Innledning

Europarådets medlemstater som har undertegnet denne konvensjon,

Som mener at Europarådets formål er å oppnå større enhet mellom sine medlemmer, især på grunnlag av respekt for rettsstaten så vel som menneskerettighetene og de grunnleggende friheter;

Som mener at det er ønskelig å utvide vernet for enkeltpersoners rettigheter og grunnleggende friheter, og særlig retten til respekt for privatlivets fred under hensyn til den økende strøm over landegrensene av personopplysninger som bearbeides ved elektronisk databehandling;

Som på samme tid igjen bekrefter sin forpliktelse til informasjonsfrihet uten hensyn til landegrenser;

Som erkjenner at det er nødvendig å brinde de grunnleggende verdier om repsekt for privatlivets fred og den frie strøm av opplysninger mellom nasjoner i samsvar med hverandre,

Er blitt enige om følgende:

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Gjenstand og formål

Denne konvensjons formål er å sikre respekt for enhver enkeltpersons rettigheter og grunnleggende friheter og især retten til privatlivets fred på territoriet til enhver part, uten hensyn til statsborgerskap eller bopel, i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger som vedrører ham ( datavern).

Artikkel 2

Definisjoner

I denne konvensjons forstand:

1. betyr personopplysning enhver opplysning som gjelder en bestemt eller identifiserbar enkeltperson ( datasubjektet);

2. betyr elektronisk dataregister ethvert sett av opplysninger som blir bearbeidet ved elektronisk databehandlig;

3. omfatter elektronisk databehandling følgende operasjoner dersom de utføres helt eller delvis ved hjelp av automatiserte metoder: lagring av opplysninger, utføring av logiske og/eller aritmetiske operasjoner i tilknytning til disse opplysninger samt forandring, sletting, gjenfinning eller spredning av dem;

4. betyr ansvarlig registerfører den fysiske eller juridiske person, offentlig myndighet, byrå eller annet organ som i henhold til nasjonal lovgivning har kompetanse til å avgjøre hva som skal være det elektroniske dataregisters formål, hvilke kategorier av personopplysninger som skal lagres og hvilke operasjoner som disse skal undergå.

Artikkel 3

Rekkevidde

1. Partene forplikter seg til å anvende denne konvensjon på elektroniske persondataregistrene og elektronisk databehandling av personopplysninger i den offentlige og den private sektor.

2. Enhver stat kan, på undertegningstidspunktet eller når den deponerer sitt dokument vedrørende ratifikasjon, godkjenning, samtykke eller tiltredelse, eller på ethvert senere tidspunkt, gi underretning ved en erklæring rettet til Europarådets Generalsekretær:

1. om at den ikke vil anvende denne konvensjon på visse kategorier av elektroniske persondataregistre, oppført i en fortegnelse som vil bli deponert. Denne fortegnelsen skal imidlertid ikke omfatte kategorier av elektroniske persondataregistre undergitt intern lovgivning vedrørende datavern. Den skal følgelig endre denne fortegnelsen ved en ny erklæring hver gang nye kategorier av elektroniske persondataregistre blir undergitt datavernbestemmelser i henhold til dens interne lovgivning;

2. om at den også vil anvende denne konvensjon på opplysninger som gjelder grupper av personer, foreninger, stiftelser, foretak, selskaper og alle andre organer som direkte eller indirekte består av enkeltpersoner, enten slike organer har rettsevene eller ikke;

3. om at den også vil anvende denne konvensjon overfor persondataregistre som ikke behandles elektronisk.

3. Enhver stat som har utvidet denne konvensjons rekkevidde ved noen av de erklæringer som er fastsatt i underpunkt 2 b) eller c) ovenfor kan gi underretning i den nevnte erklæring om at slike utvidelser bare skal gjelde for visse kategorier av persondataregistre, oppført i en fortegnelse som vil bli deponert.

4. Enhver part som har utelukket visse kategorier av elektroniske persondataregistre ved en erklæring som fastsatt i underpunkt 2 a) ovenfor kan ikke påberope seg at en part som ikke har utelukket dem, skal anvende denne konvensjonen overfor slike kategorier.

5. På samme måte kan en part som ikke har foretatt en eller flere utvidelser som fastsatt i underpunktene 2 b) og c) ovenfor, ikke gjøre krav på å få anvende denne konvensjon på disse punkter overfor en part som har foretatt slike utvidelser.

