Del 1
Innledning

1 Utvalgets lovforslag

§ 1 Formål

Formålet med loven her er å legge til rette for at grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms fylker kan disponeres på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i området, allmennheten for øvrig og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv og i samsvar med statens folkerettslige forpliktelser.

§ 2 Virkeområde

Bestemmelsene i loven her gjelder for grunn (fast eiendom og vassdrag med naturressurser) som inntil ikrafttredelsen av kapittel 2 i loven her har vært betegnet som opprinnelig og innkjøpt statsgrunn i Nordland og Troms fylker, og så lenge grunnen ikke overføres til andre eiere, jf. lov xx. xxxx 200x nr. xx om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms fylke og sørover (kartleggings- og anerkjennelsesloven). I strandlinjen gjelder loven så langt ut i sjøen som den private eiendomsretten strekker seg.

Alternativ utforming av § 2 første punktum: 7

Bestemmelsene i loven her gjelder for grunn (fast eiendom og vassdrag med naturressurser) i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms fylke og sørover som inntil ikrafttredelsen av bestemmelsene i lovens kapittel 2 har vært ansett som statseid grunn, og så lenge grunnen ikke …

§ 3 Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de begrensningene som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

§ 4 Forholdet til bestående rettigheter

Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms.

Loven her gjelder ikke i den utstrekning annet følger av særlige rettsforhold og gjør ikke inngrep i kollektive og individuelle rettigheter til land og vann som samer og andre gjennom langvarig bruk har opparbeidet ved hevd eller alders tids bruk på Hålogalandsallmenningens grunn. Dette gjelder også de rettighetene utøvere av samisk reindrift, herunder grenseoverskridende reindrift, har på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven.

§ 5 Hålogalandsallmenningens rettsstilling

Hålogalandsallmenningen er et eget rettssubjekt med sete i Nordland eller Troms fylke som skal forvalte grunn som den eier i samsvar med lovens formål og reglene i loven her for øvrig.

§ 6 Hålogalandsallmenningens styre

Hålogalandsallmenningen ledes av et styre på seks personer.

Sametinget, Nordland fylkesting og Troms fylkesting velger selv to medlemmer med personlige varamedlemmer hver. Medlemmene og varamedlemmene skal som hovedregel være bosatt i Nordland eller Troms. Blant medlemmene valgt av Sametinget skal minst ett styremedlem og vedkommendes varamedlem være representanter for reindriften. Både som medlemmer og som varamedlemmer skal hvert av oppnevningsorganene velge både kvinner og menn. Organet skal velge medlemmer og varamedlemmer samlet. Ansatte i Hålogalandsallmenningen, Hålogalandsallmenningens revisor og medlemmer og varamedlemmer i kontrollkomiteen kan ikke velges som styremedlemmer eller varamedlemmer.

Styremedlemmene og varamedlemmene oppnevnes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være styremedlem i mer enn ti år i sammenheng.

Styremedlemmer og varamedlemmer kan avsettes av det organet som har oppnevnt vedkommende. Organet skal i så fall på nytt velge medlemmer og varamedlemmer samlet.

Styremedlemmer og varamedlemmer har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger. Styret og det organet som har oppnevnt vedkommende skal gis forhåndsvarsel innen rimelig tid. Fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Ledervervet deles mellom Sametinget og de to fylkestingene, slik at Sametinget i partallsår og fylkestingene i oddetallsår fastsetter hvem av de seks styremedlemmene som skal være leder og nestleder.

Alternativ utforming av § 6 annet ledd første punktum 8

Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer, mens de tre øvrige styremedlemmene med varamedlemmer velges av Nordland fylkesting og Troms fylkesting i fellesskap.

Alternativ utforming av § 6 annet ledd første til tredje punktum 9

Sametinget velger selv tre medlemmer med personlige varamedlemmer, mens de tre øvrige styremedlemmene med varemedlemmer velges i fellesskap av fylkestingene i de fylkene som har grunn i Hålogalandsallmenningen. Medlemmene og varamedlemmene skal som hovedregel være bosatt i fylker som inngår i Håloglandsallmenningen. Minst ett av de tre medlemmene som er valgt av Sametinget og minst ett av de tre medlemmene som er valgt av fylkestingene og vedkommendes varamedlemmer, skal være representanter for reindriften.

§ 7 Nærmere om forholdsvalg

Valget av styremedlemmer og varamedlemmer holdes som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven § 37 dersom minst ett medlem av organet krever det.

Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet om at det blant medlemmene og varamedlemmene skal være både kvinner og menn, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer av de listene som skal representeres. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.

Dersom det ved forholdsvalg i Sametinget er nødvendig for å oppfylle kravet om at et av styremedlemmene og vedkommendes varamedlem skal være representanter for reindriften, skal representanter for reindriften rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer av de listene som skal representeres og som har slike kandidater. Dersom det ikke finnes noen slik liste, tilfaller den siste styreplassen representantene for reindriften på den listen som har fått flest stemmer av de listene som har slike kandidater. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste som skal anses for å ha fått flest eller færrest stemmer.

§ 8 Styrets oppgaver og saksbehandling

Forvaltningen av Hålogalandsallmenningens grunneierrett hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer, budsjett, retningslinjer og instrukser for virksomheten. Styret iverksetter de undersøkelser som det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom et styremedlem krever det.

Styrelederen skal sørge for at aktuelle saker blir behandlet i styret og at det blir innkalt til styremøter på hensiktsmessig måte og med rimelig frist. Et styremedlem kan kreve at styret behandler bestemte saker.

Styret skal behandle saker i møte med mindre lederen finner at saken kan forelegges styret skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Et styremedlem kan kreve møtebehandling.

Styret kan treffe vedtak når minst fem medlemmer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall, men under hensyntagen til de begrensningene som følger av §§ 10 til 13 i loven her. Ved stemmelikhet er styrelederens stemme avgjørende.

Styret avgir årlig en beretning til kontrollkomiteen om Hålogalandsallmenningens virksomhet. I beretningen skal det gis en særskilt redegjørelse for endringer i bruken av utmark og en vurdering av endringenes betydning for naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Styret fastsetter selv sin godtgjørelse. Godtgjørelsen dekkes av Hålogalandsallmenningen.

Alternativ utforming av § 8 første ledd første punktum 10

Forvaltningen av Hålogalandsallmenningen hører under styret

§ 9 Saker som angår de ansattes arbeidssituasjon og rettsstilling

Av og blant de ansatte i Hålogalandsallmenningen velges en representant som møter i Hålogalandsallmenningens styre ved behandling av saker som angår de ansattes arbeidssituasjon eller rettsstilling. Representanten for de ansatte har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.

Representanten for de ansatte har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler.

§ 10 Grunndisponeringstiltak mv. – forholdet til rettighetshaverne

Hålogalandsallmenningen kan ikke iverksette grunndisponeringstiltak eller andre tiltak som kan medføre endret bruk av utmark eller vassdrag, dersom dette medfører urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for reindriftsutøvernes rettigheter eller andre bruksrettigheter med grunnlag i særlige rettsforhold på grunn eller i vassdrag i Hålogalandsallmenningens eie, jf. § 4.

Hålogalandsallmenningen kan heller ikke iversksette tiltak som nevnt i første ledd dersom dette medfører vesentlig skade for personer eller grupper hvis rettigheter er nærmere regulert i loven her.

Om et tiltak vil ha virkninger som nevnt i første eller annet ledd, avgjøres ved rettslig skjønn. Slikt skjønn må kreves innen seks uker etter at den som krever skjønn fikk kunnskap om tiltaket.

Også i tilfeller hvor det planlagte tiltaket ikke antas å ha virkninger som nevnt i første eller annet ledd, skal det ved gjennomføringen av tiltakene tas tilbørlig hensyn til de berørte rettighetshaverne, og til den bruken av grunn og naturressurser som skjer med grunnlag i loven her.

§ 11 Grunndisponeringstiltak – saksbehandlingsregler mv.

Når det overveies å iverksette tiltak som nevnt i § 10, får reglene om konsultasjoner i §§ 13 flg. i lov xx. xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven) anvendelse.

Det skal også innhentes uttalelse fra berørte utmarksstyrer, jf. § 22 og fra den eller de kommunene som må antas å kunne bli berørt av tiltakene. Videre skal det i den grad det må antas å være nødvendig for sakens opplysning innhentes uttalelse fra høringsinstanser som nevnt i lov. xx. xxxx 200x nr. xx § 5 og fra rettighetshavere og brukerinteresser som ikke er omfattet av disse reglene.

Alternativ utforming av § 11 annet ledd første punktum: 11

Det skal også innhentes uttalelse fra den eller de kommunene som må antas å kunne bli berørt av tiltakene.

§ 12 Avhending

Hålogalandsallmenningens grunn kan som hovedregel ikke avhendes.

Grunn i Hålogalandsallmenningens eie kan likevel avhendes dersom særlige grunner tilsier det. I slike tilfeller, og i saker som gjelder avhending av rettigheter i utmark, gjelder §§ 10 og 11. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for saker etter lovens kapittel 3.

Vedtak om avhending av fast eiendom som er truffet med tilslutning fra mindre enn fire styremedlemmer, må godkjennes av Sametinget og vedkommende utmarksstyre, jf. § 22. Første punktum gjelder ikke for avhending av eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som ved ikrafttredelsen av loven her er utlagt til byggeområde i planer etter plan- og bygningsloven, eller for fradelte tomter som er bebygd.

Bestemmelsene i paragrafen her får ikke anvendelse for vedtak i Hålogalandsallmenningen som går ut på å godta konklusjoner fra kommisjonen, jf. lov xx. xxxx 200x nr. xx (kartleggings- og anerkjennelsesloven) § 13 om at andre har ervervet eierrettigheter eller bruksrettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn.

§ 13 Midlertidige begrensninger

I tidsrommet fra ikrafttredelsen av kapittel 2 i loven her og til kartleggingen av rettigheter i felt som ligger helt eller delvis til Hålogalandsallmenningen, jf. lov xx. xxxx 200x nr. xx (kartleggings- og anerkjennelsesloven), er avsluttet, kan Hålogalandsallmenningen ikkeforeta disposisjoner som nevnt i §§ 10 og 12 i loven her, dersom disposisjonene kan være til skade for potensielle rettighetshavere eller for rettighetskartleggingen.

Når rettighetskartleggingen av det enkelte feltet er avsluttet ved at kommisjonens rapport ikke gjøres til gjenstand for rettslig prøving, eller slik rettslig prøving er avsluttet med rettskraftig dom, gjelder bestemmelsene i §§ 10 til 12 i loven her.

§ 14 Representasjon

Styret representerer Hålogalandsallmenningen utad og tegner dens firma.

Styret kan gi et eller flere styremedlemmer eller andre navngitte personer rett til å tegne Hålogalandsallmenningens firma. Rett til å tegne firma kan når som helst tilbakekalles.

Har noen som representerer Hålogalandsallmenningen utad etter bestemmelsen her gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for Hålogalandsallmenningen når Hålogalandsallmenningen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

§ 15 Pantsettelse og gjeldsforfølgning

Fast eiendom som Hålogalandsallmenningen eier og begrensede rettigheter som Hålogalandsallmenningen har i fast eiendom som andre eier, kan ikke stilles som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser og kan ikke være gjenstand for kreditorbeslag. Dette gjelder ikke eiendommer og begrensede rettigheter i eiendommer som er fradelt ved offentlig delingsforretning og som er utlagt til byggeområde i planer etter plan- og bygningsloven, eller fradelte tomter som er bebygd.

Det kan ikke åpnes konkurs eller gjeldsforhandling hos Hålogalandsallmenningen.

§ 16 Disponering av inntekter

Halvparten av Hålogalandsallmenningens festeinntekter skal utbetales til vedkommende utmarksstyre. Etter at Hålogalandsallmenningen har avsatt midler til egen drift, skal også halvparten av øvrige grunneierinntekter utbetales til vedkommende utmarksstyre. Resten skal gå inn i et grunneierfond som disponeres av Hålogalandsallmenningen, og hvor midlene kan anvendes til administrasjon, støtte til en fellesorganisasjon for utmarksstyrene, og etter samråd med denne til tiltak som kan bedre ressurssituasjonen på Hålogalandsallmenningens grunn.

Alternativ utforming av § 16: 12

Etter at Hålogalandsallmenningen har avsatt midler til egen drift, skal dens inntekter gå i et grunneierfond og hvor midlene kan anvendes til administrasjon og til tiltak som kan bedre ressurssituasjonen på Hålogalandsallmenningens grunn. Inntektene skal så vidt mulig tilbakeføres til det lokalmiljøet hvor de er generert.

§ 17 Regnskap, revisjon og registrering

Hålogalandsallmenningen skal føre regnskap i samsvar med reglene i regnskapsloven.

Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til styret i Hålogalandsallmenningen.

Hålogalandsallmenningen skal registreres i foretaksregisteret.

§ 18 Kontrollkomiteen

Tilsyn med styrets virksomhet føres av en kontrollkomité med fire medlemmer. Nordland fylkesting, Troms fylkesting, Sametinget og Kongen oppnevner et medlem hver med personlig varamedlem. Som medlem og varamedlem skal hvert organ oppnevne en mann og en kvinne. Medlemmet og varamedlemmet oppnevnt av staten skal oppfylle de krav som domstolloven stiller til høyesterettsdommere. Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes for inntil fire år av gangen. Ingen kan være medlem i mer enn ti år i sammenheng. Medlemmet oppnevnt av staten er leder for komiteen.

Kontrollkomiteen skal:

1. kontrollere at virksomheten i Hålogalandsallmenningen drives i samsvar med loven her og annen lovgivning,

2. velge en eller flere statsautoriserte revisorer til å revidere Hålogalandsallmenningens regnskap,

3. godkjenne Hålogalandsallmenningens årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning,

4. godkjenne styrets godtgjørelse,

5. godkjenne låneopptak og garantistillelser og

6. godkjenne utdeling av overskudd.

Ved uenighet treffes avgjørelser ved flertall. For avgjørelser som nevnt i annet ledd bokstav e og f kreves enstemmighet.

Kontrollkomiteen skal ha tilgang til all tilgjengelig informasjon hos Hålogalandsallmenningen som den trenger for å utføre sine oppgaver etter paragrafen her.

Kontrollkomiteen avgir årlig en rapport til Nordland fylkesting, Troms fylkesting, Sametinget og departementet. I rapporten skal kontrollkomiteen redegjøre for sin kontrollvirksomhet, gi en vurdering av styrets årsberetning og de forhold som er omhandlet der, samt gi en vurdering av hvordan loven her virker og om det er ønskelig med endringer i den.

Kontrollkomiteens utgifter dekkes av Hålogalandsallmenningen. Godtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene dekkes av det organ som har oppnevnt vedkommende.

§ 19 Straff- og erstatningsansvar for styremedlemmer m.fl.

Medlem av styret, firmategner, revisor, ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av Hålogalandsallmenningen innenfor avgrensede saksområder, eller medlem av kontrollkomiteen som viser grov uforstand i utførelsen av sine oppgaver for Hålogalandsallmenningen, straffes med bøter eller under skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil ett år.

Medlem av styret som forsettlig eller uaktsomt har påført Hålogalandsallmenningen tap under utførelsen av vervet, plikter å erstatte tapet. Kontrollkomiteen avgjør om erstatningskrav skal fremmes.

§ 20 Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova

For Hålogalandsallmenningen gjelder forvaltningslovens kapittel II om ugildhet, § 11 om veiledningsplikt, § 11 a om saksbehandlingstid og foreløpig svar og §§ 13 til 13 f om taushetsplikt tilsvarende. Hålogalandsallmenningen skal gi rettighetshaverne i et område forhåndsvarsel og adgang til å uttale seg etter reglene i forvaltningsloven § 16 før Hålogalandsallmenningen treffer vedtak som kan ha rettslige eller faktiske konsekvenser for dem.

Hålogalandsallmenningens saksdokumenter er offentlige etter reglene i offentleglova. Ved avslag på begjæringer om innsyn kan spørsmålet om det er adgang til å unnta dokumentet fra offentlighet, påklages til departementet.

§ 21 Forholdet til fremtidig lovgivning

Hålogalandsallmenningen har ikke vern mot at dens rettsstilling eller rettigheter endres, innskrenkes eller oppheves ved lov.

Dersom det overveies å gjøre lovvedtak som nevnt i første ledd får reglene om konsultasjoner i lov xx.xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i samiske tradisjonelle områder anvendelse.

§ 22 Regional utmarksforvaltning – avgrensning mv.

Departementet inndeler ved forskrift Hålogalandsallmenningens grunn i inntil seks regioner for utmarksforvaltningen, og gir nærmere regler om hvilke områder som skal inngå i regionene.

Før det gis regler som nevnt i første ledd, skal de berørte kommunene, samt samiske og andre berørte rettighetshavere og interesser gis anledning til å uttale seg, jf. også lov xx. xxxx 200x nr. xx (saksbehandlings- og konsultasjonsloven) § 12. Dersom Sametinget eller andre konsultasjonsberettigede krever det, skal det også gjennomføres konsultasjoner i samsvar med reglene i saksbehandlings- og konsultasjonsloven §§ 13 flg.

Ved fastsettelsen av regionene skal det tas hensyn til grensene for reinbeitedistriktene.

§ 23 Regionale utmarksstyrer – oppnevning og sammensetning mv.

Hver region som nevnt i § 22 skal ha et eget utmarksstyre. Innenfor de rammene som følger av loven her og annen lovgivning, administrerer utmarksstyret på grunn som Hålogalandsallmenningen er eier av i vedkommende region, bruken og utnyttingen av de bruksrettighetene som er regulert i loven her.

Utmarkstyrene er frittstående organer, og verken administrativt, organisatorisk eller på annen måte underlagt Hålogalandsallmenningen. Utmarksstyrene og Hålogalandsallmenningen skal avholde jevnlige møter der de orienterer hverandre om sin virksomhet og om aktuelle planer mv.

Hvert utmarksstyre skal ha minst sju medlemmer med personlige varamedlemmer og oppnevnes av kommunestyrene i regionen i fellesskap, men slik at de reindriftsberettigedes og jordbruksberettigedes representanter, jf. femte ledd, oppnevnes etter forslag fra disse rettighetshavergruppene. Medlemmer og varamedlemmer skal som hovedregel være fast bosatt i en kommune som inngår i regionen. For øvrig gjelder reglene i kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 om hvem som kan velges som medlem av kommunale nemnder tilsvarende ved valg av utmarksstyre, men slik at også personer som utøver samisk reindrift kan oppnevnes som medlem eller varamedlem til styret selv om de ikke er registrert bosatt i en kommune som ligger i regionen.

Styrets funksjonstid er fire år og følger kommunevalgperioden.

Minst to av medlemmene og deres varamedlemmer skal representere jordbrukere med rettigheter som nevnt i § 28 og minst to skal representere de som driver reindrift i regionen, og slik at disse gruppene av rettighetshavere til sammen har flertall i utmarksstyret. Dersom det i regionen finnes andre innehavere av bruksrettigheter med grunnlag i særlige rettsforhold, skal også disse være representert i utmarksstyret. For øvrig skal også jakt-, fiske- og friluftsinteressene være representert i utmarksstyret. Styremedlemmene skal fordeles slik at hver kommune i regionen skal ha minst ett medlem i utmarksstyret. Både som medlemmer og som varamedlemmer skal velges kvinner og menn.

Departementet kan ved forskrift gi regler om hvordan oppnevningen av utmarksstyrene skal gjennomføres, og om hvordan valg av leder og nestleder skal ordnes. Reglene om høring og konsultasjoner i § 22 annet ledd gjelder tilsvarende ved utarbeidelsen av forskrifter etter leddet her.

§ 24 Vedtaksførhet og saksbehandling

Utmarksstyret er vedtaksført når minst to tredeler av medlemmene eller disses varamedlemmer, inkludert lederen, møter. I tillegg må minst en representant for henholdsvis de jordbruksberettigede og reindriftsberettigede i vedkommende region møte. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

For utmarksstyrets vedtak etter loven her gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven 10. februar 1967 kapittel II til VI, også når vedtaket gjelder alle rettighetshavere til jakt, fangst og fiske og andre bruksrettigheter som er regulert i loven her. Departementet kan fastsette nærmere regler om blant annet formene for forhåndsvarsling og kunngjøring av eller melding om utmarksstyrevedtak.

For vedtak om beitebruk etter § 32 annet ledd, utvisning av seter og tilleggsjord etter § 32 femte ledd og om innskrenkninger av jakt, fangst og fiske etter § 33 fjerde ledd, gjelder også de særlige saksbehandlingsreglene i § 34 i loven her.

Utmarksstyrets vedtak kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningslovens kapittel VI.

Utmarksstyrets vedtak tar til å gjelde fire uker etter at det er kunngjort eller det er gitt melding i samsvar med reglene i annet ledd annet punktum.

Utmarksstyrenes saksdokumenter er offentlige etter reglene i offentleglova 19. mai 2006 nr. 16. Avslag på begjæringer om innsyn kan påklages til departementet.

§ 25 Inntektsdisponering

Hvert utmarksstyre skal ha en utmarkskasse. De inntektene utmarksstyrene har etter loven her, skal gå inn i utmarkskassen. Utmarksstyrets utgifter, og herunder en rimelig godtgjørelse til styremedlemmene, dekkes av midlene i utmarkskassen.

Godtgjørelsen til styremedlemmene fastsettes av Hålogalandsallmenningen etter forslag fra utmarksstyret. Er det ikke tilstrekkelig med midler i utmarkskassen, dekkes mellomlegget av Hålogalandsallmenningen.

Utmarksstyret avgjør hvordan overskuddet i utmarkskassen skal benyttes. Er overskuddet større enn det som trengs til tilretteleggingstiltak, oppsyn og liknende tiltak i dettes forvaltningsområde, kan det av overskuddet bevilges midler til formål som tar sikte på å styrke næringsgrunnlaget i bygder i regionen, og herunder også bevilges midler til allmennyttige formål i disse bygdene.

Utmarksstyret skal hvert år fremlegge regnskap til Hålogalandsallmenningen. Kopi av regnskap sendes til vedkommende kommunestyrer.

§ 26 Vedtekter

Hvert utmarksstyre skal utarbeide egne vedtekter som skal ha bestemmelser om representasjon utad og om regnskap og revisjon.

Vedtektene kan videre angi allmenne retningslinjer for utnyttelsen av utmarksressursene i vedkommende region, og om hvordan oppnevningen av styret skal gjennomføres.

Utmarksstyrenes vedtekter og endringer i disse skal godkjennes av departementet.

§ 27 Rettigheter for utøvere av samisk reindrift

Utøvere av samisk reindrift har på grunnlag av alders tids bruk rett til reindrift på Hålogalandsallmenningens grunn, jf. reindriftsloven 15. juni 2007 nr. 40 §§ 4 og 19 til 26.

§ 28 Rettigheter som ligger til jordbrukseiendom 14

Rett til allmenningsbruk på Hålogalandsallmenningens grunn ligger til jordbrukseiendom innenfor den regionen, jf. § 22 første ledd, hvor eiendommen ligger. Retten skal kunne brukes på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk og som er naturlig etter tiden og forholdene, men bare så langt utnyttelsen skjer i tilknytning til driften av eiendommen som jordbruk, og så lenge eiendommen blir drevet som jordbruk. Med jordbrukseiendom forstås eiendom som etter dyrket areal, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk.

Jordbrukseiendom med bruksrett har:

1. rett til beite for så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen, jf. § 32 første og annet ledd,

2. rett til uttak av trevirke til dekning av brensel og annet jordbruksrelatert husbehov etter utvisning fra utmarksstyret, jf. § 32 tredje ledd,

3. rett til etter søknad å få utvist seter og tilleggsjord dersom dette er nødvendig for gårdsdriften, jf. § 32 fjerde ledd, og slik utvisning kan skje uten urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for reindriftens rettigheter eller andre bruksrettigheter, og uten vesentlig skade for annen bruksutøvelse eller for skogen, og heller ikke vil være til hinder for en hensiktsmessig utnytting av beiteressursene og inndeling av beiteområder.

§ 29 Jakt, fangst og fiske

I samsvar med reglene i kapittelet her og de rammene som vedkommende utmarksstyre fastsetter etter § 33, og innenfor de rammene som følger av annen lovgivning, har alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, på Hålogalandsallmenningens grunn rett til jakt på storvilt, jakt og fangst på småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre.

Utmarksstyret avgjør om det skal gis tillatelse til snarefangst av rype og annet slags innenbygdsboende, eller gis til personer som har jakt- og fiskerett etter første ledd.

Utmarksstyret kan etter søknad gi adgang til småviltjakt, storviltjakt eller fiske til andre enn de som er nevnt i første ledd.

Jakt fangst og fiske på Hålogalandsallmenningens grunn kan bare drives mot løsing av kort og betaling av avgift, jf. § 33. For den personkretsen som er nevnt i første ledd, skal det være lik avgift for fiske med stang og håndsnøre. For øvrig kan det settes ulik avgift for innenbygdsboende og andre, men avgiften for andre kan maksimalt settes til det dobbelte av avgiften for innenbygdsboende, og må ligge innenfor de rammene som departementet fastsetter ved forskrift. Barn under 16 år skal ikke betale avgift for fiske med stang og håndsnøre.

Alternativ utforming av § [29] annet og tredje ledd: 15

Hålogalandsallmenningen avgjør om det skal gis tillatelse til snarefangst av rype og annet slags fiske enn det som er nevnt i første ledd, og om slik tillatelse skal forbeholdes for innenbygdsboende, eller gis til personer som har jakt- og fiskerett etter første ledd.

Hålogalandsallmenningen kan etter søknad gi adgang til småviltjakt, storviltjakt eller fiske til andre enn de som er nevnt i første ledd.

§ 30 Brensel og husflidsvirke

I samsvar med reglene i kapittelet her og de rammene som utmarksstyret fastsetter etter § 33, og innenfor de rammene som følger av annen lovgivning, har bygdefolk på Hålogalandsallmenningens grunn i egen kommune rett til hugst av brensel for husbehov etter utvisning fra utmarksstyret.

Utøvere av samisk og annen tradisjonell husflid har på Hålogalandsallmenningens grunn rett til uttak av trevirke til husflidsformål såfremt dette ikke er til urimelig eller unødvendig ulempe for andre rettighetshavere i det området hvor uttaket skjer. Utmarksstyret kan gi nærmere bestemmelser om hvordan uttaket av trevirke til dette formålet skal gjennomføres.

Alternativ utforming av § [30]: 16

I samsvar med reglene i kapittelet her og de rammene som Hålogalandsallmenningen fastsetter etter § [33], og innenfor de rammene som følger av annen lovgivning, har bygdefolk på Hålogalandsallmenningens grunn i egen kommune rett til hugst av lauvtrevirke til brensel for husbehov etter utvisning fra Hålogalandsallmenningen.

Utøvere av samisk og annen tradisjonell husflid har på Hålogalandsallmenningens grunn rett til uttak av trevirke til husflidsformål såfremt dette ikke er til urimelig eller unødvendig ulempe for andre rettighetshavere i det området hvor uttaket skjer. Hålogalandseiendommen kan gi nærmere bestemmelser om hvordan uttaket av

§ 31 Hovedprinsipper

Administreringen av bruk og utnyttelse av de rettighetene som er regulert i §§ 28 til 30 og annen bruk og ressursutnyttelse på Hålogalandsallmenningens grunn, skal skje i samsvar med lovens formål, innenfor de rammene som følger av viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og annen lovgivning, og slik at rettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn som har grunnlag i særlige rettsforhold respekteres. Naturens mangfold og produktivitet skal bevares.

§ 32 Administreringen av rettigheter som ligger til jordbrukseiendom 17

Utmarksstyret kan fastsette nærmere regler om ordningen av den beitebruken som ligger til jordbrukseiendom etter § 28 annet ledd bokstav a). Det kan herunder inndele beitet i felt, og angi beitetider og avgrensning i antall beitedyr av ulike arter innen ulike felt.

Utmarksstyret kan tillate at jordbrukere med beiterett i regionen kan beite med større buskap enn angitt i § 28 annet ledd bokstav a), og at andre jordbrukere kan utnytte beiteressurser i regionen etter avtale. Tillatelser som nevnt i første punktum, kan bare gis dersom dette kan skje uten skade for andre beiteberettigede og reindriftens rettigheter.

Utmarksstyret forestår utvisning av trevirke til brensel og annet husbehovsvirke for jordbrukseiendom etter § 28 annet ledd bokstav b) og avgjør herunder i hvilke områder uttaket skal skje, hva slags virke og hvor stort volum som kan tas ut, og kan ellers sette nærmere vilkår for uttaket.

Utmarksstyret avgjør også søknader om utvisning av nødvendig seter eller tilleggsjord etter § 28 annet ledd bokstav c), og prøver herunder om vilkårene for slik utvisning er oppfylt.

§ 33 Administreringen av andre bruksrettigheter

Utmarksstyret kan, under hensyntagen til samiske og lokale bruksrettigheter og reindriftens rettigheter, gi bestemmelser om utnyttelse av ressurser som nevnt i §§ 29 og 30. Det kan herunder fastsettes at utnyttelsen krever tillatelse. Det kan settes vilkår i tillatelsene. For jakt, fangst og fiske er tillatelse alltid nødvendig. Den som får tillatelse, skal motta et kort som viser at vedkommende har tillatelse. Kortet skal medbringes under utøvelse av jakt, fangst og fiske og på forespørsel vises frem for oppsynsmyndigheten, jf. § 35 eller politiet. For tillatelse til jakt, fangst og fiske kan utmarksstyret innenfor de rammene som følger av § 29 fjerde ledd kreve avgift.

Utmarksstyret kan vedtak at Hålogalandsallmenningens grunn i vedkommende region eller deler av denne grunnen skal være med i et større jaktområde eller fiskeområde, når dette anses formålstjenlig av hensyn til utnyttelsen av vilt- eller fiskeressursene i området.

Dersom hensynet til ressursgrunnlaget eller utøvelsen tilsier det, kan utmarkstyret for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i retten til å utnytte ressurser som nevnt i første ledd. Ved innskrenkninger som nevnt i første punktum, skal det tas tilbørlig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursene og utmarksstyret må sørge for at det er en rimelig fordeling mellom innen- og utenbygdsboende.

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter om utøvelsen av jakt, fangst og fiske, og herunder om ulike typer av jaktkort og fiskekort, og om kontroll med utøvelsen.

Alternativ uforming av § [33] første ledd første punktum, tredje ledd og fjerde ledd første punktum: 18

Hålogalandsallmenningen kan, under hensyntagen til samiske og lokale bruksrettigheter og reindriftens rettigheter, gi bestemmelser om utnyttelse av ressurser som nevnt i §§ [29 og 30].

…

Hålogalandsallmenningen kan vedta at deler av dennes grunn skal inndeles i særskilte jaktområder eller fiskeområder, når dette anses formålstjenlig av hensyn til den jaktmessige utnyttingen av eiendommen eller utnyttelse av fisket. Dersom hensynet til ressursgrunnlaget eller utøvelsen tilsier det, kan Hålogalandsallmenningen for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte ressurser som nevnt i første ledd.

§ 34 Særlige saksbehandlingsregler

Før utmarksstyret treffer beslutninger om beitebruk som nevnt i § 32 annet ledd og om utvisning av seter eller tilleggsjord etter § 32 fjerde ledd, skal saken legges frem for reindriftsforvaltningen ved vedkommende områdestyre, fylkeslandbruksstyret, samt berørte reindriftsberettigede og andre rettighetshavere til uttalelse.

Før utmarksstyret treffer beslutninger om innskrenkninger i jakt, fangst og fiske som nevnt i § 33 fjerde ledd, skal saken legges frem for myndigheter for vilt og fiske mv., den eller de berørte kommunene, berørte rettighetshavere og organisasjoner for brukere som berøres, til uttalelse.

Dersom Sametinget eller andre konsultasjonsberettigede krever det, skal det ved beslutninger som nevnt i første og annet ledd også gjennomføres konsultasjoner i samsvar med reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx (saksbehandlings- og konsultasjonsloven) §§ 13 flg.

For øvrig gjelder bestemmelsene i § 24 annet ledd flg.

Alternativ utforming av § [34]: 19

For de vedtakene som Hålogalandsallmenningen treffer som ledd i administreringen av utmarksrettigheter regulert i loven her, gjelder reglene i forvaltningslovens kapittel II til V. Beslutningene kan påklages til departementet i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapittel VI.

Før Hålogalandsallmenningen treffer beslutninger om innskrenkninger i jakt, fangst og fiske som nevnt i [§ 33] fjerde ledd, skal saken også legges frem for myndigheter for vilt og fiske mv., den eller de berørte kommunene, berørte rettighetshavere og organisasjoner for brukere som berøres til uttalelse.

Dersom Sametinget eller andre konsultasjonsberettigede krever det, skal det ved beslutninger som nevnt i annet ledd også gjennomføres konsultasjoner i samsvar med reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx (saksbehandlings- og konsultasjonsloven) §§ 13 flg.

§ 35 Oppsyn

Oppsynet med at utmarksutnyttelsen på Hålogalandsallmenningens grunn skjer innenfor rammene av loven her og annen lovgivning, tilligger utmarksstyret.

Utmarkstyret kan ansette oppsynspersonell til å føre tilsyn med utnyttelsen av den delen av Hålogalandsallmenningens grunn som ligger innenfor dets virkeområde. Oppsynspersonellet kan gis politifullmakt etter § 20 i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet.

Oppsynspersonellet lønnes av utmarkskassen. Når ansettelsen er skjedd i samsvar med instruks for oppsynstjenesten som departementet har godkjent, har utmarksstyret krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassen.

Utmarksstyret gir instruks for oppsynstjenesten. Instruksen skal godkjennes av departementet.

Alternativ utforming av § [35]: 20

Hålogalandsallmenningen fører selv oppsyn med at utmarksutnyttelsen på dennes grunn skjer innenfor rammene av loven her og annen lovgivning.

Hålogalandsallmenningen kan ansatte oppsynspersonell til å føre tilsyn med utnyttelsen av dennes grunn. Oppsynspersonellet kan gis politifullmakt etter § 20 i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet.

Oppsynspersonellet lønnes av Hålogalandsallmenningen. Når ansettelsen er skjedd i samsvar med instruks for oppsynstjenesten som departementet har godkjent, har utmarksstyret krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassen.

Hålogalandsallmenningen gis instruks for oppsynstjenesten. Instruksen skal godkjennes av departementet.

§ 36 Ikrafttreden

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft dens enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

§ 37 Overgangsregler

Ved ikrafttredelsen av kapittel 2 overtar Hålogalandsallmenningen de faste eiendommene i Nordland og Troms fylker som Statskog SF har grunnbokshjemmel til eller eier uten å ha grunnbokshjemmel. Tilsvarende gjelder begrensede rettigheter i fast eiendom. Omregistrering i grunnboken skjer ved navneendring. Overføringen skjer med skattemessig kontinuitet og utløser ikke skatteplikt for Statskog SF etter skatteloven § 5 – 2.

Inntekter som Statskog SF har fra bruk og utnyttelse av faste eiendommer som nevnt i første ledd, og herunder også fra jakt, fangst og fiske på disse eiendommene, i perioden mellom vedtakelsen av og ikrafttredelsen av kapittel 2, skal fordeles likt mellom Hålogalandsallmenningen og utmarksstyrene. Dersom kapittel 2 trer i kraft før bestemmelsene om utmarksstyrene i kapittel 3, skal halvparten av de midlene som tilfaller Hålogalandsallmenningen avsettes til utmarksstyrene, og når disse er etablert fordeles mellom disse i samsvar med prinsippene i § 17 i loven her.

Hålogalandsallmenningen overtar det personlige ansvaret fra Statskog SF for pantheftelser og andre heftelser for pengeforpliktelser i de eiendommene eller rettighetene som Hålogalandsallmenningen overtar. Hålogalandsallmenningen overtar også ansvaret for avtaler om bruksretter, leieretter o.l. til de eiendommene og rettighetene som overtas, og konsesjoner og bevillinger mv. som Statskog SF har i tilknytning til de eiendommer og rettigheter som overtas.

Etter avtale med Statskog SF har Hålogalandsallmenningen rett til å overta avtaler som Statskog SF har inngått vedrørende virksomheten i Nordland og Troms.

Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er ansatt i Statskog SF med arbeidssted i Nordland eller Troms fylke, unntatt ansatte som er knyttet til Statskog SFs fjelltjeneste, anses som ansatt i Hålogalandsallmenningen fra ikrafttredelsestidspunktet med samme lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende hadde hos Statskog SF, med mindre den ansatte har meddelt at vedkommende ikke ønsker det. Fra ikrafttredelsestidspunktet er ansatte i Statskog SF med arbeidssted i Nordland og Troms ikke lenger ansatt i Statskog SF med mindre det er særskilt avtalt.

Departementet innkaller til det første styremøtet i Hålogalandsallmenningen. Styret skal sørge for at Hålogalandsallmenningen blir registrert i foretaksregisteret innen seks måneder etter ikrafttredelsen.

Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 3 er ansatt i Statskog SFs fjelltjeneste med arbeidssted i Nordland og Troms, har fra ikrafttredelsestidspunktet rett til ansettelse i det regionale utmarksoppsynet, jf. § 35. For øvrig gjelder femte ledd tilsvarende.

Kongen kan fastsette at andre eiendeler knyttet til virksomheten i Nordland og Troms enn fast eiendom skal overføres fra Statskog SF til Hålogalandsallmenningen, utmarksstyrene og Statens naturoppsyn. Kongen kan også fastsette at avtaler som nevnt i tredje ledd skal kunne overtas av Statens naturoppsyn.

For øvrig kan Kongen gi nærmere overgangsregler. Herunder kan det bestemmes at for det tilfellet at kapittel 2 og deler av kapittel 3 settes i kraft før regionene er avgrenset og utmarksstyrene er etablert, skal de beføyelsene som etter kapittel 3 tilligger utmarksstyret utøves av Hålogalandsallmenningens styre. Det kan også bestemmes at de midlertidige begrensningene på Hålogalandsallmenningens eierrådighet etter § 13 kan gis anvendelse for Statskog SF som grunneier i tidsrommet mellom lovvedtaket og ikrafttredelsen av kapittel 2.

Alternativ utforming av § [37] annet, femte, nest siste og siste ledd: 21

Inntekter som Statskog SF har fra bruk og utnyttelse av den grunnen som foretaket har grunnbokshjemmel til i Nordland og Troms i perioden mellom vedtakelsen av og ikrafttredelsen av kapittel 2, skal tilfalle Hålogalandsallmenningen.

…

Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er ansatt i Statskog SF med arbeidssted i Nordland eller Troms fylke, herunder ansatte i Statskog SFs fjelltjeneste, anses som ansatt i Hålogalandsallmenningen fra ikrafttredelsestidspunktet med samme lønns- og arbeidsvilkår som vedkommende hadde hos Statskog SF, med mindre den ansatte har meddelt at vedkommende ikke ønsker det. Fra ikrafttredelsestidspunktet er ansatte i Statskog SF med arbeidssted i Nordland og Troms ikke lenger ansatt i Statskog SF med mindre det er særskilt avtalt.

…

Kongen kan fastsette at andre eiendeler knyttet til virksomheten i Nordland og Troms enn fast eiendom skal overføres fra Statskog SF til Hålogalandsallmenningen og Statens naturoppsyn. Kongen kan også fastsette at avtaler som nevnt i tredje ledd skal kunne overtas av Statens naturoppsyn.

For øvrig kan Kongen gi nærmere overgangsregler. Herunder kan det bestemmes at de midlertidige begrensningene på Hålogalandsallmenningens eierrådighet etter § 13 kan gis anvendelse for Statskog SF mellom lovvedtaket og ikrafttredelsen av kapittel 2.

§ 38 Endringer i annen lovgivning

Fra den tiden Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i annen lovgivning:

1. I lov om tomtefeste 20. desember 1996 nr. 106 gjøres følgende endring:

§ 34 Unntak frå festarens rett til innløysing, annet ledd annet punktum skal lyde:

Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same vilkår som før etter § 33. Det same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus som høyrer til ein statsallmenning, til Finnmarkseigedomens grunn i Finnmark eller til Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms.

2. I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift gjøres følgende endringer:

§ 25 Brensel og trevirke, tredje ledd fjerde punktum skal lyde:

Staten, Hålogalandsallmenningen og Finnmarkseiendommen kan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her.

§ 26 Jakt, fangst og fiske, første ledd skal lyde:

Retten til å utøve reindrift gir, med mindre det følger av særlige rettsforhold at de reindriftsberettigede har mer vidtgående rettigheter, rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning, på annen statsgrunn, på Finnmarkseiendommens og på Hålogalandsallmenningens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår. Jakt, fangst og fiske som nevnt i første punktum, utøves på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor statsallmenningen, statseiendommen, eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens eller Hålogalandsallmenningens grunn ligger.

Alternativ utforming av § [38]: 22

Fra den tiden Kongen bestemmer, gjøres følgende endringer i annen lovgivning:

1. I lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) 6. juni 1975 nr. 31 gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Føresegnene l lova her gjeld for statsallmenningane utanom tradisjonelle samiske område.

§ 3 Forholdet til folkeretten, skal lyde:

Loven gjelder med de begrensningene som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

§ 4 Det samiske reinbeiteområdet, annet og tredje ledd skal lyde:

Idet samiske reinbeiteområdet skal det legges til grunn at det foreligger rett til reinbeite og de øvrige rettighetene som fremgår av lovens kapittel 3, innenfor rammen av denne lov, med mindre annet følger av særlige rettsforhold.

Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger. Dette gjelder også i tilfeller hvor utmark som har vært i bruk som reinbeite fra gammel tid ved nydyrking eller på annen måte omdannes til innmark, jf. friluftsloven 28. juni 1957 nr. 16 § 1 a.

§ 7 Ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal, første ledd skal lyde:

Kongen kan kreve avstått til staten grunn og rettigheter, herunder rettigheter som nevnt i kapittel 3, samt rett til erstatning for skade voldt av rein, når dette finnes nødvendig av hensyn til den samiskereindriften og det må regnes med at inngrepet utvilsomt vil være til mer gagn enn skade.

§ 19 Beite, skal lyde

Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng. 30

§ 21 Husvære, buer o.l., skal lyde:

Rett til å utøve reindrift gir rett til i utmark å disponere grunn til nødvendige hytter og gammer for folk, og til buer og stillinger som trenges til oppbevaring av løsøre og matvarer.

En reindriftsutøver har retttil mot vederlag å få utvist tomt til bolig dersom reindriftsutøveren ikke på annen måte kan skaffe seg bolig som er nødvendig av hensyn til en rasjonell utøvelse av reindriften. Kan ikke partene bli enige om at forutsetningene for å kreve utvisning av tomt er til stede, eller om stedsvalg, størrelse og avgrensing, vilkår og vederlag, avgjøres dette ved skjønn ved jordskifteretten.

Bygninger som er oppført etter bestemmelsene i første og annet ledd kan avhendes til utøvere av reindrift som fyller vilkårene i første og annet ledd. Avhending til andre krever godkjennelse av grunneier, områdestyre og vedkommende siida.

§ 22 Flyttleier , første ledd skal lyde:

Retten til å utøve reindrift gir rett til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes, og rett til å benytte nødvendige flyttleier for flytting med rein i samsvar med det som hensynet til en forsvarlig utøvelse av reindriften krever. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen.

§ 23 Motorferdsel, første ledd skal lyde:

Retten til å utøve reindrift, gir adgang til bruk av nødvendige fremkomst- og transportmidler i samsvar med distriktsplan, jf. § 62.

§ 24 Gjerder og andre anlegg, første og annet ledd skal lyde:

Retten til å utøve reindrift gir rett til å føre opp arbeids- og sperregjerder, slakteanlegg, broer og andre anlegg som er nødvendige for å utøve reindriften på en forsvarlig måte, og i samsvar med hva hensynet til rasjonell reindrift til enhver tid krever.Gjerder og anlegg må ikke plasseres slik at de er til vesentlig skade eller ulempe for grunneier, andre bruksbruksberettigede så som andre reindriftsutøvere, eller for andre rettmessige interesser.

