2 Utvalgets oppnevning og mandat
2.1 Bakgrunn
Regjeringen framla 7. februar 1992 St.meld. nr. 28 (1991–92) En bærekraftig reindrift. Meldingen var en samlet og prinsipiell gjennomgang av mål og virkemidler for en framtidig utvikling av reindriftsnæringen.
Meldingen hadde i hovedsak sin bakgrunn i følgende forhold:
det var behov for en evaluering av innholdet i reindriftspolitikken ut fra de erfaringer som var gjort gjennom de om lag 15 årene som var gått siden hovedavtalen mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund var trådt i kraft
det var behov for en avklaring av forholdet mellom reindriftspolitikken og den betydelige samepolitiske utvikling som hadde funnet sted på 1980-tallet
den vanskelige ressursmessige situasjon i deler av næringen krevde spesiell oppmerksomhet
på bakgrunn av rettsavgjørelser var det oppstått usikkerhet med hensyn til reindriftsrettens geografiske utstrekning.
Stortinget behandlet meldingen 11. juni 1992. Stortinget ga i det vesentlige sin tilslutning til meldingens vurderinger og konklusjoner slik at et oppfølgingsarbeid på ulike felter kunne komme i gang.
Som et ledd i dette ble det igangsatt et lovrevisjonsarbeid. I Ot. prp. nr. 28 (1994–95) Om lov om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven, grupperte forslagene seg om disse forhold:
Sametingets oppnevningsmyndighet i forhold til reindriftens styrende organer
klarere og mer effektive styringshjemler når det gjelder ressurssituasjonen i næringen
reindriftsrettens geografiske utstrekning
jordskifterettens rolle i saker etter reindriftsloven
endringsbehov i reindriftsloven avdekket gjennom praktiseringen av den siden ikrafttredelsen 1. juli 1979.
Forslagene fikk i det vesentlige tilslutning i Stortinget, jf. lov av 23. februar 1996 nr. 8 som trådte i kraft 1. juli 1996.
I tilknytning til reindriftsavtaleforhandlingene for avtaleåret 1998/99 fremmet Norske Reindriftsamers Landsforbund krav om nedsetting av en reindriftslovkommisjon for en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen. Videre ble det anmodet om å avklare den situasjon som hadde oppstått for reindriften i de sør-samiske områdene etter Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 i den såkalte Aursundensaken, Rt. 1997 side 1608.
Når det gjelder spørsmålet om revisjon av reindriftsloven, kan det vises til at også Samerettsutvalget i NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, omtalte dette og ga uttrykk for følgende:
«Utvalget har drøftet en rekke spørsmål om endringer i reindriftsloven, som ikke har ført til forslag i denne utredningen. Størstedelen av utredningen omfatter retten til land og vann i Finnmark. Reindrift er viktig ikke bare i Finnmark, men også i samiske bruksområder ellers i landet fra Hedmark og nordover. Det har fremgått blant annet under drøftingene i utvalget at det vil være behov for en bred gjennomgang av reindriftsloven og andre reindriftsrettslige spørsmål.»
s 327
Spørsmålet ble viet oppmerksomhet også i St.meld. nr. 18 (1997–98) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk.
Spørsmålene om en gjennomgang av reindriftsloven ble gjenstand for nærmere drøftelser mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Når det gjaldt lovrevisjonsspørsmålet, ble man i denne prosessen enige om å igangsette et revisjonsarbeid for så vidt gjaldt bestemmelser vedrørende styring, forvaltning og interne forhold i næringen.
Norske Reindriftsamers Landsforbunds krav og de påfølgende drøftelser og vurderinger fikk sin omtale i St. prp. nr. 49 (1997–98) Om reindriftsavtalen 1998–99, punkt 8.3. Her blir følgende uttalt:
«I St.meld. nr. 18 (1997–98) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996–97) Om norsk samepolitikk heter det følgende om etablering av en reindriftslovkommisjon for revisjon av reindriftsloven:
«Det kan også være andre forhold som taler for at en fullstendig gjennomgang av loven kan være hensiktsmessig. Siste lovrevisjon var begrenset. Det har fra Landbruksdepartementets side vært lagt til grunn at en mer omfattende revisjon av loven kan vise seg nødvendig på et senere tidspunkt.
Dersom en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen skal igangsettes, må det vurderes hvordan dette skal skje.
Samerettsutvalgets arbeid skal videreføres.
En vurdering av reindriftslovgivningen ligger som utgangspunkt innenfor Samerettsutvalgets mandat. Spesielt i det sør-samiske området vil samerett i stor grad dreie seg om forhold tilknyttet reindriften. Det kan derfor vurderes som et alternativ til egen reindriftslovkommisjon at Samerettsutvalget foretar dette arbeidet. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til dette spørsmålet.»