6. Erklæringene som fastsatt i punkt 2 ovenfor skal få virkning fra det tidspunkt konvensjonen trer i kraft med hensyn til den stat som har avgitt dem dersom de er blitt avgitt på undertegningstidspunktet eller når den deponerte sitt dokument vedrørende ratifikasjon, godkjenning, samtykke eller tiltredelse, eller tre måneder etter at Europarådets Generalsekretær har mottatt dem dersom de er blitt avgitt på et senere tidspunkt. Disse erklæringene kan helt eller delvis kalles tilbake, ved en underretning rettet til Europarådets Generalsekretær. Slike tilbakekallinger skal få virkning tre måneder etter den dato en slik underretning er mottatt.

Kapittel II – Hovedprinsipper for datavern

Artikkel 4

Partenes plikter

1. Hver part skal treffe de nødvendige tiltak i sin interne lovgivning for å gjennomføre hovedprinsippene for datavern fastsatt i dette kapittel.

2. Disse tiltak skal treffes senest på det tidspunkt denne konvensjon trer i kraft for denne part.

Artikkel 5

Datakvalitet

Personopplysninger som bearbeides ved elektronisk databehandling skal:

1. innsamles og bearbeides på rettferdig og lovlig vis;

2. lagres for bestemte og lovlige formål og ikke nyttes på en måte som er uforenlig med disse formål;

3. være adekvate, relevante og ikke for omfattende i relasjon til de formål de lagres til;

4. være nøyaktige og, der det er nødvendig, holdt ajour;

5. oppbevares på en måte som ikke gir anledning til å identifisere datasubjektene lenger enn nødvendig for det formål som disse opplysningenen­lagres til.

Artikkel 6

Særkategorier av opplysninger

Personopplysninger som åpenbarer rasemessig opprinnelse, politiske oppfatninger samt religiøs eller annen tro, så vel som personopplysninger vedrørende helse eller seksualliv, kan ikke behandles elektronisk med mindre intern lovgivning gir tilstrekkelig vern. Det samme skal gjelde for personopplysninger som gjelder domfellelser for straffbare handlinger.

Artikkel 7

Sikring av opplysninger

Formåltjenlige sikringstiltak skal treffes for å verne personopplysninger lagret i elektroniske dataregistre mot tilfeldig eller ikke-autorisert ødeleggelse eller tilfeldig tap så vel som mot ikke-autorisert adgang, forandring eller spredning.

Artikkel 8

Tilleggsvern for datasubjektene

Enhver person skal ha rett til:

1. å bringe på det rene om det eksisterer et elektronisk persondataregister, dets hovedformål, så vel som den ansvarlige registerførers identitet og faste bopel eller hovedkontor.

2. med rimelige mellomrom og uten ugrunnet opphold eller urimelige utgifter å få bekreftet hvorvidt personopplysninger vedrørende ham selv er lagret i det elektroniske persondataregister og å få seg meddelt disse opplysninger i en forståelig form;

3. å få korrigert eller slettet, alt etter omstendighetene, slike opplysninger dersom disse er blitt behandlet i strid med de bestemmelser i intern lovgivning som gjennomfører hovedprinsippene fastsatt i denne konvensjons artikler 5 og 6;

4. å klage eller på annen måte bringe saken videre dersom en anmodning om bekreftelse eller, alt etter omstendighetene, meddelelse, korrigering eller slettting som nevnt i denne artikkels punkter b) og c), ikke etterkommes.

Artikkel 9

Unntak og forbehold

1. Intet unntak fra bestemmelsene i artiklene 5, 6, og 8 i denne konvensjon skal være tillatt, med mindre det faller innenfor de rammer som er definert i denne artikkel.

2. Avvik fra bestemmelsene i denne konvensjons artikler 5, 6 og 8 skal være tillatt når slikt avvik er fastsatt ved partens lovgivning og er et nødvendig tiltak i et demokratisk samfunn av hensyn til:

1. beskyttelse av statens sikkerhet, offentlig sikkerhet, statens økonomiske interesser eller bekjempelse av kriminelle handlinger;

2. beskyttelse av datasubjektet eller andre rettigheter og friheter.

3. Forbehold vedrørende utøvelsen av de rettigheter som er fastsatt i artikkel 8 punktene b), c) og d) kan fastsettes ved lov når det gjelder elektroniske persondataregistre anvendt til statistikk eller til vitenskapelige forskningsformål dersom det åpenbart ikke er noen risiko for at datasubjektenes privatliv krenkes.

