1 Innhold og sammendrag

1.1 Sammendrag

1.1.1 Generelt

Verdipapirmarkedslovutvalget (utvalget) legger med dette frem delinnstilling med forslag til gjennomføring av direktiv 2004/39/EF «on markets in financial instruments» 1 (MiFID) og direktiv 2004/109/EF «on the harmonisation of transparency requirements in relation to information about issuers whose securities are admitted to trading on a regulated market» (transparencydirektivet) i norsk rett.

Utvalget foreslår i denne delinnstillingen ny lov om verdipapirhandel og ny lov om regulerte markeder. Disse to lovforslagene vil erstatte lov 17. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven eller vphl.) og lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven eller børsl.). I tillegg foreslås en endring i verdipapirfondloven. Områder i gjeldende rett som ikke er omfattet av de to direktivene, er i all hovedsak foreslått videreført i de to lovforslagene.

Utvalget overleverte 25. august 2005 delinnstilling med utkast til endring av reglene om overtakelsestilbud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper) for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/25/EF om overtakelsestilbud (takeover bids) i norsk rett. Innstillingen er inntatt som «NOU 2005: 17 Om overtakelsestilbud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper)».

1.1.2 MiFID

MiFID ble vedtatt 21. april 2004 og publisert i Official Journal 30. april 2004. Frist for gjennomføring i nasjonal rett var i utgangspunktet 30. april 2006. I forslag til et endringsdirektiv 2 er fristen for gjennomføring i nasjonal rett foreslått endret til 31. januar 2007, med nasjonal ikrafttredelse 1. november 2007.

MiFID ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 65/2005 av 29. april 2005. EØS-komiteens beslutning er foreløpig ikke godkjent av Stortinget.

MiFID er en del av EUs Financial Services Action Plan som blant annet sikter mot å fremskynde integreringen av de finansielle markedene og dermed medvirke til å sikre den europeiske økonomiens konkurransedyktighet.

Hovedformålet med MiFID er å bidra til å utvikle og sikre de europeiske verdipapirmarkedenes effektivitet, integritet, samt oversiktlighet og å fremme investorenes tillit til markedet. Direktivet tar sikte på at transaksjoner skal være like effektive når alle parter og infrastrukturer er hjemmehørende i ulike medlemsstater, som når de er hjemmehørende i samme medlemsstat. Et sentralt virkemiddel for å oppnå dette er harmonisering av de nasjonale regelverk, blant annet i forhold til markedsstrukturer, krav til organisering av virksomheter, og foretakenes atferd. Hjemstatens autorisasjon skal gjelde for foretakenes virksomhet i hele EU/EØS-området (EØS-konsesjon), og under hjemstatens tilsyn.

MiFID erstatter direktiv 93/22/EØF om investeringstjenester på verdipapirområdet (ISD), som er en del av EØS-avtalen i dag. Direktivet er dels en revisjon og dels en videreutvikling av ISD. Begge direktivene bygger på de samme prinsippene for å ivareta nasjonale tilsyns- og håndhevelsesstrukturer.

MiFID endrer direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet) for så vidt gjelder omfanget av tjenester som omfattes av reglene om markedsadgang i fellesskapsområdet for finansinstitusjoner og kredittinstitusjoner. MiFID innebærer også enkelte endringer i direktiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer, samt direktiv 93/6/EØF om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad.

MiFID regulerer både yterne av investeringstjenester (verdipapirforetak og kredittinstitusjoner) og markedene for finansielle instrumenter.

Større deler av verdipapirforetakenes virksomhet kreves underlagt nasjonal regulering for å beskytte kunder og markedets virkemåte. Det stilles sett i forhold til ISD krav om konsesjonsplikt for flere investororienterte tjenester, for eksempel investeringsrådgivning. Videre innebærer MiFID en utvidelse i forhold til ISD, ved at blant annet varederivater omfattes.