Med mindre det følger av særlige rettsforhold at reindriftsutøverne har mer vidtgående rettigheter, kan gjerder og anlegg som skal bli stående ut over en sesong, ikke oppføres uten godkjenning av departementet. Godkjenning av større anlegg kan først gis etter en fagkyndig vurdering av de samlede miljømessige virkninger, sammenholdt med de reindriftsfaglige behov for anlegget. Hvis ikke grunneieren og eventuelle bruksberettigede gir sitt samtykke, kan departementet gi tillatelse til utføring av anlegget mot vederlag etter skjønn ved jordskifteretten for skade og ulempe.

§ 25 Brensel og trevirke

Retten til å utøve reindrift gir rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift, til eget bruk å ta trevirke, med unntak av friskt bartrevirke, både på offentlig og privat eiendom når virket skal brukes til:

1. brensel,

2. gammer, koier, buer eller stillinger for oppbevaring av løsøre og matvarer,

3. teltstenger, redskaper og enklere bruksting,

4. arbeidsgjerder (trøer, ringgjerder),

5. garving,

6. andre nødvendige behov i reindriften.

Retten etter første ledd omfatter også trevirke til utøvernes faste bolig i reinbeitedistrikt, så fremt uttaket ikke overstiger eget husbehov og boligen tjener som base for reindriften, og rett til trevirke i forbindelse med reparasjoner og lignende av reindriftsanlegg som er lokalisert i et annet distrikt enn der hvor reinen for øyeblikket har lovlig opphold.

Friskt lauvtrevirke og friske busker må ikke tas så fremt det på stedet eller i nærheten finnes annet virke som er tjenlig for formålet.

Skogeieren kan, med mindre annet følger av særlige rettsforhold, kreve betaling for friske lauvtrær som tas i privat skog, men ellers kan det ikke kreves betaling for virke som rettmessig blir tatt i medhold av paragrafen her. Det skal snarest mulig gis melding til grunneieren om uttak av trevirke som han kan kreve betaling for. Oppnås ikke enighet om betalingen, kan beløpets størrelse kreves fastsatt ved skjønn ved jordskifteretten. Staten,Finnmarkseiendommen og Hålogalandsallmenningenkan ikke kreve betaling etter bestemmelsene i leddet her. Slik betaling kan heller ikke kreves av nye eiere til grunn som har vært eid av rettssubjekter nevnt i fjerde ledd fjerde punktum.

Så langt det fremstiller seg som nødvendig av hensyn til skogens bevaring, foryngelse eller gjenvekst eller fordi det er mangel på trevirke i distriktet, kan Kongen ved forskrift begrense eller helt forby uttak av trevirke i nærmere bestemte områder og derunder bl.a. bestemme at friskt virke bare kan tas etter utvising.

§ 26 Jakt, fangst og fiske, skal lyde:

Rettentil å utøve reindrift gir, med mindre det følger av særlige rettsforhold at de reindriftsberettigede har mer vidtgående rettigheter, rett til i forbindelse med lovlig utøvelse av reindrift å drive jakt, fangst og fiske i statsallmenning, på annen statsgrunn, på Finnmarkseiendommens og på Hålogalandsallmenningens grunn innenfor det reinbeitedistrikt hvor reindriften foregår. Jakt, fangst og fiske som nevnt i først punktum,utøves på samme vilkår som gjelder for personer som er fast bosatt i den kommune, bygd eller grend hvor statsallmenningen, statseiendommen eller den aktuelle del av Finnmarkseiendommens eller Hålogalandsallmenningensgrunn ligger.

De reindriftsberettigede kan med grunnlag i særlige rettsforhold ha rettigheter til jakt, fangst og fiske også på privat grunn. De reindriftsberettigedes rettigheter etter paragrafen her, innskrenkes ikke som følge av at grunn som nevnt i første ledd får nye eiere.

Departementet kan gjøre vedtak om at utøverne av reindriftsnæringen skal ha enerett til bruk av bundne redskaper til fangst av fisk i nærmere bestemte vann og elvestrekninger i andre statseiendommer enn statsallmenningene. Departementet kan også gjøre vedtak om at visse vann og elvestrekninger i eiendommer som nevnt i foregående punktum skal være forbeholdt til bruk for dem som utøver reindrift.

For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i paragraf en her, skal det ikke betales leie eller kortavgift.

Ved reguleringer av deltakelsen i elgjakten i det samiske reinbeiteområdet på grunn eid av staten, Finnmarkseiendommen og Hålogalandsallmenningen, skal utøvere av samisk reindrift anses som innenbygdsboende både i den kommunen hvor de er bosatt og i den eller de kommunene hvor de ellers driver lovlig reindrift.

Alternativ utforming av § 26 fjerde og femte ledd: 31

I det samiske reinbeiteområdet på grunn eid av staten, Finnmarkseiendommen og Hålogalandsallmenningen, har utøvere av samisk reindrift rett til deltakelse i elgjakten innenfor sine reinbeiteområder.

For jakt, fangst og fiske som drives etter bestemmelsene i paragrafen her, skal det ikke betales leie eller kortavgift.

§ 63 Utnytting av eiendom i reinbeiteområde, skal lyde:

Grunneier eller bruksberettiget må ved utnyttelse av sine rettigheter i reinbeiteområde ta hensyn til de rettighetene som de reindriftsberettigede har. Verken grunneier, bruksberettiget eller reindriftsberettiget må utnytte sine rettigheter på en måte som er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for den andre, jf. lov 29. november 1968 (servituttloven) § 2.

Før grunneier eller bruksberettiget iverksetter ny bruk eller nye tiltak som kan væretil skade eller ulempe for reindriften i området, skal skriftlig varsel sendes til vedkommende distriktsstyre og til de siidaene som har bruksrett i området. Varsel skal gis senest seks ukerfør planlagt iverksetting.

Dersom distriktsstyret eller minst én av de varslede siidaene mener at bruken eller tiltaket vil være i strid med første ledd, kan den som akter å sette et tiltak eller en bruk i verk og de reindriftsberettigede ved distriktsstyret eller siidaen, kreve at spørsmålet avgjøres ved skjønn av jordskifteretten. Har distriktsstyret eller siidaen ikke protestert innen seks uker etter at varsel er mottatt, kan den nye bruken eller det nye tiltaket iverksettes.

§ 65 Ferdsel i område hvor rein beiter, skal lyde:

Grunneier, bruksberettiget eller andre som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting m.v. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting.

Områdestyret kan, etter anmodning fra vedkommende distriktsstyre eller siidastyre, stille vilkår for eller nedlegge tidsbegrenset forbud mot større arrangement, idrettsstevne, jakthundprøve eller annen virksomhet eller andre tiltaksom kan være til særlig skade for reindriften. Vedtaket må gjelde et bestemt angitt område, og kan bare fattes etter at grunneier og kommune er hørt. Gjelder vedtaket et konkret arrangement, skal også arrangør høres. I slike tilfeller kan områdestyret delegere sin myndighet etter dette ledd til reindriftsagronomen.

§ 66 Hunder, annet ledd skal lyde:

Hundens eier og besitter plikter en for begge og begge for en å yte erstatning for skade som hunden volder på rein og for utgifter og ulemper som påføres reinens eier ved at hunden urettmessig jager eller skremmer rein under lovlig beite eller flytting, uten hensyn til skyld.

§ 67 Ansvar for skade, skal lyde

Kommer rein inn på område i samisk reinbeitedistrikt der eieren av reinen ikke har rett til å la reinen beite, er eieren uten hensyn til skyld ansvarlig for dokumenterbar skade som reinen volder på avling eller annen eiendom. Kan det ikke innen rimelig tid fastslås hvem som er eier av reinen, er samtlige innehavere av siidaandel i den siidaen den skadegjørende reinen tilhører ansvarlige for skaden en for alle og alle for en. Kan det heller ikke fastslås hvilken siida den skadegjørende reinen tilhører, er samtlige reineiere som utøver reindrift i det distriktet som den skadegjørende reinen tilhører, ansvarlige en for alle og alle for en. Dette gjelder likevel ikke for reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden, jf. § 68 annet ledd.

For skader som ikke er omfattet av første ledd, kan skadelidte kreve erstatning dersom skaden skyldes feil eller forsømmelse fra reineieren

Er skade som nevnt i første ledd voldt utenfor reinbeitedistrikt, får reglene i første ledd første til fjerde punktum tilsvarende anvendelse.Kongen kan avgrense det området utenfor bestemt reinbeitedistrikt hvor slikt solidarisk ansvar skal gjelde.

For skade som voldes av rein som tilhører noen som i henhold til § 8, jf. fjellova § 17, utøver reindrift utenfor reinbeitedistrikt, er de som utøver reindrift innenfor område hvor den skadegjørende rein antas å høre hjemme, ansvarlig en for alle og alle for en.

Ved utmålingen av erstatningen får reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §§ 4 – 1 (erstatningsutmålingen), 5 – 1 (den skadelidtes medvirkning) og 5 – 2 (lemping av erstatningsansvar) anvendelse.

§ 68 Hvem erstatningskrav rettes mot, skal lyde:

Krav om erstatning for skade i henhold til § 67 første leddkan rettes direkte mot eieren eller eierne av de rein som har voldt skaden, eller hvis eierskapet ikke kan fastslås mot vedkommende siida ved dennes styre eller kontaktperson. Kan det ikke fastslås hvilken siida den skadegjørende reinen tilhører, kan krav rettes mot vedkommende reinbeitedistrikt.

Erstatning som blir pålagt siidaeneller reinbeitedistriktet, skal årsmøtet i siidaen eller distriktetutlikne på siidaens ellerdistriktets reineiere i forhold til hver enkelt reineiers dyretall, men slik at reineiere som godtgjør at deres rein ikke har medvirket til skaden, ikke kan pålegges å dekke noen del av erstatningen. Utliknet erstatningsbeløp dekkes av siidakassen eller distriktskassen oger tvangsgrunnlag for utlegg.

Godtgjøres det at det er rein fra en annen siida elleret annet distrikt som har voldt eller medvirket til skaden, kan regress gjøres gjeldende overfor disse i samsvar med reglene i paragrafen her.

§ 69 Gjerdeskjønn mv., skal lyde:

I et reinbeitedistrikt kan distriktsstyret, siidastyret eller den enkelte reineier i mangel av minnelig overenskomst få avgjort ved skjønn ved jordskifteretten om reineieren skal ha adgang til å føre opp gjerde til støtte for sin tilsynsplikt og sikring mot erstatningsansvar. Jordskifteretten skal i tilfellet bestemme hvor gjerdet skal plasseres og hvordan det skal utføres. Jordskifteretten kan også pålegge vedkommende grunneier å bære en rimelig del av kostnadene med oppføring av gjerdet og fremtidig vedlikehold i forhold til den nytte han for sin del vil ha av tiltaket.

Ved nydyrking eller liknende tiltak i utmark der det er reinbeiterett, er reineierne fritatt for det objektive ansvaret etter § 67 i loven her dersom områdene ikke er omgitt av gjerde som freder effektivt for rein.

§ 1 Lovens formål og forholdet til folkeretten

Formålet med loven her er å legge forholdene til rette for å sikre et fortsatt naturgrunnlag for og vern av samisk materiell kulturutøvelse i samsvar med statens forpliktelser etter folkeretten.

Loven gjelder med de begrensningene som følger av artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens bestemmelser om urfolk og minoriteter.

§ 2 Forholdet til forvaltningsloven og sektorlovgivningen

Reglene i loven her gjelder ved siden av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven 10. februar 1967 og i vedkommende sektorlov.

§ 3 Geografisk virkeområde

Loven her gjelder for beslutninger og tiltak som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, og for andre beslutninger og tiltak som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i slike områder. Loven får også anvendelse på beslutninger og tiltak som gjelder petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel nord for 62°N og på beslutninger og tiltak som ellers kan få innvirkning på fiske eller annen materiell kulturutøvelse i samiske kyst- og fjordområder.

§ 4 Saklig virkeområde

Bestemmelsene i §§ 5 til 11 gjelder ved behandlingen av

1. enkeltvedtak som gjelder tillatelser til tiltak som kan få virkning for bruk av grunn eller ressurser i områder som nevnt i § 3,

2. enkeltvedtak som gjelder tillatelse til erverv eller ekspropriasjon av rettigheter til grunn eller ressurser når formålet med å søke slik tillatelse er å iverksette tiltak som kan få virkning for bruk av grunn eller ressurser i områder som nevnt i § 3, og

3. beslutning av offentlig myndighet om iverksetting av tiltak som kan få virkning for bruk av grunn eller ressurser i områder som nevnt i § 3, når tiltaket ikke trenger særskilt tillatelse.

Må tiltakshaver søke om tillatelse etter to eller flere lover, får bestemmelsene i §§ 5 til 11 anvendelse ved behandlingen av hver enkelt søknad. Det samme gjelder dersom det i medhold av en og samme lov må søkes om flere (etappevise) tillatelser før tiltaket endelig kan iverksettes, og ved senere søknader om fornyelser, endringer eller utvidelser av eksisterende tillatelser.

§ 12 gjelder ved behandlingen og anvendelsen av forskrifter om bruk og utnyttelse av grunn og ressurser i områder som nevnt i § 3 og ved anvendelsen av slike forskrifter.

Reglene om konsultasjoner i kapittel 3 i loven her, gjelder i saker som nevnt i § 13.

§ 5 Kunngjøring og offentlig ettersyn

Når vedtaksorganet mottar søknad om tillatelse til å iverksette tiltak som kan ha virkninger for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, skal kunngjøring om søknaden rykkes inn i Norsk Lysingsblad og i to aviser som er alminnelig lest i distriktet. Søknaden skal også for en periode på minst 30 dager legges ut hos vedtaksorganet og hos kommuneadministrasjonen eller annet egnet sted i distriktet til offentlig ettersyn.

Reglene i første ledd gjelder også i tilfeller hvor det også gjelder kunngjøringsplikt etter annen lovgivning.

§ 6 Høring

Saken skal sendes på høring til:

1. Sametinget, eller den tinget har gitt eller gir fullmakt. Dette gjelder også saker som kan gripe inn i samiske kulturminner som er eller kan bli fredet etter kulturminneloven 9. juni 1978 nr. 50 § 4 annet ledd.

2. Reindriftsforvaltningen og vedkommende distriktsstyre og reinbeitesiida eller -siidaer i saker som berører reindriftsnæringen.

3. Andre rettighetshavere i tradisjonelle samiske områder, herunder styringsorganene for kollektivt eide områder som er eller vil bli etablert i de tradisjonelle samiske områdene, og sammenslutninger av bruksrettshavere som har fått eller får anerkjent rettigheter i disse områdene.

Også andre samiske og lokale organisasjoner, institusjoner og grunneiere og andre rettighetshavere kan uttale seg om saken.

Det skal settes en frist for å avgi uttalelse som ikke må være kortere enn fire uker, og som ikke bør være kortere enn åtte uker.

Bestemmelsene i paragrafen her, gjør ingen inngrep i retten til å bli konsultert etter §§ 13 flg.

§ 7 Utredningsplikt

Før vedtaket treffes skal vedtaksorganet i den grad behovet tilsier det og så langt som praktisk mulig utrede inngrepets konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse i vedkommende område.

§ 8 Sametingets retningslinjer

Sametinget kan gi retningslinjer for hvordan vedtaksorganene skal bedømme virkningen for samisk kultur med næringer og samfunnsliv av omsøkte tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder. Retningslinjene skal godkjennes av departementet. Departementet prøver om retningslinjene ligger innenfor rammen av første punktum, og om de er utformet på egnet måte.

§ 9 Vurderingen av tiltakets virkninger

Når vedtaksorganet skal avgjøre om det bør gis tillatelse til et omsøkt tiltak, skal det med grunnlag i Sametingets retningslinjer, jf. § 8, vurdere hvilke virkninger inngrepet kan ha for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum.

Også i de tilfellene hvor det ikke foreligger retningslinjer fra Sametinget, skal vedtaksorganet ta tilbørlig hensyn til samisk bruk og samiske lokalsamfunn.

Vedtaksorganet skal enten det foreligger retningslinjer fra Sametinget eller ikke, se hen til effekten av tidligere gjennomførte tiltak i vedkommende område før tiltaket tillates iverksatt.

§ 10 Tiltak i områder som er særlig viktige for samisk bruk

Tiltak som planlegges lokalisert i områder som er særlig viktige for samisk materiell kulturutøvelse, så som områder hvor det er anerkjent eller vil bli anerkjent eierrettigheter i samsvar med statens folkerettslige forpliktelser, og områder som har vesentlig betydning for utøvelse av reindrift, kyst- og fjordfiske, eller annen samisk materiell kulturutøvelse, og som kan få betydelig negativ innvirkning på den fremtidige bruken av disse områdene, kan bare iverksettes dersom tungtveiende samfunnshensyn tilsier det.

Når det overveies å iverksette tiltak som nevnt i første ledd, skal det gjennomføres konsultasjoner med Sametinget og de berørte samiske brukerinteressene, jf. §§ 13 flg. Oppnås det ikke enighet om hvordan tiltaket skal gjennomføres, skal det som hovedregel ikke tillates gjennomført.

§ 11 Vilkårsfastsettelse

I forbindelse med at det gis tillatelse til omsøkte tiltak i områder som er omfattet av loven her, kan vedtaksorganet sette vilkår med sikte på å motvirke at tiltaket får uheldige følger for utøvelsen av reindrift og annen samisk materiell kultur i området.

Sametinget og representanter for samiske lokalsamfunn, rettighetshavere eller interesser knyttet til bruk og utnyttelse av grunn og ressurser kan fremsette forslag om slike vilkår.

§ 12 Forskrifter

Når det overveies å vedta forskrifter om bruk eller utnytting av grunn og ressurser eller om andre tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, skal vedkommende myndighet i den grad behovet tilsier det og så langt som praktisk mulig klarlegge forskriftens konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse. Herunder skal Sametinget og de øvrige aktørene som er nevnt i § 6, jf. § 14 i loven her, gis anledning til å uttale seg dersom forskriften berører dem.

Det skal under forberedelsen og ved vedtaket og anvendelsen av forskrifter som nevnt i første ledd, tas tilbørlig hensyn til samisk bruk og samiske lokalsamfunn og herunder se hen til Sametingets retningslinjer, jf. § 10. Dette gjelder også ved anvendelsen av slike forskrifter som er i kraft på tidspunktet for ikrafttredelsen av loven her.

§ 13 Saker som er gjenstand for konsultasjoner

Når myndigheter som nevnt i § 15 forbereder lovgivning eller forskrifter, enkeltvedtak og andre beslutninger som er omfattet av § 4 i loven her, reguleringstiltak eller andre tiltak som gjelder bruk, utnyttelse eller disponering av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder, har aktører som nevnt i § 14 rett til å bli konsultert i den utstrekningen de aktuelle tiltakene kan få direkte betydning for dem. For vedtak av arealplaner og vedtak om områdevern gjelder reglene i hhv. Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 §§ 19-4 annet ledd tredje punktum, 20-5 annet ledd fjerde punktum, 27-2 nr. 2 annet ledd tredje punktum og 33-2 tredje ledd, og naturvernloven 19. juni 1970 nr. 63 § 2a annet ledd.

Gjenstand for konsultasjoner etter loven her er blant annet saker som gjelder reindrift, jakt, fangst og fiske og annen utmarksutnyttelse, kyst- og fjordfiske, jordbruk, skogbruk, hyttebygging, naturvern og kulturminnevern, arealinngrep- og arealdisponeringer, anlegging av skyte- og øvingsfelt for forsvaret, kommunikasjonsutbygging og tettstedsutvikling, mineral- og petroleumsvirksomhet, utnyttelse av vannkraft og vindkraft, og annen industriell virksomhet.

Saker av generell art som må antas å ville påvirke hele samfunnet, er som hovedregel ikke gjenstand for konsultasjoner.

§ 14 Rett til konsultasjoner

I saker som nevnt i § 13 har følgende aktører rett til konsultasjoner:

1. Sametinget,

2. samiske rettighetshavere, herunder vedkommende reinbeitesiida og reinbeitedistrikt,

3. representanter for samiske interesser knyttet til bruk og utnyttelse av grunn og ressurser,

4. representanter for samiske allmennkulturrelle interesser,

5. representanter for samiske lokalsamfunn.

Når forholdene tilsier det, kan det også gjennomføres konsultasjoner med andre institusjoner, rettighetshavere og interesser.

§ 15 Plikt til å tilby konsultasjoner

Plikten til å tilby konsultasjoner i saker som nevnt i § 13 gjelder for:

1. Regjeringen, departementer, direktorater, og andre statlige etater og virksomheter på sentralt, regionalt og lokalt nivå,

2. Fylkeskommuner og kommuner,

3. Statskog SF, Finnmarkseiendommen, Hålogalandsallmenningen og andre selvstendige rettssubjekter som er underlagt offentlig kontroll og som i kraft av eierrådighet eller lovgivning har myndighet til å disponere over bruken av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder.

Dersom Stortinget overveier å gjøre materielle endringer i et lovforslag som Regjeringen har fremmet for Stortinget etter å ha gjennomført konsultasjoner i samsvar med bestemmelsene i loven her, og endringene kan få direkte betydning for samiske rettighetshavere eller interesser knyttet til bruk og utnyttelse av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder, skal Sametinget varsles. Dersom Sametinget ber om det, skal det gjennomføres konsultasjoner mellom Stortinget og Sametinget eller den Sametinget utpeker. Det kan fastsettes nærmere regler om gjennomføringen av slike konsultasjoner i Stortingets forretningsorden.

Dersom Sametinget i egenskap av offentlig myndighetsorgan overveier å fatte beslutninger som nevnt i § 13 som kan få direkte betydning for aktører som nevnt i § 14 bokstav b til e, har disse aktørene rett til konsultasjoner.

§ 16 Hensikten med konsultasjonene

Konsultasjonene skal gjennomføres med god vilje, og med sikte på å oppnå enighet om eller tilslutning til den foreslåtte lovgivningen eller de foreslåtte tiltakene.

§ 17 Informasjon og varsling om planlagte tiltak

Myndigheter og institusjoner som nevnt i § 15 skal gi full informasjon om saker som kan påvirke samiske interesser knyttet til grunn og ressurser, og om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken. De skal herunder så tidlig som mulig varsle Sametinget om at det planlegges oppstart av behandlingen av saker som kan få direkte betydning for samiske rettighetshavere eller interesser knyttet til bruk av grunn og ressurser, og angi hvilke rettighetshavere, interesser, sammenslutninger og organisasjoner de mener dette gjelder.

§ 18 Departementenes særlige rolle ved gjennomføringen av konsultasjonene

Fagdepartementene har på sine respektive saksfelt ansvaret for at det blir gjennomført konsultasjoner i den utstrekning det er påkrevd etter loven her. De har herunder et ansvar for at deres underliggende organer oppfyller sin konsultasjonsplikt.

Det departementet som har hovedansvaret for samiske saker, bistår fagdepartementene og deres underliggende etater, samt organer og institusjoner som nevnt i § 15 første ledd bokstav b) og c) ved deres gjennomføring av konsultasjoner etter loven her. Dette departementet har også, i samråd med Sametinget, ansvaret for å samordne de konsultasjonsprosedyrene som igangsettes.

Det departementet som har forvaltningsansvaret for samisk reindrift, skal varsle de reinbeitedistriktene og siidaene som et tiltak eller en beslutning som overveies iverksatt må antas å kunne få direkte betydning for.

§ 19 Sametingets rolle ved gjennomføringen av konsultasjonene

Sametinget skal så snart som mulig etter at det har mottatt varsel etter § 17, jf. 6 gi tilbakemelding om det ønsker å gjennomføre konsultasjoner, eller om det vil benytte seg av sin høringsrett etter § 6 i loven her. Sametinget skal herunder også melde tilbake om saken berører andre samiske rettighetshavere og interesser enn hva vedkommende myndighet her antatt, og varsle representanter for kjente samiske rettighetshavere og interesser som saken må antas å kunne få direkte betydning for.

I saker hvor det er aktuelt å gjennomføre konsultasjoner også med andre enn Sametinget, skal Sametinget og vedkommende myndighet drøfte samordningen av konsultasjonene.

Sametinget kan også av eget tiltak ta opp saker hvor det ønsker å konsultere.

§ 20 Tidspunkt for konsultasjonene

Konsultasjonene skal finne sted tilstrekkelig tidlig i forhold til sakens avgjørelse til at Sametinget og de samiske rettighetshaverne og interessene som avgjørelsen kan få direkte betydning for, har en reell mulighet til å påvirke saksgang og saksutfall.

Ved behov skal det i tillegg til forutgående konsultasjoner, også konsulteres under behandlingen av saken. Konsultasjonene skal pågå så lenge de deltakende partene anser det mulig å oppnå enighet om eller tilslutning til de tiltakene som er gjenstand for konsultasjoner.

Dersom tidligere gjennomførte tiltak viser seg å ha virkninger som kan få direkte betydning for bruk eller utnyttelse av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder, skal det også gjennomføres konsultasjoner om hvordan disse virkningene skal håndteres. Dette gjelder også i forhold til virkninger av tiltak som er tillatt iverksatt før ikrafttredelsen av loven her.

§ 21 Konsultasjonsprosedyrer

Konsultasjonspartene skal i fellesskap søke å bli enige om hvordan konsultasjonene skal gjennomføres i den enkelte sak, blant annet når det gjelder tid og sted for videre kontakt, tidsfrister for tilbakemeldinger og politisk behandlingsform.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av konsultasjoner for ulike sakstyper.

§ 22 Protokoll

Det skal føres protokoll fra alle konsultasjoner mellom myndigheter som nevnt i § 15 og Sametinget. Det samme gjelder for andre konsultasjoner som gjennomføres etter reglene i loven her.

Protokollen skal redegjøre for hva saken gjelder, partenes vurderinger og foreløpige og endelige standpunkter, og for konklusjonen i saken.

Dersom partene ikke kommer frem til enighet, skal det fremgå av protokollen hva uenigheten består i, og hvilke vurderinger som ligger bak partenes ulike standpunkter.

§ 23 Offentlighet

Dokumenter som utveksles mellom myndigheter som nevnt i § 15 første ledd bokstavene a til c, jf. siste ledd, og Sametinget eller andre samiske institusjoner eller sammenslutninger i forbindelse med konsultasjoner som gjennomføres etter loven her, kan unntas offentlighet, jf. lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). § 19. Meroffentlighet skal praktiseres. Partenes endelige standpunkter i de enkelte sakene kan ikke unntas offentlighet.

§ 24 Saker som behandles i Regjeringen

I saker som behandles av Kongen i statsråd skal det i foreleggelsen for øvrige berørte departementer fremgå hvilke forhold det er oppnådd enighet med Sametinget eller andre konsultasjonsparter om, og eventuelt hvilke forhold det ikke er oppnådd enighet om.

I proposisjoner og andre forslag til vedtak som Regjeringen fremmer for Stortinget, skal vurderingene og standpunktene til Sametinget og andre konsultasjonsparter klart fremgå.

§ 25 Samisk representasjon i offentlig oppnevnte råd, utvalg og nemnder mv.

Sametinget har rett til å være representert i offentlig oppnevnte organer, herunder råd, utvalg, nemnder mv., som behandler spørsmål som gjelder bruk, utnyttelse og disponering av grunn og ressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Dersom organer som nevnt i første punktum behandler spørsmål som kan få direkte betydning for samiske rettighetshavere og interesser knyttet til bruk og utnyttelse av grunn og ressurser i slike områder, har også representanter for disse rettighetshaverne og interessene rett til å være representert.

Vedkommende oppnevningsmyndighet avklarer behovet for slik representasjon i det enkelte tilfellet. Dette må finne sted tidlig nok til at Sametinget og andre berørte rettighetshavere og interesser kan påvirke saksgang og resultat.

§ 26 Virkningen av saksbehandlingsfeil

Brudd på reglene om konsultasjoner og saksbehandling i loven her kan gi grunnlag for ugyldighet i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, jf. forvaltningsloven § 41.

§ 27 Ikrafttreden

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

§ 28 Endringer i annen lovgivning

Fra den tid loven her trer i kraft gjøres følgende endringer i annen lovgivning:

1. I lov 3. juni 1914 nr. 5 om erverv av kalkstenforekomster:

Ny § 1 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelser til erverv, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

2. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. (industrikonsesjonsloven):

Ny § 24 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelser til erverv, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

3. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer:

Ny § 8 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelser til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

4. I lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster:

Ny § 1 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelser til erverv, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

5. I lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster:

Ny § 1 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel om avståing av grunn, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx.xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

6. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom:

Ny § 11 a skal lyde:

Når det etter lova her vurderast å treffa vedtak, for eksempel i form av samtykke til oreigning av rettar til fast eigedom eller naturressursar, og formålet med vedtaket er å setje i verk tiltak som kan virka inn på naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske område, gjeld reglane i lov xx. xxxx 200x nr. xx i tillegg til de sakshandsamingsreglane som elles gjeld.

7. I lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster:

Ny § 2 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

8. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om veger:

Ny § 12 a skal lyde:

Når det etter lova her vurderast å treffa vedtak, for eksempel i form av tillating til tiltak, som kan medføre inngrep i fast eigedom eller naturressursar i tradisjonelle samiske område, gjeld reglane i lov xx. xxxx 200x nr. xx i tillegg til elles gjeldande sakshandsamingsreglar.

9. I lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern:

I kapittel I Formål og alminnelige bestemmelser, skal §§ 1 (nytt) siste ledd og (ny) § 2 a lyde:

§ 1. (nytt siste ledd):

Naturvern i tradisjonelle samiske områder, jf. lov xx xxxx 200x nr. xx § 3, skal bidra til bevaring av det samiske materielle kulturgrunnlaget.

§ 2 a. Når vernemyndigheten overveier å treffe vedtak som kan få direkte betydning for samisk tradisjonell bruk av naturen, skal saken forelegges for

1. Sametinget,

2. reindriftsforvaltningen og vedkommende distriktsstyre eller distriktsstyrer og reinbeitesiida eller reinbeitesiidaer i saker som berører reindriftsnæringen,

3. andre samiske rettighetshavere og interesser knyttet til bruk og utnyttelse av grunn og ressurser, og representanter for samiske lokalsamfunn som kan bli berørt av vedtaket.

Når et arbeid med vern etter loven her tar til i tradisjonelle samiske områder, får lov xx. xxxx. 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning i tradisjonelle samiske områder §§ 13 til 24 anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler. Disse reglene får også anvendelse ved utformingen av bruksregler for de områdene som vernes, og ved revideringen av bruksreglene for tidligere vernede områder. De får også anvendelse når det overveies å treffe vedtak om midlertidig vern etter § 18 nr. 4 i loven her.

Vernemyndigheten skal ved overveielser som nevnt i første ledd ta tilbørlig hensyn til samisk og annen tradisjonell bruk. Dette gjelder både når det overveies om et område skal vernes eller ikke og på hvilken måte, og ved utformingen av bruksreglene for slike områder og ved revideringen av bruksregler for tidligere vernede områder i tradisjonelle samiske områder.

I kapittel II Vern av spesielle naturområder og naturforekomster, skal § 4 annet og tredje ledd lyde;

§ 4. Vedtak om å legge ut et område som nasjonalpark treffes av Kongen som gir nærmere bestemmelser om området og dets skjøtsel, herunder om fredning av plante- og dyrelivet.

Grunn som Hålogalandsallmenningen eier, kan legges ut som nasjonalpark etter reglene i loven her.

Dersom det i tradisjonelle samiske områder blir avklart at andre har eier- eller bruksrettigheter i nasjonalparkene eller andre vernede områder, skal bestemmelsene om området og dets skjøtsel endres i samsvar med resultatet av rettighetskartleggingen så snart som praktisk mulig etter at de endrede rettighetsforholdene er tinglyst.

Alternativ utforming av § 4 tredje ledd: 33

I det tidsrommet hvor det etter finnmarksloven kapittel 5 eller lov xx. xxxx 200x nr. xx om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms fylke og sørover pågår rettighetskartlegging, kan det for grunn som er omfattet av kartleggingen ikke treffes vedtak etter første ledd om å legge ut nye områder som nasjonalparker eller utvide eksisterende nasjonalparker, med mindre særlige grunner foreligger.

I kapittel VI Enkelte saksbehandlingsregler, skal ny § 18 a lyde:

§ 18 a. Det skal for øvrig legges til rette for en saksbehandling med best mulig samarbeid med grunneiere og rettighetshavere og berørt lokalbefolkning, herunder utøvere av samisk reindrift og sjøsamisk kultur, kommunen og fylkeskommunen. Dersom verneforslaget kan få direkte betydning for samiske rettighetshavere eller naturbruksinteresser, skal vernemyndigheten søke å oppnå enighet med Sametinget om hvordan saksbehandlingen skal legges opp innenfor rammen av paragrafen her, jf. § 2 a annet ledd.

Bestemmelsene i § 18 nr. 1 annet ledd og nr. 2 første ledd i loven her om at grunneiere og rettighetshavere så vidt mulig skal underrettes ved brev og gis en rimelig frist for å komme med merknader før forslag om vern utformes, får også anvendelse for utøvere av samisk reindrift. Vernemyndigheten skal på et tidlig tidspunkt i saksforberedelsen søke samarbeid med reindriftsforvaltningen i saker som berører reindriftsnæringen, og når forholdene tilsier det også med andre kompetente samiske organisasjoner og lokale samiske representanter.

I samband med at verneforslaget kunngjøres, jf. § 18 nr. 2, skal dette legges frem til uttalelse for Sametinget eller den tinget har gitt eller gir fullmakt dersom forslaget berører samiske interesser; reindriftsforvaltningen og vedkommende reinbeitedistrikt og reinbeitesiida eller siidaer dersom forslaget berører reindriftsnæringen; og i den grad forholdene tilsier det også for andre samiske organisasjoner og representanter for samiske interesser, og herunder også for grunneiere og rettighetshavere, som kan bli berørt.

10. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet:

Ny § 4 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

11. I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk:

I Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser, skal (ny) § 2 a lyde:

§ 2 a Forholdet til saksbehandlings- og konsultasjonsloven

Når det etter loven her overveies å gi tillatelse til muting og utmål eller forskrifter som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får lov xx. xxxx 200x nr. xx §§ 5, 7 til 10, 12 til 24 og 26 anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

I Kapittel 2 Om skjerping, skal §§ 3 første ledd nr. 7 og 7 a lyde:

§ 3. Steder som er fredet for skjerping

Ingen må uten samtykke av grunneier og bruker foreta skjerping på følgende steder:

…

7. områder hvor det er eller blir anerkjent samiske kollektive eierrettigheter i samsvar med statens folkerettslige forpliktelser, jf. ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 (1), og andre områder som har vesentlig betydning for reindrift eller annen samisk materiell kulturutøvelse.

§ 7 a Særregler om skjerping i tradisjonelle samiske områder

Ved skjerping i tradisjonelle samiske områder skal skjerperen senest en måned før skjerpingen begynner, skriftlig varsle Sametinget, grunneieren, bruksretthavere og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften, samt berørte reindriftssiidaer, jf. reindriftsloven §§ 51 flg. og samebyer. Tar skjerperen sikte på inngrep i grunnen, skal stedet for inngrepet angis.

I Kapittel 3 Om muting, skal § 22 a lyde:

§ 22 a Særregler om muting i tradisjonelle samiske områder

Søknader om muting i tradisjonelle samiske områder skalavslås dersom allmenne hensyn taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta hensyn som nevnt.

Ved behandlingen av søknaden skal bergmesteren gi grunneieren, bruksrettshavere,

Sametinget, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften, samt berørte reinbeitesiidaer og samebyer anledning til å uttale seg.

Dersom Sametinget eller Finnmarkseiendommen som grunneier går imot at søknaden innvilges skal søknaden avgjøres av departementet.

Innvilger departementet søknaden i tilfeller som nevnt i tredje ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller Finnmarkseiendommen som grunneier oppsettende virkning.

Bestemmelsene i tredje og fjerde ledd gjelder også dersom Hålogalandsallmenningen som grunneier går mot at søknaden innvilges, eller påklager innvilgelsesvedtak. Det samme gjelder dersom grunneiere som har fått eller får anerkjent eierrettigheter til grunn i tradisjonelle samiske områder, jf. finnmarksloven kapittel 5 og lov xx. xxxx 200x nr. xx om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms fylke og sørover, går mot at søknaden innvilges, eller påklager innvilgelsesvedtak.

I Kapittel 4 Om utmål, skal § 39 b lyde:

§ 39 b Særregler om utmål i tradisjonelle samiske områder

For søknader om utmål i tradisjonelle samiske områder gjelder bestemmelsene i § 22 a tilsvarende. I tilfeller som nevnt i § 22 a tredje led avgjør departementet om utmålsforretning skal holdes før eller etter at departementet har behandlet søknaden.

I Kapittel 6 skal overskriften lyde: Om avgift til grunneieren og rettighetshavere

§ 42. Avgiftens størrelse, beregning og fordeling, skal lyde:

Gruveeieren plikter å betale til eieren av grunnen en årlig avgift på 1 promille av verdien av alt som gruveeieren bryter ut fra utmålet, og som han nyttiggjør seg ved omsetning. For gruver på Finnmarkseiendommens eller Hålogalandsallmenningensgrunn kan Kongen ved forskrift fastsette en høyere avgift. Kongen kan ved forskrift også fastsette at gruveeieren skal betale en særskilt avgift til eiere og bruksrettshavere, herunder reindriftsutøvere, i tradisjonelle samiske områder, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 15 (2) annen setning.

12. I lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde:

Ny § 2 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

13. I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningene (fjellova):

Ny § 1 a skal lyde:

Når det etter lova her vurderast å treffe vedtak, for eksempel om grunndisponeringar, avhending, bruk eller utnytting av jordbruksrettar, som kan virka inn på naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske område, eller forskrifter om utøvinga av jakt, fangst og fiske, gjeld reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx i tillegg til dei sakshandsamingsreglane som elles gjeld.

14. I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag:

Ny § 3 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av enkeltstående eller generelle dispensasjoner fra forbudet mot motorferdsel i § 3 eller forskrifter, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

15. I lov 13. mars 1981 nr. 13 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven):

Ny § 11 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak eller forskrifter, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

16. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet:

Ny § 51 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av forskrifter som regulerer utøvelsen av jakt og fangst i tradisjonelle samiske områder, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

17. I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannfiske m.v.:

Ny § 4 b skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av forskrifter eller iverksettelse av andre tiltak med sikte på å regulere ressursutnyttelsen, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

18. I plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77:

Kapittel I Alminnelige bestemmelser:

§1. Virkeområde, første ledd og tredje ledd skal lyde:

Når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov, gjelder loven for hele landet herunder vassdrag. For sjøområder gjelder loven ut til 1 nautisk mil utenforgrunnlinjene. Kongen kan for enkelte sjøområder fastsette virkeområdet lengre inn enn grunnlinjene. Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes likevel ikke av loven.

…

De bestemmelsene i loven her som særskilt gjelder hensynet til reindrift eller andre samiske interesser knyttet til bruk av arealer og naturressurser, får anvendelse i tradisjonelle samiske områder, jf. lov xx. xxxx 200x nr. xx § 3.

§ 2. Formål, skal lyde:

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Den skal legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling, gode boliger og bomiljøer, og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet, og fremme folkehelse og samfunnssikkerhet. Den skal sikre vern av verdifulle landskap og natur- og kulturmiljøer og sikre naturgrunnlaget for samisk kultur. Den skal vareta hensynet til estetikk og god byggeskikk.

Loven skal sikre at planer og vedtak om forvaltning av ressurser og om virksomhet, utbygging og vern bygger på en allsidig og langsiktig vurdering, og på forutsigbarhet, åpenhet og medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter.

Det enkelte tiltak skal vareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet.

Loven skal sikre norsk gjennomføring av internasjonale avtaler innenfor lovens virkeområde.

Kapittel II Plan- og bygningsmyndighetene

§ 9 – 3. Samarbeidsplikt for andre offentlige organer, nytt fjerde ledd skal lyde:

Ved kommuneplanlegging i tradisjonelle samiske områder gjelder bestemmelsene om samarbeidsplikt mv. i første ledd flg. også for Sametinget.

§ 12 – 3. Samarbeidsplikt for andre offentlige organer, nytt siste ledd skal lyde:

Ved fylkesplanlegging i tradisjonelle samiske områder gjelder bestemmelsene om samarbeidsplikt mv. i første ledd flg. også for Sametinget.

Ny § 13 a. Sametinget, skal lyde:

Ved behandlingen av planer etter loven her, skal Sametinget anses som statlig organ. Herunder har det innsigelsesrett i saker som vil ha vesentlig betydning for samisk kultur, næringsutøvelse eller samfunnsliv. Sametinget har også rett til å påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører dets saksområde, men likevel ikke i tilfeller der det har hatt mulighet til å gjøre innsigelse gjeldende.

§ 14. Fordeling av og samarbeid om planleggingsoppgavene, første ledd skal lyde:

Om fordelingen av planleggingsoppgavene mellom kommunene, fylkeskommunene, Sametinget og staten gjelder bestemmelsene i lovens kapitler IV-VII. Oppstår det tvil og det ikke lykkes å oppnå enighet om oppgavefordelingen mellom vedkommende planleggingsorganer, avgjøres spørsmålet av Kongen.

§ 15. Forholdet til forvaltningsloven og klage, første ledd og annet ledd annet punktum skal lyde:

Når ikke annet er bestemt gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter loven her.

Fylkeskommunen og statlig organ kan påklage enkeltvedtak etter loven her dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. For Sametingets klagerett gjelder § 13 a tredje punktum.

Kapittel III Samråd, offentlighet og informasjon

§ 16 – 1. Samråd, offentlighet og informasjon, første ledd annet punktum skal lyde:

Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskommune og kommune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten etter loven. Dette gjelder også for Sametingets utarbeidelse av planretningslinjer etter § 17 – 3.Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen.

§ 16 – 2. Krav om konsekvensutredning for planer med vesentlige virkninger, skal lyde:

For fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging, samt for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, gjelder bestemmelsene om konsekvensutredninger i kapittel VII-a i tillegg til saksbehandlingsbestemmelsene i § 19 – 4, § 20 – 5, § 27 – 1 og § 27 – 2. Dette gjelder også for planer nevnt i første punktum som kan ha vesentlige virkninger for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

Kapittel IV Planlegging på riksnivå

§ 17 – 1 Rikspolitiske bestemmelser, første og annet ledd skal lyde:

Kongen kan stille opp generelle mål og rammer og gi retningslinjer for den fysiske, økonomiske og sosiale utvikling i fylker og kommuner som skal legges til grunn for planleggingen etter loven her. Det kan herunder gis retningslinjer for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur.

Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionale interesser, herunder samiske interesser knyttet til bruk av arealer og naturressurser, kan Kongen etter samråd med de berørte kommuner og fylkeskommuner for et tidsrom av inntil 10 år nedlegge forbud mot at det innenfor nærmere avgrensede geografiske områder blir iverksatt særskilt angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke av departementet, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Kongen kan forlenge forbudet med 5 år av gangen.

Ny § 17 – 3 Planretningslinjer for tradisjonelle samiske områder, skal lyde:

Sametinget kan for tradisjonelle samiske områder gi planretningslinjer for sikringen av naturgrunnlaget for samisk kultur og for hvordan virkningen for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv skal bedømmes når det treffes planvedtak etter loven her. Departementet kan, dersom statlige, regionale, eller kommunale planmyndigheter krever det senest tre måneder etter at de har mottatt eller på annen måte er gjort kjent med planretningslinjene, prøve om disse ligger innenfor rammen av første punktum.

Sametingets planretningslinjer skal legges til grunn ved planlegging etter loven her. Statlige, fylkeskommunale og kommunale organer skal også følge retningslinjene ved enkeltvedtak etter loven her og annen lovgivning som retningslinjene har betydning for.

