 111-112.

Annet ledd inneholder regler om beregningen av beholdningen av egne aksjer. Aksjer som erverves av andre, men for selskapets regning, regnes som ervervet av selskapet selv.

Første punktum har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 24 som riktignok ikke gjelder aksjeselskaper. Når selskapets beholdning av egne aksjer beregnes, skal alle aksjer selskapet selv eier eller noen har ervervet for selskapets regning, regnes med.

Tredje ledd har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 19 nr 2 litra d og fastsetter at selskapet bare kan erverve aksjer som er fullt innbetalt. Bestemmelsens formål er å hindre omgåelse av forbudet mot å tegne egne aksjer. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med utkastet § 2-22 som forutsetter at en aksje kan overdras til ny eier før aksjeinnskuddet er innbetalt. Paragrafen 2-22 fastsetter da at avhender fortsatt står ansvarlig overfor selskapet. Forbudet i tredje ledd avskjærer muligheten for at selskapet kan pådra seg ansvar for aksjeinnskuddet etter § 2-22 ved å erverve aksjer som ikke er fullt innbetalt.

Til § 6-14

Paragraf 6-14 gjelder generalforsamlingens fullmakt til styret om erverv av egne aksjer, og tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-2 fjerde ledd og NOU 1992:29 § 5-2 fjerde ledd, men likevel slik at varigheten av fullmakten er tidsbegrenset til neste årsmøte. I NOU 1992:29 er kommentaren til § 5-2 fjerde ledd på s 112 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er kommentaren på s 191.

Første ledd gir visse saksbehandlingsregler for erverv av egne aksjer, jf annet selskapsdirektiv art 19 nr 1 bokstav a. Det vil vanligvis være styret som har myndighet til å foreta kjøp av aksjer, men styrets myndighet avhenger her av at generalforsamlingen har gitt styret særskilt fullmakt til å erverve egne aksjer.

Fullmakten krever flertall som for vedtektsendring. Utvalget mener i likhet med de tidligere forslagene at det dreier seg om en så viktig beslutning som har så sterke likhetstrekk med nedsettelse av aksjekapitalen, at det samme flertallskrav bør gjelde. Dessuten sikrer vilkåret om flertall som for vedtektsendring at også aksjeeiere med aksjer uten stemmerett bør ha innflytelse på beslutningen, jf utkastet § 4-17.

Annet ledd avgrenser den fullmakten generalforsamlingen kan gi styret om erverv av egne aksjer. Utvalget mener at en fullmakt for styret til å erverve egne aksjer er av en så sentral betydning for selskapets aksjeeiere, at den bør vurderes minst en gang årlig. Noe avgjørende behov for å kunne utstede fullmakt med lenger varighet kan ikke utvalget se gjør seg gjeldende i den typer selskaper utvalgets forslag til aksjelov retter seg mot.

Tredje ledd første punktum begrenser fullmakten til å gjelde erverv av aksjer for et beløp som ligger innenfor selskapets frie egenkapital i henhold til en revisorbekreftet balanse. Gis fullmakten på årsmøtet, kan selskapets formuesstilling iflg det årsregnskapet som da godkjennes legges til grunn. Etter utkastet § 4-5 første ledd skal årsmøtet som godkjenner årsregnskapet være avholdt senest fire måneder etter utgangen av regnskapsåret. Gis fullmakten etter årsmøtet, skal revisors bekreftelse ha grunnlag i en særskilt mellombalanse som ikke er eldre enn to måneder. De krav til selskapets formuesstilling som følger av tredje ledd gjelder tidspunktet for avgivelsen av fullmakten. Vilkårene som er fastsatt i tredje ledd suppleres av kravet til fri egenkapital mv på ervervstidspunktet som er fastsatt i § 6-15. At selskapet har fri egenkapital som er tilstrekkelig til å finansiere aksjekjøpet er da styrets ansvar.

Fjerde ledd bestemmer at generalforsamlingens fullmakt skal meldes til Foretaksregisteret, og at den skal være registrert før aksjer kan erverves. Utvalget ser det som viktig at utenforstående kan ha tilgang på opplysninger om at det foreligger fullmakt til å erverve egne aksjer. Kravet om registrering er videre i samsvar med lovutkastets øvrige regler om styrefullmakt, se utkastet §§ 9-25 og 9-35 annet ledd som også stiller krav om at generalforsamlingens fullmakt skal være registrert før styret anvender fullmakten, jf NOU 1992:29 s 112.

Til § 6-15

Paragraf 6-15 fastsetter at selskapet bare kan erverve egne aksjer hvis vederlaget kan belastes selskapets frie egenkapital på ervervstidspunktet. Bestemmelsen er innholdsmessig lik NOU 1992:29 § 5-2 annet ledd første og annet punktum som er kommentert på s 111 i Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-2 annet ledd første og annet punktum som er kommentert på s 191.

Kravet om at selskapet bare kan erverve egne aksjer hvis vederlaget ligger innenfor selskapets frie egenkapital samsvarer med annet selskapsdirektiv art 19 bokstav c. Er selskapets vederlag annet enn penger, er det omsetningsverdien av vederlaget som må oppfylle kravet. Det er styret som skal påse at kravet er oppfylt i det enkelte tilfelle. Det stilles ikke her noe krav om erklæring fra revisor.

I annet punktum er det fastsatt at det ved beregningen av den frie egenkapitalen i samsvar med forsiktig og god forretningsskikk skal gjøres fradrag for tap inntruffet etter balansedagen og tap som må forventes å inntreffe. Bestemmelsen svarer til utkastet § 6-22 annet ledd og det tilsvarende vilkåret for beregning av den frie egenkapitalen ved nedsettelse av aksjekapitalen, jf utkastet § 6-28 annet ledd annet punktum.

Til § 6-16

Paragraf 6-16 fastsetter at reglene i §§ 6-13 til 6-15 om erverv av egne aksjer gjelder tilsvarende for selskapets adgang til å erverve avtalepant i egne aksjer. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i NOU 1992:29 § 5-2 femte ledd som er kommentert på s 112 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-2 femte ledd som er kommentert på s 191.

Første punktum slår fast at selskapets adgang til å avtale pant i egne aksjer er like begrenset som adgangen til å erverve egne aksjer. Annet punktum fastsetter at selskapets vederlag settes lik den fordringen som panteretten skal sikre. Forøvrig vises til utkastet § 6-13 annet ledd hvoretter aksjer som selskapet har avtalepant i skal medregnes beholdningen av egne aksjer.

Til § 6-17

Paragraf 6-17 fastsetter unntak fra de begrensninger som følger av utkastet §§ 6-13 til 6-16 i adgangen til å erverve egne aksjer. Bestemmelsen avløser unntakene fra forbudet mot å erverve egne aksjer i gjeldende lov § 7-2 annet ledd, men har som følge av reglene i § 6-12 om erverv av egne aksjer mindre betydning enn bestemmelsen i gjeldende lov. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 5-3 som er kommentert på s 191-192. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen tatt inn som § 5-3 og § 5-2 kommentert på henholdsvis s 113 og s 111-112.

Bortsett fra at det i forslaget også vises til innløsningsreglene i utkastet §§ 3-20, 3-21 og 12-20, er bestemmelsen innholdsmessig lik de tilsvarende bestemmelsene i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29.

Første ledd angir visse aksjeerverv som selskapet kan foreta uten hinder av begrensningene i §§ 16-13 flg. De ervervsmåtene som er unntatt gjelder også innløsning etter §§ 3-20 og 3-21. Se § 3-22 første ledd som fastsetter at innløsning kan gjennomføres ved at selskapet erverver aksjene. Bestemmelsen forutsetter at selskapet kan erverve utover 10% av pålydende aksjekapital og uten at styret har fått fullmakt til etter § 6-13 til å erverve egne aksjer. Tilsvarende gjelder for innløsning etter § 12-20 annet ledd.

Annet ledd fastsetter at aksjer som er lovlig ervervet etter første ledd, skal avhendes så snart som mulig og senest innen to år etter ervervet, dersom aksjene ikke slettes ved kapitalnedsettelse. Det foreligger likevel ingen salgsplikt dersom den samlede pålydende verdi av selskapets beholdning av egne aksjer ikke overstiger ti prosent av aksjekapitalen. Til selskapets beholdning av egne aksjer skal man i forhold til denne bestemmelsen regne med både aksjer som er ervervet med hjemmel i første ledd, og aksjer som er ervervet etter §§ 6-13 flg.

Til § 6-18

Paragraf 6-18 regulerer virkningene av et ulovlig erverv av egne aksjer. Gjeldende lov § 7-2 første ledd siste punktum bestemmer at et ulovlig erverv er ugyldig. Dette utgangspunktet modifiseres i utkastet som tilsvarer forslagene NOU 1992:29 § 5-4 som er kommentert på s 113-114 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-4 som er kommentert på s 192-193.

Etter første ledd første punktum er avtale om erverv av egne aksjer eller avtalepant i slike aksjer ugyldig. Etter gjeldende lov § 7-2 første ledd siste punktum er ugyldighetsvirkningen absolutt. Utvalget mener imidlertid at en slik reaksjon kan virke urimelig i forhold til de reglene utvalget foreslår hvor det er adgang til å erverve aksjer opp til en viss grense eller på særskilte vilkår. Det vil da kunne være vanskelig for medkontrahenten å vurdere om de nærmere vilkårene for å erverve egne aksjer er oppfylt. Ugyldighetsregelen etter første punktum gjelder derfor bare når medkontrahenten innså eller burde innsett at selskapet ervervet egne aksjer i strid med reglene i §§ 6-13 til 6-17. I utgangspunktet har medkontrahenten ingen nærmere undersøkelsesplikt når det gjelder spørsmålet om de nærmere vilkårene for erverv av egne aksjer er oppfylt. Foreligger det ikke noen særlig grunn til mistanke kan medkontrahenten derfor gå utfra at selskapets beholdning av egne aksjer ikke er større enn det som tillatt etter § 6-13, at styret har nødvendig fullmakt etter § 6-14 og at det foreligger nødvendig fri egenkapital etter § 6-15. Medkontrahenten kan derfor som regel gå ut fra at selskapet har ervervsrett.

Når en avtale er ugyldig, er det alminnelige utgangspunktet at partene skal tilbakeføre sine ytelser. Annet punktum presiserer at selskapet har rett til å utøve tilbakeholdsrett i de aksjer de har ervervet for å kunne sikre tilbakebetalingen av vederlaget i tilfeller hvor ugyldighet er konstatert etter oppfyllelsen. Det er antatt at selskapet ikke kan utøve slik tilbakeholdsrett etter gjeldende lov, jf bl a Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (1991) s 198.

Annet ledd bestemmer at dersom avtalen ikke anses ugyldig etter første ledd, skal aksjene så snart som mulig og senest innen tre måneder etter ervervet enten avhendes eller slettes ved nedsettelse av aksjekapitalen. Annet selskapsdirektiv art 21 fastsetter at aksjene i disse tilfellene skal avhendes i løpet av et år. Utvalget er imidlertid enig med Aksjelovgruppen når det i NOU 1992:29 s 113 uttaler at en frist på ett år vil gå for langt når det tas i betraktning at man har å gjøre med erverv som er i strid med lovens bestemmelser.

Forutsetningen for at selskapet kan velge å slette aksjene er at de nærmere vilkårene for nedsettelse av aksjekapitalen etter utkastet §§ 6-27 flg er oppfylt.

Annet punktum fastsetter at hvis aksjen ikke avhendes eller slettes innen tremånedersfristen, skal de som har ervervet aksjer på selskapets vegne overta aksjen på samme vilkår som selskapet ervervet denne. En tilsvarende regel er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-4. En regel om plikt til å overta aksjen hvis den ikke kan selges uten tap ivaretar to hensyn. For det første virker den preventivt. For det andre hindrer den at selskapet påføres tap på grunn av det ulovlige ervervet. Plikten til å overta ulovlig ervervete aksjer etter annet punktum gjelder i utgangspunktet uten hensyn til vedkommendes subjektive forhold. Tredje punktum modifiserer dette utgangspunktet. Det er her fastsatt at styremedlem som har stemt mot ervervet eller godtgjør at han ikke kjente eller burde ha kjent til ervervet, er fritatt fra plikten til å erverve aksjene. Det fremgår av bestemmelsen at det er styremedlemmet som har bevisbyrden for at han var i aktsom god tro.

Tredje ledd bestemmer at dersom selskapet i strid med forbudet i § 6-16 har avtalepant i egne aksjer og avtalen ikke er ugyldig, skal avtalen bringes til opphør innen tremånedersfristen i annet ledd. Regelen er i samsvar med løsningen i den danske aksjeloven.

Til § 6-19

Paragraf 6-19 fastsetter et absolutt forbud mot at selskapet ved kapitalforhøyelse tegner egne aksjer, jf utkastet § 9-2. Et tilsvarende forbud ved stiftelse er fastsatt i § 2-12. Sammen med utkastet § 2-12 avløser bestemmelsen gjeldende aksjelov § 7-1 slik denne bestemmelsen lyder etter endringen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning).

Bestemmelsen svarer til NOU 1992:29 § 5-1 som er kommentert på s 111, og Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-1 som er kommentert på s 190, bortsett fra at de nevnte bestemmelsene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) også gjelder tegning ved stiftelse. Reglene om datterselskaps tegning av aksjer i morselskapet er i utvalgets forslag skilt ut i en egen bestemmelse i § 6-21 annet ledd.

Første ledd annet punktum og annet ledd stemmer med gjeldende lov § 7-1 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at aksjer som er tegnet i strid med forbudet i første ledd første punktum, anses tegnet for styrets regning.

Annet ledd første punktum pålegger styremedlemmene et solidaransvar for det beløpet som skal betales for aksjen. I annet punktum er det tatt inn en unntaksregel for dette styreansvaret for styremedlem som har stemt mot aksjetegningen eller som godtgjør at kan på beslutningstidspunktet verken kjente eller burde kjent til den ulovlige aksjetegningen. Unntaksregelen samsvarer med den tilsvarende unntaksregelen i utkastet § 6-18 annet ledd siste punktum, jf gjeldende lov § 7-1 annet ledd.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 7-1 første ledd siste punktum. Bestemmelsen tar sikte på å hindre omgåelser. I tilfeller hvor aksjen er tegnet av andre, men for selskapets regning, anses aksjene tegnet for egen regning av den som opptrer som aksjetegner. Selskapet er altså i disse tilfellene uforpliktet.

Til § 6-20

Paragraf 6-20 fastsetter at i forhold til reglene om egne aksjer i §§ 6-13 til 6-18 skal aksjer i morselskapet som et datterselskap eier eller har avtalepant i, regnes med i morselskapets beholdning av egne aksjer. Bestemmelsen har betydning i forhold til 10% grensen i § 6-13 første ledd første punktum. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til NOU 1992:29 § 5-2 første ledd annet punktum som er kommentert på s 111 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 5-2 første ledd annet punktum som er kommentert på s 191.

Etter utvalgets syn er det naturlig å likestille egne aksjer og aksjer som et datterselskap eier i morselskapet eller har avtalepant i. Regelen er bl a nødvendig for å hindre omgåelser.

Til § 6-21

Paragraf 6-21 regulerer et datterselskaps erverv og tegning av aksjer i morselskapet. Bestemmelsen er innholdsmessig lik NOU 1992:29 § 5-1 annet punktum s 111 og § 5-2 sjette ledd som er kommentert på s 112. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen i § 5-1 annet punktum og § 5-2 sjette ledd som er kommentert på hhv s 190 og 191.

Første ledd omhandler datterselskapers erverv av allerede innbetalte aksjer. Bestemmelsen viderefører den likestilling mellom morselskap og datterselskap når det gjelder erverv av egne aksjer som i gjeldende lov er fastsatt i § 7-2 første ledd annet punktum. Bestemmelsen har imidlertid i utkastet en annen betydning ettersom adgangen til å erverve egne aksjer nå er betydelig utvidet. Det følger av bestemmelsen at datterselskapet bare kan eie aksjer i morselskapet med et samlet pålydende som ikke overstiger 10% av datterselskapets kapital. Videre gjelder de særlige saksbehandlingsreglene i § 6-14 for beslutningsprosessen i datterselskapet. Vederlaget må ligge innenfor datterselskapets frie egenkapital, jf utkastet § 6-15.

Annet ledd fastsetter et absolutt forbud mot at et datterselskap tegner aksjer i morselskapet. Et tilsvarende forbud følger av gjeldende lov § 7-1 første ledd annet punktum.

IV. Utbytte og konsernbidrag

Til § 6-22

Paragraf 6-22 tilsvarer gjeldende lov § 12-5 og regulerer utdeling av utbytte. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 10-1 som er kommentert på s 216 og i NOU 1992:29 § 13-5 som er kommentert på s 177-178.

Regnskapslovutvalget har i NOU 1995:30 avgitt sin utredning om ny regnskapslov. Hvis resultatet av dette arbeidet blir at reglene om årsoppgjør, reservefondsavsetning mv endres vesentlig i forhold til gjeldende lov og dette utvalgs forslag, kan dette tilsi at også reglene om utbytteutdeling bør vurderes på ny.

I annet ledd er det foretatt en språklig endring ved at ordet forutsettes er erstattet med ordet forventes.

Til § 6-23

Paragraf 6-23 avløser gjeldende lov § 12-6 første ledd. Reglene om bedriftsforsamlingens kompetanse fremgår av § 13-25 nr 9 og nr 10. Bestemmelsen presiserer at generalforsamlingen ikke kan vedta en større utbyttebetaling enn styrets forslag.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen tatt inn som § 10-2 første ledd som er kommentert på s 216. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 13-6 første ledd som er kommentert på s 178.

Utvalget har vurdert bestemmelsen i annet punktum om at generalforsamlingen ikke kan besluttet utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. Utvalget har blitt stående ved at denne regelen har de beste grunner for seg fordi det er styret som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Er generalforsamlingenen uenig med styret i hva som forsvarlig kan deles som utbytte eller hvordan overskuddet skal fordeles, får generalforsamlingen i tilfelle gå til det skritt å velge et nytt styre som er på linje med generalforsamlingsflertallets oppfatning om utbyttespørsmålet.

Til § 6-24

Paragraf 6-24 gjelder utbetaling av utbytte jf forøvrig også utkastet § 3-3 første ledd. Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 12-7. Første ledd er nytt i forhold til gjeldende lov, men tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 10-2 annet ledd første punktum. Bestemmelsen fastsetter som lovens deklaratoriske utgangspunkt at det er de som er selskapets aksjeeiere på det tidspunkt generalforsamlingen treffer vedtak om utbytte som skal ha utbetalt dette. Etter gjeldende lov har det forekommet tvil på dette punkt.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 12-7 annet ledd. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 10-2 annet ledd annet punktum og NOU 1992:29 § 13-6 annet ledd.

Til § 6-25

Paragraf 6-25 viderefører gjeldende lov § 12-6 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 10-2 tredje ledd som er kommentert på s 216 og NOU 1992:29 § 13-6 tredje ledd som er kommentert på s 178. Bestemmelsen blir sjelden brukt i praksis, men utvalget mener likevel at det kan være grunn til å videreføre bestemmelsen som en form for sikkerhetsventil mot utsulting av minoritetsaksjeeiere.

Til § 6-26

Paragraf 6-26 viderefører reglene om konsernbidrag i gjeldende lov § 12-4 annet ledd. Unntaket for ekstraordinær reservefondsavsetning i gjeldende lov § 12-4 annet ledd annet punktum faller bort ettersom utkastet ikke viderefører slike regler om reservefondsavsetning.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 10-4 som er kommentert på s 216 og i NOU 1992:29 § 13-8 som er kommentert på s 178.

Annet ledd presiserer at utbytte og konsernbidrag må ses i sammenheng i forhold til rammen for hva som kan deles ut som utbytte etter § 6-21. Hvor et selskap både deler ut utbytte og konsernbidrag er det den samlede utdeling som ikke må overstige grensen i § 6-22. Dette innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.

V. Nedsettelse av aksjekapitalen

Til § 6-27

Paragraf 6-27 regulerer adgangen til å nedsette aksjekapitalen i et aksjeselskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 6-1 annet ledd annet punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-1 annet ledd nr 1-4 som er kommentert på s 229 og NOU 1992:29 § 8-1 første ledd annet punktum nr 1-4 som er kommentert på s 136.

Første ledd fastsetter for det første at ved nedsettelse av aksjekapitalen må selskapet følge reglene i §§ 6-28 til 6-36. Dessuten følger det av første ledd at nedsettingsbeløpet må brukes på en av de måtene som er nevnt i bestemmelsen. Disse tilsvarer bruksalternativene i gjeldende lov § 6-1 annet ledd annet punktum. Utvalgets forslag tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-1.

I nr 2 er uttrykket tilbakebetaling erstattet av utdeling. Utvalget mener at det bør komme klarere fram at bestemmelsen også omfatter overføring av annet enn penger.

Det går fram av nr 4 at nedsettelsesbeløpet også skal kunne avsettes til reservefondet. Etter gjeldende lov § 6-1 annet ledd nr 4 er det ikke anledning til å bruke nedsettingsbeløpet til slikt formål, jf Marthinussen/Aarbakke (1991) s 185. Denne regelen er ny i forhold til gjeldende lov.

Annet ledd presiserer at reglene om kapitalnedsettelse i §§ 6-29 til 6-36 ikke gjelder ved enkelte kapitalnedsettelser som ellers er hjemlet i loven. Det gjelder kapitalnedsettelse i tilknytning til ugyldig tegning, manglende betaling av aksjeinnskudd og prekluderte innbetalingskrav.

Til § 6-28

Paragraf 6-28 stiller krav til selskapets egenkapital etter nedsettelse for å foreta utdeling mv til aksjeeierne, og avløser § 6-1 tredje ledd i gjeldende lov. Sammen med § 6-29 tilsvarer bestemmelsen i hovedtrekk forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-1 femte ledd som er kommentert på s 230 og i NOU 1992:29 § 8-1 femte ledd som er kommentert på s 136.

Første ledd regulerer hvor stort beløp som ved aksjekapitalnedsettelse kan disponeres ved utdeling til aksjeeiere eller avskrivning på deres innskuddsplikt. Annet punktum viderefører gjeldende lov § 6-1 tredje ledd første punktum om at det etter nedsettelsen må være full dekning for den gjenværende bundne egenkapitalen.

Første punktum er nytt, og fastsetter et skjønnsmessig krav om at utdeling ikke må gjelde større beløp enn at selskap etter utbetalingen, eventuelt avskrivningen på innskuddsplikten har en egenkapital som er forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Bestemmelsen må ses i sammenheng med det alminnelige kravet til sammenhengen mellom selskapets virksomhet og dets kapitalgrunnlag som er fastsatt i utkastet § 1-9. Formuleringen er den samme som i utkastet § 6-1 første ledd, og presiserer styrets ansvar for å påse at selskapets egenkapitalgrunnlag er forsvarlig i forhold til virksomheten etter kapitalnedsettelsen. Bestemmelsen kan medføre at selskapet må avstå fra en kapitalnedsettelse med utbetaling til aksjeeieren selv om vilkårene i annet punktum, jf annet ledd skulle være oppfylt.

Annet ledd knytter seg til første ledd annet punktum og presiserer hvordan kravet om at det etter nedsettelsen skal være full dekning for den gjenværende bundne egenkapital, skal beregnes. Det stilles i annet punktum dessuten krav til revisorbekreftelse om at selskapets gjenværende kapital er tilstrekkelig til at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Første og annet punktum i annet ledd tilsvarer forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 8-1 femte ledd annet punktum og § 13-1 femte ledd annet punktum.

Tredje ledd fastsetter at første og annet ledd får tilsvarende anvendelse når nedsettingsbeløpet skal brukes til fondsavsetning som nevnt i § 6-27 første ledd nr 4. Ettersom det her ikke foretas noen utbetaling fra selskapet, men en overføring fra aksjekapital til reservefond, eventuelt fritt fond, kan vurderingen i det enkelte tilfelle bli en noe annen enn hvor det skjer en utdeling, eventuelt avskrivning på innskuddsplikt.

Til § 6-29

Paragraf 6-29 første og annet ledd fastsetter saksbehandlingsreglene for vedtak om kapitalnedsettelse. Disse bestemmelsene avløser sammen med § 6-27 gjeldende lov § 6-1 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer den forslaget i § 13-2 tredje ledd og § 13-1 femte ledd som er kommentert på s 230 og s 229. I NOU 1992:29 tilsvarer den § 8-1 fjerde og femte ledd som er kommentert på s 136.

Paragraf 6-29 tredje ledd er nytt i forhold til gjeldende lov, men bygger på Regnskapslovutvalgets forslag, jf NOU 1995:30.

Første ledd første punktum fastsetter at generalforsamlingsvedtak om kapitalnedsettelse krever samme flertall som ved vedtektsendringer. Annet punktum viderefører gjeldende lov § 6-1 tredje ledd første punktum om at kapitalnedsettelse hvor nedsettingsbeløpet skal brukes på annen måte enn til dekning av tap bare kan treffes etter forslag fra styret eller med styrets samtykke.

Annet ledd stiller krav til beslutningens innhold. Både hvor stort nedsettelsesbeløpet skal være og hva det skal brukes til må angis.

Tredje ledd presiserer hvordan utdeling av et større beløp enn reduksjonen av aksjenes pålydende kan dekkes. I utgangspunktet kan dette bare dekkes ved en forholdsmessig reduksjon av overkurs- og reservefondet i samme forhold som aksjekapitalen. Dette betyr at kapitalnedsettelsen vil føre til en forholdsmessig reduksjon av den samlede bundne selskapskapitalen. Er ikke disse fondene tilstrekkelige til å dekke det beløp som skal utbetales, kan også selskapets frie egenkapital belastes. Når selskapets frie egenkapital utbetales i tilknytning til nedsettelse av aksjekapitalen, må dette likestilles med utdeling av utbytte. Forutsetningen for at den frie egenkapitalen kan utbetales er derfor at dette er forenlig med vilkårene for utdeling av utbytte i § 6-22.

Til § 6-30

Paragraf 6-30 stiller krav til styrets forslag om kapitalnedsettelse. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 6-1 annet ledd første punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-2 som er kommentert på s 230 og i NOU 1992:29 § 8-2 som er kommentert på s 136.

Første og annet ledd avløser gjeldende lov § 6-1 annet ledd første punktum hvor det henvises til reglene om kapitalforhøyelse i gjeldende lov § 4-1. Utvalget har, for å gjøre bestemmelsen bedre tilgjengelig, foreslått å skrive de aktuelle bestemmelsene fullt ut i teksten.

Tredje ledd presiserer at hvis det i forbindelse med kapitalnedsettelsen også skal treffes beslutning om nytegning av aksjer eller utstedelse av tegningsretter, gjelder reglene om dette i kap 9.

Til § 6-31

Paragraf 6-31 stiller krav om at kapitalnedsettelsen skal meldes til Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 6-1 femte ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-3 som er kommentert på s 230 og i NOU 1992:29 § 8-3 som er kommentert på s 136.

Annet punktum fastsetter en siste frist for når melding om nedsettelse av aksjekapitalen må være kommet inn til Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 6-1 siste ledd som fastsetter en frist på fire måneder etter at beslutningen er fattet. I likhet med forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 er fristen satt ned til to måneder.

Til § 6-32

Paragraf 6-32 fastsetter når en beslutning om kapitalnedsettelse trer i kraft, og avløser gjeldende lov § 6-2 med unntak av § 6-2 første ledd annet punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-4 som er kommentert på s 230-231 og i NOU 1992:29 § 8-4 som er kommentert på s 136-137.

Første ledd regulerer når beslutning kan tre i kraft straks melding etter § 6-30 er registrert. Første ledd nr 1 fastsetter at beslutningen trer i kraft ved registreringen når hele nedsettelsesbeløpet skal anvendes til dekning av tap. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 6-1 annet ledd nr 1.

I nr 2 er det presisert at reglene om ikrafttreden ved registrering forøvrig bare gjelder når kapitalnedsettelsen kombineres med en tilsvarende forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning av aksjer. En tilsvarende presisering er foreslått i NOU 1992:29 § 8-4.

Begrunnelsen for reglene i nr 2 er at når kapitalnedsettelsen kombineres med en tilsvarende forhøyelse av aksjekapitalen, er kreditorenes dekningsmuligheter uendret. Det er derfor ikke behov for særlige beskyttelsesregler. Det vil ikke her finne sted noen netto utbetaling til aksjeeierne. Begrunnelsen for unntaksregelen strekker derfor bare til når det samtidig tilføres nye midler til selskapet som tilsvarer nedsettelsesbeløpet. Bestemmelsen gjelder derfor ikke ved fondsemisjon. På dette punkt er utvalgets forslag i samsvar med gjeldende lov § 6-2 annet ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 6-3 tredje ledd.

Til § 6-33

Paragraf 6-33 fastsetter regler om kreditorvarsel i forbindelse med kapitalnedsettelsen. Den avløser gjeldende lov § 6-3. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-5 første ledd som er kommentert på s 231-232 og NOU 1992:29 § 8-5 første ledd som er kommentert på s 137.

Første ledd bestemmer at i tilfeller hvor kapitalnedsettelsen ikke gjennomføres etter reglene i § 6-32 første ledd, skal Foretaksregisteret kunngjøre innholdet av kapitalnedsettelsesbeslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet dersom de har innsigelser mot kapitalnedsettelsen. Etter annet ledd skal kunngjøringen rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk Lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningsted.

Etter gjeldende lov har kreditorene en frist på tre måneder til å komme med innsigelser. I samsvar med departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-5 første ledd, foreslår utvalget fristen satt til seks uker.

Til § 6-34

Paragraf 6-34 regulerer hvilken betydning innsigelser fra kreditor har. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 6-3 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-5 annet ledd som er kommentert på s 231 og NOU 1992:29 § 8-5 annet ledd som er kommentert på s 137.

Første og annet ledd erstatter gjeldende lov § 6-3 annet ledd første og annet punktum. I annet ledd er det presisert at skifteretten også kan avgjøre tvist om det overhodet foreligger noen fordring. Etter gjeldende lov er det noe tvilsomt om slike avgjørelser omfattes av skifterettens myndighet, noe som i tilfelle innebærer at også i tilfeller hvor det er åpenbart at kreditor ikke har noen fordring, kan kapitalnedsettelsen ikke settes i kraft før det er stilt sikkerhet for fordringen. En slik regel kan virke lite rimelig. Hvis skifteretten finner det klart at det ikke foreligger noen fordring, kan skifteretten etter tredje ledd forkaste kravet om sikkerhetsstillelse. Kapitalnedsettelsen kan da gjennomføres uten hinder av innsigelsen.

Skifterettens avgjørelse av om det foreligger en fordring gjelder bare forholdet til sikkerhetsstillelsen, og innebærer ingen rettskraftig avgjørelse av det omtvistede kravet eller dets omfang.

Tredje ledd åpner også for at skifteretten kan forkaste kravet om sikkerhetsstillelse dersom den finner at det er åpenbart at kapitalnedsettelsen ikke vil forringe kreditors dekningsmuligheter. Den sistnevnte regelen vil gjelde både i forhold til omtvistede fordringer og i forhold til uforfalte fordringer. Derimot vil skifteretten ikke ha noen kompetanse til å forkaste et krav om betaling av forfalt og uomtvistet fordring.

Til § 6-35

Paragraf 6-35 gjelder melding om ikrafttredelse av kapitalnedsettelse og avløser gjeldende lov § 6-3 tredje og fjerde ledd med unntak av tredje ledd siste punktum. Forslaget tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-5 tredje ledd og femte ledd s 232 og NOU 1992:29 § 8-5 tredje og femte ledd som er kommentert på s 137.

I første ledd videreføres reglene i gjeldende lov om at når fristen etter § 6-33 er utløpt, kan beslutningen om nedsettelsen settes i kraft ved at en melding om dette blir registrert i Foretaksregisteret. Som etter gjeldende lov, stilles det også krav om at det skal følge med meldingen en bekreftelse som er underskrevet av styret og revisor om at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for ikraftsettelsen. Som uttalt i Ot prp nr 36 (1993-94) s 232 må det være tilstrekkelig med en erklæring om at ingen av kreditorene har fremsatt innsigelser innen fristen, eller eventuelt at selskapet har ordnet opp med de kreditorer som har meldt seg, etter reglene i § 6-34. Revisor har en viss undersøkelsesplikt og må i det minste forhøre seg med selskapet om det har kommet inn noen innsigelser innen fristen. Undersøkelsesplikt utover dette kan vanskelig pålegges revisor dersom selskapet svarer benektende på en slik forespørsel. Er det fremsatt innsigelser må revisor vurdere om forholdet til kreditorene er ordnet før revisor avgir sin bekreftelse.

Tredje ledd viderefører § 6-3 siste ledd i gjeldende lov.

Til § 6-36

Paragraf 6-36 tilsvarer gjeldende lov § 6-3 tredje ledd siste punktum. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-5 som er kommentert på s 231- 232 og NOU 1992:29 § 8-5 som er kommentert på s 137 er det ingen endring fra gjeldende rett.

Til § 6-37

Paragraf 6-37 inneholder særregler for de tilfeller hvor en kapitalnedsettelse er foretatt til dekning av tap. Annet ledd avløser gjeldende lov § 6-2 første ledd annet punktum, mens første ledd er ny.

Første ledd svarer innholdsmessig til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-1 fjerde ledd som er kommentert på s 229-230 og i NOU 1992:29 § 8-1 fjerde ledd som er kommentert på s 136.

I første ledd er det foreslått nye regler om beregningen av selskapets tap. Første punktum bestemmer at den senest fastsatte balansen skal legges til grunn for beregningen. Det er imidlertid åpnet for at tapsberegningen kan bygge på en mellombalanse som er fastsatt og revidert etter reglene for årsoppgjør. Utvalgets forslag er på dette punkt i samsvar med departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-1 fjerde ledd og Aksjelovgruppens forslag i NOU 1992:29 § 8-1 fjerde ledd.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 6-2 første ledd annet punktum. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-4 første ledd annet punktum som er kommentert på s 230 og NOU 1992:29 § 8-4 første ledd annet punktum som er kommentert på s 136 er det ikke foreslått noen realitetsendring.

Til § 6-38

Paragraf 6-38 gir enkelte regler for vedtektsbestemmelser om kapitalnedsettelse. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 6-4, men avviker til dels fra denne bestemmelsen slik den gjelder for aksjeselskaper etter lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 13-7 som er kommentert på s 232 – 234 og NOU 1992:29 § 8-6 som er kommentert på s 137-138.

Første ledd slår fast at det i vedtektene kan gis regler om innløsning av aksjer ved nedsettelse av aksjekapitalen. Både selskapet og aksjeeierne kan gis rett til å kreve innløsning. Dette er i samsvar med gjeldende lov § 6-4 første ledd.

Annet ledd åpner for at vedtektsbestemt innløsning kan gjennomføres uten kreditorvarsel hvis vilkårene i nr 1 og 2 er oppfylt. Det første vilkåret er at innløsningen gjelder aksjer som er utstedt etter eller samtidig med at innløsningsregelen ble registrert, jf nr 1. Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende lov § 6-4 tredje ledd nr 1 som gjelder for allment aksjeselskap. Den tilsvarende bestemmelsen i gjeldende lov § 6-4 annet ledd nr 2 for private aksjeselskaper har også en tilsvarende bestemmelse, men denne er begrenset til innløsning som gjelder en femtedel av aksjekapitalen. Utvalget ser ikke grunn til å videreføre denne begrensningen, og foreslår derfor samme regel for aksjeselskaper som gjeldende lov har for allmennaksjeselskaper.

Nr 2 fastsetter at bare fullt innbetalte aksjer kan innløses når utdelingen ikke overstiger selskapets frie egenkapital etter siste årsoppgjør. Etter gjeldende aksjelov § 6-4 tredje ledd nr 4 for allmennaksjeselskaper er det et vilkår at et beløp tilsvarende de innløste aksjenes pålydende verdi avsettes til et innløsningsfond. Kravet har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 36 nr 1 bokstav d. Annet selskapsdirektiv er ikke bindende for aksjeselskaper, og utvalget foreslår ikke en slik regel i aksjeselskapsloven. Så lenge utdelingen skjer fra selskapets frie egenkapital, kan utvalget ikke se behov for en avsetning som nevnt.

Tredje ledd tilsvarer fullt ut gjeldende lov § 6-4 annet ledd nr 1.

Til § 7-1

Paragraf 7-1 erstatter gjeldende lov § 4-10 første ledd. I NOU 1992:29 erstatter den § 6-18 som er kommentert på s 123. Denne bestemmelsen ble fulgt opp i Ot prp nr 36 (1993-94) i § 11-18 som er kommentert på s 225.

I forhold til gjeldende lov og disse forslagene er to endringer foreslått. Det ene er at det ikke vil være adgang til å anvende midler som fremkommer ved oppskriving av anleggsmidler herunder midler fra et oppskrivingsfond ved fondsemisjon, jf gjeldende lov § 11-10 fjerde ledd. Endringen må ses i sammenheng med Regnskapslovutvalgets forslag om å fjerne adgangen til å oppskrive anleggsmidler, se NOU 1995:30 pkt 2.3.9. Hvis Regnskapsutvalgets forslag på dette punkt ikke blir fulgt opp i den nye regnskapslovgivningen, må også dette utvalgets forslag på dette punkt vurderes på ny. Blir ny aksjeselskapslovgivning satt i kraft mens de nåværende regnskapsreglene med adgang til oppskriving av anleggsmidler fortsatt gjelder, bør adgangen i gjeldende lov til å nytte oppskrivningsbeløp til fondsemisjon også opprettholdes, eventuelt i en overgangsperiode, til ny regnskapslovgivning er vedtatt. kap2.3.9

Den andre endringen må ses i sammenheng med utkastet § 6-2 som inneholder et forslag om overkursfond. Etter § 7-1 skal dette overkursfondet kunne benyttes ved en fondsemisjon.

Til § 7-2

Paragraf 7-2 stiller krav til selskapets beslutning om fondsemisjon. Første og annet ledd avløser gjeldende lov § 4-1 første ledd og § 4-10 annet ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 6-19 første og annet ledd som er kommentert på s 123. Dette forslaget er fulgt opp i Ot prp nr 36 (1993-94) §11-19 som er kommentert på s 225. Utvalget har ikke foreslått endringer i forhold til disse bestemmelsene.

Etter gjeldende lov er det noe tvilsomt om det skal avgis revisorbekreftelse i tilknytning til fondsemisjon. Se Andenæs: Aksjeselskapsrett (1992) s 204.

I tredje ledd foreslås det en uttrykkelig bestemmelse om at det i tilknytning til generalforsamlingens beslutning om fondsemisjon skal foreligge bekreftelse fra revisor om at det etter fondsemisjon vil være full dekning for selskapets bundne kapital, dvs at det er forsvarlig grunnlag for fondsemisjonen. Revisorbekreftelsen skal vedlegges meldingen til Foretaksregisteret, jf foretaksregisterloven § 4-4 bokstav e).

Til § 7-3

Paragraf 7-3 erstatter gjeldende lov § 4-1 annet ledd , og stiller krav til styrets forslag om fondsemisjon. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 6-20 som er kommentert på s 123. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-20 som er kommentert på s 226. Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer fra gjeldende lov, fra NOU 1992:29 eller Ot prp nr 36 (1993-94).

Til § 7-4

Paragraf 7-4 avløser gjeldende lov § 4-10 tredje ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 6-19 tredje ledd som er kommentert på s 123 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-22 som er kommentert på s 226. Annet enn språklige endringer fra gjeldende rett er ikke foreslått.

Til § 7-5

Paragraf 7-5 gjelder tildeling av de nye aksjene ved fondsemisjon, og erstatter reglene i gjeldende lov § 4-2 første ledd første og annet punktum forsåvidt gjelder fondsemisjon. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 6-21 første og annet ledd som er kommentert på s 123 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-21 første og annet ledd som er kommentert på s 225.

I annet ledd er det presisert at i selskaper med flere aksjeklasser skal aksjeeierne bare tildeles aksjer innen den aksjeklassen de fra før har aksjer i med mindre en annen ordning er fastsatt i vedtektene. Slik som gjeldende lov § 4-2 første ledd annet punktum er utformet, kan det være noe uklart hva som i dag er lovens ordning ved fondsemisjon i selskaper med flere aksjeklasser. Ellers er paragrafen i samsvar med gjeldende lov.

Til § 7-6

Paragraf 7-6 avløser gjeldende lov § 4-10 annet ledd annet punktum jf § 4-4 siste ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 6-21 fjerde ledd som er kommentert på s 123 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-21 fjerde ledd som er kommentert på s 226. Noen innholdsmessige endringer fra gjeldende rett er ikke foreslått.

I. Valg av revisor

Til § 8-1

Paragraf 8-1 gjelder selskapets plikt til å ha revisor og valg av denne. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 10-1 første punktum, § 10-2 første punktum og § 10-3. I NOU 1992:29 tilsvarer den §§ 11-1 første punktum, 11-2 første ledd og § 11-3 som er kommentert på s 166. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer den §§ 9-1 første punktum, 9-2 første ledd og 9-3 som er kommentert på s 215.

Første ledd pålegger selskapet plikt til å ha revisor, og fastsetter at revisorvalget hører under generalforsamlingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-1 første punktum. Gjeldende lov § 10-1 første ledd annet punktum om at bedriftsforsamlingen skal foreslå valg av revisor er flyttet til særreglene for generalforsamling i selskaper med bedriftsforsamling i § 13-25, se § 13-25 nr 7.

Gjeldende lovs bestemmelser om forslagsretten i selskaper med representantskap er utgått som følge av at ordningen ved representantskap ikke videreføres.

Annet ledd fastsetter at revisor skal være registrert eller statsautorisert, men likevel slik at det skal være minst en statsautorisert revisor dersom selskapets siste regnskapsår har hatt flere enn 200 ansatte. Gjeldende lov § 10-3 første ledd nr 2 om plikt for selskaper med børsnoterte aksjer eller obligasjoner mv er sløyfet fordi dette er uaktuelt for selskaper som omfattes av aksjeloven, jf avgrensningen av lovutkastets virkeområde i § 1-3 tredje ledd. Dette har sammenheng med at utvalget legger til grunn at bare allmennaksjeselskaper kan registrere sine aksjer ved norsk børs. Når det gjelder obligasjoner legger utvalget også til grunn at det i praksis bare er allmennaksjeselskaper som kan få børsnotert slike instrumenter. Skulle det likevel tenkes at et aksjeselskap fikk børsnotert sine obligasjoner, vil utvalget anta at det dreier seg om store selskaper med over 200 ansatte. Dessuten vil både børsen og långiverne i slike tilfeller stille krav til kvalifisert revisjon.

Annet ledd tredje punktum viderefører hjemlene i gjeldende lov til å utvide kretsen av de selskaper som skal ha statsautorisert revisor og til å gjøre unntak fra plikten til å ha registrert eller statsautorisert revisor. I gjeldende lov § 10-2 annet ledd første punktum er Kongen gitt en spesiell myndighet til å frita fra plikten til å ha statsautorisert eller registrert revisor i selskaper hvor en eller flere kommuner har et flertall av stemmene. Dispensasjonen er betinget av at kommune- eller fylkesrevisjonen velges som revisor. Denne spesielle dispensasjonsmyndigheten er ikke videreført. Utvalget mener at revisjonsarbeidet i kommunale selskaper som er organisert som aksjeselskap, atskiller seg vesentlig fra vanlig kommunerevisjon og at det bl a av hensyn til kreditorene bør gjelde et generelt krav om registrert eller statsautorisert revisor i aksjeselskaper. I den type aksjeselskaper som omfattes av dispensasjonshjemmelen kan det også være minoritetsinteresser som tilsier at det stilles krav til revisjon og revisors uavhengighet. Utvalget mener dessuten at tilknytning mellom den aksjeeiende kommune og kommunerevisjonen er prinsipielt uheldig. Utvalget har derfor blitt stående ved å sløyfe den muligheten som gjeldende lov gir til å gjøre unntak fra plikten til å ha registrert eller statsautorisert revisor i aksjeselskaper med kommunalt eierskap.

Tredje ledd fastsetter at revisjonsselskap kan velges til revisor. Bestemmelsen viderefører bestemmelsen om dette i gjeldende lov § 10-2 første ledd annet punktum. Utvalget har ansett det som overflødig å videreføre den uttrykkelige henvisningen til revisorloven § 4 fordi det følger av revisorloven § 1 at revisorloven § 4 med tilhørende forskrifter gjelder for aksjeselskaper.

Til § 8-2

Paragraf 8-2 inneholder regler for revisors tjenestetid og godtgjørelse. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-5 første ledd første punktum og §10-1 tredje ledd første punktum. I NOU 1992:29 tilsvarer den § 11-5 første ledd første punktum og § 11-3 tredje ledd første punktum som er kommentert på s 166. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer den § 9-5 første ledd første punktum som er kommentert på s 215. Det er ikke foreslått endringer i forhold til gjeldende lov.

Til § 8-3

Paragraf 8-3 gir regler om tilbaketreden og annet opphør av revisors verv. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-5 annet og tredje ledd. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått som § 11-5 annet og tredje ledd. Bestemmelsen er kommentert på s 166. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått som § 9-5 annet og tredje ledd. Bestemmelsen er kommentert på s 215. Det er ikke foreslått endringer i forhold til gjeldende lov eller forslagene i NOU 1992:29 eller Ot prp nr 36 (1993-94).

Til § 8-4

Paragraf 8-4 regulerer valg av ny revisor herunder oppnevning av tilleggsrevisor etter krav fra minoriteten. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-5 første ledd annet og tredje punktum, § 10-1 annet og tredje ledd annet punktum. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11-5 første ledd annet og tredje punktum, § 11-1 annet og tredje ledd annet punktum som er kommentert på s 166. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelser foreslått i § 9-5 første ledd annet og tredje punktum som er kommentert på s 215. I likhet med disse er det ikke foreslått endringer i forhold til gjeldende lov.

II. Valgbarhet

Til § 8-5

Paragraf 8-5 stiller krav til revisors uavhengighet. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-4 annet, fjerde og femte ledd. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11-4 annet, fjerde og femte ledd som er kommentert på s 166 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått som § 9-4, annet, fjerde og femte ledd som er kommentert på s 215.

Første ledd fastsetter et generelt krav om uavhengighet i forhold til selskapet for den som skal velges til revisor. Denne hovedregel bør komme klart til uttrykk i loven og den gir dessuten det prinsipielle grunnlaget for de krav som stilles i § 8-6. Andre forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet enn de som uttrykkelig er nevnt i § 8-6 vil omfattes av hovedregelen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-4 annet ledd.

Annet ledd må ses i sammenheng med datterselskapsdefinisjonen i § 1-13. Den som etter § 8-5 eller § 8-6 er diskvalifisert fra å være revisor i morselskapet, kan etter bestemmelsen heller ikke være revisor i et datterselskap. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 10-4 siste ledd.

Tredje ledd viderefører hjemmelen i gjeldende lov § 10-4 siste ledd til å fastsette særlige habilitetsregler, samt hvordan reglene skal anvendes for revisjonsselskaper. Noen realitetsendring er ikke foreslått.

Til § 8-6

Paragraf 8-6 regulerer enkelte særlige forhold som utelukker valgbarhet. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-4 første ledd. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11- 4 som er kommentert på s 166 og i Ot prp nr 36 (1993-94) som er kommentert på s 215. Det er foretatt en del språklige og redaksjonelle endringer, men ikke foreslått noen realitetsendring.

Til § 8-7

Paragraf 8-7 regulerer revisors adgang til å drive rådgivning for et selskap det reviderer. Som nevnt i innledningen til dette kapitlet tar ikke utvalget opp til mer prinsipiell vurdering spørsmålet om revisors rådgivningstjenester overfor det selskapet han reviderer. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-4 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 9-4 tredje ledd som er kommentert på s 166. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11-4 tredje ledd som er kommentert på s 215. I likhet med disse forslagene er det ikke foreslått noen endringer i forhold til gjeldende lov.

III. Revisors virksomhet

Til § 8-8

Paragraf 8-8 stiller krav til revisjonens innhold. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 10-7. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått bestemmelse om revisjonens innhold i § 9-6 som er kommentert på s 215 og i NOU 1992:29 § 11-7 som er kommentert på s 166.

Første ledd inneholder hovedbestemmelsen om revisjonens innhold. Utvalget har valgt å utforme kravet til revisjonens innhold som en henvisning til regler som er fastsatt i eller i medhold av revisorloven og normene for god revisjonsskikk. Dette er en endring i forhold til gjeldende lov § 10-7 første ledd som selv fastsetter nærmere innholdsmessige krav til revisjonen, se gjeldende lov § 10-7 første ledd. Noen realitetsendring innebærer imidlertid dette ikke, fordi gjeldende lov § 10-7 første ledd er identisk med revisorloven § 6 første ledd som også gjelder for aksjeselskaper, jf revisorloven § 1.

Gjeldende lov § 10-10 stiller krav til oppbevaring av brev hvor revisor påpeker forhold overfor selskapet. Bestemmelsen er ikke videreført i utkastet fordi utvalget legger til grunn at plikten til å oppbevare slike brev på forsvarlig måte følger av alminnelige krav til god revisjonsskikk.

Annet ledd viderefører gjeldende § 10-7 annet ledd, og er i samsvar med det som er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 9-6 annet ledd og NOU 1992:29 § 11-7 annet ledd.

Til § 8-9

Paragraf 8-9 regulerer revisors rett til å foreta undersøkelser i selskapet og bistandsplikt for selskapets ledelse overfor revisor. Ledelsen omfatter selskapets daglige ledelse, styre og eventuelt bedriftsforsamling. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 9-7 som er kommentert på s 215 og i NOU 1992:29 § 11-8 som er kommentert på s 166. Det er ikke foreslått noen realitetsendring i forhold til gjeldende lov.

Til § 8-10

Paragraf 8-10 regulerer revisors plikt til å avgi årlig revisjonsberetning. Beretningen skal forelegges generalforsamlingen, se utkastet § 4-5 tredje ledd.

Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-9 første ledd og annet ledd første punktum. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11-8 første ledd og annet ledd første punktum som er kommentert på s 166. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en slik bestemmelse foreslått i § 9-8 første ledd og annet ledd første punktum som er kommentert på s 215.

Tredje ledd er ny. Bestemmelsen presiserer at når revisjonen gjelder et selskap som inngår i et konsernforhold, gjelder reglene i § 14-8. Henvisningen er tatt inn av informasjonshensyn.

Til § 8-11

Paragraf 8-11 stiller sammen med § 8-12 krav til innholdet i revisjonsberetningen. Sammen avløser §§ 8-10 og 8-12 gjeldende lov § 10-9. Utvalget har imidlertid funnet det hensiktsmessig å dele kravet til revisjonsberetningens innhold opp i to paragrafer slik at revisors plikter til å informere om irregulære forhold revisjonen har avdekket reguleres i § 8-12.

Paragraf 8-11 gjelder alminnelige krav til innholdet av revisjonsberetningen og avløser gjeldende lov § 10-9 annet ledd med unntak av første punktum § 10-9 fjerde ledd. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11-9 annet ledd med unntak av annet punktum og fjerde ledd som er kommentert på s 166. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 9-8 annet ledd med unntak av annet punktum og fjerde ledd som er kommentert på s 215.

Til § 8-12

Paragraf 8-12 gjelder revisors plikt til å gi særlige merknader om mer irregulære forhold. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-9 tredje ledd. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 11-9 tredje ledd som er kommentert på s 166 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 9-8 tredje ledd som er kommentert på s 215. I likhet med disse er det ikke foreslått noen realitetsendringer.

Til § 8-13

Paragraf 8-13 regulerer revisors plikt til å delta i generalforsamlingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-11. I NOU 1992:29 § 11-11 som er kommentert på s 166 er en tilsvarende bestemmelse foreslått. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen foreslått i § 9-10 som er kommentert på s 215. I likhet med disse er det foreslått å videreføre gjeldende lov § 10-11.

Til § 8-14

Paragraf 8-14 regulerer revisors opplysningsplikt overfor selskapets tillitsvalgte mv. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov §10-12. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 9-11 som er kommentert på s 215 og NOU 1992:29 § 11-12 som er kommentert på s 166. I likhet med disse er ingen realitetsendringer foreslått.

Del II. Selskapsendringer

Til § 9-1

Paragraf 9-1 fastsetter enkelte hovedprinsipper knyttet til kapitalforhøyelse ved nytegning. Bestemmelsen tilsvarer delvis til Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-1 og § 3-9 som er kommentert på henholdsvis s 217-219 og s 174 og NOU 1992:29 § 6-1 og § 3-7 som er kommentert på henholdsvis s 120 og s 88.

Første ledd fastsetter at det som hovedregel er generalforsamlingen som har myndighet til å treffe vedtak om aksjekapitalforhøyelse ved nytegning og at generalforsamlingens vedtak må ha grunnlag i et forslag fra styret. Forslaget innebærer ingen endring fra det som følger av gjeldende lov § 4-1 første jf annet ledd.

Vedtak om aksjekapitalforhøyelse krever flertall som for vedtektsendring. Heller ikke på dette punkt innebærer forslaget noen endring fra gjeldende lov, selv om regelen ikke uttrykkelig er fastsatt her.

Det følger av annet ledd at de nye aksjene ved forhøyelse av aksjekapitalen ikke kan tegnes til underkurs. Forslaget er på dette punkt i samsvar med gjeldende lov § 4-4 første ledd nr 6 annet punktum jf § 2-3 tredje ledd samt NOU 1992:29 § 3-7 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-9 som er kommentert på s 174.

Dessuten klargjør annet ledd at hvor selskapet skal bære omkostninger ved aksjekapitalforhøyelsen, jf utkastet § 9-9, skal det legges til grunn et nettoprinsipp. Dette innebærer at det beløp som skal betales for aksjene minst må være så høyt at det etter fradrag for omkostningene ved kapitalforhøyelsen, minst svarer til de nye aksjenes pålydende. Det vises forøvrig til utvalgets alminnelige merknader til spørsmålet om behandlingen av utgifter ved stiftelse og kapitalforhøyelse i punkt avsnitt II.6.2.2. Forslaget er i samsvar med Regnskapslovutvalgets innstilling, se NOU 1995:30.

Tredje ledd første punktum fastslår at som utgangspunkt skal et aksjeinnskudd betales i penger. Skal innskuddet gjøres opp med andre verdier, må dette ha grunnlag i generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse, jf utkastet § 9-11.

Annet punktum henviser til § 2-4 annet ledd. Henvisningen presiserer at utkastet § 2-4 annet ledd utfyller paragrafen her. Henvisningen innebærer at forbudet mot tegning til underkurs i stiftelseskapitlet også gjelder ved kapitalforhøyelse. Det samme gjelder plikten til likevel å skyte inn pålydende hvis tegning har skjedd til underkurs.

Fjerde ledd tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-1 første ledd annet punktum.

Bestemmelsen er av særlig betydning av hensyn til Foretaksregisteret. Dersom man tillater at selskapet forhøyer aksjekapitalen før det er registrert, kan det oppstå spørsmål om man har å gjøre med reglene om stiftelse eller reglene om kapitalforhøyelse.

Til § 9-2

Paragraf 9-2 første ledd må ses i sammenheng med utkastet § 1-3 om at aksjeselskaper ikke kan henvende seg til allmennheten for å innhente kapital. Som nevnt i utvalgets alminnelige merknader til skillet mellom allmenne aksjeselskaper og aksjeselskaper i avsnitt I.2.1 legger utvalget til grunn at dette er det avgjørende prinsipielle skillet mellom de to aksjeselskapsformene. Første ledd viderefører forøvrig med visse språklige endringer gjeldende lov § 4-5 a som kom inn i aksjeloven ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Ved den enkelte kapitalforhøyelse må det tas standpunkt til hvem som – innenfor rammen av § 1-3 – skal ha rett til å tegne aksjer. Når ikke annet er fastsatt, er det bare aksjeeiere som kan tegne aksjer. Skal andre kunne tegne, må disse personer navngis i beslutningen.

Den adgangen aksjeselskap etter bestemmelsen har til å henvende seg til andre navngitte personer enn aksjeeierne, begrenses av utkastet § 1-3 tredje ledd annet punktum. Har kapitalforhøyelsen et omfang og karakter som innebærer at den omfattes av verdipapirhandellovgivningen, kan den likevel ikke gjennomføres selv om den er lagt opp som en innbydelse til navngitte personer.

Bestemmelsen tilsvarer for øvrig NOU 1992:29 § 6-1 første ledd tredje punktum som er kommentert på s 120 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-1 som er kommentert på s 217-218.

Annet ledd viderefører forbudet som følger av gjeldende lov § 7-1 mot at aksjeselskap tegner egne aksjer. Bestemmelsen gjentar for øvrig § 6-19 første ledd første punktum og § 6-21 annet ledd. Utkastet § 6-19 inneholder regler som utfyller forbudet i § 9-2 annet ledd. Tilsvarende gjelder i forhold til tegning foretatt av selskapets datterselskap, jf § 6-21 annet punktum som henviser til § 6-19.

1. Fortrinnsrett ved nytegning

Til § 9-3

Paragraf 9-3 avløser gjeldende lov § 4-2 første ledd slik bestemmelsen lyder etter den ble endret ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-4 første ledd som er kommentert på s 221 og NOU 1992:29 § 6-4 første ledd som er kommentert på s 121.

Første ledd avviker fra gjeldende lov § 4-2 første ledd første punktum ved at paragrafens virkeområde er begrenset til å gjelde kapitalforhøyelse hvor aksjene skal tegnes mot innskudd i penger. Ved tingsinnskudd er det dermed ingen fortrinnsrett for aksjeeierne. Kapitalforhøyelser ved tingsinnskudd må være rettede emisjoner mot navngitte personer. Det er derfor upraktisk å gi fortrinnsrettsreglene anvendelse på denne typen kapitalforhøyelser. Utkastet er for øvrig på dette punktet overensstemmende med reglene om fortrinnsrett i annet selskapsdirektiv art 29. Annet selskapsdirektiv gjelder riktignok ikke for aksjeselskaper, men utvalget mener at direktivet gir uttrykk for en hensiktsmessig regel som bør legges til grunn også for disse selskapene.

Annet ledd første punktum bestemmer at prinsippet om aksjeeiernes fortrinnsrett ikke kan fravikes i vedtektene på annen måte enn den som er angitt i annet punktum. Regelen er i samsvar med gjeldende lov.

Annet punktum gjelder selskaper med flere aksjeklasser, og gir adgang til å fastsette i vedtektene at ved forholdsmessig kapitalforhøyelse innen hver aksjeklasse, skal aksjeeierne ha fortrinnsrett bare til aksjer innen egen aksjeklasse. Den tilsvarende regelen følger av gjeldende lov § 4-2 første ledd annet punktum slik bestemmelsen lyder etter endringen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). På tilsvarende måte som i gjeldende lov er regelen plassert foran regelen om ubenyttede tegningsretter i utkastet § 9-4 for å få fram at aksjeeierne i en annen aksjeklasse likevel har en subsidiær fortrinnsrett etter aksjeeiere i den aksjeklasse hvor det utstedes nye aksjer jf § 9-4 annet ledd og Ot prp nr 4 (1995-96) s 25.

Reglene om de ansattes fortrinnsrett i gjeldende lov § 4-2 fjerde ledd er ikke videreført. Bestemmelsen har hatt liten eller ingen praktisk betydning. Når et aksjeselskap har ønsket å innby de ansatte til å tegne aksjer i selskapet, skjer dette i praksis ved at aksjeeiernes fortrinnsrett fravikes til fordel for en rettet emisjon mot de ansatte.

Til § 9-4

Paragraf 9-4 avløser gjeldende lov § 4-2 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-4 annet ledd som er kommentert på s 221-22 og NOU 1992:29 § 6-4 annet ledd som er kommentert på s 121.

Det er foretatt enkelte språklige og redaksjonelle endringer fra gjeldende lov. Noen realitetsendringer er ikke foreslått.

Første ledd regulerer aksjeeiernes subsidiære fortrinnsrett når ikke alle aksjeeiere har benyttet seg fullt ut av tegningsretten etter § 9-3. Noen realitetsendring fra gjeldende rett er ikke foreslått.

Annet ledd omhandler de tilfeller hvor en aksjeeier bare har en fortrinnsrett til å tegne aksjer i aksjeklasser han har aksjer i. Det vises i denne sammenheng til merknaden til utkastet § 9-3 første ledd annet punktum.

Aksjeeierne i samme aksjeklasse har førsterett til å tegne gjenværende aksjer, dersom ikke alle aksjene er tegnet. Er det aksjer som ikke er tegnet etter at disse har benyttet sin rett, har aksjeeierne i andre aksjeklasser en subsidiær fortrinnsrett til å tegne disse aksjene, merknadene til § 9-3. Noen endring i forhold til gjeldende lov § 4-2 første og annet ledd slik disse lyder etter endringene ved lov av 22.12.1995 nr 8 (EØS-tilpasning) er ikke tilsiktet.

Tredje ledd gir regler om styrets adgang til å selge ubrukte tegningsretter slik at verdien kommer de aksjeeiere til gode som ikke har nyttet eller avhendet tegningsretten. Dersom styret ikke foretar slike salg, har andre aksjeeiere fortrinnsrett til de ubrukte tegningsrettene.

Også gjeldende lov gir styret adgang til å selge ubrukte tegningsretter.

Det er foreslått at styrets adgang til å avhende ubrukte fortrinnsretter til tegning er begrenset til salg til selskapets øvrige aksjeeiere. Begrensningen må ses i sammenheng med utkastet § 9-2 første ledd som avskjærer et aksjeselskap fra å tilby de nye aksjene ved aksjekapitalforhøyelse til andre enn selskapets aksjeeiere med mindre det er fastsatt i beslutningen om kapitalforhøyelse at navngitte personer skal ha rett til å tegne aksjer.

Til § 9-5

Paragraf 9-5 regulerer overdragelser av tegningsrettigheter. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 4-2 femte ledd.

Første ledd annet punktum og annet ledd har ikke noen direkte motsvarende bestemmelse i gjeldende lov men har sammenheng med andre forslag i utkastet.

Første ledd første punktum viderefører forbudet i gjeldende lov § 4-2 femte ledd mot å skille fortrinnsrett til aksjer fra aksjer før kapitalforhøyelse er besluttet. Bestemmelsen er forøvrig i samsvar med forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-4 femte ledd som er kommentert på s 222 og NOU 1992:29 § 6-4 femte ledd som er kommentert på s 121.

Annet punktum regulerer adgangen til å overdra tegningsrett etter at en kapitalforhøyelse er besluttet. Tegningsretten kan da overdras uavhengig av aksjen men bare til noen som har tegningsrett etter § 9-3. Avgrensningen av hvem som kan kjøpe tegningsretter, effektiviserer regelen i utkastet § 9-3 om aksjeeiernes fortrinnsrett og må også ses i sammenheng med utkastet §§ 3-15 flg om aksjeeiernes forkjøpsrett. Reglene betyr at den fordeling av de nye aksjene som følger av beslutningen om kapitalforhøyelse, ikke kan forrykkes ved etterfølgende omsetning av tegningsrett.

Annet ledd presiserer at reglene om overdragelse av og annet eierskifte til aksjer i §§ 3-7 til 3-20, herunder reglene om samtykkekrav ved eierskifte og aksjeeiernes forkjøpsrett gjelder tilsvarende ved overdragelse av tegningsrett.

Til § 9-6

Paragraf 9-6 regulerer adgangen til å fravike aksjeeiernes tegningsrett etter utkastet §§ 9-3 og 9-4 og selskapets vedtekter. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 4-2 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-4 tredje ledd som er kommentert på s 222 og i NOU 1992:29 § 6-4 tredje ledd som er kommentert på s 121.

Det er i bestemmelsen presisert at en vedtektsfestet fortrinnsrett aksjeeiere har som går utover utkastets regler, også kan tilsidesettes etter reglene i denne bestemmelsen.

Til § 9-7

Paragraf 9-7 regulerer hvordan aksjeeierne eller andre som har rett til å tegne de nye aksjene skal varsles om sin tegningsrett og de frister som gjelder for å kunne benytte seg av denne. Gjeldende lov har en tilsvarende bestemmelse i § 4-4 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-1 fjerde ledd som er kommentert på s 219 og i NOU 1992:29 § 6-1 fjerde ledd som er kommentert på s 120.

I forhold til gjeldende lov § 4-4 tredje ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-1 fjerde ledd er det foretatt enkelte endringer.

Første ledd fastsetter hvem som skal varsles og hvordan det skal skje. Det er her foretatt enkelte endringer i forhold til gjeldende lov samt til forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Utvalget foreslår at det skal sendes individuelt varsel til aksjeeiere som i henhold til generalforsamlingens beslutning har tegningsrett med mindre alle aksjene tegnes i generalforsamlingsprotokollen. Tegnes bare noen av aksjene i generalforsamlingsprotokollen, gjelder varslingsplikten bare de øvrige aksjeeiere med fortrinnsrett. Etter gjeldende lov skal varslingen skje etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsamling. Utvalget har i stedet valgt å si direkte i bestemmelsen at det skal gis skriftlig underretning til alle med kjent adresse.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 4-4 tredje ledd samt NOU 1992:29 § 6-1 om at aksjeeierne skal underrettes om hva de må gjøre for å bruke tegningsretten. Dessuten er det presisert at selskapet må opplyse hvilken frist som gjelder. Regelen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 29.

Tredje ledd fastsetter en minste tegningsfrist på to uker fra avsendelse av underretningen for å gjøre gjeldende tegningsrett som følger av loven eller beslutningen om kapitalforhøyelse. En tilsvarende frist gjelder etter gjeldende lov § 4-4 første ledd nr 4 for tegning i henhold til aksjeeiernes fortrinnsrett etter lovens § 4-2.

II. Beslutning om nytegning

Til § 9-8

Paragraf 9-8 avløser gjeldende lov § 4-4. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-1 annet ledd som er kommentert på s 218-219 og i NOU 1992:29 § 6-1 annet ledd som er kommentert på s 120.

Det er foreslått enkelte endringer fra gjeldende lov. De fleste er konsekvensendringer som følge av andre bestemmelser i utkastet. Enkelte realitetsendringer er imidlertid også foreslått. Bestemmelsen er søkt utformet mest mulig i samsvar med utkastets krav til stiftelsesdokumentet.

Første ledd nr 1 til nr 3 innebærer ikke annet enn språklige endringer fra gjeldende lov.

Nr 4 krever at det skal fastsettes hvem som kan tegne de nye aksjene. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 9-2 som regulerer hvem som kan tegne aksjer ved en kapitalforhøyelse.

Nr 5 fastslår at beslutningen må fastsette en frist for tegning av aksjer. Reglene i § 4-4 første ledd nr 4 om minstefrist for de fortrinnsberettigede er ikke inntatt i nr 5, men følger av utkastet § 9-7.

Utvalget har imidlertid i nr 5 fastsatt en lengstefrist for tegning av aksjer som ikke kan være lenger enn tre måneder etter generalforsamlingsvedtaket.

Nr 8-10 må ses i sammenheng med §§ 9-9, 9-11 og 9-12.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 4-4 første ledd nr 2.

Tredje ledd er en tilsvarende hjemmel til å fastsette standardformular ved kapitalforhøyelse som § 2-1 tredje ledd gir ved stiftelse. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-9

Paragraf 9-9 regulerer hvem som skal dekke kostnadene ved kapitalforhøyelsen og stiller visse krav til informasjon i denne forbindelse. I gjeldende lov er dette regulert i § 4-5 annet ledd annet punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen inntatt i § 11-2 første og annet ledd som er kommentert på s 219-220 og i NOU 1992:29 § 6-2 som er kommentert på s 120.

Første ledd første punktum bestemmer at selskapet skal dekke omkostningene ved kapitalforhøyelsen når ikke generalforsamlingen har bestemt noe annet. Utgangspunktet er i samsvar med praksis. Det er derfor ikke nødvendig å treffe uttrykkelig vedtak om at selskapet skal dekke omkostningene slik som for stiftelsesomkostningene. Bestemmelsen vil ha betydning for fastsettelse av innskuddsplikten, jf utkastet § 9-1 annet ledd.

Etter annet punktum skal det angis hvilke omkostninger selskapet pådras i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Omkostningene kan fastsettes med et høyeste beløp. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 4-5 første ledd siste punktum jf § 2-4 annet ledd nr 3.

Det er nytt i forhold til gjeldende lov når annet ledd siste punktum krever en redegjørelse for innholdet av garantien. Dette er opplysninger som generalforsamlingen bør ha kjennskap til når kapitalforhøyelsen behandles. Forslaget samsvarer på dette punkt med Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-2 annet ledd.

Til § 9-10

Paragraf 9-10 regulerer hvilke krav som stilles til styrets forslag til kapitalforhøyelse ved nytegning. I gjeldende lov er dette regulert i § 4-1 annet ledd. Tilsvarende bestemmelse er inntatt i Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-3 som er kommentert på s 220 og i NOU 1992:29 § 6-3 som er kommentert på s 120-121.

Første ledd presiserer at styrets forslag til generalforsamlingen skal bestå av to elementer: Forslag til beslutning om å forhøye aksjekapitalen og forslag til de vedtektsendringer som aksjekapitalforhøyelsen fører med seg.

Annet ledd første punktum krever at styrets forslag om aksjekapitalforhøyelse skal begrunnes. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 4-1 annet ledd annet punktum.

Annet punktum er nytt. Det bestemmes at styrets forslag skal opplyse om forhold som må tillegges vekt ved bedømmelsen av spørsmålet om å tegne aksjer. Bestemmelsen ivaretar aksjeeiernes informasjonsbehov. Opplysningsplikten gir aksjeeieren mulighet til å vurdere verdien av egen fortrinnsrett, eventuelt til å vurdere forslag fra styret om fravikelse av fortrinnsretten.

Opplysningsplikten er ikke begrenset til opplysninger om selskapet og dets økonomi i snever forstand. Det sentrale er at de vesentligste opplysningene kommer fram, uavhengig av om de direkte angår selskapets økonomiske stilling eller om de mer indirekte kan ha betydning for verdien av aksjene. Det må også opplyses om negative forhold ved selskapet.

Tredje punktum tilsvarer gjeldende lov § 4-1 annet ledd fjerde punktum og § 4-1 fjerde ledd. Noen endring er ikke foreslått.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 4-1 tredje ledd tredje punktum. Noen endring er heller ikke foreslått her.

III. Aksjeinnskudd i annet enn penger mv

Til § 9-11

Paragraf 9-11 avløser gjeldende lov § 4-5. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-2 som er kommentert på s 219-220 og NOU 1992:29 § 6-2 som er kommentert på s 120.

Bestemmelsen fastsetter nærmere regler når det ved aksjekapitalforhøyelse skal foretas aksjeinnskudd i annet enn penger og stemmer innholdsmessig med utkastet § 2-6 jf bemerkningene til denne bestemmelsen.

Det følger av første ledd første punktum at aksjeinnskudd bare kan gjøres opp med annet enn penger eller på andre særlige vilkår når dette er fastsatt i generalforsamlingens beslutning.

Annet punktum inneholder krav om hva generalforsamlingens beslutning i såfall må omfatte. Kravet er utformet mest mulig i samsvar med reglene for stiftelse i § 2-6 første ledd annet punktum. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd avløser gjeldende lov § 4-5 jf § 2-4 tredje ledd. Bestemmelsen tilsvarer § 2-6 annet ledd ved stiftelse med unntak av at verdsettelsestidspunktet etter bestemmelsen er beslutningen om nytegning ved kapitalforhøyelse. Praktisk sett vil dette være verdiforholdene på tidspunktet for revisorbekreftelse etter utkastet § 9-13 tredje punktum.

Tredje ledd stiller krav om hvordan avtalen skal gjøres kjent for aksjeeierne før generalforsamlingen, og svarer til utkastet § 2-6 tredje ledd.

Fjerde ledd henviser til § 2-6 fjerde ledd. Henvisningen innebærer at avtale om rett eller plikt til å gjøre opp aksjeinnskuddet med annet enn penger eller på andre særlige vilkår bare kan gjøres gjeldende mot selskapet når det er fastsatt i generalforsamlingens beslutning mv i samsvar med reglene i første til tredje ledd. Det vises for øvrig til kommentarene til § 2-6 fjerde ledd.

Til § 9-12

Paragraf 9-12 regulerer avtaler og bestemmelser som pådrar selskapet særlige forpliktelser i tilknytning til en kapitalutvidelse. Bestemmelsen tilsvarer i stor grad gjeldende lov § 4-5 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-2 som er kommentert på s 219-220 og NOU 1992:29 § 6-2 som er kommentert på s 121. Bestemmelsen svarer til utkastet § 2-7.

Første ledd regner opp hvilke særlige forpliktelser som omfattes av bestemmelsen, og setter som vilkår at enhver slik avtale eller bestemmelse skal tas inn i generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse. Nr 1 og nr 2 tilsvarer utkastet § 2-7 første ledd nr 1 og 2. Det vises derfor til kommentarene til disse bestemmelsene. Når det gjelder nr 3 viderefører denne bestemmelsen motregningsalternativet i gjeldende lov § 4-5 første ledd samt i NOU 1992:29 § 6-2 første ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-2 første ledd. Utvalget foreslår ingen endring i gjeldende rett for adgangen til å avtale at en kreditor skal kunne delta i kapitalutvidelse ved å motregne med sitt krav mot selskapet, dvs ved å omdanne gjeld til aksjekapital.

Annet ledd regulerer virkningen av at avtale eller bestemmelse som nevnt i paragrafen ikke er gjort til en del av generalforsamlingens beslutning i samsvar med det som er fastsatt i første ledd. Det følger da av henvisningen til § 9-11 fjerde ledd at selskapet ikke er bundet av vilkåret, jf utkastet § 2-7 annet ledd.

Til § 9-13

Paragraf 9-13 stiller krav om særlig redegjørelse når aksjeinnskuddet skal gjøres opp i annet enn penger eller selskapet pådrar seg særlige plikter som nevnt i § 9-12 i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 4-5, men avviker innholdsmessig fra denne. Tilsvarende bestemmelse er inntatt i utkastet § 2-8.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er denne tilsvarende bestemmelse inntatt i § 11-2 som er kommentert på s 219-220 og i NOU 1992:29 § 6-2 som er kommentert på s 120.

Først ledd første punktum fastslår at styret som skal utarbeide en redegjørelse i de tilfeller som omfattes av § 9-11 og § 9-12.

Annet punktum stiller krav om at redegjørelsen sammen med revisors bekreftelse av redegjørelsen skal vedlegges innkallingen. Bestemmelsen viderefører Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-2 tredje ledd.

Tredje punktum fastsetter at revisors bekreftelse av redegjørelsen ikke skal være eldre enn tidligst fire uker før generalforsamlingens beslutning om kapitalforhøyelse. Det er av betydning at revisors bekreftelse av verdien ligger så nær opp til generalforsamlingstidspunktet som praktisk mulig for å sikre at aksjeinnskuddet i annet enn penger er en reell verdi for selskapet. Fristen er satt tilsvarende som ved stiftelse etter § 2-9 annet ledd tredje punktum.

Annet ledd klargjør at revisor skal bekrefte at de innskutte verdier ved fradrag for kostnadene i det minste svarer til det beløpet aksjekapitalen skal forhøyes med. Bestemmelsen svarer til tilsvarende bestemmelse ved stiftelse av selskapet, jf utkastet § 2-8 første ledd nr 4.

IV. Gjennomføring av kapitalforhøyelsen

Til § 9-14

Paragraf 9-14 regulerer hvordan aksjetegningen ved kapitalforhøyelse kan skje. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 4-6. Tilsvarende bestemmelse er i Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-6 som er kommentert på s 222 og i NOU 1992:29 § 6-6 som er kommentert på s 121-122.

Gjeldende lov § 4-6 tredje ledd er ikke videreført. Dette må ses i sammenheng med § 1-6, jf § 9-2, som ikke tillater tegninger rettet mot allmennheten i aksjeselskaper.

Første og annet ledd svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 4-6 første og annet ledd. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-6 første og annet ledd og NOU 1992:29 § 6-6 første og annet ledd er det ikke foreslått noen realitetsendring.

Tredje ledd tilsvarer gjeldende lov § 4-6 fjerde ledd og noen realitetsendring er ikke foreslått.

Til § 9-15

Paragraf 9-15 tilsvarer gjeldende lov § 4-7. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-7 som er kommentert på s 222-223 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 6-7 som er kommentert på s 122. Det er ikke foreslått endringer i forhold til gjeldende lov.

Til § 9-16

Paragraf 9-16 tilsvarer gjeldende lov § 4-7 annet til femte ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelse § 11-7 annet og tredje ledd som er kommentert på s 122-123. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 6-7 annet og tredje ledd som er kommentert på s 122.

Første ledd første punktum avløser gjeldende lov § 4-7 annet ledd. Både fristens utgangspunkt og lengde er foreslått endret. Mens fristen etter gjeldende lov, Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-7 annet ledd og NOU 1992:29 § 7-7 annet ledd begynner å løpe ved beslutningen, begynner fristen etter utkastet å løpe ved tegningsfristens utløp. Når utvalget foreslår et noe annet tidspunkt for når fristen begynner å løpe, må dette ses i sammenheng med forslaget om å forkorte meldefristen fra seks til tre måneder. En meldefrist på tre måneder vil være for snau hvis utgangspunktet tas i generalforsamlingsbeslutningen og dessuten ikke harmonere med utkastet § 9-8 første ledd nr 5 som forutsetter at tegningsfristen kan settes inntil tre måneder etter generalforsamlingsvedtaket.

Annet punktum gjelder meldingens innhold. Ordlyden er endret fra gjeldende lov uten at noen realitetsendring med dette er tilsiktet.

Tredje punktum henviser til § 2-14. Bestemmelsen pålegger styrets medlemmer og revisor et solidaransvar for det som måtte mangle av aksjeinnskudd som er meldt og bekreftet overfor Foretaksregisteret. Det vises forøvrig til merknaden til § 2-14.

Annet ledd tilsvarer utkastet § 2-13 ved stiftelse. Det vises derfor til merknaden til denne bestemmelsen. Utvalget viser også til Ot prp nr 4 (1995-96) s 27 hvor tilsvarende krav for aksjeselskaper i motsetning til allmenne aksjeselskaper behandles.

Tredje ledd regulerer virkningen av at meldefristen i første ledd er overskredet. Registrering kan da ikke skje, og foretatte tegninger er ikke lenger bindende. Tredje punktum fastsetter at registreringsnektelse på grunn av feil som ikke kan rettes, likestilles med at meldingen er meldt for sent. Det er ikke foretatt annet enn språklige endringer i forhold til gjeldende lov.

Til § 9-17

Paragraf 9-17 avløser gjeldende lov § 4-7 femte ledd med henvisning til § 2-9 tredje ledd første punktum. Utkastet tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-7 tredje ledd som er kommentert på s 222-223 og NOU 1992:29 § 6-7 tredje ledd som er kommentert på s 122. Noen endring i forhold til disse er ikke foreslått.

Til § 9-18

Paragraf 9-18 tilsvarer § 4-4 fjerde ledd samt Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-10 og NOU 1992:29 § 6-10 som er kommentert på hhv s 224 og s 122.

Det er ikke foreslått annet enn språklige endringer i forhold til gjeldende lov.

V. Aksjeeiernes innskuddsplikt

Til § 9-19

Paragraf 9-19 presiserer i første ledd når innskuddskrav forfaller og i annet ledd selskapets råderett over innskuddskravet, se utkastet § 2-16. Reglene er i samsvar med gjeldende rett. Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 4-7 femte ledd jf § 2-12 annet ledd.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen tatt inn i § 3-8 første ledd første punktum som er kommentert på s 173 og § 3-18 som er kommentert på s 175. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelsen § 3-6 første ledd første punktum som er kommentert på s 87 og § 3-16 som er kommentert på s 91.

Første ledd presiserer at selskapets krav på aksjeinnskudd stiftes ved aksjetegningen. Videre presiseres at forfallstidspunktet er avhengig av hva som bestemmes i beslutningen om nytegning. Er dette ikke fastsatt i beslutningen, skal beløpet anses forfalt når det etter tegningsfristens utløp kreves av selskapet, jf gjeldsbrevloven § 5 første ledd.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 2-12 annet ledd.

Til § 9-20

Paragraf 9-20 stiller krav om innbetaling av aksjeinnskudd på særskilt konto inntil kapitalforhøyelsen er registrert, men åpner adgang til å fastsette en annen innbetalingsordning. Dersom kapitalforhøyelsen eller aksjetegningen faller bort, skal det som er innbetalt på kontoen, umiddelbart betales tilbake til aksjetegnerne.

Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Med enkelte justeringer tilsvarer imidlertid forslaget Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-9 som er kommentert på s 223-224 og NOU 1992:29 § 6-9 som er kommentert på s 122. Til forskjell fra det som er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 foreslår utvalget at lovens ordning kan fravikes i beslutning om kapitalforhøyelse på den måte som paragrafen angir.

En bestemmelse om innbetaling av aksjeinnskudd på særskilt konto ivaretar flere hensyn, noe avhengig av den nærmere utformingen av bestemmelsen. Aksjelovgruppen uttaler i NOU 1992:29 s 119:

«Regelen sikrer for det første tilbakebetaling til aksjetegnerne dersom det ikke skulle bli noe av stiftelsen eller kapitalforhøyelsen. Dersom selskapet er insolvent, innebærer innbetalingen på en særskilt konto at tegnerne har en separatistrett i forhold til andre kreditorer. Det kan selvsagt reises spørsmål om det er rimelig at aksjetegnerne gis en slik rett på bekostning av kreditorene. Et synspunkt her er at når kapitalforhøyelsen eller stiftelsen ikke går i orden slik at aksjetegnerne aldri blir aksjeeiere i selskapet, er det heller ikke rimelig at de skal være med å dekke selskapets gjeld.

Verdien av aksjetegnernes sikkerhet for at de kan få tilbake innskuddet dersom stiftelsen/kapitalforhøyelsen ikke blir noe av, avhenger av hvor sent skjæringstidspunktet settes. Det er først når selskapet eller kapitalforhøyelsen er registrert, at det er på det rene at det ikke blir aktuelt med tilbakebetaling til tegnerne. Ut fra hensynet til aksjetegnerne burde derfor skjæringstidspunktet settes til registreringen. Et hensyn som taler mot at beløpet på kontoen bindes så lenge, er imidlertid selskapets behov for å kunne disponere over midlene på et tidlig tidspunkt. Det er imidlertid ikke en kreditt aksjetegnerne er blitt bedt om.»

Utvalget har vært noe i tvil om det bør gjelde et krav om innbetaling på særskilt konto i aksjeselskaper. I aksjeselskap vil forholdene kunne være mer oversiktlig enn i allmennaksjeselskap slik at aksjeeierne lettere kan skaffe seg oversikt over risikoen ved å innbetale. Dessuten antar utvalget at særlig i mindre aksjeselskaper kan det være behov for å få tilgang til det innbetalte straks av hensyn til finansiering av prosjektet. Utvalget har likevel blitt stående ved at også for aksjeselskaper bør lovens hovedregel være at aksjeinnskuddet skal innbetales på en særskilt konto. Utvalget mener likevel at det av de nevnte grunner bør være adgang til å fravike lovens ordning slik at selskapene kan benytte aksjeinnskuddene allerede før kapitalforhøyelsen er registrert. Forutsetningen må være at aksjetegneren får informasjon om dette slik at de kan vurdere den risikoen de derved påtar seg. Informasjonsplikten påligger styret.

Første ledd første punktum fastslår som lovens utgangspunkt at aksjeinnskudd skal innbetales på en særlig konto. I forhold til Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-9 er det foretatt en endring av hvilke kredittinstitusjoner innskudd kan foretas på konto i. Kravet i utkastet er at virksomheten kan drive virksomhet her i riket. Det er ikke noe krav at virksomhet rent faktisk drives i Norge. Utvalget antar med dette at utkastet på dette punkt oppfyller EØS-avtalen.

Bare en innbetaling på særskilt bankkonto vil regnes som gyldig innbetaling av aksjeinnskudd i penger. Kravet om særskilt konto innebærer at selskapet må åpne en egen konto spesielt for innbetaling av aksjeinnskuddene. Andre beløp skal ikke stå på bankkontoen.

Annet punktum åpner for at det i selskapets beslutning om kapitalforhøyelse kan gjøres unntak fra kravet om at aksjeinnskuddet skal innbetales på særskilt bankkonto. Vilkåret er at det uttrykkelig er fastsatt i generalforsamlingsbeslutningen at beløpet skal betales direkte til selskapet og at innskuddene kan disponeres av selskapet før kapitalforhøyelsen er registrert. Bestemmelsen ivaretar det behov selskapet måtte ha for å disponere aksjeinnskuddet før kapitalforhøyelsen er registrert.

Samtidig vil aksjetegnerne kunne sikres informasjon om den risikoen de påtar seg ved å innbetale aksjeinnskuddet til selskapet.

Annet ledd presiserer at beløpene på kontoen heller ikke kan overdras eller stilles som sikkerhet eller gis som utlegg. Dette er en naturlig følge av hensynet bak regelen i annet ledd – nemlig å sikre aksjetegneren tilbakebetaling av innskuddet dersom kapitalforhøyelsen faller bort.

Tredje ledd pålegger selskapet en plikt til tilbakebetaling til aksjetegnerne dersom kapitalforhøyelsen faller bort. Tilbakebetalingen skal skje uten opphold. Dersom en aksjetegning ikke er bindende eller godtatt, skal det som er innbetalt på aksjen betales tilbake til vedkommende aksjetegner. Om en aksjetegning er bindende, avgjøres etter reglene i § 9-14 tredje ledd.

Tredje ledd må forstås som en plikt for styret og den daglig leder til å sørge for tilbakebetaling til aksjetegnerne snarest. Denne plikten gjelder uavhengig av selskapets økonomiske stilling. Selv et kortvarig ubegrunnet opphold vil i forhold til tredje ledd være et mislighold.

Til § 9-21

Paragraf 9-21 henviser til § 2-16 til § 2-22 og innebærer at de reglene som gjelder for oppgjør av krav på aksjeinnskudd ved stiftelse av aksjeselskap også gjelder ved kapitalforhøyelse.

IV. Styrefullmakt om nytegning

Til § 9-22

Paragraf 9-22 fastslår at generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring kan gi styret fullmakt til å forhøye aksjekapitalen ved nytegning av aksjer. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 4-8 første punktum og § 4-8 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 11-12 første og tredje ledd og i NOU 1992:29 § 6-12 første og fjerde ledd.

Utvalget mener at den lengste perioden en styrefullmakt om aksjekapitalforhøyelse kan gjelde for, bør reduseres fra fem til to år. Aksjeeierne vil da noe hyppigere kunne vurdere fullmakten enn etter gjeldende lov. Utvalget legger i denne forbindelse også vekt på den økte mulighet for fleksibilitet som følger av at fornyelse av fullmakten kan gjennomføres uten at generalforsamlingen innkalles til møte, jf utkastet § 4-7. Utvalget kan bl a av denne grunn se noen avgjørende praktiske vanskeligheter ved å forkorte styrefullmaktens maksimale varighet.

Til § 9-23

Paragraf 9-23 avløser innholdsmessig enkelte bestemmelser i § 4-8 første og annet ledd. De tilsvarende bestemmelsene i Ot prp nr 36 (1993-94) er § 11-12 annet ledd som er kommentert på s 224-225 og i NOU 1992:29 § 6-12 annet ledd som er kommentert på s 122.

Innholdet av bestemmelsen svarer i det alt vesentlige til gjeldende lov, men det er foretatt enkelte redaksjonelle endringer.

Til § 9-24

Paragraf 9-24 avløser og samsvarer med gjeldende lov § 4-8 første ledd annet punktum. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-13 som er kommentert på s 229 og NOU 1992:29 § 6-13 som er kommentert på s 225 er det ikke foreslått realitetsendring.

Til § 9-25

Paragraf 9-25 avløser og samsvarer med § 4-8 siste ledd i gjeldende lov. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-12 fjerde ledd som er kommentert på s 224 og NOU 1992:29 § 6-12 fjerde ledd som er kommentert på s 225 er det ikke foreslått realitetsendring.

Til § 9-26

Paragraf 9-26 avløser gjeldende lov § 4-9 første og annet ledd. Paragrafen gjelder styrets beslutning om nytegning av aksjekapital iht fullmakt. Det henvises i paragrafen til tilsvarende bestemmelser ved aksjekapitalforhøyelse som gjennomføres direkte iht generalforsamlingsbeslutning. I Ot prp nr 36 (1993-94) er de motsvarende bestemmelsene §§ 11-14 og 11-15 som er kommentert på s 225. I NOU 1992:29 er de motsvarende bestemmelsene § 6-14 og 6-15 som er kommentert på s 122-123.

Når det gjelder det nærmere innholdet i de bestemmelsene som uttrykkelig, vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 9-27

Paragraf 9-27 avløser deler av gjeldende lov § 4-9 tredje ledd. Den tilsvarende bestemmelsen er i Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-16 som er kommentert på s 225 og i NOU 1992:29 § 6-16 som er kommentert på s 123.

Når det gjelder første og annet ledd er reglene noe endret i forhold til gjeldende lov på grunn av at tegningsreglene ved kapitalforhøyelse er noe endret, jf § 9-14.

For øvrig svarer bestemmelsen i det vesentlige til gjeldende lov.

Til § 9-28

Paragraf 9-28 avløser gjeldende lov § 4-9 tredje ledd. De bestemmelsene det vises til har et noe annet innhold enn de det vises til i gjeldende lov § 4-9 tredje ledd annet punktum. Dette får også betydning for innholdet av paragrafen her. De tilsvarende bestemmelsene i Ot prp nr 36 (1993-94) er § 11-17 som er kommentert på s 225 og i NOU 1992:29 § 6-17 som er kommentert på s 123.

VII. Lån med rett til aksjer

Kap 9 del VII om lån med rett til aksjer erstatter gjeldende lov §§ 5-1 og 5-2. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelser tatt inn i §§ 12-1 til 12-9 og NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse tatt inn i §§ 7-1 til 7-8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er lån med rett til aksjer behandlet på s 112-115 og på s 226-228 og i NOU 1992:29 på s 124-129.

Gjeldende aksjelov har i § 5-3 regler om lån på særlige vilkår. Utvalget foreslår denne bestemmelsen videreført i kap 5 om generalforsamlingen, se utkastet § 5-11.

Til § 9-29

Paragraf 9-29 avløser gjeldende lov § 5-1 første ledd og annet ledd femte punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen §§ 12-1 og 12-2 første ledd første punktum og tredje ledd som er kommentert på s 226 -227. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen §§ 7-1 og 7-2 første ledd første punktum og tredje ledd som er kommentert på s 127-128.

Første ledd gir selskapet hjemmel til å oppta lån som gir fordringshaverne rett til å kreve utstedt aksjer i selskapet. Som etter gjeldende lov kan låneavtalen gå ut på at aksjene kan kreves utstedt mot innskudd eller mot at fordringen benyttes til motregning. Første ledd innebærer etter dette ingen materielle endringer. Som etter gjeldende lov § 5-1 første ledd, legger utkastet beslutningskompetansen til generalforsamlingen og krever at beslutningen må treffes med flertall som for vedtektsendring.

I likhet med forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 går ikke utvalget inn for å videreføre gjeldende lov § 5-1 første ledd annet punktum som fastsetter at aksjekapitalen maksimalt kan økes med inntil halvdelen av selskapets aksjekapital på det tidspunkt generalforsamlingens beslutning om låneopptak ble truffet. For en nærmere redegjørelse av begrunnelsen for å oppheve begrensningen, vises til Ot prp nr 36 (1993-94) s 113 hvor det uttales:

«Departementet støtter forslaget. Begrensningen i gjeldende § 5-1 første ledd første punktum er først og fremst begrunnet med at da regelen ble innført, var de låneformer det her er tale om, nye. Man ønsket derfor å gå noe forsiktig fram. Departementet er enig med Aksjelovgruppen i at den erfaring man nå har vunnet med låneformene, ikke tilsier den samme grad av forsiktighet. Departementet er også enig i at det må være forsvarlig å overlate til selskapet selv å vurdere virkningene av en eventuell beslutning om at det kan utstedes aksjer som utgjør mer enn halve aksjekapitalen på beslutningstidspunktet.»

Annet ledd første punktum begrenser kretsen av de som kan tegne seg for lån med rett til aksjer tilsvarende den begrensning som gjelder ved kapitalforhøyelse, jf § 9-2 første ledd. Tilsvarende begrensninger er foreslått også i NOU 1992:29 § 7-2 tredje ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-2 tredje ledd.

Annet punktum fastslår at fordringer ikke kan atskilles fra retten til å kreve aksjer utstedt. Dette er en videreføring av gjeldende lov § 5-1 annet ledd femte punktum. Aksjeselskaper forutsettes stort sett å være selskaper med en lukket eierkrets. Noe behov for å kunne omsette retten til å få utstedt aksjer uavhengig av fordringen, slik som foreslått for allmennaksjeselskaper, mener utvalget ikke gjør seg gjeldende for aksjeselskaper.

Til § 9-30

Paragraf 9-30 regulerer aksjeeiernes rett til å tegne lån som kan ombyttes i aksjer. Reglene svarer til reglene om hvem som kan tegne de nye aksjene ved kapitalforhøyelse mot innskudd.

Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 5-1 tredje ledd med henvisning til §§ 4-2 og 4-3. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 12-9 som er kommentert på s 228 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 7-4 som er kommentert på s 128.

Til § 9-31

Paragraf 9-31 erstatter gjeldende lov § 5-1 annet ledd. Enkelte endringer og presiseringer er foretatt. Disse er i vesentlig grad de samme som er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-2 som er kommentert på s 226-227 og i NOU 1992:29 § 7-2 som er kommentert på s 128.

Nr 8 bestemmer at generalforsamlingens beslutning må gi en frist for å bruke retten til å kreve utstedt aksjer i selskapet. Det er i tillegg foreslått en ufravikelig bestemmelse om at fristen ikke i noe tilfelle kan være lenger enn fem år fra det tidspunkt generalforsamlingen traff beslutningen. Det kan være uheldig om det i lang tid etter at beslutningen ble truffet, fins rettighetshavere som har adgang til å tegne aksjer til en kurs som er uforholdsmessig lav i forhold til aksjenes egentlige verdi. Faren for dette er større jo lengre tid det går fra generalforsamlingen traff sin beslutning.

Annet ledd gjelder beslutninger som det kan bli aktuelt at selskapet treffer i framtiden, og som vil kunne ha betydning for ombyttings- eller tegningsretten. Som i gjeldende lov, stilles det krav om at generalforsamlingen skal angi hvilken stilling rettighetshaverne skal ha i slike tilfeller. Nytt i forhold til de nåværende regler er at det også skal angis hvilken stilling rettighetshaveren skal ha ved beslutning om deling eller omdanning av selskapet.

Til § 9-32

Paragraf 9-32 avløser gjeldende lov § 5-1 tredje ledd, jf § 4-1. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-2 som er kommentert på s 226-227 og NOU 1992:29 § 7-4 som er kommentert på s 128 er det ikke foreslått noen realitetsendringer.

Til § 9-33

Paragraf 9-33 erstatter gjeldende lov § 5-1 tredje ledd og § 5-2 første ledd. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 7-6 som er kommentert på s 129. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 12-6 som er kommentert på s 227.

Første ledd gir gjennom henvisningen til utkastet § 9-14 regler om tegning av lånet. Henvisningen innebærer at det er de samme reglene som gjelder som for tegning av nye aksjer ved aksjekapitalforhøyelse.

Etter annet ledd faller beslutningen om låneopptak bort dersom det fastsatte minstebeløp ikke blir tegnet innen tegningsfristens utløp, jf henvisningen til § 4-7 første ledd i § 5-1 tredje ledd i gjeldende lov.

Tredje ledd fastslår at beslutning om låneopptaket uten opphold skal meldes til Foretaksregisteret når minstebeløpet er tegnet. Denne regelen er i samsvar med gjeldende lov § 5-2 første ledd. I tillegg fastsettes enkelte innholdsmessige krav til meldingen.

Fjerde ledd gir § 9-20 om innbetaling på særskilt konto for aksjeinnskudd tilsvarende anvendelse. Henvisningen innebærer at lånebeløpet som hovedregel skal innbetales på særskilt konto inntil låneopptaket er registrert i Foretaksregisteret, med mindre annet er besluttet i generalforsamlingens vedtak om låneopptak, jf § 9-20 første ledd annet punktum.

Til § 9-34

Paragraf 9-34 avløser gjeldende lov § 5-2. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 12-7 som er kommentert på s 227-228. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen inntatt i § 7-6 som er kommentert på s 129.

Første ledd er ny. Det presiseres her at retten til å kreve aksjer ikke er avhengig av ytterligere generalforsamlingsbeslutning.

Annet ledd gjelder melding til Foretaksregisteret om kapitalforhøyelsen. Etter første punktum skal styret straks melde kapitalforhøyelsesbeløpet når fristen for å kreve utstedt aksjer er utløpt. Denne regelen modifiseres noe av regelen i annet punktum. Her bestemmes det at dersom fristen varer lenger enn 12 måneder, skal styret senest en måned etter utløpet av hvert regnskapsår melde det beløp aksjekapitalen er forhøyd med i løpet av året.

Tredje punktum viser til § 2-14 om styremedlemmenes og revisors ansvar for melding om innbetalt aksjekapital.

Tredje punktum i tredje ledd henviser til reglene i §§ 9-19 til 9-21 om innskudd ved aksjekapitalforhøyelse.

Fjerde ledd gir styret myndighet til å foreta de vedtektsendringer som kapitalforhøyelsen gjør påkrevet. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen om at vedtektsendringer hører under generalforsamlingen. Bestemmelsen må imidlertid ses i sammenheng med paragrafens første ledd om at aksjekapitalen i disse tilfellene forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen. Reglen er en videreføring av gjeldende lov § 5-2 annet ledd siste punktum.

Til § 9-35

Paragraf 9-35 fastsetter at generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å oppta lån med rett til å kreve aksjer i selskapet. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov med tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-8 som er kommentert på s 228 og i NOU 1992:29 § 7-2 som er kommentert på s 129. Forslaget i NOU 1992:29 gjaldt imidlertid bare for offentlige aksjeselskaper.

Første ledd første punktum krever at generalforsamlingens beslutning må treffes med flertall som for vedtektsendring. Dette er overensstemmende med flertallskravet for beslutning om styrefullmakt ved kapitalforhøyelse.

Annet punktum krever at generalforsamlingen tar stilling til enkelte sentrale vilkår for fullmaktstildelingen. Som etter gjeldende § 4-8 og utkastet § 6-12, skal beslutningen angi om aksjeeiernes fortrinnsrett skal kunne fravikes, det samlede beløp for lån som kan utstedes, det høyeste beløp aksjekapitalen kan forhøyes med, hvilken aksjeklasse de nye aksjene eventuelt skal tilhøre, og hvor lang tid fullmakten skal gjelde for.

I annet ledd er det blant annet henvist til § 9-22 annet ledd. Henvisningen innebærer at det samlede pålydende av de aksjer som kan utstedes iht styrefullmakt om lån med rett til aksjer ikke kan overstige halvdelen av aksjekapitalen da fullmakten ble gitt. Hvis det i selskapet både er utstedt styrefullmakt om nytegning av aksjer etter reglene i utkastet §§ 9-22 flg og styrefullmakt om låneopptak etter utkastet §§ 9-35 flg, må maksimalrammen beregnes samlet for begge fullmaktene.

Til 9-36

Paragraf 9-36 gjelder styrets bruk av fullmakt til å ta opp lån etter § 9-35. Bestemmelsen er ny, men tilsvarer innholdsmessig NOU 1992:29 § 7-8 som er kommentert på s 129 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-9 som er kommentert på s 228. De endringer som er foreslått er bare av språklig og redaksjonell art i forhold til NOU 1992:29 § 7-8.