Direktivet stiller i forhold til ISD strengere krav til identifikasjon, håndtering og opplysningsplikt om interessemotsetninger mellom verdipapirforetakene og kundene, eller mellom kundene innbyrdes, ved utførelsen av investeringstjenester og tilknyttede tjenester. Kravene til nasjonale regler om investorbeskyttelse oppdateres for å ta hensyn til nye virksomhetsformer, ny markedspraksis og nye former for risiko og for å sikre at verdipapirforetak som handler for sluttinvestorers regning, utnytter alle handelsmuligheter for å oppnå et best mulig resultat for kunden.

Direktivet inneholder bestemmelser om ordreutførelsesmetoder (nye handelssystemer og verdipapirforetakenes interne ordreslutnings­systemer). Direktivet inneholder også bestemmelser om offentliggjøring av kurser som kundene kan handle for i de ulike ordreslutningssystemene. Kravene til gjennomsiktighet i markedet (prisinformasjon mv.) forsterkes.

Regulerte markeder skal offentliggjøre opplysninger om ordre og handler i aksjer som utføres innenfor det regulerte markedets system. I den utstrekning verdipapirforetakene medvirker til handler i aksjer noterte utenfor det regulerte markeds system skal disse handlene offentliggjøres av verdipapirforetaket selv. Dette kan gjøres gjennom det regulerte markedet som i dag, men kan også gjøres på andre måter. Verdipapirforetak som på en organisert, jevnlig og systematisk måte handler for egen regning ved å utføre kundeordre utenfor regulert marked eller MHF (systematisk internaliserer), skal også offentliggjøre bindende priser for visse verdipapirer.

Direktivet åpner for å lempe på kravene til beskyttelse av kunden når kunden er å anse som en kvalifisert motpart. Med kvalifisert motpart menes blant annet institusjoner med særskilt tillatelse til å drive virksomhet på finansmarkedsområdet, for eksempel banker, verdipapirforetak og forsikringsselskap.

I påvente av harmonisert regulering av avregnings- og oppgjørssystemer, inneholder direktivet bare enkelte bestemmelser om verdipapiroppgjøret. Bestemmelsene går primært ut på å sikre lik tilgang til oppgjørssystemer for alle verdipapirforetak med EØS-konsesjon, samt å sikre at nasjonale markedsplasser som hovedregel kan benytte slike systemer i hele EØS-området.

1.1.3 Utfyllende rettsakter

MiFID er et rammedirektiv (nivå 1), som forutsettes utfylt gjennom regelverk (nivå 2) fastsatt ved komitologiprosedyrer. Slike utfyllende rettsakter antas å være EØS-relevante og forventes tatt inn i EØS-avtalen. Komitologiprosedyrene innebærer at Kommisjonen har fått delegert myndighet fra Rådet, men bistås av eksperter fra medlemsstatene, se nærmere i Ot.prp. nr. 12 (2004-2005) side 8-9. Utarbeidelse av utfyllende rettsakter foregår ved at Kommisjonen, i samråd med European Securities Committee (ESC), gir Committe of European Securities Regulators (CESR) mandat til å utforme utkast til rettsakter. Disse utkastene (eventuelt med endringer) krever tilslutning fra både Kommisjonen og ESC for å bli vedtatt som kommisjonsrettsakter. Norge er representert i begge komiteene. I CESR er Kredittilsynet medlem, mens Finansdepartementet har observatørstatus i ESC. På verdipapirområdet er slike utfyllende rettsakter blant annet fastsatt med hjemmel i markedsmisbruksdirektivet og prospektdirektivet.

Kommisjonen har satt i gang prosessen med å utarbeide utfyllende rettsakter til MiFID, men foreløpig ikke vedtatt slike. Kommisjonen publiserte 6. februar 2006 utkast til en forordning og et direktiv, som er tilgjengelige på Kommisjonens hjemmesider 3 . Kommisjonen har signalisert at de utfyllende rettsaktene sannsynligvis vil bli endelig vedtatt i midten av 2006. Kommisjonen har tidligere publisert fire arbeidsdokumenter som inneholder en foreløpig vurdering av behovet for utfyllende rettsakte som er tilgjengelige på Kommisjonens hjemmesider. I utredningen er Kommisjonens utkast til utfyllende rettsakter kun omtalt i noen grad, og er benevnt som «utkast til kommisjonsdirektiv» og «utkast til kommisjonsforordning».