Under forberedelse av Sametingets planretningslinjer, skal reglene i forvaltningsloven kap. VII om forskrifter anvendes så langt de passer, jf. også § 15 siste ledd i lov xx. xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder. Berørte kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter skal gis anledning til å uttale seg.

Sametingets planretningslinjer skal når de er vedtatt oversendes departementet som har ansvaret for å gjøre statlige planretningslinjer kjent for alle berørte offentlige organer, interesserte organisasjoner og institusjoner, og allmennheten.

§ 18 Statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan, første ledd skal lyde:

Når gjennomføringen av viktige statlige eller fylkeskommunale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn, herunder hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur, tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune å utarbeide og vedta reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan, eller selv gjøre det.

Kapittel V Fylkesplanlegging

§ 19 – 1. Fylkesplanlegging, nytt åttende ledd skal lyde:

Ved fylkesplanlegging i tradisjonelle samiske områder skal det tas sikte på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, og ses hen til at samisk reindrift ofte foregår på tvers av kommunegrensene.

§ 19 – 2. Plansamarbeid mellom fylker, skal lyde:

Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom to eller flere fylkeskommuner om fylkesplanleggingen. Oslo kommune likestilles i denne forbindelse med en fylkeskommune. Herunder kan departementet gi bestemmelser om opprettelse av nødvendige samarbeidsorganer, om hvilke oppgaver samarbeidet skal gjelde og om hvilket geografisk område det skal omfatte. Før slike bestemmelser gis, skal vedkommende fylkeskommuner og Sametinget dersom plansamarbeidet berører tradisjonelle samiske områder,ha hatt høve til å uttale seg.

§ 19 – 3. Organisering av fylkesplanarbeidet, annet ledd skal lyde:

Fylkeskommunen skal ha et løpende samarbeid med kommunene i fylket, og med Sametingetog offentlige organer og private organisasjoner og andre som har særlig interesse i fylkesplanarbeidet.

§ 19 – 4. Fylkesplanbehandlingen, annet ledd skal lyde:

Utkast til fylkesplan sendes til uttalelse til fylkesmannen, kommunene samt til Sametinget ogoffentlige organer og organisasjoner m.v. som blir berørt av utkastet. Det kan settes en frist for å avgi uttalelse som ikke må være kortere enn 30 dager. Dersom Sametinget eller andre sammenslutninger og interesser som er nevnt i § 14 første ledd bokstav b til e) i lov xx. xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning i tradisjonelle områder ønsker det, har disse rett til konsultasjoner i samsvar med bestemmelsene i nevnte lovs §§ 13 til 24 dersom fylkesplanen kan få direkte betydning for dem.

Kapittel VI Kommuneplanlegging

§ 20 – 1. Kommunalplanlegging, femte ledd skal lyde:

Det kan utarbeides arealplan og handlingsprogram for del av kommunen og handlingsprogram for bestemte virksomhetsområder. I kommuner hvor det drives reindrift eller annen samisk næringsutøvelse kan det utarbeides særskilt arealplan og handlingsprogram for denne virksomheten.

§ 20 – 2. Organisering av kommuneplanarbeidet, annet ledd annet punktum skal lyde:

Kommunen skal på et tidlig tidspunkt under forberedelsen søke samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner mv. som har særlige interesser i kommuneplanarbeidet. I kommuner hvor det foregår tradisjonell samisk bruk eller hvor det kan finnes samiske kulturminner, skal kommunen også søke samarbeid med Sametinget og representanter for samiske rettighetshavere og arealbruksinteresser.

§ 20 – 4. Arealdelen av kommuneplan, nytt første ledd nr. 2, annet til femte ledd og sjette (tidligere annet) ledd bokstav c til e skal lyde:

Arealdelen skal i nødvendig utstrekning angi:

1. …

2. Landbruks-, reindrifts-, natur- og friluftsområder (LRNF), nærmere bestemt

   1. areal der bebyggelse og anlegg ikke er tillatt, med unntak av nødvendige bygninger til landbruk og reindrift, herunder til gårdstilknyttet næringsvirksomhet etter nærmere bestemmelse etter annet ledd,

   2. areal der spredt bolig-, fritids- eller næringsutbygging m.v. kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller bebyggelsesplan.

…

Arealdelen kan, i tillegg til arealformål, angi slike særlige hensyn eller restriksjoner, og naturgitte forhold, som har betydning for arealbruken i hele eller deler av kommunens areal, herunder regler om saksbehandling. Hensyn og restriksjoner skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer eller bestemmelser, i kombinasjon med arealformål. Det kan angis flere soner for samme areal.

Hensyn og restriksjoner kan vedtas av kommunen som del av arealdelen med hjemmel i § 20 – 4 første ledd nr. 2 a, andre bestemmelser i loven her, eller annen lovgivning som legger myndighet til kommunen. De kan også inngå i arealdelen gjennom vedtak av annen myndighet med hjemmel i sektorlovgivning. Det skal av arealdelen fremgå om slike hensyn eller restriksjoner allerede er fastlagt gjennom tidligere vedtak, eller om de sikres gjennom vedtak av arealdelen.

Følgende former for soner kan inngå i arealdelen:

1. Sikrings-, støy- og faresoner, herunder blant annet sone utsatt for skred, ras, flom, akutt forurensning, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplass, sone for sikring av vannforsyning m.v.

2. Sone med særlige krav til infrastruktur, herunder blant annet sone med forbud mot eller påbud om nærmere angitte vann-, avløps-, energi-, transport- eller vegløsninger,

3. Sone for nærmere angitt bruk eller vern, herunder blant annet jordvernsone, sone med viktig biologisk mangfold, differensierte jordbruks-, skogbruks- og reindriftssoner, sone med særlige hensyn til kulturvern, kulturlandskap, naturvern eller friluftsliv, sone med ferdselsbegrensninger og restriksjoner på bobil- og campingvogner mv.

4. Sone for særlige samarbeids- eller eierformer, herunder blant annet sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om innhold i hensynssoner.

Til arealdelen kan det gis utfyllende bestemmelser:

…

1. For områder nevnt i første ledd nr. 2 kan gis bestemmelser om plassering, omfang, størrelse, utforming mv. av nye bygninger og anlegg, herunder om bygninger og anlegg i landbruket og reindriften. Kommunen kan også gi bestemmelser om endret bruk av eksisterende bygninger og anlegg, herunder forby endringer i visse områder eller til visse formål. Kommunen kan videre gi bestemmelser om annen bruk og vern av arealer, og om ferdsel, av hensyn til landbruket, reindriften, friluftslivet eller vern av natur- eller kulturmiljø. Bestemmelser som har vesentlig betydning for igangværende virksomhet, kan bare pålegges gjennom reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Kommunen kan også gi bestemmelser om praktisering av annen lovgivning som regulerer virksomhet i slike områder så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov, herunder om bygging av landbruksveger, motorisert ferdsel i utmark m.v.

2. For byggeområder og for landbruks-, reindrifts-, natur- og friluftsområder der det er adgang til spredt utbygging av boliger, kan det stilles areal- og funksjonskrav til lekearealer og andre uteoppholdsarealer, herunder krav om samtidig ferdigstillelse av bolig og uteområde.

3. For hele kommunen eller deler av den kan fastsettes at oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke skal være tillatt. Slike bestemmelser kan blant annet gis dersom hensynet til reindrift eller annen utmarksbasert næringsutøvelse tilsier det.

§ 20 – 5. Behandling av kommuneplanen, annet, femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:

Utkast til kommuneplan sendes fylkeskommunen, Sametinget, berørte statlige organer og organisasjoner m.v. som har særlige interesser i planarbeidet til uttalelse og legges ut til offentlig ettersyn som fastsatt i § 27 – 1. Det kan settes en frist for å avgi uttalelse, som ikke må være kortere enn 30 dager. Saken legges deretter frem for kommunestyret til avgjørelse. Dersom Sametinget eller andre sammenslutninger og interesser som er nevnt i § 14 første ledd bokstav b til e) i lov xx. xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning i tradisjonelle områder ønsker det, har disse rett til konsultasjoner i samsvar med bestemmelsene i nevnte lovs §§ 13 til 24 dersom fylkesplanen kan få direkte betydning for dem.

…

Har fylkeskommunen, nabokommune, berørte statlige fagmyndigheter herunder Sametingethatt innsigelser til kommuneplanens arealdel, skal arealdelen etter vedtak i kommunestyret sendes departementet til godkjenning, dersom kommunestyret ikke har tatt hensyn til innsigelsene. Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd.

Når samlet kommuneplan, arealdel eller rullert handlingsprogram er vedtatt av kommunestyret med rettsvirkning, skal det sendes et eksemplar til departementet, fylkesmannen, fylkeskommunen, berørte statlige fagmyndigheter, herunder Sametingettil orientering.

Selv om fylkeskommunen eller berørte statlige fagmyndigheter, herunder Sametinget, ikke har hatt innsigelser mot kommuneplanens arealdel, kan departementet, etter at kommunestyret er gitt høve til å uttale seg, foreta endringer i planen ut fra nasjonale interesser. Kommunen må være underrettet om at planen vil bli endret innen 3 måneder etter at departementet har mottatt den.

Kapittel VII Reguleringsplan

§ 25. Reguleringsformål, nytt første ledd nr. 9 skal lyde:

I reguleringsplanen avsettes i nødvendig utstrekning:

…

9. I landbruks-, reindrifts-, natur- og friluftsområder, jf. § 20 – 4 første ledd nr. 2, skal det i reguleringsplanen i nødvendig utstrekning også angis areal for landbruks-, reindrifts-, natur- og friluftsformål, samlet eller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, landskapsvern, vern av kulturmiljø eller kulturminne, vern av biologisk mangfold, sammenhengende friluftsområder, bymark, nærrekreasjonsområder, seterområder og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens araldel gir tillatelse til spredt bolig-, fritidsbolig og næringsvirksomhet.

§ 27 – 1. Utarbeiding av reguleringsplan, nr. 1 annet ledd og nr. 2 annet ledd skal lyde:

1. …

Det faste utvalget for plansaker skal, når et område tas opp til regulering, sørge for at det blir kunngjort en melding om dette, som regel i minst 2 aviser som er alminnelig lest på stedet. I kunngjøringen skal det kort gjøres rede for påtenkte formål med reguleringen og hvilke følger den kan ventes å få for området. Så vidt mulig bør grunneiere og rettighetshavere (herunder leietakere, reindriftsberettigede og andre bruksberettigede) underrettes ved brev og få en rimelig frist for å uttale seg før det faste utvalget for plansaker eventuelt behandler reguleringsforslaget.

2. …

Det faste utvalget for plansaker skal i samband med kunngjøring etter reglene i første ledd legge saken frem for nabokommuner, fylkeskommunen, Sametinget og de statlige fagorganer som har særlige interesser i området med en rimelig frist for uttalelse. Innsigelse skal være sendt innen fristen .Dersom Sametinget eller andre sammenslutninger og interesser som er nevnt i § 14 første ledd bokstav b til e) i lov xx. xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning i tradisjonelle områder ønsker det, har disse rett til konsultasjoner i samsvar med bestemmelsene i nevnte lovs §§ 13 til 24 dersom fylkesplanen kan få direkte betydning for dem.

§ 27 – 2. Reguleringsvedtak, nr. 2 første ledd skal lyde:

2. Dersom det foreligger innsigelser mot planen fra fylkeskommunen, nabokommunene, Sametingeteller fra statlig fagmyndighet hvis saksområde blir berørt, må reguleringsplan som er vedtatt av kommunestyret sendes departementet som avgjør om planen skal stadfestes. Hvis departementet stadfester planen, kan det etter at kommunen er gitt høve til å uttale seg, gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Dette må imidlertid ikke medføre at planen endres i hovedtrekkene.

§ 28 – 2. Bebyggelsesplan, fjerde ledd skal lyde:

Før forslag til bebyggelsesplan vedtas skal det legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i § 27 – 1 nr. 2. Medfører forslag til bebyggelsesplan annet enn mindre vesentlige endringer i forhold til arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan, skal det legges frem for nabokommuner, fylkeskommunen, Sametinget og statlig fagmyndighet som bestemt i § 27 – 1 nr. 2. Dersom det kommer innsigelser mot planen fra fylkeskommunen, nabokommunen, Sametinget eller statlig fagmyndighet hvis saksområde blir berørt, må planen sendes kommunestyret og behandles som reguleringsplan etter reglene i § 27 – 2 nr. 2.

§ 29. Samarbeid mellom kommuner og offentlige etater om regulering, første ledd skal lyde:

Når fylkeskommunale eller statlige myndigheter skal forberede tiltak som gjør det nødvendig eller ønskelig å foreta regulering eller omregulering, skal de tidlig under forberedelsen søke samråd med kommunen. Ved tiltak som er lokalisert i tradisjonelle samiske områder, skal de aktuelle myndighetene også søke samråd med Sametinget.

Kapittel VII-a Konsekvensutredninger

§ 33 – 1. Virkeområde og formål, skal lyde:

Bestemmelsene gjelder for planer etter plan- og bygningsloven som angitt i § 16 – 2, og nærmere bestemte planer og tiltak etter annet lovverk som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn, herunder planer og tiltak som kan ha vesentlige virkninger for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.

 Formålet med bestemmelsene er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen eller tiltaket, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. Bestemmelsene skal også sikre at hensynet til å ivareta naturgrunnlaget samisk kultur blir tatt i betraktning ved forberedelsen av planer eller tiltak i tradisjonelle samiske områder.

§ 33 – 2. Generelle bestemmelser, nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom Sametinget eller andre sammenslutninger og interesser som er nevnt i § 14 første ledd bokstav b til e) i lov xx. xxxx 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning i tradisjonelle områder ønsker det, har disse rett til konsultasjoner i samsvar med bestemmelsene i nevnte lovs §§ 13 til 24 dersom fylkesplanen kan få direkte betydning for dem. Dette gjelder både ved utarbeidelsen av forslag til program for plan- eller utredningsarbeidet, og underveis i utredningsprosessen såfremt de tiltakene utredningen gjelder eller utredningen som sådan kan få direkte betydning for disse sammenslutningene eller interessene.

19. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven):

Ny § 2 – 3 skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

20. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.:

Ny § 6 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av forskrifter som regulerer utnyttelsen av laksefisk og innlandsfisk i tradisjonelle samiske områder, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

21. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane (jernbaneloven):

Ny § 4 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av godkjenninger eller tillatelser, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

22. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart:

Ny § 2 – 5 skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av godkjenninger eller tillatelser, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

23. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova):

Nytt § 3 tredje ledd skal lyde:

Når det etter lova her vurderas å treffe vedtak, for eksempel i form av tillatingar til tiltak eller vedtak om oreigning av areal og rettar, som kan få verknad for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske område, gjeld reglane i lov xx. xxxx 200x nr. xx i tillegg til dei sakshandsamingsreglane som elles gjeld.

24. I lov 29. november 1996 om petroleumsvirksomhet:

Ny § 1 – 5 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

25. I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst:

Ny § 3 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til erverv av fiskefartøy eller andre tillatelser, eller forskrifter om adgangen til å delta i fisket, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

26. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven):

Ny § 65 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

27. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven):

Ny § 14 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å gi konsesjon til erverv av fast eiendom mv. i tradisjonelle samiske områder og formålet med ervervet er å gjennomføre tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

28. I lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova):

Ny § 21 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av tillatelse til tiltak eller forskrifter om vern av skogsområder, som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

29. I lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven):

Ny § 9 a skal lyde:

Når det etter loven her overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av akvakulturtillatelse, som kan får virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

30. I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova):

§ 19 skal lyde:

Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som blir utveksla mellom statlege, fylkeskommunale eller kommunale organ og Sametinget og samiske organisasjonar som ledd i konsultasjonar i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar artikkel 6, jf. lov xx. 200x nr. xx om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder. Dette gjeld ikkje dokument som blir utveksla som ledd i allmenn høyring i ei sak.

31. I lov 15. juni 2007 nr. 49 om reindrift:

§ 81 nytt annet ledd skal lyde:

Når det overveies å treffe beslutninger, for eksempel i form av forskrifter i medhold av første ledd eller andre bestemmelser i loven her, får reglene i lov xx. xxxx 200x nr. xx anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler.

2 Sammendrag

2.1 Norsk sammendrag

2.1.1 Generelt

Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt ved kgl. res. 1. juni 2001 etter tilråding fra Justis- og politidepartementet. Utvalget ble ved overleveringen av utredningen ledet av seniorrådgiver Jon Gauslaa og hadde til sammen 15 medlemmer.

En fikk i oppdrag å utrede generelt spørsmålene om den samiske befolkningens rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms fylke og sørover. Det vil i praksis si Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker; deler av Fosen-halvøya og de indre områdene mot svenskegrensen i Sør-Trøndelag fylke; de nordøstre delene av Hedmark fylke samt en del områder i Trollheimen og omegn.

Ifølge mandatet skulle utvalget dels gi en redegjørelse for historiske forhold og for gjeldende rett når det gjelder bruken av land og vann i disse områdene, og dels en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som anses ønskelige.

Samerettsutvalgets hovedutredning består av en innledende del I ( kapittel 1 til 4), del II med beskrivende fremstillinger av gjeldende rett på en del områder av betydning for utvalgets lovforslag ( kapittel 5 til 11) og utvalgets vurderinger og lovforslag i del III ( kapittel 12 til 24). De historiske bakgrunnsutredningene, hvor det blant annet er redegjort for samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforhold i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover, publiseres i NOU 2007: 14.

2.1.2 Innledende kapitler og bakgrunnsfremstillinger av gjeldende rett

Utvalgets forslag til ny lovgivning og endringer i eksisterende lovgivning er inntatt samlet i kapittel 1 foran. De enkelte bestemmelsene er dessuten, for oversiktens skyld, inntatt i kapittel 24 der det er gitt spesialmerknader til hver enkelt bestemmelse.

I kapittel 3 omtales utvalgets oppnevnelse, mandat og arbeid. Det redegjøres blant annet for befaringsturer og åpne informasjonsmøter i mandatområdet, som har utgjort en sentral del av utvalgets møte- og kontaktvirksomhet. Utvalgets nærmere tolkning av mandatet, herunder det geografiske området for utvalgets vurderinger, og valg av hovedløsninger innenfor mandatets rammer, fremstilles i kapittel 4.

Kapittel 5 inneholder folkerettslige redegjørelser av generell betydning for utvalgets vurderinger og lovforslag. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) er et av de viktigste instrumentene for så vidt gjelder urfolks rettigheter etter folkeretten. SP er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30. Konvensjonens artikkel 1 om retten til selvbestemmelse drøftes, og det foretas med grunnlag i praksis i FNs menneskerettskomité en gjennomgang av vernet av samers kulturutøvelse etter konvensjonens artikkel 27.

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er den andre konvensjonen som er av særlig viktighet for Samerettsutvalgets arbeid. Det pekes på hovedtrekk, og en omtaler ulike konvensjonsbestemmelser som er av relevans, men ikke er naturlige å behandle i umiddelbar tilknytning til utvalgets lovforslag.

Systematikken i utvalgets behandling av folkeretten er ellers at bestemmelser av særlig betydning for utvalgets lovforslag i hovedsak er fremstilt og analysert i de respektive kapitlene i forslagsdelen. Eksempelvis er ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 (2) og (3) – om ordninger for kartlegging og anerkjennelse av rettigheter – undersøkt i kapittel 12 som omhandler nettopp dette temaet. Artikkel 6, 7 og 15 om konsultasjoner og deltakelse i beslutningsprosesser er behandlet i kapittel 17, hvor disse bestemmelsene har vært en viktig føring for utvalgets vurderinger og forslag.

I kapittel 5 avgrenses det mot internasjonale instrumenter og samarbeidsordninger som ikke etablerer rettslige forpliktelser, eller hvor forpliktelsene ikke går lenger enn SP og ILO-konvensjon nr. 169.

Intern urfolksrett i enkelte andre stater omtales i kapittel 6. På grunn av den samiske tilstedeværelsen, og som nordiske naboland, er Sverige og Finland av særlig interesse. Samerettslige utviklingstrekk i de to landene løftes frem, og en har gått nærmere inn på noen utvalgte emner og nyere utredninger om samerettslige spørsmål. Forholdene på Grønland berøres, mens det gis en bredere behandling av intern urfolksrett i New Zealand og maorienes stilling.

EØS-rettslige problemstillinger av relevans for utvalgets vurderinger og lovforslag drøftes i kapittel 7, blant annet ikke-diskrimineringsreglene og EØS-avtalen artikkel 125 (om at EØS-avtalen ikke skal berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten). Den såkalte sameprotokollen er videre av spesiell relevans, og utvalget foreslår et norsk initiativ for å innlemme denne i EØS-avtalen. Utvalget vurderer dessuten ulike vilkår i aktuelle bestemmelser, herunder krav om bosted i Norge og krav om lokal tilknytning, i lys av EØS-rettslige skranker. Særlig har dette sammenheng med bestemmelsene om rett til jakt, fangst og fiske i forslaget i kapittel 14 om ny forvaltningsordning for gjenværende statsgrunn i Nordland og Troms.

I kapittel 8 beskrives tingsrettslige temaer som danner bakgrunnen for flere av utredningens forslagskapitler. Rettserverv ved lang tids bruk er en sentral del av det samerettslige bildet, jf. som eksempel Høyesteretts dommer i Selbusaken (Rt. 2001 s. 769) og Svartskogsaken (Rt. 2001 s. 1229), og vil tilsvarende være i kjernesonen av virksomheten til Kartleggingskommisjonen og utmarksdomstolen som utvalget foreslår i kapittel 12 og 13.

Det generelle innholdet i ulike bruksrettigheter – blant annet rett til bufebeite, rett til ferskvannsfiske og rett til jakt og fangst – omtales noe nærmere. Også dette må ses i sammenheng med kartleggings- og anerkjennelsessystemet i kapittel 12 og 13, samtidig som bruksrettigheter inngår i forslaget i kapittel 14 om ny forvaltningsordning for gjenværende statsgrunn i Nordland og Troms. Kapittel 8 går også noe nærmere inn på allmenningsretten og allemannsretten, idet også dette danner en del av bakteppet for utvalgets vurderinger og forslag i kapittel 14, jf. også kapittel 15 hvor det blant annet foreslås en del endringer i fjellova.

Kapittel 9 fremstiller det rettslige vernet mot ekspropriasjon og ekspropriasjonslignende inngrep i eierrettigheter og andre beskyttede rettigheter. Kapittelet er en plattform både for deler av vurderingene i kapittel 12 og 13 og for de ekspropriasjonsrettslige vurderingene i kapittel 16 om endringer i reindriftsloven.

I kapittel 10 gis en redegjørelse for reindriften i Samerettsutvalgets mandatområde og en oversikt over hovedtrekkene i gjeldende reindriftsrett. Det er også gitt fremstillinger av den rettslige reguleringen av den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige og reindriften i Trollheimen. Kapittel 10 må ses i sammenheng med forslagene i utredningens kapittel 16.

Retten til kyst- og fjordfiske er behandlet i kapittel 11. Det gis en oversikt over rettsutviklingen på området, pekes på begrensninger av fiskeretten ved reguleringstiltak og løftes frem aspekter knyttet til det rettslige vernet mot inngrep i saltvannsfisket, hvorunder Kåfjorddommen fra Høyesterett (Rt. 1985 s. 247) er et av temaene. Kapittel 11 danner en del av bakgrunnen for vurderingene i utredningens kapittel 22 om kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder.

2.1.3 Kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser

2.1.3.1 Generelle vurderinger

Spørsmålet om det bør etableres egne ordninger for å oppfylle statens folkerettslige forpliktelser om å kartlegge og anerkjenne rettigheter i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover, er behandlet i kapittel 12 og 13.

De generelle vurderingene i kapittel 12 munner ut i at det foreslås opprettet en utredende kommisjon (heretter: Kartleggingskommisjonen) og en utmarksdomstol for de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover – etter modell av Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Et samlet utvalg står bak forslaget.

ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 (2) og 14 (3) utgjør et hovedgrunnlag for dette forslaget. Utvalget har i denne forbindelse undersøkt praksis fra ILOs håndhevelsesorganer og redegjør nærmere for denne i punkt 12.2. Konklusjonen er i korthet at det gjennom en egen utredningsmodell må skje en kartlegging av områdene hvor samene har krav på å få anerkjent bruks- og eierrettigheter, jf. artikkel 14 (2). En kommisjon tilsvarende Finnmarkskommisjonen vil etter utvalgets syn ivareta kravet om en grundig kartlegging av disse rettighetsspørsmålene.

Av ILO-konvensjonen artikkel 14 (3) kan det neppe utledes noe krav om opprettelse av en særdomstol. Domstolsbehandlingen må imidlertid være grundig og gi samene en reell mulighet til å få prøvet sine krav. En domstol som skal behandle slike tvister, bør således ha ansvaret for sakens opplysning, og samiske parter må få dekket nødvendige utgifter slik at ikke omkostningene forbundet med en domstolsprosess utgjør et hinder for rettslig anerkjennelse av rettighetene. Samerettsutvalgets konklusjon er at en særlig domstol som utmarksdomstolen er i tråd med de uttalte norske målsetningene om lojalt å oppfylle ILO-konvensjonens bestemmelser og formål.

Det understrekes at konsultasjonsforpliktelsen i konvensjonens artikkel 6 er essensiell ved vurderingen av hvilken eller hvilke prosedyrer som skal innføres for å oppfylle kravene i artikkel 14 (2) og 14 (3).

Særlig på bakgrunn av konklusjonene etter gjennomgangen av ILO-praksis, foretar utvalget en bred vurdering av om det bør foreslås en særdomstol. Det foreligger etter utvalgets oppfatning tungtveiende grunner for at den dømmende myndigheten her legges til en særdomstol.

Avgjørende for valget av en egen kommisjon og en egen særdomstol – i stedet for at oppgavene legges til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark – har særlig vært at utvalgets mandatområde må gis en likestilt kartleggingsprosess som medfører at også disse områdene kan bli kartlagt i løpet av rimelig tid.

Forholdet til rettskraftige avgjørelser utredes særskilt i punkt 12.5. Særlig avgjørelsene fra Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, men også øvrige domstolsavgjørelser i mandatområdet, aktualiserer dette problemfeltet. Skrankene i blant annet Grunnloven § 105 løftes frem, og utvalget går nærmere inn på grunnlaget for en ekspropriasjonshjemmel. I rettskraftpunktet redegjøres det spesielt for forholdet mellom Samerettsutvalget og Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms.

Ellers i kapittelet fremheves blant annet forskjellene mellom Finnmark og utvalgets mandatområde, og en eventuell rolle for jordskifterettene vurderes. Sentrale hensyn og alternativer til en kommisjon for å oppfylle forpliktelsen etter ILO-konvensjonen artikkel 14 (2) trekkes frem, herunder gjennomgås kort tidligere utvalg og kommisjoner som har vært i arbeid med lignende temaer i mandatområdet.

2.1.3.2 Kartleggings- og anerkjennelsesloven

I kapittel 13 drøfter utvalget de enkelte bestemmelsene som skal gjelde for Kartleggingskommisjonen og utmarksdomstolen. Vurderingene munner ut i et forslag til lov om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter i de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover (kartleggings- og anerkjennelsesloven).

Utvalgets medlemmer Fjellheim og Kappfjellmener bare samer skal ha adgang til det særlige apparatet som Kartleggingskommisjonen og utmarksdomstolen vil utgjøre. Flertallet (de øvrige medlemmene) har ikke funnet folkerettslig støtte for, eller ansett det hensiktsmessig og praktisk mulig, å trekke noe slikt etnisk skille. Med dette unntaket – og en bestemmelse som har sammenheng med forslaget i kapittel 14 – fremmes lovforslagene i kapittel 13 av et enstemmig utvalg.

Samerettsutvalget har søkt å tilstrebe størst mulig grad av likhet mellom bestemmelsene for de tradisjonelle samiske områdene fra og med Troms og sørover og de motsvarende bestemmelsene i finnmarksloven på dette punktet. Hovedtrekkene i kartleggings- og anerkjennelsesloven – og også mange av de enkelte paragrafene – er sammenfallende med finnmarksloven kapittel 5. Av de forslagene utvalget fremmer i kapittel 13 som avviker fra finnmarkslovens modell, kan det først vises til at de to organenes virkeområde skal omfatte samiske kyst- og fjordområder, hvor rettigheter til fiske og andre marine ressurser kan utredes dersom det fremsettes krav om dette. Hensynet til lokal representasjon i Kartleggingskommisjonen ivaretas ved en nærmere fastlagt fordeling etter fylker mv. for to av kommisjonsmedlemmene, mens kommisjonen som utgangspunkt trer i funksjon ved at det fremsettes krav om utredning av felt.

For fremsettelse av krav er det oppstilt en frist på 10 år fra ikrafttredelsen av bestemmelsen, men Kartleggingskommisjonen kan også iverksette utredninger av eget tiltak, og en unntakshjemmel gir adgang til behandling av krav fremsatt etter fristens utløp. Bestemmelsen om hvordan Kartleggingskommisjonen trer i funksjon må ses i sammenheng med den utvidede varslingsbestemmelsen utvalget foreslår.

I motsetning til finnmarksloven foreslås det også en særlig bestemmelse om Kartleggingskommisjonens forhold til de alminnelige domstolene og jordskifteretten. Begrunnelsen er at det skal unngås overlappende behandling.

Både for Kartleggingskommisjonen og utmarksdomstolen foreslås det avvisningsbestemmelser. Den samiske dimensjonen må tillegges betydelig – og ofte avgjørende – vekt ved organenes vurdering av om krav skal tas under behandling, slik at krav med samiske aspekter som et utgangspunkt skal utredes og avgjøres. Dette har sammenheng med den folkerettslige begrunnelsen for kartleggingen og det forholdet at det ikke tidligere har skjedd noen helhetlig kartlegging og anerkjennelse av samiske rettigheter i Samerettsutvalgets mandatområde. Samtidig understrekes det at formålet med kartleggingsordningen tilsier at krav hvis formål er å avvikle tidligere anerkjente samiske rettigheter i et område, gjennomgående vil måtte avvises.

Utvalget foreslår opprettelse av en bredt sammensatt referansegruppe som skal følge kommisjonens arbeid. De bakenforliggende drøftelsene av rettskraftspørsmål og ekspropriasjon i punkt 12.5 har ledet til forslag om at det når særlige grunner foreligger er adgang til ny sak (for utmarksdomstolen) om krav som er rettskraftig avgjort. Også her vil de samiske aspektene stå sentralt. En ekspropriasjonshjemmel følger i forlengelsen av bestemmelsen om adgang til ny sak om rettskraftig avgjorte krav. Endelig nevnes særlige bestemmelser om mekling for utmarksdomstolen, publisering av Kartleggingskommisjonens rapporter og utmarksdomstolens dommer og mulighet for en bredere utgiftsdekning i saker for utmarksdomstolen som her foreslås.

2.1.4 Nye forvaltningsordninger for gjenværende statsgrunn i tradisjonelle samiske områder

2.1.4.1 Nordland og Troms – bakgrunn og oversikt over alternative forslag

Spørsmålet om det bør innføres en ny forvaltningsordning eller gjøres endringer i den eksisterende forvaltningsordningen for statsgrunn i Nordland og Troms, som utgjør vel 45 % av grunnen i de to fylkene (snaut 30 000 av vel 65 000 km²), er et hovedpunkt i utvalgets mandat. Temaet behandles særskilt i utredningens kapittel 14.

Som en del av bakgrunnen for utvalgets vurderinger gis det en oversikt over hovedtrekkene i den gjeldende forvaltningsordningen for denne grunnen. Det poengteres også at en ny eller endret forvaltningsordning vil få anvendelse på statsgrunn i de to fylkene som det etter at rettighetskartleggingen er gjennomført viser seg at ingen har ervervet eierrettigheter til (gjenværende statsgrunn). Det er også redegjort for internrettslige og folkerettslige føringer, hvor blant annet etableringen av Finnmarkseiendommen og ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 om samisk medvirkning i forvaltningen av tradisjonelle samiske områder, står sentralt.

Fordi mandatet eksplisitt pålegger utvalget å vurdere om fjellova bør legges til grunn for forvaltningen, har en redegjort for den diskusjonen som har vært ført om hvorvidt denne loven bør gjøres gjeldende for statsgrunnen i Nordland og Troms, og foretatt en konkret vurdering av spørsmålet. Blant annet fordi fjellova ikke er tilpasset bruksforholdene i Nordland og Troms og neppe vil gi en ubetinget hensiktsmessig avgrensning av utmarksforvaltningen, og i sin nåværende utformingheller ikke tar tilstrekkelig høyde for samiske rettigheter, har utvalget konkludert med at det bør etableres en særskilt forvaltningsmodell for gjenværende statsgrunn i de to fylkene.

Heller ikke den forvaltningsordningen som er regulert i finnmarksloven, er ansett som en ordning som bør videreføres uendret til de aktuelle delene av Nordland og Troms. En har i stedet ansett det mest nærliggende å foreslå en særskilt forvaltningsordning for gjenværende statsgrunn i dette området. I den konkrete utformingen av en slik ordning kan det imidlertid hentes elementer både fra fjellova og finnmarksloven.

Et flertall i Samerettsutvalget bestående av medlemmene Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eira, Eriksen, Kappfjell, Larsen, Lund, Pedersen, Røssvoll og Westerfjeld,har foreslått en ny forvaltningsordning som innebærer at eierrådigheten til gjenværende statsgrunn i Nordland og Troms overføres til et nytt eierorgan. Dette flertallet, hvis forslag er fremstilt i punkt 14.7 og 14.8, er i hovedsak enige om reguleringen av det nye organets rettsstilling og organisering, og om hvilke lovfestede begrensninger som bør gjelde for eierorganets rådighet.

Eira, Kappfjell og Westerfjeld har imidlertid fremmet alternative forslag når det gjelder geografisk virkeområde, sammensetning av eierorganets styre, og reguleringen av rettigheter til utmarksressurser og administreringen av disse rettighetene.

Et mindretall bestående av medlemmet Reiersen foreslår i punkt 14.9 at Statskog SF beholder sin grunneierposisjon, men at det gjøres visse grep blant annet med sikte på å styrke den samiske og lokale innflytelsen på utmarksforvaltningen.

Medlemmet Parmann er av den prinsipale oppfatningen at Statskog SF bør forbli eier av statsgrunn i Nordland og Troms som andre ikke får anerkjent eierrettigheter til. Hun støtter derfor i all hovedsak forslaget fra Reiersen, men har for øvrig gitt subsidiær tilslutning til forslaget om Hålogalandsallmenningen i den utformingen flertallet, med unntak av Eira, Kappfjell og Westerfjeld, har gitt dette forslaget.

Utvalgets medlem Fjellheim har ikke sluttet seg til noen av de foreslåtte alternativene.

2.1.4.2 Hålogalandsallmenningen

Medlemmene Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Pedersen og Røssvollhar, med subsidiær tilslutning fra Parmann,foreslått at det geografiske virkeområdet for nyordningen begrenses til (gjenværende) statsgrunn i Nordland og Troms. Dette flertallet foreslår en nærmere regulering av ordningen i lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms (hålogalandsloven).

Lovutkastets kapittel 1 (§§ 1 til 4) inneholder ulike alminnelige bestemmelser om lovformål, geografisk virkeområde, forholdet til folkeretten og forholdet til bestående rettigheter. Formålsbestemmelsen er utformet etter mønster av finnmarkslovens formålsbestemmelse, men slik at ikke bare innbyggerne i området og hensynet til samisk kultur, men også den øvrige allmennheten nevnes. Dette siste er en avgjørende forutsetning for Parmanns subsidiære tilslutning til forslaget. Loven vil for øvrig, på samme måte som finnmarksloven, gjelde med de begrensningene som følger av ILO-konvensjon nr. 169, og skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, samtidig som det presiseres uttrykkelig at loven hverken vil gripe inn i rettigheter som har grunnlag i særlige rettsforhold eller i reindriftsloven.

Lovutkastets kapittel 2 inneholder de nærmere reglene om Hålogalandsallmenningen, og dennes rettsstilling, organisering, styresammensetning og eierrådighet.

Hålogalandsallmenningen vil, på samme måte som Finnmarkseiendommen, være et selvstendig rettssubjekt. Også lovutkastets bestemmelser om at styret representerer Hålogalandsallmenningen utad; om adgangen til pantsettelse og gjeldsforfølgning; regnskap, revisjon og registrering; kontroll med virksomheten; straffe- og erstatningsansvar og forholdet til forvaltningsloven, offentleglova og fremtidig lovgivning, er basert på de korresponderende bestemmelsene i finnmarksloven.

Derimot er det foreslått en annen løsning enn finnmarkslovens for eierorganets inntektsdisponering. På dette punktet har en, etter mønster av fjellova § 12 tredje ledd, foreslått en bestemmelse som forplikter Hålogalandsallmenningen, etter at denne har avsatt midler til egen drift, til å tilbakeføre festeinntekter og andre grunneierinntekter til de lokalmiljøene hvor disse inntektene er generert.

Medlemmene Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Larsen, Lund og Røssvoll, foreslår, med subsidiær tilslutning fra Parmann, at Hålogalandsallmenningens styre skal ha seks medlemmer, hvorav to medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av Sametinget, to av Nordland fylkesting og to av Troms fylkesting. Fordi den grunnen som Hålogalandsallmenningen vil være eier av etter at den foreslåtte rettighetskartleggingen er fullført, er grunn som andre ikke har opparbeidet seg eierrettigheter til og som derfor i utgangspunktet vil ha vært eid av staten, medfører en slik styresammensetning etter disse medlemmenes syn utvilsomt at folkerettens krav om samisk deltakelse i eierforvaltningen oppfylles.

Medlemmene Eriksen og Pedersenhar et avvikende syn på styresammensetningen. De foreslår ut fra en betraktning om at to styremedlemmer oppnevnt av Sametinget ikke vil gi tilstrekkelig samisk innflytelse, at Sametinget oppnevner tre medlemmer med varamedlemmer til styret, mens de to fylkestingene i fellesskap oppnevner de tre øvrige medlemmene.

Når det for øvrig gjelder krav om reindriftsrepresentasjon, kjønnsrepresentasjon, og styremedlemmenes bosted – og de generelle reglene om styrets oppgaver og saksbehandling mv. – har dette flertallet med unntak av en viss oppmykning av bostedskravet, foreslått regler som motsvarer reglene i finnmarksloven. Det er imidlertid foreslått en avvikende løsning for ledervervet, ved at dette vil rullere automatisk mellom Sametinget (i partallsår) og fylkestingene (i oddetallsår).

En har også foreslått en annen løsning når det gjelder begrensninger i Hålogalandsallmenningens eierrådighet, ved at det ikke er foreslått særskilte avstemningsregler og flertallskrav, men ulike materielle begrensninger i rådigheten.

Disse begrensningene, som har et motstykke i fjellova §§ 12 og 13, er foreslått for å sikre at Hålogalandsallmenningen ikke ved grunndisponeringstiltak eller ved å avhende grunn eller rettigheter, disponerer over sin eierrådighet på en måte som griper urimelig eller unødvendig inn i rettigheter på dennes grunn som har grunnlag i særlige rettsforhold eller i lovgivningen. En har også foreslått visse nærmere saksbehandlingsregler for Hålogalandsallmenningens grunndisponeringer og avhendinger, og en regel som ytterligere begrenser dennes eierrådighet i det tidsrommet rettighetskartleggingen pågår.

Også når det gjelder rettighetsforholdene på Hålogalandsallmenningens grunn (lovutkastets kapittel 3) er det valgt andre løsninger enn i finnmarksloven.

Administreringen av utmarksrettighetene på Hålogalandsallmenningens grunn foreslås lagt til «inntil seks» regionale utmarksstyrer. Disse skal oppnevnes av kommunestyrene i vedkommende region.

Utmarksstyrene vil dermed ha et interkommunalt preg, men fordi de har grunnlag i særlov, vil de ikke være interkommunale i kommunelovens forstand. På samme måte som fjellstyrene i statsallmenningene, vil de tvert imot være frittstående organer som hverken er underlagt Hålogalandsallmenningen som grunneier eller de kommunene som oppnevner utmarksstyrene. Det legges opp til at den nærmere avgrensningen av regionene skal gjøres ved forskrift, og slik at det i forbindelse med avgrensningen gjennomføres en saksbehandling med medvirkning fra berørte rettighetshavere og interesser, Sametinget og de aktuelle kommunene.

Hver kommune i vedkommende region skal ha minst ett styremedlem, og slik at styret til sammen skal ha minst sju medlemmer. Antall styremedlemmer vil dermed kunne variere fra region til region, avhengig av hvor mange kommuner den enkelte regionen består av. Styret skal imidlertid alltid ha minst to representanter for reindriften og to for jordbruket. Dersom styret består av flere enn sju medlemmer, utvides antall reindrifts- og jordbruksrepresentanter slik at disse rettighetshavergruppene alltid har flertall i styret. For det tilfellet at det i regionen finnes bruksrettshavere til annen utmarksutnyttelse, skal også disse ha representasjon i utmarksstyret, hvor også de allmenne jakt-, fiske- og friluftsinteressene skal være representert.

Det er for øvrig foreslått regler om utmarksstyrenes vedtaksførhet og saksbehandling, inntektsdisponering (hvor det forutsettes at de inntektene som utmarksutnyttelsen i vedkommende region genererer, skal forbli i regionen) og vedtekter.

Når det gjelder rettighetsforholdene på Hålogalandsallmenningens grunn, er det for det første foreslått en bestemmelse som presiserer at reindriftsretten også på denne grunnen har et særlig rettsgrunnlag og er nærmere regulert i reindriftsloven.

For det andre foreslås en bestemmelse om at det til jordbrukseiendom ligger rettigheter til bufebeite, utvisning av trevirke til dekning av husbehov og utvisning av seter og tilleggsjord dersom dette er nødvendig for gårdsdriften. På samme måte som de jordbruksrettighetene som er regulert i fjellova §§ 15 til 23, vil rettighetene være underlagt ulike begrensninger, blant annet når det gjelder antall dyr som kan slippes på beite og ut fra forholdet til reindrift og andre rettighetshavere i området.

For det tredje foreslås det en regulering av rett til jakt, fangst og fiske som i all hovedsak viderefører dagens regelverk for slik virksomhet på statsgrunn. Dette ut fra en betraktning om at endringer i rettighetsforholdene til disse bruksmåtene bør komme som et resultat av rettighetskartlegging, og ikke gjennom lovendringer.

For det fjerde er det foreslått en bestemmelse om at bygdefolk i egen kommune på Hålogalandsallmenningens grunn har rett til å søke om utvisning av lauvskogsvirke for brensel. Utøvere av samisk og annen husflid gis rett til uttak av husflidsvirke.

Ressursutnyttelse som etter gjeldende rett ligger til grunneieren med mindre annet er bestemt ved lov, og som ikke er spesifikt regulert i lovutkastet (herunder laksefiske med faststående redskap i sjø, egg og dun, og utnyttelse av ikke-mutbare mineraler), vil ligge til Hålogalandsallmenningen som grunneier.

Dette flertallet har videre foreslått visse nærmere regler om utmarksstyrenes myndighet til å administrere de bruksrettighetene som er regulert i hålogalandsloven.

Det er her blant annet inntatt en bestemmelse som presiserer at administreringen av bruk og utnyttelse av de rettighetene som er regulert i loven, skal skje i samsvar med lovens formål, innenfor rammene av annen lovgivning og under hensyntagen til andres rettigheter på Hålogalandsallmenningens grunn. Videre er det foreslått at utmarksstyrene blant annet skal kunne fastsette nærmere regler om ordningen av beitebruken og innenfor lovens rammer forestå utvisning av trevirke til husbehovsformål og til seter og tilleggsjord. For administreringen av de øvrige utmarksrettighetene som lovutkastet regulerer, er det foreslått en bestemmelse som blant annet åpner for at utmarksstyrene innenfor alminnelige rammer kan regulere utnyttelsen av jakt, fangst og fiske.