Departementet forutsetter ut fra dette at spørsmål om endringer i reindriftsloven, som berører de grunnleggende rettighetsspørsmål for næringen, må vurderes i forbindelse med videreføring av Samerettsutvalgets arbeid. Dette er en prosess som nødvendigvis vil være tidkrevende. Det er imidlertid mye som taler for at en mer begrenset revisjon av loven, som berører forvaltningen og de mer interne forhold i næringen, er ønskelig og nødvendig.
Ved den revisjon av reindriftsloven som fant sted i 1996 ble bestemmelsene som omhandler styring og forvaltning av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen i liten grad viet oppmerksomhet. Ved dette revisjonsarbeidet konsentrerte man seg særlig om overtallighetsproblematikken i Finnmark, rettighetsforholdene i sør-områdene og den samepolitiske utvikling som tilsa at Sametinget fikk oppnevne medlemmer i reindriftsstyret og områdestyrene. Bestemmelsene i någjeldende reindriftslov vedrørende styring, forvaltning og interne forhold for øvrig er i det vesentlige identiske med den opprinnelige lovteksten fra 1978. Det har vært lagt til grunn at en ytterligere revisjon av loven kan vise seg nødvendig.
Mye taler for at bestemmelser som stort sett har stått uforandret i om lag 20 år nå blir gjennomgått med sikte på å foreta de endringer som foreliggende erfaringer og utviklingen i næringen gir grunnlag for. Departementet har derfor kommet til at det nedsettes et eget utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelser som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i reindriften. Ved sammensetningen av et slikt utvalg bør reindriftsnæringen sikres bred representasjon, og det bør være medlemmer med god kunnskap om og innsikt i reindrift og reindriftsrettslige spørsmål. Departementet tar sikte på å nedsette utvalget så snart som mulig etter at Stortinget har behandlet denne proposisjon.»
s 31–32
Når det gjaldt myndighetenes oppfølging i sørområdene, vises til omtale i proposisjonens punkt 8.2.
Stortinget behandlet proposisjonen 18. juni 1998. Med det forelå grunnlag for å oppnevne et lovutvalg i tråd med de føringer som lå i proposisjonen.
2.2 Oppnevning
Ved Landbruksdepartementets brev av 3. juli 1998 ble Norske Reindriftsamers Landsforbund, Sametinget og Reindriftsstyret bedt om å komme med innspill med hensyn til utforming av mandatet og medlemmer i utvalget.
Landbruksdepartementet mottok slike innspill henholdsvis ved brev av 5. august, 15. september og 29. september 1998. Blant annet på grunnlag av forslagene oppnevnte Landbruksdepartementet 5. november 1998 et lovutvalg med følgende sammensetning:
Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull, Oslo
Reineier Johan Mathis Turi, Kautokeino
Reineier Inger Anita Smuk, Nesseby
Reineier John Henrik Eira, Karasjok
Reineier Aud Renander, Rennebu
Reineier Betty Kappfjell, Grane
Reineier Karen Marie Eira Buljo, Kautokeino
Advokat Erik Keiserud, Bærum
Ekspedisjonssjef Arne G. Arnesen, Ski
Reindriftssjef Jon Meløy, Karasjok
Seniorforsker dr. art. Nils Oskal, Kautokeino
Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull ble oppnevnt som utvalgets leder.
Aud Renander gikk ut av utvalget våren 2000. Under henvisning til at utvalget var kommet forholdsvis langt i sitt arbeid fant Landbruksdepartementet det ikke hensiktsmessig å oppnevne et nytt medlem i Aud Renanders sted.
Rådgiver Tor Kjøllesdal, Landbruksdepartementet, har vært utvalgets sekretær. Fra sommeren 2000 har også førstekonsulent Nina E. D. Mørk, Landbruksdepartementet, bistått i sekretærarbeidet.
2.3 Mandat
På bakgrunn av det som var kommet til uttrykk i St. prp. nr. 49 (1997–98), samt innkomne synspunkter fra Norske Reindriftsamers Landsforbund, Sametinget og Reindriftsstyret i ovennevnte brev, ble det utformet følgende mandat:
«Utvalget skal gjennomgå reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 med sikte på endringer i de bestemmelser som gjelder:
Styringen og forvaltningen av reindriften.
De interne forhold i reindriften, herunder den enkelte reineiers rettsstilling.»
Mandatet har utgjort rammen for utvalgets arbeid.
2.4 Møter og arbeidsform i utvalget
Utvalget hadde sitt første møte 30. november/1. desember 1998 i Alta. Det har vært avholdt i alt 17 ordinære utvalgsmøter.
I forbindelse med møtene har utvalget hatt møter med reineiere i de ulike reinbeiteområdene.
Det har dernest vært avholdt møte med Reindriftsstyret, representanter for områdestyrene, Planlovutvalget, Landbruksdepartementet og den svenske Rennäringspolitiska kommittén. For øvrig har utvalget eller deler av det deltatt på møter og seminarer hvor man har behandlet spørsmål av interesse for utvalgets arbeid.