5 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene

Utvalget foreslår enkelte endringer i straffeloven og straffeprosessloven som kan ha økonomiske og administrative konsekvenser.

For det første foreslår utvalget en ny straffebestemmelse som kriminaliserer det å gjøre passord og andre tilgangsdata tilgjengelig for andre, se punkt 2.6. Lovendringen fører til at flere handlinger blir straffbare. Avhengig av påtalemyndighetens prioriteringer kan forslaget dermed øke påtalemyndighetens arbeidsbyrde. Utvalget mener likevel at endringen neppe vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Videre foreslår utvalget hjemmel for politiet til å pålegge personer opplysningsplikt i forbindelse med ransaking av et datasystem, se punkt 3.4. Utvalget antar at en slik opplysningsplikt vil kunne lette politiets arbeid under etterforskningen, og følgelig kunne lede til visse besparelser. Samtidig vil de personene som pålegges opplysningsplikt bli påført et visst merarbeid. Utvalget tar ikke stilling til hvem som bør dekke merutgiftene for den sistnevnte gruppen, men peker på at kostnadene kan bli betydelige.

For det tredje foreslår utvalget en bestemmelse i straffeprosessloven som gir påtalemyndigheten adgang til å pålegge sikring av elektronisk lagrede data som antas å ha betydning som bevis, se punkt 3.2. Utvalget antar at anvendelsen av det nye virkemidlet vil kunne føre til en viss økning i politiets og påtalemyndighetens ressursbruk. Videre vil adgangen til å pålegge private aktører å sikre elektronisk lagrede data kunne påføre disse aktørene utgifter til investeringer, støtte og drift. Utvalget tar ikke stilling til hvem som bør dekke merutgiftene, men peker på at kostnadene kan bli betydelige.

Både endringene i straffeloven og straffeprosessloven vil kunne føre til at justissektoren vil måtte yte bistand i forbindelse med etterforskning i utlandet. Utvalget finner det vanskelig å anslå omfanget av de administrative og økonomiske konsekvensene av en økning i antallet anmodninger om rettslig bistand, og kan ikke utelukke at utgiftene vil øke.

Ettersom utvalget mener at opprettelsen av et 24/7-nettverk ikke krever lovendringer, har ikke utvalget vurdert de administrative og økonomiske konsekvensene av opprettelsen av et slikt nettverk. Utvalget vil likevel peke på at en slik beredskap trolig vil føre til økte utgifter både for private aktører og det offentlige, avhengig av utformingen og praktiseringen av ordningen.

Utvalget antar at lovforslagene sett under ett vil kunne føre til samfunnsmessige besparelser. Datakriminalitet påfører i dag både det offentlige og privatpersoner store utgifter. Lovforslagene er utarbeidet med sikte på å effektivisere bekjempelsen av datakriminalitet, noe som forhåpentligvis vil ha en preventiv virkning. Utvalget antar at forslagene derfor vil kunne bidra til å redusere omfanget av datakriminalitet og de kostnadene denne kriminalitetsformen bringer med seg.