Artikkel 10

Sanksjoner og kontrollordninger

Hver part plikter å innføre hensiktsmessige sanksjoner og kontrollordninger for brudd på bestemmelsene i intern lovgivning som gjennomfører hovedprinsippene for datavern fastsatt i dette kapittel.

Artikkel 11

Utvidet vern

Ingen av bestemmelsene i dette kapittel skal tolkes slik at de begrenser eller på annen måte innvirker på en parts muligheter til å innrømme datasubjekter en større grad av vern enn det som er fastsatt i denne konvensjon.

Kapittel III – Overføring av opplysninger over landegrenser

Artikkel 12

Overføring av personopplysninger over landegrenser og intern lovgivning

1. De følgende bestemmelser skal gjelde for overføring over landegrenser av personopplysninger som bearbeides ved elektronisk databehandling eller er innsamlet med sikte på å bli bearbeidet ved elektronisk databehandling, uten hensyn til hvilket overføringsmiddel som nyttes.

2. En part skal ikke, utelukkende med det formål å verne privatlivets fred, forby eller kreve særlig tillatelse for overføring av personopplysninger som går til en annen parts territorium.

3. Likevel skal hver part ha rett til å avvike fra bestemmelsene i punkt 2:

1. i den grad dens lovgivning inneholder særskilte regler for visse kategorier av personopplysninger eller av elektroniske persondatargegistre, på grunn av disse opplysningers eller registres karakter, dersom ikke den annen parts regler gir tilsvarende beskyttelse;

2. når overføringen blir foretatt fra partens territorium til en ikke-kontraherende stats territorium ved hjelp av mellomledd på en annen parts territorium, for å unngå at slike overføringer fører til omgåelse av lovgivningen i den part som er nevnt i begynnelsen av dette punkt.

Kapittel IV – Gjensidig bistand

Artikkel 13

Samarbeid mellom partene

1. Partene er enige om å yte hverandre gjensidig bistand med sikte på å gjennomføre denne konvensjon.

2. For dette formål:

1. skal hver part peke ut ett eller flere organer, hvis navn og adresse(r) skal meddeles Europarådets Generalsekretær;

2. hver part som har utpekt mer enn ett organ skal i sin underretning som nevnt i det foregående underpunkt spesifisere hvert enkelt organs kompetanse.

3. Et organ som er utpekt av en part skal på anmodning av et organ utpekt av en annen part:

1. skaffe til veie informasjon om sin lovgivning og forvaltningspraksis på datavernområdet.

2. i samsvar med sin interne lovgivning og utelukkende med det formål å verne privatlivets fred, treffe alle hensiktsmessige tiltak for å skaffe til veie konkret informasjon om nærmere angitt elektronisk databehandling utført på sitt territorium, likevel med unntak av personopplysninger som blir behandlet.

Artikkel 14

Bistand til datasubjekter bosatt i utlandet

1. Hver part skal yte bistand til enhver person bosatt i utlandet slik at han kan utøve de rettigheter han har i medhold av intern lovgivning som gjennomfører prinsippene fastsatt i denne konvensjons artikkel 8.

2. Når en slik person er bosatt på en annen parts territorium skal han selv kunne velge om han vil sette fram sin anmodning gjennom det organ som er utpekt av denne parten som mellomledd.

3. Anmodningen om bistand skal inneholde alle de nødvendige opplysninger, blant annet vedrørende:

1. navnet, adressen og eventuelle andre relevante opplysninger som identifiserer den person som setter fram anmodningen;

2. det elektroniske persondataregistret som anmodningen vedrører, eller dets ansvarlige register­fører;

3. anmodningens formål.

Artikkel 15

Vernetiltak vedrørende bistand gitt av utpekte organer

1. Et organ utpekt av en part som har mottatt opplysninger fra et organ utpekt av en annen part enten sammen med en anmodning om bistand eller som svar på sin egen anmodning om bistand skal ikke nytte disse opplysningene til andre formål enn dem som er spesifisert i anmodningen om bistand.

2. Hver part skal sørge for at de personer som tilhører eller opptrer på vegne av det utpekte organ skal være pålagt nødvendig diskresjons- eller taushetsplikt hva angår disse opplysningene.

3. Ikke i noe tilfelle kan et utpekt organ i henhold til artikkel 14 punkt 2 få tillatelse til å fremsette på eget initiativ og uten uttrykkelig samtykke fra vedkommende person en anmodning om bistand på vegne av et datasubjekt bosatt i utlandet.