1.1.4 Transparencydirektivet

Transparencydirektivet ble vedtatt 15. desember 2004 og publisert i Official Journal 31. desember 2004. Direktivets gjennomføringsfrist er 20. januar 2007, jf. art. 31.

Direktivet ble inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 120/2005 av 30. september 2005. Finanskomiteen tilrår i St.prp. nr. 37 (2005-2006) at Stortinget samtykker til at direktivet tas inn i EØS-avtalen. Saken er pr. 20. februar 2006 ikke behandlet av Stortinget.

Transparencydirektivet tar sikte på å harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er notert på et regulert marked, må gi til markedet. I tillegg inneholder direktivet bestemmelser om hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres. Med direktivet oppheves en rekke av bestemmelsene i direktiv 2001/34/EF om samordning av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering på en fondsbørs (opptaksdirektivet), jf. art. 32.

Formålet med transparencydirektivet er å bedre investorenes trygghet, forbedre de europeiske kapitalmarkedenes effektivitet, åpenhet og integritet og ved dette tiltrekke investorer til det europeiske verdipapirmarkedet, jf. fortalens første avsnitt. Direktivet vil fjerne en rekke nasjonale hindre ettersom ulike regler om gjennomsiktighet i medlemsstatene kan gjøre det vanskelig å få verdipapirene tatt opp til handel på regulerte markeder i flere EØS-stater. For å nå disse målene er det i direktivet særlig lagt opp til en styrking av minstekravene for hvilke regnskapsopplysninger mv. utstederne skal gi til markedet periodevis i løpet av regnskapsåret. Direktivet må ses i sammenheng med forordning nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen), direktivet om markedsmisbruk, direktivet om prospekter og direktivet om overtakelsestilbud.

Transparencydirektivet inneholder regler om offentliggjøring av en revidert årsrapport og en styreberetning innen fire måneder etter regnskapsårets utgang, jf. art. 4. Det stilles også krav til offentliggjøring av en halvårsrapport, samt en ajourføring av den seneste årlige styreberetning. Selskaper som kun har gjeldsinstrumenter opptatt til handel blir etter direktivet forpliktet til å offentliggjøre halvårsrapporter for regnskapsårets seks første måneder, jf. art. 5 nr. 1. Direktivet regulerer ikke hvilket «regnskapsspråk» (norsk regnskapslovgivning, IFRS, US GAAP mv.) som regnskapspliktige skal rapportere etter. Det er i direktivet heller ikke inntatt nærmere regler om regnskapsmessig konsolidering. Direktivet bygger på annen fellesskapslovgivning for så vidt gjelder disse spørsmålene.

Transparencydirektivet inneholder også krav til at informasjon skal være lett tilgjengelig innen EØS. Utstederne skal kunne gi opplysninger på et språk som normalt anvendes i den internasjonale finansverdenen, jf. art. 20. Direktivet inneholder også bestemmelser med hensyn til hvordan opplysningene skal offentliggjøres teknisk sett. Dette for å bedre forholdene for investorer fra en annen medlemsstat. I denne forbindelse kan også nevnes direktivets regler med sikte på å lette investorenes påvirkning ved stemmegivning og lignende, jf. art. 17 flg. Videre inneholder direktivet bestemmelser om investorers flaggeplikt ved endringer i eierskap, når erverv eller avhendelse medfører at vedkommende investor samt eventuelle personer eller juridiske enheter som denne investoren kan identifiseres med, passerer nærmere angitte grenser for eierskap eller stemmerett, jf. art. 9 flg.

Direktivet forutsetter at ansvaret for oppfyllelsen av bestemmelsene som er omhandlet i direktivet skal tillegges en kompetent myndighet som skal være den samme som er utpekt etter direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet).