Etter første ledd får reglene om generalforsamlingsbeslutningens innhold tilsvarende anvendelse. Dette innebærer at det stilles de samme krav til styrets beslutning, som når beslutningen treffes av generalforsamlingen selv.

I. Virkeområde mv

Til § 10-1

Paragraf 10-1 erstatter gjeldende lov § 14-1. Bestemmelsen fastlegger kapitlets virkeområde, og avgrenser dette mot de tilsvarende reglene om sammenslåing i kap 10 i allmennaksjeselskapsloven. Avgrensningen er delvis en følge av behovet for tilpasning til EØS-regelverket.

Første ledd fastslår at reglene om sammenslåing i kap 10 gjelder når de selskaper som skal slås sammen er aksjeselskaper. Er ett av selskapene et allmennaksjeselskap, er det ikke reglene i kap 10, men de tilsvarende reglene om sammenslåing i kap 10 i allmennaksjeloven som gjelder. Reglene om sammenslåing i allmennaksjeselskapsloven kap 10 er i motsetning til reglene om sammenslåing av aksjeselskaper, utarbeidet i samsvar med EUs tredje selskapsdirektiv. I Ot prp nr 4 (1995-96) er det spesielt drøftet hvilket regelsett som bør gjelde når det overtakende selskap er et aksjeselskap og det overdragende selskap er det som i gjeldende aksjelov betegnet som et allment aksjeselskap (kalt allmennaksjeselskap i utvalgets utkast). Om dette heter det på s 36

«Etter departementets syn er det sikrest i forhold til EØS-avtalen at reglene i tredje selskapsdirektiv gjøres gjeldende i alle tilfeller hvor et allment aksjeselskap deltar i fusjonen. Tredje selskapsdirektiv har riktignok ikke noen uttrykkelig regel om at reglene også skal gjelde i disse tilfellene. Direktivet synes å være skrevet ut fra den forutsetning at den nasjonale lovgivning bare åpner for fusjon mellom selskaper av samme (aksje)selskapsform. Ut fra dette kan man imidlertid ikke automatisk utlede at reglene ikke skal gjelde når en medlemsstat tillater at et allment aksjeselskap fusjoneres med et selskap som driver i en annen selskapsform. Departementet kan heller ikke se at det kan argumenteres med at det ikke er behov for reglene i tilfeller hvor det ny selskapet uansett skal bli privat aksjeselskap. Departementet viser til at tredje selskapsdirektiv regulerer saksbehandlingen og prosessen frem til fusjonen er gjennomført. Hva slags selskapsform det nye selskapet skal drive i, skulle derfor være av mindre betydning.»

Utvalget har utformet § 10-1 første ledd i samsvar med synspunktene i det siterte avsnittet. Synspunktene har også betydning for innløsningsrett og sammenslåing i konsernforhold i utkastet §§ 14-1 til 14-5. Virkeområdet for disse bestemmelsene er derfor avgrenset på samme måte.

Annet ledd regulerer det tilfelle at det overtakende selskap er et aksjeselskap som i forbindelse med sammenslåingen skal omdannes til et allmennaksjeselskap. I slike tilfeller gjelder i tillegg til kap 10 i allmennaksjeselskapsloven, også reglene om omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap i allmennaksjeselskapsloven §§ 2-23 til 2-26.

Til § 10-2

Paragraf 10-2 fastlegger de nærmere vilkårene for at en sammenslåing av aksjeselskaper mot vederlag i aksjer i det overtakende selskap skal omfattes av reglene i kap 10. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 14-1 a . NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 15-1 tredje og fjerde ledd som er kommentert på s 203. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse inntatt i § 14-1 tredje og fjerde ledd som er kommentert på s 234-235.

Bestemmelsen må forøvrig ses i sammenheng med § 10-3 som utvider virkeområdet av kap 10 til også å gjelde visse andre former for sammenslåing av aksjeselskaper enn de som omfattes av § 10-2.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 14-1 a første punktum samt forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-1 tredje ledd og i NOU 1992:29 § 15-1 tredje ledd. Bestemmelsen viderefører det kontinuitetsprinsipp i rettighets- og pliktposisjoner som gjeldende fusjonsregler bygger på.

Når det gjelder forholdet til regnskapsmessig kontinuitet, vises til avsnitt II.9.4.3.

Annet ledd første punktum åpner for at vederlaget ved sammenslåing kan bestå av aksjer i et annet konsernselskap, dersom det overtakende selskapet tilhører et konsern hvor morselskapet alene eller sammen med andre datterselskaper eier mer enn nitti prosent av aksjene i det overtakende selskapet og har en tilsvarende andel av stemmene. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 14-1 a annet punktum, men er utvidet i forhold til denne bestemmelsen. Vederlaget etter den någjeldende bestemmelsen kan bare komme fra morselskapet. En annen endring er at gjeldende lov bare omfatter tilfeller hvor morselskapet alene eier nitti prosent av aksjene eller stemmene i det overtakende selskapet. Bestemmelsen svarer til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-1 fjerde ledd.

Annet ledd annet punktum avløser gjeldende lov § 4-2 siste ledd, og innebærer et unntak fra utkastet § 7-5 om at de nye aksjene ved fondsemisjon tilfaller selskapets aksjeeiere i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. Sammenslåing etter § 10-2 annet ledd forutsetter at de nye aksjene tilfaller aksjeeierne i det eller de overdragende selskap som vederlagsaksjer.

Til § 10-3

Paragraf 10-3 er ny. Bestemmelsen utvider virkeområdet for reglene om sammenslåing i kap 10 til andre former for sammeslåing av selskaper enn de som omfattes av § 10-2. Om utvalgets generelle syn på spørsmålet om å utvide virkeområdet for kap 10 til andre tilfeller enn der hvor vederlaget skal bestå i aksjer, eventuelt aksjer med et tillegg som ikke overstiger 20% av det samlede vederlag, vises til avsnitt II.9.4.3.

En sammenslåing etter § 10-3 har det til felles med en sammenslåing etter § 10-2 at det overdragende selskap overfører som en helhet sine eiendeler, rettigheter og forpliktelser til det overtakende selskap mot at vederlaget ytes til aksjeeierne i det eller de overdragende selskaper. Forskjellen fra § 10-2 er at vederlaget som ytes aksjeeierne i det overdragende selskap er annet enn aksjer i det overtakende selskap eller eventuelt aksjer i det overtakende kombinert med et tillegg som overstiger 20% av det samlede vederlag. Selskapsrettslig vil det imidlertid i hovedsak oppstå tilsvarende spørsmål i tilfelle av sammenslåing hvor mer enn 20% av samlet vederlag kan ytes i annet enn aksjer. Virkeområdet for de særlige saksbehandlingsregler som gjelder tilfeller av sammenslåing er derfor utvidet ved utvalgets forslag til § 10-3 hvor det også er angitt enkelte særregler for sammenslåing som faller utenfor § 10-2.

Etter § 10-3 første ledd er hovedregelen at bestemmelsene i kap 10 også gjelder for de former for sammenslåing som omfattes av bestemmelsen. I nr 1-4 er det fastsatt enkelte bestemmelser som presiserer hvordan enkelte av reglene i kap 10 gjelder ved denne sammenslåingsformen.

Henvisningen til § 10-6 i nr 1 må ses i sammenheng med utkastet § 10-4 annet ledd som forutsetter at også sammenslåinger som omfattes av § 10-3 som hovedregel skal besluttes av generalforsamlingen i det overtakende selskap. Betydningen av henvisningen til § 10-6 er at vederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskap kan besluttes av styret i det overtakende selskap i henhold til styrefullmakt om dette.

Nr 2 presiserer at § 10-7 første ledd nr 2 om åpningsbalanse for det overtakende selskap, også gjelder for sammenslåing etter § 10-3.

Nr 3 fastsetter at § 10-8 om aksjeutstedelse i det overtakende selskap ikke gjelder når det i dette selskapet ikke skal utstedes vederlagsaksjer. Videre er det presisert at heller ikke § 10-16 første ledd nr 2 og nr 5 gjelder. Begge disse bestemmelsene har som forutsetning at det utstedes vederlagsaksjer i det overtakende selskap.

Nr 4 forutsetter at det overtakende selskap ved sammenslåing etter § 10-3 har en fri egenkapital som minst tilsvarer det vederlag i annet enn aksjer som ytes aksjeeierne i det eller de overdragende selskaper. Som fri egenkapital i denne forbindelse må også regnes den del av reservefondet som går utover minimumstørrelsen i § 6-4 annet ledd. Vederlaget kan ikke dekkes ved nedsettelse av aksjekapitalen i det overtakende selskap.

II. Beslutning ved sammenslåing

Til § 10-4

Paragraf 10-4 erstatter gjeldende lov § 14-4 første, fjerde og femte ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-1 første, annet og sjette ledd første og annet punktum og § 15-2 første ledd første punktum som er kommentert på s 203. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-1 første, annet, og sjette ledd og § 14-2 første ledd første punktum som er kommentert på s 234-235.

Første ledd bestemmer at styrene i de selskapene som skal slås sammen skal utarbeide forslag til avtale om sammenslåing. I annet punktum henvises det til §§ 10-7 til 10-9 som fastsetter innholdsmessige krav til avtaleforslaget samt hvilke vedlegg som skal følge forslaget.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 14-4 første ledd, og fastsetter at avtale om sammenslåing skal godkjennes av generalforsamlingen i de selskaper som skal slås sammen.

Annet punktum er nytt i forhold til gjeldende lov, men en tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-1 femte ledd. Bestemmelsen har bakgrunn i tredje selskapsdirektiv. Selv om direktivet ikke er bindende for aksjeselskaper mener utvalget at direktivbestemmelsen bør legges til grunn. Det presiseres at en beslutning om oppløsning i et overdragende selskap ikke er til hinder for at selskapet deltar i en sammenslåing etter kap 10. Avviklingen av selskapet vil da ikke lenger bli videreført etter reglene om avvikling i kap 12, men etter reglene i kap 10. Forutsetningen for at et selskap som er besluttet oppløst kan delta i sammenslåingen er at avviklingsprosessen ikke er kommet så langt at utlodning til aksjeeierne er påbegynt, jf utkastet § 12-10.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 14-4 femte ledd. Bestemmelsen fastsetter at godkjennelse av sammenslåingsavtalen i det overdragende selskap har virkning som tegning av vederlagsaksjene i det overtakende selskap. Bestemmelsen forutsetter at vederlaget ikke fullt ut skal bestå i annet enn aksjer i det overtakende selskap, jf § 10-3 nr 3.

Til § 10-5

Paragraf 10-5 har ingen direkte parallell i gjeldende lov, men tilsvarer NOU 1992:29 § 15-1 sjette ledd som er kommentert på s 203 og Ot prp nr 36 (1993-94) §14-1 sjette ledd som kommentert på s 235.

Paragrafen angir to måter en sammenslåing kan gjennomføres på når det skal utstedes vederlagsaksjer, og henviser til de regelsett som gjelder overtakelsen i det overtakende selskap. I henvisningen til reglene om kapitalforhøyelse i kap 7 eller 9 ligger at en sammenslåing kan gjennomføres ved at de overdragende selskaper går opp i et allerede eksisterende selskap og at vederlagsaksjene skaffes til veie ved en kapitalforhøyelse i dette selskapet. Henvisningen til kap 7 om fondsemisjon, har bare betydning ved sammenslåing med et annet konsernselskap enn det aksjene utstedes etter § 10-2 annet ledd og henvisningen til regel om stiftelse i kap 2 har bare betydning hvor det overtakende selskap stiftes i forbindelse med sammenslåingen.

Henvisningene i § 10-5 til de alminnelige reglene om kapitalforhøyelse og stiftelse suppleres av enkelte særregler som følger av reglene om sammenslåing i kap 10.

Paragraf 10-5 forutsetter at det skal utstedes vederlagsaksjer, og har derfor ingen betydning for sammenslåing etter § 10-3 dersom vederlaget fullt ut består av andre verdier enn aksjer i det overtakende selskap.

Til § 10-6

Paragraf 10-6 regulerer adgangen til å vedta sammenslåing i det overtakende selskap med grunnlag i en styrefullmakt om dette. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-4 fjerde ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94)er bestemmelse om slik styrefullmakt foreslått i § 14-1 annet ledd som er kommentert på s 234-235 og i NOU 1992:29 er slik bestemmelse foreslått i § 15-1 annet ledd som er kommentert på s 203. Forslagene i Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 inneholder imidlertid begrensninger i rekkevidden av fullmakten som ikke er videreført av utvalget. Utvalgets forslag ligger derfor nærmere opp til den någjeldende regelen. Det er i utvalgets forslag presisert at sammenslåing med grunnlag i en styrefullmakt forutsetter at fullmakten uttrykkelig bestemmer at den også omfatter sammenslåing og ikke bare er en alminnelig fullmakt til å forhøye aksjekapitalen.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 14-4 fjerde ledd. Bestemmelsen forutsetter at styret må forelegge utkast til sammenslåingsavtale for bedriftsforsamlingen selv om avtalen ikke hører under bedriftsforsamlingen etter § 13-19.

III. Avtaleforslaget

Til § 10-7

Paragraf 10-7 avløser gjeldende lov § 14-2 første ledd og § 14-6 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-2 første ledd annet punktum og § 14-9 første ledd som er kommentert på s 235-236 og s 240. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-2 første ledd annet punktum og § 15-9 første ledd som er kommentert på s 203-204 og s 206.

Første ledd svarer til NOU 1992:29 § 15-2 første ledd annet punktum med unntak av NOU 1992:29 § 15-2 nr 6 og nr 9. I tillegg er nr 7 ny.

Når det gjelder nr 1 er det foretatt en endring ved at selskapets organisasjonsnummer, og ikke foretaksnummer skal oppgis. Dette er en konsekvens av innføringen av Enhetsregisteret. Dersom det overtakende selskap skal stiftes, vil det ennå ikke ha et organisasjonsnummer. Kravet om angivelse av organisasjonsnummer har derfor ikke betydning i dette tilfellet.

Nr 2 tilsvarer NOU 1992:29 § 15-2 nr 3. Bestemmelsen fastsetter at det skal fremgå av avtalen fra hvilket tidspunkt virksomheten i det overdragende selskap med regnskapsmessig virkning drives for det overtakende selskaps regning.

Nr 3 fastsetter at det vederlaget som skal ytes til aksjeeierne i det eller de overdragende selskapene skal angis i avtalen. I likhet med gjeldende lov regulerer utkastet ikke hvilke prinsipper vederlaget skal fastsettes etter. Dette er i utgangspunktet et forhandlingsspørsmål. Vederlaget kan være basert på andre verdier enn det som er bokført i det eller de overdragende selskaper. Hvorvidt slike verdier kan benyttes i det overtakende selskaps regnskaper avhenger av om sammenslåingen kan/skal regnskapsføres etter en kontinuitetsmetode eller transaksjonsmetode. Dette er et spørsmål utvalget forutsetter skal løses etter regnskapsrettslige regler, se merknadene til utkastet § 10-2.

Nr 4 og 5 fastsetter at rettsstillingen til aksjeeierne i det eller de overdragende selskaper samt innehavere av lån med rett til aksjer skal fremgå av sammenslåingsavtalen. Bestemmelsene forutsetter at aksjeeierne i det eller de overdragende selskapene ved sammenslåingen får aksjer i det overtakende selskap.

Nr 6 forutsetter at særfordeler som tillitsmenn mv i det eller de overdragende selskaper skal ha i det overtakende selskap må ha grunnlag i eller fremgå av sammenslåingsavtalen. Tilsvarende gjelder tillitsmenn mv i det overtakende selskap. Dette gjelder både fordeler og rettigheter som etableres ved sammenslåingen og fordeler og rettigheter som er etablert i et av selskapene tidligere.

Nr 7 krever at sammenslåingsavtalen skal inneholde utkast til åpningsbalanse for det overtakende selskap etter at sammenslåingen er gjennomført. Åpningsbalansen vil vise hvilke aktiva og hvilke passiva som forutsettes overført til det overtakende selskap. Den vil således danne grunnlag for kontroll med at det overtakende selskap ved sammenslåingen blir tilført verdier som i det minste gir dekning for selskapets nye aksjekapital, jf utkastet § 2-9 fjerde ledd og § 9-1 annet ledd som også gjelder ved sammenslåing hvor aksjeeierne i det eller de overdragende selskaper får utstedt vederlagsaksjer.

Kravet om utkast til åpningsbalanse i nr 7 er forøvrig i samsvar med Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-2 annet ledd nr 9.

Annet ledd erstatter sammen med utkastet § 10-17 annet ledd gjeldende lov § 14-6 tredje ledd første punktum. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i NOU 1992:29 § 15-9 første ledd som er kommentert på s 206 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-9 første ledd som er kommentert på s 240.

Det kan etter bestemmelsen avtales at det overtakende selskap skal overta forvaltningen av det eller de overdragende selskaper så snart sammenslåingsavtalen er godkjent. Ved overtakelse av forvaltningen, overtar styret i det overtakende selskap styrefunksjonen i det eller de overdragende selskaper. Det følger av utkastet § 10-17 annet ledd at selv om det overtakende selskap overtar forvaltningen, må det eller de overdragende selskapers eiendeler holdes atskilt fra det overtakende selskaps eiendeler inntil sammenslåingen trer i kraft.

Til § 10-8

Paragraf 10-8 erstatter bestemmelser i gjeldende lov § 14-2 første ledd nr 2 samt § 14-7 jf § 14-2 og § 14-3 første ledd. Paragrafen må ses i sammenheng med utkastet § 10-5.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-2 annet og tredje ledd samt § 14-4 første ledd som er kommentert på s 235-236 og s 237-238. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-2 første ledd nr 9 og § 15-4 første ledd som er kommentert i proposisjonen på s 204 og s 205.

Første ledd avløser gjeldende lov § 14-2 første ledd nr 2, og presiserer dessuten at avtaleforslaget skal inneholde forslag til beslutning om kapitalforhøyelse i det overtakende selskap. De bestemmelsene det henvises til er § 7-3 om styrets forslag om fondsemisjon og § 9-10 om styrets forslag til kapitalforhøyelse ved nytegning som gjennom henvisningen i § 9-26 gjelder tilsvarende ved styrefullmakt om kapitalforhøyelse.

Annet ledd erstatter gjeldende lov § 14-7 jf 14-2 første ledd nr 2. Bestemmelsen fastsetter at ved sammenslåing ved stiftelse av et nytt selskap skal styrenes forslag til sammenslåingsavtale inneholde forslag til stiftelsesdokument for det overtakende selskap som er i samsvar med §§ 2-1 til 12-7 så langt disse passer.

Ved sammenslåing vil det overtakende selskap motta det eller de overdragende selskapers virksomhet som aksjeinnskudd. I tredje ledd slås det fast at kravene til særskilt redegjørelse som skal revisorbekreftes i §§ 2-8 (stiftelse) og § 9-13 (aksjekapitalforhøyelse) gjelder i disse tilfellene.

Til § 10-9

Paragraf 10-9 angir hvilke vedlegg som skal følge sammenslåingsavtalen, og avløser gjeldende lov § 14-4 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-2 fjerde ledd som er kommentert på s 236 og NOU 1992:29 § 15-2 tredje ledd som er kommentert på s 204.

Nr 3 knytter seg til § 10-8 tredje ledd, og fastsetter at den revisorbekreftede redegjørelsen etter § 2-8 eller § 9-13 skal vedlegges avtaleforslaget.

IV. Saksbehandlingsregler

Til § 10-10

Paragraf 10-10 pålegger hvert av selskapene å utarbeide en skriftlig rapport om sammenslåingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-2 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått bestemmelser om rapport i § 15-3 som er kommentert på s 236-237 og NOU 1992:29 er det slik bestemmelse i § 14-3 som er kommentert på s 204-205.

Bestemmelsen krever at styrene i de selskapene som skal slås sammen skal utarbeide hver sin skriftlige redegjørelse eller rapport om sammenslåingen. Utvalget er på dette punkt enig med Aksjelovgruppen når den i NOU 1992:29 s 204 uttaler at problemene blir bedre belyst når rapporten relaterer seg til det enkelte selskap.

Når det gjelder innholdet i rapporten viderefører utvalget gjeldende lov § 14-2 annet ledd.

Til § 10-11

Paragraf 10-11 avløser bestemmelsene om forholdet til de ansatte og bedriftsforsamlingen i gjeldende lov § 14-2 tredje ledd, § 14-3 annet ledd første punktum og § 14-4 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-5 som er kommentert på s 238 og NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-5 som er kommentert på s 205.

Bestemmelsen regulerer hvilke krav som stilles til informasjon fra styret til de ansatte og i tilfelle til bedriftsforsamlingen.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 14-2 tredje ledd. De endringer som er foreslått er bare av språklig art. Gjeldende lov presiserer at styret ikke har noen særskilt informasjonsplikt overfor de ansatte dersom de ansatte har valgt representanter til styret. I utkastet er det ikke sett som nødvendig å presisere dette fordi ansattevalgte styrerepresentanter anses som representanter for de ansatte i selskapet slik at informasjonsplikten må anses oppfylt etter dette alternativet hvor de ansatte har styrerepresentasjon.

Annet ledd pålegger en plikt til å informere bedriftsforsamlingen ved å forelegge avtaleforslaget med tilhørende dokumenter. Utkastet viderefører her gjeldende lov § 14-3 annet ledd.

Tredje ledd fastsetter at ved den videre saksbehandlingen skal uttalelsene fra de ansatte og bedriftsforsamlingen legges ved utkastet til sammenslåingsavtale når denne forelegges generalforsamlingen til godkjennelse. De ansatte har ingen plikt til å uttale seg, og foreligger ingen uttalelse har bestemmelsen for såvidt ingen betydning. Gjeldende lov § 14-2 tredje ledd annet punktum og § 14-4 annet ledd første punktum er her videreført.

Til § 10-12

Paragraf 10-12 avløser gjeldende lov § 14-4 annet ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-6 som er kommentert på s 205 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-6 som er kommentert på s 238.

Bestemmelsen gjelder innkalling til generalforsamling for behandling av sammenslåingsavtalen. Med unntak av en endring av innkallingsfristen i annet ledd tilsvarer bestemmelsen forslaget Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-5.

Første ledd første punktum pålegger selskapet å sende ut avtaleforslaget med vedlegg, rapport fra styret, uttalelse fra bedriftsforsamlingen og eventuell uttalelse fra de ansatte. Ettersom det etter utvalgets utkast ikke lenger skal være adgang til å innkalle generalforsamlingen ved offentlig kunngjøring, er særregelen om dette i gjeldende lov § 14-4 annet ledd ikke videreført i utkastet.

Annet ledd regulerer informasjonsplikten overfor aksjeeierne i det overtakende selskap når vedtak om sammenslåing treffes av styret i medhold av styrefullmakt om dette. Bestemmelsen er ny, men tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-6 annet punktum.

Skal sammenslåingen i det overtakende selskapet besluttes av styret etter § 10-6 annet ledd, skal dokumentene sendes til aksjeeierne i dette selskapet senest to uker før generalforsamlingen i det eller de overdragende selskapene. Bestemmelsen har bakgrunn i tredje selskapsdirektiv art 8 bokstav b, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 238. Direktivet gjelder riktignok ikke for den type selskaper aksjeloven vil gjelde for, men utvalget mener like fullt at bestemmelsen bør gjelde. Selv om generalforsamlingen har gitt styret fullmakt til å gjennomføre en sammenslåing, bør likevel aksjeeierne bli informert når en sammenslåing er aktuell. De vil da gjennom krav om ekstraordinær generalforsamling etter utkastet § 4-6 annet ledd ha mulighet til selv å ta standpunkt til sammenslåingen.

Utvalget har i sitt forslag forkortet månedsfristen i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-6 annet punktum til to uker. I den type selskaper aksjelovutkastet tar sikte på. anses to uker for tilstrekkelig.

V. Gjennomføring av sammenslåingen

Til § 10-13

Paragraf 10-13 avløser gjeldende lov § 14-5. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-8 første ledd som er kommentert på s 205 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-8 første ledd som er kommentert på s 239.

Bestemmelsen pålegger det overtakende selskapet å melde beslutningen om sammenslåing til Foretaksregisteret. Dette samsvarer med gjeldende lov § 14-5 og forslaget i NOU 1992:29 § 15-8 første ledd og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 første ledd. I første punktum er meldefristen redusert til én måned. Dette tilsvarer forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8. Utvalget er enig med departementet når det på s 239 i Ot prp nr 36 (1993-94) uttaler at en frist på én måned bør være tilstrekkelig. Utgangspunktet for fristen er den sist avholdte generalforsamlingen i de selskapene som deltar i sammenslåingen.

Annet punktum regulerer virkningene av at fristen overskrides. Utkastet viderefører her gjeldende lov § 14-5 annet punktum.

Til § 10-14

Paragraf 10-14 erstatter gjeldende lov § 14-6 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-8 annet ledd som er kommentert på s 239 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-8 annet ledd som er kommentert på s 205. Bestemmelsen regulerer hvordan kreditorene skal varsles om sammenslåing, og hvilken frist de har til å fremsette innsigelser, jf også utkastet § 6-33.

Etter gjeldende lov § 14-6 første ledd skal kreditorene i det eller de overdragende selskap varsles.

Første ledd fastsetter at varslingsplikten gjelder overfor kreditorene i samtlige selskaper som deltar i sammenslåingen, dvs også det overtakende selskaps kreditorer. Utvalget viderefører her forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 første ledd. Departementet begrunner utvidelsen av varslingsplikten med tredje selskapsdirektiv art 13 som ikke gjelder for aksjeselskaper. Utvalget mener imidlertid at uavhengig av EU-reglene kan også kreditorene i det overtakende selskap ha et slikt behov for informasjon om sammenslåing at de bør varsles.

Kreditorenes frist til å fremsette innsigelser er etter gjeldende lov tre måneder. Utvalget foreslår fristen redusert til seks uker. Utkastet viderefører på dette punkt i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 annet ledd første punktum. I likhet med departementet kan ikke utvalget se at det skal være behov for å kreve en så lang frist som tre måneder.

Annet ledd tilsvarer gjeldende lov § 14-6 første ledd annet punktum med unntak av at annet punktum lemper på hvordan kunngjøringen kan foretas i lokale aviser. I likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 annet ledd tredje punktum foreslås det at kunngjøringen her kan gjøres i kortform, forutsatt at det kunngjøres i Norsk Lysingsblad.

Til § 10-15

Paragraf 10-15 regulerer hvilke virkninger det får at det fremsettes innsigelser fra kreditorer, jf også utkastet § 6-34. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-6 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-8 tredje ledd som er kommentert på s 239-240 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-8 tredje ledd som er kommentert på s 205-206.

Første ledd regulerer innsigelser fra kreditor med uomtvistede og forfalte fordringer. Sammenslåingen kan ikke gjennomføres før slike fordringer er betalt. Bestemmelsen er i samsvar med gjeldende lov.

Annet ledd regulerer innsigelser fra kreditor med omtvistet eller ikke forfalt fordring. Det foreslås her en utvidelse av skifterettens kompetanse i forhold til gjeldende lov. Det foreslås at skifteretten også får kompetanse til prejudisielt å avgjøre tvist om det foreligger en fordring. Forslaget viderefører her Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 tredje ledd tredje punktum.

Tredje ledd er ny. Bestemmelsen fastsetter at skifteretten kan forkaste et krav om sikkerhetsstillelse hvis det er klart at det ikke foreligger noen fordring eller at sikkerheten allerede er betryggende. Det samme gjelder hvis det er klart at en sammenslåing ikke vil forringe dekningsmuligheten. En tilsvarende regel er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 tredje ledd som igjen bygger på NOU 1992:29 § 15-8 tredje ledd. Det vises derfor til NOU 1992:29 s 205 hvor det uttales:

«Men det er foreslått en uttrykkelig bestemmelse om at en kreditor ikke kan kreve sikkerhet med mindre han i en viss utstrekning sannsynliggjør at han har en fordring. Han kan heller ikke kreve sikkerhet med mindre han til en viss grad sannsynliggjør at det knytter seg risiko til hans dekningsmuligheter med en usikret personlig fordring.»

Ordet klart stiller krav til sannsynligheten for at det ikke foreligger noen fordring eller at dekningsmuligheten ikke blir forringet. Når det er markert sannsynlighetsovervekt kan skifteretten beslutte at det ikke skal stilles sikkerhet for fordringer som vilkår for å gjennomføre sammenslåingen. Er det rimelig tvil her, kan krav om sikkerhetsstillelse ikke forkastes.

Fjerde ledd regulerer når en kreditor senest må fremsette krav om skifterettens avgjørelse, dersom selskapet har avvist krav om sikkerhet. Utvalget har her i likhet med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-8 tredje ledd sjette punktum og i NOU 1992:29 § 15-8 tredje ledd femte punktum satt en frist på to måneder fra siste kunngjøring.

Til § 10-16

Paragraf 10-16 regulerer det nærmere tidspunktet for ikrafttredelse av en sammenslåing og virkningene av dette. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 14-10 første punktum som er kommentert på s 240. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen inntatt i § 15-10 første ledd tredje punktum som er kommentert på s 206.

Første ledd første punktum pålegger det overtakende selskap å melde ikrafttredelse av sammenslåingen til Foretaksregisteret. Meldingen skal sendes etter at kreditorenes frist for å reise innsigelser etter § 10-14 er utløpt. Hvis det er kreditorer som har reist innsigelser, må dessuten forholdet til disse normalt være avklart ved betaling, eventuelt sikkerhetsstillelse i samsvar med § 10-15, jf annet ledd.

Det overtakende selskap skal sende melding på vegne av samtlige selskaper som deltar i sammenslåingen. Utkastet avviker på dette punkt fra gjeldende lov § 14-6 tredje ledd som pålegger såvel det eller de overdragende selskaper som det overtakende selskap meldeplikt. Utkastet er imidlertid i samsvar med praksis, og Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-10 fjerde ledd.

Annet punktum fastsetter at virkningen av sammenslåingen inntrer når meldingen er registrert i Foretaksregisteret. På dette punkt skiller utkastet seg fra departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-10 første ledd tredje punktum og NOU 1992:29 § 15-10 første ledd tredje punktum som knytter ikrafttredelsen til at forholdet til kreditorene er ordnet. Utvalget mener at registreringstidspunktet vil være en mer entydig angivelse av ikrafttredelsestidspunktet, jf også utkastet § 9-17 første ledd.

Annet punktum inneholder en liste over virkninger som inntrer ved ikrafttredelsen. Denne listen er ikke uttømmende. Det sentrale ved bestemmelsen er at de virkninger av ikrafttredelsen som er oppregnet inntreffer samtidig, likevel slik at annet tidspunkt kan være fastsatt i forhold til nr 5 og 6.

I annet ledd er det foreslått en bestemmelse som gir skifteretten myndighet til å bestemme at sammenslåing kan tre i kraft, selv om forholdet til kreditorene ikke er avklart etter § 10-15. Det kan være behov for dette i situasjoner hvor en innsigelse fra kreditor ellers vil føre til at sammenslåingen stopper opp hvor det dreier seg om en tvist som gjelder begrensede verdier.

Til § 10-17

Paragraf 10-17 er ny. Denne tilsvarer innholdsmessig bestemmelsene i Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 14-9, 14-10 tredje og sjette ledd som er kommentert på s 240. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen §§ 15-10 tredje og sjette ledd som er kommentert på s 206.

Det følger av første ledd at det overtakende selskap kan utferdige skjøte, transportere gjeldsbrev mv og foreta andre disposisjoner som overfører formelle eier- og rettighetsposisjoner fra et overdragende selskap. Bestemmelsen er i tråd med praksis etter någjeldende aksjelov.

Annet ledd gjelder hvor det overtakende selskap etter sammenslåingsavtalen skal overta forvaltningen av et overdragende selskap før virkningstidspunktet etter § 10-16. Det kan avtales at det overtakende selskaps styre skal være styre for et overdragende selskap allerede fra det tidspunkt sammenslåingsavtalen er godkjent. Hvor det er avtalt slik overtakelse av forvaltningen, følger det av annet ledd at det overtakende selskap skal sørge for at det overdragende selskaps eiendeler og saker holdes atskilt fra hverandre inntil sammenslåingen trer i kraft etter § 10-6. Plikten til å holde selskapenes eiendeler mv atskilt fra hverandre, har bl a betydning hvis det ikke skulle bli noe av sammenslåingen, herunder ved konkurs før sammenslåingen blir gjennomført.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 14-6 femte ledd første punktum, men er på samme måte som utkastet § 12-11 tredje ledd noe myket opp. Medlemmet Ask er uenig i forslaget om oppbevaringstid. Det vises i denne sammenheng til kommentarene til utkastet § 12-11 tredje ledd.

Til § 10-18

Paragraf 10-18 er ny. Den regulerer stillingen til personer med særlige rettigheter i det overdragende selskapet. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-2 nr 7 som er kommentert på s 204 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-12 som er kommentert på s 240.

Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-12. Det vises derfor til s 240 i proposisjonen hvor det uttales:

«Bestemmelsen gir uttrykk for at aksjeeiere med særlige rettigheter i det overdragende selskapet og innehavere av finansielle instrumenter i dette selskapet, skal ha tilsvarende rettigheter i det overtakende selskapet. Dersom de ikke gis slike rettigheter, har de rett til å kreve rettighetene innløst. Bestemmelsen har bakgrunn i tredje selskapsdirektiv art 15. Departementet har tatt inn en bestemmelse om at innløsningssummen skal fastsettes til rettighetens virkelige verdi, og at summen ved mangel av enighet mellom partene skal fastsettes ved skjønn.»

Utvalget er enig i dette, og antar at reglene uavhengig av EØS-forpliktelsene, bør gjelde også for aksjeselskaper.

VI. Ugyldig sammenslåing

I kap 10. VI foreslår utvalget særregler om søksmål om gyldigheten av beslutning om sammenslåing av aksjeselskaper. Reglene innebærer et unntak fra den alminnelige reglen om søksmål om gyldigheten av generalforsamlingsbeslutninger i § 4-19. I gjeldende lov § 14-20 er det fastsatt særregler om ugyldige fusjoner, men disse gjelder bare allmenne aksjeselskaper (allmennaksjeselskaper). Utvalget mener at det er behov for tilsvarende regler for aksjeselskaper.

De reglene som foreslås er nye i forhold til gjeldende lov, men i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått særregler om dette som utkastet i stor grad bygger på. Se NOU 1992:29 § 15-12 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Til § 10-19

Etter § 10-19 må søksmål med påstand om at et generalforsamlingsvedtak om sammenslåing er ugyldig, reises før sammenslåingen er registrert i Foretaksregisteret etter § 10-16. Dette innebærer at etter at sammenslåingen er trådt i kraft, kan gyldigheten ikke angripes ved ugyldighetssøksmål.

Utkastet innebærer en viss forkorting av den alminnelige søksmålsfristen på tre måneder etter gjeldende lov § 9-17 og utkastet § 4-19 som dessuten regner fristen fra vedtakstidspunktet. En sammenslåing av selskaper vil ofte være en komplisert prosess, hvor eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra to eller flere selskaper blir samlet for å bli videreført i ett selskap. Ved sammenslåingen opphører plikt til atskilt forvaltning, jf utkastet § 10-17 annet ledd, og etter kort tid vil vanligvis eiendeler, rettigheter og forpliktelser være vevd sammen. Dette innebærer at det vanligvis vil være umulig eller iallfall svært komplisert og kostnadskrevende å reetablere de gamle selskapene hvis et ugyldighetssøksmål skulle føre fram. Også selskapets ansatte, kreditorer og andre kontraktsforbindelser vil kunne bli skadelidende.

Konsekvensen av at fristen oversittes, er at et ugyldighetssøksmål må avvises. Oversittelse av fristen har ingen virkning for adgangen til å reise erstatningssøksmål mot de som er ansvarlig for sammenslåingen.

Til § 10-20

Paragraf 10-20 gir det saksøkte selskapet en frist på tre måneder til å bringe i orden det forholdet som er grunnlaget for søksmålet. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, men tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-11 annet ledd som er kommentert på s 240 og NOU 1992:29 § 15-12 annet ledd som er kommentert på s 206. Det vises til bemerkningene til § 10-19.

Til § 10-21

Paragraf 10-21 fastslår hvilke virkninger en dom om ugyldighet har, og fastsetter regler av hvordan en ugyldighetsdom skal gjøres kjent. Bestemmelsen avløser delvis § 9-17 fjerde ledd første punktum for sammenslåinger. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 14-11 tredje ledd som er kommentert på s 240 og NOU 1992:29 § 15-12 tredje ledd som er kommentert på s 206.

Til § 10-22

Paragraf 10-22 er ny. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-11 fjerde ledd som er kommentert på s 240 og i NOU 1992:29 § 15-12 fjerde ledd som er kommentert på s 206. Det vises derfor til NOU 1992:29 s 206 hvor det uttales at det

«..... foreslås en regel om solidaransvar for forpliktelser som er oppstått i tiden mellom det tidspunkt selskapene har lagt til grunn som virkningstidspunkt og kunngjøringen av ugyldighetsdommen. For regressomgangen foreslår gruppen ikke noen regel. Forpliktelsen må belastes det eller de selskaper som forpliktelsen har kommet til gode, eller som den ellers har tilknytning til.»

Utvalget er enig i dette.

I. Virkeområde mv

Til § 11-1

Første ledd fastlegger virkeområdet for de foreslåtte reglene om deling i aksjeselskapsloven. Etter første punktum gjelder reglene når det er et aksjeselskap som deles. Deling av allmennselskap reguleres av reglene om deling i allmennaksjeselskapsloven § kap 11.

Annet ledd fastsetter at det er reglene om deling i allmennaksjeselskapsloven som gjelder når et allmennaksjeselskap deltar i delingen selv om det delende selskap er et aksjeselskap. Det er således delingsreglene i allmennaksjeloven som gjelder når en del av et aksjeselskaps virksomhet ved deling skal overføres til et allmennaksjeselskap. Dette gjelder både for den del av prosessen som skjer i aksjeselskapet og den del som skjer i allmennaksjeselskapet. En får dermed et regelverk for hele prosessen. Dette er en fordel. Det er derfor allmennaksjeselskapslovens regler om deling som gjelder når ett overtakende selskap i delingen er et allmennaksjeselskap selv om det selskap som skal deles er et aksjeselskap. Utvalget viser til merknadene til utkastet § 10-1 som har tilsvarende betydning for delingsreglene.

Til § 11-2

Paragraf 11-2 regulerer hvilke delingsformer reglene i kap 11 gjelder for. Bestemmelsen motsvarer § 10-2. Konsekvensen av at en deling ikke skjer på en måte som er beskrevet i § 11-2 og heller ikke som beskrevet i § 11-3, er at delingen må gjennomføres etter andre regler. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-14 annet ledd som er kommentert på s 241 til 242 og NOU 1992:29 § 15-14 annet ledd som er kommentert på s 207.

Lovens delingsregler dekker for et overdragende selskap to ulike situasjoner. Disse reguleres i bestemmelsens første og annet ledd. Felles for begges situasjoner er at vederlaget til aksjeeierne i hovedsak skal bestå i aksjer i ett eller flere overtakende selskap(er).

Første ledd fastslår at kapitlet gjelder når et selskap bare skal overdra en del av sine samlede eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Overdragelsen av eiendelene kan skje til ett eller flere selskaper og det delende selskap består fortsatt etter delingen som eier av den gjenværende delen av virksomheten. Etter bestemmelsen fremtrer delinger som et speilbilde av sammenslåinger. Selskapet kan derfor ikke yte annet vederlag ved delingen enn det som utkastet § 10-2 tillater ved sammenslåinger. Et unntak fra denne begrensningen følger av utkastet § 11-3 i likhet med § 10-3 ved sammenslåinger.

Annet ledd fastslår at delingsreglene også gjelder når alle selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal overdras. Situasjonen ved delinger etter bestemmelsen er for et overdragende selskap tilsvarende en sammenslåing. Hovedforskjellen består i at aksjeeieren i det overdragende selskap får vederlaget i form av aksjer i flere overdragende selskaper i stedet for ett. De hensyn som gjør seg gjeldende i et overdragende selskap ved deling er i hovedsak de samme hensynene som ved sammenslåing. Utkastet kap 11 bygger derfor på sammenslåingsreglene. På samme måte som ved sammenslåing kan derfor også vederlaget bestå i annet enn aksjer, jf § 10-3.

Tredje ledd gjelder hvor et overtakende selskap tilhører et konsern. Bestemmelsen åpner for at vederlagsaksjene da kan ytes fra et annet konsernselskap enn det overtakende selskap. Bestemmelsen korresponderer med § 10-2 annet ledd om sammenslåing i konsernforhold.

Til § 11-3

Paragraf 11-3 utvider virkeområdet for reglene i kap 11 til også å gjelde tilfeller hvor vederlaget til aksjeeierne i det delende selskap er aksjer i det overtakende selskap men med et tillegg som overstiger 20% av det samlede vederlaget eller vederlaget fullt ut består av annet enn aksjer i det overtakende selskap. Bestemmelsen korresponderer med den tilsvarende utvidelsen av virkeområdet for reglene om sammenslåing i utkastet § 10-3. Bestemmelsen er ny i forhold til NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Paragraf 11-3 forutsetter på samme måte som § 11-2 at vederlaget for delingen tilføres aksjeeierne i det delende selskap. Hvis vederlaget etter avtalen skal tilfalle det delende selskap, må delingen gjennomføres etter vanlige regler om kjøp og salg av virksomhet, eventuelt etter de vanlige reglene om nedsettelse og forhøyelse av aksjekapitalen, eventuelt nystiftelse av aksjeselskap.

Når det gjelder utvalgets vurdering av å utvide virkeområdet for reglene om sammenslåing og deling til også å omfatte de tilfellene som er nevnt i §§ 10-3 og 11-3, vises til avsnitt II.9.4.3.

II. Fremgangsmåte og virkning

Til § 11-4

Første ledd beskriver hvordan delingen gjennomføres i det selskapet som skal deles. Hvis dette selskap skal fortsette å eksistere etter delingen, gjennomføres delingen med grunnlag i en nedsettelse av aksjekapital etter reglene for dette i lovens kap 6 V. Skal det selskap som skal deles opphøre fordi virksomheten i sin helhet skal fordeles på to eller flere overtakende selskaper innebærer delingen at det overdragende selskapet oppløses etter reglene i kap 12.

Annet ledd har som forutsetning at aksjeeierne i det selskap som skal deles som vederlag helt eller delvis får aksjer i det eller de overtakende selskaper. Vederlagsaksjene utstedes da etter de vanlige reglene om kapitalforhøyelse i kap 7 eller 9. Utstedelse av vederlagsaksjer ved fondsemisjon er særlig aktuelt når et overtakende selskap tilhører et konsern, og delingen skjer etter § 11-2 tredje ledd.

Hvis det overtakende selskap skal nystiftes i forbindelse med delingen, skjer stiftelsen etter de vanlige reglene om stiftelse av aksjeselskap i kap 2.

Til § 11-5

Paragraf 11- 5 gir reglene om beslutning ved sammenslåing, avtaleforslaget, saksbehandlingsregler, gjennomføringen av sammenslåingen og ugyldig sammenslåing i §§ 10-4 til 10-22 tilsvarende anvendelse ved deling av aksjeselskap. En slik generell henvisning er ikke foreslått i delingsreglene i NOU 1992:29 eller Ot prp nr 36 (1993-94), men regelverket for deling er også her i stor utstrekning gjennomført ved at det i bestemmelsene er henvist til bestemmelsene om fusjon, se Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 14-15 første og tredje ledd, 14-6, 14-17 første ledd og 14-18.

Til § 11-6

Paragraf 11-6 stiller krav til innholdet av delingsplanen mv ved deling av aksjeselskap. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) i § 14-15 første, annet og tredje ledd som er kommentert på s 242 og i NOU 1992:29 § 15-15 første, annet og tredje ledd som er kommentert på s 207.

Første ledd fastsetter innholdsmessige krav til den delingsplanen styret i det selskap som skal deles skal utarbeide. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-15 første ledd. I likhet med denne henvises det i utkastet til bestemmelsene om avtale om sammenslåing. I tillegg skal delingsplanen regulere enkelte spørsmål som ikke har noen parallell ved sammenslåing.

Etter nr 1 må delingsplanen angi hvorledes eiendeler, rettigheter og forpliktelser skal fordeles på de selskaper som deltar i delingen.

Nr 2 fastsetter at delingsplanen skal angi fordelingen av vederlagsaksjer fra det overtakende selskap og annet vederlag til aksjeeierne i det selskap som skal deles. Fordelingen av vederlaget vil være av helt sentral betydning for aksjeeiernes standpunkt til delingen, og må ses i sammenheng med beslutningsreglene i § 11-8.

Annet ledd tilsvarer NOU 1992:29 § 15-15 annet ledd, og gjelder hvor en fradelt virksomhetsdel overtas av et annet selskap. Man har da en kombinasjon av deling og sammenslåing. I slike tilfeller skal det vedtas en delingsplan og dessuten inngås avtale om sammenslåing.

Til § 11-7

Paragraf 11-7 pålegger styret i selskapet som deles en særlig opplysningsplikt om vesentlige endringer i verdien av eiendeler, rettigheter og forpliktelser mellom det tidspunkt delingsplanen ble undertegnet og generalforsamlingstidspunktet.

Tilsvarende bestemmelse er i Ot prp nr 36 (1993-94) foreslått i § 14-15 fjerde ledd som er kommentert på s 242 og i NOU 1992:29 § 15-5 fjerde ledd som er kommentert på s 207.

Til § 11-8

Paragraf 11-8 legger det til generalforsamlingen å treffe vedtak om deling. Paragrafen angir dessuten hvilket flertallskrav som gjelder. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 14-14 første ledd som er kommentert på s 241. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 15-14 første ledd som er kommentert på s 207.

Første ledd første punktum bestemmer at beslutning om deling treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Det følger av henvisningen til § 10-4 tredje ledd at aksjeeierne anses for å ha tegnet vederlagsaksjene i det eller de overtakende selskaper når generalforsamlingen i det eller disse selskaper har godkjent delingsplanen.

Annet ledd omhandler de tilfellene hvor aksjene som ytes som vederlag til aksjeeierne i det overdragende selskapet ikke skal fordeles i samme forhold som eierforholdet til aksjene i det overdragende selskapet. Utkastet svarer her til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-1. I slike tilfeller er det fare for at minoritetens interesser kan bli satt til side ved at de blir forfordelt ved fordelingen av vederlaget. Generalklausulen i § 1-11 og andre sanksjonsregler gir et visst vern. Dette er imidlertid ikke et tilstrekkelig vern. Av denne grunn er utvalget enige med Aksjelovgruppen i NOU 1992:29 s 207 og departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 241 at det er grunn til å kreve tilslutning fra alle som er representert på generalforsamlingen. Ved en slik regel har den enkelte aksjeeier mulighet for å ivareta sine interesser ved å delta i generalforsamlingens behandling av saker og stemme mot forslaget.

Annet ledd forutsetter at noe av vederlaget til aksjeeierne i det delende selskap skal være annet enn aksjer i det eller de overtakende selskapene. Hvor hele vederlaget består i kontanter mv som fordeles forholdsmessig til aksjeeierne i det delende selskapet, er det paragrafens første ledd som gjelder.

Til § 11-9

Paragraf 11-9 gjelder meldinger til Foretaksregisteret om deling av aksjeselskap. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer den innholdsmessig § 14-16 og § 14-17 som er kommentert på s 242. I NOU 1992:29 er de innholdsmessige tilsvarende bestemmelsene inntatt i § 15-16 og § 15-17 som er kommentert på s 207.

Første ledd krever vedtak om deling skal meldes av både det overdragende og de overtakende selskapene som deltar i delingen. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt det siste av de deltakende selskaper har godkjent delingsplanen. Bestemmelsen har sin bakgrunn i det sjette selskapsdirektiv art 16 nr 1 som ikke gjelder for aksjeselskaper. Utvalget mener imidlertid at en slik bestemmelse skaper ryddighet og virker klargjørende.

Annet ledd gjelder melding om ikrafttredelse av delingsbeslutningen. Det nærmere tidspunktet for når slik melding tidligst kan sendes, vil bl a avhenge av om det delende selskapet skal oppløses eller det skal gjennomføres en kapitalnedsettelse fordi det gjelder forskjellige frister i forhold til kreditorene, jf §§ 6-33 og 12-4.

Til § 11-10

Paragraf 11-10 gjelder fordelingen av eiendeler og forpliktelser for de selskaper som deltar i delingen, herunder ansvaret overfor kreditorene. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-19 som er kommentert på s 242 og i NOU 1992:29 § 15-19 som er kommentert på s 207-208. I forhold til disse er det bare foreslått språklige endringer. Det vises derfor til Ot prp nr 36 (1993-94) s 242 hvor det uttales:

«Første ledd bestemmer at dersom det ut fra fisjonsplanen ikke lar seg gjøre å bestemme hvilket selskap som er eier av en eiendel, eies denne i sameie mellom de selskaper som har deltatt i fisjonen. Sameiebrøken fastsettes etter forholdet mellom de nettoverdiene som har tilfalt selskapene ved fisjonen. Bestemmelsen er hentet fra sjette selskapsdirektiv art 3 nr 3 bokstav a.

Hvis det ut fra fisjonsplanen er uklart hvilket selskap som hefter for en forpliktelse, følger det av annet ledd at de deltakende selskapene hefter solidarisk. Denne bestemmelsen er hentet fra sjette selskapsdirektiv art 3 nr 3 bokstav b. Bestemmelsen tar ikke stilling til fordelingen av ansvaret i regressomgangen. Om dette uttaler Aksjelovgruppen på s 207-208 i utredningen:

«Lar det seg ikke gjøre å fastslå at den [forpliktelsen] har sterkest tilknytning til ett eller flere av selskapene, er det nærliggende å fordele den forholdsmessig etter nettoverdien av det hver av selskapene har beholdt eller overtatt etter fisjonsplanen.»

Departementet slutter seg til uttalelsen. Tredje ledd omhandler tilfeller hvor et selskap som hefter for en forpliktelse etter fisjonsplanen, ikke oppfyller denne. Bestemmelsen pålegger da de selskapene som har deltatt i fisjonen, et solidaransvar. Ansvaret er begrenset til et beløp tilsvarende den nettoverdien som tilfalt selskapet ved fisjonen.»