Artikkel 16

Avslag på anmodninger om bistand

Et utpekt organ som det blir rettet en anmodning om bistand til i henhold til denne konvensjons artikler 13 eller 14 kan ikke avslå å etterkomme den med mindre:

1. anmodningen er uforenlig med den myndighet organet som er ansvarlig for å svare, har på datavernområdet;

2. anmodningen ikke er i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjon;

3. oppfyllelse av anmodningen ville være uforenlig med suverenitet, sikkerhet eller offentlig interesse (ordre public) til den part som utpekte friheter til personer under denne parts jurisdiksjon.

Artikkel 17

Utgifter og fremgangsmåter vedrørende bistand

1. For gjensidig bistand som partene gir hverandre i samsvar med artikkel 13 og for bistand de gir til datasubjekter i utlandet i samsvar med artikkel 14 skal der ikke kreves betaling av noen utgifter eller gebyrer utenom dem som er påløpt for sakkyndige og oversettere. De sistnevnte utgifter eller gebyrer skal bæres av den part som har utpekt det organ som setter fram anmodningen om bistand.

2. Datasubjektet kan ikke belastes utgifter eller gebyrer i samband med de skritt som er tatt på hans vegne på den annen parts territorium utenom dem som lovlig skal betales av denne parts innvånere.

3. Andre detaljer vedrørende bistand særlig i tilknytning til de former og fremgangsmåter og de språk som skal nyttes, skal fastsettes direkte mellom vedkommende parter.

Kapittel V – Rådgivende komité

Artikkel 18

Komitéens sammensetning

1. En rådgivende komité skal opprettes etter at denne konvensjon er trådt i kraft.

2. Hver part skal utnevne en representant til komitén og en vararepresentant. Enhver av Europarådets medlemstater som ikke har sluttet seg til konvensjonen skal ha rett til å delta i komién som observatør.

3. Den rådgivende komité kan, ved enstemmig vedtak, innby enhver stat som ikke er medlem av Europarådet og som ikke er en part i konvensjonen til å la seg representere med en observatør på et bestemt møte.

Artikkel 19

Komiténs oppgaver

Den rådgivende komité:

1. kan sette fram forslag med sikte på å tilrettelegge eller bedre anvendelsen av konvensjonen;

2. kan sette fram forslag om endring av denne konvensjon i samsvar med artikkel 21;

3. skal utarbeide en uttalelse om ethvert forslag om endring av denne konvensjon som forelegges den i samsvar med artikkel 21, punkt 3;

4. kan på anmodning avgi en part av uttalelse om ethvert spørsmål som vedrører anvendelsen av denne konvensjon.

Artikkel 20

Forretningsorden

1. Den rådgivende komité skal sammenkalles av Europarådets Generalsekretær. Dens første møte skal holdes innen tolv måneder etter at denne konvensjon er trådt i kraft. Den skal deretter møte minst en gang hvert annet år og i ethvert tilfelle når en tredjedel av partenes representanter anmoder om at den sammenkalles.

2. Den rådgivende komités møter er beslutningsdyktige når et flertall av partenes representanter er til stede.

3. Etter hvert av dens møter, skal Den rådgivende komité oversende Europarådets Ministerkomité en rapport om sitt arbeid og om hvordan denne konvensjon virker.

4. I henhold til bestemmelsene i denne kovensjon, skal Den rådgivende komité utarbeide sin egen forretningsorden.

Kapittel VI – Endringer

Artikkel 21

Endringer

1. Endringer til denne konvensjon kan foreslås av en part, av Europarådets Ministerkomité eller av Den rådgivende komité.

2. Europarådets Generalsekretær skal meddele ethvert forslag om endring til Europarådets medlemstater og til enhver stat som ikke er medlem, men som har tiltrådt konvensjonen eller som er blitt innbudt til å tiltre denne kovensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 23.

3. Enhver endring foreslått av en part eller Ministerkomkitéen skal dessuten meddeles Den rådgivende komité som skal avgi sin uttalelse om den foreslåtte endring til Ministerkomitéen.

4. Ministerkomitéen skal behandle den foreslåtte endring og enhver uttalelse som Den rådgivende komité har avgitt, og den kan vedta endringen.