Det er videre foreslått en del særlige saksbehandlingsregler for blant annet utvisning av seter og tilleggsjord for jordbruket, og ved beslutninger om innskrenkinger i jakt, fangst og fiske, hvoretter det blant annet skal gjennomføres en særskilt høringsrunde, og eventuelt også konsultasjoner, før beslutningene treffes.

Oppsynet med utmarksutnyttelsen på Hålogalandsallmenningens grunn foreslås lagt til utmarksstyrene, hvilket motsvarer ordningen etter fjellova § 36.

Lovutkastet inneholder også ulike sluttbestemmelser. Herunder er det foreslått at personer som ved ikrafttredelsen av reglene i lovens kapittel om Hålogalandsallmenningen er ansatt i Statskog med arbeidssted i Nordland eller Troms, skal tilbys arbeid i det nye eierorganet med tilsvarende vilkår som hos Statskog. Som følge av lovforslaget er det dessuten foreslått at unntaket for retten til innløsning av fritidstomter i tomtefesteloven § 34 annet ledd utvides til også å gjelde på Hålogalandsallmenningens grunn.

2.1.4.3 Hålogalandsallmenningen – også utenfor Nordland og Troms

Medlemmene Eira, Kappfjell og Westerfjeld har tiltrådt det øvrige flertallets forslag om at det bør etableres et nytt eierorgan for statens grunn i Nordland og Troms. Disse medlemmene foreslår imidlertid å gi loven om Hålogalandsallmenningen anvendelse også for statseide områder i de tradisjonelle samiske områdene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylke. De har følgelig foreslått at loven gis en annen tittel og at bestemmelsen om lovens geografiske virkeområde utformes i samsvar med dette. For øvrig har disse medlemmene sluttet seg til det øvrige flertallets forslag til bestemmelser om formål, forholdet til folkeretten og eksisterende rettigheter.

De har også sluttet seg til forslagene om regulering av Hålogalandsallmenningens rettsstilling, organisering og lovfestede begrensninger i dennes eierrådighet. De foreslår imidlertid at Sametinget oppnevner tre medlemmer til styret, mens de tre øvrige medlemmene oppnevnes i fellesskap av fylkestingene i de fylkene hvor Hålogalandsallmenningen vil være grunneier. Videre foreslår de at to av de seks styremedlemmene skal representere reindriften, og slik at ett av disse medlemmene oppnevnes av Sametinget og det andre av fylkestingene.

Disse medlemmene har heller ikke sluttet seg til det øvrige flertallets forslag om at administreringen av utmarksrettighetene skal legges til regionale utmarksstyrer, men i stedet foreslått at disse funksjonene skal ligge til Hålogalandsallmenningens styre. Som følge av dette har de også foreslått at utmarksoppsynet underlegges Hålogalandsallmenningen. De har heller ikke tiltrådt forslaget om en nærmere lovregulering av rettigheter som ligger til jordbruket, og har følgelig heller ikke foreslått bestemmelser om administreringen av disse rettighetene.

For øvrig har de gitt sin tilslutning til det øvrige flertallets forslag til regulering av rettighetsforholdene på Hålogalandsallmenningens grunn og hvilke beslutninger som kan treffes som ledd i administreringen av disse rettighetene, men da slik at myndigheten ikke tilligger regionale utmarksstyrer, men Hålogalandsallmenningen som grunneier. De har i hovedsak også tiltrådt flertallets forslag til sluttbestemmelser.

2.1.4.4 Revidert Statskog

Medlemmet Reiersen har fremmet et lovforslag som viderefører Statskog SFs posisjon som eier av den gjenværende statsgrunnen i Nordland og Troms, ut fra en betraktning om at også en slik løsning vil ligge innenfor folkerettens rammer. Fordi dette lovforslaget ikke forutsetter etablering av et nytt rettssubjekt som grunneier, og i hovedsak viderefører gjeldende rettighetsforhold på statens grunn i de to fylkene, har dette forslaget naturlig nok en atskillig enklere utforming enn flertallets forslag.

Det inneholder i kapittel 1 ( Alminnelige bestemmelser) paragrafer om formål, geografisk virkeområde, og om forholdet til annen lovgivning og folkeretten, og til bestående rettigheter. I redegjørelsen for det alternative lovforslaget er det også fremholdt at en tar sikte på å endre Statskogs vedtekter slik at Sametinget og reindriften gis anledning til å foreslå representanter til Statskogs styre – for derved å sikre samisk representasjon i foretakets besluttende organer, men uten at dette er nærmere konkretisert.

Lovforslagets kapittel 2 ( Organer, myndighet og inntektsdisponering) legger opp til sterkere regional medinnflytelse på utmarksforvaltningen gjennom regionale utmarkstyrer som skal ha en selvstendig rolle overfor Statskog, og som innenfor nærmere rammer gis en viss myndighet. Reglene om inntektsdisponering åpner for at inntekter fra grunndisponeringer og utmarksbruk kan tilbakeføres til regioner og lokalmiljøer, men er ikke like forpliktende som flertallets forslag.

I lovforslagets kapittel 3 ( Forvaltning og utvikling av grunn og ressurser) er det lagt opp til å innføre en ordning med regionale planer for forvaltning og utvikling av de ulike områdene, og hvor de regionale utmarksstyrene utarbeider forslag til planer som skal stadfestes av Statskog SFs styre. Det foreslås også at det skal gjennomføres en høringsrunde før foretaket treffer vedtak om grunndisponeringer og avhending av grunn og rettigheter. Som i flertallets forslag legges det også opp til at grunneierorganet skal vise betydelig tilbakeholdenhet med å foreta slike disposisjoner i det tidsrommet rettighetskartleggingen pågår (lovutkastets § 4 annet ledd).

Lovutkastets kapittel 4 har regler om bruksrettigheter og tilgang til fornybare ressurser for ulike grupper. Foruten en bestemmelse om rettigheter for utøvere av samisk reindrift og andre rettigheter på grunnlag av alders tids bruk, er det gitt regler om utvisning av beite, seter og tilleggsjord for jordbrukseiendom; om uttak av trevirke, og om jakt, fangst og fiske. Disse bestemmelsene medfører imidlertid ingen realitetsendringer i forhold til gjeldende rett.

Medlemmet Parmann har som hovedbegrunnelse for sin tilslutning til Reiersens forslag pekt på Statskogs gode utgangspunkt for å ivareta nasjonale og regionale/lokale hensyn når det gjelder arealdisponering og forvaltning av de fornybare ressursene, og hensynet til Statskogs rolle som grunneier i de øvrige områdene med statsgrunn. Hun mener imidlertid at modellen bør styrkes med kommunal oppnevning av utmarksstyrene og slik at jordbrukets rettigheter blir ivaretatt i tråd med løsningen i forslaget om Hålogalandsallmenningen.

2.1.4.5 Sør-Norge – særlig om endringer i fjellova

Samerettsutvalget har i utredningens kapittel 15vurdert om det for statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge bør foreslås endringer i det rettighets- og forvaltningssystemet som er regulert i fjellova. Et flertall bestående av medlemmene Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Parmann, Pedersen, Reiersen og Røssvoller av den oppfatningen at statens folkerettslige forpliktelser om sikring av samiske rettigheter og samisk deltakelse i forvaltningsordningen for grunn og naturressurser på statseid grunn i de sørsamiske områdene kan ivaretas ved revisjon av fjellova.

Mindretallet, bestående av medlemmene Eira, Kappfjell og Westerfjeld, mener at deres utforming av forslaget til lov om Hålogalandsallmenningen, jf. 2.1.4.3 ovenfor, bør omfatte også de statseide tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge. De har imidlertid gitt subsidiær tilslutning til flertallets forslag om endringer i fjellova.

Utvalgets medlem Fjellheim har ikke sluttet seg til noen av de nevnte alternativene.

De endringene som foreslås i fjellova er geografisk begrenset til statsallmenninger i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor det drives samisk reindrift, og hvor rettighetskartleggingen ikke gir grunnlag for å endre grunneierforholdene. Det er dels tale om ulike presiseringer for å synliggjøre reindriftsretten som en selvstendig bruksrettighet i statsallmenningene, og dels om å styrke de reindriftsberettigedes deltakelse i fjellstyrene.

I fjellova § 1 siste ledd foreslås inntatt en prinsippbestemmelse som fastslår at retten til samisk reindrift der slik reindrift har vært drevet fra gammelt av, er en selvstendig bruksrett i statsallmenningene på linje med andre bruksrettigheter med grunnlag i alders tids bruk. Videre foreslås ulike endringer i fjellova §§ 12 og 13 om statens adgang til å iverksette grunndisponeringer og avhende grunn i statsallmenningene, og i §§ 15, 18, 19 og 21 om fjellstyrenes disponeringer over bufebeite og utvisning av seter og tilleggsjord mv. til jordbrukseiendom. Hensikten med disse endringene er at det skal fremgå klart av lovens ordlyd at det også må tas hensyn til reindriftsutøvernes rettigheter når det vurderes å iverksette tiltak eller å gi tillatelser til tiltak som er regulert i disse bestemmelsene. For å legge til rette for at fjellstyrene skal styrke sitt kunnskapsgrunnlag om reindriften er det også foreslått en bestemmelse om kontaktmøter mellom fjellstyrene og reindriftens områdestyrer (ny § 10 a).

Fjellova § 3 sjette ledd om oppnevning og sammensetning av fjellstyrene foreslås endret, slik at dagens bestemmelse om at reindriften kan gis representasjon i fjellstyrer som har et forvaltningsansvar for områder hvor det drives samisk reindrift, erstattes av en bestemmelse som gjør ordningen obligatorisk. Dessuten foreslås det at reindriftens representasjon ikke som i dag skal erstatte jordbrukets representasjon, men at begge grupper skal ha to styremedlemmer hver. For å realisere dette foreslås at antall styremedlemmer i de aktuelle fjellstyrene utvides fra fem til sju.

Utvalgets flertall ( Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eriksen, Larsen,PedersenogReiersen,med subsidiær tilslutning fra Eira,Fjellheim, Kappfjell og Westerfjeld) foreslår at fjellova § 5 suppleres med en hjemmel for Kongen til å slå sammen to eller flere fjellstyrer dersom hensynet til utøvelse av samisk reindrift i fjellstyrenes forvaltningsområde tilsier det. Mindretallet ( Eggen, Lund, Parmannog Røssvoll) har ikke tiltrådt dette forslaget, men understreker at det der det er aktuelt bør iverksettes samarbeidsordninger mellom fjellstyrene for å ivareta reindriftens rettigheter.

For å sikre samisk innflytelse på statens grunneierdisposisjoner i statsallmenningene og på annen aktuell statsgrunn i Sør-Norge, bør etter Samerettsutvalgets mening ett av medlemmene i Statskog SFs styre oppnevnes etter forslag fra Sametinget. En har således på dette punktet anbefalt at det gjøres en endring i foretakets vedtekter.

For øvrig foreslår et samlet utvalg en bestemmelse i friluftsloven (ny § 10 a) om rett til uttak av trevirke til husflidsformål innenfor de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge, så vel i statsallmenningene som på annen statsgrunn.

2.1.5 Endringer i reindriftsloven

Samerettsutvalget har i kapittel 16 vurdert behovet for endringer i reindriftsloven. En har ikke vurdert bestemmelsene om reindriftsforvaltningen og ulike interne forhold i næringen, idet dette ville falle utenfor utvalgets mandat. Derimot har en tatt for seg en del bestemmelser i loven som regulerer innholdet av reindriftsretten og forholdet mellom reindriften og omverdenen. De forslagene som denne vurderingen har ledet til er, med ett unntak, jf. nedenfor, fremmet av et samlet utvalg.

I reindriftsloven § 3 om forholdet til folkeretten foreslås tilføyd at loven gjelder med de begrensningene som følger av ILO-konvensjon nr. 169. Siden det nå fremgår av reindriftsloven § 4 at retten til samisk reindrift der slik reindrift har foregått fra gammelt av er en selvstendig bruksrett i utmark som har et erstatningsrettslig vern på linje med andre bruksrettigheter i utmark, har en ikke gått nærmere inn på disse mer grunnleggende forholdene. Utvalget foreslår imidlertid at visse sider av § 4 bør justeres slik at de prinsippene den gir uttrykk for kommer klarere frem.

Det er også foreslått visse presiseringer og klargjøringer i reindriftsloven §§ 19 til 26, som regulerer reindriftssamenes rettigheter i utmark. De særskilte fredningshjemlene mot reinbeite i § 19 annet ledd foreslås opphevet ut fra en betraktning om at de hensynene som disse hjemlene er ment å ivareta, bedre vil kunne ivaretas ved bruk av andre bestemmelser i loven, blant annet § 63. For øvrig dreier det seg i all hovedsak om presiseringer og ikke materielle endringer.

For så vidt gjelder elgjakt på grunn eid av staten, Finnmarkseiendommen og Hålogalandsallmenningen i det samiske reinbeiteområdet har utvalgets flertall (alle unntatt Eira, Fjellheim, Kappfjell og Westerfjeld) foreslått inntatt en bestemmelse i reindriftsloven § 26 om at utøvere av samisk reindrift ved reguleringer av adgangen til deltakelse i jakten, skal anses som innenbygdsboende både i den kommunen hvor de er bosatt og i den eller de kommunene hvor de ellers driver lovlig reindrift. Mindretallet foreslår en bestemmelse om at utøvere av samisk reindrift på slik grunn har rett til deltakelse i elgjakten innenfor sine reinbeiteområder.

Utvalget har særskilt vurdert bestemmelsene i reindriftsloven kapittel 8 om andres rådighet i og bruk av reinbeiteområdene. En foreslår her blant annet visse endringer i § 63, som regulerer forholdet mellom reindriftsberettigede og grunneiere / andre rettighetshavere. Hensikten med forslaget er ikke å forrykke balansen mellom de ulike rettighetshavergruppene i forhold til det som følger av alminnelige rettsprinsipper, men at bestemmelsen klarere skal signalisere at det er tale om ulike grupper av likestilte rettighetshavere, jf. prinsippet i servituttloven § 2.

Det foreslås videre en del oppmykninger av bestemmelsene om reindriftsutøvernes erstatningsansvar i reindriftsloven kapittel 9, med sikte på så langt som mulig å parallellføre bestemmelsene om reineiernes erstatningsansvar for skader påført av deres rein med bestemmelsene om erstatningsansvar for eiere av andre beitedyr. Mer konkret foreslås det blant annet at erstatningskravene som hovedregel vil måtte rettes mot eieren av de skadegjørende dyrene. Det foreslås også inntatt en presisering i loven om at skadeserstatningsloven §§ 5 – 1 og 5 – 2 om medvirkning og lemping får anvendelse også ved skader påført av rein, og visse nærmere regler om gjerdehold ved nydyrking, jf. de foreslåtte endringene i reindriftsloven §§ 67 til 69.

Utvalget har også drøftet ulike spørsmål som gjelder vernet av beitearealene. En har imidlertid antatt at de bestemmelsene som er foreslått i utredningens kapittel 17 til 21, kan få stor betydning for vernet av reindriftsarealene. Der er derfor ikke foreslått særskilte bestemmelser om arealvern i reindriftsloven. En har imidlertid vurdert innholdet i og rekkevidden av bestemmelsen i § 7 om ekspropriasjon for å sikre reinbeiteareal, og foreslått en klargjøring av dennes geografiske virkeområde.

2.1.6 Konsultasjoner og saksbehandling ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder

2.1.6.1 Bakgrunnen for vurderingene

Internasjonal urfolksrett har tradisjonelt hatt et særlig fokus på vernet mot inngrep i urfolks rett til kulturutøvelse, og herunder på deres rett til materiell kulturutøvelse og beskyttelse av naturgrunnlaget for denne kulturutøvelsen. Dette forholdet utgjør også i dag kjernesonen i bestemmelsen om kulturvern i SP artikkel 27.

I nyere tid har urfolksretten også fokusert på rettigheter til positive støttetiltak og anerkjennelse av rettigheter. Den har også i økende grad vektlagt urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser i saker som har særlig betydning for dem. Denne prosessuelle siden av urfolksretten har særlig kommet til uttrykk i ILO-konvensjon nr. 169, jf. særlig artikkel 6, 7 og 15, og i praksis fra ILOs håndhevelsesorganer. Disse har i ulike sammenhenger fremholdt at prinsippet om konsultasjoner og deltakelse utgjør hjørnesteinen i konvensjonen og ligger til grunn for dens enkelte bestemmelser.

Videre har FNs menneskerettskomité innfortolket et konsultasjons- og deltakelsesprinsipp i SP artikkel 27. Blant annet har det i flere klagesaker vært et viktig moment i komiteens vurdering av om statene har overholdt sine forpliktelser knyttet til kulturvern, om de har gjennomført reelle konsultasjoner med urfolket eller ikke.

Samerettsutvalget har således i utredningens kapittel 17 til 21foreslått en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning på naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven). Det er i disse kapitlene også foreslått ulike endringer i eksisterende lovgivning, blant annet plan- og bygningsloven, naturvernloven og bergverksloven.

Fordi det i disse tilfellene er tale om generell lovgivning, vil forslagene på samme måte som de foreslåtte endringene i reindriftsloven, få anvendelse i alle tradisjonelle samiske områder i Norge, herunder også slike områder i Finnmark.

Forslagene fremmes, med ett unntak, jf. nedenfor i punkt 2.1.6.5, av et samlet utvalg.

2.1.6.2 Konsultasjoner

Vurderingene av om det bør foreslås lovregler om konsultasjoner mellom offentlige myndigheter på den ene siden og representanter for samiske interesser og rettighetshavere på den andre, er inntatt i kapittel 17.

Utvalgets gjennomgang av ILOs praksis viser at det er vanskelig å trekke noe kvalitativt skille mellom de ulike bestemmelsene om konsultasjoner i ILO-konvensjon nr. 169. Oppsummeringsvis innebærer forpliktelsen at en urfolksgruppe som et planlagt tiltak kan få direkte betydning for, har krav på aktiv deltakelse i beslutningsprosessene frem mot iverksettelsen av tiltaket, og slik at gruppen gis en reell mulighet til å påvirke så vel prosessen som beslutningens innhold. Det er intet krav at enighet må oppnås, eller at urfolket må gis avgjørende innflytelse på sakens utfall. Konsultasjonene må imidlertid gjennomføres med god vilje og være lagt opp slik at de er et egnet redskap for å oppnå enighet om det aktuelle tiltaket.

Innholdet i den konsultasjonsplikten som kan utledes av SP artikkel 27, er relativt sammenfallende med det ovenstående, men FNs menneskerettskomité har i nyere observasjonsuttalelser uttrykt seg slik at det synes klart at statene ikke kan «konsultere seg bort fra» denne bestemmelsens mer absolutte krav til kulturvern.

Kapittelet gir videre en oversikt over norsk praktisering av konsultasjonsforpliktelsen, og det konkluderes med at det er behov for en konkret gjennomføring av denne i intern rett i form av særskilt lovgivning. De nærmere bestemmelsene som utvalget har utformet på bakgrunn av disse vurderingene, foreslås inntatt som kapittel 3 i saksbehandlings- og konsultasjonsloven.

Anvendelsesområdet for bestemmelsene foreslås gjort gjeldende for lovgivning, forskrifter, enkeltvedtak, reguleringstiltak og andre tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder. I samsvar med de relevante bestemmelsene i ILO-konvensjonen, vil det også være en forutsetning for at konsultasjonsreglene får anvendelse at det dreier seg om saker som kan få «direkte betydning» for samiske rettighetshavere eller arealbruksinteresser.

Etter lovforslaget vil foruten Sametinget, også andre samiske rettighetshavere og interesser, for eksempel reindriftsutøvere og representanter for samiske lokalsamfunn, ha rett til å bli konsultert, i den utstrekningen de kan bli direkte berørt av det aktuelle tiltaket. Av ILOs praksis fremgår det at retten til konsultasjoner ikke bare tilligger urfolkets øverste organer, men også rettighetshavere og interesser på lokalt nivå. Særlig i enkeltsaker kan det være aktuelt å konsultere slike rettighetshavere og interesser.

Organer som er forpliktet til å konsultere vil være statlige myndigheter, herunder regjeringen, departementene og andre underliggende statlige etater, men også kommuner og fylkeskommuner, i den grad disse treffer vedtak som kan få direkte betydning for utnyttelsen av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder.

ILOs praksis viser dessuten at konsultasjonsplikten ikke bare gjelder for staten som utøver av offentlig myndighet, men også for organer som på vegne av staten utøver grunneierrådighet i tradisjonelle urfolksområder. Praksis viser også at konsultasjonsforpliktelsen gjelder den lovgivende forsamlingens behandling av lovsaker dersom det her overveies å endre lovforslag som har vært gjenstand for konsultasjoner på tidligere stadier av lovbehandlingen, i urfolkets disfavør. Utvalgets lovforslag inneholder særskilte bestemmelser med sikte på å fange opp disse tilfellene.

Lovforslaget inneholder for øvrig bestemmelser om at gjennomføringen av konsultasjonene skal skje med god vilje og med sikte på å oppnå enighet om de aktuelle tiltakene, om varsling av interesser som har rett til å bli konsultert, om tidsfrister mv. for å sikre fremdrift i konsultasjonene, om føring av protokoll og offentlighet samt bestemmelser om fagdepartementenes og Sametingets særlige roller ved konsultasjonene – og en særlig regel om saker som behandles i regjeringen.

I kapittel 17 foreslås det også en prinsippbestemmelse om at Sametinget og eventuelt representanter for andre samiske interesser, med mindre annet er bestemt, har rett til representasjon i oppnevnte organersom behandler spørsmål om bruk og utnyttelse av land og vann i tradisjonelle samiske områder. Som et eksempel på organer som vil være omfattet av bestemmelsen, kan nevnes de regionale rovviltnemndene, hvor Sametinget i dag er representert, og utvalg som har som oppgave å utrede lovgivning som får særlig betydning for reindriften.

Mens de øvrige bestemmelsene som er foreslått i kapittel 17 tar sikte på å gjennomføre og konkretisere ILO-konvensjonen artikkel 6 jf. artikkel 15 i norsk rett, har bestemmelsen om samisk representasjon et særlig grunnlag i konvensjonens artikkel 7, jf. også artikkel 17 i utkastet til Nordisk samekonvensjon.

2.1.6.3 Andre saksbehandlingsregler

I tillegg til reglene om konsultasjoner, har Samerettsutvalget i utredningens kapittel 18også foreslått en del andre saksbehandlingsregler som vil få anvendelse når det overveies å iverksette tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene. Bestemmelsene foreslås i hovedsak inntatt i saksbehandlings- og konsultasjonslovens kapittel 2.

På samme måte som konsultasjonsreglene, vil saksbehandlingsreglene få anvendelse ved siden av de alminnelige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og vedkommende sektorlov. Reglene er foreslått ut fra en betraktning om at de alminnelige saksbehandlingsreglene neppe alltid vil sikre tilbørlig vektlegging av samiske hensyn. Samtidig vil gjennomføring av konsultasjoner ikke frita de aktuelle vedtaksorganene fra den forpliktelsen de har til å foreta en selvstendig vurdering av et planlagt tiltaks virkninger for samisk kultur mv.

Samerettsutvalget har således sett et behov for ytterligere å konkretisere de folkerettslige forpliktelsene, i form av et eget sett med saksbehandlingsregler. Disse reglene vil ikke etablere nye forpliktelser for de ulike vedtaksorganene, men vil mer konkret angi hvilke forpliktelser disse har når det gjelder å klargjøre hvilke konsekvenser et omsøkt tiltak kan ha for samiske interesser og til å vektlegge slike interesser.

For enkeltvedtak og andre enkeltstående beslutninger av offentlig myndighet om å iverksette tiltak på vegne av staten (for eksempel kommunikasjonsutbygging) i tradisjonelle samiske områder, foreslås det blant annet bestemmelser om kunngjøring av omsøkte tiltak, høring og plikt til å utrede et tiltaks konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse.

Videre foreslås en hjemmel forSametinget til å gi retningslinjer for vedtaksorganets vurdering av samiske hensyn, jf. den motsvarende bestemmelsen i finnmarksloven § 4 første ledd, og en bestemmelse som mer generelt pålegger vedtaksorganene å ta tilbørlig hensyn til samisk bruk og samiske lokalsamfunn. Det foreslås også en bestemmelse om (særlig) kvalifisert interesseovervekt for at omsøkte tiltak skal kunne tillates iverksatt i områder som må anses som særlig viktige for samisk bruk og der tiltaket kan få betydelig negativ innvirkning på fremtidig bruk av disse områdene. Dette må anses som en konkretisering av kjernesonen i SP artikkel 27.

Adgang til vilkårsfastsettelse for å motvirke at tiltaket får uheldige følger for reindrift og annen samisk materiell kulturutøvelse, er en ytterligere komponent i lovforslaget.

Utvalget foreslår også en bestemmelse om forskrifter og generelle reguleringsvedtak, for eksempel fiskerireguleringer, som får betydning for bruk av grunn og ressurser i tradisjonelle samiske områder. Også her legges det opp til en saksforberedelse som skal klarlegge forskriftens konsekvenser for samisk materiell kulturutøvelse, og at slik kulturutøvelse skal hensyntas under vedtaket og anvendelsen av forskriftene.

2.1.6.4 Arealplanlegging mv.

Samerettsutvalget har i kapittel 19gått noe nærmere inn på arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. En er kjent med at det høsten 2007 planlegges fremlagt en odelstingsproposisjon om ny plandel av plan- og bygningsloven. Fordi denne ikke forelå ved avslutningen av Samerettsutvalgets arbeid, har en imidlertid valgt å legge frem sine vurderinger og forslag, som er relatert til gjeldende plan- og bygningslov.

Samerettsutvalget har hva angår integreringen av samiske hensyn og interesser i loven, i all hovedsak sluttet seg til Planlovutvalgets forslag i NOU 2003: 14. Dette gjelder blant annet den foreslåtte utvidelsen av lovens virkeområde i sjø, som kan ha reell betydning for sjøsamiske interesser; henvisning til naturgrunnlaget for samisk kultur i formålsparagrafen; økt synliggjøring av samiske arealbruksinteresser, herunder reindrift, i bestemmelsene om kommuneplanleggingen og om klagerett og innsigelsesrett for Sametinget i saker som er av vesentlig betydning for samisk kultur.

Samerettsutvalget har på enkelte punkter også fremmet forslag som ikke har noe direkte motstykke i Planlovutvalgets forslag, og herunder foreslått en ytterligere synliggjøring av samiske arealbruksinteresser i bestemmelsene om planlegging på riksnivå og fylkesnivå. I lovens regler om fylkesplanbehandling, behandling av kommuneplan og reguleringsplan, er det også foreslått inntatt henvisninger til bestemmelsene om konsultasjoner i saksbehandlings- og konsultasjonsloven.

Sametinget foreslås videre tillagt en direkte rolle i arealplanleggingen i tradisjonelle samiske områder, ved en bestemmelse om at Sametinget kan gi planretningslinjer for ivaretakelsen av samiske arealbruksinteresser. Planretningslinjene vil etter sin art være en form for rikspolitiske retningslinjer.

Også i plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger foreslås det innarbeidet henvisninger til samiske arealbruksinteresser og de relevante bestemmelsene i saksbehandlings- og konsultasjonsloven.

2.1.6.5 Områdevern

Ulike spørsmål om områdevern i tradisjonelle samiske områder er vurdert i kapittel 20. Samerettsutvalgets vurderinger er i hovedsak relatert til innholdet og strukturen i naturvernloven, ettersom den planlagte proposisjonen om ny naturmangfoldlov ikke var fremmet for Stortinget da utvalget avsluttet sitt arbeid. En har imidlertid tatt høyde for at Biomangfoldlovutvalgets forslag til naturmangfoldlov i NOU 2004: 28 vil være styrende for vernelovgivningens fremtidige innhold. Følgelig har dette forslaget vært en viktig komponent i Samerettsutvalgets vurderinger. Det samme gjelder sluttdokumentet fra det nasjonale utvalget for bruk og vern av lulesamisk område.

Spørsmålet om samisk og lokal medvirkning i verneprosessene i de tradisjonelle samiske områdene har betydning både ved selve vernevedtakene, ved utformingen av de bestemmelsene som skal regulere den fremtidige bruken av et vernet område og ved revideringen av gjeldende bestemmelser om bruk av eksisterende verneområder.

Samerettsutvalget har på dette punktet funnet grunn til å utforme noe mer utførlige og konkrete bestemmelser enn hva Biomangfoldlovutvalget har foreslått med sikte på å gjennomføre og konkretisere statens urfolksrettslige forpliktelser i intern rett.

Således foreslås det blant annet en bestemmelse hvor også hensynet til å bevare det samiske materielle kulturgrunnlaget angis som et verneformål. Samerettsutvalget foreslår videre en egen bestemmelse om foreleggelse for, konsultasjoner med og vektlegging av samiske interesser i verneprosesser. Utvalget foreslår også en bestemmelse om den mer konkrete saksbehandlingen ved områdevern i tradisjonelle samiske områder, som vil supplere både den ovennevnte bestemmelsen og de øvrige saksbehandlingsreglene ved områdevern.

For det tilfellet at Hålogalandsallmenningen etableres som ny eier av gjenværende statsgrunn i de tradisjonelle samiske områdene, er det foreslått en bestemmelse som forutsetter at en slik endring av eierforholdene ikke skal få betydning for adgangen til å etablere nasjonalparker etter vernelovgivningen.

Et spørsmål som utvalget har behandlet særskilt, er om det bør iverksettes en tidsmessig båndlegging av adgangen til å vedta områdevern mens det pågår rettighetskartlegging i samsvar med forslagene i utredningens kapittel 12 og 13.

Utvalgets flertall har ikke gått inn for dette, men har som et alternativ foreslått en bestemmelse som forutsetter at dersom kartleggingen avdekker eier- eller bruksrettigheter i nasjonalparkene, skal vernebestemmelsene for vedkommende område endres i samsvar med dette. Et mindretall bestående av Eira, Kappfjell, Larsen og Westerfjeldhar derimot foreslått en slik båndlegging, men da begrenset til adgangen til å etablere nye nasjonalparker.

Samerettsutvalget har i kapittel 20 også anbefalt at samiske aspekter i større grad enn hva Biomangfoldlovutvalget legger opp til, bør synliggjøres i bestemmelsene i dette utvalgets lovutkast (§§ 33, 38, 47 og 61).

2.1.6.6 Mutbare mineraler mv.

Utvalget har i kapittel 21 vurdert ulike spørsmål som gjelder mutbare mineraler og andre ressurser som staten, uavhengig av grunneierforholdene, beholder rettighetene til i de tradisjonelle samiske områdene. Bakgrunnen for at dette temaet er behandlet i et eget kapittel, er dels at ILO-konvensjonen artikkel 15 (2) har en særskilt regel for slike ressurser og dels at det ved vedtaket av finnmarksloven ble inntatt visse særregler i bergverksloven for å oppfylle konvensjonens krav.

Innledningsvis i kapittelet omtaler utvalget det rettslige innholdet i artikkel 15 (2) og drøfter ulike avgrensningsspørsmål. På bakgrunn av dette er de videre vurderingene i kapittel 21 knyttet til behovet for endringer i regelverket for utvinning av mutbare mineraler, mens kravene til samisk deltakelse i beslutningsprosesser som gjelder utvinning av ikke-mutbare mineraler og petroleumsforekomster, forutsettes ivaretatt av de generelle reglene i forslaget til saksbehandlings- og konsultasjonslov.

Samerettsutvalget er for øvrig kjent med at Nærings- og handelsdepartementet planlegger å fremme en proposisjon om ny minerallov mot slutten av 2007 eller i 2008. Utvalgets vurderinger er imidlertid knyttet opp til gjeldende bergverkslov.

En har her foreslått en bestemmelse om at saksbehandlings- og konsultasjonsloven får anvendelse i tillegg til ellers gjeldende saksbehandlingsregler ved behandlingen av søknader om muting og utmål i tradisjonelle samiske områder (ny § 2 a).

Det foreslås videre en regel om at skjerping i områder hvor det er anerkjent samiske eierrettigheter i samsvar med statens folkerettslige forpliktelser, og andre områder som har vesentlig betydning for samisk materiell kulturutøvelse, forutsetter samtykke fra eier/bruksrettshavere (ny § 3 nr. 7). Dessuten foreslås § 7 a endret slik at bestemmelsen utvides til å gjelde alle tradisjonelle samiske områder, og ikke bare i Finnmark. Videre er det foreslått at den her regulerte varslingsfristen utvides fra en uke til en måned.

I lovens regler om muting og utmål foreslår utvalget en tilsvarende utvidelse av det geografiske virkeområdet for saksbehandlingsreglene i §§ 22 a og 39 b som den som er foreslått for virkeområdet i § 7 a. Innholdet i bestemmelsene foreslås ellers i hovedsak videreført, men slik at hensynet til samiske og andre rettighetshavere synliggjøres noe mer enn i dagens bestemmelser.

Utvalget har også foreslått visse endringer i § 42 om grunneieravgift, blant annet slik at det åpnes for at Kongen kan gi forskrift om at gruveeieren skal betale avgift også til bruksrettshavere i tradisjonelle samiske områder, jf. at ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 15 (2) fastsetter at urfolket «om mulig» skal ha del i utbyttet av gruvedrift.

2.1.7 Kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder

Ulike spørsmål som gjelder kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder er behandlet i utredningens kapittel 22. Også her danner de folkerettslige forpliktelsene basisen for utvalgets fremstilling. Det gis således en bred vurdering av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, jf. artikkel 1, og ILO-konvensjon nr. 169 (særlig dennes artikkel 15) med henblikk på sjøsamisk kyst- og fjordfiske.

Det konkluderes med at folkeretten for det første gir dette fisket en beskyttelse mot tiltak som kan true retten til fortsatt kulturutøvelse, og at denne beskyttelsen ikke har gått tapt selv om fisket i dag foregår med mer moderne redskaper enn tidligere. For det andre har staten visse forpliktelser når det gjelder å legge til rette for et økonomisk fungerende sjøsamisk kyst- og fjordfiske. Videre følger det både av SP artikkel 27 og av ILO-konvensjonen artikkel 15, jf. artikkel 13 (2), at staten er forpliktet til å gjennomføre konsultasjoner og samisk deltakelse i beslutningsprosesser som kan få direkte betydning for mulighetene til å utøve sjøsamisk fiske.

Overveielsene i kapittel 22 må ses i sammenheng med flere av utvalgets øvrige forslag, som både enkeltvis og samlet vil kunne virke positivt for sjøsamiske lokalsamfunn og det fisket som skjer med utgangspunkt i disse samfunnene. Det kan her vises til forslaget om virkeområde i sjø for Kartleggingskommisjonen og utmarksdomstolen, forslagene om konsultasjoner og andre saksbehandlingsregler og forslaget om å utvide virkeområdet for plan- og bygningsloven i sjø. Samerettsutvalget har i kapittel 22 ikke fremmet forslag til lovendringer, noe som blant annet skyldes utvalgets mangesidige oppgaver og at utvalget ikke har en sammensetning som er egnet for dette formålet. En er også kjent med at mange av de spørsmålene som utvalget har hatt oppe til diskusjon, vil bli grundig og bredt vurdert i utredningen til Kystfiskeutvalget for Finnmark. Dette utvalget er spesielt oppnevnt for å utrede spørsmål omkring samers og andres rettigheter til fiske i saltvann, og har også en sammensetning som gjenspeiler dette.

Samerettsutvalget har likevel valgt å presentere de spørsmålene en har vurdert underveis i arbeidet. Blant de emnene som er tatt opp er om det bør innføres en ordning med fritt fiske for mindre båter med passive redskaper, og om det bør legges opp til særskilt vern av de farvannene som er gjenstand for sjøsamisk kyst- og fjordfiske. Utvalget peker også på muligheten for å etablere forvaltningsregimer som åpner for å forbeholde større deler av fiskekvotene for kyst- og fjordfiskerne, og som kan gi fiskeriinteresser hjemmehørende i sjøsamiske områder større innflytelse på fiskeriforvaltningen, og om det bør innføres mer lokalt baserte forvaltningsordninger.

Sametingets rolle i nasjonal fiskeriforvaltning berøres. Utvalget nevner blant annet som en mulighet at det opprettes et fast samarbeidsorgan mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet med sikte på å ivareta samiske interesser i fiskeriene.

2.2 Tjaeliestimmie [sørsamisk sammendrag] 34

2.2.1 Siejhme

Saemiereaktaj moenehtsem orrestistie neebnesovvi Gångkan resolusjovnesne, ruffien 1.b 2001, Justijse-jih pollisedepartementen raeriestimmien mietie. 15 lihtsegh lin meatan moenehtsisnie gosse tjaalegem deelli, jih senjore-raeriestæjja Jon Gauslaa lij moenehtsen åvtehke.

Moenehtsen barkoe lij vihkielommes dejtie gyhtjelasside saemiej reaktaj bijre salkehtidh, gosse gien reakta dijpie, jih aaj reeremen jih åtnoen bijre eatnamasse jih jaevride dejnie tradisjovnelle saemien dajvine, Romsen fylhken raejeste åarjese.

Numhtie dle Romse, Noerhtelaante jih Noerhte-Trøøndelaage fylhkh; bielieh Fovsen-njaarkeste jih doh sisnjeles dajvh Sveerjen raasti vøøste Åarjel-Trøøndelaagen fylhkesne; doh noerhte-låvletje dajvh Hedmarhken fylhkesne, jih aaj naan dajvh Trollheimesne jih byjreske meatan.

Mandaate jeehti moenehtse edtji dovne buerkiestimmiem histovrijen tsiehkijste jih dijpeles reaktaj bijre vedtedh, guktie lea åtnoen bijre eatnamasse jih jaevride daej dajvine, jih aaj aktem nænnoeslaakan tjilkeme tjielkestimmiem vedtedh, mah jorkestimmieh mah leah sjaavnjoehts reakta-tsiehkine.

Saemiereaktaj moenehtsen åejvietjaalege åtna aktem I aalkoebieliem (kapittelh 1 – 4), II bielesne buerkeste jih buektehte dijpeles reaktaj bijre mah ulmiem utnieh moenehtsen laake-uvtelassese (kapittelh 5 – 11). III bielesne (kapittelh 12 – 24) leah moenehtsen tjielkestimmieh jih laake-uvtelassh. Dah histovrijen maadthtjaalegh, gusnie saemien almetjh-tjierti bijre buerkiestamme, guktie eatnemem nuhtjeme jih reaktatsiehkiej bijre dejnie tradisjovnelle saemien dajvine Romsen raejeste åarjese, bæjhkoesåvva NOU’esne 2007: 14.

2.2.2 Aelkiestimmie kapittelh jih maadthbuektemh dijpeles reakteste

Moenehtsen uvtelasse orre laakese jih jorkestimmieh gaavnoes laakesne leah meatan vaalteme tjåenghkies dan 1 kapittelen åvtelisnie. Dejtie aktegh moenemidie leah aaj, vuejnemen gaavhtan meatan vaalteme 24 kapittelisnie gusnie joekoen rantestimmieh leah vadtasovveme fiere-guhte moenemasse.

3 kapittelisnieållermaahta moenehtsen neebnedimmie, mandaate jih barkoe. Dusnie aaj buerkeste gusnie moenehtse orreme vuarjasjadteme jih gaahpoeh saerniestimmie-tjåanghkoeh mandaate-dajvesne, jih dihte lea akte vihkeles bielie moenehtsen tjåanghkoe- jih gaskesedarjoemistie orreme. Moenehtsen gietskiebisnie goerkese mandaateste jih gogkoe moenehtse dam eatnemelearoen mietie dajvem buerkeste, jih guktie åejviegoerkelimmieh mandaaten mieriej sisnjeli veeljeme, buakta 4 kapittelisnie.

5 kapittele tjeekehte åålmehriekteles buerkiestimmieh mah siejhme ulmiem utnieh moenehtsen tjielkestimmide jih laake-uvtelasside. FN’en konvensjovne sivijle jih politihkeles reaktaj bijre (SP), lea aktede dejstie vihkeles dirregistie gosse aalkoe-almetji reaktaj bijre åålmehreaktan mietie dijpie. SP lea meatan vaaltasovveme Nøørjen reaktesne, åålmehreaktalaaken tjirrh, suehpeden 21.b. 1999, nummere 30. Moenehtse digkede dan konvensjovnen 1 artihkelem, mij lea reakta jijtjemoenemen bijre, jih moenehtse aaj vuartesjeminie guktie saemiej kultuvredarjomh leah FN’en almetjereaktadåehkesne vaarjelamme, konvensjovnen 27 artihkelen mietie.

ILO-konvensjovne nr.169 aalkoealmetji jih åålmehtjïerti bijre jijtjeraarehke laantine, lea dihte mubpie konvensjovne mij lea joekoen vihkeles Saemiereaktaj moenehtsen barkose. Moenehtse naan åejvietsiehkieh tjuvtjede, jih ållermaahta ovmessie konvensjovnemoenemh mah leah sjiehteles, bene ij leah iemie dejtie gietedalledh ektine moenehtsen laakeuvtelassigujmie.

Guktie moenehtse åålmehreaktam gietedalla, lea darhkan guktie moenemh mah leah joekoen vierhties moenehtsen laake-uvtelassese, åajvahkommes leah buakteme jih giehtjedamme dejnie fiere-guhte kapittelinie uvtelassebielesne.

Vuesiehtimmien gaavhtan dle ILO-konvensjovne nr.169, artihkele 14 (2) jih (3) – øørnegi bijre edtja reaktah goerehtalledh jih jååhkesjidh – lea goerehtamme 12 kapittelisnie mij lea daan aamhtsen bijre. Artihkelidie 6, 7 jih 15 konsultasjovni jih vyøhkehsjadtemen bijre sjæjsjalimmieprosessinie leah gietedalleme 17 kapittelisnie, gusnie daejtie moenemidie leah joekoen vihkeles foeresjimmie orreme moenehtsen tjielkestimmide jih uvtelasside.

5 kapittelisnie raastem gaskenasjovnale dirregi jih ektiebarkoeøørnegi vøøste beaja mah eah riekteles åelieh tseegkieh, jallh gusnie åelide eah guhkebem jeksieh enn goh SP jih ILO-konvensjovne nr. 169.

Moenehtse dejtie sisjnelen aalkoe-almetjereaktide såemies jeatjah laantine 6 kapittelisnie ållermaahta. Saemiej viesehtimmien gaavhtan, jih goh Noerhte-laanti kraannalaanth, Sveerje jih Såevmie leah joekoen iedtjeles. Saemieriekteles evtiedimmievuekieh dejnie gøøkte laantine bæjjese lutnjie, jih aaj gietskiebisnie vuartesje naan veeljeme aamhtsh jih urrebe tjaalegh saemieriekteles gyhtjelassi bijre. Guktie tsiehkieh leah Kruanalaantesne aaj gietede, mearan aktem vijrebe gietedallemem vadta sisnjelen aalkoe-almetjereaktaj bijre New Zealaantesne, jih guktie maori-almetji tsiehkieh leah.

EØS-riekteles dåeriesmoeretsiehkieh mah leah vierhties moenehtsen tielkestimmide jih laake-uvtelasside, diejvelde 7 kapittelisnie, goh doh ijje-joekehtsdarjome- njoelkedassh jih EØS-latjkoe artihkele 125 (EØS-latjkoe ij edtjh dejtie latjkoepaarhti njoelkedasside eekereaktan bijre gietedidh). Dihte maam gåhtjoe saemieprotokolle lea vijrebe joekoen vierhties, jih moenehtse aktem Nøørjen initiativem uvtelassa edtja dam EØS-latjkoen sijse meatan vaeltedh.