1.1.5 Utfyllende rettsakter

Det er i en rekke av direktivets bestemmelser gitt hjemmel for Kommisjonen til å fastsette utfyllende rettsakter (nivå 2), jf. tilsvarende prosess som omtalt i pkt. 1.1.2 ovenfor. Forslag fra EU-kommisjonen til utfyllende nivå-2 regler finnes i dokument ESC-34-2005 4 . I utredningen er Kommisjonens foreløpige utkast til utfyllende rettsakter kun omtalt i beskjeden grad.

1.1.6 Lovendringer – noen hovedpunkter

Utvalget foreslår ny lov om verdipapirhandel og ny lov om regulerte markeder. Disse to lovforslagene vil erstatte lov 17. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel og lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. De foreslåtte nye lovene gjennomfører MiFID og transparencydirektivet i norsk rett. Områder i gjeldende rett som ikke er omfattet av de to direktivene, er i all hovedsak foreslått videreført i de to lovforslagene.

Utvalgets prinsipielle utgangspunkt er at det på verdipapirområdet bør fastsettes en institusjonslov og en atferdslov. Med dette ville for eksempel reguleringen av verdipapirforetak, regulerte markeder og oppgjørssentraler blitt samlet ett sted, og reguleringen av oppkjøpstilbud, prospekter, markedsmisbruk mv. samlet ett annet sted. Gitt tidsrammen har utvalget ikke funnet det hensiktsmessig å prioritere en slik lovrevisjon nå.

Norsk rett har allerede regulering som i all hovedsak fyller de formål de to direktivene bygger på. Direktivenes detaljgrad og mål om harmonisering i EU/EØS-området innebærer imidlertid at den norske reguleringen på mange områder må endres. Særlig medfører MiFiD en omlegging av reguleringen av investeringstjenester. Konsesjonsplikt og regulering utvides til tjenester knyttet til flere finansielle instrumenter enn tidligere, for eksempel varederivater. Hovedreglene i transparencydirektivet må allerede anses om oppfylt i norsk rett, men også her vil detaljreguleringen kreve flere tilpasninger.

Begge direktivene bygger på prinsippet om hjemstatstilsyn innenfor EØS-området. For investeringstjenester innebærer dette en videreføring og effektivisering av gjeldende system ved at konsesjonsplikt, tilsyn og rapporteringsplikt som utgangspunkt følger av verdipapirforetakets hjemstat, også når tjenester ytes i andre EØS-stater. Transparencydirektivet innfører dette prinsippet for utstedere med finansielle instrumenter notert på regulert marked. Dette innebærer at utstedere med instrumenter notert på norsk regulert marked som er hjemmehørende i en annen EØS-stat vil bli underlagt sin hjemstatsregulering for så vidt gjelder års- og delårsrapportering, fremgangsmåter for offentliggjøring og rapportering av informasjonspliktige opplysninger. Flaggeplikten i disse selskapene vil også følge utsteders hjemstatsregulering. Ettersom direktivet er et minimumsdirektiv og utvalget på enkelte områder foreslår noe strengere krav enn direktivet, betyr det at tilgjengelige opplysninger om noterte utstedere vil kunne være ulike for utstedere med forskjellig hjemstatsregulering.

Utvalget foreslår å endre definisjonene av investeringstjenester og tilknyttede tjenester samt definisjonene av finansielle instrumenter for å bringe norsk rett i samsvar med MiFID. Utvalget foreslår at gjeldende bestemmelse om selskapsform endres slik at også aksjeselskaper (i tillegg til allmennaksjeselskaper og kredittinstitusjoner) kan gis tillatelse som verdipapirforetak. Utvalget foreslår at markedsføring av finansielle instrumenter, som ikke er en selvstendig investeringstjeneste etter ISD og heller ikke etter MiFID, ikke lenger skal anses som investeringstjeneste.

Utvalget foreslår at unntakene fra konsesjonsplikt i MiFID art. 2 for visse typer virksomhet, foretak og institusjoner, gjennomføres i norsk rett. Utvalget foreslår derimot ikke å innta de valgfrie unntakene fra konsesjonsplikt i MiFID art. 3 for personer som mottar og formidler ordrer og driver med investeringsrådgivning i norsk rett. Utvalget foreslår imidlertid adgang for departementet til å fastsette i forskrift at enkelte av verdipapirhandellovens bestemmelser ikke skal gjelde for visse verdipapirforetak som bare mottar og formidler ordrer og driver med investeringsrådgivning.