5. Teksten til enhver endring som er vedtatt av Ministerkomitén i samsvar med denne artikkels punkt 4 skal videresendes partene til godkjenning.

6. Enhver endring som er vedtatt i samsvar med denne artikkels punkt 4 skal tre i kraft på den trettiende dagen etter at alle parter har underrettet General­sekretæren om sin godkjenning av den.

Kapittel VII – Sluttbestemmelser

Artikkel 22

Ikrafttredelse

1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av Europarådets medlemstater. Den er gjenstand for ratifikasjon, godkjenning eller samtykke. Dokumenter vedrørende ratifikasjon, godkjenning eller samtykke skal deponeres hos Europarådets Generalsekretær.

2. Denne konvensjon skal tre i kraft på den første dagen i den måneden som etterfølger utløpet av en periode på tre måneder etter den dato fem av Europarådets medlemstater har gitt sitt samtykke til å bli bundet av konvensjonen i samsvar med det foregående punkt.

3. I forhold til en medlemstat som senere gir sitt samtykke til å bli bundet av den, skal konvensjonen tre i kraft på den første dagen i den måneden som etterfølger utløpet av en periode på tre måneder etter datoen for deponeringen av dokumentet vedrørende ratifikasjon, godkjenning eller samtykke.

Artikkel 23

Tiltredelse av ikke-medlemstater

1. Etter ikrafttredelsen av denne konvensjon, kan Europarådets Ministerkomité innby enhver stat som ikke er medlem av Europarådet til å tiltre denne konvensjon ved en beslutning fattet av flertallet som fastsatt i artikkel 20 d) i Europarådets Vedtekter og ved enstemmighet av representantene for de kontraherende stater som har rett til å sitte i komitéen.

2. I forhold til en tiltredende stat, skal konvensjonen tre i kraft på den første dagen i den måneden som etterfølger utløpet av en periode på tre måneder etter datoen for deponeringen av tiltredelsesdokumentet hos Europarådets generalsekretær.

Artikkel 24

Territorialbestemmelser

1. Enhver stat kan på undertegningstidspunktet eller når den deponerer sitt dokument vedrørende ratifikasjon, godkjenning, samtykke eller tiltredelse, spesifisere det eller de territorier som denne konvensjon skal gjelde for.

2. Enhver stat kan på enhver senere dato, ved en erklæring rettet til Europarådets Generalsekretær, utvide anvendelsen av denne konvensjon til ethvert annet territorium som spesifisert i erklæringen. Med hensyn til et slikt territorium skal konvensjonen tre i kraft på den første dagen i den måneden som etterfølger utløpet av en periode på tre måneder etter den dato en slik erklæring er mottatt av Generalsekretæren.

3. Enhver erklæring avgitt i henhold til de to fore­gående punkter kan med hensyn til ethvert territorium nevnt i en slik erklæring, tilbakekalles ved en meddelelse adressert til Generalsekretæren. En slik tilbakekalling skal tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av et tidsrom på seks måneder etter den dato da Generalsekretæren mottok den.

Artikkel 25

Forbehold

Intet forbehold kan tas med hensyn til bestemmelsene i denne konvensjon.

Artikkel 26

Oppsigelse

1. Enhver part kan til enhver tid si opp denne konvensjon ved en underretning rettet til Europarådets Generalsekretær.

2. Slik oppsigelse skal få virkning på den første dagen i den måneden som etterfølger utløpet av en periode på seks måneder etter den dato underretningen er mottatt av Generalsekretæren.

Artikkel 27

Underretninger

1. Europarådets Generalsekretær skal underrette Rådets medlemstater og enhver stat som har tiltrådt denne konvensjon om:

1. enhver undertegning;

2. deponeringen av ethvert dokument vedrørende ratifikasjon, godkjenning, samtykke eller tiltredelse;

3. enhver ikrafttredelsesdato for denne konvensjon i samsvar med artiklene 22, 23 og 24;

4. enhver annen handling, underretning eller meddelelse vedrørende denne kovensjon.

Til bevitnelse herav har undertegnede, dertil behørig bemyndiget, undertegnet denne konvensjon.

Utferdiget i Strasbourg den 28. dag i januar 1981, i engelsk og fransk tekst, som begge har samme gyldighet, i ett eksemplar som skal oppbevares i Europarådets arkiv. Europarådets generalsekretær skal oversende bekreftede kopier til hver av Europarådets medlemsstater og til enhver stat som er innbudt til å tiltre denne konvensjon.