Moenehtse aaj ovmessie tsiehkieh dejnie daaletje moeneminie tjielkeste, dan nuelesne lea krieveme årrome-sijjien bijre Nøørjesne jih krieveme voenges veadtaldahken bijre, tjoevkedimmesne guktie dah EØS-riekteles vuajnoeh leah. Daate lea gujht joekoen akte-mieresne dej moenemigujmie vijremen, gielemen jih gøølemen bijre uvtelassen 14 kapittelisnie, orre reereme-øørnegen bijre aajmojne staatedajvide Noerhtelaantesne jih Romsesne. 8 kapittelisnie buerkeste digkieriekteles aamhtsh mah leah duekiehaamoe jienebidie dejtie moenehtsen uvtelassekapittelidie. Reaktadåårrehtimmie gosse maam-akt guhkiem nuhtjeme, lea akte voernges bielie dehtie saemieriekteles guvveste, goh Jillemesreaktan dåapmoeh Selbu-aamhtsesne

(Rt.2001 b. 769) jih Svartskog-aamhtsesne (Rt. 2001 s. 1229), jih sæjhta åejvie-jarngesne Goerehtallemekommisjovnen jih miehtjiesdajve-dåapmoestovlen darjoemisnie årrodh mah moenehtse uvtelassa kapittelinie 12 jih 13.

Dihte siejhme sisvege ovmessie åtnoereaktine – dovne reakta gåatomen bijre buvvide, reakta gøølemen bijre jaevrine jih reakta gielemen jih vijremen bijre, dam moenehtse ånnetji gietskiebisnie ållermaahta. Dam gujht tjuara ektine goerehtalleme- jih jååhkesjimmie-systemisnie vuejnedh kapittelinie 12 jih 13 seamma tijjen goh åtnoereaktah leah meatan uvtelassesne kapittelisnie 14 orre reereme-øørnegen bijre aajmojne staatedajvesne Noerhtelaantesne jih Romsesne.

8 kapittele aaj ånnetji gietskiebisnie vuartesje dam allmenningereaktam jih åålmehreaktam, ihke daate sjædta goh duekiehaamoe moenehtsen tjielkestimmide jih uvtelasside kapittelisnie 14, mohtede (m.) aaj kapittele 15 gusnie moenehtse naan jorkestimmieh vaerie-laakese uvtelassa.

9 kapittele vuesehte dam riekteles vaarjelimmiem ekspropriasjovnen jih ekspropriasjovneplearoeh darjomi vøøste aajhtere-reaktine jih jeatjah vaarjeldh reaktine. Kapittele lea akte maadthsijjie dovne bielide tjielkestimmijste kapittelisnie 12 jih 13) jih aaj ekspropriasjovneriekteles tjielkestimmijste 16 kapittelisnie jorkestimmiej bijre båatsoe-laakesne.

10 kapittelisnie buerkeste båatsoen bijre Saemiereaktaj moenehtsen mandaate-dajvesne jih vadta aktem vuesiehtimmiem åejvietsiehkiej bijre dijpeles båatsoe-laakesne.

Vuesiehtimmieh lea aaj vadteme dehtie riekteles sjiehtesjimmeste dehtie raastedåaresth båatsoe-jieliemistie Nøørjen jih Sveerjen gaskemsh jih guktie båatsoe-jieleme lea Trollheimesne. 10 kapittele tjuara vuajnalgidh ektie-mieresne uvtelassigujmie tjaalegen 16 kapittelisnie.

Reakta gaedtie-jih mearoegøølemen bijre lea gietedalleme 11 kapittelisnie.

Akte vuesiehtimmie vuesehte guktie reakta-evtiedimmie lea orreme, jih vuesehte mah gaertjiedimmieh gøølemereakta åadtjoe gosse sjiehtesjimmieråajvarimmie, jih aaj bæjjese lutnjie mah vuajnoeh mah leah gårreldihkesne dan riekteles vaarjelæmman darjomi vøøste mearoegøølemisnie, gusnie Kåfjorden dåapmoe Jillemesreakteste (Rt. 1985 b. 247) lea akte dejstie aamhtsijste. 11kapittele sjædta akte duekiehaamoe dejtie tjielkestimmide tjaalegen 22 kapittelisnie gaedtie-jih mearoegøølemen bijre mearoesaemien dajvine.

2.2.3 Goerehtalleme jih jååhkesjimmie daaletje reaktijste

2.2.3.1 Siejhme tjielkestimmieh

Dihte gyhtjelasse mejtie byøroe jijtjh øørnegh tseegkedh edtja staaten åålmeh-riekteles åelieh tjirrehtidh edtja reaktide goerehtalledh jih jååhkesjidh dejnie tradisjovnelle saemien dajvine Romsen fylhken raejeste åarjese, lea gietedalleme kapittelinie 12 jih 13. Dah sijehme tjielkestimmieh 12 kapittelisnie nåhka uvtelassine aktem salkehtimmiekommisjovnem tseegkedh (daan mænngan: Goerehtallemekommisjovne) jih aktem miehtjiesdajvedåapmoestovlem dejtie tradisjovnelle saemien dajvine Romsen fylhken raejeste åarjese – maalleste Finnmarhkekommisjovneste jih Miehtjiesdajvedåapmoestovleste Finnmaarhkesne.

Akte tjåenghkies moenehtse uvtelassem dåårje.

ILO-konvensjovne nr. 169, artihkelidie 14 (2) jih 14 (3) lea dan uvtelassen åejvievåarome. Moenehtse lea dennie aejkiemieresne goerehtamme guktie lierehtimmie lea ILO’n åårganinie mah laakide tjåadtjoehtieh jih gietskiebisnie dan bijre buerkeste mieresne 12.2. Åenehks lea konklusjovne, akte goerehtalleme tjuara sjidtedh dejstie dajvijste akten jijtje tjielkestimmiemaallen tjirrh, gusnie saemieh krievemh åtnoeh-jih aajhterereaktide utnieh, m. artihkele 14 (2). Akte kommisjovne seamma goh Finnmarhkekommisjovne sæjhta moenehtsen mielen mietie dam krievemem eensi goerehtallemen bijre dejstie reaktagyhtjelassijste gorredidh.

ILO-konvensjovnen 14 (3) artihkelesne maahta jallan gaavnedh naan krievemh sjieredåapmoestovlem tseegkedh. Dåapmoestovlegietedalleme tjuara gujht tjiehpies-laakan årrodh jih saemide nuepiem vedtedh altese krievemh pryøvedh. Akte dåapmoestovle mij edtja dagkeres ov-vaantoeh gietedalledh, byøroe naemhtie diedtem utnedh aamhtsen bievnesidie, jih saemien paarhth tjoerh slyøhpedh jijtje maeksedh dejtie daerpies maeksemidie, guktie dah eah heaptoem sjidth riekteles jååhkesjimmiem reaktijste åadtjodh. Saemiereaktaj moenehtsen konklusjovne lea akte sjiere dåapmoestovle goh miehtjiesdajvedåapmoestovle lea naemhtie guktie Nøørje lea jeahteme altese vuepsiej bijre, lojales-laakan ILO-konvensjovnen moenemh jih åssjaldahkh tjirrehtidh.

Moenehtse åvtese buakta guktie dihte konultasjovne-åelie dennie konvensjovnen 6 artihkelesne lea joekoen vihkeles gosse edtja tjielkestidh mij jallh mah vuekieh mah edtjieh daajroehtidh jis edtja dejtie krievemidie artihkelinie 14 (2) jih 14 (3) tjirrehtidh.

Moenehtse aktem vijries tjielkestimmiem dorje mejtie byøroe aktem sjiere-dåapmoestovlem uvtelassedh, joekoen dejstie konklusjovnijste gosse ILO-lierehtimmide goerehtamme. Moenehtsen mielen mietie løøvles sjiekh gååvnesieh mannasinie dam dåapmeles åejvieladtjem daesnie sjieredåapmoestovlese biejesåvva.

Dihte mij muana mannasinie moenehtse lea veeljeme jijtse kommisjovnem jih jijtse sjieredåapmoestovlem – sijjeste barkojde Finnmarhkekommisjovnese jih Finnmarhken Miehtjiesdajvedåapmoestovlese biejedh – lea joekoen orreme moenehtsen mandaatedajve tjuara seamma goerehtallemeprosessem åadtjodh, guktie daejtie dajvide aaj seamma goerehtallemem sjiehteles maajesne åadtjoeh.

Moenehtse dam tsiehkiem reaktafaamohks nænnoestimmide sjiere-laakan salkehte mieresne 12.5 Joekoen dejtie nænnoestimmide Noerhtelaanten jih Romsen Miehtjiesdajve-kommisjovneste, bene aaj jeatjah dåapmoestovlenænnoestimmieh mandaate-dajvesne buektieh daejtie dåeriesmoeride åvtese. Maam Maadthlaakesne

§ 105 tjåådtje lea aaj vihkeles, jih moenehtse gietskiebisnie vuartesje mejtie våaroem ekspropsiasjovnehjemmelasse gååvnese. Reaktafaamoemieresne buerkeste joekoen tsiehkien bijre Saemiereaktaj moenehtsen jih Noerhtelaanten jih Romsen Miehtjiesdajvekommisjovnen gaskem. Dennie kapittelisnie aaj åvtese buakta dejtie ovmessie joekehtsidie Finnmarhken jih moenehtsen mandaatedajven gaskem, jih moenehtse aaj aktem eventuelle sijjiem Eatnemejuakaldahkereaktide tjielkeste. Voernges krøøhkemh jih alternatijvh akten kommisjovnese edjta åeliem tjirrehtidh ILO-kommisjovnen mietie 14 (2)artihkele åvtese buakta, jih daesnie aaj åenehks-laakan buerkeste aarebi moenehtsh jih kommisjovnh mah leah dagkarinie amhtsigujmie mandaatedajvesne barkeme.

2.2.3.2 Goerehtalleme- jih jååhkesjimmielaake

13 kapittelisnie moenehtse digkede dejtie akth moenemidie mah edtja Goerehtallemekommisjovnese jih miehtjiesdajve-dåapmoestovlese dijpedh. Dah tjielkestimmieh båatah akten uvtelassese goerehtallemen jih jååhkesjimmien bijre dejstie gaavnoes reaktijste dejnie tradisjovnelle saemien dajvine Romsen fylhken raejeste åarjese (Goerehtalleme- jih jååhkesjimmielaake).

Moenehtsen lihtsegh Fjellheimjih Kappfjell vienhtejægan aajve saemieh edtjieh nuepiem utnedh dan sjiere abparaatese mah Goerehtallemekommisjovne jih miehtjiesdajvedåapmoestovle sæjhta sjidtedh.

Jienebelåhkoe (dah jeatjah lihtsegh) eah leah gaavneme åålmehriekteles diedtem, jallh vuajneme maereles jih daerpies etnihkeles joekehtsh almetji gaskem utnedh. Dejnie sjiere mieline – jih akte moeneme mij aktemieriem åtna uvtelassine 14 kapittelisnie – dellie akte siemes moenehtse dejtie jeatjah laakeuvtelasside 13 kapittelisnie uvtelassa. Dennie mieresne dle Saemiereaktaj moenehtse pryøveme plieresadtjh moenemh buektiehtidh gaskoeh dejtie tradisjovnelle saemien dajvide Romsen raejeste åarjese jih doh seamma leejns moenemh Finnmaarhkelaakesne. Dah åejvietsiehkieh dennie goerehtalleme- jih jååhkesjimmielaakesne – jih aaj jijnjh dejstie akth paragrafijste – lea seamma-laakan goh Finnmarhkelaaken 5 kapittele. Dejstie uvtelassijste mah moenehtse uvtelassa 13kapittelisnie mah leah joekehth Finnmarhkelaaken maalleste, moenehtse voestegh vuesehte guktie dejtie gøøkte åårganen vierhkiedajvide edtjieh saemien saelhtiegaedtie jih mearoedajvh faarmhestidh, jih gusnie maahta reaktah gøølemasse jih jeatjah marijne vierhtide salkehtidh jis krieveme dan bijre båata. Krøøhkemem voenges representasjovnese Goerehtallemekommisjovnesne gorresåvva aktine gietskiebisnie juekeme fylhkijste mij dijpie gøøkte dejstie kommisjovnelihtsegijstie, mearan kommisjovne voestegh aalka juhtedh gosse naakenh krievemem buakta sjiere dajvh salkehtidh.

Jis edtja krievemh buektedh dellie lea dihte aejkiemiere 10 jaepieh dehtie tijjeste moeneme faamoem åadtjoeji, bene Goerehtallemekommisjovne aaj maahta salkehtimmieh jijtsistie råajvarimmeste åvtese buektedh, jih aktem hjemmelem sjiere mielien bijre nuepiem vadta krievemh gietedalledh mah aejkiemierien mænngan båetieh. Daate moeneme guktie dihte Goerehtallemekommisjovne aalka juhtedh, tjuara aktemieresne dejnie vijriedamme moeneminie bieljelimmien bijre vuejnedh maam moenehtse uvtelassa. Mohteste finnmaarhkelaakese dellie aaj uvtelassa aktem joekoen moenemem Goerehtallemekommisjovnen tsiehkiej bijre dejtie siejhme dåapmoe-stovlide jih Eatnemejualdahkereaktese. Dan buerkiestimmie lea jis ij leah daerpies dellie ij edtjh gellien aejkien gietedallemem daarpesjidh.

Moenehtse nyøjhkememoenemh dovne Goerehtallemekommisjovnese jih miehtjiesdajvedåapmoestovlese uvtelassa. Dihte saemien dimensjovne tjuara åpmohts årrodh– jih daamtaj minngemosth, gosse dah åårganh edtjieh tjielkestidh mejtie byøroeh krievemh gietedalledh, guktie dah krievemh saemien vuajnoejgujmie goh akte tjielke aalkoemierie edtjieh salkehtimmiem jih nænnoestimmiem åadtjoeh.

Daate lea aktemieresne dejnie åålmeh-riekteles buerkiestimmine dan goerehtallemasse dan diehre ij leah aarebi orreme naan ellies goerehtalleme jih jååhkesjimmie saemiej reaktijste Saemiereaktaj moenehtsen mandaatedajvesne. Iktemieresne moenehtse åvtese buakta, åssjaldahke dejnie goerehtallemeøørneginie jeahta krieveme mah åssjaldahkem åtna saemien reaktah orrijidh mah lea aarebi jååhkesjamme aktene dajvesne, dam krievemem sæjhta nyøjhkedh gietedallemasse båetedh.

Moenehtse uvtelassa aktem vijries referansedåehkiem tseegkedh mij edtja kommisjovnen barkoem dåeriedidh. Dah digkiedimmieh mah leah orreme reaktafaamohks gyhtjelassi jih ekspropriasjovnen bijre mieresne 12.5, lea aktene uvtelassese båateme, gosse sjiere tsiehkieh gååvnesieh dellie nuepiem orre aamhtsese (miehtjiesdajve-dåapmoestovlese) reaktafaamohks krievemen bijre nænnoestamme.

Aaj daesnie sijhtieh dah saemien vuanjoeh jarngesne årrodh. Akte ekspropriasjovnehjemmele båata moenemen minngielistie mejtie nuepiem åtna orre aamhtsese reaktafaamohks krievemi bijre mah lea nænnoestamme. Minngemosth moenehtse neebnie joekoen moenemh liktemen bijre miehtjiesdajvedåapmoestovlese, bæjhkoehtimmie Goerehtallemekommisjovnen reektehtijstie jih miehtjiesdajve-dåapmoestovlen dåapmoeh, jih buerebe nuepiem beetnehvierhtieh åadtjodh aamhtsine miehtjiesdajvedåapmoestovlese mah moenehtse daesnie uvtelassa.

2.2.4 Orre reereme-øørnegh aajmojne staatedajvese tradisjovnelle saemien dajvine.

2.2.4.1 Noerhtelaante jih Romse- duekiehaamoe jih vuesiehtimmie altenatijve uvtelassi bijre

Dihte gyhtjelasse mejtie byøroe daajroehtidh aktem orre reereme-øørnegem jallh mejtie edtja jorkestimmieh dennie gaavnoes reereme-øørnegisnie Noerhtelaanten jih Romsen staatedajvine darjodh, mij lea medtie 45 % dajveste dejnie gøøkte fylhkine (jallan 30 000 dehtie 65 000 km² ) lea akte åejvie-aamhtse moenehtsen mandaatesne. Moenehtse daam aamhtsem sjiere-laakan gietedalla dennie 14 kapittelisnie.

Goh akte bielie dehtie duekiehaamoste moenehtsen tjielkestimmide, vadtasåvva aktem vuesiehtimmiem dej åejvieaamhtsi bijre dennie dijpeles reeremeøørnegisnie daan dajvese. Moenehtse aaj leavloem disse beaja, akte orre jallh målsome reereme-øørnege sæjhta nuhtjemem åadtjodh staaten dajvesne dejnie gøøkte fylhkine, mij reaktagoerehtallemen mænngan vuesehte misse eah guhte leah aajtere-reaktah dåårrehtamme (aajmojne staaten dajvesne). Aaj buerkiestamme gaskeriekteles jih åålmehriekteles tsiehkiej bijre, gusnie dihte tseegkeminie Finnmarhke-eekeste jih ILO-konvensjovne nr. 169, 15 artihkele saemien vyøhkesjadtemen bijre reeremisnie tradisjovnelle saemien dajvijste, leah jarngesne.

Dan diehre mandaate tjielke-laakan stillie moenehtsem tjielkestidh mejtie vaerielaake byøroe våarome reeremasse årrodh, lea buerkiestamme dan digkiedimmien bijre mejtie daate laake byøroe dijpeles sjidtedh staatedajvide Noerhtelaantesne jih Romsesne, jih dorjeme aktem konkrete tjielkestimmiem gyhtjelasseste. Dan sjiekenistie vaerie-laake ij leah sjiehtedamme dejtie åtnoetsiehkide Noerhtelaantesne jih Romsesne, jih jallan sæjhta aktem sjiehteles raastem miehtjiesdajvereeremistie vedtedh, jih altese daaletje haamoedimmesnevaallah dej saemiej reaktah gænnah krøøhkemh vuesehte, dellie moenehtse daan raajan båateme aktem sjiere reerememaallem byøroe tseegkesovvedh aajmojne staatedajvese dejnie gøøkte fylhkine.

Vaallah dihte reereme-øørnege mij lea finnmarhkelaakesne sjiehtesjamme lea vuanjalgamme goh aktem øørnegem mij byøroe jåerhkesovvedh bielelem dam jorkestidh dejnie aktuelle dajvine Noerhtelaantesne jih Romsesne. Sijjeste dle lihkelommes vuajneme aktem sjiere reereme-øørnegem aajmojne staatedajvese daennie dajvesne uvtelassedh. Dennie konkrete haamoedimmesne dagkeres øørnegistie maahta gujht bielieh veedtjedh dovne vaerie-laakeste jih finnmarhke-laakeste. Akte jienebelåhkoe Saemiereaktaj moenehtsisnie, lihtsegidie Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eira, Eriksen, Kappfjell, Larsen, Lund, Pedersen, Røssvoll jih Westerfjeld, leah uvtelasseme aktem orre reereme-øørnegem mij sjædta guktie daate aajhterereereme aajmojne staatedajvesne Noerhtelaantesne jih Romsesne, orre aajhtere-åårganese jåhta. Daate jienebelåhkoe, giej uvtelasse lea buakteme mieresne 14.7 jih 14.8 lea åajvahkommes siemes sjiehtesjimmien bijre dehtie orre åårganen reaktasijjeste jih øørnegistie, jih mah gaertjiedimmieh byøroeh laaken miete aajhtere-åårganen raeriesvoetese dijpedh. Eira, Kappfjell jih Westerfjeldleah jeatjah gaavhtan alternatijve uvtelassh buakteme eatnemelearoen mietie vierhkiedajven bijre, gie edtja aajhtere-åårganen ståvrosne meatan årrodh, guktie edtja reaktah miehtjiesdajve-vierhtide sjiehtesjidh, jih reereme dejstie reaktijste.

Akte unnebelåhkoe, Reiersen uvtelassa mieresne 14.9,Staateskåajje jih SF altese dajve-aajhtereposisjovne utnehtieh, bene naan råajvarimmieh tjuara darjodh jis edtja dam saemien jih voenges tsevtsedimmiem miehtjiesdajve-øørnegisnie stinkestidh.

Lihtsege Parmann dam prinsipale vuajnoem åtna, Staateskåajje jih SF byøroeh aajhterh Noerhtelaanten jih Romsen staatedajvese årrodh misse jeatjebh eah jååhkesjamme aajhtere-reaktah åadtjoeh. Daennie mieresne dihte Reisersenen uvtelassesem dåårje, bene subsidiært lea siemes dejnie jienebelåhkoen uvtelassine, bielelen Eira, Kappfjell jih Westerfjeld,Hålogalaante-allmenningen bijre. Moenehtsen lihtsege Fjellheimij leah dåårjeme naan dejstie alternatijvijste mah leah uvtelasseme.

2.2.4.2 Hålogalaante-allmenninge

Lihtsegidie Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Pedersen jih Røssvoll, gusnie Parmannsubsidiært lea meatan, leah uvtelasseme daate eatnemelearoen mietie vierhkiedajvedan orre øørnegasse, edtja ajve (aajmojne) staatedajvesne åårodh Noerhtelaantesne jih Romsesne. Daate jienebelåhkoe uvtelassa aktem gietskiebisnie sjiehtesjimmiem øørnegistie laakesne reaktatsiehkiej bijre jih nuhtjeme eatnamistie jih eatneme-vierhtijste Hålogalaante-allmenningen dajvesne Noerhtelaantesne jih Romsesne (hålogalaantelaake).

Laakeuvtelassen 1 kapittele (§§ 1 – 4 §) åtna ovmessie siejhme moenemh laakeåssjaldahki bijre, eatnemelearoen mietie vierhkiedajve, tsiehkie åålmeh-reaktese jih tsiehkie gaavnoes reaktide. Åssjaldahkemoeneme lea maalleste finnmarhkelaaken åssjaldahkemoenemistie haamoedamme, bene juktie eah ajve dejtie mah årroeminie dajvesne jih krøøhkeme saemien kultuvrese neebnesovvh, bene aaj dam jeatja åålmegem neebnesåvva.

Laake sæjhta, seamma-laakan goh finnmaarhke-laake dej gaertjiedimmiejgujmie dijpedh mah ILO-konvensjovneste nr. 169 båetieh, jih dam edtja nuhtjedh ektine almetjereaktaj njoelkedassigujmie aalkoe-almetji jih minoriteeti bijre, jih moenehtse seamma tijjen eensi-laakan tjierteste laake ij sijhth reaktaj sijse faagkadidh mah våaromem åtna sjiere reaktatsiehkine jallh båatsoe-laakesne.

Laakeuvtelassen 2 kapittele åtna doh gietskiebisnie njoelkedassh Hålogalaante-allmenningen bijre, jih dan reaktasijjie, øørnege, guktie ståvroe lea iktedamme jih aajhterereeremevoete.

Hålogalaanteallmenninge sæjhta, seamma-laakan goh Finnmaarhke-eeke, aktem jijtse reakta-aamhtsem årrodh. Aaj laakeuvtelassen moenemh mah jiehtieh ståvroe edtja Hålogalaante-allmenningem ålkoe-bielesne årrodh; nuepie paantebiejemen jih laajkoedåålvedimmien bijre; ryøkneme-øørnege, laajkoedåålvedimmie jih registreringe; giehtjedimmie darjominie; strååffe- jih maaksoediedte jih tsiehkie reeremelaakese, byjjeselaakese jih båetije laakevedtemidie, leah finnmaarhkelaaken moenemidie mietie. Akte jeatja haamoe lea uvtelasseme sijjeste finnmaarhke-laaken guktie aajhtere-åårganidie edtjieh baalhkide nuhtjedh. Dennie mieresne lea vaerielaaken 12 § maalleste, gåalmede lihtse, uvtelasseme aktem moenemem mij Hålogalaantalmenningem åelede, dan mænngan dihte vierhtieh jijtsasse barkose læjkome, dejtie baalhkide eekijste jih jeatjah dajve-aajhterebaalhkijste bååstide foeresjidh dejtie voenges byjresidie gusnie daejtie baalhkide leah evtiedamme.

Lihtsegidie Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Larsen, Lund jih Røssvoll, uvtelessieh, jih Parmanndisse subsidiært dåårje, Hålogalaanten ståvroe edtja

govhte lihtsegh utnedh, jih dejstie edtjieh gøøkte lihtsegh jih sæjjasadtjh Saemiedigkeste neebnesovvedh, gøøkte Noerhtelaanten fylhkedigkeste jih gøøkte Romsen fylhkedigkeste. Dan åvteste daate dajve maam Hålogalaanteallmenninge sæjhta eekedh gosse dihte uvtelasseme reaktagoerehtalleme lea orrijamme, leah dajve misse ij guhte jeatjebh leah aajhtere-reaktah åådtjeme jih dan åvteste sijhteme staaten eeke orreme, sæjhta dagkeres ståvroe daej lihtsegi mielen mietie sjidtedh guktie åålmehreakta kreava, saemieh edtjieh aajhterereeremisnie meatan årrodh

Lihtsegidie Eriksen jih Pedersen aktem jeatjah vuajnoem utniejægan guktie ståvroe edtja årrodh. Dah guaktah uvtelassijægan jis Saemiedigkie gøøkte ståvroelihtsegh neebnede, ij dihte sijhth nuekie saemien tsevtsiedimmiem vedtedh. Saemiedigkie edtja golme lihtsegh sæjjasadtjigujmie neebnedidh, mearan doh gøøkte fylhkedigkieh ektesne neebnieh doh golme jeatjah lihtsegidie.

Gosse dijpie daan krievemen bijre båatsoesaemie edtja ståvrosne meatan årrodh, dovne nyjsenæjjah jih gaarmanæjjah edtjieh ståvrosne årrodh jih ståvroelihtsegi årromesijjiej bijre – jih doh siejhme njoelkedassh ståvroen barkoe jih aamhtse-gietedallemen bijre jv. – dellie jienebelåhkoe uvtelasseme njoelkedassh mah leah seamma goh njoelkedasside finnmaarhkelaakesne, bielelen såemies myøvhkedimmie dehtie årrome-krievemistie. Aktem jeatja uvtelassem lea buakteme åvtehken bijre, guktie dihte diedte åvtehkasse edtja Saemiedigkesne årrodh (paarrelåhkoejaepine) jih fylhkedigkine (oddelåhkoejaepine). Moenehtse lea aktem jeatjah haamoem uvtelasseme gosse gaertjiedimmieh Hålogalaante-allmenningen aajhtere-reeremisnie dijpie, guktie ij leah uvtelasseme sjiere njoelkedassh guktie edtja steemmedh jih jienebelåhkoekrieveme, bene ovmessie materielle gaertjiedimmieh reeremisnie. Daejtie gaertjiedimmide, mah aaj leah gaavnoes vaerielaakesne §§ 12 jih 13, leah uvtelasseme edtja vaarjelidh guktie Hålogalaante-allmenninge ij dajvenuhtjemeråajvarimmine, jallh dajvide jallh reaktide læjkode, altese aajhterereereme nuhtjieh gukt’akt mij ovsjiehteles jih ovdaerpies reaktide sjædta, dan dajvesne mij våaromem åtna sjiere reaktatsiehkine jallh laakevedtemisnie. Moenehtse aaj uvtelasseme naan sjiere aamhtsegietedallemenjoelkedassh Hålogalaanteallmenningen dajvenuhtjemidie jih læjkoedimmide, jih aktem njoelkedassem mij dan aajhterereereme guhkiebasse gaertjede dennie maajesne reaktagoerehtalleme jåhta.

Aaj gosse reaktatsiehkiede Hålogalaanteallmenningen dajvesne dijpie (laakeuvtelassen 3 kapittele) leah jeatjah haamoe veeljeme enn goh finnmaarhkelaakesne. Reereme miehtjiesdajvereaktijste Hålogalaanteallmenningen dajvesne, uvtelassa «raajan govhte» regijonale miehtjiesdajveståvrojdebiejedh. Dejtie edtjieh neebnesovvedh tjielti ståvrojde altese regijonesne. Miehtjiesdajveståvroeh sijhtieh seamma laakan goh vaerieståvrojde staateallmenninginie, vuestelen jijtse-raarehke åårganh årrodh mah eah leah Hålogalaanteallmenningen goh dajve-aajhtere nuelesne jallh dejtie tjieltide mah miehtjiesdajveståvrojde neebnedieh. Guktie dihte raaste edtja årrodh regijoni gaskem edtja mieriedimmine darjodh jih guktie edtja dam raastem biejedh edtja aktine aamhtsegietedalleminie tjirrehtidh gusnie reakta-utnijh jih jeatjebh mah iedtjiem utnieh, Saemiedigkie jih doh aktuelle tjielth edtjieh dejnie barkojne meatan årrodh.

Fiereguhte tjielte altese regijonesne edtja vaenemes aktem ståvroe-lihtsegem utnedh, jih naemhtie guktie ståvroe edtja vaenemes tjijhtje lihtsegh utnedh. Man gellie ståvroelihtsegh sæjhta naemhtemes jeerehtidh regijoneste regijonese, jearohkeste man gellie tjielth leah fiereguhte regijonesne. Ståvrosne edtjijægan iktegisth vaenemes gøøkte lihtsegh båatsoste jih gøøkte båantijste årrodh. Jis ståvrosne lea jienebh goh tjijhtje lihtsegh, dellie jienebh båatsoste jih båantijste meatan sjidtieh guktie dejtie reakta-utnemedåehkide iktegisth dam jienebelåhkoem ståvrosne utnieh. Jis regijonesne åtnoereakta-utnijh jeatjah miehtjiesdajvenuhtjemidie gååvnesieh, edtjieh dah aaj miehtjiesdajveståvrosne lihtsegh utnedh, gusnie aaj doh siejhme vijreme-, gøøleme-, jih ålkoejielede-iedtjh edtjieh meatan årrodh.

Moenehtse lea njoelkedassh uvtelasseme miehtjiesdajveståvroej nænnoestimmiej jih aamhtsegietedallemi bijre, baalhka-nuhtjeme (ulmie lea gaajhkh dah baalhkah mah miehtjiesdajvenuhtjmistie dennie regijonesne evtiedieh edtja fiereguhte regijonesne sjidtedh) jih moenemh.

Gosse reaktatsiehkieh Hålogalaanteallmenningen dajvesne dijpie, lea voestemes uvtelasseme aktem moenemem mij tjierteste båatsoereakta aaj daennie dajvesne aktem sjiere reaktavåaromem åtna, jih dihte lea båatsoe-laakesne sjiehtesjamme. Mubpesth dle uvtelassa aktem moenemen mij jeahta jåartaburrie-eeken leah reaktah buvvie-gåatoemasse, moerevierhkieh edtja åadtjodh gåetiedaerpiesvoetese jih sietere jih lissenedajve edtja åadtjodh jis daate lea daerpies gaertenejielemasse. Seamma-laakan goh dah jåartajielemereaktah mah leah vaerielaakesne §§ 15 – 23 sjiehtesjamme, sijhtieh daejtie reaktide ovmessie gaertjiedimmiej nuelesne årrodh, v.g man gellie buvvieh maehtieh gåatome-laantese luejhtedh jih guktie tsiehkie lea gaskoeh båatsoem jih jeatjah reakta-utnijh dennie dajvesne. Gåalmede aktem sjiehtesjimmiem vijremereaktaj, lidtemereaktaj jih gøølemereaktaj bijre uvtelassa mah åajvahkommes daaletje njoelkedassh dagkeres darjomasse staaten dajvesne jåarhka. Daate lea aktede giehtjielimmeste jorkestimmieh reaktatsiehkine dejtie åtnoevuekide byøroeh reaktagoerehtallemistie båetedh, jih ij laakejorkestimmiej tjirrh.

Nealjede lea uvtelasseme aktem moememem mij jeahta voene-almetjh jijtsene tjieltesne Hålogalaanteallmenningen dajvesne, reaktoem utnieh syøkedh mejtie åadtjoeh boeltevierhkeste moerh vaeltedh. Saemien jih jeatjah vytnesjæjjah reaktoem utnieh vytnesjimmievierhkieh vaeltedh. Vierhkieåtnoe mij dijpeles reaktan mietie lea dajve-aajhteren reaktoe, jis ij maam jeatjebem leah laakesne moeneme, jih ij leah sjiere-laakan sjiehtesjamme laakeuvtelassesne (daan nuelesne loesegøøleme tjåadtjoen dirregigujmie mearosne, munnieh jih dovne, jih nuhtjeme «ij-mutbare» mineralijste), sæjhta Hålogalaanteallmenningesne goh dajveaajhtere årrodh.

Daate jienebelåhkoe lea vijrebe uvtelasseme gietskiebisnie njoelkedassh miehtjiesdajveståvroej faamoen bijre dejtie åtnoereaktide reeredh mah leah Hålogalaantelaakesne sjiehtesjamme. Aktem moenemem lea daesnie meatan vaalteme mij tjierteste reereme åtnoste jih nuhtjemistie dejstie reaktijste mah leah laakesne sjiehtesjamme, edtja ektine laaken åssjaldahkine årrodh jeatjah laakevedtemen mieriej sisnie jih guktie edtja krøøhkemem vuesiehtidh dejtie jeatjabidie mah reaktah Hålogalaanteallmenningen dajvesne utnieh. Vijrebe lea uvtelasseme miehtjiesdajveståvroeh maehtieh jienebh njoelkedassh gåatome-øørnegen bijre moenedh, jih laaken mieriej sisnjelen, tjuvtjedidh moerevierhkie gåetieåtnose, sieterasse jih lissenedajvese. Edtja dejtie jeatjah miehtjiesdajvereaktide reeredh mah laakeuvtelasse sjiehtesje, lea uvtelasseme aktem moenemem mij jeahta dah miehtjiesdajveståvroeh siejhme mieriej sisnjelen maehtieh nuhtjemen vijremistie, geeremistie jih gøølemistie sjiehtesjidh.

Moenehtse lea vijrebe uvtelasseme naan sjiere aamhtsegietedallemenjoelkedassh orre sieteri jih lissielaanti bijre, jih sjæjsjalimmieh gaertjiedimmien bijre vijremisnie, lidtemisnie jih gøølemisnie, dehtie minngede edtja aktem sjiere govlehtimmiem juhtedh, jih vuj aaj naan konsultasjovnh aarebi sjæjsjalimmide vaalta.

Moenehtse uvtelassa dam vaaksjomem miehtjiesdajvenuhtjeminie Hålogalaanteallmenningen dajvesne miehtjiesdajveståvrojde biejedh, mij lea seamma goh øørnege vaerielaaken § 36. Laake-uvtelassesne leah aaj ovmessie galhkuvemoenemh. Daesnie lea uvtelasseme almetjh mah barkoem utnieh Staateskåajjesne gosse dah njoelkedassh laaken kapittelisnie Hålogalaanteallmenningen bijre faamoem åadtjoeh, jih barkeminie Noerhtelaantesne jallh Romsesne, edtjieh barkoem faalesovvedh dennie orre aajhtereåårganesne dejnie seamma-leejns tsiehkinie goh Staateskåajjesne. Laakeuvtelassen sjiekenistie aaj uvtelasseme daate sjiere miele reaktese eejehtallemesijjide maeksedh «tomtefeste»laakesne 34 § mubpie lihstse, aaj edtja Hålogalaanteallmenningen dajvesne dijpedh.

2.2.4.3 Hålogalaanteallmenningen – aaj Noerhtelaanten jih Romsen ålkoelisnie

Lihtsegidie Eira, Kappfjell jih Westerfjeld, leah jienebelåhkoen uvtelassem dåårjeme, aktem orre aajhtere-åårganem byøroe staaten dajvese Noerhtelaantesne jih Romsesene tseegkesovvedh. Dah lihtsegh læjhkan uvtelessieh laake Hålogalaanteallmenningen bijre edtja nuhtjemem åadtjodh aaj staate-eekeldh dajvide dejnie tradisjovnelle saemien dajvine Noerhte-Trøøndelaagesne, Åarjel-Trøøndelaagesne jih Hedmaarhken fylhkesne. Dah leah dan gaavhtan uvtelasseme laake aktem jeatjah nommem åådtje jih moeneme laaken eatnemelearoen mietie vierhkiedajven bijre edtja ektine dejnie haamoedidh. Daejtie lihtsegidie leah aaj dåårjeme uvtelassh moenemidie mah jienebelåhkoe lea uvtelasseme åssjaldahki bijre, tsiehkie åålmehreaktese, jih gaavnoes reaktide. Dah aaj dåårjeme dejtie uvtelasside sjiehtsjimmie Hålogalaanteallmenningen reaktasijjiej bijre, øørnege jih laakestaeries gaertjiedimmieh dan aajhtereraarehkisnie. Dah læjhkan uvtelessieh Saemiedigkie edtja golme lihtsegh ståvrose neebnedidh, mearan fylhkedigkide dejnie fylhkine gusnie Hålogalaanteallmenninge sæjhta aajhtere årrodh edtjieh dejtie golme jeatjah lihtsegidie ektese-vyøki neebnedidh. Dah aaj uvtelessieh gøøkte dejstie govhte ståvroelihtsegijstie edtjiejægan båatsoste årrodh, guktie aktede dejstie lihtsegistie edtja Samiedigkeste neebnesovvedh, jih dihte mubpie fylhkedigkijste.

Daejtie lihtsegidie eah leah darhkh dåårjeme dan jienebilåhkoen uvtelassem reereme miehtjiesdajvereaktijste, edtja regijonale miehtjiesdajveståvrojde biejesovvedh, bene sijjeste uvtelasseme daejtie barkojde edtjieh Hålogalaanteallmenningen ståvrosne årrodh. Dan sjiekenistie dah aaj uvtelasseme miehtjiesdajvevaaksjome edtja Hålogalaanteallmenningen nuelesne årrodh. Eah vaallah uvtelassem gænnah dåårjeme aktem gietskiebisnie laakesjiehtesjimmien bijre mij leah jåartaburride, jih eah leah dan gaavhtan moenemh reeremen bijre uvtelasseme dejstie reaktijste. Bene dah leah jienebilåhkoen uvtelassem dåårjeme gosse dijpie sjiehtedimmie reaktatsiehkijste Hålogalaanteallmenningen dajvesne jih mah sjæjsjalimmieh mah maahta vaeltedh gosse edtja dejtie reaktide reeredh, bene dellie numhtie goh faamoe eah leah regijonale miehtjiesdajve-ståvrosne, bene Hålogalaanteallmenningesne goh dajve-aajhtere. Dah aaj åajvahkommes dåårjeme jienebilåhkoen uvtelassem galhkuvemoenemidie.

2.2.4.4 Reekteme Staateskåajje

Lihtsege Reisersen lea freemmeme aktem laakeuvtelassem mij jåarhka Stateskåajje SF’en posisjovne goh aajhtere dan aajmojne staatedajvese Noerhtelaantesne jih Romsesne aktede vuajnoste dagkeres haamoe sæjhta åålmehreaktan mieriej sisnjelen årrodh. Dan gaavhtan daate uvtelasse ij tsiehkestehtieh aktem orre reaktasubjektem dajve-aajhterinie tseegkedh, jih åajvahkommes dijpeles reakta-tsiehkieh staaten dajvesne daejnie gøøkte fylhkine jåarhka, daate uvtelassse lea sagki aelhkebe jienebilåhkoen uvtelasseste. 1 kapittelisnie (Siejhme moenemh) leah paragrafh åssjaldahki bijre, eatnemelearoen mietie vierhkiedajvi bijre, jih tsiehkien jeatjah laakevedtemasse jih åålmehreaktese bijre, jih gaavnoes reaktide. Buerkiestimmesne aaj åvtese buakteme dennie alternatijve laakeuvtelassesne, ussjede Staateskåajjen nænnoestimmieh jeatjahtehtedh guktie Saemiedigkie jih båatsoe nuepiem åadtjoeh lihtsegh Staateskåajjen ståvrose uvtelassedh – jih destie saemien representasjovnem dejnie åårganinie gorredidh mah sjæjsjalimmieh vaeltieh, bene bielelen daate lea gietskiebisnie tjielkesamme.

Laakeuvtelassen 2 kapittele (Åårganh, reeremevoete jih baalhkanuhtjeme) buakta veaksahkåbpoe regijonale meatantsevtsiedimmie miehtjiesdajvereeremisnie regijonale miehtjiesdajveståvroej tjirrh, mah edtjieh aktem jijtse sijjiem Staateskåajjen bijjelen utnedh, jih mij mieriej sisjnjeli reeremevoetem åådtje. Dah njoelkedassh baalhkanuhtjemen bijre rihpeste guktie baalhkah dajvenuhtjemistie jih miehtjiesdajve-åtnoste maahta regijonide jih voengesidie bååstede seedtedh, bene eah seamma åelieh utnieh goh jienebi-låhkoen uvtelasse.

Laakeuvtelassen 3 kapittelisnie (Reereme jih evtiedimmie dajvijste jih vierhtijste)lea ussjedamme øørnegem buektedh regijonale soejkesjigujmie mij edtja dejtie ovmessie dajvide reeredh jih evtiedidh, jih gusnie dah regijonale miehtjiesdajveståvroeh uvtelassh soejkesjidie reektieh, mah edtjieh Staateskåajjen SF’en ståvroste viehtiehstidh.

Moenehtse aaj uvtelassa aktem govlehtimmiem tjirrehtidh aarebi goh dihte åårgane nænnoestimmieh dajvenuhtjemen bijre jih læjkoedimmie dajvijste jih reaktijste dorje. Goh jienebilåhkoen uvtelassesne aaj ussjede, daate dajve-aajhtere-åårgane edtja tjielkes dujmiesvoetem vuesiehtidh dagkeres disposjovnh darjodh dennie mieresne dihte reaktagoerehtalleme jåhta (laakeuvtelassen 4 § mubpie lihtse). Laakeuvtelassen 4 kapittele njoelkedassh åtna åtnoereaktaj jih nuepie orrestimmeles vierhtiej bijreovmessie dåehkide. Baaltelen akte moeneme reaktaj bijre båatsoe-almetjidie jih jeatjah reaktah mah båetieh aalteren tijjen åtnoste, dle njoelkedassh vadtasovveme gåatomen bijre, sietere jih lissinedajve jåartaburrie-eekese; moerem vaeltedh, vijremen, lidtemen jih gøølemen bijre. Daejtie moenemidie eah gujht buektieh naan jorkestimmieh dijpeles reaktese.

2.2.4.5 Åarjel-Nøørje – joekoen jorkestimmiej bijre vaerielaakesne

Saemiereaktaj moenehtse lea tjaalegen 15 kapittelisnie tjielkestamme mejtie daejtie staate-aajhteres tradisjovnelle saemien dajvide byøroeh uvtelassedh jorkestimmieh dennie reakta- jih reeremesysteemesne mah leah vaerielaakesne sjiehtesjamme. Akte jienebelåhkoe, lihtsegidie Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Parmann, Pedersen, Reiersen jih Røssvollleah dan mielen mietie staaten åålmehriekteles åelieh gorredimmien saemien reaktijste bijre, jih saemien vyøhkesjadteme reereme-øørnegisnie dajvese jih eatnemevierhtide staate-eekeldh dajvesne dejnie åarjel-saemien dajvine, maahta revisjovnine vaerielaakeste gorredidh.

Unnebelåhkoe, lihtsegidie Eira, Kappfjell jih Westerfjeld, vienhtieh dej uvtelassen haamoedimmie laakeuvtelassese Hålogalaante-allmeningen bijre, m. 2.2.4.3 bijjielisnie, byøroe aaj daejtie staate-eekeldh tradisjovnelle saemien dajvide Åarjel-Nøørjesne faarhmestidh. Dah leah gujht læjhkan subsidiært jienebilåhkoen uvtelassem dåårjeme jorkestimmiej bijre vaerie-laakesne. Moenehtsen lihtsege Fjellheim ij leah dåårjeme naan dejstie neebneme alternatijvijste. Dah jorkestimmieh mah moenehtse vaerie-laakesne uvtelassa lea eatnemelearoen mietie gaertjiedamme staate-allmenningidie Noerhte-Trøøndelaagesne, Åarjel-Trøøndelaagesne jih Hedmaarhkesne gusnie saemieh bovtsigujmie giehtelieh, jih gusnie reaktagoerehtalleme ij våaroemem vedtieh dejtie dajve-aajhteretsiehkide jorkestidh. Muvhtene soptseste ovmessie tjiertestimmiej bijre edtja vuesiehtidh båatsoereakta lea akte jijtse åtnoereakta staate-allmenninginie, jih muvhtene aaj båatsoe-almetji reaktah stinkestidh vaerie-ståvrojne meatan årrodh.