Utvalget er enig i dette og viser til at slike spørsmål som her foreslås regulert vanligvis vil melde seg ved deling av selskaper. Loven bør derfor angi hvilke regler som i såfall skal gjelde.

I. Oppløsning etter generalforsamlingsvedtak

Til § 12-1

Paragraf 12-1 regulerer hvordan generalforsamlingens beslutning om oppløsning av selskapet treffes. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-1. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-1 som er kommentert på s 244 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-1 som er kommentert på s 188. Tredje ledd har ingen parallell verken i gjeldende lov i Ot prp nr 36 (1993-94) eller i NOU 1992:29.

Første ledd legger det til generalforsamlingen å treffe vedtak om oppløsning, og fastsetter at vedtaket krever flertall som for vedtektsendring. Gjeldende lov § 13-1 første ledd fastsetter at beslutning om oppløsning må ha tilslutning fra minst to tredjedeler såvel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. som er det flertallskravet som etter loven kreves for vedtektsendring. Endringen har bare betydning hvor vedtektene skjerper flertallskravet for vedtektsendring i forhold til lovens alminnelige ordning, jf utkastet § 4-17 første og tredje ledd. Forøvrig er forslaget i samsvar med gjeldende lov § 13-1 første ledd.

Annet ledd viderefører i hovedtrekkene gjeldende lov § 13-1 annet ledd.

I motsetning til gjeldende lov § 13-1 annet ledd, NOU 1992:29 § 14-1 annet ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-1 annet ledd er det presisert at vedtak om oppløsning i de tilfellene bestemmelsen omfatter skal treffes snarest mulig. Bestemmelsen presiserer styrets plikt til så snart som mulig etter at det er inntrådt et forhold som etter lov eller vedtekter skal medføre oppløsning av selskapet å fremme forslag om dette for generalforsamlingen. Dette må ses i sammenheng med utkastet § 12-15 annet ledd.

Tredje ledd er ny i forhold til gjeldende lov og er inntatt for å avklare forholdet mellom oppløsning ved generalforsamlingsbeslutning og andre oppløsningsvedtak. Bestemmelsen presiserer at aksjeeieren gjennom generalforsamlingen ikke kan treffe vedtak om oppløsning etter at selskapet er besluttet oppløst ved dom etter § 12-20 eller ved skifterettens kjennelse etter § 12-17 første ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 12-18 første ledd jf § 12-20 siste ledd som fastsetter at når selskapet er besluttet oppløst ved dom eller kjennelse, skjer avviklingen etter reglene i konkursloven og dekningsloven, og ikke etter avviklingsreglene i kapitlet her. Aksjeeierne mister da rådigheten over selskapet. Etter § 12-18 annet ledd kan boet bare leveres tilbake til selskapet ved kjennelse etter konkursloven § 136 hvis oppløsningsgrunnen ikke lenger er tilstede. Leveres boet tilbake, får aksjeeierne tilbake rådigheten og kan eventuelt oppløse selskapet etter § 12-1.

Til § 12-2

Paragraf 12-2 inneholder regler om avviklingsstyret . Bestemmelsen avløser gjeldende lovs § 13-5 første ledd. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 14-5 første ledd som er kommentert på s 188 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse tatt inn som § 15-5 første ledd som er kommentert på s 247.

Første ledd første punktum legger det til generalforsamlingen å velge et avviklingsstyre. Forslaget samsvarer innholdsmessig med gjeldende lov § 13-5 første ledd første punktum og det som er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-5 første ledd første punktum og NOU 1992:29 § 14-5 første ledd første og annet punktum.

Bestemmelsen klargjør at det ordinære styre og daglig leder trer ut av funksjon når selskapets avviklingsstyre er valgt. Annet punktum gjør det klart at oppsigelsesfristen gjelder for hvert enkelt styremedlem som kan si opp eller sies opp, og ikke avviklingsstyret samlet.

Annet ledd presiserer at reglene om styret i kap 5 også gjelder avviklingsstyret og samsvarer med gjeldende lov § 13-5 første ledd tredje punktum. Fra dette gjelder de to unntakene som fremgår av første ledd annet punktum.

Til § 12-3

Paragraf 12-3 fastsetter at generalforsamlingens beslutning om oppløsning straks skal meldes til Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-8 første ledd første ledd første punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelse i § 15-7 første ledd første punktum som er kommentert på s 247 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-7 første ledd første punktum som er kommentert på s 188.

Annet punktum presiserer at meldingen til Foretaksregisteret også skal omfatte opplysninger om de enkelte medlemmene av avviklingsstyret. Dette følger også av foretaksregisterloven § 3-1 nr 5. Utvalget mener det bør følge direkte av aksjeloven at avviklingsstyrets medlemmer skal meldes til Foretaksregisteret.

Til § 12-4

Paragraf 12-4 gjelder kreditorvarsel ved oppløsning av aksjeselskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-8 med unntak for første punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) tilsvarer bestemmelsen med unntak av første punktum § 15-7 første ledd som er kommentert på s 247 og i NOU 1992:29 tilsvarer bestemmelsen § 14-7 første ledd med unntak av første punktum som er kommentert på s 188-189.

Første ledd fastslår at Foretaksregisteret skal kunngjøre beslutningen om å oppløse selskapet. Bestemmelsen fastsetter dessuten innholdsmessige krav til kunngjøringen. Med unntak for språklige endringer tilsvarer bestemmelsen Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-7.

I samsvar med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-7 foreslår utvalget at kreditorene gis en frist på to måneder for å melde sitt krav til avviklingsstyret. Etter gjeldende lov § 13-8 er fristen seks måneder. Utvalget kan ikke se avgjørende betenkeligheter ved å forkorte fristen.

Utkastet har i likhet med Ot prp nr 36 (1993-94) endret gjeldende lovs regel om at kreditorene skal melde sine krav til styret. Kravene skal i stedet meldes til avviklingsstyrets leder. Erfaring har vist at noen kreditorer som skal melde sine krav, ikke finner selskapet all den stund den registrerte forretningsadresse ikke er reell. En bedre løsning synes derfor å være at kravene skal rettes til avviklingsstyrets leder og at kunngjøringen inneholder lederens navn og adresse.

Annet ledd fastsetter hvordan kunngjøringen skal skje. Kunngjøringen skal i samsvar med gjeldende lov skje både i Norsk Lysingsblad og en alminnelig lest avis på selskapets forretningssted. I avisen er det tilstrekkelig at kunngjøringen gis en kortform så lenge det henvises til kunngjøringen i Norsk Lysingsblad. Utkastet innebærer på dette punkt en forenkling i forhold til gjeldende lov.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 13-8 siste punktum. Bestemmelsen presiserer at alle kreditorer med kjent adresse skal ha individuelt varsel fra selskapet.

Til § 12-5

Paragraf 12-5 regulerer selskapets stilling under avvikling. Bestemmelsen avløser gjeldende lov §§ 13-5 annet ledd, 13-7 annet ledd og 13-10. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelser foreslått i § 15-5 annet ledd som er kommentert på s 247 og § 15-8 som er kommentert på s 247-248. I NOU 1992:29 er det tilsvarende forslaget inntatt i § 14-5 annet ledd som er kommentert på s 188 og § 14-8 som er kommentert på s 189.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 14-7 annet ledd.

Annet og tredje ledd viderefører gjeldende lov § 13-10.

Fjerde ledd viderefører gjeldende lov § 13-5 annet ledd.

Til § 12-6

Paragraf 12-6 regulerer selskapets adgang til å omgjøre en oppløsningsbeslutning. Med enkelte språklige endringer tilsvarer første og annet ledd gjeldende lov § 13-16. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 15-15 som er kommentert på s 249. I NOU 1992:29 er tilsvarende forslag tatt inn i § 14-15 som er kommentert på s 190.

Tredje ledd er nytt i forhold til gjeldende lov, men svarer til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-15 tredje ledd. Bestemmelsen pålegger selskapet straks å melde omgjøringsbeslutningen til Foretaksregisteret. Bestemmelsen må ses i sammenheng med selskapets plikt etter utkastet § 12-3 til å melde beslutning om oppløsning av selskapet.

Når en oppløsningsbeslutning omgjøres, må selskapet i forbindelse med omgjøringen velge et nytt styre og eventuelt tilsette daglig leder. Meldeplikten etter tredje ledd omfatter også styret og i tilfelle daglig leder.

Til § 12-7

Paragraf 12-7 gjelder utarbeidelse av avviklingsbalanse og fortegnelse over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-7 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-6 som er kommentert på s 247. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-6 som er kommentert på s 188.

Første ledd presiserer at fortegnelsen også skal omfatte selskapets rettigheter og forpliktelser. Presiseringen er i samsvar med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-6 og NOU 1992:29 § 14-6.

Med fortegnelse forstås i loven en oversikt som omfatter samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Det er etter loven ikke noe krav om at dette skal gjøres på et spesielt dokument. Det gjelder heller ikke andre formkrav.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 13-7 første ledd annet punktum.

Til § 12-8

Paragraf 12-8 pålegger avviklingsstyrets plikt til å sørge for dekning av selskapets forpliktelser. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-12. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelse inntatt i § 15-10 som er kommentert på s 248. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-10 som er kommentert på s 109. Det er foretatt enkelte språklige og redaksjonelle endringer i forhold til gjeldende rett. Noen realitetsendring er ikke foreslått.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 13-2 annet punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-10 annet ledd. Utvalget foreslår likevel at plikten til å deponere det skyldige beløp skal gjelde generelt hvor beløpet ikke kan utbetales til kreditor. Noen større realitetsendring fra gjeldende lov som begrenser deponeringsplikten til de tilfeller hvor fordringshaveren ikke finnes eller han nekter å motta sitt tilgodehavende innebærer ikke bestemmelsen.

Til § 12-9

Paragraf 12-9 fastsetter at selskapets eiendeler skal omgjøres i penger så langt det er nødvendig for å dekke kreditorene. Eiendeler utover dette skal også omgjøres i penger med mindre aksjeeierne er enig om noe annet. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 13-11. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-9 første ledd som er kommentert på s 248 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-9 første ledd som er kommentert på s 189.

Utvalget har vurdert om det bør åpnes for en noe større adgang til å foreta naturalutdeling ved å utdele selskapsaktiva til aksjeeierne etter at det er truffet nødvendige tiltak for å sikre at alle kreditorer får dekning. En slik adgang måtte i tilfelle begrenses til der hvor naturalutdeling kunne foretas i samme type aktiva, f eks aksjer. Utvalget har blitt stående ved at omgjøring i penger generelt gir størst trygghet for at selskapets underliggende verdier kommer fram, og overføres forholdsmessig til aksjeeierne i forhold til deres eierinteresser i det selskapet som er under avvikling. En annen sak er at om aksjeeierne er enige kan det treffes avtale om naturalutdeling.

Tredje punktum i gjeldende lov § 13-11 er ikke videreført i utkastet fordi bestemmelsen anses overflødig. Utkastet forutsetter at et selskap skal være registrert i Foretaksregisteret før det kan oppløses, og etter utkastet §§ 12-13 annet ledd og 9-16 skal hele aksjeinnskuddet være innbetalt før selskapsstiftelsen eller kapitalforhøyelse kan registreres. Hvis et selskap som er under avvikling unntaksvis likevel har utestående aksjeinnskudd, vil det følge av avviklingsstyrets plikt til å omgjøre selskapets aktiva i penger at aksjeinnskuddet skal inndrives i hvert fall så langt dette er nødvendig for å dekke kreditorene.

Til § 12-10

Paragraf 12-10 avløser gjeldende lov § 13-13. Bestemmelsen regulerer det nærmere tidspunktet for når likvidasjonsutbyttet kan utdeles til aksjeeierne. I Ot prp nr 36 (1993-94) var den tilsvarende bestemmelsen § 15-11 som er kommentert på s 248. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-11 som er kommentert på s 189-190.

Med unntak av språklige og redaksjonelle endringer tilsvarer bestemmelsen gjeldende lov § 13-13, likevel slik at sperrefristen for utdeling er redusert fra seks til to måneder etter kunngjøringen. Endringen må ses i sammenheng med utkastet § 12-4 første ledd hvor kreditorenes frist til å melde sitt krav er fastsatt til to måneder. Utvalget mener dette er en tilstrekkelig frist for kreditor til å melde sitt krav i selskapet. Det skal imidlertid før utdeling sørges for at det avsettes midler til dekning av usikre og omtvistede forpliktelser, jf annet ledd.

Når utvalget mener at fristen kan forkortes fra seks til to måneder er det lagt vekt på at det ikke kan ses å være behov for så lang frist og at en frist på seks måneder kan forsinke avviklingen unødvendig, jf Ot prp nr 36 (1993-94). Fristen etter § 12-4 første ledd er heller ikke preklusiv. Krav mot aksjeeierne og medlemmene av avviklingsstyret består etter at selskapets midler er utdelt etter § 12-10, jf utkastet § 12-13.

Til § 12-11

Paragraf 12-11 regulerer den avsluttende oppløsningen av et selskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-14 første og annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-12 som er kommentert på s 248 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-12 som er kommentert på s 190.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 13-14 første ledd.

Annet ledd er nytt i forhold til gjeldende lov, men svarer til forslagene i NOU 1992:29 § 14-12 annet ledd og Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-12 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at reglene om å gjøre erstatningskrav gjeldende på selskapets vegne i §§ 16-3 til 16-5 også gjelder etter oppløsning og tillegger dermed i denne forbindelse generalforsamlingen funksjon også etter oppløsningen. Bestemmelsen avklarer et spørsmål som etter gjeldende lov er noe tvilsomt, jf NOU 1992:29 s 190.

Etter gjeldende lov § 13-14 annet ledd skal avviklingsstyret oppbevare selskapets bøker i minst ti år etter oppløsningen. Utvalget foreslår i tredje ledd at denne fristen som hovedregel forkortes til tre år. Oppbevaringsplikten kan ofte innebære en ikke uvesentlig omkostning som det må avsettes midler til i forbindelse med oppløsning av selskapet. Utvalget antar at en treårsfrist for oppbevaring av selskapets bøker generelt vil være tilstrekkelig. Etter treårsfristens utløp vil i alminnelighet krav mot selskapet være foreldet, jf utkastet § 12-13 tredje ledd.

Utvalget vil likevel ikke se bort fra at offentlige myndigheter, så som skattemyndighetene eller påtalemyndigheten i enkelte situasjoner kan ha behov for å forlenge oppbevaringsplikten. Utvalget har derfor foreslått en hjemmel for offentlig myndighet til å pålegge selskapet å oppbevare bøkene utover treårsfristen. En utvidet oppbevaringsplikt i medhold av tredje ledd kan forlenges for en periode på opp til syv år fra endelig oppløsning er registrert i Foretaksregisteret.

Utvalgets medlem Ask slutter seg ikke til den foreslåtte forkortelse av oppbevaringsplikten. Etter dette medlemmets syn bør gjeldende tiårsfrist videreføres. Det er vist til at oppbevaringsplikten må ses på bakgrunn av de foreldelsesregler som følger av lovgivningen forøvrig. Særlig er det vist til tiårsfristen i ligningsloven § 9-6 og merverdiavgiftsloven § 56. Dette medlem anser det forøvrig lite konsekvent at utvalget foreslår en foreldelsesfrist på fem år for adgangen til å reise straffesak for brudd på aksjeloven, uten å se hen til at de ulovlige forhold saken gjelder kan være umulig å dokumentere dersom de knytter seg til et selskap som var avviklet og forholdene ligger mer enn tre år tilbake i tid. En alminnelig oppbevaringsplikt på tre år vil i praksis kunne fremstå som forkortelse av ulike foreldelsesfrister i andre deler av lovverket, noe som må anses å ligge utenfor utvalgets mandat.

Til § 12-12

Paragraf 12-12 regulerer etterutlodning av selskapets midler etter at selskapet er endelig oppløst. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-14 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 13-15 som er kommentert på s 248. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-13 som er kommentert på s 190. I bestemmelsen er det tatt med uttrykkelig at også utdelinger til aksjeeiere som ikke blir hevet kan etterutloddes. Etterutlodning vil i disse tilfellene være aktuelt etter at aksjeeierens krav er foreldet, jf NOU 1992:29 s 190.

Til § 12-13

Paragraf 12-13 regulerer aksjeeiernes og avviklingsstyrets ansvar for udekkede forpliktelser. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-15. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-14 som er kommentert på s 248-249. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen inntatt i § 14-14 som er kommentert på s 190. Det er ikke foreslått annet enn språklige endringer i forhold til Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-14.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med at avviklingsstyret etter utkastet § 12-10 ikke kan utdele likvidasjonsutbytte før selskapets forpliktelser er dekket eller sikret, eventuelt ved deponering etter deponeringsloven. Utkastet § 12-13 forutsetter derfor at det er foretatt utbetaling til aksjeeierne som objektivt sett ikke skulle vært foretatt.

Etter første ledd kan en forbigått kreditor rette krav direkte mot aksjeeierne som er solidarisk ansvarlig overfor forbigåtte kreditorer. Den enkelte aksjeeiers ansvar er imidlertid begrenset til det vedkommende har mottatt som likvidasjonsutbytte. En slik fremgangsmåte fremstår i mange tilfeller som tungvint. For å komme kreditorene til hjelp, bestemmer derfor annet punktum at kreditorene i stedet kan velge å fremsette krav mot medlemmene av avviklingsstyret, som er solidarisk ansvarlige og som hver for seg hefter fullt ut innenfor rammene av den utdelingen som er foretatt. Et medlem av avviklingsstyret kan ikke påberope seg noen tilsvarende ansvarsbegrensning som den som gjelder for den enkelte aksjeeier. Dette er foreslått presisert med tilføyelsen om at ansvaret er uten begrensning, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 248.

Selv om avviklingsstyret objektivt sett har foretatt en uriktig utdeling, er ikke medlemmene uten videre ansvarlige overfor kreditorene. Medlemmene av avviklingsstyret kan etter annet punktum fri seg fra ansvaret ved å godtgjøre at de på alle måter har opptrådt med tilbørlig aktsomhet, og dermed ikke kan lastes for forholdet. Utvalget mener en slik bestemmelse gir et tilstrekkelig incitament for å gjøre sitt beste for at det ikke oppstår situasjoner av den art bestemmelsen omhandler.

Avviklingsstyrets ansvar etter første ledd annet punktum er sideordnet og ikke subsidiært i forhold til aksjeeiernes ansvar. Medlemmer av avviklingsstyret som har dekket en selskapsforpliktelse etter annet punktum har et regresskrav mot aksjeeierne som i siste omgang skal bære ansvaret. Den nærmere reguleringen av fordelingen aksjeeierne i mellom, reguleres av annet ledd.

Tredje ledd gjelder foreldelsesfristen for ansvarskrav mot aksjeeierne og avviklingsstyrets medlemmer etter første ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 13-15 siste ledd bortsett fra at foreldelsesfristens utgangspunkt er registreringen i Foretakseregisteret. Utvalget antar at det er en fordel at utgangspunktet for foreldelsesfristen kan fastlegges med sikkerhet på en enkel måte.

Til § 12-14

Paragraf 12-14 gir i visse situasjoner skifteretten myndighet til å overta avviklingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-5 tredje ledd, men avviker til dels betydelig fra denne bestemmelsen. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 15-16 som er kommentert på s 249-250. I NOU 1992:29 er en slik bestemmelse inntatt i § 14-16 som er kommentert på s 190-191.

Første ledd gir skifteretten myndighet til å overta avviklingen av et selskap. Ett av to alternative vilkår som er angitt i første ledd nr 1 og 2 må i så fall være oppfylt. Det første er at det må være gått mer enn ett år siden generalforsamlingens oppløsningsbeslutning ble registrert i Foretaksregisteret. Når det har gått så lang tid siden selskapet ble besluttet oppløst uten at det er meldt endelig oppløst etter § 12-11, kan dette være et forhold som tyder på at avviklingen ikke gjennomføres på forsvarlig måte, jf NOU 1992:29 s 190

Nr 1 må ses i sammenheng med annet ledd annet punktum som pålegger Foretaksregisteret å gi skifteretten melding når ettårsfristen er utløpt. Skifteretten kan da undersøke grunnen til fristoverskridelsen nærmere. Bestemmelsen pålegger imidlertid ikke skifteretten noen plikt til å treffe beslutningen om å overta avviklingen selv om ettårsfristen er overskredet. Er en så lang avviklingstid saklig begrunnet, skal ikke skifteretten overta avviklingen. Dette fremgår av innledningen til første ledd som fastsetter at skifteretten bare skal overta avviklingen når særlige grunner taler for dette.

Nr 2 gir skifteretten myndighet til å overta avviklingen når aksjeeiere som representerer minst en femdel av aksjekapitalen krever det. Dette alternativet viderefører gjeldende lov § 13-5 tredje ledd. Også her er det et vilkår at særlige grunner, f eks at det valgte avviklingsstyret setter til side aksjeeierminoritetens interesser, tilsier at skifteretten overtar avviklingen.

Etter annet ledd første punktum skal skifteretten før den avsier kjennelse etter første ledd gi styret eller i tilfelle avviklingsstyret anledning til å uttale seg.

Annet punktum pålegger Foretaksregisteret en plikt til å varsle skifteretten om at ettårsfristen er utløpt. Bestemmelsen pålegger ikke skifteretten noen selvstendig undersøkelsesplikt.

Styret er angitt ved siden av avviklingsstyret, fordi skifterettens beslutning etter første ledd etter omstendighetene kan bli truffet så kort tid etter beslutningen om oppløsning at det enda ikke er valgt noe avviklingsstyre. Er avviklingsstyret valgt, er det dette organet som skal gis anledning til å uttale seg, jf NOU 1992:29 s 191.

Tredje punktum fastslår at avviklingen i tilfelle skal skje i samsvar med regelen i utkastet § 12-18, dvs etter konkurs- og dekningslovens regler.

II. Oppløsning etter krav fra offentlig myndighet

Til 12-15

Paragraf 12-15 angir visse situasjoner hvor skifteretten kan treffe beslutning om oppløsning av et aksjeselskap etter krav fra Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-2 første ledd nr 1, 2 og nr 4 og annet ledd. Tilsvarende bestemmelser er også inntatt i Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-2 som er kommentert på s 244-246 og i NOU 1992:29 § 14-2 som er kommentert på s 188.

Det følger av første ledd at skifteretten bare kan beslutte oppløsning av aksjeselskap når det er krevd av Foretaksregisteret. Andre kan ikke fremsette krav om at skifteretten kan beslutte et selskap oppløst, jf likevel annet ledd. Dessuten må det foreligge en situasjon som angitt i første ledd nr 1 til 3.

Første ledd nr 1 tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) nr 1 § 15-2 første ledd nr 1. Bestemmelsen gir skifteretten myndighet til å oppløse selskapet når dette følger av bestemmelse i lov eller vedtekter. Når oppløsning følger av vedtektsbestemmelse, må nr 1 ses i sammenheng med annet ledd som forutsetter at en aksjeeier har krevd oppløsning overfor Foretaksregisteret uten at generalforsamlingen har truffet oppløsningsvedtak etter § 12-1. Bestemmelsen forutsetter at generalforsamlingen er gitt mulighet til å ta stilling til oppløsningsspørsmålet uten at det er truffet slikt vedtak jf utkastet § 12-1 tredje ledd. Når oppløsning følger av bestemmelse i lov, er det etter forslaget ikke noe vilkår at det er fremsatt krav om det fra aksjeeier eller at generalforsamlingen skal ha hatt mulighet til å treffe oppløsningsvedtak selv.

Nr 2 gir hjemmel til å oppløse et selskap som ikke oppfyller lovgivningens minstekrav til styresammensetning, Når det ikke av vedtektene eller andre opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret vil fremgå om et styre har en lovbestemt plikt til å ha ett eller to medlemmer, vil det avgjørende etter lovgivningen være om strengere krav følger av andre lovbestemmelser enn § 5-1 eller forskrifter. En slik bestemmelse er § 13-13 første ledd annet punktum, for selskaper som har bedriftsforsamling.

Nr 3 tilsvarer innholdsmessig Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-2 første ledd nr 5. Bestemmelsen gir skifteretten myndighet til å oppløse aksjeselskaper som ikke har meldt lovlig revisor til Foretaksregisteret. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-2 første ledd nr 4, jf § 10-6, men avviker på flere punkter fra disse bestemmelsene. Gjeldende lov § 10-6 legger opp til at skifteretten først skal forsøke å oppnevne revisor i selskaper som ikke har gjort dette. Bare hvis det ikke er mulig for skifteretten å finne en revisor som er villig til å påta seg oppdraget, kan selskapet besluttes oppløst.

Et aksjeselskap har etter utkastet ikke noen lovbestemt plikt til å ha daglig leder etter kriterier som lar seg kontrollere i Foretaksregisteret. Det foreslås derfor ingen hjemmel for å oppløse aksjeselskap på grunn av manglende daglig leder.

Utvalget har videreført forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) hvoretter skifteretten kan oppløse selskapet uten først å forsøke å oppnevne ny revisor, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 140. Som for daglig leder har også utvalget fulgt opp departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) om at det avgjørende for skifterettens kompetanse skal være om det er registrert en revisor i Foretaksregisteret.

Til § 12-16

Paragraf 12-16 pålegger Foretaksregisteret å varsle selskapet om at det foreligger en situasjon som etter § 12-15 første ledd kan gi grunnlag for tvangsoppløsning og gir nærmere regler om betydningen av varselet. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-3 første ledd, annet ledd og fjerde ledd. Tilsvarende bestemmelser i NOU 1992:29 fins i § 2-9, § 12-14 tredje ledd, § 14-2 og annet ledd og § 14-3. Bestemmelsen avløser bestemmelser som i gjeldende lov er spredt § 2-10 annet til fjerde punktum, § 11-14 tredje ledd og § 13-4. Forslaget innebærer at bestemmelsen som i dag er spredt på flere paragrafer blir samlet i en.

Første ledd har som forutsetning at selskapet fyller ett av vilkårene for å bli besluttet oppløst etter § 12-15 første ledd. Før Foretaksregisteret krever selskapet oppløst av skifteretten skal selskapet varsles av Foretaksregisteret. I varslet skal det settes en frist på en måned for å bringe forholdet i orden, og det skal opplyses om følgene av at fristen oversittes. Varslet gis som hovedregel av Foretaksregisteret, men av Regnskapsregisteret ved manglende innsendelse av årsoppgjør mv, jf § 12-19 annet ledd.

Hva selskapet må foreta seg for at det kan anses å ha brakt forholdet i orden, skulle ikke by på tvil. Dersom selskapet f eks ikke har meldt en lovlig revisor til Foretaksregisteret, må det sørge for å gjøre det osv.

Sørger ikke selskapet for å bringe forholdet i orden innen utløpet av fristen etter første ledd, følger det av annet ledd at varselet skal gjentas. Varselet skjer denne gang ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad mv, og fristen for å bringe forholdet i orden er to uker. De innholdsmessige krav til varselet er ellers de samme som til et varsel etter første ledd. I forbindelse med angivelsen av følgene av at fristen oversittes, er det viktig at det kommer klart fram at neste skritt er at saken oversendes til skifteretten, som treffer beslutning om oppløsning uten ytterligere varsel til selskapet, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 246.

Til § 12-17

Paragraf 12-17 fastsetter de nærmere vilkårene for når skifteretten kan treffe beslutning om oppløsning. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-4 fjerde punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-3 tredje punktum som er kommentert på s 246 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bemerkningen § 14-3 tredje punktum som er kommentert på s 188.

Første ledd fastslår at Foretaksregisteret har en plikt til å varsle skifteretten dersom selskapet oversitter fristen etter § 12-16.

Annet ledd første punktum fastslår at skifteretten etter at den har mottatt varsel etter første ledd ved kjennelse skal beslutte selskapet oppløst.

Bestemmelsen gir selskapet en mulighet til å avskjære tvangsoppløsning ved selv å beslutte oppløsning. Treffer selskapets generalforsamling slikt vedtak, skal selskapet avvikles etter de vanlige reglene om oppløsning etter generalforsamlingsvedtak, jf utkastet § 12-1 tredje ledd.

Annet punktum presiserer at en kjennelse har samme virkning som en kjennelse om å åpne konkurs etter konkursloven § 60. Avvikling etter konkurslovens regler kan dermed iverksettes uten noe ny avgjørelse, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 250.

Til § 12-18

Paragraf 12-18 fastsetter nærmere regler om avviklingen av selskapet når selskapet er besluttet oppløst av skifteretten. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-2 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-17 som er kommentert på s 250 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-17 som er kommentert på s 191-192.

Første ledd fastsetter at avviklingen alltid skal foregå etter reglene i konkursloven og dekningsloven når avviklingen er besluttet av skifteretten. Dette gjelder også hvor selskapet er solvent. Utkastet samsvarer her med departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 15-17 første ledd.

Annet ledd gir regler om tilbakelevering av selskapets bo. Dette kan ses som en spesiell form for omgjøring av beslutningen om å oppløse selskapet, nødvendiggjort av den form som er valgt for avviklingen i disse tilfellene. Et av vilkårene for slik tilbakelevering er at oppløsningsgrunnen ikke lenger er tilstede. Dette er det samme som ved en ordinær omgjøring av beslutningen om å oppløse selskapet. Dernest kreves det imidlertid at også de alminnelige vilkår for tilbakelevering etter konkursloven § 136 er tilstede, jf NOU 1992:29 s 292.

Til § 12-19

Paragraf 12-19 gjelder oppløsning etter krav fra Regnskapsregisteret. I gjeldende lov er den tilsvarende bestemmelsen inntatt i § 13-2 første ledd nr 3. Utvalget foreslår bestemmelsen skilt ut i en egen paragraf.

Første ledd fastslår når Regnskapsregisteret kan fremsette krav overfor skifteretten om oppløsningen av selskapet. Bestemmelsen er innholdsmessig i samsvar med gjeldende lov.

Annet ledd gir saksbehandlingsreglene i § 12-16 til 12-18 tilsvarende anvendelse når oppløsning skjer etter krav fra Regnskapsregisteret.

III. Oppløsning etter krav fra aksjeeier

Til § 12-20

Paragraf 12-20 fastsetter de nærmere vilkårene for når en aksjeeier kan kreve selskapet oppløst ved dom og fastsetter nærmere regler om dette. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 13-3. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 15-4 som er kommentert på s 246-247 og i NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 14-4 som er kommentert på s 188.

Etter første ledd kan en aksjeeier kreve selskapet oppløst ved dom ved bl a misbruk fra andre aksjeeieres side dersom også særlig tungtveiende grunner taler for oppløsning som følge av dette. Første ledd må her ses i sammenheng med utkastet § 3-20 om en aksjeeiers rett til å tre ut av selskapet hvor det foreligger mislighold fra selskapets eller andre aksjeeieres side eller det ellers har oppstått alvorlige motsetningsforhold i selskapsforholdet. Paragraf 12-20 sett i sammenheng med § 3-20 gjør det klart at en aksjeeier som mener seg utsatt for misbruk kan gjøre bruk av begge alternativer. Etter § 12-20 første ledd kreves det som nevnt særlig tungtveiende grunner for oppløsning. I dette ligger at det skal mer til før et krav om oppløsning tas til følge enn et krav på innløsning etter § 3-20.

Ved siden av misbrukstilfellene, gir første ledd en aksjonær også rett til å kreve selskapet oppløst ved dom når selskapet skal oppløses etter generalforsamlingsvedtak eller som følge av vedtektsbestemmelse, og dette ikke er fulgt opp av selskapet selv. På disse punkter blir § 12-20 et alternativ ved siden av § 12-15 første ledd nr 1 jf annet ledd som krever at aksjeeieren må gå veien om Foretaksregisteret.

Annet ledd gir selskapet adgang til å nedlegge påstand om innløsning som et alternativ til aksjeeierens krav på oppløsning. Utkastet viderefører gjeldende lov § 13-3 annet ledd. Selskapets innløsningsadgang er etter denne bestemmelsen en defensiv rett. Den skiller seg derfor fra utkastet § 3-21, som gir selskaper adgang til uavhengig av aksjeeiernes krav å kreve innløsning.

Grunnlaget for å kreve innløsing etter § 3-21 er også annerledes enn grunnen for å kreve oppløsning etter denne paragrafen. Dette har sammenheng med at bestemmelsen gjelder forskjellige krav og dekke ulike behov.

Når det er avsagt dom for oppløsning etter § 12-20, skal oppløsningen skje etter reglene i konkursloven og dekningsloven. Dette følger av henvisningen i tredje ledd.

Del III. Øvrige bestemmelser

I. Når skal selskapet ha bedriftsforsamling

Til § 13-1

Paragraf 13-1 bestemmer når et selskap har plikt til å ha bedriftsforsamling. Bestemmelsen svarer fullt ut til gjeldende lov § 8-18 første ledd, bortsett fra at regelen i gjeldende lov om at representasjonsterskelen skal beregnes utfra et gjennomsnitt av selskapets ansatte i de tre siste regnskapsår er sløyfet. Regelen i gjeldende lov innebærer at selskapet må ha eksistert i tre år før de ansatte gis rett til styrerepresentasjon. Utvalgets forslag er på dette punkt i samsvar med forslaget i i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-24 som er kommentert på s 215.

Annet ledd gir Kongen hjemmel til å gi utfyllende regler om bedriftsforsamling. Det er særlig pekt på at det kan gis utfyllende regler om beregningen av antall ansatte, f eks at dette skal beregnes på grunnlag av antall ansatte på et bestemt tidspunkt eller på grunnlag av et gjennomsnitt over en nærmere fastsatt periode. Bortsett fra tredje punktum er bestemmelsen utformet i samsvar med § 5-19 annet ledd.

Til § 13-2

Paragraf 13-2 gir hjemmel til å inngå avtale om at selskap som etter § 13-1 skal ha bedriftsforsamling, likevel ikke skal ha det. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-18 annet ledd. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-24 annet ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-3

Paragraf 13-3 åpner for å vedtektsfeste at selskapet skal ha bedriftsforsamling selv om selskapet ikke er forpliktet til dette etter § 13-1.

Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-22 første ledd. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-29 første ledd som er kommentert på s 215.

II. Bedriftsforsamlingens medlemmer

Til § 13-4

Paragraf 13-14 fastsetter at to tredeler av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-18 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-24 tredje ledd som er kommentert på s 215.

I gjeldende lov § 8-18 tredje ledd annet punktum flg og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-24 tredje ledd er det åpnet for at generalforsamlingen kan overføre sin valgrett til andre. Denne adgangen videreføres i annet ledd.

Til § 13-5

Paragraf 13-5 fastsetter at en tredel av bedriftsforsamlingens medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte. I tillegg kan det eventuelt velges observatører, jf annet ledd. Bestemmelsene viderefører gjeldende lov § 8-18 fjerde ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 7-24 første ledd, jf sjette ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-6

Paragraf 13-6 gjelder de ansattes representasjonsrett i konsern og selskap som tilhører en gruppe av selskaper som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-18 femte ledd og § 8-22 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsen til § 7-24 femte ledd og § 7-29 annet ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-7

Paragraf 13-7 fastslår at daglig leder, styremedlemmer eller observatører i styret ikke kan være medlem av bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-19 annet ledd første punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsen til § 7-25 annet ledd første punktum som er kommentert på s 215. Det følger av § 13-11 at det samme gjelder observatører og varamedlemmer i bedriftsforsamlingen.

Til § 13-8

Paragraf 13-8 fastsetter bostedskrav til bedriftsforsamlingens medlemmer. Bestemmelsen viderefører bostedskravet men ikke botidskravet i gjeldende lov § 8-19 annet ledd annet og tredje punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsen til § 7-25 annet ledd annet og tredje punktum som er kommentert på s 215. Når det gjelder forslaget om å sløyfe botidskravet, vises til begrunnelse for å sløyfe botidskravet for styremedlemmer, se merknadene til § 5-3.

Til § 13-9

Paragraf 13-9 regulerer tjenestetid for medlemmer av bedriftsforsamlingen og ekstraordinært opphør av vervet. Bestemmelsene for styremedlemmer i utkastet §§ 5-21 og 5-22 er gitt tilsvarende anvendelse. Bestemmelsene gjelder ikke de medlemmer av bedriftsforsamlingen som er valgt av og blant de ansatte. For disse gjelder særregler fastsatt i forskrift til aksjelovens bestemmelser om de ansattes representasjonsrett i styret og bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-19 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer den til § 7-25 første ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-10

Paragraf 13-10 gjelder godtgjørelse til medlemmer av bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-21 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer den til § 7-27 tredje ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-11

Paragraf 13-11 gir lovens bestemmelse om bedriftsforsamlingens medlemmer tilsvarende anvendelse for varamedlemmer og observatører så langt det passer. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-19 annet ledd fjerde punktum. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-25 annet ledd fjerde punktum som er kommentert på s 215.

Til § 13-12

Paragraf 13-12 gjelder valg av bedriftsforsamlingens leder. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-19 tredje ledd. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-25 tredje ledd som er kommentert på s 215.

III. Bedriftsforsamlingens oppgaver

Til § 13-13

Paragraf 13-13 legger det til bedriftsforsamlingen å velge styre. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-20 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer den til § 7-26 første ledd som er kommentert på s 215.

Annet, tredje ledd og fjerde ledd gir nærmere regler om valgordningen for valg av styremedlemmer som viderefører reglene om dette i gjeldende lov § 8-20 første ledd.

Til § 13-14

Paragraf 13-14 legger det til bedriftsforsamlingen å fastsette styremedlemmenes godtgjørelse. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 8-16 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer den til § 7-23 første ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-15

Paragraf 13-15 åpner for at vedtektene kan overlate til bedriftsforsamlingen å tilsette selskapets daglige leder. Bestemmelsen forutsetter at selskapet enten har lovbestemt plikt til å ha daglig leder etter § 5-2 første ledd annet punktum eller at det i medhold av § 5-2 første ledd første punktum er truffet vedtak om at selskapet skal ha daglig leder. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 8-4 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsen til § 7-6 annet ledd som er kommentert på s 204.

Til § 13-16

Paragraf 13-16 gjelder bedriftsforsamlingens tilsyn med forvaltningen av selskapet og adgang til å kreve opplysninger fra styret, daglig leder og revisor. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-20 annet ledd og § 10-12. Innholdsmessig svarer bestemmelsen til Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-26 annet ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-17

Paragraf 13-17 gir de ansattes representanter i bedriftsforsamlingens rett til å kreve granskning av selskapet. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 10-14. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer den til § 7-28 som er kommentert på s 215.

Til § 13-18

Paragraf 13-18 fastsetter at bedriftsforsamlingens rett og plikt til å avgi anbefalinger og uttalelser. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-20 tredje og femte ledd. Bestemmelsen svarer til Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-26 tredje og sjette ledd som er kommentert på s 215.

Til § 13-19

Paragraf 13-19 gir bedriftsforsamlingen gir bedriftsforsamlingen beslutningskompetanse i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser og rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Bestemmelsen viderefører bedriftsforsamlingens myndighet etter gjeldende lov § 8-20 fjerde ledd. Innholdsmessig svarer den dessuten til Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-26 fjerde ledd som er kommentert på s 215.

Tredje punktum i gjeldende lov § 8-20 fjerde ledd er skilt ut i en egen bestemmelse i utkastet § 13-20.

Til § 13-20

Paragraf 13-20 avløser gjeldende lov § 8-20 fjerde ledd tredje punktum og sjette ledd. Bestemmelsen fastsetter at andre oppgaver enn de som i §§ 13-13 til 13-19 er lagt til bedriftsforsamlingen, ikke kan legges til bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen innebærer at oppgaver aksjeloven legger til daglig leder, styret eller bedriftsforsamling, ikke i vedtektene kan legges til bedriftsforsamlingen med mindre loven gir særskilt hjemmel for det.

Annet ledd åpner likevel for at det i vedtektene kan bestemmes at enkeltsaker som ikke hører til den daglige ledelse, krever samtykke av bedriftsforsamlingen.

I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsen til § 7-26 femte ledd tredje punktum og syvende ledd som er kommentert på s 215.

IV. Møter og møteregler

Til § 13-21

Paragraf 13-21 bestemmer hvem som innkaller og som kan kreve at det innkalles til møte i bedriftsforsamlingen. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-21 første ledd første punktum. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-27 første ledd første punktum som er kommentert på s 215.

Til § 13-22

Paragraf 13-22 regulerer hvem som kan møte i bedriftsforsamlingen utover bedriftsforsamlingens egne medlemmer. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-21 første ledd annet punktum, tredje punktum og fjerde punktum. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-27 første ledd, tredje og fjerde punktum som er kommentert på s 215.

Til § 13-23

Paragraf 13-23 fastsetter regler for møter i bedriftsforsamlingen gjennom henvisning til reglene for styret. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-21 første ledd femte og sjette punktum og annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer den til § 7-27 første ledd femte og sjette punktum og annet ledd som er kommentert på s 215.

V. Forholdet til generalforsamlingen i selskaper med bedriftsforsamling

Til § 13-24

Paragraf 13-24 begrenser generalforsamlingens adgang til å oppheve og omgjøre bedriftsforsamlingens vedtak. Bestemmelsen er et unntak fra hovedregelen i § 4-1 første ledd om at generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, jf § 4-1 tredje ledd. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 9-1 første ledd annet og tredje punktum. Tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-1 første ledd annet og tredje punktum som er kommentert på s 193.

Til § 13-25

Paragraf 13-25 fastsetter enkelte særregler for generalforsamlingen i selskaper med bedriftsforsamling. I forhold til gjeldende lov er flere bestemmelser, som er spredt rundt i loven, samlet i en bestemmelse. Nr 1 til nr 11 inneholder redaksjonelle og språklige endringer i forhold til gjeldende lov. Det er ikke foreslått noen realitetsendring.

VI. Særregler for selskaper uten bedriftsforsamling

Til § 13-26

Paragraf 13-26 inneholder enkelte særbestemmelser om styret i aksjeselskaper som er så store at de i utgangspunktet skal ha bedriftsforsamling etter § 13-1, men hvor det i medhold av § 13-2 er avtalt å sløyfe bedriftsforsamlingen.

Første ledd nr 1 til nr 3 viderefører gjeldende lov § 8-4 tredje ledd annet punktum og § 8-17 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsene til §§ 7-14 første ledd, 7-6 tredje ledd og 7-3 tredje ledd, jf fjerde og femte ledd som er kommentert på s 210, s 204-205 og s 203.

Til § 13-27

Paragraf 13-27 gjelder styrets myndighet i investerings- og rasjonaliseringssaker som nevnt i § 13-19 når det i medhold av § 13-2 er inngått avtale om ikke å ha bedriftsforsamling. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-20 fjerde ledd annet punktum, jf § 9-1 første ledd annet og tredje punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) svarer bestemmelsen til § 7-9 tredje ledd, § 7-26 femte ledd og § 6-1 første ledd annet og tredje punktum.

I. Innløsningsrett i konsernforhold

Til § 14-1

Paragraf 14-1 hjemler innløsning av aksjer tilhørende en minoritet i konsernforhold. Sammen med §§ 14-2 og 14-3 avløser bestemmelsen gjeldende lov § 3-15 som ble flyttet fra gjeldende lov § 14-9 ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 4-17 første og femte ledd som er kommentert på s 103-104 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-20 første og femte ledd som er kommentert på s 189-190.

Første ledd erstatter gjeldende lov § 3-15 første ledd første og annet punktum. Bestemmelsen gir et morselskap som er aksjeselskap og eier en nærmere fastsatt andel av aksjene i et datteraksjeselskap rett til å innløse minoriteten i datteraksjeselskapet og en tilsvarende rett for minoriteten i datteraksjeselskapet til å kreve innløsning. Det er foreslått at andre datterselskapers aksjer skal likestilles med morselskapets beholdning av aksjer i det datterselskapet innløsningen gjelder. Det er derfor uten betydning om morselskapet selv eier aksjer eller om disse bare eies av datterselskap. Ordlyden gjennom gir uttrykk for dette. Dette er en utvidelse i forhold til gjeldende lov som bare gir adgang til å ta i betraktning morselskapets egne aksjer. Utvidelsen er i samsvar med forslaget i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94).

Innløsningsregelen gjelder bare minoritetsaksjeeiere hvor datterselskapet er et annet aksjeselskap. Når morselskapet eller datterselskapet er et allmennaksjeselskap, er det de tilsvarende innløsningsreglene i allmennaksjeloven §§ 14-1 til 14-3 som gjelder, jf fjerde ledd.

Annet ledd presiserer det nærmere tidspunktet for overgang av eiendomsretten til de aksjene som skal innløses, morselskapets plikt til å fremsette et løsningstilbud og pålegger morselskapet en plikt til å sette det samlede tilbudsbeløpet inn på særskilt bankkonto. Bestemmelsen er ny, men reguleringen av eiendomsrettens overgang er i samsvar med praksis i innløsningssaker. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-20 femte ledd og i NOU 1992:29 § 4-17 femte ledd.

Det følger av annet ledd sammenholdt med § 3-8 annet ledd at morselskapet kan utøve aksjeeierrettigheter som knytter seg til minoritetens aksjer straks innløsningsvedtaket er truffet og morselskapet er innført som eier i datterselskapets aksjeeierbok. Det er etter bestemmelsen ikke noe vilkår for å kunne utøve aksjeeierrettigheter at minoriteten er blitt kjent med innløsningsvedtaket. Men bestemmelsen forutsetter at morselskapets vedtak omgående skal følges opp med innløsningstilbud. Dermed vil aksjeeierne også bli underrettet om vedtaket.

Bestemmelsen om at det samlede tilbudsbeløpet skal settes inn på særskilt bankkonto er ny i forhold til gjeldende lov, men er i samsvar med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Fra det tidspunkt morselskapet har truffet vedtak om innløsning og morselskapet er innført som eier i datterselskapets aksjeeierbok, er minoritetens eierskap til aksjene omdannet til en fordring på morselskapet. Plikten til å innbetale tilbudsbeløpet på en særskilt konto innebærer at de tidligere aksjeeierne får en separatistrett i forhold til morselskapets andre kreditorer for tilbudsbeløpet, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 189-90.

Tredje ledd knytter seg til minoritetsaksjeeiernes rett til å kreve innløsning etter første ledd annet punktum. Bestemmelsen pålegger morselskapet å gi aksjeeieren som har krevd innløsning et tilbud om løsningssum. Etter bestemmelsen skal tilbudet fremsettes så snart som mulig. I dette ligger at selskapet vil kunne bruke den tid som er nødvendig for å foreta en forsvarlig forberedelse, eventuelt for å få foretatt en verdivurdering som kan danne grunnlag for tilbudet.

Fjerde ledd regulerer hvilken lov som gjelder når morselskapet eller datterselskapet innløsningen gjelder er et allmennaksjeselskap. Det er da innløsningsreglene i allmennaksjeselskapsloven §§ 14-1 til 14-3 som gjelder. Bestemmelsen i paragrafen her vil derfor bare gjelde når begge selskaper er aksjeselskaper.

Til § 14-2

Paragraf 14-2 regulerer hvordan innløsningssummen skal fastsettes.

Første ledd første punktum viderefører gjeldende lov § 3-15 første ledd tredje punktum. Løsningssummen fastsettes primært ved minnelig overenskomst, ved aksept av morselskapets tilbud eller annen avtale. For det tilfellet at partene ikke kommer fram til enighet om løsningssummen, skal den fastsettes ved skjønn. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 3-15 første ledd, tredje og fjerde punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse inntatt i § 4-20 tredje og fjerde ledd som er kommentert på s 189. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 4-17 tredje og fjerde ledd som er kommentert på s 103-104.

Utvalget har vurdert om aksjeeiere som ikke har svart på selskapets tilbud, skal bli bundet ved passivitet. En slik regel er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-20. Utvalget mener imidlertid det er betenkelig av hensyn til minoritetsaksjeeierne å innføre en slik regel som er vanskelig å forene med alminnelige avtalerettslige regler. Forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) er derfor ikke fulgt opp.

Skjønnet skal avholdes i den rettskrets hvor selskapet har sitt forretningskontor. Utvalget følger her opp forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-20 annet ledd siste punktum. Forslaget innebærer et brudd med dagens ordning hvor skjønnsforretningen etter skjønnsprosessloven § 6 skal holdes i den krets der saksøkte har sitt alminnelige verneting Utvalget er enig med Aksjelovgruppen når den i NOU 1992:29 s 103 uttaler at denne regelen er upraktisk i tilfeller hvor det er flere aksjeeiere som er saksøkt og disse har forskjellige verneting. Alle aksjeeiere skjønnet angår kan således innstevnes som part ved skjønnet.

Tredje punktum fastsetter som hovedregel at selskapet skal dekke omkostningene ved eventuell skjønnsforretning. Utkastet viderefører på dette punkt gjeldende lov § 3-15 første ledd tredje punktum. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner som tilsier at aksjeeierne helt eller delvis skal dekke saksomkostningene vil det bl a være av betydning hvorvidt selskapets tilbud var såvidt godt at aksjeeierne ikke hadde noen rimelig grunn til i stedet å kreve skjønn.

Annet ledd bestemmer at også aksjeeiere kan fremme krav om skjønn. Et slikt krav vil i normaltilfellene ha liten betydning, fordi selskapene ordinært som et ledd i innløsningen, vil kreve skjønn. Annet ledd har selvstendig betydning hvor en aksjeeier ikke blir enig med selskapet om innløsningssummen og selskapet unnlater å reise skjønnssak. Aksjeeierne har da et behov for å kunne kreve skjønn for å få gjennomført innløsningen av aksjene.

Tredje ledd regulerer aksjeeierens rett til vederlag når andre aksjeeiere har fått et høyere vederlag enn beløpet han er tilbudt.

Utgangspunktet er at en aksjeeier da har krav på å bli tilbudt en løsningssum som svarer til det høyeste vederlaget som er ytt noen av aksjeeieren. En slik rett tilkommer bare de som kan kreve skjønn, jf annet ledd og kravet må fremsettes før det er krevd skjønn. Har han krevd skjønn, må aksjeeieren være bundet av denne måten å fastsette løsningssummen på.