Utvalget foreslår bestemmelser til gjennomføring av MiFIDs bestemmelser om operasjonelle krav til verdipapirforetak. Det foreslås i den anledning en bestemmelse som klargjør verdipapirforetakenes ansvarsforhold i tilfelle hvor yting av investeringstjenester skjer via annet verdipapirforetak. Videre foreslås bestemmelser om at verdipapirforetaket fritas for visse alminnelige plikter til å ivareta kundens interesser i tilfelle hvor foretaket handler med eller på vegne av «kvalifiserte motparter». Utvalget foreslår også at det innføres adgang for verdipapirforetakene til å benytte seg av tilknyttede agenter i samsvar med MiFID. Utvalget foreslår dessuten at det innføres plikt til å rapportere transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked til Kredittilsynet. Dette innebærer endring i forhold til gjeldende rett, hvor det rapporteres til børsen.

Utvalget foreslår visse endringer i reguleringen av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat som driver grenseoverskridende virksomhet direkte fra forretningsstedet eller ved etablering av filial i Norge. Utvalget foreslår å videreføre krav om tillatelse for at verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS-området skal kunne yte investeringstjenester i Norge.

Utvalget foreslår ny lov om regulerte markeder til gjennomføring av bestemmelser i MiFID del III om regulerte markeder. Til forskjell fra gjeldende børslov, som foreslås opphevet, foreslås at ny lov om regulerte markeder først gir fellesregler for børser og andre regulerte markeder - som etter gjeldende børslov kalles «autoriserte markedsplasser» - og deretter tilleggs-/spesialregler for børser.

Utvalget foreslår å innføre bestemmelser om drift av «multilaterale handelsfasiliteter» (MHF), som er ny investeringstjeneste ved MiFID. MHF kan drives både av verdipapirforetak som har fått tillatelse til dette, og av regulerte markeder. Foruten bestemmelser til gjennomføring av MiFIDs regulering av MHFer, foreslår utvalget at de viktigste reglene i vphl. kapittel 2 (lovutkastet kapittel 3) om innsidehandel og markedsmanipulasjon gis anvendelse for finansielle instrumenter som omsettes på norsk MHF.

Utvalget foreslår på noen punkter å styrke tilsynsmyndighetens kompetanse til å føre tilsyn med verdipapirforetak og regulerte markeder, for å bringe norsk rett på linje med kravene i MiFID. Videre foreslås innført en administrativ sanksjonsbestemmelse ved brudd på verdipapirhandellovens regler om flagging og finansiell rapportering.

Utvalget foreslår visse endringer av reglene om ansattes egenhandel i gjeldende vphl. kapittel 2a. Utvalget foreslår videre enkelte endringer i gjeldende vphl. § 8-5 om verdipapirforetaks handel i unoterte finansielle instrumenter for egen regning.

Utvalget foreslår at virkeområdet for bestemmelsene i vphl. kapittel 10 om motregning av enkelte finansielle instrumenter utvides ved at kredittderivater og visse andre nye derivater i MiFID omfattes.

Utvalget foreslår bestemmelser om at virkeområdet for regler om periodisk rapportering, informasjon til aksjeeiere mv. og flagging begrenses til å omfatte utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked, samt bestemmelser som regulerer nærmere hvilke utstedere Norge er hjemstat for.

Utvalget foreslår bestemmelser som bringer norske regler om periodisk rapportering i samsvar med kravene i transparencydirektivet på punkter hvor norsk rett ikke allerede oppfyller disse kravene.

Utvalget foreslår visse endringer i bestemmelsene om flaggeplikt ved avhendelser og erverv mv. av større aksjeposter i selskap hvis aksjer er notert på regulert marked.