Moenehtse uvtelassa vaerie-laaken 1 § minngemes lihtsesne, aktem prinsippemoeneme mij reaktam saemien båatsose vihteste, gusnie dagkeres båatsoejieleme lea orreme dejpelistie, lea akte jijtse åtnoereakta staate-allmenninginie seamma laakan goh jeatjah åtnoereaktah aalteren tijjen åtnoen mietie. Vijrebe uvtelassa ovmessie jorkestimmieh vaerielaakesne, §§ 12 jih 13, staaten nuepie dajvenuhtjemigujmie aelkedh jih dajvh staate-allmenninginie læjkoedidh, jih §§ 15, 18, 19 jih 21, vaerieståvroej nuhtjemh gosse buvviegåatome dijpie, jih tjuvtjiedimmie sieterasse jih lissinedajvese j.v jåarteburrie-eekese. Åssjaldahke daej jorkestimmiejgujmie lea, edtja tjielke-laakan laaken tjaalegistie båetedh, tjuaara krøøhkemh vaeltedh båatsoeburriej reaktide gosse tjielkeste råajvarimmiejgujmie aelkedh, jallh luhpieh vedtedh råajvarimmide mah leah sjiehtesjamme daejnie moeneminie. Edtja sjiehteladtedh vaerie-ståvroeh edtjieh altese maahtoevåaromem båatsoen bijre stinkestidh, lea aaj uvtelasseme aktem moenemem gaske-tjåanghkoej bijre vaerie-ståvroej jih båatsoen dajve-ståvroej gaskoeh (orre § 10 a). Vaerielaake 3 §, govhtede lihtse, neebnedimmien bijre, jih guktie vaerieståvroeh leah ikte biejeme, dejtie moenehtse uvtelassa jorkestidh, guktie daan-beajjetje moeneme maam jeahta båatsoe maahtameatan årrodh vaerieståvrojne mah reereme-diedtem utnieh dajvine gusnie leah saemien båatsoe, jeatjahtåvva akten moenemasse mij dam øørnegem obligatoriske dorje. Moenehtse aaj uvtelassa båatsoe edtja meatan årrodh, jih ij edtjh jåartaburrien åvteste årrodh goh daan biejjien, bene gåabpegh dåehkieh edtjieh fiereguhte gøøkte ståvroe-lihtsegh utnedh. Jis edtja dam buektiehtidh tjuerieh lihtsegh dejnie aktuelle vaerie-ståvrojne væjrasovvedh vijhteste tjijhtjese. Moenehtsen jienebelåhkoe (Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eriksen, Larsen, Pedersen jih Reisersen jih subsidiært Eira, Fjellheim, Kappfjell jih Westerfjeld) uvtelessieh vaerie-laake 5 § edtja lissiehtidh aktine Gångkan hjemmelinie, guktie dihte maahta gøøkte jallh jienebh vaerie-ståvroeh tjåanghkan biejedh jis krøøhkeme dan saemien båatose vaerieståvroen reereme-dajvine dam jeahta. Unnebelåhkoe ( Eggen, Lund, Parmann jih Røssvoll) eah leah dam uvtelassem dåårjeme, bene tjielke-laakan tjiertestieh gusnie lea sjyøhtehke byøroe ektiebarkoeøørnegh buektiehtidh vaerieståvroej gaskem, edtja dejtie reaktide gorredidh. Edtja saemien tsevtsiedimmiem staaten dajveaajhterenuhtjemisnie staate-allmenninginie gorredidh, jih jeatjah sjyøhtehke staate-dajvesne Åarjel-Nøørjesne, byøroe Saemiereaktaj moenhetsen mielen mietie Saemiedigkie aktem lihtsegem Staateskåajjen SF’en ståvrose uvtelassedh. Naemhtie lea daennie mieresne juvnehtamme aktem jorkestimmiem darjodh dennie åårganen moeneminie.

Akte tjåenghkies moenehtse aaj uvtelassa aktem moenemem ålkoejieledelaakesne (orre § 10 a) reaktan bijre moerh vaeltedh vytnesjæmman dej tradisjovnelle saemien dajvi sisnjeli Åarjel-Nøørjesne, dovne staateallmenninginie goh jeatjah staatedajvesne.

2.2.5 Jorkestimmieh båatsoe-laakesne

Saemiereaktaj moenehtse lea 16 kapittelisnie tjielkestamme mejtie daarpehte jorkestimmieh båatsoe-laakesne. Ij leah tjielkestamme moenemidie båatsoereeremen bijre jih ovmessie sisjnjie tsiehkieh jieliemisnie, ihke daate sæjhta moenehtsen mandaaten ålkolen båetedh. Bene lea vuartsjamme naan moenemh dennie laakesne mah båatsoereaktan sisvege sjiehtesjieh, jih dam tsiehkiem båatsoe-burrien jih byjresken gaskem. Dejtie uvtelasside mah daate tjielkestimmie lea buakteme, aktine reservasjovnine, m. vuelielisnie, freemmeme aktede tjåenghkies moenehtsistie. Båatsoelaakesne 3 §, tsiehkien bijre åålmehreaktese, uvtelassa lissiedidh daate laake dijpie dejnie gaertjiestimmine mah båata ILO-konvensjovneste nr 169. Dan diehre daelie båatsoe-laakesne 4 § tjåådtje, reakta saemien båatsose gusnie dagkeres båatsoe lea orreme dejpelistie lea akte jijtse åtnoereakta miehtjiesdajvesne, mij maaksoeriekteles vaarjelimmiem åtna seamma laakan goh jeatjah åtnoereaktah miehtjiesdajvesne, ij leah gietskiebisnie vuartasjamme dejtie prinsippielle tsiehkide. Moenehtse uvtelassa læjhkan naan bieleste 4 § byøroe sjiehtedidh guktie dah prinsipph maam dihte lahtestahta tjielkebe-laakan vååjnoeh. Moenehtse aaj uvtelasseme såemies tjiertestimmieh jih tjielkesimmieh båatsoe-laakesne §§ 19 – 26, mah båatsoesaemiej reaktah miehtjiesdajvesne sjiehtesjieh.

Dah sjiere gorredimmie-hjemmelh baåtsoe-gåatomen vøøste 19 § mubpie lihtse, uvtelassa orrijehtedh giehtjielimmeste dah krøøhkemh mah dejtie hjemmelidie edtjieh vaarjelidh, dejtie jeatjah moenemh dennie laakesne buerebe vaarjelieh, goh 63 §. Åajvahkommes dah leah gujht ajve tjiertestimmiej bijre, jih ij goh materielle jorkestimmieh.

Gosse lea sarve-vijremen bijre staaten dajvesne, Finnmaarhke-eekesne jih Hålogalaante-allmenningesne dennie saemien båatoedajvesne, dellie moenehtsen jienebelåhkoe ( gaajhkh bielelen Eira, Fjellheim, Kappfjell jih Westerfjeld) uvtelasseme aktem moenemem båatsoe-laaken 26 § lissiehtidh, saemien båatsoealmetjh edtjieh goh voeneårrojh årrodh dovne dennie tjieltesne gusnie årroeminie, jih dennie jallh dejnie tjieltine gusnie dah bovtsigujmie giehtelieh laaken mietie, gosse edtja vijremenuepiem sjiehtesjidh. Unnebelåhkoe aktem moenemem uvtelassa, dah mah bovtsigujmie giehtelieh dagkeres dajvine reaktoem utnieh sarvem vijredh altese båatsoedajvine.

Moenehtse lea sjiere-laakan tjielkestamme moenemidie båatsoe-laaken

8 kapittelisnie jeatjebi raarehke båatsoedajvine jih åtnoe båatsoedajvijste. Daesnie uvtelassa såemies jorkestimmieh 63 §, mah tsiehkide gaskoeh båatsoeburrieh jih dajveaajhterh/jeatjah reakta-utnijh sjiehtesjieh. Ij leah aajkoe dejnie uvtelassine tsiehkiem gaskoeh dejtie ovmessie reaktadåehkide jeatjahtehtedh, vuestelen mij dåerede siejhme reaktaprinsippijste, bene moeneme edtja tjielkebe-laakan vuesiehtidh daesnie leah ovmessie dåehkieh seamma-vierhties reaktautnijijstie, m. prinsippe servitutt-laakesne 2 §.

Vijrebe uvtelassa naan myøvhkedehtemh dejstie moenemijstie båatsoe-burriej maaksoediedtenbijre båatsoe-laaken 9 kapittelisnie, ussjede dan gåhkese mij lea nuepie dejtie moenemidie baalte juhtedh båatsoe-burrien maaksoediedten bijre jis altese bovtse lea skaaram dorjeme, dej moenemigujmie maaksoediedtemen bijre aajhteridie jeatjah gåatomekreekijste. Moenehtse uvtelassa vihtiesåbpoe maaksoekrievemh goh åejvienjoelkedasse tjuara skaarabovtsi aajhterasse seedtedh. Aaj uvtelassa aktem tjiertestimmiem laakesne meatan vaeltedh, dihte skaaramaaksoelaake §§ 5 – 1 jih 5 – 2, vyøhkesjadtemen jih læjnoedehtemem bijre, nuhtjemem åådtje gosse bovtside aaj skaara dorjeme, jih såemies gietskiebisnie njoelkedassh haakeni bijre gosse lea orre ientjh, m. dah jorkestimmieh mah lea uvtelasseme båatsoe-laakesne §§ 67 – 69.

Moenehtse aaj digkiedamme ovmessie gyhtjelassh mah vaarjelimmie gåatomedajvijste dijpieh. Aerviedamme læjhkan dah moenemh mah leah uvtelasseme tjaalegen kapittelh 17 – 21 maehtieh stoerre ulmiem vaarjelæmman baåtsoedajvijste åadtjodh. Dan åvteste ij leah uvtelasseme sjiere moenemh dajvevaarjelimmien bijre båatsoe-laakesne. Tjielkestamme læjhkan moenemen sisvege 7 § ekspropriasjovnen bijre jih man gåhkese moeneme ryøhkoe edtja båatsoedajvh gorredidh, jih uvtelasseme aktem tjielkesimmiem dan eatnemelearoen mietie vierhkiedajveste.

2.2.6 Konsultasjovnh jih aamhtsegietedalleme råajvarimmesne mij maahta ulmiem eatnemevåaromasse åadtjodh tradisjovnelle saemien dajvine

2.2.6.1 Tjielkestimmiej duekiehaamoe

Gaskenasjovnale aalkoe-almetjereakta lea tradisjovnen miete aktem joekoen fokusem åtneme vaarjelæmman darjomi vøøste aalkoealmetji reaktesne jijtsh kultuvrem buektedh, daan nuelesne dej reaktah materielle kultuvrem buektedh, jih gorredimmie dehtie eatnemevåaromistie dan kultuvredarjomasse. Daate tsiehkie lea daan biejjien dihte jarnge moenemisnie kultuvrevaarjelimmien bijre, SP 27 artihkelesne. Urrebe tijjesne aalkoe-almetjereakta aaj fokusem biejeme reaktide positijve råajvarimmide, jih jååhkesjimmie reaktijste. Dihte lea aaj vijrebe leavloem biejeme aalkoealmetji reakta meatan årrodh sjæjsjalimmieprosessinie dejnie aamhtsine mah joekoen ulmiem dejtie utnieh. Daate prosessuelle bielie aalkoealmetjereakteste lea joekoen vååjnetahkese båateme ILO-konvensjovnesne nr. 169, m. joekoen artihkelidie 6, 7 jih 15, jih guktie lierehtimmie lea ILO’en vaarjelimmieåårganinie. Dah leah ovmessie aktemierinie åvtese buakteme prinsippem konsultasjovni jih vyøhkesjadtemi bijre leah konvensjovnen maadth-gierkie, jih leah våarome dejtie sjiere moenemidie. Vijrebe dle FN’en almetjereaktadåehkie aktem konsultasjovne-jih vyøhkehsjadteme-prinsippem SP 27 artihkelen sijse toelhkestamme.

Jienebh klååkeme-aamhtsine lea akte vihkeles momente orreme dåehkien tjielkestimmesne, mejtie staatide leah altese åelide steereme mah leah kultuvrevaarjelæmman gårreldahkesne, mejtie dah leah reelle konsultasjovnh aalkoe-almetjigujmie tjirrehtamme jallh ij gænnah. Saemiereaktaj moenehtse lea naemhtie tjaalegen kapittelinie 17 – 21 uvtelasseme aktem orre laakem gietedallemen jih konsultasjovni bijre råajvarimmine mah maehtieh konsekvensh eatnemevåaroemasse dejnie tradidjovnelle saemien dajvine vedtedh (aamhtsegietedalleme-jih konsultasjovnelaake). Dejnie kapittelinie lea aaj uvtelasseme ovmessie jorkestimmieh gaavnoes laakevedtemisnie, goh soejkesje-jih bigkemelaake, eatnemevaarjelimmie-laake jih bierjevierhkielaake.

Dan diehre daejnie aamhtsine soptseste siejhme laakevedtemen bijre, sijhtieh uvtelasside seamma-laakan goh doh uvtelasseme jorkestimmieh båatsoe-laakesne, nuhtjemem åadtjodh gaajhkene tradisjovnelle saemien dajvine Nøørjesne, jih aaj dagkeres dajvh Finnmaarhkesne. Dah uvtelassh freemmesuvvieh, aktine bielelinie, m. nuelesne mieresne 2.2.6.5, aktede tjåenghkies moenehtsistie.

2.2.6.2 Konsultasjovnh

Dah tjielkstimmieh mejtie byøroe uvtelassedh laakenjoelkedassh konsultasovni bijre gaskoeh byjjes åejvieladtjh aktene bielesne, jih representanth saemien iedtjide jih reakta-utnijidie denne mubpien bielesne leah 17kapittelsinie.

Moenehtsen vuartasjimmie ILO’en lierehtimmeste vuesehte geerve aktem kvalitatijve raastem biejedh dej ovmessie moenemi gaskem konsultasjovni bijre ILO-konvensjovnesne nr 169. Minngemosth daate åelie vuesehte, akte aalkoealmetje-dåehkie krievemem åtna eadtjohke-laakan meatan årrodh sjæjsjalimmieprosessine åvtelen råajavrimmie edtja aelkedh juhtedh, jis akte råajvarimmie mij lea soejkesjamme maahta njolke ulmiem dejtie vedtedh, jih guktie dåehkie reelle nuepiem tsevtsiehtidh, ij goh ajve prosessem bene aaj sjæjsjalimmien sisvege. Ij leah naan krieveme dah tjuerieh siemes sjidtedh, jallh aalkoe-almetjidie tjuara vihkeles tsevtsiehtimmieh aamhtsen resultatese utnedh. Konsultasjovnide tjuara tjirrehtidh hijven sæjhtojne, jih årrodh guktie dah hijven dirregh sjidtieh edtja latjkoem jaksedh dennie aktuelle råajvarimmesne. Konsultasjovnediedten sisvege, mij båata SP 27 artihkeleste, lea naa seamma-laakan dejnie bijjiebisnie, bene FN’en almetjereaktadåehkie lea urrebe vuartasjimmielahtestimmine jeahteme guktie tjielkes-laakan vååjnoe staatide eah maehtieh «konsulteradidh dehtie» moenemen tjarkebe krievemistie kultuvrevaarjelæmman.

Kapittele vuesehte guktie Nøørjen lierehtimmie lea konsultasjovne-åelien bijre, jih minngemes jeahta daerpies aktem konkrete tjirrehtimmiem destie utnedh, aktene sisjneles reaktine goh haamosne sjiere laakevedtemistie. Doh gietskiebisnie moenemh mah moenehtse leah haamoedamme dejstie tjielkestimmijste, lea uvtelasseme meatan båetedh goh 3 kapittele aamhtsegietedalleme- jih konsultasjovne-laakesne.

Moenehtse uvtelassa nuhtjemedajve dejtie moenemidie edtja dijpedh laakevedtemasse, mieriedimmide, aktegh-nænnoestimmide, sjiehtsjimmieråajvrimmide jih jeatjah råajvarimmide mah maehtieh konsekvensh eatnemevåaroemasse åadtjodh tradisjonelle saemien dajvine. Ektine dej relevante moenemigujmie ILO-konvensjovnesne, aaj sæjhta kriebpesjem årrodh jis konsultasjovnenjoelkedassh edtjieh nuhtjemem åadtjodh, dah tjuerieh aamhtsi bijre årrodh mah maehtieh «njolke ulmiem» saemien reakta-utnijide jallh dajveåtnoe-iedtjide åadtjodh. Laake-uvtelassen mietie Saemiedigkie jih jeatjah saemien reaktautnijh jih iedtjh, vg. båatsoe-burrieh jih lihtsegh saemien siebredahkesne, reaktam raeriesovvedhutnieh dan gåhkese daate aktuelle råajvarimmie ulmiem dejtie vadta. ILO’en lierehtimmie vuesehte ij leah ajve aalkoe-almetjen bijjemes åårganidie mah reaktam utnieh dejtie konsultasjovnide, bene aaj reaktautnijh jih dah mah iedtjem voenges daltesisnie utnieh. Joekoen aktegh-aamhtsine maahta sjyøhtehke årrodh dagkeres reakta-utnijigujmie jih jeatjabigujmie raeriestidh.

Åårganh mah åeliem utnieh raeriestidhsijhtieh årrodh staaten åaevieladtjh, reerenasse, departementide jih jeatjah nueliestaaten etaath, bene aaj tjielth jih fylhketjielth, gosse dah nænnoestimmieh darjoeh mah maehtieh njolke ulmiem dajvenuhtjemistie jih vierhtijste tradisjovnelle saemien dajvine åadtjodh. ILO’en lierehtimmie aaj vuesehte konsultasjovnediedte ij ajve staate goh byjjes åaejvieladtjh dijpie, bene aaj åårganide mah staaten åvteste dajve-aajhtereraarehkem tradisjovnelle aalkoealmetjedajvine buektieh. Lierehtimmie aaj vuesehte konsultasjovne-åelie dam laakevedteles åålmegen gietedallemem laakeaamhtsijste dijpie, jis ussjede laakeuvtelassh jorkestidh, mah leah konsultasjovnine orreme aareh laakegietedallemisnie, aalkoe-almetji disfavøørese. Moenehtsen laake-uvtelasse åtna sjiere moenemh edtja dejtie aamhtside jaksedh.

Laake-uvtelasse aaj moenemh åtna mah jiehtieh, tjirrehtimmie dejstie konsultasjovnide edtja buerie sæjhtojne årrodh, jih vuepsie lea siemes sjidtedh dej sjyøhtehke raåjvarimmiej bijre, bieljelimmien bijre iedtjijste mah reaktam utnieh raarasovvedh, aejkiemieriej bijre jv, edtja gorredidh konsultasjovnide åvtese juhtieh, protokolle-tjaelieminie jih byjjesvoete, jih moenemh faagedepartementi jih Saemiedigkien sjiere sijjieh gosse leah konsultasjovnh – jih akte sjiere njoelkedasse aamhtsi bijre mah edtjieh reerenassesne gietedalledh. 17 kapittelisnie uvtelassa aktem prinsippemoenemem, Saemiedigkie jih eventuelle lihtsegh jeatjah saemien iedtjiste, jis ij jeatjebem leah moeneme, reaktam utnieh lihtsegh dejnie neebnedamme åårganidie utnedh mah gyhtjelassh gietedellieh åtnoen jih nuhtjemen bijre laanteste jih jaevreste tradisjovnelle saemien dajvine. Goh akte vuesiehtimmie åårganide mah sijhtieh moenemen nuelesne årrodh, maahta neebnedh dejtie regijonale juvremoenehtsidie, gusnie Saemiedigkie daan biejjien lea meatan, jih moenehtsh mah barkoem utnieh laakevedtemidie salkehtidh mah joekoen ulmiem båatsose åadtjoeh. Mearan doh jeatjah moenemh mah leah uvtelasseme 17kapittelisnie ussjedieh tjirrehtidh jih tjielkesidh ILO-konvensjovnen 6 artihkele, m. 15 artihkelinie Nøørjen reaktesne, dellie moeneme saemien representasjovnen bijre aktem sjiere våaromem konvensjovnen 7 artihklinie åtna, m. aaj 17 artihkele uvtelassesne Noerhte-laanti saemiekonvensjovnese.

2.2.6.3 Jeatjah aamhtsegietedallemenjoelkedassh

Lissine njoelkedasside konsultasjovni bijre, Saemiereaktaj moenehtse tjaalegen 18 kapittelisnieaaj uvtelasseme naan jeatjah aamhtsegietedallemenjoelkedassh mah sijhtieh nuhtjemem åadtjodh gosse ussjede råajvarimmiejgujmie aelkedh, mah sijhtieh eatneme-våaroemasse ulmiem åadtjodh dejnie tradisjovnelle saemien dajvine. Uvtelassa dejtie moenemidie åajvahkommes aamhtsegietedallemen- jih konsultasjovnelaaken 2 kapittelisnie meatan vaeltedh..

Seamma-laakan goh konsultasjovnenjolkedasside, aamhtsegietedallemenjoelkedassh sijhtieh nuhtjemem åadtjodh bielesne dejtie siejhme aamhtsegietedallemenjoelkedasside reeremelaakesne jih dan sektore-laakesne. Njoelkedasside leah uvtelasseme aktede giehtjielimmeste, dah siejhme aamhtsegietedallemenjoelkedassh jallan iktegisth sijhtieh saemien krøøhkemh tjirkedh. Iktemieresne sæjhta tjirrehtimmie konsultasjovnijste ij sijhth diedtem vaeltedh dejstie moeneme-åårganijste mah åeliem utnieh aktem jijtse tjielkestimmiem aktede soejkesjamme råajvarimmeste darjodh, mah ulmieh utnieh saemien kultuvrese jv. Saemiereaktaj moenehtse naemhtie vuajneme aktem daerpiesvoetem edtja dejtie åålmehriekteles åelide tjielkesidh, akten hammosne jijtse aamhtsegietedalleme-njoelkedassigujmie. Daejtie njoelkedasside eah sijhth orre åelieh dejtie ovmessie nænnoestimmie-åårganide tseegkedh, bene sijhtieh vihtiesåbpoe vuesiehtidh mah åelieh dah utnieh gosse dijpie mah konsekvensh akte syøkeldh råajvarimmie maahta utnedh saemien iedtjide, jih dagkarinie iedtjine leavloem biejedh.

Akteghmoenemassejih jeatjah akteghtjåadtjoen sjæjsjalimmiehbyjjes åejvieladtjijste råajvarimmigujmie aelkedh staaten bieleste (vg kommunikasjovnebigkeme) tradisjovnelle saemien dajvine, dellie moenehtse uvtelassa moenemh bieljelimmien bijre dejstie syøkeldh råajvarimmijste, govlehtimmie jih diedtem salkehtidh mah konsekvensh akte råajvarimmie maahta vedtedh saemien materielle kultuvrese.

Vijrebe uvtelassa aktem hjemmelem Saemiedægkan vedtedh, guktie dihte maahta stuvreme-aajroeh nænnoestimmie-åårganen tjielkestæmman saemien krøøhkemijstie, m. dihte seamma moeneme finnmaarhkelaakesne 4 § voestes lihtse, jih aktem moenemem goh siejhmebe jeahta nænnoestimmie-åårganide tjuerieh krøøhkemem vaeltedh saemien åtnose jih saemien siebredahkese. Uvtelassa aaj aktem moenemem (joekoen) jijnjh tjuerieh iedtjh utnedh jis edtja råajvarimmiejgujmie daejnie dajvine aelkedh mah leah joekoen vihkeles saemien åtnose, jih gusnie råajvarimmie daejnie dajvine nåake sjædta båetije åtnose. Dam tjuara vuajnalgidh goh akte tjielkesimmie dehtie SP’en jarngeste 27 artihkeleste.

Nuepiem utnedh moenemh buektedh edtja vuestievierhkedh råajvarimmie nåake båatsose sjædta, jih jeatja saemien materielle kultuvrese, lea akte jeatja komponente laake-uvtelassesne. Moenehtse aaj aktem moenemem mieriedimmiejbijre jih siejhme sjiehtedimmienænnoestimmieh uvtelassa v.g gøølemesjiehtesjimmieh, mah ulmiem åådtjoeh dajveåtnoste jih vierhtijste tradisjovnelle saemien dajvine. Aaj daesnie edtja aamhtsesoejkesjimmiem årrodh mij edtja mieriedimmien konsekvensh saemien kultuvrese tjielkesidh, jih naemhtie guktie dagkeres kultuvredarjomh edtja krøøhkemem åadtjodh nænnoestimmesne jih mieriedimmiej nuhtjeme.

2.2.6.4 Arealesoejkesjimmie jv.

Saemiereaktaj moenehtse lea 19 kapittelisnie gietskiebisnie arealesoejkesjimmiem vuartasjamme, soejkesje- jih bigkemelaaken mietie. Daajroes tjaktjen 2007 uvtelassa aktem odelsdigkieproposisjovnem åvtese biejedh, orre soejkesjebielie soejkesje-jih bigkemelaakesne. Dan diehre daate idtji gååvnesieh gosse Saemiereaktaj moenehtse barkojne galhki, lea læjhkan veeljeme altese tjielkestimmieh jih uvtelassh åvtese biejedh, mah lea dan dijpeles soejkesje- jih bigkemelaakese. Saemiereaktaj moenehtse lea sjiehtedimmien bijre saemien krøøhkemistie jih iedtjijste dennie laakesne, åajvahkommes dåårjeme Soejkesjelaakemoenehtsen uvtelasside NOU’esne 2003: 14. Daate dam uvtelasseme laakevæjranimmiem vierhkiedajveste jaevresne dijpie mij maahta ulmiem utnedh mearoesaemien iedtjide; vuesiehtimmie eatnemevåaromasse saemien kultuvrese vuepsieparagrafesne; darjodh guktie saemien arealeåtnoe-iedtjh buerebe vååjnoeh, daan nuelesne båatsoe, dejnie moeneminie tjieltesoejkesjimmien bijre, jih klååkemereaktan jih nihtemesreaktan bijre Saemiedægkan, aamhtsine mah leah joekoen vihkeles saemien kultuvrese. Saemiereaktaj moenehtse lea naan mieresne aaj uvtelassh freemmeme mah eah utnieh naan riekte mohtebieliem Soejkesjelaakemoenehtsen uvtelassesne, jih dan nuelesne uvtelasseme saemien areale-åtnoe-iedtjh buerebe vååjnehtahkese båetieh dejnie moeneminie soejkesjimmien bijre rijhkedaltesisnie jih fylhkedaltesisnie. Laaken njoelkedassine fylhkesoejkesjegietedallemen bijre, gietedalleme tjieltesoejkesjijstie jih sjiehtesjimmiesoejkesjijstie, lea aaj uvtelasseme meatan vaeltedh tjuvtjedimmieh moenemidie konsultasjovni bijre aamhtsegietedalleme- jih konsultasjovnelaakesne. Moenehtse uvtelassa Saemiedigkie edtja sijjiem åadtjodh arealesoejkesjimmesne tradisjovnelle saemien dajvine, aktine moeneminie Saemiedigkie maahta soejkesjestuvreme-aajroeh vedtedh, edtja saemien arealeåtnoe-iedtjh gorredidh. Soejkesjestuvreme-aajroeh sijhtieh aaj goh rijhkepolitihken stuvreme-aajroeh årrodh.

Aaj soejkesje-jih bigkemelaaken moeneminie konsekvensetjaalegi bijre, uvtelassa dan sijse tjuevtjedimmieh buektedh saemien areale-åtnoe-iedtjide jih doh relevante moenemidie aamhtsegietedalleme-jih konsultasjovnelaakesne.

2.2.6.5 Dajvevaarjelimmie

Ovmessie gyhtjelassh dajvevaarjelimmiej bijre tradisjovnelle saemien dajvine leah tjielkestamme 20 kapittelisnie. Saemiereaktaj moenehtsen tjielkestimmieh leah åajvahkommes sisvegese jih struktuvrese eatnemevaarjelimmielaakesne, dan diehre dihte soejkesjamme proposisjovne orre eatnemegellielaaketjelaaken bijre, ij lij Stoerredægkan freemmeme dellie goh moenehtse galhki altese barkojne. Læjhkan lea aerviedamme, Biogellielaaketjelaakemoenehtsen uvtelasse eatneme-gellielaaketjelaakese NOU’esne 2004: 28 sæjhta vaarjelimmielaakevedtemen sisvegem stuvredh båetije biejjide. Dan diehre lea daate uvtelasse akte vihkeles komponente Saemiereaktaj moenehtsen tjielkestimmine orreme. Seamma-laakan gosse dijpie galhkuvedokumente dehtie nasjovnale moenehtsistie, åtnoen jih vaarjelimmien bijre luvlesaemien dajveste. Dihte gyhtjelasse saemien jih voenges vyøhkesjadteme vaarjelimmieprosessine dejnie tradisjovnelle saemien dajvine, ulmiem åtna dovne jijtsene vaarjelimmiemoeneminie, haamoedimmesne dejstie moenemijstie mah edtjieh båetije biejjiej åtnoeh sjiehtesjidh aktede vaarjeldh dajveste, jih reekteminie dijpeles moenemistie åtnoen bijre gaavnoes vaarjelimmiedajvijste. Saemiereaktaj moenehtse lea dennie mieresne våaroemem gaavneme ånnetji eensigåbpoe jih vihties moenemh hammoedidh enn goh Biogellielaaktejelaakemoenehtse lea uvtelasseme edtja tjirrehtidh jih tjielkesidh staaten aalkoe-almetjeriekteles åelieh sisnjemes reaktesne. Naemhtie uvtelassa aktem moenemem gusnie krøøhkeme saemien materielle kultuvrevåaromasse sjædta goh akte vaarjelimmieåssjaldahke. Saemiereaktaj moenehtse uvtelassa vijrebe aktem jijtse moenemem, gosse lea uvtebiejemen, raeriestimmien, jih leavloebiejemen bijre saemien iedtjijste vaarjelimmieprosessine. Moenehtse aaj aktem moenemem uvtelassa dan vihtiesåbpoe aamhtsegietedallemen bijre mij dajvevaarjelimmie tradisjovnelle saemien dajvine dijpie, mij sæjhta lissine båetedh dovne dan neebneme moenemasse bijjielisnie, jih doh jeatjah aamhtsegietedallemenjoelkedassh mah dajvevaarjelimmie dijpie.

Jis Hålogalaanteallmenninge tseegkesåvva goh orre aajhtere aajmojne staatedajveste dejnie tradisjovnelle saemien dajvine, lea uvtelasseme aktem moenemem mij tsiehkestahta akte dagkeres jorkestimmie aajhteretsiehkijste ij edtjh ulmiem åadtjodh nuepiem nasjovnalepaarkh tseegkedh vaarjelimmielaakevedtemen mietie.

Akte gyhtjelasse mij moenehtse lea joekoen-laakan gietedalleme, lea mejtie byøroe aelkedh aktine tijje-staeries heaptojne dehtie nuepeste dajvevaarjelimmiem nænnoestidh mearan reaktagoerehtalleme jåhta, aktine uvtelassigujmie tjaalegen 12 jih 13 kapittelinie. Moenehtsen jienebelåhkoe ij leah dam uvtelassem dåårjeme, bene goh aktem alternatijvem aktem moenemem uvtelasseme mij tsiehkestahta, jis goerehtalleme aajhtere-jallh åtnoehreaktide nasjovnalepaarkine vuesehte, edtja vaarjelimmiemoenemidie dan dajvese aaj aktine dejnie jorkestidh. Akte unnebelåhkoe lihtsegistie Eira, Kappfjell, Larsen jih Westerfjeldlea aktem dagkeres heaptoem uvtelasseme, bene dellie gaertjiedamme nuapan orre nasjovnalepaarkh tseegkedh.

Saemiereaktaj moenehtse lea 20kapittelisnie aaj juvnehtamme saemien vuajnoe buerebe-laakan enn maam Biogellielaaketjelaakemoenehtse soejkesje, byøroe vååjnetahkese båetedh moeneminie daan moenehtsen laakeuvtelassesne. (§§ 33, 38, 47 jih 61).

2.2.6.6 Mutbare mineralh jv.

Moenehtse lea 21 kapittelisnie tjielkestamme ovmessie gyhtjelassh mah leah «mutbare» minerali bijre, jih jeatjah vierhtieh mah staate, ov-jearohks dajveaaajhteretsiehkijste, reaktide utnehte dejtie tradisjovnelle saemien dajvide. Dan diehre daate aamhtse lea gietedalleme jijtse kapittelisnie, lea guktie ILO- konvensjovnen artihkele 15 (2) åtna aktem sjiere njoelkedassem dagkeres vierhtiej bijre, jih aaj nænnoestimmesne finnmaarhkelaakeste meatan sjidti såemies sjiere njoelkedassh bierjevierhkielaakesne, edtja krievemidie moenemisnie tjirrehtidh. Aalkoelisnie kapittelisnie dle moenehtse ållermaahta dam riekteles sisvegem 15 (2) artihkelesne jih ovmessie sierredimmiegyhtjelassh digkede. Dan åvteste leah doh vijrebe tjielkestimmieh 21 kapittelisnie gårrestamme daerpiesvoetese jorkestimmmiej bijre njoelkedassesne «mutbare» minerali bijre, mearan krievemh saemien vyøhkesjadteme gaertjiedimmieprosessine mah ij-mutbare mineralh jih petroleumgaavnoeh dijpieh, ussjede siejhme njoelkedassijste gorredidh uvtelassesne aamhtsegietedalleme-jih konsultasjovnelaakese. Saemiereaktaj moenehtse lea åehpies dejnie Jieleme-jih åesiestimmiedepartementen uvtelassine, mij ussjede aktem proposisjovnem freemmedh orre mineralelaaken bijre jaepien 2007 minngemossesne, jallh 2008. Moenehtsen tjielkestimmieh lea gujht gårrestahkesne dijpeles bierjevierhkielaakese. Daesnie lea uvtelasseme aktem moenemem guktie aamhtsegietedalleme- jih konsultasjovnelaakenuhtjemem åådtje lissene dejtie jeatjah dijpeles aamhtsegietedallemenjoelkedasside gosse ohtsemh «muting» jih «utmål» gietedalla tradisjovnelle saemien dajvine (orre § 2 a). Vijrebe uvtelassa aktem njoelkedassem, « skjerping» dejnie dajvine gusnie saemien aajhterereaktah lea jååhkesjamme ektine staaten åålmehriekteles åelieh, jih jeatjah dajvine mah stoerre ulmiem utnieh saemien materielle kultuvrese, disse tjuara jååhkesjimmiem utnedh aajhteristie/åtnoereaktautnijistie (orre § 3 nr.7). Moenehtse aaj uvtelassa jorkestimmieh § 7 a guktie daate væjrasåvva edtja gaajhkh tradisjovnelle saemien dajvide dijpedh, jih ij ajve Finnmaarhkesne, jih guktie daate sjiehtesjamme bieljelimmiemierie væjrasåvva aktede våhkoste akten askese. Moenehtse uvtelassa laaken njoelkedassine «muting»jih «utmål» aamhtsegietedallemenjoelkedassh §§ 22 a jih 39 b væjrasåvva seamma-laakan goh dihte eatnemelearoen mietie vierhkiedajve § 7 a. Moenehtse uvtelassa daate sisvege dejnie moeneminie edtja jåerhkedh, bene naemhtie guktie krøøhkeme saemien jih jeatjah reaktautnijidie buerebe vååjnestahkese båetieh enn goh daan-biejjien moenemisnie. Moenehtse aaj uvtelasseme naan jorkestimmieh 42 § dajveaajhteremaaksoen bijre, guktie Gångka maahta mieriedimmiem vedtedh guktie jieneme-haevtie-aajhtere aaj edtja maeksedh åtnoereakta-utnijidie tradisjovnelle saemien dajvine, m. ILO-konvensjovne nr 169 artihkele 15 (2) muana aalkoealmetjh «jis nuepie lea» edtieh jieneme-haevtieburreste dienestem utnedh.

2.2.7 Gaedtie- jih mearoegøøleme mearoesaemien dajvine

Ovmessie gyhtjelassh mah gaedtie-jih mearoegøøleme dijpieh mearoesaemien dajvine lea gietedalleme tjaalegen 22 kapittelisnie. Dihte roehtse moenehtsen buektiemisnie leah dejtie åålmehriekteles åelide. Dan diehre aktem vijries tjielkestimmiem FN’en konvensjovneste vadta sivijle jih politihkeles reaktaj bijre (SP) artihkele 27, m. 1 artihkele, jih ILO-konvensjovne nr. 169 (joekoen dan 15 artihkele) joekoen mearoesaemien gaedtie- jih mearoegøølemasse. Konklusjovne lea, åålmehreakta voestemes daam gøølemem vaarjelimmie vaadta råajvarimmiej vøøste, mah maehtieh reaktam nihtedh kultuvrem åvtese buektedh, jih daate gorredimmie ij leah gaarvanamme jalhts gøøleme daan biejjien lea urrebe dirregigujmie enn aarebi. Mubpesth dle staate åtna sjiere åelieh gosse edtja mearoesaemien gaedtie -jih mearoegøølemem hijven økonomihkeles tsiehkieh vedtedh. SP 27 artihkele jih ILO-konvensjovne 15 artihkele, m. artihkele 13 (2), jeahta staate åelieh åtna konsultasjovnh jih saemien vyøhkesjadtemem juhtedh gaertjiedimmieprosessine mah maahta riekte ulmiem åadtjodh mearoesaemien gøølemasse.

Dah åssjaldahkh 22 kapittelisnie tjuara ektine jienebigujmie dej moenehtsen uvtelassigujmie vuejnedh, mah dovne akti-akti jih tjåenghkies sijhtieh hijven-laakan mearoesaemien voengesiebredahkide sjidtedh, jih dihte gøøleme mah båetieh dejstie siebredahkijste. Tjuvtjede uvtelassese vierhkiedajven bijre jaevresne Goerehtallemekommisjovnesne jih miehtjiesdajvedåapmoestovlesne, dejtie uvtelasside konsultasjovni jih jeatjah aamhtsegietedallemenjoelkedassi bijre, jih uvtelassese vierhkiedajvem vijriedidh soejkesje-jih bigkemelaakese jaevresne. Saemiereaktaj moenehtse ij leah 22 kapittelisnie freemmeme uvtelassh edtja laakem jorkestidh, dan diehre moenehtse gellielaaketje laavenjassh åtneme, jih moenehtse ij dagkeres aktanimmie utnieh mij daan åssjaldahkese sjeahta. Daajra sån aaj jijnjh dejstie gyhtjelassijste mah moenehtse lea digkiedamme, sæjhta eensilaakan jih vijries tjaalegisnie Gaedtiegøølememoenehtsisnie Finnmaarhkese tjielkesovvedh. Daate moenehtse lea joekoen-laakan neebnedamme edtja gyhtjelassh saemiej jih jeatjebi reaktah gøølemen bijre saelhtiejaevrine salkehtidh, jih aktem aktanimmiem aaj åtna mij dam vuesehte.

Saemiereaktaj moenehtse lea læjhkan veeljeme dejtie gyhtjelasside vuesiehtidh mah moenehtse lea tjielkestamme dennie barkosne. Akte dejstie aamhtsijste mij lea bijjene orreme lea mejtie byøroe øørnegem råajvas gøølemen bijre sjihtedidh smaave vinhtside passive dirrregigujmie, jih mejtie byøroe sjiere vaarjelimmie sjidtedh dejstie mearoedajvijste mah leah mearoesaemien gaedtie-jih mearoegøølemen gaavhtan. Moenehtse aaj nuapan tjuvtjede reeremeståvroeh tseegkedh mah edtjieh stuerebe bielieh gueliekvoteste gaedtie-jih mearoegøølijidie utniehtidh, jih mah maehtieh gøølije-iedtjide jaevriesaemien dajvine stuerebe tsevtsiedimmie gøølemereeremasse vedtedh, jih mejtie byøroe byjrehkåbpoe reeremeøørnegh buektedh. Moenehtse Saemiedigkien sijjie nasjovnale gøølereeremisnie gietede. Dihte goh aktem nuepiem neebnie aktem stinkes ektiebarkoeåårganem biejesovvedh Saemiedigkien jih Gøøleme-jih Gaedtiedepartementen gaskoeh, edtja saemien iedtjh gøøleminie gorredidh.

2.3 Tjoahkkájgæsos [lulesamisk sammendrag] 35

2.3.1 Gájkkásattjajt

Sámeriektájuogos sjattaj vas nammadum Gng.res. biehtsemáno 1. biejve 2001 Justis- ja politidepartemænnta oajvvádusá milta. Gå juogos gálggij ietjas bargov, de lij seniorrádevadde Jon Gauslo dan åvddåulmusj ja juohkusin lidjin 15 ájrrasa.

Juohkusa bargo mandáhtta lij guoradallat gájkkásasj gatjálvisájt sáme álmmuga rievtesvuoda dilev mij gullu riektájda ja háldadusgátjálvisájda ednamijda ja tjátjijda sáme årrombájkijda Tråmså fylkajn aktan ja oarjás. Dát sihtá javllat Tråmså, Nordlánda, ja Nuortta-Trøndelága fylkajn, åsijt Fovsen-njaarge (Fosenhalvøya) ja sissŋálasj guovlojt Svieriga rájá bielen Oarjje-Trøndelágan; nuorttalamos guovlojt Hedmárko fylkan ja åsijt guovlojs Staaloen (Trollheimen) guovlon.

Mandáhta milta galgaj juogos muhtem oassáj åvddånbuktet histåvrålasj dilijt ja tjielggit doajmme riektáj dilijt mij gullu ednam ja tjátjij adnemij dáj guovlojn, ja muhtem oassáj árvvaladdat makkár rievddadusá luluj aneduhtte sávadahtte.

Sámeriektájuohkusa oajvveguoradallam le juogeduvvam álggooassáj (kapihttal 1 til 4), nuppen oasen åvddånboahtá rievtesvuoda dille mij la dåjman daj åsijn ja ma li ájnnasa láhkaoajvvádussaj (kapihttalijn 5.’at 11.’ij) ja juohkusa árvvadusájda ja láhkaoajvvadusájda goalmát oasen (kapihttalijn 12.’at 24.’ij). Histåvrålasj duogásjguoradallama, gånnå ierit ietján tjáleduvvá sámeálmmuga birra, ednam adnema ja rievtesvuoda dilij birra sáme årrombájkijn Tråmså fylkajn aktan ja oarjás, ålgusvatteduvvá VAT 2007: 14.

2.3.2 Álggokapihttala ja duogásjåvddånbuktema doajmma rievtesvuodajs

Juohkusa oajvvadus ådå lágajda ja rievddadusájda ieme lágajda le tjoahkkidum 1. kapihttalin åvddålin. Juohkka láhkamærrádusá le aj, álgep diehti, 24 kapihttalin tjáledum gånnå li sierratjielggidusá juohkka láhkamærrádusájda.

Goalmát kapihttalin le tjáledum juohkusa vuododime, mandáhta ja bargo birra. Ierit ietján tjáleduvvá juohkusa oahpástuvvammanoj birra, ja rabás diehtotjåhkanimijs mandáhta guovlojn, ma li læhkám guovdásj oasse juohkusa tjåhkanim- ja aktijvuodabargos Juohkusa lagáp dålkkumav mandáhtas, dán oasse lij aj geográfalasj guovlo ráddjim, ja oajvvetjåvddusa válljim mandáhta sissŋelin, åvddånboahtá 4. kapihttalin.

5. Kaphittalin le álmmukriektá tjielggidusá gájkkásasj árvustallamijda juohkusa árvvadusájda ja láhkaojvvádusájda. ANa konvensjåvnnå sivijla ja politihkalasj rievtesvuodaj (SP) sisadná avtav dajs ájnnasamos instrumentajt mij gullu iemeálmmugij rievtesvuodajt álmmukriektá milta.