Til § 14-3

Paragraf 14-3 utvider innløsningsreglene i §§ 14-1 og 14-2 til å gjelde alle tilfellene hvor en aksjeeier eier mer enn ni tideler av aksjene i et annet selskap og har en tilsvarende del av stemmene i selskapet. Bestemmelsen innebærer en betydelig utvidelse i forhold til gjeldende lov, men en tilsvarende utvidelse av virkeområdet er foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-20 sjette ledd som er kommentert på s 90 i proposisjonen. Gjeldende lov § 14-9 annet ledd likestiller staten, statsforetak og Norges Postbank med aksjeselskaper i forhold til innløsningsregelen. I Ot prp nr 36 (1993-94) s 190 heter det om den tilsvarende bestemmelsen:

« .... det er liten grunn til at enkelte foretaksformer skal likestilles med aksjeselskaper i forhold til bestemmelsen, mens andre foretaksformer ikke likestilles. Departementet foreslår at regelen i siste ledd utvides til å gjelde alle tilfeller hvor eieren ( moren) ikke er et aksjeselskap. Også fysiske personer omfattes av bestemmelsen.»

Utvalget er enig i dette. Det vises forøvrig også til utkastet §§ 14-9 første og 14-10 annet ledd.

III. Sammenslåing av konsernselskaper

Til § 14-4

Paragraf 14-4 inneholder regler om en forenklet sammenslåing av heleide datteraksjeselskaper med morselskapet hvor datteraksjeselskapets samlede virksomhet overføres til morselskapet uten vederlag. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 14-13 første ledd som er kommentert på s 240-241 og i NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 15-13 første ledd som er kommentert på s 207.

Første ledd regulerer bestemmelsens virkeområde, og fastsetter at selskapenes beslutning om sammenslåing treffes av styrene. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 14-8 første ledd.

Annet ledd inneholder de nærmere reglene for sammenslåing av mor og datterselskap etter bestemmelsen gjennom henvisning til reglene for sammenslåing i kap 10. Det er blant annet gjort unntak fra de krav § 10-9 fastsetter om vedlegg til avtaleforslaget og styrerapport i § 10-10.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er det i § 14-13 første ledd foreslått at en viss minoritet av aksjeeiere i morselskapet kan kreve generalforsamlingsbehandling av sammenslåingen. Se Ot prp nr 36 (1993-94) s 241. Utvalget har ikke tatt opp en slik bestemmelse i sitt forslag. Spørsmålet om sammenslåing av morselskapet med et heleid datterselskap er et organisasjonsspørsmål innenfor konsernet som bør kunne avgjøres av styrene i de konsernselskapene som omfattes av sammenslåingen. Ved slik sammenslåing utsteder ikke det overtakende selskap aksjer. Utvalget kan ikke se noen avgjørende grunn for at en minoritet blant morselskapets aksjeeiere skal kunne bringe spørsmålet inn for generalforsamlingen.

Tredje ledd regulerer lovvalgspørsmålet når datterselskapet er et allmennaksjeselskap mens morselskapet er et aksjeselskap. Bestemmelsen fastsetter for dette tilfellet at det er den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjeselskapsloven § 14-4 som skal gjelde. Dersom morselskapet er et allmennaksjeselskap og datterselskapet er et aksjeselskap er det også allmennaksjeselskapsloven som gjelder.

Til § 14-5

Paragraf 14-5 regulerer sammenslåinger mellom to heleide søsterselskaper. Bestemmelsen gjelder bare hvor begge søsterselskapene er aksjeselskaper. Er ett av søsterselskapene et allmennaksjeselskap, er det den tilsvarende bestemmelsen i allmennaksjeselskapsloven § 14-5 som gjelder. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Etter den gjeldende aksjeloven § 14-8 gjelder de forenklede reglene om sammenslåing i konsernforhold bare sammenslåing mellom morselskap og et heleid datterselskap. En tilsvarende bestemmelse er imidlertid foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-13 annet ledd som er kommentert på s 240-241.

Første ledd regulerer bestemmelsens virkeområde som tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-13 annet ledd første punktum.

Annet ledd regulerer hvilke regler i kap 10 som gjelder ved sammenslåing etter første ledd.

III. Øvrige bestemmelser

Til § 14-6

Paragraf 14-6 gjelder utveksling av informasjon mellom morselskap og datterselskap. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 14-9 første ledd som i forhold til denne bestemmelsen utvider morselskap definisjonen til også å gjelde et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 8-8. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 7-13 som er kommentert på s 209-210. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 9-14 som er kommentert på s 152-153.

I forhold til gjeldende lov § 8-8 er annet ledd om morselskapets informasjonsplikt til datterselskapet nytt. I Ot prp nr 36 (1993-94) § 7-13 og i NOU 1992:29 § 9-14 er det imidlertid foreslått tilsvarende bestemmelser som utkastet samsvarer med.

Første ledd samsvarer fullt ut med gjeldende lov § 8-8.

Annet ledd pålegger morselskapet en plikt til å informere styret i datterselskap.

I NOU 1992:29 heter det om den tilsvarende bestemmelsen på s 152-153.

«Morselskapet skal etter første punktum underrette styret i datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet. Som eksempler på hva som kan ha slik betydning at det faller inn under opplysningsplikten, kan nevnes utvidelser og innskrenkninger i deler av konsernets virksomhet og forhold som kan innebære at konsernet opphører.

Poenget med annet punktum er å gi datterselskapet muligheter til å øve innflytelse på beslutninger som skal treffes i morselskapet når disse vil ha betydning for datterselskapet. En forskjell mellom opplysningsplikten etter første og annet punktum er at annet punktum bare gjelder forhold som har direkte eller spesiell betydning for datterselskapet, mens første punktum gjelder opplysninger som angår konsernet generelt. En annen forskjell er at opplysningsplikten etter annet punktum bare gjelder forhold som det skal treffes en formell beslutning om. Dette er ikke noe vilkår for morselskapets opplysningsplikt etter første punktum.»

Utvalget er enige i dette.

Til § 14-7

Paragraf 14-7 er ny i forhold til gjeldende lov. Bestemmelsen innebærer en lovfesting av prinsipper for fordeling av rettigheter og plikter, inntekter og utgifter i konsernforhold. Bestemmelsen innebærer ikke noe brudd med gjeldende rett, men representerer i hovedsak en lovfesting og presisering av prinsipper som ellers følger av mer generelle aksje- og regnskapsrettslige regler. I avsnitt II.10.3 er det gjort rede for bakgrunnen for at utvalget foreslår en slik regel.

Selskaper i samme konsern har i utgangspunktet den samme frihet som andre aksjeselskaper til å inngå gjensidig bebyrdende avtaler seg i mellom. Første ledd første punktum presiserer at slike transaksjoner skal være basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. I dette ligger et krav om at det skal være likevekt i kontraktsforholdet når det gjelder partenes ytelse og vilkår ellers. Det som fremstår som en forretningsmessig transaksjon mellom konsernselskaper, skal ikke innebære en ensidig verdioverføring fra ett selskap til et annet som ikke er forretningsmessig begrunnet. I motsatt fall vil transaksjonen også kunne ha virkninger som er i strid med prinsippene i utkastet § 1-10 som utdelinger fra selskapet.

Det foreslås ikke særskilte sanksjonsregler mot transaksjoner som ikke er i samsvar med første punktum. En slik transaksjon kan imidlertid etter omstendighetene bli bedømt som et regulært utbytte eller en annen form for irregulær utdeling som skal tilbakeføres etter § 6-5.

Tredje punktum presiserer at § 6-7 om avtale mellom et aksjeselskap og deres aksjeeiere også gjelder i konsernforhold. Bestemmelsen gjelder ikke bare avtaler mellom datterselskap og morselskap, men også avtaler med konsernselskap.

Henvisningen til § 6-7 innebærer at avtaler som omfattes av denne bestemmelsen må godkjennes av generalforsamlingen og avtalens innhold og tidspunkt for avtaleinngåelse vil da fremgå av generalforsamlingsprotokollen eller vedlegg til denne. Utvalget mener at det også for konserninterne transaksjoner som faller utenfor § 6-7 er av betydning at det sikres notoritet om transaksjonens innhold og transaksjonstidspunktet. Erfaringen har vist at særlig i konserner med felles konsernadministrasjon kan eiendeler og forpliktelser bli overført mellom konsernselskapene uten at det sørges for tilstrekkelig notoritet om transaksjonens nærmere innhold og transaksjonstidspunktet. Det er spørsmål som kan være av den største betydning i en insolvenssituasjon.

Utvalget har derfor i annet punktum foreslått en bestemmelse om at avtaler av betydning mellom konsernselskaper skal inngås skriftlig og skal i det minste angi partenes ytelser og transaksjonstidspunktet. Skriftlighetskravet er ikke noe gyldighetsvilkår, men vil etter forholdene være et viktig bevis for at det er inngått en avtale mellom konsernselskaper som overfører eiendeler mv innen konsernet.

Konsernselskaper driver ofte virksomhet og økonomiske aktiviteter i fellesskap samt yter hverandre tjenester. Fordelingen kan da innebære formuesoverføringer mellom konsernselskapene som er i strid med selskapsrettslige regler og kan være til skade for de enkelte særselskaps særkreditorer, minoritetsaksjeeiere, ansatte mv. Utvalget ser det derfor som sentralt å lovfeste prinsippet om fordelingen av kostnader, tap, inntekter og gevinst innen konsernforhold som gjelder konsernets felles forvaltning, fordeles mellom konsernselskapene i samsvar med det enkelte selskaps forretningsmessige interesse i transaksjonene. Det kan være inntekter og utgifter som ikke lar seg henføre til bestemte selskaper. Da må fordelingen skje skjønnsmessig.

Utvalget foreslår ikke noen egen sanksjonsregel mot overtredelse av bestemmelsen. En tilsidesettelse av kravet kan imidlertid begrunne erstatningsansvar for de som er ansvarlige for transaksjonen, eventuelt ansvar for ulovlige utdelinger etter § 6-5 annet ledd.

Felles konsernadministrasjon medfører fare for en sammenblanding av de enkelte konsernselskapenes eiendeler, rettigheter og forpliktelser. Annet ledd bygger på en forutsetning om at konsernselskapenes midler holdes atskilt fra hverandre og kan identifiseres. Dette er bl a av den største betydning ved en konkursbehandling. Krav om atskillelse ligger både på det faktiske og regnskapsmessige plan. Det må føres særskilte regnskaper for hvert enkelte konsernselskap som viser tilordningen av eiendeler og forpliktelser, inntekter og utgifter til de enkelte selskaper innen konsernet.

Utvalget vil understreke at også andre selskapsrettslige prinsipper enn de som følger av denne paragrafen begrenser adgangen til å disponere over ett konsernselskaps midler. Et generelt utgangspunkt er at det enkelte selskaps midler ikke må anvendes til formål som er fremmed for selskapets virksomhet, selv om formålet i og for seg kan være i morselskapets eller andre konsernselskapers interesse. En felles konsernadministrasjon reduserer heller ikke det ansvar det enkelte konsernselskaps styre har for at selskapets midler forvaltes og disponeres forsvarlig og i selskapets interesse.

Tredje ledd fastsetter at ved beregning av rammen for hvor mye som etter § 6-22 kan utdeles som utbytte, skal utbytte og konsernbidrag ses under ett. Regelen følger allerede direkte av § 6-22, men utvalget mener at regelen av informative grunner bør komme til uttrykk også blant særreglene om konsernforhold.

Til § 14-8

Paragraf 14-8 fastsetter enkelte regler om revisjonen i konsernforhold. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 10-4 siste ledd, § 10-8 siste punktum og § 10-9 siste ledd. Det er ikke foreslått noen realitetsendring fra gjeldende lov. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i NOU 1992:29 § 11-4 siste ledd, § 11-8 siste punktum og § 11-9 siste ledd, som er kommentert på side 166, og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 9-4 siste ledd, § 9-7 siste punktum og 9-8 siste ledd, som er kommentert på side 215.

Første ledd fastsetter at revisorberetningen i morselskapet også skal omfatte for konsernet. Reglene om utarbeidelse av revisjonsberetning i § 8-10 til § 8-12 gjelder tilsvarende.

Annet ledd presiserer at morselskapets revisor kan kreve medvirkning fra datterselskapet i samsvar med § 8-9. Dette vil være nødvendig for at revisor kan utføre sine konsernoppgaver.

Tredje ledd bestemmer at ingen kan være revisor i et datterselskap som ikke er habil til å være revisor i morselskapet. Habilitetsreglene går fram av § 8-5 og 8-6.

Til § 14-9

Aksjeselskapslovens regler om forholdet mellom mor- og datterselskap og om konsernforhold gjelder som hovedregel bare der hvor morselskapet er et aksjeselskap, jf morselskapsdefinisjonen i § 1-13. Tilsvarende gjelder som hovedregel bare konsernreglene i allmennaksjeselskapsloven hvor morselskapet er allmennaksjeselskap, jf definisjonen av et morselskap i allmennaksjeselskapsloven § 1-12. Samtidig forutsetter oppdelingen av aksjeselskapslovgivningen i to lover, én for aksjeselskaper og én for allmennaksjeselskaper, en rollefordeling mellom de to lovene hvor rettigheter og plikter knyttet til aksjeselskaper reguleres i aksjeloven og rettigheter og plikter knyttet til allmennaksjeselskaper reguleres i allmennaksjeselskapsloven. Denne rollefordelingen er problematisk i forhold til regler som gir et datteraksjeselskap rettigheter eller pålegger det plikter i forhold til et morselskap som er allmennaksjeselskap. Slike spørsmål vil det være naturlig å regulere i aksjeloven selv om konsernforholdet i sin alminnelighet reguleres i allmennaksjeselskapsloven.

Paragraf 14-9 gjelder den problemstillingen som er nevnt like over, og bygger en bro mellom allmennaksjeselskapsloven når det gjelder enkelte spørsmål om forholdet mellom mor- og datterselskap og konsernforhold når et allmennaksjeselskap er morselskap til et aksjeselskap. Et siktemål med denne reguleringen er at datteraksjeselskapets stilling skal være den samme uavhengig av om morselskapet er et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap.

Første ledd fastslår at et allmennaksjeselskap regnes som morselskapet i forhold til reglene om morselskaps rett og plikt til å innløse minoritet i datteraksjeselskap etter § 14-1, datterselskaps informasjonsplikt overfor et morselskap og morselskapets informasjonsplikt overfor datterselskap etter § 14-6, revisor i morselskapets rett til medvirkning fra datterselskap etter § 14-8 annet ledd og § 14-8 tredje ledd om inhabilitet for revisor i datterselskap.

Annet ledd fastsetter at i visse tilfeller skal aksjelovens regler om konsernforhold gjelde tilsvarende hvor morselskapet er et allmennaksjeselskap. Dette gjelder i forhold til definisjonen av mor-datterselskap i § 1-13, definisjonen av konsern i § 1-14, reglene om de ansattes styrerepresentasjon i konsernforhold i § 5-20, reglene om finansiell bistand for å erverve selskapets aksjer i § 6-8 fjerde ledd, reglene om kreditt til aksjeeiere og tillitsvalgte mv i §§ 6-9 til 6-11, om konsernbidrag i § 6-26, om inhabilitet for revisor i § 8-6, bedriftsforsamling i konsernforhold i § 13-6, om datterselskapets forhold til morselskapet i § 14-6, om konserninterne transaksjoner i § 14-7 og om revisjonsberetning for konsern i § 14-8 første ledd.

Til § 14-10

Paragraf 14-10 gjelder når et aksjeselskap inngår i et internasjonalt konsern, enten slik at aksjeselskapet er et datterselskap av et utenlandsk morselskap eller et norsk moraksjeselskap har et utenlandsk datterselskap. Bestemmelsen må ses i sammenheng med konserndefinisjonen i § 1-14 jf § 1-13 som forutsetter at morselskapet skal være et norsk aksjeselskap mens et datterselskap kan være et utenlandsk selskap. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 1-2 fjerde ledd. I NOU 1992:29 er det tilsvarende forhold regulert i § 1-4 sjette ledd som er kommentert på s 67 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er det tilsvarende forhold regulert i § 1-3 fjerde ledd som er kommentert på s 163.

Utenlandske aksjeselskaper er aksjeselskaper etter § 14-10 uavhengig om det er et aksjeselskap som svarer til det som i utkastet er betegnet som et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap.

Første ledd fastslår at utenlandske selskaper ikke regnes som datterselskaper i forhold til enkelte bestemmelser i kap 14. Dette som har betydning når morselskapet er norsk, gjelder for det første § 14-1 og § 14-3 om rett og plikt til å innløse en aksjeeierminoritet i datterselskap.

Det samme gjelder etter reglene om morselskapets opplysningsplikt overfor datterselskapet i § 14-6, den rett revisor i morselskap etter § 14-8 annet ledd har til medvirkning fra datterselskap, og § 14-8 tredje ledd som diskvalifiserer den som ikke er valgbar som revisor i morselskap fra å bli revisor i et datterselskap. Hvem som kan bli revisor i et utenlandsk selskap avgjøres etter lovgivningen i selskapets hjemland.

Annet ledd bestemmer at utenlandske morselskaper likestilles med norske aksjeselskaper i forhold til enkelte bestemmelser i loven. Det gjelder et datterselskaps adgang til å erverve aksjer i morselskapet etter § 6-21, § 8-6 tredje ledd som diskvalifiserer aksjeeier i konsernselskap fra å være revisor, § 14-1 om rett og plikt for et morselskap til å innløse minoritetsaksjeeiere i datterselskap og datterselskapets opplysningsplikt overfor morselskapet og morselskapets opplysningsplikt overfor datterselskap etter § 14-6.

Tredje ledd første punktum gjelder forbudet mot kreditt til aksjeeiere og tillitsvalgte mv i § 6-9 første jf annet ledd og § 6-11 første ledd. Etter bestemmelsen får disse reglene tilsvarende anvendelse når det er et utenlandsk morselskap. Dessuten presiseres at forbudet i § 6-8 fjerde ledd gjelder tilsvarende når konsernselskapet er utenlandsk som når det er norsk.

Paragraf 14-9 annet ledd annet punktum knytter seg til § 6-9 om et aksjeselskaps adgang til å yte kreditt til aksjeeiere, og det unntaket som i denne forbindelse er fastsatt i § 6-9 tredje ledd om lån i konsernforhold. Bestemmelsen erstatter det tilsvarende unntaket i gjeldende lov § 1-2 fjerde ledd annet punktum som kom inn i gjeldende aksjelov ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). I utkastet er det presisert at unntaket bare gjelder lån fra det norske datterselskapet til morselskap eller et annet konsernselskap som er hjemmehørende i et nordisk land. Konsernselskaper som ikke hører hjemme i Norden omfattes ikke av unntaket, selv om de har et nordisk morselskap. Om den nærmere begrunnelsen for regelen herunder om forhold til EØS-avtalen vises til Ot prp nr 4 (1995-96) s 13 flg. Utvalget antar at begrunnelse også gjelder i forhold til tilfeller hvor det dreier seg om lån til et annet utenlandsk konsernselskap enn morselskapet.

Fjerde ledd bestemmer at reglene i § 14-7 om konserninterne transaksjoner også gjelder i forholdet mellom et utenlandsk morselskap og et norsk datterselskap. Dette betyr bl a at det norske datterselskapet ikke kan belastes med en andel av fellesutgifter eller tap ut over det som rimeligvis kan henføres til datterselskapet når hensyn tas til dets virksomhet sett i forhold til de øvrige konsernselskaper. Tilsvarende vil datterselskapet ha rett til å bli tilført sin andel av fellesinntekter og gevinster når disse rimeligvis skal fordeles mellom konsernselskapene. Alminnelige regnskapsmessige prinsipper vil her gi veiledning i begge situasjoner. Annet punktum er tatt inn for å gjøre det klart at det norske datterselskapet kan yte kreditt på vanlige vilkår også når det inngås vanlige forretningsmessige avtaler med andre (utenlandske) selskaper i konsernet, og at det ikke strider mot bestemmelsen i annet ledd.

Femte ledd presiserer at konserndefinisjonen i §§ 1-13 og 1-14 gjelder tilsvarende når morselskapet etter bestemmelsene i paragrafen her er et utenlandsk selskap.

I Skipsfartsselskaper

Kap 15.I erstatter særreglene for skipsaksjeselskaper i gjeldende lov §§ 18-6 og 18-7. Utkastet viderefører ikke gjeldende lov § 18-6 nr 1 som fastsetter visse unntak fra de alminnelige reglene om innbetaling av aksjekapital. Dette har sammenheng med utkastet § 2-13 annet ledd. Forøvrig videreføres i hovedtrekk bestemmelsene i gjeldende lov. Utformingen og redigeringen av bestemmelsene er imidlertid noe endret.

Til § 15-1

Paragraf 15-1 fastsetter det nærmere virkeområdet for særreglene om skipsfartsselskaper i kap 15.I. Bestemmelsen erstatter innledningen til gjeldende lov § 18-6 første ledd. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse § 19-4 første ledd første punktum første komma, som er kommentert på henholdsvis s 215 i utredningen og s 254 i proposisjonen.

Selskaper som driver pelagisk hvalfangst er ikke nevnt i utkastet. Utvalget antar at denne type virksomhet ikke lenger har praktisk betydning. Videre har utvalget endret formuleringen .... drift av flyttbar innretning for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, .... i gjeldende lov til ....virksomhet med boreplattformer eller lignende flyttbare innretninger. Den foreslåtte formuleringen innebærer ingen realitetsendring, men harmoniserer avgrensningen av særreglene for skipsfartsselskaper i aksjeloven med sjøloven § 507 om sjølovens anvendelse på boreplattformer og lignende innretninger.

Annet ledd fastsetter at avgrensningen av virkeområdet i første ledd ikke gjelder særregelen i § 15-2 fjerde ledd som gjelder selskaper som eier norsk skip uansett om virksomheten er begrenset til skipsfartsvirksomhet, se merknadene til § 15-2 fjerde ledd.

Til § 15-2

Paragraf 15-2 fastsetter enkelte særregler for selskapets ledelse i skipsfartsselskaper. I gjeldende lov fins tilsvarende bestemmelser i § 18-6 nr 3 første punktum og nr 4, § 18-7 nr 4 første punktum og § 8-5 tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) og NOU 1992:29 er de tilsvarende bestemmelsene § 19-4 nr 3 første punktum og nr 4, § 19-5 nr 4 og § 19-6 som er kommentert på henholdsvis s 254 i proposisjonen og s 215 i utredningen.

Første ledd gjør unntak fra aksjelovens alminnelige regel om at daglig leder og styremedlemmer skal være fysiske personer, og fastsetter at et ansvarlig selskap kan velges til daglig leder eller styremedlem.

Annet ledd tilsvarer med en mindre endring gjeldende lov § 18-6 nr 3. Bestemmelsen viderefører også gjeldende lov § 18-6 nr 4 første punktum. Etter gjeldende lov kan styremedlem som er valgt på ubestemt tid sies opp av generalforsamlingen med .... minst to tredeler av de avgitte stemmer, ..... I utkastet er flertallskravet fastsatt til ..... med flertall som for vedtektsendringer .... Omformuleringen har realitetsbetydning i selskaper hvor vedtektene fastsetter strengere flertallskrav for vedtektsendringer enn det som er lovens normalordning, jf utkastet § 4-17.

Tredje ledd fastsetter unntak fra utkastet § 5-1 om at et aksjeselskaps styre som hovedregel skal ha minst tre medlemmer. Når et ansvarlig selskap er styremedlem eller daglig leder, kan styret bestå av ett eller to medlemmer. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 18-7 nr 4 første punktum.

Fjerde ledd viderefører gjeldende lov § 8-5 tredje ledd. Bestemmelsen må ses i sammenheng med sjøloven § 1 første ledd nr 4 hvoretter skip som tilhører et selskap med begrenset ansvar ikke er å anse som norsk dersom ikke styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år. Denne bestemmelsen har dermed fått et mer omfattende virkeområde enn kapitlets øvrige regler om skipsaksjeselskaper, jf § 15-1 annet ledd.

Til § 15-3

Paragraf 15-3 fastsetter regler for de tilfeller hvor et ansvarlig selskap er styremedlem eller daglig leder. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 18-6 nr 4 tredje punktum, § 18-7 nr 3 og nr 4 annet og tredje punktum. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er de tilsvarende bestemmelsene § 19-4 nr 4 tredje punktum og § 19-5 nr 3 og nr 4 tredje punktum, som er kommentert på henholdsvis s 215 i utredningen og s 254 i proposisjonen. Det er ikke foreslått noen realitetsendring i forhold til gjeldende lov.

Til § 15-4

Paragraf 15-4 regulerer betydningen av deltakerendring i ansvarlig selskap som er styremedlem eller daglig leder skipsfartsselskap. Paragrafen avløser gjeldende lov § 18-7 nr 1 og nr 2. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) var de tilsvarende bestemmelsene § 19-5 nr 1 og nr 2, som er kommentert på henholdsvis s 215 i utredningen og s 254 i proposisjonen. I forhold til gjeldende lov er det ikke foreslått annet enn språklige endringer.

Til § 15-5

Paragraf 15-5 fastsetter at hvor et ansvarlig selskap er enestyre, er det den eller de som er signaturberettiget i det ansvarlige selskap som også representerer aksjeselskapet. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 18-7 nr 5. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 19-5 nr 5, som er kommentert på henholdsvis s 215 i utredningen og s 254 i proposisjonen. Det er ikke foreslått annet enn språklige endringer i forhold til gjeldende lov.

II Statsselskaper

Kap 15.II viderefører særreglene for statsselskaper i gjeldende lov i §§ 18-3 til 18-5. Utvalget foreslår ingen realitetsendringer fra gjeldende lov, men har redigert bestemmelsene på en noen annen måte.

Til § 15-6

Paragraf 15-6 avgrenser virkeområdet for særreglene om statsselskaper til selskaper der staten eier alle aksjene. Dette samsvarer med gjeldende lov, men her fremgår avgrensningen av innledningen til hver enkelt paragraf.

Til § 15-7

Paragraf 15-7 legger myndigheten til å velge styret i statsselskaper til generalforsamlingen også i selskaper som har bedriftsforsamling med mindre vedtektene fastsetter at styret skal velges av bedriftsforsamlingene. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 18-3 første ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende § 19-1, som er kommentert på s 254.

Til § 15-8

Paragraf 15-8 viderefører den myndigheten Kongen etter gjeldende lov § 18-3 annet ledd har til å overprøve bedriftsforsamlingens, eventuelt styrets vedtak i større investeringssaker mv. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 19-1 annet ledd, som er kommentert på s 254. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen for overprøving av styret § 19-1, som er kommentert på s 215. Det er ikke foreslått noen innholdsmessig endring i forhold til gjeldende lov.

Til § 15-9

Paragraf 15-9 fastsetter enkelte særregler for generalforsamlingen i statsselskaper. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 18-4 første ledd og § 18-5 annet ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 19-2, § 19-3 fjerde punktum, som er kommentert på s 215. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 19-2, § 19-3 annet ledd, som er kommentert på s 254. Det er ikke foreslått noen realitetsendring i forhold til gjeldende lov.

Til § 15-10

Paragraf 15-10 fastsetter særregler om generalforsamlingens kompetanse og protokollasjon i generalforsamlingen i statsselskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 18-4 annet og tredje ledd. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 19-2 annet og tredje ledd, som er kommentert på s 215 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 19-2 annet og tredje ledd som er kommentert på s 254. Det er ikke foreslått noen realitetsendring i forhold til gjeldende lov.

Til § 15-11

Paragraf 15-11 fastsetter regler om Riksrevisjonens kontroll med statsselskaper. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 18-5. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 19-3, som er kommentert på henholdsvis s 215 i utredningen og s 254 i proposisjonen.

Enkelte redaksjonelle og språklige endringer er foreslått i forhold til gjeldende lov, men noen realitetsendring er ikke foreslått.

III Andre særlige selskaper

Til § 15-12

Paragraf 15-12 unntar tre typer selskaper med begrenset ansvar som nevnt i § 1-1 annet ledd, fra aksjeloven med mindre det ved stiftelsen av selskapet blir bestemt at det skal være et aksjeselskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 18-2. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse inntatt i § 1-3, som er kommentert på s 66 og i Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 1-1 annet ledd, som er kommentert på s 169.

Som i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er gjeldende lov § 18-2 annet ledd ikke videreført. Dette skyldes at bestemmelsen ikke lenger har praktisk betydning. Utover denne endringen er det ikke foreslått annet enn språklige og redaksjonelle endringer.

I. Selskapets erstatningskrav

Til § 16-1

Paragraf 16-1 gjelder selskapets erstatningskrav mot styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder, aksjeeiere, revisor og granskere. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov §§ 15-1 til 15-2 forsåvidt gjelder selskapets erstatningskrav. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er det tilsvarende ansvarsforholdet regulert i § 16-1, som er kommentert på henholdsvis s 211 i utredningen og s 251 i proposisjonen.

Første ledd gir selskapet grunnlag for å kreve erstatning av selskapets tillitsvalgte mv. I forhold til de personer som er nevnt i gjeldende lov § 15-1 er stifter og rerpresentantskapsmedlem sløyfet. Dette har sammenheng med at stifterne ikke har noen selvstendig rolle etter utkastet og representantskapet er foreslått sløyfet. Revisor er tatt med i oppregningen. I gjeldende lov er revisors ansvar regulert i særskilt paragraf, § 15-2. Dessuten er aksjeeier i utkastet nevnt i oppregningen. Dette innebærer at ansvar kan gjøres gjeldende mot aksjeeier som hovedansvarlig, og ikke bare som medvirker etter gjeldende lov, jf lovens § 15-1 annet punktum.

Selve ansvarsgrunnlaget er det samme som etter gjeldende lov. Den ansvarlige må ha foretatt en handling eller unnlatelse som er uaktsom. Utvalget vil likevel peke på at selv om ansvarsgrunnlaget er det samme, vil styreansvaret kunne få større betydning etter utkastet fordi styrets plikter på flere punkter er utvidet og presisert. Således er styrets ansvar for at selskapets virksomhet er tilpasset kapitalgrunnlaget presisert flere steder i lovutkastet. I sin alminnelige form har dette kommet til uttrykk i § 1-9 og er dessuten presisert i forskjellige sammenhenger, se f eks § 6-1 som pålegger styret et særlig ansvar for at egenkapitalen er på et forsvarlig nivå, § 6-22 annet ledd om hva som kan deles ut som utbytte, og § 6-28 om nedsettelse av aksjekapitalen. Dessuten er styrets plikter og ansvar når det gjelder forvaltningen presisert på en rekke punkter , se f eks § 5-4 om forvaltningen av selskapet og § 5-5 om styrets tilsynsansvar, samt § 5-7 som pålegger daglig leder plikt til å underrette styret om selskapets virksomhet og resultatutvikling.

Ved siden av å hjemle et uaktsomhetsansvar, er det i første ledd også vist til ansvar etter alminnelige erstatningsregler. Denne tilføyelsen er ny i forhold til gjeldende lov, og angir at det culpa ansvaret bestemmelsen gir hjemmel for ikke er uttømmende men må suppleres med alminnelige erstatningsregler. Se som eksempel Rt 1993 s 20 hvor erstatningssøksmål mot et styremedlem med grunnlag i gjeldende lov § 15-1 ikke førte fram, men hvor styremedlemmet likevel ble gjort ansvarlig på ulovfestet grunnlag.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 15-2 annet ledd. Bestemmelsen har betydning hvor selskapets revisor er et revisjonsselskap og fastsetter da et solidaransvar for revisjonsselskapet og den som har utført revisjonsoppdraget på selskapets vegne.

Tredje ledd er nytt, og gjelder erstatningsansvar for et styremedlems arbeidsgiver for tap den ansatte har voldt selskapet under utøvelsen av styrevervet. Utvalget har behandlet bestemmelsen i avsnitt II.11.2.2.

Når det gjelder enkelthetene i utvalgets forslag, bemerkes:

Etter tredje ledd første punktum er det et vilkår for at bestemmelsen skal gjelde at styremedlemmet er ansatt hos en aksjeeier. Kravet om at det må foreligge et ansettelsesforhold innebærer bl a at oppdragsmottakere hos aksjeeiere som advokater, bedriftsrådgivere mv faller utenfor. Disse vil gjennomgående stå friere overfor aksjeeiere som oppdragsgiver enn en ansatt. Det er videre et vilkår at vedkommende innehar styrevervet på grunn av ansettelsesforholdet. Er det andre forhold som har vært avgjørende for styrevalget, så som når generalforsamlingen har valgt vedkommende uavhengig av ansettelsesforholdet, f eks fra vedkommendes yrkesbakgrunn eller innsikt i spørsmål som er av betydning for styrevervet gjelder ikke arbeidsgiveransvaret etter bestemmelsen. Utvalget vil i denne forbindelse likevel nevne at hvis et styremedlem som er ansatt hos en aksjeeier mottar instrukser eller regelmessig konfererer med sin arbeidsgiver om styresaker, vil dette være et forhold som i alminnelighet tyder på at styrevervet har sammenheng med ansettelsesforholdet.

Arbeidsgiverens ansvar gjelder ansvaret styremedlemmet har pådratt seg etter første ledd. Arbeidsgiveransvaret forutsetter mao at de nærmere vilkårene for erstatningsansvar etter første ledd er oppfylt: Styremedlemmet må under utøvelse av styrevervet ha foretatt en uaktsom handling eller unnlatelse, det ansvarsbetingende forholdet må ha påført selskapet et tap og det må være årsakssammenheng mellom forholdet og skaden. Bestemmelsen pålegger mao ikke arbeidsgiveren et ansvar for forsvarlige styrevedtak selv om det i ettertid har vist seg at disse har vært uheldige og påfører selskapet tap, eventuelt leder til insolvens.

Et ytterligere vilkår er at styremedlemmet har handlet etter instruks fra arbeidsgiveren. Instruks må her forstås i vid betydning, og at det vil være en glidende overgang til der hvor arbeidsgiveren har medvirket på annen måte, jf nedenfor. Det kan være instrukser som gjelder den konkrete saken, men det kan også være instrukser av mer generelle karakter, f eks om hvilke hensyn vedkommende generelt skal legge vekt på ved utøvelsen av vervet.

Arbeidsgiver kan også bli ansvarlig dersom han kan tilskrives annen medvirkning til styremedlemmets ansvarsbetingende handlemåte. Dette sikter mot situasjoner hvor arbeidsgiver ikke har uttrykkelig instruert, men på annen måte har gitt uttrykk for oppfatninger om hva som forventes ved styrebehandlingen. Et eksempel er at styremedlemmet har diskutert med arbeidsgiver uten at denne har pålagt styremedlemmet direkte hvordan han skal handle, men likevel har påvirket beslutningsprosessen.

Det er dessuten et vilkår at det er årsakssammenheng mellom instruksen eller medvirkningen og styremedlemmets uaktsomme handlemåte. Arbeidsgiveren kan f eks ha instruert styremedlemmet om å stemme for styrevedtak som fremmer aksjeeierens særinteresser på bekostning av selskapsinteresser. Etterkommer styremedlemmet en slik instruks, og det påfører selskapet tap, vil dette føre til ansvar både for styremedlemmet og arbeidsgiveren

Tredje ledd annet punktum utvider arbeidsgiveransvaret etter første punktum til der hvor arbeidsgiveren er en institusjon som har ytt lån eller annen finansiell bistand til selskapet. Det siktes her til finansinstitusjon som har som virksomhet å yte kreditt eller yte annen form for finansiell bistand, jf finansieringsvirksomhetsloven § 1-3.

Når utvalget har foreslått å utvide bestemmelsen til også å gjelde låneinstitusjoner mv henger dette sammen med at slike institusjoner fra tid til annen betinger seg å bli representert i styret i selskaper som har fått lån mv samtidig som institusjonenes interesser ofte vil være en annen enn selskapets og kreditorfellesskapets interesser.

Til § 16-2

Paragraf 16-2 gir regler for lemping av et erstatningsansvar etter § 16-1. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 15-3. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 16-2, som er kommentert på s 212. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 16-2, som er kommentert på s 251.

I gjeldende lov fremgår lempingsreglene direkte av aksjeloven. Utvalget foreslår at det endres slik at det henvises til den alminnelige lempingsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2. Når utvalget foreslår en slik endring er det fordi er uheldig med to lempingsbestemmelser som er såvidt like. Det foreligger heller ingen grunn til å opprettholde noe skille mellom de situasjoner som i dag faller inn under § 15-2 og avgjøres etter skadeserstatningsloven, og de som reguleres av spesialbestemmelsen i aksjeloven.

Utvalget har drøftet hvilke betydning styreforsikringer bør ha i forhold til lempingsspørsmålet. Særlig har drøftelsen knyttet seg til arbeidsgiveransvaret etter utkastet § 16-1 tredje ledd. Et slikt ansvar kan bli betydelig og til en viss grad redusere betydningen av ansvarsbegrensningen for aksjeeiere. I utgangspunktet burde derfor en passende styreforsikring kunne medføre at krav utover den dekningen forsikringen gir kan lempes. En slik bestemmelse er likevel ikke foreslått. Dette skyldes dels at den blir for unyansert. Dels skyldes det at skade voldt etter instruksjon eller i forståelse med arbeidsgivere, ofte ville være forsettelig av selskapets ledelse, slik at forsikringen uansett vil falle bort. Utvalget har derfor valgt ikke å foreslå en slik bestemmelse, men vil likevel påpeke at det forhold at det foreligger en styreansvarsforsikring bør kunne være et vesentlig moment ved lempingsspørsmålet.

Til § 16-3

Paragraf 16-3 regulerer hvem som har kompetanse til å beslutte at et selskap skal kreve erstatning etter § 16-1. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 15-4 første og annet punktum og delvis § 15-6. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 16-3 første ledd og § 16-5, som er kommentert på henholdsvis s 212 i utredningen og s 251 og s 252 i proposisjonen.

Første ledd første punktum legger det til generalforsamlingen å treffe vedtak om å gjøre gjeldende selskapets krav på erstatning. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 15-4 første punktum.

Første ledd annet punktum er derimot nytt. Det presiseres her at under gjeldsforhandling og konkurs er generalforsamlingens myndighet etter første punktum begrenset av reglene i konkursloven. Når selskapet er konkurs er utgangspunktet etter konkursloven § 100 at selskapets organer mister retten til å rå over boets eiendeler, og etter konkursloven § 118 hører det under bostyret, eventuelt skiftesamlingen å gjøre gjeldende selskapets erstatningskrav, jf i denne forbindelse Rt. 1993 s 20. Konkursloven § 118 gir på nærmere vilkår også enkeltstående kreditorer en rett til anlegge erstatningssak på boets vegne.

Ved gjeldsforhandling etter reglene i konkursloven er utgangspunktet at selskapets organer som hovedregel beholder rådigheten over sitt bo, herunder retten til å gjøre gjeldende erstatningskrav. Selskapets organer er imidlertid underlagt gjeldsnemndas tilsyn, og konkursloven § 14 annet ledd legger vesentlige bånd på selskapsorganenes frihet til å rå over erstatningskravet.

Annet ledd presiserer at det er selskapets generalforsamling som avgjør om det skal reises privat straffesak eller begjæres offentlig påtale mot selskapets ledelse. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 15-6. Når det gjelder spørsmål om å reise sak eller begjære offentlig påtale mot andre, reguleres kompetansespørsmålet av straffeloven § 79. Det vises i denne sammenheng til Marthinussen/Aarbakke s 548 til 559 og Skåre/Knudsen s 359.

Til § 16-4

Paragraf 16-4 gir en aksjeeierminoritet adgang til å fremme erstatningskrav på selskapets vegne etter at generalforsamlingens flertall har truffet vedtak om ansvarsfrihet eller har forkastet et forslag om å gjøre ansvar gjeldende. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 15-5. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er det tilsvarende forholdet regulert i § 16-4, som er kommentert på henholdsvis s 212 i utredningen og s 252-253 i proposisjonen.

Første ledd gir en aksjeeierminoritet som eier minst en tidel av aksjekapitalen rett til å gjøre erstatningsansvar gjeldende på selskapets vegne og i dets navn. Vilkåret er at selskapet har truffet vedtak om ansvarsfrihet eller forkastet et forslag om å kreve erstatning etter § 16-1. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 15-5 første ledd første punktum. Etter gjeldende lov § 15-5 første ledd annet punktum gis dessuten aksjeeiere som utgjør minst 10% av det samlede antall aksjeeiere i selskapet en tilsvarende rett. Bestemmelsen er imidlertid begrenset til å gjelde selskaper med 100 eller flere aksjeeiere, og utvalget har derfor ikke videreført denne bestemmelsen i aksjeloven da den forutsettes å ha liten eller ingen praktisk betydning i den type selskaper aksjeloven er rettet mot.

Annet ledd viderefører gjeldende lov § 15-5 annet og første ledd tredje punktum.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 15-5 første ledd fjerde punktum.

Fjerde ledd er nytt. Bestemmelsen begrenser den adgangen en aksjeeierminoritet etter første ledd har til å reise minoritetssøksmål utover det som følger av første ledd. Det følger av fjerde ledd at minoritetssøksmål heller ikke kan reises når vedtak om ansvarsfrihet eller forslag om å kreve erstatning er besluttet med flertall som for vedtektsendring. Det kan være i selskapets interesse ikke å gjøre ansvar gjeldende. I disse tilfellene står et kvalifisert flertall bak generalforsamlingsvedtaket. I fjerde ledd annet punktum er det presisert at det samme gjelder når selskapet har inngått forlik med skadevolderen.

Fjerde ledd avskjærer bare minoriteten fra å reise minoritetssøksmål. Andre sanksjoner mot aksjeeierflertallet så som å reise søksmål om gyldigheten av generalforsamlingens vedtak eller reise erstatningssak mot aksjeeierflertallet kan være i behold. Slike reaksjoner kan være aktuelle hvis vedtaket om ansvarsfrihet, forliksavtale eller vedtak om ikke å gå til erstatningssøksmål ikke er saklig begrunnet i selskapets forhold, men er begrunnet i selskapsfremmede forhold. En konflikt mellom grupperinger i selskapet om slik spørsmål kan også være av en slik karakter at det gir grunnlag for uttreden og utløsning etter reglene om dette i §§ 3-20 til 3-22.

Til § 16-5

Paragraf 16-5 regulerer i hvilken utstrekning et generalforsamlingsvedtak om ansvarsfrihet eller om ikke å gjøre ansvar gjeldende er bindende overfor senere generalforsamlinger og selskapets konkursbo. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 15-4 annet punktum og § 15-7. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 16-3 annet punktum og § 16-6, som er kommentert på s 212. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 16-3 annet punktum og § 16-6, som er kommentert på s 251 og s 252.

Det er ikke foreslått innholdsmessige endringer i forhold til gjeldende lov.

Til § 16-6

Paragraf 16-6 gir § 16-4 om en aksjeeierminoritets myndighet til å fremme erstatningskrav på selskapets vegne og § 16-5 om betydningen av generalforsamlingsvedtak om ansvarsfrihet eller om ikke å gjøre ansvar gjeldende tilsvarende anvendelse på enkelte andre krav selskapet har mot dets aksjeeiere, tillitsvalgte mv. Det gjelder a) selskapets krav på tilbakeføring av ulovlige utdelinger etter § 6-5, tilbakeføring etter § 6-7 av ytelse etter en ugyldig avtale med aksjeeier, og tilbakeføring etter § 6-12 av ulovlig kreditt mv til aksjeeier, tillitsvalgte mv, b) selskapets krav på godtgjørelse etter § 5-10 og c) begjæring av offentlig påtale og reising av privat straffesak. Bestemmelsen erstatter delvis gjeldende lov § 5-6 og forslagene i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 16-5 som er kommentert på henholdsvis s 212 i utredningen og s 252 i proposisjonen.

Bokstav a gjelder som nevnt selskapets krav på tilbakeføring av visse ulovlige utbetalinger fra selskapet. Etter någjeldende lov og etter utkastet hører det under selskapets styre og generalforsamling, eventuelt selskapets konkursbo å gjøre gjeldende slik krav. Betydningen av bokstav a er at en aksjeeierminoritet gis mulighet til å gjøre gjeldende slike krav på selskapets vegne og at reglene i § 16-5 om betydningen av beslutning av ansvarsfrihet mv kommer til anvendelse.

Bokstav b erstatter gjeldende lov § 15-6 første alternativ som legger det til generalforsamlingen å treffe vedtak om å gjøre gjeldende selskapets krav på ulovlige godtgjørelser mv etter gjeldende lov § 8-16. Utvalget mener at slike krav bør kunne gjøres gjeldende av styret, og har derfor sløyfet kravet om generalforsamlingsvedtak. Generalforsamlingen vil imidlertid fortsatt i kraft av sitt overordningsforhold kunne overprøve eller instruere styret i slik sak. Betydningen av bokstav b er at reglene i §§ 16-4 og 16-5 får tilsvarende anvendelse, når spørsmålet har vært behandlet av generalforsamlingen.

Bokstav c erstatter gjeldende lov § 15-6 annet alternativ. Forslaget innebærer at primærkompetansen til å gjøre offentlig påtale eller reise privat straffesak mot selskapets tillitsvalgte mv løftes fra generalforsamlingen og ned til styret. Når det forøvrig gjelder betydningen av § 16-6 bokstav c, vises til det som er sagt over om bokstav a og b.

II. Erstatning for tap påført enkelte aksjeeiere, kreditorer mv.

Til § 16-7

Paragraf 16-7 første ledd første punktum gjelder den enkelte aksjeeiers krav på erstatning for tap påført av et styremedlem mv under utførelsen av vervet. Bestemmelsen viderefører det ansvaret styremedlemmer har overfor aksjeeierne etter gjeldende lov § 15-1.

Første ledd annet punktum gir de supplerende reglene i §§ 16-1 og 16-2 tilsvarende anvendelse.

Annet ledd presiserer at § 16-7 ikke gir den enkelte aksjeeier hjemmel til å kreve erstatning for sin andel i selskapets tap. Utkastet § 16-7 gjelder bare aksjeeiernes særkrav. I NOU 1992:29 § 16-4 tredje ledd er det foreslått en ny bestemmelse som innebærer at hvis selskapets erstatningskrav ikke blir gjort gjeldende av selskapet, har den enkelte aksjeeier en subsidiær rett til å fremme krav om erstatning for sin andel i selskapets tap. Bestemmelsen ble videreført i Ot prp nr 36 (1993-94) § 16-4 tredje ledd.

Som nevnt i NOU 1992:29 s 210 er det etter gjeldende rett tvilsomt om det gjelder en slik subsidiær adgang for aksjeeierne til å kreve dekning for sin andel av selskapets tap. Utvalget tar for sin del utgangspunkt i at selskapets erstatningskrav er et aktivum på selskapets hånd som det etter alminnelige aksjerettslige regler hører under selskapet organer å forfølge. I situasjoner hvor selskapet har besluttet ikke å forfølge kravet kan det skape problemer for selskapet om den enkelte aksjeeier likevel skal kunne gjøre kravet gjeldende for sin ideelle andel. Selskapets standpunkt kan f eks inngå som et element i et større oppgjør med skadevolderen, og således være forsvarlig utfra selskapets totale og langsiktige interesser. Hvis selskapets standpunkt om ikke å forfølge kravet er tatt utfra selskapsfremmede hensyn, kan den enkelte aksjeeier bl a anlegge ugyldighetssøksmål etter utkastet § 14-19 som viderefører § 9-17 i gjeldende lov eller det kan reise erstatningssøksmål mot aksjeeiermajoriteten. Går selskapet senere konkurs, er boet etter § 16-5 annet ledd ikke bundet av generalforsamlingens vedtak om ikke å gjøre gjeldende ansvar. Har enkeltstående aksjeeiere i en slik situasjon allerede anlagt søksmål for sin ideelle andel og eventuelt vunnet fram, blir situasjonen ytterligere uoversiktlig.

Et annet forhold er at en aksjeeiers særkrav også vil kunne påvirkes av at selskapet er påført tap, f eks hvor en aksjeeier er gitt uriktige opplysninger om selskapets stilling før aksjene ble kjøpt.

Til § 16-8

Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 15-1 forsåvidt gjelder ansvar overfor disse.

Paragraf 16-8 første ledd første punktum gjør styremedlemmer mv erstatningsansvar for skade de volder kreditorer eller andre tredjeparter. I gjeldende lov er slike krav regulert i § 15-1. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) er dette ansvarsforholdet regulert i § 16-1, som er kommentert på henholdsvis s 211 i utredningen og s 250-251 i proposisjonen.

Om uttrykket alminnelige erstatningsregler vises til kommentarene til § 16-1. Utvalgets forslag innebærer ingen endring i kreditorenes og tredjeparters erstatningsmessige vern i forhold til det som følger av gjeldende rett.

Annet ledd slår fast at § 16-8 ikke hjemler noe erstatningskrav for den enkelte kreditor mot styremedlemmer mv når disse på ansvarsbetingende måte uaktsomt påfører selskapet tap så det blir ute av stand til å dekke sine forpliktelser, jf Rt. 1993 s 20 som slår dette fast. I slike situasjoner tilkommer erstatningskravet selskapet etter utkastet § 16-1, og kan bare gjøres gjeldende av selskapets egne organer, eventuelt selskapets konkursbo når selskapet er insolvent, jf Rt 1993 s 1399. Det som etter dette omfattes av § 16-8 er kreditorers og andre tredjeparters særtap som er selskapet og de øvrige kreditorene uvedkommende. Det kan f eks gjelde kreditorer som lider tap fordi styremedlemmer ved avtaleinngåelsen unnlater å opplyse selskapets kredittgiver om selskapets sviktende økonomi eller aksjetegneren som lider tap fordi de stoler på uriktige eller ufullstendige opplysninger styret gir om selskapet.

III Rettergangsregler m v

Til § 16-9

Paragraf 16-9 regulerer selskapets representasjon i rettssaker mellom selskapet og styret. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 16-2. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) reguleres spørsmålet i § 17-1 som er kommentert på henholdsvis s 213 i utredningen og s 252 i proposisjonen.

Første ledd viderefører med enkelte språklige og redaksjonelle endringer gjeldende lov § 16-2 første ledd annet punktum.