Utvalget foreslår å erstatte gjeldende børslov § 5-7 om oversendelse av informasjonspliktige opplysninger til børsen som ledd i foretakets offentliggjøring av informasjon, med en plikt for utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, til å offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Til forskjell fra børsloven § 5-7 står utstederen eller annen person som nevnt fritt med henhold til valg av medium for offentliggjøring, såfremt offentliggjøringen er effektiv. Videre foreslås at informasjonspliktige opplysninger skal sendes et offisielt lagringssystem, som etter forslaget vil være det regulerte markedet hvor det aktuelle omsettelige verdipapiret er opptatt til handel.

1.1.7 Gjennomføring av utfyllende rettsakter

Utvalget er i mandatet bedt om å foreslå regler til gjennomføring av både rammedirektiv og utfyllende rettsakter. Kommisjonen har pr 20. februar 2006 ikke fastsatt slike utfyllende rettsakter. Utvalget har i arbeidet til en viss grad sett hen til foreløpige arbeidsdokumenter fra Kommisjonen. Ettersom det er lagt opp til at utfyllende rettsakter vil ha et vesentlig omfang og detaljregulering, vil det først når rettsaktene er vedtatt være mulig å se det fulle omfanget av direktivene. Lovforslagene inneholder blant annet av denne grunn en rekke forskriftshjemler. Utvalget antar at det på noen punkter kan bli hensiktsmessig å endre lovutkastene når innholdet av utfyllende rettsakter er fastsatt.

1.1.8 English summary of main statutory changes

The Committee proposes a new Act on Securities Trading and a new Act on Regulated Markets. These two acts will replace Act No. 79 of 17 June 1997 on Securities Trading (the Securities Trading Act) and Act No. 80 of 17 November 2000 on Stock Exchange Activities etc. (the Stock Exchange Act). The proposed new acts transpose the Markets in Financial Instruments Directive (MiFID) and the Transparency Directive into Norwegian law. Fields of current law that are not affected by the two directives are by and large continued in the two proposals.

The Committee’s starting point is that the securities field should be governed by one act applying to the institutions and another act applying to investors’- and issuers’ conduct. This would entail that, for example, the regulation of investment firms, regulated markets and clearing houses would be found in one place, and the regulation of take-over bids, prospectuses, marked abuse etc. another. Given the timeframe, the Committee has not found reason to priorities such a revision now.

Norwegian law already features regulation that in the main fulfils the objectives on which the two directives are based. The level of detail in the directives and the aim of harmonisation in the EU/EEA mean that in many areas the Norwegian law must be amended. MiFID in particular entails changes in the regulation of investment services. The concession obligation is extended to services related to more financial instruments than before, for example commodity derivatives. The main rules of the Transparency Directive are already fulfilled in Norwegian law, but here, too, the detailed regulation will demand further adaptations.

Both directives are based on the principle of home state supervision within the EEA. For investment services, this means a continuation and rationalisation of the current system, in that the concession obligation, supervision and reporting obligation in principle follows from the investment firm’s home state, even when the services are provided in other EEA states. The Transparency Directive introduces this principle for issuers of financial instruments listed on a regulated market. This means that issuers of instruments listed on a Norwegian regulated market who are domiciled in another EEA state will be subjected to their home state regulation as regards annual and interim reporting, procedures for publication and reporting of required information. The flag duty in shares issued by these companies will also follow the issuer’s home state regulation. Since the directive is a minimum directive and in some areas the EU-Commission proposes stricter requirements than the directive, this means that available information on listed issuers may be different for issuers with different home state regulation.

The Committee proposes to amend the definitions of investment services and affiliated services, as well as the definitions of financial instruments, in order to bring Norwegian law into conformity with MiFID. The Committee proposes that current provisions on organisational requirements be amended in such a way that also limited companies (in addition to public limited companies and credit institutions) can be licensed as investment firms. The Committee proposes that marketing of financial instruments, which is not an independent investment service under the ISD, nor under MiFID either, no longer be regarded as an investment service.