SP le Vuona rievtesvuodajda inkorporeridum álmmukriektálága moarmesmáno 21. biejves nr 30 jages 1999. Konvensjåvnå 1. artihkal iesjmierredime rievtesvuoda birra árvustaláduvvá, ja AN ulmusjrievtesvuodanammadusá práksisa vuodo milta guoradaláduvvá sámij kultuvraiellema suodjalibme konvensjåvnå 27. artihkkala milta.

ILO-konvensjåvnnå nr. 169 iemeálmmugij ja tjærddalasjálmmugij birra iesjmierrediddje stáhtajn le nubbe konvensjåvnnå mij la sierraláhkaj ájnas Sámeriektájuohkusa bargguj. Oajvvetsiehkijda tjalmostuvvá, ja juogos nammat duov dáv konvensjåvnåmærrádusájt ma guosski dán guoradallamij, valla ma ælla luondulattja giehtadallat jur njuolgga juohkusa láhkaoajvvadusájda.

Juohkusa barggo mij gullu álmmukrievtesvuodajt giehtadallat le aj åvddånbuktet ja anályserit mærrádusájt ma sierraláhkáj guosski juohkusa láhkaoajvvadusájda oajvvetsiehkij milta dan ga kapihttalin oajvvadusoasen. Duola dagu ILO-konvensjåvnå nr 169 artihkal 14 (2) ja (3) – årdnigij birra tjielggit ja dåhkkidit rievtesvuodajt- guoradalladuvvam 12. kapihttalin mij jur le dán tiemá birra.

Artihkkala 6, 7 ja 15 Kosultasjåvnåj ja oasseválldema birra mierredimprosessajn le giehtadaládum 17. kapihttalin, gånnå dá mærrádusá le ájnnasa juohkusa árvustallamijda ja oajvvadusájda.

5. kapihttalin ráddjiduvvá rijkajgasskasasj instrumentaj ja aktisasjbarggoårdnigij gáktuj ma e buvte rievtesvuoda vælggogisvuodajt, jali gånnå vælggogisvuoda e maná guhkebuj gå SP ja ILO-konvensjåvnnå nr 169.

Sissŋálasj iemeálmmukrievtesvuodaj birra muhtem stáhtajn tjáleduvvá 6. kapihttalin. Sámeálmmuga årrombájkij diehti, ja nuorttarijkalasj ráddnárijkkan, le dille Svierigin ja Suoman sierra berustime vuolen. Sámerievtesvuodaj åvddånahttemdille dán guovte rijkajn åvdddånbuvteduvvá, ja juogos la lagábut gehtjadam muhtem válljidum åsijt ja ådåsamos guoradallamijt sámerievtesvuoda gatjálvisáj birra.

Dile Kalaallit Nunaatin guoskaduvvi, ja vatteduvvá vijddáp tjielggim sissŋálasj iemeálmmukrievtesvuodaj birra New Zealándan ja maoriaj dile birra.

EØS-rievtevuodaj gatjálvisá ma guosski juohkusa árvustallamijda ja láhkaoajvvadusájda árvvalattaduvvi 7. kapihttalin, ierit ietján njuolgadusá ma galggi badjelgæhttjalime gáktuj suoddjit ja EØS-sjiehtadallama artihkkal 125 (EØS-sjiehtadussa ij galga guosskat sjiehtadaládiddjij njuolgadusájt åbmudakrievtevuodaj birra). Dat nav gåhtjudum sámeprotokolla le aj sierraláhkáj guosskavasj, ja juogos oajvvat Vuona álgadimev dáv oadtjot EØS-sjiehtadallama vuolláj.

Juogos árvustallá aj duov dáv ævtojt guosskavasj mærrádusájn, dáj gaskan aj gájbbádusájda Vuonan årrot ja bájkálasj gullumav EØS-rievtesvuodaj gáktuj.

Dát guosská sierraláhkáj mærrádusájda ma gulluji væjddomrievtesvuodajda, bivdojda ja guollimijda oajvvadusán 14. kapihttalin mij le ådå háldadusårdniga birra báhtsám stáhtaednamij hárráj Nordlándan og Tråmsån.

8. kapihttalin tjielggiduvvá diggeriektá tiemá ma li duogátjin moatte guoradallama oajvvaduskapihttalijda. Rievtesvuodaåmastibme guhka ájge adnema baktu le guovdátjin sámerievtesvuodaj gåvådimen, bs. duola dagu Alemusriektá duobmov Selbuássjen (Rt. 2001 769 bielen) ja Čáhppismeacciássjen (Svartskogsaken) (Rt. 2001 1229 bielen), ja le liehkemin guovdásj nævvon Guoradallamkommisjåvnnåj ja Miehttseduobbmoståvllåj majt juogos oajvvat 12. ja 13. kapihttalin.

Gájkkásasj sisadno duon dán adnemrievtesvuodajda- ierit ietján buvveguohtomijda, rievtesvuoda sájvvaguollimijda ja rievtesvuoda væjddomijda ja bivdduj- lagábut tjáleduvvá. Dát viertti gehtjaduvvat aktan guoradallam- ja dåhkkidimvuogádussaj i 12. ja 13. kapihttalin, sæmmibuohta gå adnemrievtesvuoda li maŋen oajvvadusán 14. kapihttalin ådå háldadusårdniga birra báhtsám stáhtaednamij hárráj Nordlándan og Tråmsån. 8. Kapittel manná lagábut aktisasjednamriektáv ja gájkajriektáv, gå dá li duogátjin juohkusa árvustallamijda ja oajvvadusájda 14. kapihttalin, bs. aj 15. kapihttalav gånnå ierit ietján oajvvaduvvá muhtem rievddadusá várrelágan.

9. Kaphttainl åvddånboahtá rievtesvuoda suodjalime ja eksproprerimij eksproprerimij lágásj ájggomusáj vuosstuj æjgátrievtesvuodajda ja ietjá suodjaliddje rievtesvuoda.

Kapihtal la vuodo oassáj árvustallamijda 12. ja 13. kapihttalin ja og for de ekspropririmrievtesvuodak árvustallamijda 16 kapihttalin rievddadusájda ællosujttolágan.

10. kapihttalin vatteduvvá tjielggidus ællosujto birra riften Sámeriektájuohkusa mandáhtaguovlon ja gåvvå oajvvedilijs doajmme ællosujttolágas. Dássta aj åvddånboahtá rievtesvuoda regulerim rájáj rastá ællosujtos Vuonan ja Svierigin ja ællosujtos Staaloen sijtesne (Trollheimen guovlon). 10. Kapihtal viertti gehtjaduvvat aktan oajvvadusáj guoradallama 16. kapihttalin.

Riektá merragádde- ja vuodnaguollimijda le giehtadaládum 11. kapihttalin. Gåvvå vatteduvvá rievtesvuoda åvddånahttemis dán suorgen, tjalmostuvvá ráddjimijda guollimriektán regulerimij aktijvuodaj hárráj ja biele bajeduvvi ma gulluji riektáráddjimijda nuorreguollimijn, gånnå Alemusriektá Gájvuonaduobmo (Rt. 1985 247 bielen) le akta tiebmá. 11. Kapihtal dahká oasev vuoduj árvustallamijda guoradallama 22. kapihttalij merragádde- ja vuodnaguollimijda merrasáme guovlojn.

2.3.3 Doajmme rievtesvuodaj guoradallam ja dåhkkidibme

2.3.3.1 Gájkkásasj árvustallama

Gatjálvis jus sierra årdniga vierttiji ásaduvvat dævdátjit stáhta álmmukrievtesvuoda vælggogisvuoda guoradalátjit ja dåhkkidittjat rievtesvuodajt ieme sáme årrombájkijn Tråmså fylkas ja oarjás, le giehtadaláduvvam 12. og 13. kapihttalijn

Gájkkásasj árvustallama 12. kapihttalin båhtusin le oajvvadussan guoradallamkommisjåvnåv (Dán rájes Guoradallamkommisjåvnnå) ja miehttseduobbmoståvlåv ásadit ieme sámij årrombájkij Tråmså fylkajn aktan ja oarjás – Finnmárkokommisjåvnå ja Finnmárko Miehttseduobbmoståvlå modella milta. Ålles juogos le dáv oajvvadam.

ILO-konvensjåvnnå nr. 169 artihkkal 14 (2) og 14 (3) dahká oajvvevuodov dán oajvvadussaj. Juogos le dán aktijvuodan guoradallam ILOa dárkestimorgánaj praksisav ja tjielggi dáv lagábut 12.2 tjuoggán. Konklusjåvnnå la oanegattjat javladum viertti sierra guoradallammodella baktu guovlo guoradaláduvvat gånnå sámijn le gájbbádusá oadtjot dåhkkidum adnem- ja æjggorievtesvuodajt, bs. 14 (2) artihkkalav

Guoradallamkommisjåvnnå dagu Finnmarkskommisjåvnnå le juohkusa mielas dævddá dárkkelis guoradallam gájbbádusájt rievtesvuodagatjálvisájn.

ILO-konvensjåvnå artihkkalis 14 (3) ij máhte gájbbáduvvat ásadit sierraduobbmoståvlåv. Duobbmoståvllågiehtadallam viertti huoman liehket dárkkelis ja vaddet sámijda almma máhttelisvuodajt gæhttjalit ietjasa gájbbádusájt

Duobbmoståvllå mij galggá giehtadallat dákkár rijdojt viertti de liehket åvdåsvásstádiddje ássjev tjuovggit, ja sáme oassálattja vierttiji dárbulasj ássjeålgusgålojs mávsov oadtjot nav vaj e ålgusgålo hiereda duobbmoståvllåprosessav riektán rievtesvuodajt dåhkkidit. Sámeriektá konklusjåvnnå le sierra duobbmoståvllå duola dagu Miehttseduobbmoståvllå le Vuona oajválattaj ulmij milta dævdátjit ILO-konvensjåvnå mærrádusájt ja ulmev.

Juogos dættot konsultasjåvnnåvælggogisvuohta konvensjåvnå 6. artihkkalin le ájnas árvustallamijn makkár prosedyra galggi aneduvvat dævdátjit gájbbádusájt 14 (2) ja 14 (3) artihkkalijn.

Juohkusa oajvvadus ásadit sierraduobbmoståvlåv le sierraláhkáj ILOa práksisa vijdes guoradallam árvustallama duogátjin. Juohkusa mielas le låsså sivá duobbmimfábmo sierraduobbmoståvllåj biejaduvvá.

Låhpalasj árvustallam válljit sierra kommisjåvnåv ja sierra sierraduobbmoståvlåv – dan sadjáj gå dahkamusá biejaduvvi Finnmárkokommisjåvnnåj ja Finnmárko Miehttseduobbmoståvllåj – le læhkám gå juohkusa mandáhtaguovllo viertti oadtjot jæbddásasj guoradallamprosessav mij buktá dá guovlo máhtti guoradaláduvvat vieledum ájgen.

Dile riektáfábmogis mærrádusáj gáktuj guoradaláduvvá sierra 12.5 tjuoggán.

Sierraláhkáj mærrádusá Nordlánda ja Tråmså Miehttsekommisjåvnås, valla aj ietjá duobbmoståvlåjs mandáhtaguovlon, le guovdátjin dákkár gatjálvisájn.

Vuodolága 105§ gássjelisvuoda tjuovggiduvvi, ja juogos lagábut tjielggi ekspropiasjåvnåhjemmela vuodov. Riektáfábmotjuogga åvddånbuvteduvvá sierra gåjt de Sámeriektájuohkusa ja Nordlánda ja Tråmså Miehttsekommisjåvnå gáktuj.

Kapihttalin ietján åvddånbuvteduvvá sieradusá Finnmárko ja juohkusa mandáhtaguovlo gaskan, ja ednammålssomriektá saje árvustaláduvvi. Guovdásj vieledusá ja máhttelis tjoavddusa dævdátjit ILO-konvesjåvnå 14.(2) artihkkala vælggogisvuodajt åvddånbuvteduvvi, dán vuolen aj anegattjat tjielggiduvvá åvdep ájgij juohkusij ja kommisjåvnåj bargo ma li barggam muodugasj tiemáj mandáhta guovlon.

2.3.3.2 Guoradallam- ja dåhkkidimláhka

13. kapihttalin árvvaladdá juogos ájnegis mærrádusájt ma galggi doajmmat Guoradallamkommisjåvnå ja Miehttseduobbmoståvlå bargon.

Árvustallama båhtusin le guoradallam- ja dåhkkidimláhka doajmme rievtesvuodajda ieme sáme årrombájkijn Tråmså fylkan ja oarjás. (Guoradallam- ja dåhkkidimláhka)

Juohkusa ájrrasa guoktá Fjellheim ja Kappfjell mielas le dåssju sáme galggi bessat dákkár sierra apparáhttaj mav Guoradallamkommisjåvnnå ja Miehttseduobbmoståvllå sjaddi. Ieneplåhko (då ietjá ájrrasijs) ælla gávnnam álmmukriektá doarjjagav dási, jali ælla adnám dáv ájggomussan jali práktihkalattjat máhttelissan, giesset dakkár etnihkalasj sieradusáv. Dáv oajvvadusáv- ja avtav láhkamærrádusáv mij gullu dán oajvvadussaj 14. kapihttalin – oajvvaduvvi láhkaoajvvadusá 13. kapihttalin avtajienalasj juohkusis.

Sámeriektájuogos le rahtjam ienemus máhttelis avtalágásjvuodav oadtjot láhkamærrádusájn sáme årrombájkij hárráj Tråmsån ja oarjás gå ma finnmárkolágan li dán tjuokkan. Oajvvestruktuvrra guoradallam- ja dåhkkidimlágan – ja moadda dajs ájnegis paragráfajs- le avtalágátja finnmárkolága 5. kapihttalin. Dajs oajvvadusájs majt juogos oajvvat 13. kapihttalin mij le sierralágásj finnmárkolága modellas, boahtá dassta gå dá guovte orgánaj doajmmaguovllo galggá liehket sáme merragátte- ja vuodnaguovlo, gånnå rievtesvuoda guoládussaj ja ietjá merraluohkojda máhtti guoradaláduvvat jus dákkár gájbbádusá båhti.

Bájkálasj ájrastime vieledime diehti Guoradallamkommisjåvnån gåtseduvvi lagáp stuoves juohkema fŧlkaj milta jnv. guovte kommisjåvnnåájrrasij baktu, sæmmibále gå kommisjåvnnå álgos doajmmagoahtá gå gájbbádusá båhti guoradalátjit avta ássjesuorgev.

Ájggemierre buktet gájbbádusájt le biejadum 10 jahkáj dallutjis gå mærrádus fábmuj jåhtuj boahtá, valla Guoradallamkommisjåvnnå máhttá aj álgadit guoradallamijt ietjas mielas, ja vuorjjátlágásjhjemmela milta máhttá aj gájbbádusájt giehtadallat ma båhti ájggemiere maŋŋela. Mærrádus gåktu Guoradallamkommisjåvnnå dåjmatjit boahtá viertti gehtjaduvvat vijdeduvvam diededimmærrádusá gáktuj mav juogos oajvvat.

Sierra finnmárkolága gáktuj de oajvvaduvvá aj sierra mærrádus mij gullu Guoradallamkomisjåvnå sadje dábálasj duobbmoståvlåj ja ednammålssomriektá gáktuj. Oarren la galggi bessamis giehtadallat avtav ássjev moatten instánsan.

Guoradallamkommisjåvnnåj ja miehttseduobbmoståvllåj goappátjagá oajvvaduvvá vuornnommærrádusá. Sámedimensjåvnnåj viertti biejaduvvat dæddo – ja álu mierredim dæddo – gå orgána árvustalli jus gájbbádusá galggi giehtadaláduvvat, nav vaj gájbbádusá tjielgga sáme aspektaj galggi guoradalladuvvat ja mierreduvvat.

Dán aktijvuohta le almmukriektágis tjielggidus danen gå sáme rievtesvuoda ælla ållesláhkáj guoradaláduvvam ja dåhkkiduvvam åvdutjis Sámeriektájuohkusa mandáhtaguovlon.

Sæmmibåttå de biejaduvvá dæddo guoradallamårdniga ullmáj nav vaj gájbbádusá gånnå le ulmmen låhpadit åvdutjis dåhkkidum sáme rievtesvuodajt vierttiji vuornoduvvat.

Juogos oajvvat ásadit vijddát åvtåstiddje referánssajuohkusav mij galggá kommisjåvnå bargov tjuovvot. Riektáfábmogisgatjálvisá ja ekspropiasjåvnå 12.5 tj. árvustallama le duogátjin oajvvadussaj gå sierra sivá li, de bæssá ådå ássjev tsieggit (miehttseduobbmoståvlå åvddåj) gájbbádusáj ma li juo riektáfábmogisát mierreduvvam. Sáme aspekta li aj guovdátjin dánna.

Ekspropiasjåvnnåhjemmel tjuovvu mærrádusáv bessat ådå ássjev tsiegget riektáfábmogis mierredum gájbbádusáj birra. Ja vijmak de nammaduvvi oajvvadusá; sierra mærrádusá diggujimij birra miehttseduobbmoståvlån, Guoradallamkommisjåvnå rapportaj ålgusvaddemij ja miehttseduobbmoståvlå duobmoj birra ja máhttelisvuodaj birra oadtjot vijddát ålgusgållåmáksemav miehttseduobbmoståvlåássjijs.

2.3.4 Ådå háldadusårdniga báhtsám stáhtaednamijda ieme sáme årromguovlojn

2.3.4.1 Nordlánnda ja Tråmsså – duogásj ja makkár sierralágásj oajvvadusá li oajvvadum.

Gatjálvis jus galggá ásaduvvat ådå háldadusårdnig jali rievddadit doajmme háldadusårdnigav stáhtaednamij hárráj Nordlándan ja Tråmsån, ma li tjoahkkáj badjel 45 % ednamijs dán guovte fylkajn (vargga 30000 badjel 65 000 km²is), le oajvvetjuoggan juohkusa mandáhtas. Tiebmá giehtadaláduvvá sierra guoradallama 14. kapihttalin.

Oasssen juohkusa árvustallamis le gåvåv vaddet oajvvetsæhkkájs háldusårdnigijs ma dáj ednamij hárráj li doajmmamin. Dánna biejaduvvá dæddo aj åvddånbuktet ådå jali rievdadum háldadusårdniga båhti doajmmaj daj stáhta ednamijn dán guovte fylkajn ma maŋŋela guoradallamkommisjåvnå bargo vuoset masi ij aktak la åmastam æjggorievtesvuodajt (báhtsám stáhtaednama).

Sissŋálasjriektágis ja álmmukriektágis tjuovvolime aj tjielggiduvvi, ierit ietján dagu dal Finnmárkoåbmudagá ásadibme ja ILO-konvensjåvnnå nr. 169 15. artihkkal gånnå le sáme oassálasstem háldadusájn ieme sáme årromguovlojn guovdátjin.

Danen gå mandáhtan javlladuvvá juogos galggá árvustallat jus várreláhka viertti vuodon biejaduvvat háldadusán stáhtaednamij hárráj Nordlándan ja Tråmsån, de le tjáledum aj dájs ságastallamijs, ja gatjálvis le árvustaládum. Ierit ietján gå várreláhka ij la hiebadum adnemdábijda Nordlándan ja Tråmsån ja ij ga máhte buktet mæddodis vuogas ráddjimav miehttseháldadussaj, ja sámerievtesvuodajt, juogos le de oajvvadam viertti qsaduvvat sierra hqldadusmodella báhtsám stáhtaednamij hárráj dán guovte fylkajn.

Ij ga háldadusårdnik mij reguleri finnmárkolágav aneduvá årdnigin mij viertti joarkeduvvat rievdagáhta dáj guovloj hárráj Nordlándan ja Tråmsån. Juogos la ienni ávkken vuojnnám oajvvadit sierra háldadusårdnigav báhtsám stáhtaednamij hárráj dán guovlo hárráj. Lága konkrehtalasj hábmimin máhttá ienni elementajt viedtjat várrelágas ja finnmárkolágas.

Ieneplåhko Sámeriektájuohkusa ájrrasijs gudi li: Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eira, Eriksen, Kappfjell, Larsen, Lund, Pedersen, Røssvoll og Westerfjeld,li oajvvadam ådå háldadusårdnigav mij sisadná æjggoháldov báhtsám stáhtaednamij Nordlándan ja Tråmsån ådå orgádnaj hállduj vatteduvvá. Dát ieneplåhko, gej oajvvadus åvddånboahtá 14.7 ja 14.8 tsæhkkán le oajvvetsæhkkáj milta avtamielalattja ådå orgána rievtesvuoda dáse ja organiserima regulerima gáktuj, ja makkár ráddjima lága baktu galggi tjuodtjot ma gulluji orgána hálldadibmáj.

Ajrrasa Eira, Kappfjell og Westerfjeld le huoman oajvvadam ietjálágasj oajvvadusáv mij gullu geográfalasj doajmmaguovlluj, gudi galggi åbmudakorgána stivran, ja rievtesvuodaj regulerimij miehttseluohkoj hárráj ja dáj rievtesvuoda háldadusáv.

Unneplåhko ájrrasin Reiersen oajvvat 14.9. tsæhkkán jut Statskog SF bisot ietjas æjggoposisjåvnåv, valla juoktá dagáduvvá ierit ietján vaj sámij ja bájkálasj ulmutjij oassálasstem miehttseháldadusájn nanniduvvá, Ájras Parmann le prinsipálalasj vuojnno jut Statskog SF viertti liehket æjgádin stáhta åbdudagájs Nordlándan ja Tråmsån gånnå iehtjáda e oattjo dåhkkiduvam åbmudakrievtesvuodajt.

Sånn doarjju danen dáv tsæhkkáv oajvvadusáv ájrrasis Reiersen, valla le subsidiæralattjat doarjjum oajvvadusáv Hålogalánda aktisasjednama birra nav gåktu ieneplåhko, ájnnat dav oajvvadusáv ájrrasa Eira, Kappfjell og Westerfjeld li dán gáktuj vaddám.

Juohkusa ájras Fjellheim ij guorrasam avtak dájda nammadum oajvvadusájda.

2.3.4.2 Hålogalánda aktisasjednama

Ájrrasa Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Pedersen og Røssvollle, aktan subsidiæralasj doarjjagijn ájrrasis Parmann,oajvvadam geográfalasj doajmmaguovllo ådå årdnigij ráddjiduvvá (báhtsám) stáhta ednamijda Nordlándan ja Tråmsån. Dát ieneplåhko oajvvat lagáp regulerimav årdnigis lágan mij guosská rievtesvuodajda ja dåbmadibmáj ednamij ja luonndoluohkkoj badjel Hålogalánda aktisasjednamin Nordlándan ja Tråmsån (hålogalándalága)

Lágaárvvalusá 1. kapihttal (1. gitta 4. §§) sisadná duov dáv dábálasj mærrádusájtlága ulme, geográfalasj doajjmaguovlo birra, álmmukriektá dilij gáktuj ja doajmme lágaj dilij gáktuj. Ulmmemærrádus le hábmidum finnmárkolága ullmemærrádusá hámen, valla nav vaj e dåssju bájke viesáda ja vieledusá sáme kultuvrraj, valla aj då iehtjáda álmmugis nammaduvvi.

Láhka aj, sæmmiláhkáj gå finnmárkoláhka, doajmmá daj ráddjijimij ma tjuovvu ILO-konvensjåvnås 169 ja ma galggi aneduvvat álmmukriektá milta iemeálmmugij ja unneplågoj gáktuj, sæmmibåttå gå javlladuvvá láhka ij rievdada rievtesvuodajt gånnå li sierra riektádile jali ællosujttolágav.

Láhkaárvvalusá 2. kapihttala sisanon li lagáp njuolgadusá Hålogalánda aktisasjednamij gaktuj ja dan rievtesvuohtadile, organsirima, stivrraájrastahttema ja æjggoráddidime birra.

Hålogalánda aktisasjednama sjaddi, sæmmiláhkáj gå Finnmárkoåbmudahka, liehket iesjráddijiddje riektásubjækta. Láhkaárvvalusá mærrádusá li aj sæmmi vuodos gå finnmárkolágan; Hålogalánda aktisasjednama stivrra bæssá pánntajt válldet ja le vielggevásstediddje, galggá aj dåjmadit riekniklågov, revisjåvnåv, dåjma dárkestimij; nuktalus- ja buohttidimåvdåsvássstádimij ja doajmmat háldaduslága, almmulasjlága ja boahtteájgij lágaj gáktuj.

Ietjá tjoavdos gå finnmárkolágan le vas oajvvadum mij gullu æjggoorgána sisboahtu háldadibmáj. Dán tjuoggáj le juogos, várrelága12. § goalmát oase milta, oajvvadam mærrádusáv mij Hålogalánda aktisasjednamav vælggodahttá, maŋŋela gå le ietjas ålgusgålåjt máksám ja dajda biedjam rudájt, ruopptotmákset æjggolájggosisboadojt ja ietjá ednamæjgátsisboadojt bájkálasj birrasijda gåsstå sisboahtu boahtá.

Ajrrasa; Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Larsen, Lund og Røssvoll, oajvvadi, subsidiæralasj doarjjagijn ájrrasis Parmann, Hålogalánda aktisasjednama stivran galggi 6 ájrrasa, guovtes sijájs aktan sadjásattjaj nammaduvvi Sámedikkes, guovtes Nordlánda-, ja guovtes Tråmså fylkas. Danen gå Hålogalánda aktisasjednamamaŋŋela gå dåt oajvvadum rievtesvuodaj guoradallam le gergas, le ednama gåsi iehtjáda ælla åmastam rievtesvuodajt ja mij huoman lij stáhta åbmudahkan liehket, buktá dákkár stivrraájrastimev dævddá, juohkusa ájrrasij mielas, iehpegáhtá sáme ájrastimev æjggoháldadusán álmmukriektá milta.

Ájrrasa guoktán Eriksen og Pedersenle sierra vuojnno mij gullu stivrraájrastahttemij.

Såj oajvvadibá guovtes Sámedikkes ij la nuoges sámij bieles, ja Sámedigge viertti nammadit gålmmå stivraájrrasa aktan sadjásattjaj, ja då guokta fylka aktisattjat dåjt iehtádijt nammadi.

Mij gullu ietjá gájbbádusájda dagu ællosujtto- ja sjiervijájrrastahttemav, ja stivrraájrrasij årrromsajev – ja gájkkásasj njuolgadusájt stivra dahkamusájda ja ássjegiehtadallamij jnv.- le dát ieneplåhko, ietján gå vehin giehpedam åromsadjegájbbádusájt, oajvvadam njuolgadusájt ma li sæmmilágátja gå finnmárkolágan. Ietjálágásj tjoavdos le oajvvaduvvam mij gullu stivra jådediddjáj, gå dát galggá automatalattjat målssoduvvat Sámedikke (párratálla jagijt) ja fylkadikkij (páradis tálla jagijt) gaskan.

Oajvvaduvvam la aj ietjá tjoavdos mij guosská ráddjijimijda Hålogalánda aktisasjednama æjgátráddidibmáj, gå ælla oajvvadam sierra jienastimnjuolgadusá ja ieneplåhkogájbbádusá, valla ráddimvuohtaj duot dát materiálalasj ráddjijime.

Dá gártjedime ma li sæmmilágátja gå várrelága 12. ja 13. §§, le oajvvaduvvam nannima diehti Hålogalánda aktisasjednama ednamháldadusáv, jali gå ednamijt jali rievtesvuodajt lådnu, luojgga, vaddá, jali vuobddá ij galga ietjas ráddidimfámov dan láhkáj adnet mij rievddá rievtesvuodajt iehpeláhkáj ednamijn gånnå le sierra rievtesvuoda dile jali le lágavaddema vuolen. Oajvvaduvvam la aj lagáp ássjegiehtadallamnjuolgadusá Hålogalánda aktisasjednama ednamdisponerigi ja lådnom, luojggam, vaddem ja vuobddem dahkamusájda, ja njuolgadus mij ájn gártjet dan æjgátráddijimev dan båttå gå rievtesvuodaj guoradallam vihpá.

Ietjá tjoavddusa le aj válljiduvvam gå finnmárkolágan ma gulluji rievtesvuoda dilijda Hålogalánda aktisasjednama ednamijn(láhkaárvvalusá 3 kapihtal).

Miehttserievtesvuodaj háldadussa Hålogalánda aktisasjednama ednamijn oajvvaduvvá biejaduvvat «gitta gudá») guovloj miehttsestivrajda. Da galggi nammaduvvat suohkanstivrajs guosske guovlon.

Miehttsestivra oadtju de suohkansissŋálasj hámev, valla gå dajn la sierralágan vuodon de ælla dá suohkansissŋálattja suohkanlága dádjadusán. Sæmmiláhkáj gå várrestivra stáhta aktisasjednamijn, sjaddi dá liehket bieledis orgána ma ælla Hålogalánda aktisasjednama dagu ednamæjgádin, jali dajs suohkanijs ma nammadi miehttsestivrajt vuolen.

Máhttelisvuoda le látjedum lagáp guovlojt ráddjit njuolgadustjállaga baktu, ja nav gå dát ráddjim dagáduvvá ássjegiehtadallamijn gånnå la guosske rievtesvuodaæjgáda ja berustime, Sámedigge ja guosske suohkana.

Juohkka suohkanin guosske guovlon galggá binnemusát akta stivraájras, ja nav vaj stivran tjoahkkáj galggi binnemusát gietjav ájrrasa. Galla stivrraájrrasa li stivrajn máhtti de liehket sierra guovlos guolluj, gatjálvis galla suohkana li guosske guovlon.

Stivran galggá agev liehket binnemusát guovtes ællosujtos ja guovtes ednambargos. Jus stivran li ienbu gå getjas, laseduvvá ællosujttoájrrasa ja ednambarggoájrrasa nav vaj dá rievtesvuodaæjgátjuohkusijn agev la ieneplåhko stivran. Jus la nav vaj avta guovlon gávnnuji ietjá rievtevuodaæjgáda miehttseanos galggi da aj miehttsestivran liehket ájrrasin, gånnå aj dábálasj væjddom-, guollim- ja ålggoiellemberustime galggi ájrrasin. Oajvvaduvvam li aj njuolgadusá miehttsestivra mærrádusmáhttelisvuodajda ja ássjegiehtadallamijda, sisboahtudisponerimij (gånnå ækton la sisboahto miehttseávkástallamis avta guovlon galggá ruopptot sæmmi guovlluj) ja njuolgadusájda.

Mij gullu rievtesvuodadilijdaHålogalánda aktisasjednama ednamijn, de le vuostatjin oajvvadum akta mærrádus mij presiseri ællosujttoriektán dájn ednamijn le aj sierra reivtesvuoda vuodo ja le lagábut ællosujttolágan reguleridum. Nubben de oajvvaduvvá akta mærrádus ednambarggoåbmudahkaj gulluji rievtesvuoda buvveguohtomij, muoraj juohkem goahtedárbojda ja seterij ja duoddeednamij juohkemijda jus dási le dárbbo båndorsijddaj. Sæmmiláhkáj gå ednambarggorievtesvuoda li reguleridum várrelága 15. gitta 23. §§, le rievtesvuoda ráddjidum, ierit ietján mij gullu galla divre ma máhtti rájaduvvat guohtomijda ja ællosujto dile ja ietjá rievtesvuodaæjgádij gáktuj bájken. Goalmádin de oajvvaduvvá riektájt regulerit mij gullu væjddomijda, bivdduj ja guollimij gånnå oajvvetsæhkkáj milta tjuovo udnásj njuolgadusájt stáhta åbmudagájn. Danen gå rievddadusá dájda rievtesvuhtadiliojda vierttiji boahtet riektáj guoradallama baktu ja ij láhkarievddadusáj. Næljádin oajvváduvvá mærrádus bájke ulmutja ietjas suohkanin Hålogalánda aktisasjednamijn le riektá åhsåt juohkemav boalldemmuorajt tjuollat. Sáme ja ietjá duodjárijda vatteduvvá riektá abnnasijt válldet.

Luonndoluohkkoj ávkástallam mij dálásj riektáj milta le ednamæjgádin, jus dal ij ietjá mierreduvá lágan, ja mij ij sierra reguleriduvá láhkaárvvalusán (daj siegen luossaguollim stuoves vædsagij meran, måne ja uvjjo, ja mutidáhtes minerálaj ávkástallam), le Hålogalánda aktisasjednama háldon dagu ednamæjgádin.

Dát ieneplåhko le vijdábut oajvvadam muhtem lagáp njuolgadusájt miehttsestivraj fábmudahkaj háldadittjat adnemriektájt ma li hålogalándalágan reguleridum.

Ierit ietján de la biejadum mærrádus mij tjielggi háldadussa adnema ja ávkástallama rievtesvuodajt ma li lágan mierreduvvam, galggi lága ulme milta, ja ietjá láhkavaddema sissŋelin ja iehtjádij riektáj vieledusá milta Hålogalánda aktisasjednamijn. Vijdábut de le oajvvaduvvam miehttsestivra galggi máhttet mierredit lagáp njuolgadusájt mij reguleri guohtom årdnigijt ja lága ævtoj milta juohket muorratjuollamav goahtedárbojda, duoddeednamijt ja seterijda Ietjá miehttserievtesvuodaj háldadussa majt lágaoajvvadus reguleri, le oajvvaduvvam mærrádus mij ierit ietján rahpá miehttsestivrajda máhttelisvuodajt lága ævtoj milta máhtta væjddomav, bivdov ja guollimav regulerit

Vijdábut de la oajvvaduvvam muhtem sierra ássjegiehtadallamnjuolgadusá ierit ietján seterij ja duoddeednama juohkemij ednambargguj hárráj, ja gå mierreduvvá gártjedime væjddomin, bivdon ja guollimin de galggá ierit ietján guládussa tjadáduvvat, ja jus dárbbo le, aj konsultasjåvnå, åvddåla mærrádus dagáduvvá.

Miehttseávkástallama bærrájgæhttjo Hålogalánda aktisasjednamijn oajvvaduvvá miehttsestivrajda biejaduvvat, mij la sæmmi gå 36. § várrelágan.

Láhkaoajvvadusán li aj loahppamærrádusá. Dánna le oajvvaduvvam ulmutja gudi Statskog’an Nordlándan ja Tråmsån barggi gå Hålogalánda aktisasjednama njuolgadusá lága baktu fábmuj båhti, fáladuvvi bargov válldet ådå åbmudakorgánan sæmmi ævtoj milta gå Statskog’an.

Láhkaoajvvadusás tjuovvu aj oajvvadus goahtesadjelága 34. § nuppe oase milta mij gullu asstoájggegoahtesajij oasstemriektá raddjijuvvi sæmmiláhkáj Hålogalánda aktisasjednamijn.

2.3.4.3 Hålogalánda aktisasjednama – Nordlánda ja Tråmså ålggolin adjáj

Ájrrasa Eira, Kappfjell ja Westerfjeld, le guorrasam ieneplågo oajvvadussaj ásadit ådå æjggoorgánav stáhta åbmudagájda Nordlándan ja Tråmsån. Dá ájrrasa oajvvadi duodden láhka Hålogalánda aktisasjednamij ano birra, galggá adjáj guosskat stáhta guovlojda sáme årrombájkijn Nuortta-Trøndelágan, Oarjje-Trøndelágan, ja Hedmárko fylkajn. Dan diehti li oajvvadam ietjá namáv láhkaj ja geográfalasj dojmmaguovllo mærrádusá dagáduvvi dán gáktuj.

Ietján de li dá ájrrasa guorrasam ieneplågo oajvvadussaj lága ullmemærrádussaj, ja mij gullu dilláj álmmukriektá ja doajmme rievtesvuodaj gáktuj

Sij li aj guorrasam oajvvadussaj mij gullu Hålogalánda aktisasjednama rievtesvuoda dile regulerimij, organiserimij ja láhkamierredum raddjijimijda mij gullu æjggoráddidibmáj. Sij oajvvadi Sámedigge nammat gålmmåsav stivrraájrrasijs, ja gålmås válljiduvvi aktisasattjat dajs fylkajs gånnå Hålogalánda aktisasjednama li. Vijdábut oajvvadi sij guokta ájrrasa gudá stivrraájrrasijs galggi boahtet ællosujtos, nav vaj akta dajs nammaduvvá Sámedikkes ja nubbe fylkadikkijs. Dá ájrrasa ælla ga guorrasam ieneplågo oajvvadussaj guovlo miehttsestivra galggi miehttserievtesvuodajt háldadit, valla háldaduvvat Hålogalánda aktisasjednama stivras. Dássta tjuovvu aj oajvvadus miehttsebærrájgæhttjo galggá Hålogalánda aktisasjednama stivra háldon. Sij ælla guorrasam oajvvadussaj lagáp láhkaregulerimav ma gulluji ednambargguj, ja dassta tjuovvu ælla ga oajvvadam mærrádusájt dájt rievtesvuodajt háldadit. Ietján de li sij guorrasam ieneplågo oajvvadussaj rievtesvuodaj dilijt regulerimij Hålogalánda aktisasjednamijn ja makkár mærrádusá galggi mierreduvvat oassen dáj rievtesvuodaj háldadussaj, valla nav vaj dát fábmudahka ij galga guovlo ienni Hålogalánda aktisasjednama dagu ednamæjgádin. Sij li aj oajvvetsæhkkájda guorrasam ieneplågo oajvvadussaj loahppamærrádusáj hárráj.

2.3.4.4 Rievdadum Statskog

Ajras Reiersen le oajvvadam láhkaoajvvadusáv mij joarkká Statskog SFa posisjåvnåv æjgádin báhtsám stáhtaåbmudagájn Nordlándan ja Tråmsån, dan ájádalamis gå aj dákkár tjoavdos le álmmukriektá ævtoj milta sissngelin. Danen gå dát oajvvadus ij buvte ævtojt ásadit ådå riektásubjevtav dagu ednamæjgádin, ja oajvvetsæhkkáj milta joarkká doajmme rievtesvuoda dilev stáhta ednamijn dán guovten fylkan, le dát oajvvadus ållu álkep gå ieneplågo oajvvadus. Dánna le huoman 1. kapihttalin (Gájkkásasj mærrádusá) paragráffajt ulme, geográfalasj doajmmaguovlo birra, ja ietjá láhkavaddema ja álmmukriektá, ja doajmme rievtesvuodaj birra. Dán oajvvadusá tjielggimin le aj åvddånbuvtedum jut Statskoga njuolgadusá rievdaduvvi nav vaj Sámediggáj ja ællosujttuj vatteduvvá oajvvadimmáhttelisvuoda Statskoga stivrraájrrasijda – nannim diehti sáme ájrastimev viddnudagá mierrrediddje orgánajda, valla dát ij la konkretiseriduvvam lagábut .

Láhkaoajvvadusá 2. kapihtal ( Orgána, fábmudahka ja sisboahtudisponerik) biedjá tjavgáp mierredumfámov guovlo miehttseháldadussaj guovlo miehttsestivraj baktu gejn galggá iesjráddijiddje sadje liehket Statskoga gáktuj, ja masi lagáp ævtoj milta muhtem fábmudahka vatteduvvá. Sisboahtodisponerima njuolgadusá rahpi máhttelisvuodav sisboahtu ednamdisponerimijs ja miehtteávkástallamis máhttá guovlojda ja bájkálasj sebrudagájda ruopptot boahtet, valla dággu ij la nav vælggogis gå ieneplågo oajvvadus. Láhkaoajvvadusá 3. kapihtal (Háldadussa ja åvddånahttem ednamijs ja luonndoluohkkojs) oajvvaduvvam la årdnik guovlloplánaj baktu guovloj háldadusá ja åvddånahttema hárráj, ja gånnå guovloj miehttsestivra plánajt oajvvadi ma galggi Statskog SFa stivras dåhkkiduvvat.

Oajvvaduvvá aj galggá guládussa liehket åvddåla gå viddnudahka mierret ássjijt ma gulluji ednamdisponerimij ja ednam – ja reivtesvuoda rievddadusáj hárráj. Dagu ieneplågo oajvvadusán de le aj nav vaj biejaduvvá ednamæjgátorgádna galggá vuosedit almma vieledusáv mierredusáj ma gulluji ednamdisponerigijda dan ájgen gå rievtesvuodaj guoradallam vihpá (láhkaoajvvadusá 4. § nubbe oasse)

Láhkaoajvvadusá 4. kapihttala sisadno le adnemriektá ja oadtjot ådåstuhtedáhte luonndoluohkkoj ávkástallatnjuolgadusáj birra duon dán juohkusijda. Ierit ietján de le mærrádus sáme ællosujttij rievtesvuoda birra gånnå le guhkesájge luonndoávkástallam vuodon, de la aj mærrádusá vattedum guohtom-, seter- ja duoddeednamjuohkema hárráj; muorajtjuollama, væjdoj, bivdo ja guollima hárráj.

Dá mærrádusá e buvte makkárik duodaj rievddadusájt doajmme lága gáktuj.

2.3.4.5 Oarjje-Vuodna – sierra rievddadusáj birra várrelágan

Sámeriektájuogos le guoradallama 15. kapihttalinÁrvustallam jus stáhtaednamij hárráj sáme årrombájkijn Oarjje-Vuonan viertti oajvvaduvvat rievddadusá rievtesvuoda- ja háldadusvuogádusán ma li várrelágan reguleridum. Ieneplåhko ájrrasij Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Parmann, Pedersen, Reiersen og Røssvoll le das mielas jut stáhta álmmukriektá vælggogisvuoda nannit sáme rievtesvuodajt ja ájrastahttemav ednam- ja luonndoluohkkoj háldadusán stáhta ednamijn oarjjelsáme guovlojn máhttá boahet várrelága rievddadusáj milta.

Unneplågo mielas, ájrrasij Eira, Kappfjell og Westerfjeld, le sijá oajvvadus Hålogalánda aktisasjednamaláhka (bs. 2.3.4.3 åvddålin), viertti gåbttjåt stáhta ednamijt ieme sáme årrombájkijn Oarjje-Vuonan. Sij li huoman subsidiæralattjat doarjjum ieneplågo oajvvadusáv várrelágav rievddat.

Juohkusa ájras Fjellheim ij la doarjjum avtak dájs oajvvadusájs.

Da rievddadusá ma oajvvaduvvi várreláhkaj le geográfalattjat ráddjidumStáhta aktisasjednamijda Nuortta-Trøndelágan, Oarjje-Trøndelágan ja Hedmárkon gånnå le ællosujtto, ja gånnå le rievtesvuoda guoradallam ij buvte rievddadusájt ednamæjgát dilijda. Dánna sáhka muhtem oassáj duot dát presiserim ællosujttoriektájt åvddånbuktema gáktuj dagu iesjráddijiddje adnemriektá stáhta aktisasjednamijn, ja muhtem oassáj nannit ællosujttárij ájrastimev várrestivrajn.

Várrelága 1.paragráffa maŋemus oasen oajvvaduvvá duoddejuvvat prinsihpalasj mærrádus mij duodas sáme ællosujtoriektáv gånnå dákkár ællosujtto le dålutjis læhkám, le iesjráddijiddje adnemriektá stáhta aktisasjednamijn guhkesájge ávkástallama baktu dagu ietjá riektáj. Vijdábut de oajvvaduvvá duot dát rievddadus várrelága 12. ja 13. paragráfajn stáhta máhttelisvuodaj birra bessat ednamijt háldadit ja vuobbdet jali ietjáv dahkat stáhta aktisasjednamijn, ja 15., 18., 19. ja 21. paragráffajn várrestivraj disponerima buvveguohtoma ja seter ja duoddeednama juohkema jnv. ednambarggoåbmudahkan.