Annet ledd viderefører sammen med fjerde ledd gjeldende lov § 16-2 første ledd tredje punktum.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 16-2 annet ledd første punktum.

Fjerde ledd bestemmer at denne paragrafen ikke gjelder når aksjeeiere fremmer et krav på vegne av selskapet etter § 16-4. Her er representasjons­spørsmålet løst i § 16-4 annet ledd.

Til § 16-10

Paragraf 16-10 regulerer hvem som skal representere selskapet i rettssak mellom selskapet og bedriftsforsamlingen . Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 16-2 annet ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 17-1 annet ledd, som er kommentert på side 252.

Til § 16-11

Paragraf 16-11 gir regler for skifterettens behandling når denne skal behandle saker etter loven. Bestemmelsen tilsvarer helt ut gjeldende lov § 16-3 med unntak for enkelte språklige og redaksjonelle endringer. Bestemmelsen svarer til NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 17-2, som er kommentert på henholdsvis s 213 i utredningen og s 252 i proposisjonen, er derfor ingen endringer foreslått.

Til § 16-12

Paragraf 16-12 gir regler for fristberegning etter loven. Bestemmelsen svarer fullt ut til § 16-4 i gjeldende lov og til NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 17-3, som er kommentert på henholdsvis s 213 i utredningen og s 252 i proposisjonen.

IV. Straffebestemmelser

Om utvalgets alminnelige merknader til straffeansvar i aksjeretten vises til avsnitt II.11.4.

Til § 16-13

Paragraf 16-13 hjemler straffeansvar for å overtre lovens bestemmelser. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 17-1. I NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) var straffebestemmelsene for overtredelse av aksjelovgivningen plassert i § 18-1, som er kommentert på henholdsvis s 214 i utredningen og s 250-254 i proposisjonen.

Første ledd erstatter gjeldende lov § 17-13 tredje ledd og svarer i Ot prp nr 36 (1993-94) til § 18-1 tredje ledd. De endringer som er foreslått i forhold til denne, bortsett fra endringer av strafferammen, er bare av språklig og redaksjonell art.

I forhold til gjeldende lov er strafferammen økt. Utvalget mener at strafferammen på maksimum tre måneder i gjeldende lov er for lav i forhold til straffebestemmelsene i annen nyere næringslovgivning.

Straffebestemmelsen omfatter ikke lenger medlemmer av representantskapet. Dette er en følge av at ordningen med representantskap ikke videreføres.

Annet ledd er nytt. Bestemmelsen utvider personkretsen som omfattes av straffehjemmelen i første ledd til også å omfatte ledende ansatte som har selvstendig beslutningsmyndighet innenfor avgrensede saksområder. Bestemmelsen vil f eks kunne ramme ansatte som mottar godtgjørelse i strid med § 5-10, disponerer selskapets midler i strid med reglene i kap 6 mv.

Tredje ledd første punktum fastslår at en overtredelse av lovens bestemmelse er en forseelse. Etter straffeloven § 2 skulle økningen i strafferammen medført at en overtredelse er en forbrytelse. Siden utvalget ikke har ønsket å endre reglene for påtalekompetanse osv som følge av økningen i strafferammene skal derfor en overtredelse fortsatt kategoriseres som en forseelse.

Annet punktum fastsetter foreldelsesfristen for overtredelser av straffebestemmelsene i første og annet ledd til fem år. Dette er en forlengelse av foreldelsesfristen i forhold til toårsfristen som ellers ville fulgt av straffeloven § 67. Forslaget er i samsvar med departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 18-1 fjerde ledd. I proposisjonen s 253 er forslaget om å forlenge foreldelsesfristen til fem år begrunnet slik:

«Departementet er enig i at en foreldelsesfrist på to år virker i korteste laget i forhold til overtredelser av en del bestemmelser i aksjeloven. Departementet mener at en frist på fem år virker fornuftig, men er på den annen side i tvil om det er riktig å øke strafferammen ytterligere for å oppnå en lengre foreldelsesfrist. Straffeloven § 67 innebærer at strafferammen må økes til to år for at foreldelsesfristen skal bli fem år. Etter departementets syn bør man være noe varsom med en så betydelig heving av strafferammen så lenge straffetrusselen, som nevnt foran, omfatter alle bestemmelser som er gitt i eller i medhold av aksjeloven. »

Utvalget er enig i dette og slutter seg til forslaget om en særlig forlengelse av foreldelsesfristen.

Gjeldende lov § 17-1 første ledd har en særlig bestemmelse om overtredelse av regnskapslovgivningen. Fordi utvalget har foreslått å ikke innta regnskapsreglene i aksjeloven, er heller ikke en slik straffebestemmelse foreslått.

I gjeldende lov § 17-1 annet ledd er det særlig straffebestemmelser som retter seg mot overtredelse av disse nærmere angitte bestemmelser i aksjeloven. De bestemmelsene det gjelder har liten eller ingen aktualitet etter utvalgets forslag, og straffebestemmelsene er derfor ikke videreført.

Til § 16-14

Paragraf 16-14 er ny. Første ledd første punktum retter seg mot grov uforstand utvist av selskapets styremedlemmer, daglig leder og revisor under utførelsen av sitt verv for selskapet. Straffebestemmelsen vil ha særlig betydning for handlemåter som ikke innebærer overtredelse av konkrete bestemmelser i loven, jf § 16-13. Bestemmelsen må ses i sammenheng med den vekten utvalget har lagt på selskapsledelsens plikter og ansvar i forskjellige sammenhenger, så som at selskapets virksomhet er forsvarlig i forhold til selskapets kapitalgrunnlag, jf prinsippet i utkastet § 1-9, kravet til minste egenkapital i § 6-1, styrets ansvar og forvaltningen av selskapet etter § 5-4 og styrets tilsynsansvar etter § 5-5. Utvalget mener at disse og andre plikter selskapsledelsen er pålagt, bør følges opp med et skjerpet straffeansvar for kvalifisert klanderverdige handlinger og forsømmelser.

I første ledd annet punktum utvides straffebestemmelsen til også å omfatte ledende ansatte som har selvstendig avgjørelsesmyndighet innefor avgrensede saksområder, og utviser grov uforstand under utøvelsen av myndigheten. Det vises til § 16-13 annet ledd.

Om annet ledd vises til den tilsvarende bestemmelsen i § 16-13 tredje ledd.

V. Pålegg og tvangsmulkt

Til § 16-15

Paragraf 16-15 er ny. Bestemmelsen gir departementet myndighet til å pålegge et aksjeselskap å opphøre med et forhold som er i strid med loven eller med forskrift fastsatt i medhold av loven. Departementets pålegg kan sanksjoneres med tvangsmulkt til staten som i tilfelle vil løpe inntil forholdet er brakt i orden. Om utvalgets alminnelige merknader til bestemmelsen vises til avsnitt II.11.3.

Når det gjelder enkelthetene i bestemmelsen bemerkes:

Første ledd første punktum gir departementet en hjemmel til å gi et aksjeselskap pålegg om at forhold i strid med bestemmelser fastsatt i aksjeloven eller som er fastsatt i medhold av aksjeloven skal bringes til opphør. Det hører under departementet å fastlegge hvordan myndigheten skal organiseres og utøves i praksis. Etter vanlige delegasjonsregler kan departementets myndighet delegeres.

Etter første ledd annet punktum kan departementet sette frist for at forholdene skal bringes i samsvar med pålegget. Forøvrig gjelder forvaltningslovens regler.

Annet ledd første punktum gir hjemmel til å sanksjonere pålegg etter første ledd med tvangsmulkt. Tvangsmulkten kan ilegges selskapet som sådan eller den som innen selskapet er ansvarlig for å etterkomme pålegget, eventuelt begge. Det vil i første rekke være selskapets styre som er ansvarlig for å etterkomme pålegget, men det kan også være aktuelt å pålegge daglig leder tvangsmulkt når det gjelder forhold som hører under den daglige ledelsen.

Tredje ledd først punktum presiserer at det ikke foreligger noen plikt til å reagere overfor ethvert forhold som er i strid med aksjeloven. Hvor allmenne hensyn ikke tilsier at det treffes vedtak om pålegg, kan en sak avvises uten realitetsbehandling. Det siktes her blant annet til overtredelse av regler som regulerer selskapets interne forhold, og som det har liten offentlig interesse å håndheve. Bak innrapportering av slike forhold kan det ofte skjule seg tvister mellom aksjeeiergrupperinger, og slike tvister bør departementet eller den som har fått tildelegert myndigheten kunne holde seg utenfor med mindre allmenne hensyn tilsier noe annet. Det hører under departementet å avgjøre når det foreligger allmenne hensyn slik at en sak kan avvises uten realitetsbehandling. Beslutningen er derfor ikke underlagt full domstolsprøvelse. Tilsvarende gjelder ved delegasjon av myndigheten.

Tredje ledd annet punktum presiserer at beslutningen om avvisning regnes som enkeltvedtak, og det presiseres at vedtaket ikke kan påklages. Det gjøres her et unntak fra forvaltningsloven § 28 flg jf § 2 nest siste ledd.

I fjerde ledd er Kongen gitt hjemmel til å gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsen og å foreta en nærmere avgrensning av bestemmelsen. Det kan f eks være aktuelt å begrense påleggsmyndigheten til enkelte av aksjelovens bestemmelser som det er av særlig allmenn interesse at blir håndhevet.

Til § 17-1

Paragraf 17-1 regulerer lovens ikrafttredelse.

Første ledd første punktum gir Kongen hjemmel til å fastsette fra hvilket tidspunkt loven skal tre i kraft. Etter annet punktum kan Kongen bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal settes i kraft til forskjellig tid.

Det er gitt enkelte forskrifter i medhold av gjeldende lov. Etter vanlige tolkningsregler vil disse forskriftene fortsatt gjelde under den nye loven, med mindre noe annet uttrykkelig blir fastsatt i forbindelse med ikrafttredelsen eller følger av forholdene.

Etter annet ledd oppheves den någjeldende aksjeloven av 4. juni 1976 fra det tidspunkt den nye lovgivningen trer i kraft. Det er gjort unntak for gjeldende lov kap 11 om årsoppgjør, konsernoppgjør m m. Opphevelsen av disse reglene må koordineres med gjennomføringen av en ny regnskapslov.

Til § 17-2

En rekke forskjellige lover henviser i ulike sammenhenger til aksjeselskap. Ettersom utvalgets lovforslag ikke har noen fellesbetegnelse for aksjeselskap og allmennaksjeselskap slik som gjeldende lov har, kan det oppstå usikkerhet om uttrykket aksjeselskap i andre lover også omfatter allmennaksjeselskap. For å unngå usikkerhet på dette punkt, foreslår utvalget at betegnelsen aksjeselskap i annen lovgivning skal omfatte både aksjeselskap og allmennaksjeselskap med mindre annet er særskilt fastsatt.

Til § 17-3

Paragrafen inneholder enkelte overgangsregler for aksjeselskaper.

Første ledd fastslår at et aksjeselskap etter den gjeldende aksjeloven også er et aksjeselskap etter den nye loven. Med aksjeselskap menes privat aksjeselskap, jf gjeldende lov § 1-1 fjerde ledd slik den lyder etter endringer ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Dette gjelder likevel ikke om et selskap som er stiftet som aksjeselskap før lovens ikrafttredelse er registrert som allmennaksjeselskap, jf overgangsreglene i avsnitt VIII nr 1 i lov 22.12.1995 nr 80.

Annet ledd fastsetter at et aksjeselskap kan registreres som allmennaksjeselskap etter den nye lovgivningen forutsatt at omdanningsvedtak i medhold av gjeldende aksjelov er truffet før den nye lovens ikrafttredelse og omdanningsvedtaket er meldt til Foretaksregisteret senest seks måneder etter at loven er trådt i kraft.

Tredje ledd innebærer at stiftelsesreglene i den nåværende loven gjelder såfremt konstituerende generalforsamling er holdt før den nye lovens ikrafttredelse. Selskapet kan da registreres i Foretaksregisteret som aksjeselskap. Forutsetningen er at registreringen skjer senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.

Fjerde ledd gjelder eldre selskapers plikt til å tilpasse seg kravet til aksjekapitalens størrelse i utkastet § 1-3 første ledd. Minstekravet til aksjekapital på 200.000 kroner gjelder i utgangspunktet også selskaper som er stiftet før lovens ikrafttredelse. I fjerde ledd er det fastsatt en overgangsperiode på fem år for eldre selskaper til å forhøye aksjekapitalen slik at minstekravet i § 1-3 er oppfylt. Som nevnt i avsnitt II.13.1.2 i merknadene til § 1-3 første ledd forutsettes det at det ved femårsfristens utløp foretas en vurdering av behovet for ytterligere overgangstid.

Femte ledd viderefører gjeldende lov § 19-3 nr 2 første og annet ledd.

Sjette ledd bestemmer at reglene i utkastet § 2-14 om styremedlemmer og revisors ansvar for at meldt aksjekapital er innbetalt ikke gjelder når registreringsmelding er innkommet til Foretaksregisteret før loven har trådt i kraft.

Syvende ledd bestemmer at reglene om aksjeinnskudd i §§ 2-16 flg bare gjelder for selskaper som er stiftet etter den nye loven.

Åttende ledd omhandler vedtektsendringer som er nødvendige på grunn av den nye lovgivningen. Vedtektsbestemmelser som er i strid med de nye reglene, vil fra ikrafttredelsen ikke lenger være gyldige, og aksjelovens regler vil gjelde i stedet.

Første punktum gir selskapet en frist til å bringe vedtektene i samsvar med den nye loven. Vedtektsendringer som selskapet er nødt til å vedta kan etter annet punktum besluttes med vanlig flertall. Flertallskravet i utkastet § 4-17 gjelder derfor ikke for slike vedtektsendringer. Tredje punktum gir skifteretten myndighet til å beslutte selskapet oppløst dersom vedtektsendringene ikke er gjennomført innen fristen. Oppløsning og avviklingen skal gjennomføres etter reglene i utkastet § 12-15 til § 12-19.

Overgangsregelen i niende ledd er en følge av at det er foreslått enkelte mindre endringer i reglene om hvilke opplysninger som skal gå fram av aksjeeierboken. Etter bestemmelsen skal opplysningene være rettet opp innen ett år etter at loven er satt i kraft.

Overgangsregelen i tiende ledd har sammenheng med forslaget om å oppheve aksjebrevet i sin nåværende form. De som har rettigheter i aksjen, og andre berørte, bør ha noe tid på innrette seg etter de nye reglene. Det foreslås derfor at for selskaper som har holdt konstituerende generalforsamling før ikrafttredelsen av loven, skal gjeldende rettsverns- og legitimasjonsregler gjelde i ett år etter ikrafttredelsen, jf første punktum.

Eldre rettsstiftelser som har fått rettsvern etter gjeldende lovgivning beholder rettsvernet fram til ettårsfristens utløp, jf annet punktum. Etter fristens utløp faller rettsvernet bort. Panthavere må derfor sørge for å etablere rettsvern etter de nye reglene før ettårsfristen har løpt ut. Dette gjøres ved melding til selskapet, jf tredje punktum. Etableres rettsvern etter de nye reglene før fristens utløp, beholder eldre rettsstiftelse den prioritet den hadde etter tidligere lovgivning, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 256-257.

Ellevte ledd regulerer i hvilken utstrekning samtykkeregelen i utkastet § 3-7 annet ledd får virkning for eldre selskaper. Utgangspunktet er at den lovbestemte samtykkeregelen bare gjelder for eldre selskaper som har slike bestemmelser i vedtektene.

Tolvte ledd inneholder overgangsregler for aksjeeieres lovbestemte forkjøpsrett etter §§ 3-15 flg. Etter bestemmelsen gjelder bare den lovbestemte forkjøpsretten forsåvidt selskapets vedtekter inneholder bestemmelse om forkjøpsrett mv.

Trettende ledd regulerer anvendelsen av bestemmelsene i kap 3 del V om uttreden og innløsning av aksjeeiere i aksjeselskaper. Bestemmelsen skiller mellom hva som er grunnlaget for kravet. Etter nr 1 kan krav om uttreden etter § 3-20 første ledd nr 1 og 2 samt krav om innløsning etter § 3-21 første ledd nr 1 bare grunnes på forhold etter at loven er trådt i kraft.

Etter nr 2 kan krav om uttreden etter § 3-20 første ledd nr 3 og krav om innløsning etter § 3-21 første ledd nr 2 tidligst fremsettes ett år etter ikrafttredelsen. Fremsettes et slikt krav etter ettårsfristen, kan også handlinger og faktiske omstendigheter før lovens ikrafttredelse ha betydning.

Fjortende ledd bestemmer at selskapets ledelse skal være organisert i samsvar med den nye loven innen to år etter ikrafttredelsen. Bestemmelsen har betydning i forhold til forslaget om å oppheve reglene om representantskapet. Videre har bestemmelsen betydning i forhold til endringene i utkastets § 5-19 hvor vilkåret i gjeldende lov om at selskapet må ha eksistert i tre år før de ansatte gis representasjonsrett, er sløyfet, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 257.

Femtende ledd gjelder avtale med aksjeeier etter § 6-7. Bestemmelsen gjelder ikke avtaler som er inngått før lovens ikrafttredelse.

Sekstende ledd presiserer at §§ 6-13 til 6-21 bare gjelder for erverv som finner sted etter at loven er trådt i kraft.

Syttende ledd bestemmer at nedsettelse av aksjekapitalen, fondsemisjon og kapitalforhøyelse som er besluttet før lovens ikrafttreden, kan gjennomføres etter någjeldende lov.

Attende ledd har sammenheng med at styrefullmakt etter gjeldende lov § 4-8 tredje ledd kan utstedes for inntil fem år, mens slik fullmakt etter lov her bare kan utstedes for to år, jf utkastet § 9-22 tredje ledd. Bestemmelsen begrenser varigheten av eldre fullmakter til to år etter lovens ikrafttredelse, selv om fullmakten etter generalforsamlingsvedtaket skulle ha lenger varighet.

Nittende ledd bestemmer at en sammenslåing som er besluttet i et av selskapene før ikrafttredelsen av lovens sammenslåingsregler, kan gjennomføres etter tidligere lovgivning.

Tyvende ledd bestemmer at hvor oppløsning er besluttet i generalforsamlingen før ikrafttredelsen, kan selskapet velge å gjennomføre avviklingen etter tidligere lovgivning.

Del I Alminnelig del

Til § 1-1

Paragraf 1-1 regulerer lovens virkeområde og inneholder en definisjon av begrepet allmennaksjeselskap.

Bestemmelsen svarer til bestemmelsen i §§ 1-1 og 1-2 i NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) §§ 1-1 første ledd og 1-2, som er kommentert på henholdsvis s 65-66 i utredningen og s 161-162 i proposisjonen. Bestemmelsen avviker imidlertid innholdsmessig fra disse på grunn av utvalgets forslag om to lover.

Første ledd fastsetter at loven gjelder for allmennaksjeselskaper. Avgrensningen av lovens virkeområde må ses i sammenheng med avgrensningen av virkeområdet for aksjeloven i aksjelovutkastet § 1-1 tredje ledd som unntar allmennaksjeselskaper fra aksjelovens virkeområde. Sammen dekker de to lovene aksjeselskapene, jf aksjelovutkastet § 1-1 annet ledd, og avløser samlet gjeldende aksjelov av 1976 som etter § 1-1 første ledd får .... anvendelse på ethvert aksjeselskap ....

Annet ledd definerer hva som menes med et allmennaksjeselskap. Når det gjelder valget av ordet allmennaksjeselskap vises til avsnitt I.2.2.

Innholdsmessig svarer definisjonen til definisjonen av allment aksjeselskap i gjeldende lov § 1-1 annet og fjerde ledd første punktum.

Bokstav a er identisk med aksjeselskapsdefinisjonen i aksjelovutkastet § 1-1 annet ledd.

Bokstavene b og c fastsetter hva som særmerker et allmennaksjeselskap i forhold til et aksjeselskap. I likhet med gjeldende lov § 1-1, slik paragrafen lyder etter endringene ved lov av 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning), er det avgjørende om selskapet i vedtektene er betegnet som et allmennaksjeselskap og er registrert som dette i Foretaksregisteret. Avgrensningskriteriene medfører at aksjeeiere selv har herredømme over hvilket regelsett de ønsker at selskapet skal være underlagt. Utvalget mener dette er viktig for at selskapene skal ha en størst mulig valgfrihet, se nærmer avsnitt I.2.3.

I. Generelt om allmennaksjeselskaper

I kap 1.I §§ 1-2 til 1-11 har utvalget samlet de viktigste generelle regler og prinsipper om allmennaksjeselskaper. Opplegget er det samme som i aksjelovutkastet, se særmerknadene til innledningen til de tilsvarende bestemmelsene i aksjelovutkastet. Bestemmelsene er stort sett identiske, bortsett fra at enkelte bestemmelser som har bakgrunn i aksjeselskapenes særlige karakter, ikke er tatt inn i allmennaksjeloven.

Til § 1-2

Paragraf 1-2 tilsvarer aksjelovutkastet §§ 1-2 og 1-12. Bestemmelsen fastslår at et allmennaksjeselskap må stiftes etter reglene i allmennaksjeloven. Det samme gjelder omdanning fra et aksjeselskap til et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen må på dette punkt ses i sammenheng med aksjelovutkastet § 1-12 som fastsetter at omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap også følger reglene i allmennaksjeloven. Omdanningen skjer etter nærmere regler fastsatt i §§ 2-23 til 2-26 og regler om omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap som er fastsatt i §§ 12-21 til 12-25.

Paragraf 1-2 må ses i sammenheng med annet selskapsdirektiv art 13 som fastsetter at reglene for omdanning fra en annen selskapsform til et åpent aksjeselskap minst skal fylle de samme krav som i direktivet er fastsatt for stiftelse av et slikt selskap.

Til § 1-3

Paragraf 1-3 gir regler om aksjer og aksjekapital i et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen tilsvarer aksjelovutkastet § 1-3, men er på flere punkter forskjellig fra reglene der.

Første ledd bestemmer at et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 200.000 kroner. Gjeldende lov § 1-1 femte ledd tredje punktum fastsetter at minstekapitalen for allment aksjeselskap skal være minst en million kroner. Utkastet innebærer derfor at kravet til minste aksjekapital i disse selskapene reduseres. I avsnitt I.2.1 og II.5.2 har utvalget gitt en nærmere begrunnelse for forslaget til minste aksjekapital i et allmennaksjeselskap hvor det også fremgår at to medlemmer vil videreføre någjeldende minstekrav.

Annet selskapsdirektiv art 6 fastsetter at aksjekapitalen må utgjøre minst 25.000 ECU regnet i 1976-verdi. Dette tilsvarer i overkant av 160.000 kroner. Utvalgets forslag til minste aksjekapital tilfredsstiller dermed kravet i art 6.

Annet ledd er identisk med aksjelovutkastets § 1-3 annet ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd må ses i sammenheng med aksjelovutkastet § 1-3 tredje ledd som avskjærer et aksjeselskap fra å innby andre enn aksjeeiere eller bestemt navngitte personer til å erverve aksjer i selskapet. Allmennaksjelovutkastet § 1-3 tredje ledd fastslår at denne begrensningen ikke gjelder for allmennaksjeselskapene, og angir dermed det sentrale skillet mellom de to selskapsformene. Lovutkastene viderefører på dette punkt skillet mellom privat aksjeselskap og allment aksjeselskap i gjeldende lov, jf gjeldende lov §§ 2-4 b og 4-5 a.

Om skillet mellom de to aksjeselskapsformene vises ellers til avsnitt I.2.1 og I.4.

Et allmennaksjeselskap kan selvsagt også gjennomføre emisjoner som et aksjeselskap kan gjøre. Selskapet kan således beslutte å reservere en kapitalforhøyelse til selskapets aksjeeiere, eller det kan gjennomføre en rettet emisjon mot bestemt navngitte personer. Det siste er presisert i annet punktum.

Fjerde ledd fastslår at aksjene i et allmennaksjeselskap skal registreres i Verdipapirsentralen. Noen alternativ adgang til å utstede aksjebrev eller registrere aksjene i en aksjeeierbok etter de regler som er foreslått for aksjeselskaper, er ikke holdt åpen for allmennaksjeselskaper. For en nærmere redegjørelse og begrunnelse vises til avsnitt I.3.4.

Til § 1-4

Paragraf 1-4 er identisk med aksjelovutkastet § 1-4. Det vises derfor til merknadene til aksjelovutkastets § 1-4.

Til § 1-5

Paragraf 1-5 tilsvarer fullt ut aksjelovutkastet § 1-5. Det vises derfor til merknadene til aksjelovutkastets § 1-5.

Til § 1-6

Paragraf 1-6 gir regler for adgangen til å vedtektsfeste stemmerettsbegrensninger i et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen er i hovedtrekk lik aksjelovutkastet § 1-6, men på enkelte punkter er det foreslått forskjellige regler.

I NOU 1992:29 s 161 drøfter Aksjelovgruppen spørsmålet om selskapenes adgang til å gi ut aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett. Aksjelovgruppen mener i likhet med dette utvalget at det kan være grunn til å foreslå en utvidet adgang til aksjer med begrenset stemmevekt eller uten stemmerett, men ble likevel stående ved ikke å foreslå endringer i forhold til gjeldende lov § 9-3 første ledd. Gruppens forslag var begrunnet med usikkerhet om hva som vil bli vedtatt innen EU på dette punkt. Denne konklusjonen deles av departementet i Ot prp nr 36 (1993-94) s 103-105.

Utvalget legger til grunn at det fremdeles er usikkert om, og i tilfelle også hvordan, EU vil regulere spørsmålet om aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmerett. Spørsmålet vil i tilfelle bli regulert i femte selskapsdirektiv og det er uklart hva som blir resultatet av den videre behandlingen av det foreliggende direktivutkastet. Utvalget mener derfor at når det nå legges fram utkast til ny aksjelovgivning, må det kunne foreslås regler om dette uavhengig av den uklarheten om spørsmålet som gjøres gjeldende innen EU, jf likevel fjerde ledd nedenfor. Det vises forøvrig til avsnitt II.8.3.2.

Både i aksjeselskap og allmennaksjeselskap er utgangspunktet at én aksje gir én stemme i selskapets generalforsamling, jf aksjelovutkastet § 4-3 første ledd og allmennaksjelovutkastet § 4-4 første ledd. Begge lover gir imidlertid også en adgang til å fravike utgangspunktet i vedtektene. Bestemmelsen begrenser adgangen til å ha stemmerettsbegrensninger i vedtektene i et allmennaksjeselskap og begrenser rekkevidden av slike vedtektsbestemmelser.

Første ledd og annet ledd første punktum tilsvarer aksjelovutkastet § 1-6 første og annet ledd første punktum. Det vises derfor til særmerknadene til disse bestemmelsene.

Annet ledd første punktum innebærer at det også i allmennaksjeselskaper kan vedtektsfestes at visse aksjer ikke skal gi stemmerett eller bare ha begrenset stemmevekt i forhold til andre aksjer i selskapet. Adgangen til å utstede slike aksjer gir selskapene økte muligheter til fleksibilitet i egenkapitalfinansieringen. Aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt medfører på den andre siden at makten i selskapet kan bli konsentrert til visse aksjeeiere uten at disse representerer en tilsvarende andel av aksjekapitalen. I et allmennaksjeselskap antar utvalget at markedshensyn i noen grad vil regulere bruken av slike vedtektsbestemmelser. En aksjeklasse som det ikke er knyttet stemmerett til eller som bare har begrenset stemmevekt vil i alminnelighet bli verdsatt lavere av markedet enn aksjer med fulle rettigheter. Under enhver omstendighet er det et vilkår at de som tegner ny kapital i selskapet får full informasjon om hvilke rettigheter som knytter seg til aksjene, herunder om de aksjene de tegner har begrenset stemmevekt eller er uten stemmerett, jf utkastet §§ 2-3 og 10-8 annet ledd. I tillegg er det i børsforskriften § 15-2 om innholdet av prospekt for aksjer i børsnoterte selskaper pkt 4.2 stilt særlige krav om informasjon om aksjeeiernes stemmerett. Gjennom henvisningen i § 2-2 i forskrift 17.01.94 nr 31 om krav til utforming, kontroll og offentliggjøring av emisjonsprospekter når emisjonen gjelder verdipapirer som ikke er børsnotert, har den nevnte bestemmelsen i børsforskriften også fått anvendelse på visse emisjoner som gjelder aksjer som ikke er børsnotert.

Utvalget mener likevel at det i selskaper som henvender seg til allmennheten for å få inn risikokapital bør være en hjemmel for myndighetene til å føre en viss kontroll med utstedelse av aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt, hvor forholdet mellom slike aksjer og aksjer med fulle rettigheter er påtakelig. Utvalget har foreslått en bestemmelse om dette i tredje ledd annet punktum som fastsetter at vedtektsbestemmelse om at aksjene i en aksjeklasse ikke skal gi stemmerett eller ha begrenset stemmevekt skal godkjennes av departementet dersom det samlede pålydende av slike aksjer utgjør mer enn halvparten av aksjekapitalen i selskapet. Avgrensningen av når en slik vedtektsbestemmelse skal godkjennes av departementet er fastsatt på bakgrunn av Nærings- og Energidepartementets dispensasjonspraksis etter gjeldende aksjelov § 9-3 første ledd fjerde punktum.

Tredje ledd svarer helt ut til aksjelovutkastet § 1-6 tredje ledd. Det vises derfor til merknadene til denne.

Fjerde ledd må ses i sammenheng med den usikkerhet som gjør seg gjeldende om hvorvidt det innen EU vil bli fastsatt regler som begrenser adgangen til å ha aksjer uten stemmerett eller med begrenset stemmevekt og som gjennom EØS-avtalen vil bli bindende også for Norge, jf over. Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette at i den utstrekning slike regler blir bindende for Norge, kan departementet kreve at vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger endres for å oppfylle Norges forpliktelser.

Til § 1-7

Paragraf 1-7 er identisk med aksjelovutkastet § 1-7. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 1-8

Paragraf 1-8 er identisk med aksjelovutkastet § 1-8. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 1-9

Paragraf 1-9 er identisk med aksjelovutkastet § 1-9. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 1-10

Paragraf 1-10 tilsvarer aksjelovutkastet § 1-10. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 1-11

Paragraf 1-11 er identisk med aksjelovutkastet § 1-11. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

II. Definisjoner

Til § 1-12 til § 1-15

Paragraf 1-12 definerer mor- og datterselskapsforhold og konsern når morselskapet er et allmennaksjeselskap. Definisjonene tilsvarer definisjonene i aksjelovutkastet §§ 1-13 og 1-14 som gjelder når det er et aksjeselskap som er morselskap. Konserndefinisjonen i § 1-13 må forøvrig ses i sammenheng med aksjelovutkastet § 14-9 som inneholder en nærmere regulering av enkelte spørsmål om forholdet mellom mor- og datterselskap og konsernforhold når et allmennaksjeselskap er morselskap til et aksjeselskap.

Paragrafene 1-14 og 1-15 er helt i samsvar med aksjelovutkastet §§ 1-15 og 1-16. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

I Stiftelsesgrunnlaget

Til § 2-1

Paragraf 2-1 svarer til aksjelovutkastet § 2-1. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet selskapsdirektiv art 2 og 3 stiller krav til hvilke opplysninger stiftelsesdokumentet sammen med vedtektene må inneholde. Paragraf 2-1 sammen med § 2-2 oppfyller disse kravene.

Art 2 bokstav e bestemmer at dersom et selskapsforhold ikke skal være varig, skal dette opplyses i vedtektene. Noe slikt krav er ikke inntatt i lovteksten til §§ 2-1 eller 2-2. Det følger imidlertid av utkastet § 12-1 annet ledd at en slik bestemmelse må fastsettes i vedtektene for å kunne gjøres gjeldende. Den nevnte direktivbestemmelsen er derfor oppfylt gjennom utkastet § 12-1.

Til § 2-2

Paragraf 2-2 tilsvarer aksjelovutkastet § 2-2. Det er imidlertid enkelte forskjeller mellom de to bestemmelsene.

Første ledd nr 1 fastsetter at vedtektene skal angi selskapets karakter av et allmennaksjeseselskap. Bestemmelsen må ses i sammenheng med utkastet § 1-1 annet ledd som fastsetter at et selskap bare er et allmennaksjeselskap når dette er fastsatt i vedtektene.

Nr 2-7 er identisk med nr 1-6 i aksjelovutkastet.

Nr 8 forutsetter at et allmennaksjeselskap kan ha flere daglige ledere. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 2-2 annet ledd nr 2 som kom inn i aksjelovgivningen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 2 bokstav d som fastsetter at vedtektene eller stiftelsesdokumentet skal angi regler som bestemmer antallet og fremgangsmåten ved utnevnelse av medlemmer til ledelsesorganet, med mindre dette følger av loven.

Når et selskap har flere daglige ledere, er det opp til selskapet selv å fastsette hvordan arbeidet nærmere skal organiseres. De som er daglige ledere kan lede hvert sitt område eller de kan opptre som et kollektivt organ. Skal flere daglige ledere fungere som et kollektivt organ, skal dette angis i vedtektene. Det siste er nytt i forhold til gjeldende lov.

Gjeldende § 2-2 annet ledd første punktum fastsetter at skal ikke selskapet ved sin virksomhet ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og formue ved likvidasjon. Bestemmelsen er videreført i aksjelovutkastet § 2-2 annet ledd, men er ikke tatt inn i allmennaksjelovutkastet fordi utvalget mener at det i praksis vil være uaktuelt at et allmennaksjeselskap har et slikt formål.

Utvalget viderefører heller ikke gjeldende lov § 2-2 annet ledd annet punktum om at vedtektene skal inneholde bestemmelse om registrering i Verdipapirsentralen. En slik bestemmelse er unødvendig ettersom det i § 1-3 fjerde ledd er fastsatt at registrering i Verdipapirsentralen er obligatorisk for allmennaksjeselskaper.

Til § 2-3

Paragraf 2-3 svarer helt ut til aksjelovutkastet § 2-3. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 2-4

Paragraf 2-4 svarer helt ut til aksjelovutkastet § 2-4. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 2-5

Paragraf 2-5 svarer helt ut til aksjelovutkastet § 2-5. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

II Aksjeinnskudd i annet enn penger

Til § 2-6

Paragraf 2-6 svarer helt ut til aksjelovutkastet § 2-6. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Bestemmelsen fastsetter nærmere krav til aksjeinnskudd i annet enn penger mv, og oppfyller annet selskapsdirektiv art 7 og art 3 bokstav k om angivelse av særfordeler i stiftelsesdokumentet.

Til § 2-7

Paragraf 2-7 svarer fullt ut til § 2-7 i aksjelovutkastet. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 2-8

Paragraf 2-8 inneholder regler om uavhengig sakkyndig redegjørelse om tingsinnskudd mv. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 2-4 a og har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 10 som fastsetter regler om en uavhengig vurdering av innskudd i annet enn penger. Paragrafen svarer til aksjelovutkastet § 2-8, bortsett fra at redegjørelsen i allmennaksjeselskap skal utarbeides av en eller flere uavhengige sakkyndige, mens det i aksjeselskap er styret som skal sørge for at redegjørelsen utarbeides. Styrets redegjørelse skal imidlertid her bekreftes av statsautorisert/registeret revisor, jf aksjelovutkastet § 2-8 annet ledd.

Annet ledd fastsetter stifternes plikt til å sørge for at redegjørelsen blir utarbeidet av en eller flere uavhengige sakkyndige. I likhet med gjeldende lov § 2-4 a første ledd er det etter loven bare registrert eller statsautorisert revisor som godkjennes som uavhengig sakkyndig. Utvalget viderefører forøvrig hjemmelen for departementet i gjeldende lov § 2-4 a første ledd siste punktum til i forskrift å bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengig sakkyndig. Om bruken av denne hjemmelen vises til Ot prp nr 4 (1995-96) s 21.

III. Stiftelse, registrering mv

Til § 2-9 til § 2-15

Paragrafene 2-9 til 2-15 svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 2-9 til 2-15

Utkastet §§ 2-12, 2-13 og 2-15 gjennomfører annet selskapsdirektiv art nr 18, 9 og 4.

IV. Aksjeinnskudd

Til § 2-16 til § 2-22

Paragrafene 2-16 til 2-22 svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 2-16 til 2-22. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

V. Omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap

Til § 2-23

Paragraf 2-23 gjelder vedtak om omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Bestemmelsen erstatter sammen med §§ 2-24 til 2-26 gjeldende lov § 14-23 slik den lyder etter endringen i aksjeloven ved lov av 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). I NOU 1992:29 er de tilsvarende omdanningsreglene tatt inn i § 15-20 som er kommentert på s 208, og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-20 som er kommentert på s 243. Omdanningsreglene har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 13.

Paragrafen svarer innholdsmessig til gjeldende lov § 14-23 første, annet og tredje ledd, men utvalget har foreslått en noe annen redigering av reglene.

Til § 2-24

Paragraf 2-24 inneholder nærmere regler om plikt til å melde omdanningsvedtak til Foretaksregisteret. I gjeldende lov § 14-23 fjerde ledd er melding om omdanning til Foretaksregisteret forutsatt. Det samme gjelder i NOU 1992-29 § 15-20 fjerde ledd som er kommentert på s 208 og i Ot prp § 14-20 fjerde ledd som er kommentert på s 243.

Første ledd pålegger selskapet å melde omdanningsvedtaket til Foretaksregisteret. Fristen for å melde vedtaket er tre måneder etter at vedtaket er truffet. Fristen er den samme som etter § 2-13 første ledd gjelder for å melde et nystiftet selskap.

Annet ledd regulerer virkningene av at fristen i første ledd oversittes. Omdanningsvedtaket kan da ikke lenger registreres og vedtaket er ikke bindende. Etter tredje punktum gjelder det samme om registrering nektes på grunn av feil som ikke kan rettes. Annet ledd har parallell i § 2-13 tredje ledd om betydningen av at et nystiftet selskap ikke er meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp.

Til § 2-25

Paragraf 2-25 fastsetter regler om registrering av selskapets aksjer i Verdipapirsentralen. Verken gjeldende lov, NOU 1992:29 eller Ot prp nr 36 (1993-94) har egne regler om registrering i Verdipapirsentralen i tilknytning til at et selskap er vedtatt omdannet fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap.

Gjeldende lov har generelle regler om overgang til registrering i Verdipapirsentralen i § 3-13. I NOU 1992:29 er dette regulert i § 4-5 som er kommentert på s 100 og i Ot prp nr 36 (1993-94) i § 4-7 første og annet ledd som er kommentert på s 180-181. Disse reglene har vært mønster for paragrafen.

Første ledd pålegger styret plikt til å sørge for at aksjeregister i Verdipapirsentralen blir opprettet. En tilsvarende plikt inntrer også for styret når et allmennaksjeselskap stiftes. Det vises derfor til merknadene til utkastet § 3-1.

Annet ledd pålegger selskapet en plikt til å varsle aksjeeierne om registrering i Verdipapirsentralen. Med språklige endringer tilsvarer bestemmelsen gjeldende lov § 3-13 første ledd første punktum.

Tredje ledd tilsvarer innholdsmessig gjeldende lov § 3-13 første ledd annet punktum og annet ledd.

Fjerde ledd erstatter forskriftshjemmelen i gjeldende lov § 3-13 tredje ledd. Bestemmelsen er tilpasset det forhold at det ikke lenger skal utstedes aksjebrev i aksjeselskaper.

Til § 2-26

Paragraf 2-26 fastsetter det nærmere ikrafttredelsestidspunktet for et omdanningsvedtak. Første ledd erstatter gjeldende lov § 14-23 fjerde ledd. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 15-20 fjerde ledd som er kommentert på s 208. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 14-20 fjerde ledd som er kommentert på s 243.

Første ledd bestemmer at selskapet er et allmennaksjeselskap når omdanningsvedtaket er registrert i Foretaksregisteret. Fra dette tidspunkt er selskapet regulert av allmennaksjeloven.

Annet ledd fastsetter det nærmere skjæringstidspunktet for når allmennaksjelovens regler om aksjeeierregister og askjer registrert i Verdipapirsentralen trer i kraft i forbindelse med omdanning til allmennaksjeselskap. Ikrafttredelsen av disse reglene er knyttet til tidspunktet aksjeeierregisteret er opprettet i Verdipapirsentralen, likevel tidligst fra utløpet av tomånedersfristen i § 2-25 tredje ledd. Bestemmelsen om ikrafttreden i annet ledd kan føre til at ikrafttredelsen av reglene om aksjeeierregister og registrering i Verdipapirsentralen trer i kraft senere enn omdanningsvedtaket. For å unngå de ulempene dette kan medføre, er det viktig at selskapet samordner omdanningsvedtaket og registreringen av dette i Foretaksregisteret med reglene i § 2-25 om overgang til registrering i Verdipapirsentralen.

I. Aksjeeieregisteret

Til § 3-1

Paragraf 3-1 regulerer plikten til å opprette et aksjeeierregister og retten til innsyn i registeret. Gjeldende lov har tilsvarende bestemmelser i § 3-8 første ledd annet punktum og i § 3-11 første ledd annet punktum og fjerde ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er det foreslått en tilsvarende bestemmelse i § 4-5 første ledd første punktum, tredje ledd annet punktum og sjette ledd som er kommentert på s 177-179. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-1 første ledd første punktum annet ledd annet punktum og sjette ledd som er kommentert på s 98-99.

Første ledd pålegger styret å sørge for at det opprettes et aksjeeierregister i Verdipapirsentralen. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 3-8 første ledd annet punktum. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forslag om obligatorisk registrering i Verdipapirsentralen for allmennaksjeselskaper. For en nærmere redegjørelse, se avsnitt I.3.4 og innledningen til dette kapitlet.

Annet ledd første punktum viderefører gjeldende lov § 3-11 første ledd annet punktum.

Annet punktum må ses i sammenheng med første punktum, og pålegger styret å melde selskapets registrering i Foretaksregisteret til Verdipapirsentralen. Anmerkningen om at selskapet ikke er registrert kan da slettes.

Tredje ledd fastsetter at aksjeeierregisteret er allment tilgjengelig, og viderefører gjeldende lov § 3-11 fjerde ledd, jf § 3-8 femte ledd.

Tredje ledd annet punktum er nytt. Kongen er her gitt en hjemmel til å gi nærmere forskrift om innsynsretten, og kan i denne forbindelse begrense allmennhetens innsynsrett. Blir forskriftshjemmelen i annet punktum benyttet til å begrense innsynsretten også i selskaper med bare én aksjeeier, må allmennhetens mulighet til å få opplyst hvem som er aksjeeier fremgå av et annet register, jf tolvte selskapsdirektiv art 3.

Til § 3-2

Paragraf 3-2 fastsetter hvilke opplysninger aksjeeierregisteret skal inneholde og gir regler for sameie i aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 3-10, § 3-11 første ledd første punktum og annet ledd første punktum. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-1 annet og tredje ledd første punktum og i § 4-10 som er kommentert på henholdsvis s 98 og s 100. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-3 og § 4-5 annet og tredje ledd som er kommentert på henholdsvis s 176 og s 177-178.

Første ledd fastsetter hvilke opplysninger som skal registreres i aksjeeierregisteret. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 3-11 første ledd første punktum og annet ledd første punktum, bortsett fra at kravet i gjeldende lov om at aksjeeierens stilling skal opplyses er sløyfet, og det er foreslått at det i tillegg til aksjeeierens navn og adresse også skal opplyses om fødselsdato. Endringene er i samsvar med Ot prp nr 36 (1993-94) s 177-178.

Annet ledd bestemmer at dersom en aksje eies av flere sammen, må disse oppnevne én som skal opptre som aksjeeier overfor selskapet. Denne personen vil da bli registrert som aksjeeier i aksjeeierregisteret og representere sameierne overfor selskapet. En slik løsning følger også av gjeldende lov § 3-10.

Til § 3-3

Paragraf 3-3 stiller krav om at enkelte særlige opplysninger om aksjene skal registreres i aksjeeierregisteret. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 3-11 første ledd tredje punktum og annet ledd annet punktum. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-1 tredje ledd første og tredje punktum som er kommentert på s 98. I Ot prp nr 36 (1993- 94) er en slik bestemmelse foreslått i § 4-5 tredje ledd første punktum og tredje punktum som er kommentert på s 177-178.

Første ledd viderefører innholdsmessig gjeldende lov § 3-11 første ledd tredje punktum og annet ledd annet punktum. Selskapets styre har et ansvar for at disse opplysningene er registrert i aksjeeierregisteret.

Annet ledd knytter seg til første ledd nr 4, og pålegger styret å sørge for at opplysning om at aksjer ikke er fullt innbetalt blir rettet når innbetaling har funnet sted. Denne bestemmelsen har imidlertid mindre praktisk betydning enn etter gjeldende lov, idet aksjeinnskuddene skal være innbetalt før selskapet kan registreres. Det vil derfor bare være i en kortere periode når aksjene er registrert i Verdipapirsentralen, men ikke i Foretaksregisteret, at bestemmelsen har betydning. Gjeldende lov har ingen uttrykkelig bestemmelse om dette, men den foreslåtte regelen representerer neppe noe nytt i forhold til gjeldende rett, jf prinsippet i gjeldende lov § 3-11 annet ledd tredje punktum.

Til § 3-4

Paragraf 3-4 pålegger styret å sørge for at opplysninger i aksjeeierregisteret blir endret etter at selskapet har vedtatt vedtektsendringer som innebærer at opplysningene i aksjeeierregisteret blir villedende. Bestemmelsen har særlig betydning i forhold til opplysninger som nevnt i § 3-3 første ledd nr 1-3. Bestemmelsen stemmer innholdsmessig med gjeldende lov § 3-11 annet ledd tredje punktum. I NOU 1992-29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-1 tredje ledd tredje punktum som er kommentert på s 98. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-5 fjerde ledd første punktum som er kommentert på s 178.

Til § 3-5

Paragraf 3-5 pålegger tidligere eier straks etter eierskifte å sende melding om dette til Verdipapirsentralen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-9 annet ledd annet punktum. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-6 annet ledd annet punktum som er kommentert på s 100. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelser foreslått i § 4-18 som er kommentert på s 188.

Det er i bestemmelsen bare foreslått språklige endringer i forhold til gjeldende lov. Gjeldende lov § 3-9 tredje ledd annet punktum pålegger avhenders fullmektig å melde eierskifte til Verdipapirsentralen. Utvalget mener at bestemmelsen er overflødig, og har ikke videreført den. Meglers eller kontoførers fullmakt til å melde eierskifte til Verdipapirsentralen, vil bero på avtaleforholdet mellom avhender og fullmektig, jf verdipapirsentralloven § 4-3. Er slik fullmakt gitt, vil det følge av fullmaktsforholdet at fullmektigen plikter å overholde meldeplikten.

Utvalget har heller ikke videreført gjeldende lov § 3-9 annet ledd tredje punktum, som pålegger mellommann opplysningsplikt om medkontrahentens navn og adresse. Utvalget mener at bestemmelsen hører hjemme i verdipapirhandellovgivningen. Det vises forøvrig til Ot prp nr 15 (1995-96) om lov om endringer i lov av 14. juni 1995 nr 61 om verdipapirhandel mv, hvor det foreslås en bestemmelse i verdipapirhandelloven om at verdipapirforetak skal registrere handel i finansielle instrumenter som er registrert i Verdipapirsentralen samme dag som avtale om overdragelse inngås, jf forslaget til verdipapirhandellov § 5-5. Ellers vises til at det i proposisjonen ikke foreslås noen videreføring av forbudet mot at foretaket kan opplyse hvem det opptrer på vegne av eller slutter avtale med. Det er lagt til grunn at et eventuelt fortrolighetskrav bør avklares gjennom avtale mellom kundene og foretakene. Gjeldende bestemmelse om foretakets alminnelige taushetsplikt er forøvrig foreslått videreført. Hvorvidt opplysninger om kundens identitet vil være omfattet av taushetsplikten, vil etter proposisjonen måtte avgjøres etter denne bestemmelsen.

Til § 3-6

Paragraf 3-6 gjelder registrering av de nye aksjer ved kapitalforhøyelser. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-8 første ledd fjerde punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-5 første ledd annet punktum og tredje ledd annet punktum som er kommentert på s 177-178. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-1 første ledd annet punktum og annet ledd og § 4-2 første ledd annet punktum som er kommentert på s 98.

Første ledd viderefører gjeldende lov § 3-8 første ledd tredje punktum. Det er ikke foreslått annet enn språklige endringer.

Annet ledd gjelder den situasjon at de nye aksjene ved kapitalforhøyelse ennå ikke er registrert i Foretaksregisteret på det tidspunkt de registreres i Verdipapirsentralen. I så tilfelle skal det registreres opplysning om dette i aksjeeierregisteret. Ved registrering i Foretaksregisteret skal styret melde dette til Verdipapirsentralen slik at anmerkningen kan bli slettet.

Til § 3-7

Paragraf 3-7 pålegger selskapet å utstede et aksjebevis til aksjeeieren når denne er registrert i aksjeeierregisteret. Bestemmelsen har parallell med det aksjebeviset som etter aksjelovutkastet § 3-6 skal utstedes som kvittering for at en aksjeeier er innført i aksjeeierboken. En tilsvarende bestemmelse er foreslått i NOU 1992:29 § 4-11 som er kommentert på s 100-101 og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-8 som er kommentert på s 181.

II. Forvalterregistrering

Til § 3-8

Paragraf 3-8 erstatter gjeldende lov § 3-14 første og annet ledd, jf fjerde ledd. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-2 første og annet ledd, jf fjerde ledd som er kommentert på s 99. I Ot prp nr 36 (1993-94) er et tilsvarende forslag inntatt i § 4-6 første og annet ledd, jf fjerde ledd som er kommentert på s 179-180.

Utvalget har bare foretatt en vurdering av visse sider ved reglene om forvalterregistrering, se avsnitt II.8.6.1. Gjeldende regler er forøvrig i all hovedsak videreført. Utvalget har i § 3-10 foreslått en ny sanksjonsregel mot forvalter som ikke oppfyller opplysningsplikten overfor selskapet eller offentlig myndighet som ikke blir godkjent eller får godkjennelsen trukket tilbake.