The Committee proposes that the exemptions in Article 2 of MiFID for various types of activity, undertaking and institution be incorporated into Norwegian law. On the other hand, the Committee does not propose to incorporate into Norwegian law the elective exemptions in Article 3 of MiFID for persons receiving and brokering orders and engaged in investment advice. However, the Committee does propose a power for the Ministry of Finance to stipulate in regulations that some of the Securities Trading Act’s provisions not apply to certain investment firms that merely receive and broker orders and give investment advice.

The Committee proposes provisions for the implementation of MiFID’s provisions on operational requirements for investment firms. In this connection a provisions is proposed that would clarify the firm’s liability in those cases where the provision of investment services happens via another investment firm. In addition, provisions are proposed that exempt the investment firms from certain general obligations to safeguard their client’s interests in those cases when the undertaking is acting with or on behalf of ‘qualified counterparties’. The Committee also proposes that a right be introduced for the investment firms to make use of affiliated agents in conformity with MiFID. In addition, the Committee proposes that a duty be introduced to report transactions in financial instruments listed on a regulated market to the Financial Supervisory Authority of Norway (Kredittilsynet). This entails a change in current law, under which the duty is to report to the stock exchange.

The Committee proposes certain changes in the regulation of an investment firm with their head office in another EEA state engaged in cross-border activity directly from its place of business or via the establishment of a branch in Norway. The Committee proposes continuing the requirement for permission for an investment firm with its head office outside the EEA as regards the offering of investment services in Norway.

The Committee proposes a new law on regulated markets so as to implement the provisions of MiFID Part III on regulated markets. Contrary to the current stock exchange act, whose repeal is proposed, it is suggested that the new act on regulated markets first lay down common rules for stock exchanges and other regulated markets – which under the current stock exchange act are called ‘authorised marketplaces’ – and thereafter supplementary or special rules for stock exchanges.

The Committee proposes to introduce provisions on the ‘multilateral trading facility’ (MTF), the conduct of which is a new investment service under MiFID. A MTF may be operated both by an investment firm that has been licensed to do so, and by regulated markets. Besides provisions for implementing MiFID’s regulation of MTFs, the Committee proposes that the most important rules in Chapter 2 of the current Securities Trading Act (chapter 3 of the new draft bill) on insider trading and market manipulation, be given application to financial instruments traded on a Norwegian MTF.

The Committee proposes on certain points to strengthen the supervisory authorities’ jurisdiction to supervise investment firms and regulated markets, so as to bring Norwegian law into line with the requirements of MiFID. In addition, an administrative penal provision is proposed for certain violations of the rules of the Securities Trading Act on flagging and financial reporting.

The Committee proposes certain changes in the rules on employees’ own trading in the current Securities Trading Act Chapter 2a. The Committee proposes some further individual changes in the current Section 8-5 of the Securities Trading Act on investment firms’ trade in unlisted financial instruments for their own account.

The Committee proposes that the scope of the provisions of the Securities Trading Act Chapter 10 on set-off of certain financial instruments be extended, so as to embrace credit derivatives and certain other new derivatives in MiFID.

The Committee proposes provisions restricting the scope for rules on periodic reporting, information to shareholders etc. and flagging to cover issuers with Norway as their home state, whose transferable securities are traded on a regulated market, and provisions that regulate more closely for which issuers Norway is the home state.

The Committee proposes provisions that bring Norwegian rules on periodic reporting into conformity with the requirements of the Transparency Directive on those points where Norwegian law does not already fulfil these requirements.

The Committee proposes certain changes in the provisions on flagging duty in sale and acquisition etc. of major stakes in companies whose shares are listed on regulated markets.

The Committee proposes to replace the current Section 5-7 of the Stock Exchange Act, on the reporting of required information to the stock exchange as part of the undertaking’s publication of information, with a duty for the issuer, or other person who has applied for taking-up for trade without the issuer’s consent, to publicising required information in an effective and non-discriminatory manner. Contrary to Section 5-7 of the Stock Exchange Act, the issuer or other person has, as mentioned, free hands with respect to choice of medium of publication, provided that the publication is effective. It is also proposed that required information be sent to an official storage system, which under the proposal will be the regulated market on which the relevant transferable security has been admitted for trading.