Etter utvalgets forslag vil forvalterregistrering være forbeholdt allmennaksjeselskaper. Ordningen med forvalterregistrering er nær knyttet til aksjer som er notert på børs og som henvender seg til det internasjonale kapitalmarkedet. Utvalget kan derfor ikke se noe behov for å ha regler om forvalterregistrering i aksjeselskaper.

Første ledd fastsetter hvilke aksjer som kan være gjenstand for forvalterregistrering. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 3-14 første ledd. I annet punktum er det foreslått enkelte endringer som har sin bakgrunn i bemerkningene foran.

Annet ledd angir de opplysninger aksjeeierregisteret skal inneholde om forvalteren og forvalteroppdraget. Bestemmelsen viderefører med enkelte språklige og redaksjonelle endringer gjeldende lov § 3-14 annet ledd.

Tredje ledd viderefører gjeldende lov § 3-14 fjerde ledd om Kongens forskriftskompetanse.

Til § 3-9

Paragraf 3-9 angir forvalterens rettigheter og plikter. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-14 tredje ledd, jf fjerde ledd. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-2 tredje ledd, jf fjerde ledd som er kommentert på s 99. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-6 tredje ledd, jf fjerde ledd som er kommentert på s 180. Det er ikke foreslått annet enn språklige og redaksjonelle endringer i forhold til gjeldende rett.

Til § 3-10

Paragraf 3-10 gir hjemmel til sanksjonere brudd på opplysningsplikten etter utkastet § 3-9 med tvangssalg, og foretar forøvrig visse presiseringer når det gjelder forvalterens fullmakt, se avsnitt II.8.5.1. Slike bestemmelser foreligger ikke etter gjeldende lov § 3-14. Heller ikke var slike bestemmelser foreslått i NOU 1992:29 eller i Ot prp nr 36 (1993-94).

Første ledd første punktum gir hjemmel til å reagere med tvangssalg av aksjer overfor forvalter som misligholder opplysningsplikten etter § 3-9. Formålet med bestemmelsen er å gi en effektiv sanksjonsmulighet overfor forvalter som ikke oppfyller opplysningsplikten etter § 3-9 annet ledd. Etter det utvalget har forstått kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å få gjennomført forvalterens plikt til å gi opplysninger om det reelle eierforholdet til de aksjene forvalteroppdraget omfatter. Forvalterne vil ofte være utenlandske selskaper hvor mulighetene for en effektiv rettshåndhevelse er små. Utvalget har blitt stående ved at en adgang til tvangssalg ved mislighold av opplysningsplikten vil være et effektivt tvangsmiddel til å gjennomføre opplysningsplikten. Tvangssalget gjelder de aksjer selskapet eller offentlig myndighet har krevd opplyst eierforholdet til. Salget gjennomføres i tilfelle etter reglene om tvangsdekning i fondsaktiver mv i tvangsfullbyrdelsesloven kap 10.II. Såvel selskapet som den offentlig myndighet som har krevd opplysninger om eierforholdet til aksjene kan kreve at namsmyndigheten gjennomfører tvangssalget.

Henvisningen til tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf § 8-16 første ledd annet punktum gjør det klart at tvangssalget kan gjennomføres selv om prisen som oppnås ikke gir dekning for begrensede rettigheter i aksjene.

Annet ledd fastsetter at første ledd også gjelder overfor en som opptrer som forvalter uten å være godkjent etter § 3-8 eller mister godkjennelsen. Bestemmelsen forutsetter at det ikke aksepteres andre former for forvalterregistrering enn de som omfattes av utkastet §§ 3-10 flg. Henvisningen til første ledd innebærer bl a at månedsfristen som her er fastsatt også gjelder tvangssalg etter annet ledd. Utvalget har drøftet om en adgang til tvangssalg da skal inntre umiddelbart eller om enmånedsfristen skal gjelde slike tilfeller. Utvalget har kommet til at fristen skal gjelde, og legger til grunn at bestemmelsen klargjør dette.

Tredje ledd første punktum presiserer at en forvalter som ikke er godkjent heller ikke kan motta utbytte eller andre utdelinger. Annet punktum presiserer at dette også gjelder dersom fullmakten blir trukket tilbake. Bestemmelsen innebærer at selskapet ikke kan foreta utbetaling av utbytte mv med frigjørende virkning for selskapet i forhold til den reelle aksjeeieren. I tredje punktum er Kredittilsynet pålagt en plikt til å varsle Verdipapirsentralen når forvalterens konto skal sperres, slik at han da ikke kan motta utbytte eller andre utdelinger. Når denne plikten er pålagt Kredittilsynet skyldes dette at Kredittilsynet likevel vil måtte underrettes om at godkjennelsen er trukket tilbake og det er da naturlig at Kredittilsynet også varsler Verdipapirsentralen.

III. Tegningsrettsregister

Til § 3-11

Paragraf 3-11 inneholder regler om tegningsrettsregister. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-9 som er kommentert på s 181 og i NOU 1992:29 i § 4-8 som er kommentert på s 100.

Første ledd pålegger selskapet å opprette et tegningsrettregister i Verdipapirsentralen. Bestemmelsen har som forutsetning at selskapet har utstedt rettigheter som nevnt i paragrafens annet ledd. Andre selskaper behøver således ikke opprette tegningsrettsregister.

Annet ledd angir hvilke rettigheter som skal registreres i tegningsrettsregisteret. Etter nr 1 skal fortrinnsrett etter utkastet § 9-3 registreres i tegningsrettsregisteret. Bestemmelsen avløser her gjeldende lov § 4-3 annet ledd siste punktum. Når det gjelder rettigheter som nevnt i annet ledd nr 2-4 gjelder dette rett til aksjer i selskapet etter reglene i kap 9.VII til IX.

Tredje ledd fastsetter at tegningsretter som etter første ledd skal registreres i selskapets tegningsrettsregister, også skal registreres på rettighetshaverens, eventuelt forvalterens investorkonto i Verdipapirsentralen. Annet ledd må her ses i sammenheng med utkastet § 3-9 første ledd som gir forvalter myndighet til på aksjeeierens vegne å motta tildeling av nye aksjer ved kapitalforhøyelse.

Fjerde ledd fastslår at reglene om innsynsrett i aksjeeierregisteret etter § 3-1 tredje ledd også gjelder for innsyn i tegningsrettsregisteret.

Til § 3-12

Paragraf 3-12 regulerer hvilke nærmere opplysninger som skal registreres i tegningsrettregisteret. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Den tilsvarer imidlertid forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-9 annet ledd som er kommentert på s 181 og forslaget i NOU 1992:29 § 4-8 annet ledd som er kommentert på s 100.

IV. Overdragelse og annet eierskifte.

Til § 3-13

Første ledd viderefører prinsippet om aksjenes frie omsettelighet i gjeldende lov § 3-2. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-14 første ledd som er kommentert på s 183. I NOU 1992:29 var det tilsvarende forslag inntatt i § 4-12 første ledd som er kommentert på s 101. Forøvrig vises også til denne utredningen avsnitt II.8.3.2.

I vedtektene kan prinsippet om aksjenes frie omsettelighet begrenses ved samtykkekrav ved eierskifte mv som nevnt i §§ 3-18 til 3-20, jf annet ledd. Andre former for vedtektsbestemte omsetningsbegrensninger kan ikke vedtas i allmennaksjeselskaper. På dette punkt skiller allmennaksjeloven seg fra aksjeloven hvor aksjeeiere står fritt til å vedtektsfeste omsetningsbegrensninger innenfor rammen av prinsippet i avtaleloven § 36, jf aksjelovutkastet § 3-7 tredje ledd. Forskjellen mellom allmennaksjeloven og aksjeloven når det gjelder adgangen til å vedtektsfeste omsetningsbegrensninger må ses i sammenheng med at allmennaksjeloven retter seg mot selskaper som henvender seg til et aksjemarked. Ved å begrense selskapenes adgang til å vedtektsfeste omsetningsbegrensninger, bidrar loven til å etablere et fungerende marked for selskapets aksjer. Utkastet innebærer bl a at forkjøpsretter ikke lenger kan vedtektsfestes i allmennaksjeselskaper. Ønsker aksjeeierne å begrense omsetningen gjennom slike bestemmelser, må derfor selskapet organiseres som et aksjeselskap.

I § 3-13 er det ikke uttrykkelig nevnt at aksjeeierne kan begrense omsetteligheten ved avtale seg i mellom. Utvalget har ikke ment å endre rettstilstanden på dette punkt. Slik avtale må imidlertid, for å sikres rettsvern overfor kreditorer og godtroende tredjemenn, registreres i Verdipapirsentralen.

Til § 3-14

Paragraf 3-14 gjelder erververens rettigheter i selskaper vedkommende kjøper aksjer i. Bestemmelsen svarer med enkelte språklige forskjeller til aksjelovutkastet § 3-8 annet og tredje ledd. Disse forskjellene skyldes hovedsakelig at aksjer i et allmennaksjeselskap ikke er underlagt omsetningsbegrensninger som aksjeselskaper etter aksjelovens hovedregel, samt at aksjene i allmennaksjeselskaper heller ikke etter vedtektene kan være underlagt de samme omsetningsbegrensninger som aksjene i et aksjeselskap. Et aksjeselskap har dessuten aksjeeierbok. Det vises forøvrig til merknadene til aksjelovutkastet § 3-8.

Til § 3-15

Paragraf 3-15 pålegger ledende ansatte og tillitsvalgte å varsle salg eller erverv han selv eller nærstående har foretatt. Med enkelte justeringer viderefører bestemmelsen gjeldende lov § 8-6. I NOU 1992:29 er tilsvarende forslag inntatt i § 4-7 som er kommentert på s 100. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende forslag inntatt i § 4-19 som er kommentert på s 188.

Gjeldende lov § 8-6 tredje ledd unntar selskaper med under tyve aksjeeiere fra bestemmelsens virkeområde. Denne begrensningen er ikke videreført i allmennaksjeloven. Et allmennaksjeselskap forutsettes bare rent unntaksvis å ha færre enn 20 aksjeeiere.

Om uttrykket personlig nærstående vises til legaldefinisjonen i § 1-15.

Til § 3-16

Paragraf 3-16 fastsetter legimitasjons- og rettsvernreglene ved eierskifte, herunder hvilke selskapsrettslige forhold selskapet kan gjøre gjeldende overfor godtroende erverver av aksjer. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 3-7 tredje ledd, § 3-11 femte ledd og § 3-12. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 4-3 og 4-16 som er kommentert på henholdsvis s 99 og s 103. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelser inntatt i § 4-10 annet ledd, § 4-11 annet ledd, § 4-12 annet punktum og § 4-13 annet ledd som er kommentert på henholdsvis s 182 og s 183.

Første ledd gjør rettsvernreglene i verdipapirsentralloven §§ 5-1 til 5-6, med unntak av § 5-5 som bare gjelder obligasjoner, gjeldende for allmennaksjeselskaper. Henvisningen til verdipapirsentralloven §§ 5-1 til 5-4 viderefører henvisningen i gjeldende lov § 3-7 tredje ledd for selskaper registrert i Verdipapirsentralen. Når det gjelder henvisningen til verdipapirsentralloven § 5-6 er denne ny, men utvalgets forslag er her i samsvar med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-11 siste ledd. Forslaget begrunnes på s 182 slik:

«Når det gjelder selskaper med aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen, bestemmer gjeldende § 3-11 siste ledd at verdipapirsentralloven § 5-6 ikke får anvendelse. Begrunnelsen for dette er gitt i Ot prp nr 84 (1984-85) s 30, hvor det heter:

«Etter departementets syn er det lite hensiktsmessig å la utkastet § 5-7 (§ 5-6 i Ot prp nr 83 for 1984-85) komme til anvendelse på aksjer registrert i Verdipapirsentralen. Dels gir aksjeloven, som nevnt adgang til å foreta frigjørende utbetalinger på grunnlag av aksjeboken, hvis selskapet for øvrig har opptrådt aktsomt. Dels passer utkastet dårlig ved ekstraordinære utbetalinger som må anmerkes i registeret hvis det skal kunne gjøres gjeldende mot godtroende erverver.»

Løsningen i gjeldende lov er kritisert av Mads Henry Andenæs i Aksjeselskapsrett (1992) s 105-106. Andenæs mener for det første at argumentet om at betalingen bare er frigjørende dersom selskapet har opptrådt aktsomt, ikke holder, da det samme vilkåret følger av verdipapirsentralloven § 5-6. Når det gjelder argumentet om at bestemmelsen passer dårlig ved ekstraordinære utbetalinger, uttaler Andenæs at legitimasjonshaverens kreative legitimasjon er et argument for at han eller hun også bør ha betalingslegitimasjon, ikke omvendt.»

Utvalget slutter seg til disse synspunktene.

Annet ledd gjelder innsigelser overfor erververen om tidligere utbetalinger og samsvarer med departementets forslag i Ot prp nr 36 (1993-94) § 4-12. Etter paragrafens annet punktum kan selskapet bare gjøre gjeldende ekstraordinære utdelinger, så som utdeling i forbindelse med fusjon, likvidasjon mv overfor godtroende erverver når utdelingen er registrert på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen. Er dette ikke gjort, kan erververen i enkelte tilfeller kreve ny betaling. Når det gjelder ordinært utbytte, registreres dette ikke i Verdipapirsentralen, og etter første punktum får erververen ikke bedre rett til dette enn avhenderen. Har selskapet derfor betalt utbytte til avhenderen, plikter det ikke å betale om igjen til erververen selv om denne var i aktsom god tro. Se forøvrig Ot prp nr 36 (1993-94) s 182-183.

Tredje ledd gir regler om selskapets adgang til å gjøre gjeldende andre innsigelser mot erverv av en aksje enn de som er omhandlet i annet ledd. Første punktum viderefører prinsippet i gjeldende lov § 3-12 annet ledd om at det selskapsrettslige forhold mellom selskapet og erverver/eier av en aksje reguleres av vedtektene uavhengig av vedkommendes god tro, jf utkastet § 1-4. Fra dette gjøres det to unntak i annet punktum som samsvarer med gjeldende lov § 3-12 første ledd. Bestemmelsen har betydning for vedtektsfestede samtykkekrav mv som omhandlet i §§ 3-18 flg. Fremgår ikke slike omsetningshindringer av aksjeeierregisteret kan de bare gjøres gjeldende mot erververen dersom denne kjente eller burde kjent til vedtektsbestemmelsen da ervervet ble registrert, eller dersom grunnen til unnlatt registrering skyldes feil i Verdipapirsentralen.

Til § 3-17

Paragraf 3-17 fastslår at bestemmelsen i §§ 3-13 til 3-16 også gjelder for tegningsretter. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Den må ses som et utslag av reglene om at tegningsretter i størst mulig grad skal følge reglene for aksjer. Den praktiske betydningen av henvisningen til reglene for aksjer kan imidlertid i noen tilfeller være mindre som følge av at enkelte bestemmelser regulerer forhold som ikke er aktuelle for tegningsretten. Et eksempel her er henvisningen til § 3-16 annet ledd som regulerer utdelinger.

V. Samtykkekrav ved eierskifte.

Til § 3-18

Paragraf 3-18 gir regler om vedtektsfastsatte samtykkekrav. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 3-4 første ledd. De tilsvarende bestemmelsene er i Ot prp nr 36 (1993-94) foreslått i § 4-15 første ledd, som er kommentert på s 183-186 og i NOU 1992:29 § 4-13 første ledd, som er kommentert på s 101.

Første ledd bestemmer at selskapet kan vedtektsfeste at erverv av aksje skal være betinget av styrets samtykke. I aksjelovutkastet § 3-7 er det ikke fastsatt nærmere regler for når styret kan nekte et ervervsamtykke. Etter utvalgets oppfatning ligger dette annerledes an i allmennaksjeselskaper. Ved å organisere selskapet som et allmennaksjeselskap har aksjeeierne i utgangspunktet åpnet selskapet for allmennheten og dermed lagt forholdene til rette for stor grad av likviditet i selskapets aksjer. Dette bør tilsi at selskapet ikke bør kunne nekte et erverv utfra erververens individuelle forhold, uavhengig av hvor mange aksjer han erverver i selskapet. Ordinær omsetning i verdipapirmarkedet bør selskapet ikke kunne gripe inn i. Derimot mener utvalget at et allmennaksjeselskap bør kunne bruke en samtykkeklausul til å sikre selskapets uavhengighet mot at enkeltaksjeeiere får en dominerende innflytelse i dette. Utvalget har derfor i første punktum foreslått at vedtektsfastsatt samtykkeklausul bare kan brukes mot erverv som medfører at erververens andel av aksjer eller stemmene i selskapet når opp i tre prosent eller mer, se nærmere avsnitt II.8.3.2. En eierandel under denne grensen vil vanskelig kunne gi en slik maktposisjon i selskapet at det kan være grunn til å nekte ervervet. I annet punktum er aksjer som eies eller erverves av eierens personlig nærstående eller noen som erververen handler etter avtale eller forøvrig opptrer i forståelse med, likestilt med erververens egne aksjer i forhold til tre prosent grensen. Om uttrykket personlig nærstående vises til legaldefinisjonen i § 1-15.

Etter utkastet kan vedtektsfastsatt samtykke gjelde ved et hvert erverv. Etter gjeldende lov er adgangen begrenset til erverv ved overdragelse. Etter utkastet er det uten betydning om erververen overtar aksjene ved avtaleerverv eller på annen måte.

Annet ledd viser til reglene i §§ 3-19 til 3-21 som angir hvordan samtykkeklausuler kan utformes og praktiseres.

Til § 3-19

Paragraf 3-19 gir saksbehandlingsregler og fastsetter innholdsmessig krav til styrevedtak om å nekte samtykke. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 3-4 annet og tredje ledd. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelser inntatt i § 4-15 første ledd nr 1 til nr 3 som er kommentert på s 183-185. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelser inntatt i § 4-13 første ledd nr 1 til nr 3 som er kommentert på s 101.

Første ledd svarer til aksjelovutkastets § 3-11 første ledd første punktum. Med unntak av at fristen i allmennaksjeselskaper begynner å løpe fra meldingen til Verdipapirsentralen og ikke når selskapet er varslet, er bestemmelsen tilsvarende. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd første punktum bestemmer at en samtykkeklausul ikke kan gjøres gjeldende ved arveerverv når erververen er en tidligere eiers nærstående. Uttrykket nærstående er definert i § 1-14.

Tredje punktum svarer til aksjelovutkastet § 3-11 første ledd annet og tredje punktum. I alminnelighet må det stilles strengere krav til hva som er saklig grunn for å nekte et aksjeerverv i et allmennaksjeselskap enn i et aksjeselskap. Dette har sammenheng med at aksjene i et allmennaksjeselskap i utgangspunktet forutsettes å være tilgjengelig for enhver, mens det i et aksjeselskap i større grad vil kunne aksepteres at aksjeeierne ønsker å begrense eller føre kontroll med eierkretsen gjennom en samtykkeklausul. For børsnoterte selskaper gjelder i tillegg de strengere kravene i børsforskriften § 2-3, hvoretter samtykkeklausuler bare kan benyttes hvis ... det foreligger skjellig grunn til å nekte samtykke eller ..., og anvendelsen ikke skaper forstyrrelser i markedet. I alminnelighet vil denne bestemmelsen stille strengere krav til nektingsgrunn enn det som følger av allmennaksjeloven § 3-19.

Tredje ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 3-11 annet ledd.

Fjerde ledd regulerer virkningen av at selskapet ikke har gitt melding innen to måneder etter at det ble varslet om overdragelsen. Samtykke skal da anses for gitt.

Til § 3-20

Paragraf 3-20 regulerer hvilke rettigheter og plikter en erverver har dersom samtykke nektes. Med unntak av at en aksjeeier i et allmennaksjeselskap ikke kan kreve innløsning slik som i et aksjeselskap, svarer bestemmelsen med ett unntak til aksjelovutkastet § 3-12. Dette unntaket knytter seg til erververens omgjøringsrett når samtykke nektes.

Første ledd gir en erverver som er nektet samtykke rett til å omgjøre overdragelsen dersom det følger av avtalen med overdrageren. Han kan dessuten avhende aksjene eller reise søksmål om gyldigheten av nektelsen. Dette svarer til erververens rettigheter etter aksjelovutkastet § 3-12 første ledd. Det vises derfor til merknaden til denne bestemmelsen.

Annet leddog tredje ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 3-12 tredje ledd.

Til § 3-21

Paragrafen angir uttømmende hvilke former for eierbegrensninger som kan vedtektsfestes i et allmennaksjeselskap. Etter gjeldende lov § 3-4 og aksjelovutkastet § 3-14 kan vedtektene stille kvalifikasjonskrav til den som skal eie eller erverve aksjer i selskapet. Slike regler passer etter utvalgets syn ikke uten videre i et allmennaksjeselskap. Typisk for disse selskapene er at de henvender seg til allmennheten og lovgivningen bør for disse selskapene legge forholdene til rette for en fri omsettelighet av aksjene. Utvalget mener derfor at adgangen til å fastsette eierbegrensninger i vedtektene bør begrenses til de former som omfattes av bestemmelsen.

Første ledd gir hjemmel til å vedtektsfeste såkalte eiertak, dvs vedtektsbestemmelser som fastsetter et maksimum for hvor stor del av selskapets aksjekapital en person kan eie. I enkelte spesiallover er det lovfestet eierbegrensningsregler, se f eks finansieringsvirksomhetsloven § 2-2. Det er dessuten flere selskaper som henvender seg til allmennheten, herunder børs­noterte selskaper, som har vedtektsfestet eiertak idag. Bakgrunnen for slike vedtektsbestemmelser er gjerne et ønske om at ingen enkelt aksjeeier skal få for stor innflytelse i selskapet. Utvalget mener at adgangen til å vedtektsfeste eierbegrensninger i allmennaksjeselskaper bør videreføres.

Annet ledd gir adgang til å vedtektsfeste såkalt personklausuler i et allmennaksjeselskap, dvs at bare personer som innehar visse egenskaper som er nærmere angitt i vedtektene kan erverve eller eie aksjer i selskapet. Det følger imidlertid av bestemmelsen at slike krav bare kan stilles til aksjer i særskilte aksjeklasser. Dette innebærer at i det minste aksjene i én aksjeklasse skal være fritt omsettelige. Henvisningen til utkastet § 1-6 annet ledd innebærer at det samlede pålydende av aksjer som er underlagt personklausul, ikke kan utgjøre mer enn halvparten av aksjekapitalen i selskapet med mindre departementet gir dispensasjon.

Til § 3-22

Paragraf 3-22 gir allmennaksjeselskaper en hjemmel til å kreve innløst små aksjeposter. Noen slik adgang foreligger ikke etter gjeldende lov. Heller ikke er en slik hjemmel foreslått i Ot prp nr 36 (1993-94) eller NOU 1992:29. Om den generelle bakgrunn for bestemmelsen vises til avsnitt II.8.5.2.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at i enkelte børs­noterte selskaper er en liten andel av selskapets aksjer spredt på aksjeposter som hver for seg utgjør en helt ubetydelig andel av den samlede aksjemassen i selskapet. Når slike poster ikke utgjør en børspost, vil aksjene være vanskelig å omsette for den enkelte. På den andre siden står selskapets omkostninger i slike tilfeller ofte ikke i noe rimelig forhold til aksjenes verdi for aksjeeieren. Selskapets kostnader i forbindelse med registrering i Verdipapirsentralen, utsending av årsoppgjør, innkalling til generalforsamlinger og annen informasjon børslovgivningen krever utsendt til aksjeeierne kan i slike tilfeller langt overstige det aksjeeieren mottar i årlig utbytte.

Utvalget mener at allmennaksjeloven i slike tilfeller bør gi selskapet en hjemmel til å innløse slike aksjeposter etter at forsøk på en frivillig innløsning ikke har nådd fram.

Formålet med bestemmelsen er å hjelpe selskapene til å spare kostnader som heller bør kunne brukes i selskapets virksomhet. Det er vesentlig at bestemmelsen ikke brukes til å kvitte seg med aksjeeiere som selskapet av andre grunner ønsker å fjerne fra aksjeeiermassen. Det er dessuten sentralt at de aksjeeiere som blir innløst får et vederlag som klart svarer til aksjenes verdi slik at de ikke påføres noe økonomisk tap. Selskapets beslutning om innløsning av små aksjeposter bør av disse grunner være underlagt kontroll av det offentlige.

Når det gjelder enkelthetene i forslaget vil utvalget bemerke:

Første ledd første punktum bestemmer at selskapet kan fremsette tilbud om å overta aksjeposter som har en samlet verdi på mindre enn fem hundre kroner. Et slikt frivillig tilbud er et vilkår for at selskapet kan gis tillatelse til å overta aksjene uten medvirkning fra aksjeeiernes side, jf nedenfor. Annet punktum stiller enkelte innholdsmessige krav til tilbudet. Hver aksjeeier med kjent adresse som omfattes av tilbudet, skal motta et skriftlig tilbud. I tilbudet skal selskapet opplyse om den tilbudte løsningssummen sammen med fristen for å godta tilbudet.

Tredje punktum fastsetter at selskapets erverv skjer etter reglene om erverv av egne aksjer i §§ 6-13 til 6-18. Det er mao en forutsetning for å kunne fremsette tilbudet og dermed skaffe seg adgang til innløsning av de små aksjeeierne, at de generelle vilkårene for selskapets erverv av egne aksjer i §§ 6-13 flg er oppfylt. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å innløse aksjer ved nedsettelse av aksjekapitalen.

Det følger av første ledd at det bare er aksjeposter med en samlet verdi på fem hundre kroner eller mindre som kan innløses etter bestemmelsen. Ved verdiberegningen legges markedsverdien på tilbudsdagen til grunn. For børsnoterte selskaper vil dette være børskursen. For aksjer som ikke er børsnotert, men hvor kursen registreres daglig på annen måte, vil denne kursen være veiledende, men ikke uten videre avgjørende for om aksjeposten ligger under beløpsgrensen i første ledd.

Etter at selskapet har gjennomført et frivillig tilbud i samsvar med første ledd, kan selskapet eventuelt gjennomføre en tvungen overtakelse av de aksjene som fremdeles er utestående etter reglene i annet ledd. Selskapets vedtak om tvangsovertakelse må etter annet ledd godkjennes av departementet. Dette vil gi den nødvendige garanti for at adgangen til tvangsovertakelse ikke misbrukes. Blant de forhold departementet særlig må etterprøve, er at løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi. Tilbudet skal innebære at de aksjeeierne det gjelder får erstattet aksjenes verdi fullt ut, jf prinsippet i Grunnloven § 105.

Tredje ledd forutsetter at når selskapet har truffet beslutning om tvungen overtakelse i henhold til departementets godkjennelse etter annet ledd, er selskapet eier av de aksjene overtakelsen gjelder. Selskapet skal da innføres som eier av aksjene i aksjeeierregisteret, jf tredje ledd første punktum. Annet punktum forutsetter at aksjeeiere som ønsker å opprettholde sitt aksjeeierforhold kan hindre tvangsovertakelse ved å erverve så mange aksjer at de ikke lenger omfattes av tilbudet. Et slikt erverv må i tilfelle være skjedd før selskapet etter departementets godkjennelse har truffet vedtak om tvangsovertakelse.

Oppnås ikke enighet mellom selskapet og aksjeeierne om løsningssummen, skal denne etter fjerde ledd fastsettes ved skjønn. Ordet tvist innebærer at det bare er der hvor det er oppstått uenighet mellom selskapet og aksjeeierne om løsningssummen at denne skal fastsettes ved skjønn. Aksjeeier som har forholdt seg til passiv til et tilbud som er godkjent av departementet etter annet ledd, anses for å ha akseptert dette.

Ved skjønnet skal løsningssummen fastsettes til aksjenes virkelige verdi. Verdsettelsestidspunktet er den dag selskapet overtok aksjene i henhold til tredje ledd.

Femte ledd inneholder nærmere regler om skjønnet og at selskapet skal bære omkostningene ved skjønns­forretningen, herunder aksjeeiernes utgifter til å få ført saken på forsvarlig måte. Unntaksregelen i skjønnsprosessloven § 42 annet ledd gjelder ikke i disse tilfellene.

Sjette ledd gir Kongen hjemmel til å forhøye minstebeløpet på fem hundre kroner i første ledd. Et høyere beløp kan fastsettes for det enkelte tilfelle eller fastsettes generelt i forskrift.

I. Alminnelige regler

Til § 4-1

Paragraf 4-1 fastsetter hovedregelen om generalforsamlingens myndighet. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov §§ 9-1 første ledd og 9-14 første ledd første punktum. Bestemmelsen er identisk med aksjelovutkastet § 4-1. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 4-2

Paragraf 4-2 gir regler om aksjeeiernes rett til å være representert på møte i generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-2. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 4-3

Paragraf 4-3 gir adgang til å vedtektsfeste et krav om forhåndsanmeldelse som vilkår for å delta i generalforsamlingen i et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 9-1 annet ledd første punktum og annet punktum. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 6-2 første ledd, som er kommentert på s 193-194. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 10-1 annet ledd, som er kommentert på s 162.

Et krav om forhåndsanmeldelse innebærer en begrensning i aksjeeiernes rett til å delta i generalforsamlingen. En slik ordning dekker imidlertid et praktisk behov i selskaper med mange aksjeeiere, og det kan derfor være grunn til å videreføre regelen for allmennaksjeselskaper. I aksjelovutkastet er derimot adgangen til å stille krav om forhåndsanmeldelse til generalforsamlingen ikke videreført.

Til § 4-4

Paragraf 4-4 inneholder regler om stemmerett og inhabilitet på generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-3. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd fastsetter at stemmerett ikke kan utøves for aksjer som tilhører selskapet selv eller et datterselskap. Bestemmelsen oppfyller annet selskapsdirektiv art 22 nr 2 bokstav d.

Til § 4-5

Paragraf 4-5 gjelder deltakelse av styret og daglig leder i generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet, § 4-4. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

II. Møter

Til §§ 4-6 og 4-7

Paragrafene 4-6 og 4-7 gjelder når generalforsamlingen skal avholde møte. Bestemmelsene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 4-5 til 4-6. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

III. Innkalling, dagsorden mv

Til § 4-8

Paragraf 4-8 svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-8. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 4-9

Paragraf 4-9 gjelder tid, sted mv for generalforsamlingen, og svarer med én forskjell til aksjelovutkastet § 4-9. Dette gjelder annet ledd som fastsetter minstefrist for innkalling til generalforsamlingen. I gjeldende lov § 9-9 første ledd er minstefristen satt til én uke, som er videreført i aksjelovutkastet. Utvalget mener imidlertid at en minstefrist på én uke kan være for kort i allmennaksjeselskaper, og foreslår derfor at minstefristen her settes til to uker.

Til § 4-10

Paragraf 4-10 gjelder innkallingens innhold og styrets forslag til dagsorden. Bestemmelsen svarer med enkelte unntak til aksjelovutkastet § 4-10.

Første ledd svarer til aksjelovutkastet § 4-10 ­første ledd, bortsett fra at det for allmennaksjeselskaper er bestemt at innkallingen skal angi hvem som skal åpne generalforsamlingen. Dette kravet har sammenheng med utkastet § 4-11 annet ledd som gir en aksjeeierminoritet rett til å begjære at skifteretten utpeker den som skal åpne møtet i generalforsamlingen.

Annet ledd gir en aksjeeier rett til å få behandlet spørsmål på møte i generalforsamlingen, og fastsetter nærmere regler om dette. Bestemmelsen tilsvarer aksjelovutkastet § 4-10 annet ledd, bortsett fra at i allmennaksjeselskaper må spørsmålet være meldt til selskapet minst to uker før møtet. Fristen har sammenheng med at minstefristen for innkalling til møte i generalforsamlingen i allmennaskjeselskap også er to uker, jf utkastet § 4-9 annet ledd.

Utover dette vises til merknadene til aksjelovutkastet § 4-10.

IV. Møteregler

Til § 4-11

Paragraf 4-11 inneholder regler om åpningen av møter i generalforsamlingen og om møteledelse. Bestemmelsen er med unntak for annet ledd første punktum innholdsmessig lik aksjelovutkastet § 4-11.

Under høringen av NOU 1992:29 tok enkelte av høringsinstansene opp de problemer som knytter seg til den avgjørende innflytelse den som åpner generalforsamlingen har når det gjelder stemmerettsspørsmål. I Ot prp nr 36 (1993-94) s 197 uttales det:

«Ved åpningen av generalforsamlingen skal vedkommende opprette en fortegnelse over de møtende aksjeeiere og hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Denne fortegnelsen anvendes inntil den blir endret av generalforsamlingen. Dette innebærer at den som pretenderer å ha stemmerett, men som ikke blir oppført i den foreløpige fortegnelsen, ikke får anledning til å være med på stemme over stemmerettsspørsmålet.»

I Ot prp nr 36 (1993-94) § 6-12 første ledd foreslås problemet løst ved at den enkelte aksjeeier gis anledning til å kreve at skifteretten utpeker en nøytral person til å åpne generalforsamlingen. Forslaget på dette punkt er begrenset til offentlige aksjeselskaper som svarer til allmennaksjeselskap i utvalgets lovforslag.

Utvalget er enig med departementet i at loven bør åpne for å få oppnevnt en nøytral person til å åpne generalforsamlingen. Utvalget mener imidlertid at det vil være å gå for langt å la den enkelte aksjeeier kunne kreve at den som skal åpne generalforsamlingen skal utpekes av skifteretten. Utvalget ser en viss fare for at en slik ordning kan gi enkeltstående aksjeeiere mulighet til å på en uheldig måte å forstyrre forberedelsen til møter i generalforsamlingen uten at det foreligger noen reell stemmerettstvist som tilsier at den som er tiltenkt å åpne generalforsamlingen bør skiftes ut. Utvalget mener derfor at adgangen til å kreve at skifteretten oppnevner den som skal åpne møtet bør forbeholdes en aksjeeierminoritet som representerer mer enn en tjuedel av selskapets aksjekapital.

Krav om at skifteretten skal utpeke den som skal åpne generalforsamlingen må etter annet ledd være fremsatt senest sju dager før generalforsamlingen. En slik frist vil gi rimelig tid for skifterettens behandling av kravet og gi selskapet og den som skifteretten utpeker mulighet til å forberede møtet. I børsnoterte selskaper og andre selskaper med stor aksjespredning kan dette spesielt i situasjoner hvor det er tvist om stemmeretten være tidkrevende, og den person som skifteretten oppnevner bør kunne forberede seg i noen dager før møtet i generalforsamlingen.

Når skifteretten får inn en begjæring om oppnevning av person til å åpne generalforsamlingen, plikter skifteretten å etterkomme kravet, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 198. Skifteretten skal ikke foreta noen prøving av rimeligheten av kravet, og avgjørelsen vil ikke kunne påkjæres, jf annet ledd siste punktum. Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal utpekes til å åpne generalforsamlingen står skifteretten fritt. Bestemmelsen forutsetter at dette bør være en nøytral person.

Til § 4-12

Paragraf 4-12 svarer helt ut til aksjelovutkastet § 4-12. Det vises derfor til merknadene til denne be­stemmelsen.

Til § 4-13

Paragraf 4-13 svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-13. Det vises derfor til merknadene til denne be­stemmelsen.

Til § 4-14

Paragraf 4-14 gjelder styret og daglig leders opplysningsplikt og svarer fullt ut til det som er fastsatt i aksjelovutkastet § 4-14 for møte i generalforsamlingen.

Første ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-14 første ledd.

Annet ledd gir en absolutt plikt for styret til å sende ut svaret til alle personer i aksjelovutkastet. I dette utkastet foreligger bare en slik plikt når opplysningene har vesentlig betydning. Forskjellen skyldes at denne loven er utarbeidet for selskaper med mange aksjeeiere. For allmennaksjeselskaper vil en slik utsendelsesplikt derfor medføre store kostnader. Noen ubegrenset plikt for enhver aksjeeier til å pådra selskapet slike kostnader bør ikke gjelde. Plikten er derfor foreslått begrenset til vesentlige opplysninger.

Aksjelovutkastet § 4-14 er imidlertid også utformet for generalforsamling som avholdes uten møte. Siden en slik adgang ikke foreligger i et allmennaksjeselskap, er ikke reglene for slike generalforsamlinger inntatt i bestemmelsen.

Til § 4-15

Paragraf 4-15 gjelder protokollasjon i generalforsamlingen, og svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-15. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

V. Beslutninger

Til § 4-16

Paragraf 4-16 fastsetter det alminnelige flertallskravet for avstemninger i generalforsamlingen, og svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-16. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 4-17

Paragraf 4-17 fastsetter flertallskravet ved vedtektsendringer, og svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-17. Det vises derfor til merknadene til denne be­stemmelsen.

Til § 4-18

Paragraf 4-18 fastsetter flertallskrav for vedtektsendringer som innebærer at omsetteligheten av aksjene innskrenkes. I allmennaksjeselskaper er det bare adgang til å gjøre dette ved krav om styresamtykke og eierbegrensningsregler som nevnt i § 3-21. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 9-15 første ledd nr 3 og annet ledd. Det foreslås at slike vedtektsbestemmelser krever tilslutning fra såvel ni tideler av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på møtet. Etter gjeldende lov § 9-15 annet ledd kreves fire femdels flertall blant de avgitte stemmer og den representerte aksjekapital.

Til § 4-19

Paragraf 4-19 gjelder de tilfeller hvor en vedtektsendring krever enstemmighet blant aksjeeierne, eller blant de aksjeeiere som berøres av vedtaket. Det gjelder vedtektsendringer som øker aksjeeiernes forpliktelser i forhold til selskapet eller reduserer deres rettigheter i forhold til det som er fastsatt i tegningsgrunnlaget. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 4-18, bortsett fra at vedtektsendringer som begrenser omsetteligheter etter aksjelovutkastet § 4-18 første ledd nr 2 i denne paragrafen reguleres av allmennaksjelovutkastet § 4-18

VI. Ugyldige beslutninger

Til § 4-20

Paragraf 4-20 svarer til aksjelovutkastet § 4-19. Aksjelovutkastet § 4-19 annet ledd annet punktum om generalforsamlingsvedtak uten møte medfører en redaksjonell forskjell. Forøvrig vises til merknadene til aksjelovutkastet § 4-19.

Til § 4-21

Paragraf 4-21 svarer fullt ut til aksjelovutkastets § 4-20. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 4-22

Paragraf 4-22 svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 4-21. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

VII. Granskning

Til § 4-23 til § 4-25

Paragrafen 4-23 til 4-25 svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 4-22 til 4-24. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

I. Alminnelige regler

Til § 5-1

Paragraf 5-1 gir regler om styret og styrevalg i allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen svarer i hovedtrekk til aksjelovutkastet § 5-1 første, tredje og fjerde ledd.

Første ledd er innholdsmessig lik aksjelovutkastet § 5-1, og fastsetter at styret skal ha tre medlemmer med mindre det følger av vedtektene eller generalforsamlingsvedtak at antallet skal være høyere. Til forskjell fra det som er foreslått for aksjeselskaper, er det i allmennaksjeselskaper ikke adgang til å fastsette et lavere antall styremedlemmer i vedtektene, jf aksjelovutkastet § 5-1 annet ledd. Bestemmelsen viderefører forøvrig kravet til minste antall styremedlemmer i allmennaksjeselskaper etter gjeldende lov § 8-1 første ledd første punktum.

Annet ledd første punktum fastsetter at styret selv velger sin leder når styrelederen ikke velges av generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 5-1 tredje ledd første punktum. Annet punktum fastsetter at daglig leder ikke kan være styreleder i et allmennaksjeselskap. Dette gjelder også i selskaper som har bedriftsforsamling. På dette punkt fraviker utkastet gjeldende lov § 8-9 første ledd fjerde punktum, som fastsetter at administrerende direktør kan velges til styreformann hvis selskapet har bedriftsforsamling. Utvalget mener at i den type selskaper allmennaksjeloven retter seg mot, bør styrets tilsyns- og kontrollansvar overfor den daglige ledelse markeres ved et generelt forbud mot at daglig leder også innehar vervet som styreleder. For en redegjørelse vises til avsnitt II.7.2.2.

Tredje ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-1 fjerde ledd.

Til § 5-2

Paragraf 5-2 gjelder selskapets plikt til å ha daglig leder og hvem som tilsetter daglig leder.

Første ledd fastsetter at allmennaksjeselskaper skal ha daglig leder. Dette kan ikke fravikes i vedtektene. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 8-4 første ledd første, jf annet punktum.

Annet og tredje ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-2 annet og tredje ledd.

Til § 5-3

Paragraf 5-3 fastsetter bostedskrav for styrets medlemmer og daglig leder. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-3. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-4

Paragraf 5-4 fastsetter nærmere regler om styrets forvaltningsansvar. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-4 med ett unntak. Dette er at styret i et allmennaksjeselskap alltid har plikt til å utarbeide virksomhetsplaner og budsjetter. I den type selskaper allmennaksjeloven retter seg mot kan det vanskelig tenkes tilfeller hvor det vil være forsvarlig ikke å utarbeide virksomhetsplan og budsjett i en eller annen form. Det nærmere innholdet av disse dokumentene vil imidlertid kunne variere med selskapets størrelse og virksomhetens art. Utover dette vises til kommentarene til aksjelovutkastet § 5-4.

Til § 5-5

Paragraf 5-5 gjelder styrets tilsynsansvar og svarer helt ut til aksjelovutkastet § 5-5. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-6

Paragraf 5-6 gjelder daglig leders ansvarsområde og svarer helt ut til aksjelovutkastet § 5-6. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-7

Paragraf 5-7 gjelder daglig leders plikter overfor styret. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 5-7. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Første ledd første punktum pålegger daglig leder i allmennaksjeselskaper å gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling hver måned. Etter annet punktum kan det i vedtektene eller ved styrebeslutning besluttes at underretning skal gis oftere. Når det gjelder innholdet i redegjørelsen, vises det til merknadene til aksjelovutkastet § 5-7. Det nærmere innholdet i og omfanget av daglig leders informasjon til styret vil i et allmennaksjeselskap kunne være vesentlig forskjellig fra den informasjon som det pga virksomhetens art mv kan være nødvendig å gi et aksjeselskap. I et allmennaksjeselskap bør dessuten daglig leder som regel hyppigere enn i et aksjeselskap gi styret informasjon om selskapets virksomhet mv. Det er derfor i første ledd fastsatt at slik informasjon i det minste skal gis hver måned, mens det for aksjeselskaper som lovens minimum er fastsatt at informasjon skal gis hver tredje måned.

Annet ledd svarer fullt ut i aksjelovutkastet § 5-7 annet ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-8

Paragraf 5-8 fastsetter inhabilitetsregler for styremedlemmene og daglig leder. Utkastet svarer til aksjelovutkastet § 5-9. Det vises utover dette til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-9

Paragraf 5-9 gjelder godtgjørelser et styremedlem, daglig leder mv mottar fra andre enn selskapet. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-10. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-10

Paragraf 5-10 gjelder opptak av ansvarlig lån mv. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-11. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-11

Paragraf 5-11 gjelder begjæring om gjelds- og konkursbehandling i allmennaksjeselskaper. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 5-12. Det vises utover dette til merknadene til denne bestemmelsen.

II. Selskapets forhold utad

Til § 5-12 til § 5-16

Paragrafene 5-12 til 5-16 gjelder selskapets forhold utad. Bestemmelsene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 5-13 til 5-16, med unntak av aksjelovutkastet § 5-15 annet punktum, som gjelder selskaper uten daglig leder og derfor er uaktuell i allmennaksjeselskaper. Det vises utover dette til merknadene til aksjelovutkastet §§ 5-13 til 5-17.

III. Valg av styre

Til § 5-17

Paragraf 5-17 gir regler for valg av styremedlemmer. Bestemmelsen tilsvarer aksjelovutkastet § 5-18. Paragrafen viderefører gjeldende regler for allmennaksjeselskaper i gjeldende lov § 8-1 annet ledd første punktum.

Til § 5-18 til § 5-24

Paragrafene 5-18 til 5-24 inneholder regler om de ansattes styrerepresentasjon, styremedlemmers tjenestetid, opphør av styrevervet før den ordinære tjenestetiden er ute, suppleringsvalg, varamedlemmer og observatører og om godtgjørelse til styremedlemmer mv. Bestemmelsene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 5-19 til 5-25. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 5-25 til § 5-33

Paragrafene 5-25 til 5-33 inneholder regler om styrets arbeid. Bestemmelsene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 5-26 til 5-34. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

I. Alminnelige regler

Til § 6-1

Paragraf 6-1 pålegger selskapets styre en aktivitetsplikt hvis selskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig i forhold til den virksomhet selskapet driver eller hvis selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 6-1. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Første ledd tredje punktum, jf annet ledd, har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 17 og viderefører gjeldende lov § 9-6 a.

Til § 6-2 til § 6-6

Paragrafene gjelder overkursfond (§ 6-2), reservefond (§§ 6-3 og 6-4), ulovlige utdelinger fra selskapet (§ 6-5) og gaver (§ 6-6). Bestemmelsene svarer fullt ut til de tilsvarende paragrafer i aksjelovutkastet. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 6-7

Paragraf 6-7 om visse avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere svarer til aksjelovutkastet § 6-7 med ett unntak som gjelder det nærmere vilkåret for at en avtale skal omfattes av bestemmelsen. I paragrafen her er det et vilkår for at bestemmelsen skal gjelde at selskapets vederlag er på over en tjuedel av aksjekapitalen, mens vilkåret i aksjeloven er at vederlaget er over en tidel av aksjekapitalen. Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 11, som krever at direktivets kontrollordning for tingsinnskudd ved stiftelse skal gjelde tilsvarende for eiendeler som selskapet erverver fra stifterne innen en periode på to år etter stiftelsen. Utvalget mener imidlertid at kravet om generalforsamlingsgodkjennelse, uavhengig sakkyndig vurdering mv. ikke bør begrenses til en to-årsperiode etter stiftelsen, men gjelde generelt for større avtaler med aksjeeierne. Utvalget foreslår derfor på dette punkt et annet og mer vidtrekkende virkeområde enn det annet selskapsdirektiv art 11 krever. Paragrafen erstatter gjeldende lov § 2-9 a som i samsvar med annet selskapsdirektiv art 11 er begrenset til å gjelde erverv som skjer i en to-årsperiode etter stiftelsen.

Det vises ellers til kommentarene til aksjelovutkastet § 6-7.

II. Kreditt og sikkerhetsstillelse mv

Til § 6-8

Paragraf 6-8 svarer, med unntak av femte ledd, til aksjelovutkastets § 6-8. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen. Paragrafen oppfyller annet selskapsdirektiv art 23.

Femte ledd viderefører dispensasjonshjemmelen for allmennaksjeselskaper i gjeldende lov § 12-10 sjette ledd fjerde og femte punktum. Avgrensningen av dispensasjonshjemmelen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 23 nr 2.

Til § 6-9

Paragraf 6-9 gjelder kreditt til aksjeeiere, og svarer fullt ut til aksjelovutkastets § 6-9 første til tredje ledd. Fjerde ledd i aksjelovutkastet som regulerer kredittgivningen når et boligbyggelag er konsernspiss, er ikke inntatt i aksjelovutkastet. Dette skyldes at utvalget legger til grunn at den situasjon unntaket er utarbeidet for neppe vil foreligge når boligbyggelag eier et allmennaksjeselskap. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 6-10

Paragraf 6-10 gjør unntak fra § 6-9 for kreditt til ansatte som er aksjeeiere mv. Mens unntaket i aksjeselskaper bare gjelder for aksjeeier som eier 5 % eller mindre av aksjekapitalen, gjelder den etter utkastet i allmennaksjeselskaper bare for aksjeeiere som eier 1 % eller mindre av aksjekapitalen. Forøvrig vises til merknadene til aksjelovutkastet § 6-10.

Til § 6-11

Paragraf 6-11 er en utvidelse av forbudet i § 6-9 til også å gjelde kreditt til tillitsvalgte mv. Den svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 6-11. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 6-12

Paragraf 6-12 regulerer virkningen av at forbudene mot kreditt, sikkerhetsstillelse mv i §§ 6-8 til 6-11 er overtrådt. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 6-12. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

III. Erverv av egne aksjer

Til § 6-13 til § 6-21

Paragrafene 6-13 til 6-21 gjelder selskapets erverv av egne aksjer og svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 6-13 til 6-21. En redaksjonell forskjell foreligger imidlertid i § 6-17 første ledd som følge av at noen adgang til innløsning og utløsning av aksjeeiere som foreslått i aksjelovutkastet §§ 3-20 til 3-22, ikke er foreslått i allmennaksjelovutkastet. Bestemmelsene har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 18 til 24 a. Utover dette vises til merknadene til aksjelovutkastet §§ 16-13 til 16-21.

IV. Utbytte og konsernbidrag

Til § 6-22 til § 6-26

Paragrafene 6-22 til 6-26 gjelder utbytte og konsernbidrag og svarer til aksjelovutkastet §§ 6-22 til 6-26. Det vises derfor til merknader til disse bestemmelsene.

I § 6-25 første ledd første punktum er det foreslått at aksjeeiere som representerer en tjuedel av aksjekapitalen kan klage til skifteretten med anmodning om å fastsette et høyere utbytte. Et slikt krav krever etter aksjelovutkastet tilslutning fra en tidel av aksjekapitalen. Når det kreves tilslutning fra en mindre andel av aksjekapitalen i allmennaksjeselskaper, har dette sammenheng med at aksjene her vanligvis vil være mer spredt.

V. Nedsettelse av aksjekapitalen.

Til § 6-27 til § 6-35

Paragrafene 6-27 til 6-35 gjelder nedsettelse av aksjekapitalen og svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 6-27 til 6-37.

Til § 6-36

Paragraf 6-36 gjelder utdeling til aksjeeierne i forbindelse med kapitalnedsettelse.

Første ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 6-36

Annet ledd bestemmer at utdelinger i forbindelse med kapitalnedsettelse skal registreres på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, men svarer til Ot prp nr 36 (1993-94) § 13-6. Bestemmelsen må sees i sammenheng med utkastet § 3-16 annet ledd annet punktum. Det følger der at utdeling i forbindelse med nedsettelse av aksjekapitalen bare har frigjørende virkning i forhold til en senere godtroende aksjeerverver når utdelingen er registrert på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen.

Til § 6-37

Paragraf 6-37 gjelder kapitalnedsettelse til dekning av tap. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 6-37. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 6-38

Paragraf 6-38 gjelder vedtektsbestemt innløsning av aksjer. Bestemmelsen svarer fullt ut til gjeldende lov § 6-4 tredje ledd.

Første ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 6-38 første ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd svarer til annet ledd i aksjelovutkastet § 6-38 med unntak av nr 3 som ikke har parallell i aksjelovutkastet. Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 36 nr 1 d som fastsetter at et beløp som tilsvarer aksjenes pålydende beløp skal avsettes til et fond som ikke kan utbetales til aksjeeierne bortsett fra ved nedsettelse av den tegnede aksjekapitalen etter de alminnelige reglene om kapitalnedsettelse. Beløpet kan også brukes til dekning av tap eller til forhøyelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon.

Gjeldende lov § 6-4 tredje ledd nr 4 bestemmer at ved innløsning etter krav fra selskapet, skal et beløp tilsvarende det utbetalte avsettes til et innløsningsfond. Bestemmelsen har sammenheng med annet selskapsdirektiv art 36 nr 1 d.

Utvalget mener at overkursfondet tilfredsstiller de kravene annet selskapsdirektiv art 36 nr 1 stiller til et slikt fond. Siden reservefondet etter utkastet ikke vil gjøre dette, og utvalget anser det av hensyn til lovens enkelhet og brukervennlighet som et mål å ha færrest mulig fond, foreslås at dette beløpet skal avsettes til overkursfondet.

Til § 9-1

Paragraf 9-1 fastsetter enkelte hovedprinsipper når det gjelder forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning. Paragrafen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-1. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-2

Paragraf 9-2 bestemmer hvem som kan tegne nye aksjer i et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen viderefører prinsippet i utkastet § 1-3 tredje ledd.

Etter første ledd er utgangspunktet at de nye aksjene tegnes av selskapets aksjeeiere i henhold til fortrinnsretten etter § 9-3. Det fremgår av bestemmelsen at andre enn aksjeeierne kan gis tegningsrett ved vedtak etter utkastet § 9-6, enten ved en rettet kapitalforhøyelse mot bestemt navngitte personer eller ved at allmennheten eller en nærmere avgrenset krets innbys til tegning. Første ledd må ses i sammenheng med §§ 9-3 flg, som gir nærmere regler om aksjeeiernes fortrinnsrett og om adgangen til å fravike denne.

Annet ledd fastsetter at et allmennaksjeselskap ikke kan tegne aksjer i seg selv og at heller ikke datterselskap kan tegne aksjer i morselskapet. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-2 annet ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

I. Fortrinnsrett ved nytegning

Til § 9-3

Paragraf 9-3 gjelder aksjeeiernes fortrinnsrett til de nye aksjene. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 9-3 med en forskjell, jf nedenfor. Bortsett fra denne forskjellen vises til merknadene til aksjelovutkastet § 9-3.

Annet ledd første punktum fastsetter som lovens hovedregel at aksjeeiernes tegningsrett etter første ledd ikke kan fravikes i vedtektene. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 4-2 første ledd siste punktum og er i samsvar med aksjelovutkastet § 9-3 første ledd annet punktum. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Etter annet punktum kan den alminnelige fortrinnsretten etter første punktum bare fravikes i vedtektene i selskaper med flere aksjeklasser og bare i forbindelse med forholdsmessig kapitalforhøyelse innen hver klasse. Det er dessuten et vilkår at forskjellen mellom aksjeklassene knytter seg til forskjellig stemmerett, rett til utbytte eller rett ved utdeling av selskapets eiendeler. Det siste vilkåret er ikke forslått i aksjelovutkastet, jf aksjelovutkastet § 9-2 annet ledd, men er i samsvar med gjeldende lov § 4-2 første ledd tredje punktum, slik loven lyder etter endringen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 29 nr 2 b. Om dette vises forøvrig til Ot prp nr 4 (1995-96) s 25 og til merknadene til aksjelovutkastet § 9-3.

Til § 9-4

Paragraf 9-4 regulerer aksjeeiernes subsidiære fortrinnsrett når ikke alle aksjeeiere har benyttet fortrinnsretten etter § 9-3 fullt ut. Bestemmelsen er i samsvar med aksjelovutkastet § 9-4, jf likevel tredje ledd.

Første ledd svarer til aksjelovutkastet, § 9-4 første ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-4 annet ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd regulerer styrets adgang til å selge ubrukte fortrinnsretter til aksjetegning og svarer til aksjelovutkastet § 9-4 tredje ledd bortsett fra på ett punkt. I allmennaksjeselskaper fastsetter ikke loven noen begrensing i hvem styret kan selge de ubrukte tegningsrettene til. Om forskjellen mellom de to lovutkastene på dette punkt, vises til merknadene til aksjelovutkastet § 9-4 tredje ledd. Utkastet § 9-4 tredje ledd pålegger ikke styret noen plikt til å selge ubrukte fortrinnsretter til fordel for passive aksjeeiere. En slik plikt kan imidlertid følge av generalforsamlingens vedtak. Dessuten må bestemmelsen ses i sammenheng med verdipapirhandelloven § 11 som gir hjemmel for at børsstyret i det enkelte tilfellet kan pålegge selskapet en slik salgsplikt. Børsstyrets kompetanse etter verdipapirhandelloven § 11 er ikke begrenset til børsnoterte selskaper. I verdipapirhandellovutvalgets avsluttende utredning som ble avgitt 19.12.95 s 220 er imidlertid denne bestemmelsen foreslått opphevet.

Til § 9-5

Paragraf 9-5 første ledd første, jf annet punktum, regulerer det nærmere tidspunktet for når aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne de nye aksjene ved kapitalforhøyelse skal registreres i tegningsrettsregisteret. Be­stemmelsen må ses i sammenheng med utkastet §§ 3-11 og 3-12 som inneholder nærmere regler om tegningsrettsregisteret. Fortrinnsretten må registreres på det tidspunkt tegningsretten kan skilles fra aksjen, dvs når kapitalforhøyelsen er besluttet, jf første ledd annet punktum. Første ledd viderefører gjeldende lov § 4-3 annet ledd, jf § 4-2 femte ledd.

Det følger av henvisningen til utkastet § 3-17 i annet ledd at bestemmelsene i §§ 3-13 til 3-16 om overdragelse og annet eierskifte til aksjer, gjelder tilsvarende for overdragelse for tegningsretter med grunnlag i aksjeeieres fortrinnsrett. Annet ledd har ingen selvstendig innholdsmessig betydning ved siden av § 3-17.

Til § 9-6

Paragraf 9-6 må ses i sammenheng med § 9-2, og inneholder nærmere regler om generalforsamlingens kompetanse til å sette tilside aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne de nye aksjene. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-6. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-7

Paragraf 9-7 regulerer hvordan aksjeeiere som har rett til å tegne de nye aksjene iht fortrinnsretten etter § 9-3 skal varsles. Bestemmelsen svarer med ett unntak til aksjelovutkastet § 9-7. Aksjelovutkastet § 9-7 første ledd annet punktum, som gjelder når alle aksjene i henhold til fortrinnsretten tegnes på møte i generalforsamlingen, er ikke tatt med i allmennaksjelovutkastet fordi slik tegning anses uaktuell i selskaper som omfattes av allmennaksjeloven.Utover dette vises til merknadene til aksjelovutkastet § 9-7.

II. Beslutning om nytegning

Til § 9-8

Paragraf 9-8 gjelder innholdet av generalforsamlingens beslutning om nytegning av aksjekapital og er i hovedtrekk samsvarende med aksjelovutkastet § 9-8.

Etter første ledd nr 3 skal generalforsamlingens beslutning angi hvilket beløp som skal betales for de nye aksjene. Det er her åpnet for at generalforsamlingen kan delegere til styret å fastsette tegningskursen innenfor en øvre og nedre grense som er angitt i beslutningen. Bestemmelsen etterkommer et praktisk behov ved visse offentlige emisjoner, og gjør det mulig å avvente den endelige fastsettingen av tegningskursen til et tidspunkt tett opp til tegningen. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, men samsvarer med forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 11-1 annet ledd nr 4.

Nr 6 viderefører gjeldende lov § 4-4 annet ledd nr 1, og fastsetter at generalforsamlingens beslutning skal angi hvilke regler som skal følges i tilfelle overtegning.

Forøvrig vises til merknadene til aksjelovutkastet § 9-8.

Til § 9-9

Paragraf 9-9 regulerer hvem som skal bære kostnadene ved en kapitalforhøyelse og stiller krav til informasjon i denne forbindelse. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-9. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-10

Paragraf 9-10 regulerer hvilke krav som stilles til styrets forslag om kapitalforhøyelse. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-10. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Etter tredje ledd skal et forslag om å sette tilside aksjeeiernes fortrinnsrett særskilt begrunnes. I denne forbindelse forutsettes det at styret også gir en begrunnelse for den foreslåtte tegningskursen, jf annet selskapsdirektiv art 29 nr 4. Noen uttrykkelig bestemmelse om dette anses ikke nødvendig.

III. Aksjeinnskudd i annet enn penger

Til § 9-11

Paragraf 9-11 fastsetter nærmere regler som gjelder når det ved aksjekapitalforhøyelse skal foretas aksjeinnskudd i annet enn penger. Bestemmelsen tilsvarer aksjelovutkastet § 9-11. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-12

Paragraf 9-12 regulerer avtaler og bestemmelser som pådrar selskapet særlige forpliktelser i tilknytning til kapitalforhøyelse. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 9-12. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-13

Paragraf 9-13 stiller gjennom henvisningen til § 2-8 krav om uavhengig sakkyndig redegjørelse når aksjeinnskuddet skal gjøres opp i annet enn penger mv. Bestemmelsen har bakgrunn i annet selskapsdirektiv art 27 nr 2, og viderefører gjeldende lov § 4-5 annet ledd annet punktum slik bestemmelsen lyder etter endringen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). Om de nærmere krav til den uavhengige sakkyndige redegjørelsen vises til merknadene til utkastet § 2-8. Bestemmelsen svarer ellers til aksjelovutkastet § 9-13 og det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

IV. Gjennomføring av kapitalforhøyelsen

Til § 9-14

Paragraf 9-14 inneholder regler om hvordan aksjetegningen ved aksjekapitalforhøyelse i allmennaksjeselskap kan skje.

Første ledd avløser gjeldende lov § 4-6, og fastsetter at tegningen enten kan skje i generalforsamlingsprotokollen, eller ved en etterfølgende tegning på grunnlag av tegningsinnbydelse eller prospekt.

Tegningsreglene når aksjene ikke tegnes i generalforsamlingsprotokollen må ses i sammenheng med reglene om emisjonskontroll i verdipapirhandelloven § 9 og forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen, eventuelt med tilsvarende regler i ny verdipapirhandellovgivning som måtte komme på bakgrunn av Verdipapirhandellovutvalgets utredning avgitt 19.12.95. Første punktum har til formål å kople allmennaksjelovutkastets bestemmelser om aksjetegning sammen med verdipapirhandellovgivningens, og innebærer at når en aksjekapitalforhøyelse omfattes av verdipapirhandellovgivningen, gjelder reglene der om kunngjøring, offentlig kontroll, tegningsinnbydelsens innhold mv i tillegg til reglene i allmennaksjeloven. Hva dette innebærer, vil avhenge av innholdet av verdipapirhandellovgivningen til enhver tid.

Annet ledd stiller innholdsmessige krav til tegningsformularet. Bestemmelsen har selvstendig betydning for aksjetegning som ikke skjer i generalforsamlingsprotokoll og som heller ikke omfattes av bestemmelsene om kapitalforhøyelser i verdipapirhandellovgivningen i den grad det her stilles strengere krav til tegningsformularet. Bestemmelsen svarer i hovedtrekk til aksjelovutkastet § 9-14 annet ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-14 tredje ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-15

Paragraf 9-15 er identisk med aksjelovutkastet § 9-15. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-16

Paragraf 9-16 gjelder melding av kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret. Bestemmelsen er identisk med aksjelovutkastet § 9-16. Bestemmelsen har sammenheng med annet selskapsdirektiv art 26 og 27 nr 1. Utover dette vises til merknadene til aksjelovutkastet § 9-16.

Til § 9-17 og § 9-18

Paragrafene 9-17 og 9-18 svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 9-17 og 9-18. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

V. Aksjeeiernes innskuddsplikt

Til § 9-19

Paragraf 9-19 gjelder selskapets krav på aksjeinnskudd mv. Bestemmelsen tilsvarer fullt ut aksjelovutkastet § 9-19. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-20

Paragraf 9-20 gjelder selskapets plikt til å innbetale aksjeinnskuddet på særskilt konto og svarer med én forskjell til aksjelovutkastet § 9-20. Utvalget mener at bestemmelsen for allmennaksjeselskaper bør være ufravikelig. Når det for aksjeselskaper er foreslått en annen regel på dette punkt, har dette sammenheng med at aksjetegnerne i et aksjeselskap forutsettes å ha slik nærhet til selskapet at de selv vil kunne vurdere risikoen ved å innbetale aksjekapitalen til selskapet. Det kan ikke forutsettes at tegnerne ved en kapitalforhøyelse i et allmennaksjeselskap alltid vil ha samme mulighet til å vurdere risikoen. Utover dette vises til merknadene til aksjelovutkastet § 9-20.

Til § 9-21

Paragraf 9-21 svarer med enkelte redaksjonelle forskjeller fullt ut til aksjelovutkastet § 9-21. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

VI. Styrefullmakt om nytegning

Til § 9-22 til § 9-28

Paragrafene 9-22 til 9-28 gjelder styrefullmakt om nytegning av aksjekapitalen. Bestemmelsene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 9-22 til 9-28. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene. I likhet med de tilsvarende reglene i aksjelovutkastet, inneholder reglene om styrefullmakt atskillige henvisninger til de vanlige reglene om kapitalforhøyelse foran i kapitlet. Fordi reglene her er forskjellige fra aksjelovutkastet, vil også betydningen av henvisningene være tilsvarende annerledes.

VII. Lån med rett til aksjer

Til § 9-29

Paragraf 9-29 gjelder kompetansen til å treffe beslutning om at selskapet skal oppta lån som gir fordringshaveren rett til å kreve aksjer i selskapet, samt adgangen til skille tegningsretter fra fordringen. Aksjelovutkastet har en tilsvarende bestemmelse i § 9-29.

Første ledd legger beslutningskompetansen til generalforsamlingen. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 9-29 første ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd fastslår at i allmennaksjeselskap er det adgang til å inngå en avtale om at tegningsretten kan skilles fra fordringen og utnyttes uavhengig av fordringen. Bestemmelsen gjelder bare lån som gir fordringshaveren rett til å kreve aksjer mot innskudd (warrants). Etter gjeldende lov er det ikke en slik adgang, jf § 5-1 annet ledd femte punktum. På dette punktet skiller utkastet til allmennaksjeselskaper seg fra aksjelovutkastet. For aksjeselskaper foreslår utvalget at den nåværende regelen videreføres, jf aksjelovutkastet § 9-26 annet ledd annet punktum. Utvalgets forslag er imidlertid i samsvar med forslagene i NOU 1992:29 § 7-1 annet ledd annet punktum og Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-1 annet ledd annet punktum. I NOU 1992:29 s 54 heter det om forslaget:

«En ordning som tillater at tegningsretter omsettes uavhengig av lånefordringen (sml forbudet i § 5-1 annet ledd femte punktum), gir kreditor flere fordeler. Tegningsretten har for det første en selvstendig økonomisk verdi. Ved at kreditor har et valg mht om han skal selge tegningsretten eller om han selv skal utnytte den, reduseres hans risiko ved å plassere midler i slike obligasjoner som tegningsretten knytter seg til. For selskapet innebærer dette at interessen for obligasjonsemisjonen økes, noe som vil kunne ha betydning for emisjonskursen. Videre kan renten på lånet ofte settes lavere enn renten på vanlige obligasjonslån. Fraskillbare tegningsretter kan således øke selskapets muligheter til å skaffe seg ny kapital på en hensiktsmessig måte.»

Forøvrig vises til drøftelsen i NOU 1992:29 s 53-55 og Ot prp nr 36 (1993-94) s 114-115.

Til § 9-30

Paragraf 9-30 fastslår at aksjeeierne har en tilsvarende fortrinnsrett til å tegne lån som gir rett til aksjer i selskapet som de har til å tegne aksjer ved en vanlig kapitalforhøyelse. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 9-30. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 9-31

Paragraf 9-31 gir regler om generalforsamlingsvedtakets innhold. Bestemmelsen svarer med to forskjeller til aksjelovutkastet § 9-31. Etter første ledd nr 3 skal generalforsamlingsvedtaket, i tillegg til å angi tegningsfristen, angi når aksjeeiernes fortrinnsrett til å tegne lånet senest må være benyttet. Etter nr 7 skal det angis hvordan lånet skal fordeles i tilfelle overtegning. De to bestemmelsene er uaktuelle i aksjeselskaper hvor lånet enten må tegnes av selskapets aksjeeiere, eller av bestemt navngitte personer, jf aksjelovutkastet § 9-29 annet ledd første punktum.

Til § 9-32 til § 9-36

Paragrafene 9-32 til 9-36 inneholder regler om styrets forslag til generalforsamlingen, tegning av lånet og melding til Foretaksregisteret, gjennomføringen av kapitalforhøyelsen og om styrefullmakt om låneopptak. Bestemmelsene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 9-32 til 9-36. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

VIII. Tegningsrettsaksjer

Kap 9 VIII inneholder regler om tegningsrettsaksjer. Reglene er nye i forhold til gjeldende lov, men bestemmelser om dette er foreslått i NOU 1992:29 § 7-9 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-10. Om utvalgets forsalg til regler om tegningsrettsaksjer i sin alminnelighet vises til avsnitt II.9.3.3.

Til § 9-37

Paragraf 9-37 fastslår selskapets adgang til å utstede tegningsrettsaksjer. Bestemmelsen er som nevnt ny i forhold til gjeldende lov. I Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 2-10 første ledd og § 2-11, som er kommentert på s 228 til 229. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse inntatt i § 7-9 første ledd og § 7-11 som er kommentert på s 129-130 og s 131.

Første ledd gir selskapet hjemmel til å treffe beslutning om tegningsrettsaksjer. Ved å utstede slike aksjer kan aksjekapitalen på et senere tidspunkt økes ved styrebeslutning uten ytterligere generalforsamlingsbeslutning. Paragraf 9-37 må ses i sammenheng med de nye bestemmelsene om kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer i kap 9 del I-V. Utstedelse av tegningsrettsaksjer krever beslutning både etter disse bestemmelsene og etter §§ 9-37 flg.

Annet ledd fastsetter at tegningsrettsaksjer kan utstedes i to former: delbare og ikke delbare. En delbar tegningsrettsaksje særpreges ved at den kan skilles fra aksjen den er utstedt sammen med og omsettes som en frittstående tegningsrett.

Tredje ledd fastsetter at tegningsrettene skal innføres i tegningsrettsregisteret som skal opprettes etter §§ 3-11 og 3-12.

Til § 9-38

Paragraf 9-38 stiller krav til innholdet av beslutning om utstedelse av tegningsrettsaksjer. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 12-10 annet ledd, som er kommentert på s 228-229. I NOU 1992:29 var det tilsvarende forslaget inntatt i § 7-9 annet ledd, som er kommentert på s 130.

De krav som stilles til generalforsamlingsvedtaket svarer i hovedtrekk til tilsvarende krav til innholdet av beslutning om opptak av lån med rett til aksjer i selskapet, se utkastet §§ 9-29 og 9-31.

Til § 9-39

Paragraf 9-39 gir regler om melding til Foretaksregisteret. Bestemmelsen supplerer de alminnelige kravene til melding om kapitalforhøyelse i utkastet § 9-16.

I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 12-11 første og tredje ledd som er kommentert på s 229. I NOU 1992:29 var den tilsvarende bestemmelse inntatt i § 7-9 fjerde ledd som er kommentert på s 130.

Til § 9-40

Paragraf 9-40 fastsetter at reglene for gjennomføring av kapitalforhøyelse på grunnlag av en tegningsrett knyttet til lån også gjelder kapitalforhøyelse på grunnlag av tegningsrett knyttet til aksje. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 12-11 tredje ledd, som er kommentert på s 229. I NOU 1992:29 er en tilsvarende bestemmelse foreslått i § 7-9, som er kommentert på s 130.

IX. Frittstående tegningsrett

Kap 9 inneholder regler om frittstående tegningsretter. Bestemmelsene er nye i forhold til gjeldende aksjelov, men NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94) inneholder regler om slike instrumenter. Om bakgrunnen for at det nå foreslås bestemmelser om frittstående tegningsretter vises til avsnitt II.9.3.2

Til § 9-41

Paragraf 9-41 gir allmennaksjeselskaper adgang til å treffe beslutning om å utstede frittstående tegningsretter. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-12 første ledd og § 12-13 annet ledd som er kommentert på s 229. I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 7-10 første ledd og § 7-11 som er kommentert på s 130-131.

Første ledd legger det til generalforsamlingen å treffe vedtak om å utstede frittstående tegningsretter. Beslutningen treffes med flertall som for vedtektsendring.

Annet ledd fastsetter at tegningsretten skal innføres i tegningsrettsregisteret. Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene om tegningsrettsregister i §§ 3-11 og 3-12.

Til § 9-42

Bestemmelsen gir selskapets aksjeeiere en tilsvarende fortrinnsrett til tegning av frittstående tegningsretter som de har til de nye aksjene ved en vanlig kapitalforhøyelse ved nytegning. Bestemmelsen viser til §§ 9-3 til 9-6, som gjelder tilsvarende.

Annet ledd inneholder regler om varsel til de fortrinnsberettigede om fortrinnsretten. Utkastet § 9-7 om varsel om fortrinnsrett mv ved kapitalforhøyelse gjelder tilsvarende.

Til § 9-43

Paragraf 9-43 stiller innholdsmessige krav til generalforsamlingsvedtak om utstedelse av frittstående tegningsretter. I Ot prp nr 36 (1993-94) er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 12-12 annet ledd, som er kommentert på s 229. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 7-10 annet ledd, som er kommentert på s 130.

Det som er bestemt om beslutningens innhold i paragrafen her, svarer i hovedtrekk til krav som i § 9-31 er stilt til generalforsamlingsvedtak om lån med rett til aksjer

Til § 9-44

Paragraf 9-44 pålegger styret å utarbeide forslag til generalforsamlingsvedtak om å utstede tegningsretter.

Til § 9-45

Paragraf 9-45 fastsetter regler for tegning av frittstående tegningsretter. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-13 tredje ledd som er kommentert på s 229. I NOU 1992:29 tilsvarer den § 7-10 annet og tredje ledd som er kommentert på s 130-131.

Første ledd henviser til de reglene som gjelder for tegning av aksjer i § 9-14. Henvisningen innebærer at tegning av tegningsretter enten skal skje på et særskilt tegningsformular mv som fastsatt i § 9-14 eller i generalforsamlingsprotokollen.

Annet ledd fastsetter at beslutningen om å utstede tegningsretter faller bort hvis det antall tegningsretter som er fastsatt i generalforsamlingens beslutning, eventuelt minste antallet ikke blir tegnet innen tegningsfristens utløp, jf § 9- 43 første ledd nr 1 og 4. Bestemmelsen tilsvarer § 9-15 om utilstrekkelig tegning ved en vanlig kapitalforhøyelse ved nytegning.

Tredje ledd gjelder registrering av beslutningen om å utstede frittstående tegningsretter i Foretaksregisteret.

Fjerde ledd fastsetter at det beløpet som skal betales for tegningsrettene (opsjonspremien) skal tilføres overkursfondet, jf utkastet § 6-2. Bestemmelsen tilsvarer forslagene i NOU 1992:29 § 13-1 første ledd nr 3 og Ot prp nr 36 (1993-94) § 3-2 nr 4. Vederlaget for slike tegningsretter har klare paralleller til det beløp selskapet mottar som overkurs i forbindelse med aksjetegning, og bør derfor følge tilsvarende regler, se NOU 1992:29 s 176.

Til § 9-46

Paragraf 9-46 gjelder den kapitalforhøyelse som må foretas i selskapet når retten til å utstede nye aksjer med grunnlag i en frittstående tegningsrett blir brukt. Kapitalforhøyelsen skjer da etter tilsvarende regler som gjelder for kapitalforhøyelse i henhold til styrefullmakt etter § 9-36. Det kreves mao ikke noen ny generalforsamlingsbeslutning om kapitalforhøyelse. Bestemmelsen tilsvarer Ot prp nr 36 (1993-94) § 12-13 annet ledd som er kommentert på s 229. I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 7-10 tredje ledd som er kommentert på s 130-131.

I. Virkeområde mv

Til § 10-1

Paragraf 10-1 erstatter gjeldende lov § 14-9. Be­stemmelsen fastlegger kapitlets virkeområde, og avgrenser dette mot de tilsvarende reglene om sammen­slåing i kap 10 i aksjelovutkastet. Det følger av bestemmelsen at reglene om sammenslåing av selskaper i allmennaksjeloven gjelder i alle tilfeller hvor et allmennaksjeselskap deltar i sammenslåing, jf Ot prp nr 4 (1994-95) s 36.

Annet ledd første punktum gjelder det tilfellet at det overtakende selskap er et aksjeselskap som i forbindelse med sammenslåingen skal omdannes til et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen er identisk med aksjelovutkastet § 10-1 annet ledd, og fastsetter at i tillegg til kap 10 i allmennaksjeloven, gjelder også reglene om omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap i allmennaksjeloven §§ 2-24 til 2-27.

Annet punktum gjelder den omvendte situasjonen, dvs at det overtakende selskap er et allmennaksjeselskap som i forbindelse med sammenslåingen skal omdannes til et aksjeselskap. I tillegg til reglene i kap 10, gjelder da også reglene om omdanning av et allmennaksjeselskap til aksjeselskap i §§ 12-21 til 12-25.

Annet ledd erstatter gjeldende lov § 14-10 siste ledd.

Til § 10-2 og § 10-3

Paragrafene 10-2 og 10-3 fastlegger de nærmere vilkårene for at reglene om sammenslåing i kapitlet, skal få anvendelse. Paragrafene svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 10-2 og 10-3. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

II. Beslutning om sammenslåing

Til § 10-4 til § 10-6

Paragrafene 10-4 og 10-6 første ledd svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 10-4 til 10-6. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene. Bestemmelsene avløser gjeldende lov § 14-10 første, annet og femte ledd.

Paragraf 10-6 annet ledd annet punktum har ingen parallell i aksjelovutkastet. Bestemmelsen gjelder det tilfellet at styret har fått fullmakt til å beslutte sammenslåing med grunnlag i fullmakt etter §§ 9-22 til 9-28. I slike tilfeller skal sammenslåingen likevel behandles av generalforsamlingen dersom dette kreves av aksjeeiere som representerer minst 5% av aksjekapitalen. Bestemmelsen har bakgrunn i tredje selskapsdirektiv art 8 c, og er idag inntatt i gjeldende lov § 14-10 annet ledd annet punktum.

III. Planen for sammenslåing

Til § 10-7

Paragraf 10-7 stiller krav til innholdet av sammenslåingsplanen og svarer i det alt vesentlige til aksjelovutkastet § 10-7. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 10-11 første ledd og § 10-18 første ledd. Det er ikke foreslått noen endringer i forhold til gjeldende lov.

Det vises forøvrig til merknadene til aksjelovutkastet § 10-7.

Til § 10-8

Paragraf § 10-8 svarer innholdsmessig til aksjelovutkastet § 10-8. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen. Bestemmelsen viderefører i første og annet ledd gjeldende lov § 14-11 annet og tredje ledd. Ved sammenslåing vil det overtakende selskap motta det eller de overdragende selskapers virksomhet som aksjeinnskudd. I tredje ledd slås det fast at kravene til uavhengig sakkyndig redegjørelse i § 2-8 (stiftelse) og § 9-13 (kapitalforhøyelse) også gjelder i disse tilfellene.

Til § 10-9

Paragraf 10-9 svarer til aksjelovutkastet § 10-9, men det nærmere kravet til vedleggene avviker noe fra den tilsvarende bestemmelsen i aksjelovutkastet. Nr 1-3 svarer imidlertid fullt ut til gjeldende lov § 14-11 siste ledd. Som nr 4 har utvalget tilføyd en bestemmelse som presiserer at uavhengig sakkyndig redegjørelse etter § 10-8 tredje ledd også skal vedlegges sammenslåingsplanen.

IV. Saksbehandlingsregler

Til § 10-10

Paragraf 10-10 tilsvarer aksjelovutkastet § 10-10, men inneholder noe mer detaljerte krav til rapporten enn det som er foreslått i aksjelovutkastet. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-12, og det foreslås ikke innholdsmessige endringer fra denne bestemmelser. I innledningen har likevel utvalget presisert at rapporten skal utarbeides straks styrene har vedtatt sammenslåingsplanen. Den skal inngå som grunnlagsmateriale for generalforsamlingsbehandlingen av sammenslåingen.

Til § 10-11

Paragraf 10-11 stiller særlige krav til den uavhengige sakkyndige redegjørelse som skal utarbeides. Noen tilsvarende bestemmelser fins ikke i aksjelovutkastet. Bestemmelsen viderefører i hovedtrekk gjeldende lov § 14-13.

Første ledd første punktum presiserer at styret har en plikt til å sørge for at den sakkyndige redegjørelsen blir utarbeidet.

Annet ledd avløser gjeldende lov § 14-13 annet ledd. En språklig endring er foretatt i nr 3 uten at noen realitetsendring er tilsiktet. I nr 2 er det presisert at særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlag skal omtales. Det er således ikke tilstrekkelig med en ren opplysning at slike vanskeligheter har foreligget. Opplysningene må forklare aksjeeierne hva problemene ved verdifastsettelsen gjelder.

Til § 10-12

Paragraf 10-12 svarer til aksjelovutkastet § 10-11. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen. Paragrafen avløser gjeldende lov § 14-14.

Til § 10-13

Paragraf 10-13 viderefører i hovedtrekk gjeldende lov § 14-15 første ledd første punktum. Gjeldende lov § 14-15 første ledd annet punktum åpner for at dokumentene kan legges ut til ettersyn på selskapets kontor istedenfor å sende dem til hver enkelt aksjeeier. Denne adgangen er ikke videreført i utkastet.

Til § 10-14

Paragraf 10-14 gjelder melding av sammenslåingsplanen til Foretaksregisteret og offentliggjøring av planen. Bestemmelsen viderefører gjeldende lov § 14-16.

V. Gjennomføringen av sammenslåingen

Til § 10-15

Paragraf 10-15 svarer til aksjelovutkastet § 10-13. Bestemmelsen svarer også innholdsmessig til gjeldende lov § 14-17 første ledd.

Til § 10-16

Paragraf 10-16 avløser gjeldende lov § 14-17 annet ledd. I aksjelovutkastet svarer den til § 10-14. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 10-17

Paragraf 10-17 avløser gjeldende lov § 14-17 tredje ledd. I aksjelovutkastet svarer den fullt ut til § 10-15. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 10-18

Paragraf 10-18 avløser gjeldende lov § 14-19 første og annet ledd. Bestemmelsen svarer fullt at til aksjelovutkastet § 10-16. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 10-19

Paragraf 10-19 avløser gjeldende lov § 14-19 tredje, fjerde og femte ledd og § 14-18 annet ledd. I aksjelovutkastet er den tilsvarende bestemmelsen § 10-17.

Første ledd avløser gjeldende lov § 14-19 tredje ledd. Den svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 10-17 første ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Annet ledd avløser gjeldende lov § 14-18 annet ledd. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 10-17 annet ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Tredje ledd avløser gjeldende lov § 14-19 fjerde ledd. Annet enn språklige endringer er ikke foreslått.

Fjerde ledd første punktum avløser gjeldende lov § 14-19 femte ledd første punktum. I aksjelovutkastet svarer den til § 10-17 tredje ledd. Annet punktum viderefører gjeldende lov § 14-19 femte ledd annet punktum. Det er ikke foreslått noen endring i forhold til denne.

Til § 10-20

Paragraf 10-20 avløser gjeldende lov § 14-21. I aksjelovutkastet svarer den til § 10-18. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

VI. Ugyldig sammenslåing

Til § 10-21 til § 10-24

Paragrafene 10-21 til 10-24 svarer til aksjelovutkastet §§ 10-19 til 10-22. Paragrafene erstatter for­øvrig gjeldende lov § 14-20.

I. Virkeområde mv

Til § 11-1

Paragraf 11-1 fastsetter virkeområde for kap 11.

Første ledd første punktum fastsetter at kap 11 gjelder når et allmennaksjeselskap deles.

Annet ledd utvider kapitlets virkeområde i forhold til første ledd, og fastsetter at det er delingsreglene i kap 11 som også gjelder ved deling av et aksjeselskap når et allmennaksjeselskap er et overtakende selskap. Dette gjelder såvel når det overtakende selskap er et allmennaksjeselskap som stiftes i forbindelse med deling som når et overtakende selskap er et allerede eksisterende allmennaksjeselskap. Annet ledd innebærer at det er delingsreglene i kap 11 i allmennaksjeloven som regulerer delingen fullt ut såfremt et allmennaksjeselskap er involvert i delingen, enten som et delende selskap eller som et overtakende selskap. Når flere overtakende selskaper deltar i delingen, er det tilstrekkelig at ett av selskapene er et allmennaksjeselskap for at delingen omfattes av kap 11 i allmennaksjeloven.

Til § 11-2 og § 11-3

Paragrafene 11-2 og 11-3 regulerer hvilke delingsformer reglene i kap 11 gjelder for. Bestemmelsene svarer til aksjelovutkastet § 11-2 og 11-3. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

II. Fremgangsmåte og virkning

Til § 11-4 til § 11-10

Paragrafene 11-4 til 11-10 inneholder nærmere regler om fremgangsmåten ved og virkning av deling. Bestemmelsen tilsvarer aksjelovutkastet §§ 11-4 til 11-10. Som nevnt innledningsvis til dette kapitlet, vil forskjeller i sammenslåingsreglene i de to lovutkastene innebære tilsvarende forskjeller i reglene om deling. Dette gjelder i første rekke krav til dokumentasjon, så som reglene om delingsplan (§ 10-7), rapport om delingen (§10-10) og uavhengig sakkyndig redegjørelse (§ 10-11) samt offentliggjøring av delingsplanen (§10-14). Forøvrig vises til merknadene til de tilsvarende bestemmelsene i aksjelovutkastet §§ 11-4 til 11-10.

Til § 12-21

Paragraf 12-21 gjelder vedtaket om omdanning av selskap fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-24 første og annet ledd, slik den lyder etter endringen ved lov 22.12.1995 nr 80 (EØS-tilpasning). I NOU 1992:29 er tilsvarende bestemmelse foreslått i § 15-21, som er kommentert på s 208-209, og i Ot prp nr 36 (1993-94) er en tilsvarende bestemmelse foreslått som § 14-21, som er kommentert på s 244.

Første ledd første punktum fastsetter at omdanningen til aksjeselskap skjer ved vedtak som opphever vedtektsbestemmelsen om at det skal være et allmennaksjeselskap, jf utkastet § 2-2 første ledd nr 1. Flertallskravet er som fastsatt i § 4-18, dvs at beslutningen krever tilslutning fra såvel ni tideler av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på møte i generalforsamlingen. Gjennom henvisningen til aksjeloven § 4-18 krever omdanningsvedtaket tilslutning fra samtlige aksjeeiere i selskapet hvis omdanningen medfører at omsetteligheten av aksjene begrenses i forhold til det som gjaldt i allmennaksjeselskapet. Dette vil være tilfelle hvis aksjelovutkastets vanlige regler for omsetningsbegrensninger skal gjelde i selskapet etter omdanningen. Flertallskravet i første punktum er da bare tilstrekkelig hvis selskapet samtidig skal vedta vedtektsbestemmelse som innebærer at omsetteligheten av aksjene vil være den samme i aksjeselskapet som den var i allmennaksjeselskapet.

Tredje punktum fastsetter at de krav som aksjelovutkastet §§ 2-8 og 2-9 stiller når det i forbindelse med stiftelse av selskap skal gjøres et tingsinnskudd e l, gjelder tilsvarende ved omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap.

Annet ledd pålegger styret å utarbeide forslag til omdanningsvedtak, og avløser gjeldende lov § 14-24 annet ledd første og annet punktum.

Tredje ledd fastsetter at redegjørelse, åpningsbalanse, styrets begrunnede forslag mv etter første og annet ledd skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 14-24 annet ledd tredje punktum.

Til § 12-22

Paragraf 12-22 inneholder regler om melding til Foretaksregisteret av omdanningsvedtaket. Bestemmelsen erstatter gjeldende lov § 14-24 tredje ledd.

I NOU 1992:29 er den tilsvarende bestemmelsen § 15-21, som er kommentert på s 208-209. I Ot prp nr 36 (1993-94) er den tilsvarende bestemmelsen § 14-21, som er kommentert på s 244.

Første ledd fastsetter at omdanningsvedtaket skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder.

Annet ledd første punktum regulerer virkningen av at fristen ikke overholdes. Oversittes fristen kan registreringen av vedtaket ikke finne sted og er ikke lenger bindende. Det må i så tilfelle treffes et nytt omdanningsvedtak om omdanningen skal gjennomføres.

Til § 12-23

Paragraf 12-23 gir regler om overgang fra aksjeeierregisteret i Verdipapirsentralen til aksjeeierbok ved omdanning. Gjeldende lov har ingen slike bestemmelser fordi (private) aksjeselskaper etter gjeldende lov kan være registrert i Verdipapirsentralen. Overgang fra Verdipapirsentralen til aksjeeierbok er derfor etter gjeldende lov ikke noen nødvendig konsekvens av omdanningen. Heller ikke Ot prp nr 36 (1993-94) eller NOU 1992:29 har regler for overgang fra Verdipapirsentralen til aksjeeierbok ved omdanning.

Første ledd fastslår at styret etter at det er truffet vedtak om omdanning til aksjeselskap skal sørge for at det opprettes en aksjeeierbok etter de nærmere reglene for dette i aksjeloven.

Annet ledd pålegger selskapet å varsle aksjeeierne før innføring i aksjeboken.

Tredje ledd første punktum fastsetter at varselet til aksjeeierne etter annet ledd skal angi tidspunktet for innføringen i aksjeeierboken, og annet og tredje punktum inneholder regler for hvordan varslet skal gis.

Fjerde ledd gir Kongen en forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om overgang fra Verdipapirsentralen til aksjeeierbok.

Til § 12-24

Paragraf 12-24 gjelder registrerte rettigheter i aksjer som overføres fra aksjeeierregisteret i Verdipapirsentralen til aksjeeierbok i forbindelse med omdanning av allmennaksjeselskap. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov, NOU 1992:29 og Ot prp nr 36 (1993-94). Etter bestemmelsen anses overgangen til aksjeeierbok som likestilt med melding til selskapet, jf utkastet § 3-3 annet ledd om rettsvern for avtalepant i aksje. Særskilt melding er derfor ikke nødvendig for å opprettholde rettsvernet, og rettigheten beholder sin opprinnelige prioritet.

Til § 12-25

Paragraf 12-25 regulerer det nærmere tidspunktet for når selskapet skal anses som omdannet og når aksjene kan anses innført i aksjeeierboken, med de virkninger dette har.

Første ledd avløser gjeldende lov § 14-24 tredje ledd. I NOU 1992:29 var den tilsvarende bestemmelsen foreslått i § 15-21 tredje ledd, som er kommentert på s 201, og i Ot prp nr 36 (1993-94) § 14-21 tredje ledd, som er kommentert på s 244. Etter utvalgets forslag er selskapet et aksjeselskap når omdanningsvedtaket er registrert i Foretaksregisteret. Fra det tidspunkt er det aksjeloven som gjelder for selskapet.

Annet ledd fastslår at aksjene er innført i aksjeeierboken når denne er opprettet. Dersom dette tidspunktet er før det tidligste som kan tillates etter utkastet § 12-23 tredje ledd, gjelder bestemmelsene om aksjeeierbok først når fristen er utløpt.

I. Løsningsretter i konsernforhold

Til § 14-1

Paragraf 14-1 gir regler om innløsning av minoritet i konsernforhold når morselskapet eller det datterselskap aksjeovertakelsen gjelder er et allmennaksjeselskap. Bestemmelsen avløser gjeldende lov § 3-15. I aksjelovutkastet tilsvarer bestemmelsen § 14-1.

Første ledd svarer til aksjelovutkastet § 14-1 første ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen som gjelder når morselskapet er et aksjeselskap, jf likevel allmennaksjelovutkastet § 14-1 annet ledd.

Annet ledd utvider virkeområdet for bestemmelsen til også å gjelde når morselskapet er et aksjeselskap som overtar minoritetsaksjer i et datterselskap som er allmennaksjeselskap. Bestemmelsen må ses i sammenheng med aksjelovutkastet § 14-1 fjerde ledd første punktum, som fastsetter en tilsvarende avgrensing av aksjelovutkastet.

Tredje og fjerde ledd svarer til aksjelovutkastet § 14-1 tredje og fjerde ledd. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 14-2 og § 14-3

Paragrafene 14-2 og 14-3 svarer til aksjelovutkastet §§ 14-2 og 14-3. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

II. Sammenslåing av konsernselskaper

Til § 14-4

Paragraf 14-4 gjelder sammenslåing av mor- og datterselskap og avløser gjeldende lov § 14-8. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 14-4

Første ledd første og annet punktum sammen med tredje ledd inneholder bestemmelser som avklarer forholdet mellom denne bestemmelsen og den tilsvarende bestemmelsen i aksjelovutkastet. Det følger av disse bestemmelsene at sammenslåingen skal skje etter reglene i allmennaksjeloven når ett av de involverte selskapene er et allmennaksjeselskap, dvs både der hvor et morselskap som er allmennaksjeselskap skal ta opp i seg et datterselskap som er aksjeselskap, og der hvor et aksjeselskap som er morselskap skal ta opp i seg et allmennaksjeselskap. Bestemmelsene i aksjelovutkastet § 14-4 gjelder dermed bare hvor begge selskapene er aksjeselskaper.

Forøvrig vises til merknadene til aksjelovutkastet § 14-4.

Til § 14-5

Paragraf 14-5 gjelder sammenslåing av to datterselskaper. Bestemmelsen svarer til aksjelovutkastet § 14-5.

Første ledd inneholder en avgrensning av virkeområdet mot den tilsvarende bestemmelsen i aksjelovutkastet. Det følger av bestemmelsen at det er allmennaksjeloven som er hjemmelen for sammenslåing såsant ett av selskapene er et allmennaksjeselskap. Forøvrig vises det til merknadene til aksjelovutkastet § 14-5.

III. Øvrige bestemmelser

Til § 14-6 til § 14-8

Paragrafene 14-6 til 14-8 svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 14-6 til 14-9. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 14-9

Paragraf 14-9 gir en del av allmennaksjelovens regler om forholdet mellom mor- og datterselskap og om konsernforhold tilsvarende anvendelse hvor morselskapet er et aksjeselskap. Bestemmelsen er parallell til aksjelovutkastet § 14-9. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 14-10

Paragraf 14-10 gjelder når et allmennaksjeselskap inngår i et internasjonalt konsern. Bestemmelsen svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 14-10. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

I. Skipsfartsselskaper

Til § 15-1

Paragraf 15-1 svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 15-1. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 15-2

Paragraf 15-2 inneholder regler om selskapsledelsen i skipsfartsselskaper. I likhet med det som foreslås for aksjeselskaper i aksjelovutkastet § 15-2 første ledd, kan også et allmennaksjeselskap som er skipsfartsselskap ha et ansvarlig selskap som daglig leder eller styremedlem. I motsetning til det som gjelder for aksjeselskaper, kan det imidlertid ikke vedtektsfestes at et ansvarlig selskap eller én eller flere bestemte personer skal være styremedlemmer på ubestemt tid. Allmennaksjeloven er utformet med tanke på selskaper som henvender seg til allmennheten, og styret bør da velges av generalforsamlingen etter de vanlige reglene for styrevalg i kap 5.

Etter aksjelovutkastet § 5-2 tredje ledd kan styret i et skipsfartsselskap bestå av ett eller to medlemmer når et ansvarlig selskap er styremedlem eller daglig leder. En slik regel mener utvalget ikke passer i et allmennaksjeselskap, og har derfor ikke foreslått en slik regel i allmennaksjelovutkastet. I et allmennaksjeselskap må derfor også styret, også der hvor et ansvarlig selskap er styremedlem, ha minimum tre styremedlemmer, jf § 5-1.

Utover dette svarer paragrafen til aksjelovutkastet § 15-2. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 15-3

Paragraf 15-3 gjelder når et ansvarlig selskap er daglig leder, og svarer til aksjelovutkastet § 15-3 første ledd og tredje ledd, § 15-4 første ledd og annet ledd.

Første ledd svarer til aksjelovutkastet § 15-3 første og tredje ledd. Det vises derfor tol merknadene til denne bestemmelsen.

Annet og tredje ledd svarer til aksjelovutkastet § 15-4. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

II. Statsselskaper

Til § 15-4 til § 15-9

Paragraf 15-4 til 15-9 svarer fullt ut til aksjelovutkastet § 15-6 til 15-11. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 17-1 og § 17-2

Paragrafene 17-1 og 17-2 svarer fullt ut til aksjelovutkastet §§ 17-1 og 17-2. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 17-3

Paragraf 17-3 gir overgangsregler for allmennaksjeselskaper.

Førsteledd fastsetter at et selskap som er registrert som allment aksjeselskap etter den gjeldende lovgivningen er et allmennaksjeselskap etter loven her.

Annet ledd presiserer at reglene om omdanning i allmennaksjelovutkastet §§ 2-23 og 2-24 ikke gjelder ved omdanning til allmennaksjeselskap etter overgangsregelen i aksjelovutkastet § 17-2 annet ledd.

Tredje ledd svarer til aksjelovutkastet § 17-3 nr 2. Det vises derfor til merknadene til denne bestemmelsen.

Fjerde til sjuende ledd svarer til aksjelovutkastet § 17-3 femte til åttende ledd. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Åttende ledd gjelder vedtektsfestede omsetningbegrensninger i strid med samtykkeregelen i §§ 3-18 flg og eierbegrensninger som nevnt i § 3-21. Slike vedtektsbestemmelser skal endres innen to år etter lovens ikrafttredelse, jf syvende ledd. Det følger av åttende ledd at vedtektsbestemmelsene er gyldige inntil de blir endret innen fristen.

Niende til fjortende ledd svarer til aksjelovutkastet § 17-3 fjortende til tyvende ledd, bortsett fra nittende ledd. Det vises derfor til merknadene til disse bestemmelsene.

Femtende ledd gir en regel om innløsning av verdipapirer som gir rett til å tegne aksjer ved kapitalforhøyelse. Bestemmelsen viderefører i noe endret form forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) § 20-2 nr 20. Adgangen til innløsning knytter seg således ikke bare til ihendehaverpapirer som gir slike rettigheter, men til alle verdipapirer som inneholder en slik rett for innehaveren. Det heter om bestemmelsen på s 258 i proposisjonen:

«Bakgrunnen for bestemmelsen er at det forekommer at aksjeselskaper har utstedt ihendehaverpapirer som gir fortrinnsrett til tegning av aksjer ved kapitalforhøyelser. Slike rettigheter er det ikke adgang til å utstede etter gjeldende lov og heller ikke etter utkastet. Et eksempel er Norsk Hydro a.s, som i tiden før aksjeloven av 1910 utstedt såkalte stiftersertifikater og tegningssertifikater.

For et selskap som har utstedt den nevnte type tegningsretter, kan det være ønskelig å innløse rettighetene. Tegningsrettene er i strid med prinsippet i gjeldende aksjelov § 4-2 første ledd og utkastet § 11-4 første ledd om at aksjeeierne i alminnelighet skal ha førsteretten til å tegne de aksjer som utstedes ved en nyemisjon. Tegningsrettene er også i strid med ordningen etter aksjeloven om at aksjer og beslektede rettigheter skal lyde på navn og være registrert i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret eller et tilsvarende rettighetsregister. Usikkerhet med hensyn til om rettighetene vil bli benyttet, kan også virke forstyrrende ved nyemisjoner i selskapet.

Ved Høyesteretts dom inntatt i Rt 1991 s 1439 er det fastslått at nåværende aksjelov ikke gir tilstrekkelig hjemmel for at et selskap kan innløse tegningsrettene ved en ensidig beslutning. Dersom det ikke utformes særregler, må det antas at heller ikke utkastet vil gi slik hjemmel.

Departementet foreslår derfor at det gis en uttrykkelig hjemmel for at et selskap kan innløse tegningsretter som er knyttet til ihendehaverpapirer, når det dreier seg om rettigheter som ikke ville kunne utstedes etter utkastet, jf § 11-4 først ledd. Forslaget går ut på at selskapet må betale erstatning til rettighetsinnehaverne tilsvarende rettighetenes verdi på det tidspunktet innløsningsretten gjøre gjeldende.»

Utvalget foreslår enkelte regler om fremgangsmåten ved innløsning av verdipapirene ved tilhørende tegningsretter som er ny i forhold til forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94). Etter annet punktum skal beslutningen om innløsning registreres i Foretaksregisteret, og i tilfelle i Verdipapirsentralen om verdipapiret er registrert der. Tegningsretten faller bort fra det tidspunkt beslutningen er registrert i Foretaksregisteret, jf tredje punktum. Fjerde, femte og sjette punktum gir regler for hvordan innløsningssummen skal fastsettes. Utgangspunktet er at innløsningen skal skje til verdipapirenes virkelige verdi på innløsningstidspunktet. Ble ikke partene enige om innløsingssummen, fastsettes den ved skjønn.