1.2 Utvalgets sammensetning og mandat

Ved kongelig resolusjon 2. juli 2004 ble det oppnevnt et lovutvalg, Verdipapirmarkedslovutvalget, til å foreslå nødvendige regelverksendringer for å gjennomføre tre EØS-relevante direktiver på verdipapirmarkedsområdet i norsk rett. Følgende ble oppnevnt som medlemmer i Verdipapirmarkedslovutvalget:

• Professor dr. juris Rune Sæbø, utvalgsleder (Universitetet i Bergen)

• Ekspedisjonssjef Jan Bjørland (Finansdepartementet)

• Administrerende direktør Per Broch Mathisen (Norges Fondsmeglerforbund)

• Juridisk direktør Atle Degré (Oslo Børs ASA)

• Avdelingsdirektør Ingebjørg Harto (Næringslivets Hovedorganisasjon)

• Advokat Ida Espolin Johnson (Aksjonærforeningen)

• Advokat Erik Thrane (Nord Pool ASA/Nordic Association of Energy Traders)

• Advokat Hilde J. Vihovde (Finansnæringens Hovedorganisasjon/Sparebankforeningen/Verdipapirfondenes forening)

• Spesialrådgiver Lisbeth Økland (Kredittilsynet)

Sekretariatet i Verdipapirmarkedslovutvalget har bestått av rådgiver Kjetil Wibe (Finansdepartementet), spesialrådgiver Gaute S. Gravir (Kredittilsynet) og seniorrådgiver Hege Dahl (Finansdepartementet).

Rådgiver Christoffer Bergene (Kredittilsynet) og førstekonsulent Cornelius S. Ness (Finansdepartementet) var i sekretariatet frem til 20. august 2005.

Lovutvalget fikk følgende mandat:

«1. Utvalget skal foreslå regler (lovendringer og forskrifter) som kan gjennomføre følgende direktiver i norsk rett:

• verdipapirmarkedsdirektivet (direktiv 2004/39/EF),

• direktivet om overtakelsestilbud (direktiv 2004/25/EF), samt

• direktivet om løpende rapportering (ennå ikke formelt vedtatt).

2. De aktuelle direktivene er «rammedirektiver» som i stor utstrekning skal utfylles av mer detaljerte regler gjennom den såkalte komitologiprosedyren i EU. Disse utfyllende reglene er ennå ikke vedtatt, men skal gjennomføres innen samme frist som rammedirektivene. Utvalget skal derfor også foreslå regler som kan gjennomføre slike utfyllende EU-regler.

Norske myndigheter (Finansdepartementet) deltar med observatørstatus i EUs arbeid med utfyllende regler i European Securities Committee (ESC). Ved behov skal utvalget bistå norske myndigheter i å utforme innspill i dette arbeidet.

3. I tillegg til å vurdere gjennomføring av direktivet om overtakelsestilbud skal utvalget ta stilling til om det (uavhengig av direktivet) er behov for endringer i de norske reglene om tilbudsplikt mv.

4. I den grad det anses hensiktsmessig kan utvalget foreslå regler som ikke er påkrevd for å gjennomføre direktivene, men som har en naturlig sammenheng med direktivenes regulering.

5. Utvalget bør i sitt arbeid også se hen til det tilsvarende arbeidet med gjennomføringen av direktivene i andre EØS-land, særlig i andre nordiske land.

6. Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremmes. Konsekvenser skal utredes både for det offentlige og for private aktører som berøres av forslagene.

7. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 20. august 2005. Finansdepartementet skal holdes orientert om utvalgets arbeid. Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.»

Ved brev av 1. juli 2005 ga Finansdepartementet utsatt frist som anmodet til 20. februar 2006, jf. omtale i NOU 2005: 17 pkt. 1.2.

Utvalgsleder og sekretariatet har hatt skriftlig og muntlig kommunikasjon samt arbeidsmøter med utvalgsledere og sekretærer for nordiske lovutvalg for gjennomføring av henholdsvis MiFID og transparencydirektivet. Utvalget har videre fått presentasjoner fra representanter fra berørte aktører.