Dáj rievddadusáj ájggomussan le tjielgga åvddånboahtema láhka tevstajn jut aj ællosujttárij rievtesvuoda galggi vieleduvvat gå árvustallu dåjmajt álgadit jali vaddet loabev dåjmajda ma reguleriduvvi dáj mærrádusáj. Látjem diehti lasedit várrestivraj máhtovuodo ællosujto birra le aj oajvvaduvvam mærrádus aktijboahtem tjåhkanimij hárráj várrestivraj ja ællosujto guovllostivra gaskan (ådå 10 a §)

Várrelqga 3.§ gudát oase várrestivraj nammadime ja ájrrastahttema birra oajvvaduvvá rievddadus, nav vaj udnásj mærrádus ællosujttuj máhttá vatteduvvat ájrastibme várrástivrajda gånnå li háldadusvásstádus guovlojn gånnå le sáme ællosujtto, målsoduvvá mærrádusás mij dahka årdnigav vælggogissan. Duodden oajvvaduvvá ællosujto ájrastibme dagu dálásj lágan galggá ednambargo sadjáj, ienni juohkusijn galggá guokta ájrrasa guobbátjijn. Dan diehti viertti ájrrasij låhko guosske várrestivrajn vijdeduvvat vidás getjaj.

Juohkusa ieneplåhko ájrrasij; Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eriksen, Larsen,PedersenogReiersen,aktan subsidiæralasj guorrasimijn ájrrasijs; Eira,Fjellheim, Kappfjell og Westerfjeld oajvvat 5.§ duoddiduvvá hjemmelijn Gånågisás aktijdit guokta ja ienep várrestivrajt jus dárbo sáme ællosujto vieledussaj le várrestivraj háldadusguovlon. Unneplåhko ( Eggen, Lund, Parmannog Røssvoll) ij la dán oajvvadussaj guorrasam, valla dættot jus la dille nav, de vierttiji guosske várrestivra álgadit aktisasjbargov ællosujto reivtesvuodajt åvdåstittjat.

Nannim diehti sáme vájkkudimfámov stáhta ednamdisponerigijn guosske stáhta aktisasjednamijn Oarjje-Vuonan, viertti Sámeriektájuohkusa mielas akta Statskog SF stivraájrrasijs nammaduvvat Sámedikke oajvvadusá milta. Dán tjuokkán hásstaluvvá rievddadus dagáduvvá viddnedagá njuolgadusájn. Ietján de ålles juogos aktan oajvvat avtav mærrádusáv ålggoiellemlágan (ådå 10.a §) riektáv muorajt válldet duodjeábnnasin ieme sáme årrombájkijn Oarjje-Vuonan, stáhta aktisasjednamijn ja ietjá stáhtaednamijn.

2.3.5 Rievddadusá ællosujttolágan

Sámeriektájuogos le 16. kapihttalin árvustallam dárbov rievddadusájda ællosujttolágan. Juogos ij la árvustallam mærrádusájt ællosujttoháldadussaj ja duov dáv sissŋálasj dilijt æládusán, danen gå dá li juohkusa mandáhta ålggolin.

Huoman la árvustallam muhtem mærrádusájt lágan ma reguleriji sisanon ællosujttoriektán ja ællosujto dilev ålgoldis væráldij. Dá oajvvadusá majt dát árvustallam la buktám le, ájnnat avtan oajvvadusás, bs. vuollelin, oajvvaduvvam juohkusis tjoahkkáj.

Ællosujttolága 3. §an mij guosská dilijda álmmukriektá gáktuj oajvvaduvvá duodde jut láhka doajmmá daj ráddjijimij ma ILO-konvensjåvnå nr 169s tjuovvu. Danen gå ællosujttolága 4.§an tjuodtju sáme ællosujttoriektá guovlojn gånnå dån dålutjis la ællosujtto læhkám, le iesjráddijiddje adnemriektá gæna le buohttidimriektálasj suodjim sæmmibuohta gå ietjá adnemriektá miehtsijn, ij la juogos lagábut dákkár vuodulasj dilijt tjielggim. Juogos ienni oajvvat muhtem biel 4. §an vierttiji divoduvvat nav vaj dajt prinsihpajt dát åvddånbuktá båhti tjielggasappot åvddån.

Li aj oajvvaduvvam muhtem presiserima ja tjielgadusá ællosujttolága 19s gitta 26., mij reguleri ællosámij rievtesvuodajt miehtsijn. Da sierra ráfájduhttemmærrádusá ælloguohtoma vuosstáj 19. § nuppen oasen oajvvaduvvi gádoduvvat dan árvustallamis gå da vieledusá majt dá hjemmela galggi bærrájgæhttjat, buorebut lidjin bærrájgehtjaduvvat ietjá mærrádusáj adnema baktu lágan, ierit ietján 63.§. Ietján de le oajvvetsiehkij milta sáhkapresiserimij birra ja ij materiálalasj rievddadusáj birra.

Mij gullu sarvvabivdduj ednamijn majt stáhtta æjggu, Finnmárkoåbmudagán ja Hålogalánda aktisasjednamijn sáme ællosujttoguovlojn le juohkusa (gájka ájnnat ájrrasa Eira, Fjellheim, Kappfjell og Westerfjeld) oajvvadam mærrádus biejaduvvá ællosujttolága 26. §aj sáme ælloniehke gå bivddoloahpe juogeduvvá, galggi aneduvvat bájkálasj viesádin dan suohkanin gånnå årru ja gånnå ietján siján le loabálasj ållosujtto. Unneplåhko oajvvat mærrádusáv sáme ælloniehkijn le riektá sarvvabivdo ájrastibmáj ietjasij guohtomednamij sissŋelin.

Juogos la sierraláhkáj árvustallam mærrádusájt ællosujttolága 8. kapihttalav mij guosská iehtjádij ráddijimev ja sijá anov ælloguohtombájkijn.Juogos oajvvat ierit ietján muhtem rievddadusájt 63.§an, mij reguleri dilijt ælloniehkij ja ednamæjgádij /ietjá rievtesvuodaæjgádij gaskan. Ájggomus ij la nuppe nuppáj åvddåmånijt vaddet, ienni gávnnat stávttjomav duon dán rievtesvuodaæjgádij gaskan dábálasj riektáprinsihpaj gáktuj, valla vaj mærrádusá tjielggasappot galggi vuosedit jut la sáhka duon dán juohkusa gaskan gudi li avtadássásasj rievtesvuodaæjgáda, bs. prinsihpav servituttlága 2. paragráffan.

Vijdábut de oajvvaduvvi muhtem loadtjima mærrádusájn mij guosská ælloniehij buhttidusåvdåsvásstádibmáj ællosujttolága 9. kapihttalin, nav vaj jåvsåtjit parallelalasj mærrádusájt ælloniehkij buohttidusåvdåsvásstádusáv vahágijs majt sijá boahttsu aktan buohttidusåvdåsvásstádusáv mærrádusáj ma gulluji ietjá guohtomdivrajda. Lagábut de oajvvaduvvá ierit ietján nav vaj buohttidusåvdåsvásstádusá biejaduvvi guohtomdivtrij æjgádij.

Oajvvaduvvá aj divodime vahákbuohttiduslága 5 – 1 ja 5 – 2 §§ oassálasstema ja hiebadimij birra boahtá doajmmaj aj gå vahága li dagádum boahttsujs, ja muhtem njuolgadusá buododimij birra ådåsáddjimgiehtij hárráj, bs. dajt oajvvadum rievddadusájt ællosujttolága 67. gitta 69. paragráffajn.

Juogos la aj árvustallam duov dáv gatjálvisáv mij guosská guohtomednamij suodjalimev. Juogos vuojnná dan láhkáj jut da mærrádusá ma li oajvvaduvvam guoradallama kapihttalijn 17 til 21 máhtti buktet stuorra ávkev ælloguohtomijt suodjalittjat. Danna ælla dajnas oajvvaduvvam sierrra mærrádusá areállasuodjalime birra ællosujttolágan, Juogos la árvustallam sisanov ja gåbttjåmav mærrádusás 7. paragráffan mij guosská ekspropiasjåvnåv boahttsuguohtumednamij nannima hárráj, ja oajvvadam tjielggidusáv dán geográfalasj dojmmaguovlo hárráj.

2.3.6 Konsultasjåvnå ja giehtadallam dåjmajn ma máhtti vájkkudit luondo vuodov ieme sáme

2.3.6.1 Duogásj árvustallamijda

Rijkajgasskasasj iemeálmmukriektá le dábegis láhkáj tjalmostam suodjalimev iemeálmmugij riektáv ietjasa kultuvrraj, ja aktan sijá riektájda materiálalasj kultuvrraj ja luondo vuodov dán kultuvra suodjalime hárráj. Dát la aj guovdátjin dálásj mærrádusán kultursuodjalibmáj SP 27. artihkkalin.

Maŋemus ájge le iemeálmmukriektá aj tjalmostam rievtesvuodajt positijvalasj doarjjomdåjmajda ja rievtesvuoda dåhkkidimijda. Dát la aj ienebut ja ienebut dættodam iemeálmmugij rievtesvuodajt oassálasstet mierrediddjeprosessajda ássjijn ma sierraláhkáj sidjijda árvulasj.

Dát prosessuellalasj bielle iemeálmmukriektás le sierra boahtám åvddåj

ILO-konvensjåvnå nr. 169, bs. sierraláhkáj 6, 7. ja 15. artoihkkalijn, ja praktihkalattjat ILOa dárkkestimorgánajs. Dá li duon dán aktijvuodan åvddånbuktám prinsihpav mij gullu konsultasjåvnåjda ja oassálasstemijda ma li guovdátjin konvensjåvnån ja li vuodon moatte ájnegis mærrádussaj.

Vijdábut de la ANa ulmusjriektájuogos dålkkum SP 27. artihkkala sæhkáj konsultasjåvnnå- ja oassálasstemprinsihpav. Ierit ietján le moatten gujttimássjijn ájnas momentan læhkám juohkusij árvustallat jus stáhta li vælggogisvuodaj ma guosski kultursuodjalibmáj milta, tjadádam almma konsultasjåvnåjt iemeálmmugij jali ælla.

Sámeriektá juogos le guoradallama 17. gitta 21. kapihtalijnoajvvadam ådå ássjegiehtadallam ja konsultasjåvnnå lágav dåjmajda ma guosski luonndovuodoj ieme sáme årromguovlojn (ássjegiehtadallam ja konsultasjåvnnå lágav).

Dájn kapihttalijn le aj oajvvaduvvam duot dát rievddadussa doajmme láhkavaddemin, ierit ietján pládna- je tsiekkaduslágan, luonndosuodjalimlágan ja bákteásaduslágan.

Danen gå dájs lágajs la sáhka gájkkásasj lágajs, sjaddi oajvvadusá sæmmiláhkáj gå oajvvadusá ællosujttoláhkaj, guosskat ieme sáme årromguovlojn Vuonan, aktan sáme årrombájkijn Finnmárkon.

Oajvvadusá árvvaluvvi juohkusis tjoahkkáj, ájnnat avtas, bs. 2.3.6.5 vuollelin.

2.3.6.2 Konsultasjåvnå

Árvvalusá jus vierttiji oajvvaduvvat láhkanjuolgadusá konsultasjåvnåj birra almmulasj oajvválattjaj ja ájrrasij sáme berustimij ja rievtesvuodaæjgádij gaskan le i 17. kapihttalintjáledum.

Juohkusa ILOa práksisa guoradallam vuoset gássjelis la åvddånbuktet kvalitatijvalasj sieradusáv duon dán mærrádusáj konsultasjåvnåj birra gaskan ILO-konvensjåvnån.

Ållesláhkáj javladum, de vælggogisvuohta sisadná jus doajmma guosská njuolgga iemeálmmukjuohkusav, de le gájbbádus doajmme oassálasstemij, nav val almma máhttelisvuoda li vájkkudit mærrádusprosessav ja mærrádusáj sisanov. Ij la gájbbádus jåksåt guorrasimev, jalik iemeálmmugij galggá vatteduvvat loahppavájkkudimev ássje båhtusij. Konsultasjåvnå hæhttuji huoman tjadáduvvat buorre sidoda milta ja liehket nav vaj le ávkálasj vædtsagin guorrasimev jåksåt guosske doajmmaj.

Konsultasjåvnnåvælggogisvuoda sisanov mav máhttá SP 27. artihkkalis oadtjot le reálalasj avtalágásj duojna mij åvddålin tjuodtju, valla ANa ulmusjriektájuogos le ådåsap observasjåvnnåjavllamusáj baktu tjielgga javllam stáhta e máhte » ierit konsulterit» dav mærrádusáv mij guosská stuovesgájbbádussaj kultursuodjalime gáktuj.

Vijdábut kapihttalin åvddånboahtá Vuona konsultasjåvnnåvælggogisvuoda praktiserim, ja javladuvvá dárbbo le konkrehtalasj tjadádibmáj mij guosská sisŋálasj riektáj sierra láhkavaddemijn. Da lagáp mærrádusá majt juogos la dahkam dáj árvustallamij duogátjijn, oajvvaduvvá 3. kapihttalin ássjegiehtadallam- ja kosultasjåvnnålágan.

Adnemnjuolgadussandájda mærrádusájda oajvvaduvvá dåjmatjit doajmme lágavaddemin, láhkatjállusijn, ájnegismærrádusájn, regulerimdåjmajn ja ietjá dåjmajn ma máhtti guosskat luonndovuoduj ieme sáme årrombájkijn. Buohtalakkoj guosske mærrádusáj ILO-konvensjåvnån, de le ækton konsultasjåvnnånjuolgadusá adnuj båhti gå ássje «njuolgga guosski» sáme rievtesvuodaæjgádij ja arállaadno berustiddjijda.

Láhakoajvvadusá milta ierit ietján gå Sámedikken, aj ietjá sáme rievtesvuodaæjgádin ja berustiddjijn, duola dagu ællosámijn ja ájrrasijn sáme bájkálasj sebrudagá, galggá riektá konsulteriduvátjiti, jus siji njuolgga sjaddi guoskaduvvat dåjmas. ILOa práksisis boahtá åvddån riektá konsulteriduvátjit ij la dåssju iemeálmmuga bajemus orgánajda, valla aj rievtesvuodaæjgádijda ja bájkálasj berustiddjijda. Sierra gåjt de ájnegisássjij máhttá konsulterit dákkár rievtesvuodaæjgádij ja berustiddjij.

Orgána gejn la vælggogisvuoda konsulteritjitle stáhta oajvválattjajn, dán vuolen aj ráddidusán, departementajn ja ietjá vuolep stáhta etáhtajn, valla aj suohkanijn ja fylkkasuohkanijn, jus isj mærrádusájt dahki ma njuolgga guosski anov luonnduj ja ednamávkástallamijda ieme sáme årromguovlojn.

ILOa práksisis aj vuoset konsultasjåvnnåvælggogisvuohta ij dåssju gullu stáhttaj dagu almmulasj fábmudagá mierrediddjen, valla aj orgánajn ma stáhta åvdås mierredi ednamæjgátráddidimev ieme iemeálmmukguovlojn

Práksijssa aj vuoset konsultasjåvnnåvælggogisvuohta guosská aj láhkávaddetjåhkanime láhkaássjij ássjegiehtadallamij jus dánna guláskuddi rievddadit láhkaoajvvadusájt lágajn ma li åvdutjis konsulteriduvvam láhkaássjegiehtadallamin, láhkáássjijn ma ælla iemeálmmugij ávkken. Juohkusa láhkaoajvvadusá sisanon le sierra mærrádusá ma galggi jus dákkár dilijda ávkálattja.

Láhkaoajvvadusá sisanon le aj mærrádusá konsultasjåvnåj tjadádimijda.Láhkaojvvádusá sisanon le aj mærrádusá jut konsultasjåvnå galggi tjadáduvvat buorre sidodijn gånå le ájggomus jåksåt guorrasimev guosske dåjmaj birra, ássje berustiddjij diededime birra gejna le riektá konsulteriduvátjit, ájggemierij birra jnv. sihkarasstema diehti konsulterima prosessav, bievddegirjje tjállema ja almmulasvuoda birra ja Sámedikke sierra saje birra konsulterimijn- ja sierra njuolgadus ássjij birra ma ráddidusán giehtadalladuvvi.

17. kapihttalin oajvvaduvvi aj prinsihppamærrádusá Sámedigge ja ájrrasa ietjá sáme berustiddjijs, jus dal ietján ij la mierreduvvam, le riektá ájrrastimijda nammadum orgánajnma giehtadalli gatjálvisájt tjátjij ja ednamij ano ja ávkástallama birra. Orgánajda ma mærrádussa máhttá gullut li duola dagu guovloj urudisnammadusájda, gånnå li Sámedikkes uddni ájrrasa, ja juohkusa gænna li dahkamussan guoradallat láhkavaddemijt ma sierra guosski ællosujttuj.

Då ietjá mærrádusá ma li 17. kapihttalin oajvvaduvvam le dævdátjit ja konkretiseritjit ILO-konvensjåvnå 6. artihkkalav bs. 15. artihkkalav Vuona riektán, le mærrádusán sáme ájrrastime birra sierra vuodo konvensjåvnå 7. artihkkala milta, bs. aj 17. artihkkalav Nuorttarijkaj sámekonvensjåvnå oajvvadusán.

2.3.6.3 Ietjá ássjegiehtadallamnjuolgadusá

Duodden njuolgadusájda konsultasjåvnåj birra, le Sámeriektájuogos guoradallama 18. kapihttalinaj oajvvadam muhtem ietjá ássjegiehtadallamnjuolgadusájt ma adnuj båhti gå dåjma árvvaluvvi ásaduvvat ma máhtti vájkkudit luonndovuodov ieme sáme årromguovlojn. Mærrádusá oajvvaduvvi ienemusát maŋen váldeduvvat ássjegiehtadallam- ja konsultasjåvnnålágan 2. kapihttalin.

Sæmmiláhkáj gå konsultasjåvnnånjuolgadusá, sjaddi ássjegiehtadallamnjuolgadusá adnuj boahtet buohtalakkoj dábálasj ássjegiehtadallamnjuolgadusáj háldaduslágan ja guosske sektorláhka. Njuolgadusá li oajvvaduvvam dan árvustallama milta jut ássjegiehtadallamnjuolgadusá e agev dættov sihkaraste sáme vieledimijda. Sæmmibåttå de le konsultasjåvnåj tjadádime vælggodahttemin guosske mærrádusorgánajt iesjráddijiddje árvustallamijt buktet plánidum dåjmaj vájkkudime birra sámekultuvrraj jnv.

Sámeriektájuohkusin la dán láhkáj dárbbo ájn konkretiserit álmmukriektá vælggogisvuodajt, sierra ássjegiehtadallamnjuolgadusáj. Dá njuolgadusá e ásada ådå vælggogisvuodajt duon dán mærrádusorgánajda, valla ienebut konkretalattjat vuosedit makkár vælggogisvuoda siján li ma guosski tjielggitjit makkár vájkkudusá åhtsåm doajmma máhtti buktet sáme berustimij gáktuj ja dajt berustimijt dættodit.

Ájnegismærrádusá ja ietjámærrádusáájnegisát almmulasj fábmugisvuodas ásadittjat dåjmajt stáhta åvdås (duola dagu kommunikasjåvnnåásadusájt) ieme sáme årromguovlojn, oajvvaduvvi ierit ietján mærrádusá åhtsådum dåjmaj hárráj, guládusáj ja vælggogisvuodaj birra guoradalátjit dåjma vájkkudusájt sáme materiálalasj kultuvrraj.

Vijdábut oajvvaduvvá hjemmel Sámediggáj vattátjit njuolgadusájt mierrediddje orgána sáme vieledusáj árvustallamijda, bs. sæmmilágásj mærrádusáv finnmárkolága 4. § vuostasj oasen, ja mærrádusáv mij gájkkásattjat vælggogisvuodav bedjá mierrediddje orgádnaj dættodit sáme anov ja sáme bájkálasjsebrudagáv. Oajvvaduvvá aj mærrádus (sierra) dåhkkidum berustimdæddo jus åhtsåm doajmma galggá boahtet jåhtuj dåppe gånnå dát doajmma máhttá buktet nievres vájkkudusájt sáme adnuj ja gånnå doajmma buktá nievres vájkkudusájt guovlo boahtteájge adnuj.

Dát máhttá aneduvvat dagu SPa 27. artihkkala guovdátja konkretiserim

Bessat ævtojt mierredit vuosteldittjat dåjmajt ma bukti nievres vájkkudusájt ællosujttuj ja ietjá sáme materiálalasj kultuvrraj le duoddeoassen láhkaoajvvadusán.

Juogos oajvvat aj mærrádusáv mij guosská láhkatjallusijda ja gájkkásasj regulerimdåjmajda, duola dagu guoládusregulerimijda, ma båhti vájkkudit ednamav ja luonndoluohkkojt ieme sáme årromguovlojn. Dággu aj oajvvaduvvá ássjegárvedus mij galggá tjielggit láhkatjállusa vájkkudusájt sáme materiálalasj kultuvrraj, ja vaj dákkár kultuvrra galggá vieleduvvat mærrádusájn ja láhkatjállusij anon.

2.3.6.4 Areállaplánim jná.

Sámeriektájuogos le 19. kapihtalmanná lagábut areállaplánima birra pládna- ja tsiekkaduslágan. Diehtep 2007 tjavtja åvddånbuvteduvvá odeldikkeproposisjåvnnå ådå pládnaåsijn pládna- ja tsiekkaduslágan. Danen gå dát ij lim boahtám ájn gå Sámeriektájuohkusa barggo loahpaduvvá, le juogos huoman buktám árvustallamijt ja oajvvadusájt ma li guosske pládna- ja tsiekkaduslága gáktuj.

Sámeriektájuogos le mij gullu sáme vieledusáj ja berustimij hiebadibmáj lágan, oajvvetsæhkkáj milta guorrasam Pládnalágajuohkusá oajvvadussaj VAT 2003: 14. Dát guosská ierit ietján duov oajvvaduvvam vijddádimev lága doajmmaguovlluj meran, mij máhttá almma vájkkudit merrasámij berustimijda, sáme luonndovuoduj sáme kultuvra tsuojggodusájn ulmmeparagráfan; ienep åvddånbuktemijn sáme areállaberustimij gáktuj, dán siegen ællosujto gáktuj, mærrádusájn suohkanplánimijn ja gujttimriektá birra ja Sámedikke vuosteldimriektájn ássjijn ma li stuorra berustime vuolen sáme kultuvrraj.

Sámeriektájuogos le muhtem tsæhkkájn aj oajvvadam oajvvadusájt ma e gávnnu Pládnalágajuokusá oajvvadusán, gåjt de oajvvadam ienep sáme areállaberustimij gáktuj mærrádusáj rijka ja fylka dáse plánimijn.

Lága njuolgadusáj milta fylkaplánagiehtadallamijn, suohkanplána ja regulerimplána giehtadallamin, le oajvvaduvvam maŋen válldet tsuojggodusájt mærrádusájda konsultasjåvnåj birra ássjegiehtadallam- ja konsultasjåvnnålágan.

Sámediggáj oajvvaduvvá njuolgga sadje areállaplánimijn ieme sáme årromguovlojn, mærrádusájn jut Sámedigge máhttá vaddet pládnanjuolgadusájt sáme areállaberustimij oatsodittjat. Pládnanjuolgadusá sjaddi hámes milta dagu rijkkapolitihkalasj njuolgadusá.

Pládna- ja tsiekkaduslága mærrádusájn vájkkudusguoradallamij birra oajvvaduvvá maŋen válldeduvvat tsuojggodusá sáme areállaadnoberustimijda ja guosskavasj mærrádusájda ássjegiehtadallam- ja konsultasjåvnnålágan.

2.3.6.5 Guovllosuodjalibme

Duot dát gatjálvis guovllosuodjalime birrra ieme sáme guovlojn le árvustaláduvvam

20. kapihttalin. Sámeriektájuogos le oajvvetsæhkkáj milta luonndosuodjaluslága sisano ja struktuvra gáktuj árvustallam, danen gå plánidum proposisjåvnnå ådå luonndomoattegerdakvuodaláhkaj ij lim Stuorradiggáj åvddånbuvtedum dalloj gå juogos ietjas bargov hiejtij. Juogos la huoman árvvalusáj milta Biomoattegerdakvuodalágajuohkusa oajvvadusá luonndomoattegerdakvuodalága VAT 2004:28 guoradallam læhká stivrrimin suodjalimlágavaddema boahtteájge sisadno. Danen la dát oajvvadus læhkám ájnas oasse Sámeriektájuohkusa árvustallamijda. Dat sæmmi aj guosská loahppadokumenntaj nasjonálalasj juohkusa adnema ja suodjalime birra julevsáme guovlon.

Gatjálvis jus sáme ja bájkálasj vájkkudibme suodjalimprosessajn ieme sáme årromguovlojn le mávsulattja iesj dan suodalimmærrádusájn, mærrádus dahkamijn ma galggi regulerit boahtteájge anov suodjalimguovlojn ja doajmme mærrádusáj rievddamijn ieme suodjalimguovloj adnema birra.

Sámeriektájuogos la dán tsæhkkán gávnnam vuodov dagátjit ienep tjielggasap ja konkrehtalasj mærrádusájt gå majt Biomoattegerdakvuodajuogos la oajvvadam mij guosská tjadáduvvamijda ja konkretiserimijda stáhta iemeálmmukriektá vælggogisvuodajda sissŋálasj riektán.

Oajvvaduvvá nav de ierit ietján mærrádus gånnå aj vieledusá bisodit sáme materiálalasj kulturvuodov suodjalimulmmen. Sámeriektájuogos oajvvat vijdábut sierra mærrádusáv dættodit sáme berustimijt suodjalimprosessan åvddånbuktemij ja konsulterimij baktu. Juogos oajvvat aj mærrádusáv ienep konkrehtalasj ássjegiehtadallama birra guovllosuodjalimij ieme sáme årromguovlojn, mij duoddi bajelt nammadum mærrádusáv ja dåjt ietjá ássjegiehtadallamnjuolgadusájt guovllosuodjalimijn.

Jus Hålogalánda aktisasjednama ásaduvvá ådå æjgádin báhtsám stáhta ednamijda ieme sáme årromguovlojn, le oajvvadam mærrádus mij mierret jut dákkár æjggorievddadus ij galga oadtjot vájkkudusájt oadtjot ásadit nasjonálpárkajt suodjalimlága milta. Gatjálvissa majt juogos la sierra giehtadallam, la jus viertti ásaduvvat buorkkom bessat mierredittjat guovllosuodalimev gå riektáguoradallam la jådon guoradallama 12. ja 13. kapihttalij oajvvadusáj milta.

Juohkusa ieneplåhko ij la dáv mierredam, valla le dan sadjáj oajvvadam mærrádusáv mij mierret jus guoradallam åvddånbuktá æjggo- ja adnemrievtesvuodajt nasjonálpárkajn, galggi dan guovlo suodjalimmærrádusá rievdaduvvat daj milta. Unneplåhko ájrrasij Eira, Kappfjell, Larsen og Westerfjeldle dán sadjáj oajvvadam dákkár buorkkomav, valla ráddjidum ådå nasjonalpárkka ásadimij gáktuj. Sámeriektájuogos la 20. kapihttalin aj árvvalam sáme aspekta buorebut åvddånbuvteduvvi gå majt Biomoattegerdakvuodajuogos la oajvvadam ietjas láhkamærrádusájn (33, 38, 47 ja 61 §§).

2.3.6.6 Ávkálasj minerála jná.

Juogos la 21. kapihttalin árvustallam duov dáv gatjálvisáv mij guosská ávkálasj minerálajda ja ietjá luonndoluohkkojda majt stáhtta, berustahtek æjgát dilijs, rievtesvuodajt bisot ieme sáme årromguovlojn. Duogásj dási le gå dát tiebmá le giehtadaládum sierra kapihttalin, le muhtem oases ILO-konvensjåvnå 15. (2) artihkallin le sierra njuolgadus dákkár luonndoluohkkoj gáktuj le vissa sierranjuolgadusá bákteásaduslágan jus galggá dievddet gájbbádusájt mærrádusán.

Kapihttala álgon juogos tjállá riektá sisanov 15. (2) artihkkalin ja dágástallá duov dáv ráddjimgatjálvisájt. Dájna duogátjijn le vijdábut árvustallam 21, kapihttal tjanádum dárbojda rievddadusájda njuolgadusájn ma guosski ávkálasj minerálajt ávskástallat, madin gájbbádusá sáme oassálasstemij mærrádusprosessajn ma guosski ávkástallat ávkádis-minerálajt ja petroleumluohkkojt, várajda váldeduvvi gájkkásasj njuolgadusájn ássjegiehtadallam- ja konsultasjåvnnålágan.

Sámeriektájuogos dihtá Æládus- ja oasesdepartemænnta le plánimin åvdedit proposisjåvnåv ådå minerállaláhkaj 2007 jage låhpan jali 2008. Juohkusa árvustallama le diedon doajmme bákteásaduslága gáktuj. Juogoa la oajvvadam mærrádusáv ássjegiehtadallam- ja konsultasjåvnnåláhkaboahtá adnuj duodden ietjá doajmme ássjegiehtadallamnjuolgadusájda gå åhtsåma ávkástallam ja sadjeráddjima ieme sáme årromguovlojn giehtadaláduvvi (ådå 2 a §).

Vijdábut oajvvaduvvá njuolgadus åhtsåmijda guovlojn gånnå li dåhkkidum sáme æjggorievtesvuoda stáhta álmmukriektá vælggogisvuodaj milta, ja ietjá guovlojn gånnå le vájkkudime sáme materiálalasj kultuvrraj, viertti loahpe liehket æjgádijs jali adnemriektáæjgádijs (ådå 3. § nr 7). Vijdábut oajvvaduvvi rievddadusá 7 a paragráffan nav vaj dát vijdeduvvá guosskat ieme sáme årromguovlojn aj. Ja ij dåssju Finnmárkon, nav vaj dat reguleridum diededimájggemierre guhkeduvvá avtas vahkos avta mánnuj.

Lága njuolgadusán ávkastallamij ja sadjeráddjimijoajvvat juogos ássjegiehtadallamnjuolgadusá 22. a ja 39.b §§ vijdeduvvi dajna geográfalasj dojmmaguovlojn dagu 7. a paragráffan. Sisadno mærrádusán oajvvaduvvá ietján oajvvetsæhkkáj milta vijdábut doajmmat, valla nav vaj vieledusá sáme ja ietjá rievtesvuodaæjgada åvddånbuvteduvvi ienebut gå udnásj mærrádusájn.

Juogos la aj oajvvadam muhtem rievddadusájt 42. § ednamæjgáda mávso birra, nav vaj rabáduvvá Gånågissaj máhttelisvuoda láhkatjállusa baktu vælggodit gruvvoæjgát galggá oassemávsov mákset adnemriektáæjgádijda aj ieme sáme årromguovlojn, bs. ILO-konvensjåvnå nr 169 15. artihkal (2) mierret iemeálmmugij galggá oasse gruvvoávkástallamis.

2.3.7 Merragát- ja vuodnaguoládus merrasáme guovlojn

Duot dát gatjálvis mij guosská merragát- ja vuodnaguoládusájda merrasámeguovlojn le giehtadaládum guoradallama 22. kapihttalin.

Dánna aj le álmmukriektá vælggogisvuoda vuodon juohkusa åvddånbuktemij. Dánna vijddát árvustallama li ANa konvensjåvnå sivijla ja politihkalasj rievtesvuodaj birra (SP) 27. artihkal, bs. 1. artihkkalav, ja ILO-konvensjåvnåv nr. 169 (sierra dán 15. artihkkalav) mij guosská merrasámij merragát- ja vuodnaguoládussaj.

Konklusjåvnnå le vuostatjin álmmukriektá vaddá dán guoládussaj suodjalimev dåjmaj vuosstáj ma máhtti liehket ájtton joarkket dáv kultuvrav, ja dát suodjalibme ij la massedum vájku vil udnásj guollim dáhpáduvvá ådåájggásasj vædtsagij gå åvddåla.

Nubben la stáhtan la muhtem vælggogisvuoda ma gulluji oahtsodit økonomalasj doajmme merrrasáme vuodna- ja merragátguoládusáv.

Vijdábut de tjuovvu (SP) 27. artihkkalis, bs. . artihkkalav, ja ILO-konvensjåvnåv nr. 169 15. artihkkalav, bs. 13 (2) artihkkalav, jut stáhtan la vælggogisvuoda konsultasjåvnåjda ja sáme ájrastahttemij mærrádusprosessajn ma njuolgga guosski máhttelisvuodajda merrasáme guoládusájda.

Árvustallama 22. kapihttalin vierttiji aktan gehtjaduvvat moatte aktijvuodajn juohkusa ietjá oajvvadusáj, ájnegis oajvvadussan ja tjoahkkáj máhtte buorren vájkkudit merrasáme bájkálasjsebrudagájt ja dav guollimav mij dáj bájkijn la.

Vuoseduvvá dán aktijvuodan oajvvadussaj ásadit doajmmaguovlojt meran birra, Guoradallamkommisjåvnnåj ja miehttseduobbmoståvllåj, konsultasjåvnåj ja ietjá ássjegiehtadallamnjuolgadusájda, ja oajvvadussaj vijdedit pládna- ja tsiekkaduslága doajmmaguovlov merraj aj. Sámeriektájuogos ij la 22. kapihttalin oajvvadam láhkarievddadusájt, masi ierit ietján le juohkusa moattebællásasj dahkamusá sivvan aj danen gå juohkusa ájrastahttem ij la dákkár bargguj hiehpam. Juohkusij le dát dåbdos ássje moadda dákkár gatjálvisájs majt juogos le dágástallam, sjaddi dárkkelit ja vijddát árvustaláduvvat Finnmárko Merragátguoládusájuohkusa (Kystfiskeutvalget for Finnmark) guoradallamin. Dát juogos la sierra nammadum guoradlátjit sámij ja iehtjádij merraguoládus rievtesvuodajt, ja juohkusa ájrastahttem gåvvi dáv.

Sámeriektájuogos le huoman válljim åvddånbuktet gatjálvisájt majt la árvustallam bargojnis. Dájs tiemájs le ierit ietján jus årdnik ásaduvvat galggá mij buktá friddja guoládusáv unnep vantsajda passijvvalasj vædtságij, jali jus galggi sierra suodjalim- guoládusguovlojda sáme merragát- ja vuodnaguoládussaj. Juogos la aj tjalmostuhttám máhttelisvuodajt ásadit háldadusårdnigijt ma rahpi ráddjit stuoráp oasev guollimåsijs merra. Javuodnaguollárijda, ja ma máhtti vaddet guoládusberustimijda merrasámij guovlojn ienep fábmudagáv guoládusháldadusán, ja jus vierrti ásaduvvat ienep bájkálasj vuododum háldadusårdniga. Sámedikke sadje nasjonálalasj guoládusháldadusán árvustaláduvvá. Juogos nammat ierit ietján máhttelisvuohtan ásadit stuoves aktisasjbarggoorgánav Sámedikke ja Guoládus- ja merragátdepartementa gaskan ulmmen sáme guoládusberustimijt oatsodittját.

2.4 Čoahkkáigeassu [nordsamisk sammendrag] 36

2.4.1 Oppalaččat

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi fas nammaduvvui ggl. res. geassemánu 1.b. 2001 Justiisa- ja bolesdepartemeantta rávvaga mielde. Čielggadeami geigemis jođihii seniorráđđeaddi Jon Gauslaa lávdegotti ja das ledje oktiibuot 15 miellahtu.

Bargun lei čielggadit oppalaččat sámeálbmoga rievttálaš sajádaga áššiid eatnamiid ja čáziid vuoigatvuođain ja hálddašeamis ja geavaheamis árbevirolaš sámi guovlluin Romssa fylkka rájes ja máttás. Dát mearkkaša Romssa, Nordlándda ja Davvi-Trøndelága fylkkaid; Fosen-njárgga osiid ja siskkit guovlluid ruoŧarájá guvlui Máttá-Trøndelága fylkkas; Hedemárkku fylkka davvinuorta osiid ja muhtin guovlluid Trollheimenis ja dan birrasis.

Mandáhta mielde galggai lávdegoddi belohahkii válddahallat historjjálaš diliid ja gustojeaddji rievtti dáid guovlluid eana- ja čáhcegeavaheami dáfus, ja belohahkii vuođušteaddji árvvoštallat makkár nuppástuhttimat riektedilis adnojuvvojit sávahahttin.

Sámi vuoigatvuođalávdegotti váldočielggadeamis leat álggaheaddji oassi I (1 gitta 4 kapihtal), II oassi mas válddahallo gustojeaddji riekti muhtin surggiin mat leat lávdegotti láhkaevttohussii mávssolaččat (5 gitta 11 kapihtal) ja lávdegotti árvvoštallamat ja láhkaevttohusat III oasis (12 gitta 24 kapihtal). Historjjálaš duogáščielggadeamit, mas earret eará leat sámi álbmot, meahccegeavaheapmi ja vuoigatvuođadilit válddahallon árbevirolaš sámi guovlluin Romssa fylkka rájes ja máttás, almmuhuvvo NOU 2007: 14.

2.4.2 Álggaheaddji kapihttalat ja gustojeaddji rievtti duogášgovvádusat

Lávdegotti evttohus ođđa lágaide ja dálá lágaid nuppástuhttimiidda leat váldon čoahkis mielde ovddabealde 1 kapihttalis. Juohke mearrádus lea dasto, várdosa dihtii, váldon mielde 24 kapihttalis maidda leat bidjan sierramearkkašumi juohke áidna mearrádussii.

3 kapihttalismáinnašuvvo lávdegotti nammadeapmi, mandáhta ja bargu. Dás čielggaduvvojit earret eará mandáhtaguovllus geahčadanmátkkit ja rabas diehtojuohkinčoahkkimat, mat leat leamaš guovddáš oassin lávdegotti čoahkkin- ja oktavuođadoaimmas. Lávdegotti dárkilat ipmárdus mandáhtas, masa gullá lávdegotti árvvoštallamiid geografalaš guovlu, ja mandáhta rámma siskkobealde váldočovdosiid válljen, ovdanbiddjo 4 kapihttalis.

5 kapihtal sisttisdoallá álbmotrievttálaš válddahallamiid mat lea oppalaš mearkkašahttin lávdegotti árvvoštallamiidda ja láhkaevttohussii. ON konvenšuvdna siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra (SP) lea okta daid dehálamos reaidduin mat gusket eamiálbmogiid vuoigatvuođaid dáfus álbmotrievtti mielde. SP lea ovttastuvvon norgalaš riektái olmmošvuoigatvuođalága miessemánu 21.b. 1999 nr. 30 bokte. Konvenšuvnna 1 artihkal iešmearridanvuoigatvuođa birra ságaškuššo, ja ON olmmošvuoigatvuođalávdegotti geavada vuođul čađamannat sámi kulturdoaimmahansuodjaleami konvenšuvnna 27 artihkkala mielde.

ILO-konvenšuvdna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddaid birra iehčanas stáhtain lea nubbi konvenšuvdna mii lea hirbmat dehálaš Sámi vuoigatvuođalávdegotti bargui. Dás čujuhat váldosárgosiidda. Dás máinnašuvvojit sierranas konvenšunmearrádusat mat leat guoskevaččat, muhto maid ii leat lunddolaš meannudit lávdegotti láhkaevttohusa njuolga oktavuhtii.

Lávdegotti álbmotrievtti meannudansystematihkka lea muđui ahte mearrádusat mat leat hirbmat mearkkašahttin lávdegotti láhkaevttohussii, leat eanaš ovdanbiddjon ja guorahallon evttohusoasi guoski kapihttaliin. Ovdamearkka dihtii lea ILO-konvenšuvdna nr. 169 14 artihkal (2) ja (3) – vuoigatvuođaid kártema ja dohkkeheami ortnegat – iskkaduvvon 12 kapihttalis mii máinnaša justa dán fáttá. 6, 7 ja 15 artihkkalat mearridanproseassain ráđđádallamiid ja oassálastima birra leat meannuduvvon 17 kapihttalis, gos dát mearrádusat leat leamaš dehálaš duvdosat lávdegotti árvvoštallamiidda ja evttohusaide.

5 kapihtal ráddjejuvvo riikkaidgaskasaš reaidduide ja ovttasbargoortnegidda mat eai ásat rievttálaš geatnegasvuođaid, dahje main geatnegasvuođat eai mana dobbelii go SP ja ILO-konvenšuvdna nr. 169.

Siskkáldas eamiálbmotvuoigatvuohta muhtin eará stáhtain máinnašuvvo 6 kapihttalis. Sámiid ássama geažil dáppe, ja davviriikkalaš gránnjáriikan, leat Ruoŧŧa ja Suopma hirbmat beroštahtti. Dán guovtti riikka sámevuoigatvuođalaš ovdánansárgosat ovdanbiddjojit, ja leat dárkilat geahčadan muhtin válljejuvvon fáttáid ja ođđasat čielggademiid sámevuoigatvuođalaš áššiid birra. Dilálašvuođat Ruonáeatnamis guoskkahuvvojit, ja meannudat govdadat siskkáldas eamiálbmotrievtti Ođđa Zealánddas ja maoriid dili.

EEO-rievttálaš čuolmmat mat leat guoskevaččat lávdegotti árvvoštallamiidda ja láhkaevttohussii ságaškuššojit 7 kapihttalis, earret eará eahpevealahanskihkáldagat ja EEO-šiehtadusa 125 artihkal (dan birra ahte EEO-šiehtadus ii galgga guoskat šiehtadusbeliid oamastanvuoigatvuođa skihkáldagaide). Nu gohčoduvvon sámeprotokolla lea dasto erenomáš guoskevaš, ja lávdegoddi evttoha norgalaš álgaga dán laktit EEO-šiehtadussii. Lávdegoddi árvvoštallá dasto máŋggalágan eavttuid guoski mearrádusaide, masa gullá ássanbáikegáibádus Norggas ja báikkálaš gullevašvuođa gáibádus, EEO-rievttálaš cakkiid beales. Dás lea erenomážit oktavuohta bivdo- ja guolástanvuoigatvuođa mearrádusaide 14 kapihttalis ođđa hálddašanortnega evttohusas báhcán stáhtaeatnamiin Nordlánddas ja Romssas.

8 kapihttalis válddahallojit oapmerievttálaš fáttát mat vuođđudit duogáža čielggadeami máŋgga evttohuskapihttaliidda. Riekteháhkan guhkit áiggi geavaheami vuođul lea guovddáš oassi sámerievttálaš govas, vrd. ovdamearkan Alimusrievtti duomuid Selbuáššis (Rt. 2001 s. 769) ja Čáhppesvuovdeáššis (Rt. 2001 s. 1229), ja lea vástideaddji Kártenkommišuvnna ja meahcceduopmostuolu doaimma guovddážis maid lávdegoddi evttoha 12 ja 13 kapihttalis.

Iešguđet geavahanvuoigatvuođaid oppalaš sisdoallu – earret eará oapmeguohtunvuoigatvuođa, sáivaguolástanvuoigatvuođa ja bivdovuoigatvuođa – máinnašuvvojit veaháš dárkilat. Dánge ferte geahččat kárten- ja dohkkehanvuogádaga oktavuođas 12 ja 13 kapihttalis, seammás go geavahanvuoigatvuođat gullet 14 kapihttalis ođđa hálddašanortnega evttohussii báhcán stáhtaeatnamiin Nordlánddas ja Romssas. 8 kapihtal geahčadage dárkilat almennetvuoigatvuođa ja buohkaidvuoigatvuođa, go dátge lea duogášoassin lávdegotti árvvoštallamiidda ja evttohusaide 14 kapihttalis, vrd. vel 15 kapihttala mas earret eará evttohuvvojit muhtin nuppástuhttimat várreláhkii.

9 kapihtal válddahallá oamastanvuoigatvuođain ja eará suodjaluvvon vuoigatvuođain rievttálaš suodjaleami bággolonisteapmái ja bággolonistansullasaš duohtademiide. Kapihtal lea lávdi sihke árvvoštallamiid osiide 12 ja 13 kapihttalis ja bággolonistanrievttálaš árvvoštallamiidda 16 kapihttalis boazodoallolága nuppástuhttimiid birra.

10 kapihttalis muitaluvvo boazodoalu birra Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhtaguovllus ja gustojeaddji boazodoallorievtti váldosárgosat máinnašuvvojit. Dás leat vel govvidan Norgga ja Ruoŧa gaskasaš rádjarasttildeaddji rievttálaš muddema ja boazodoalu Trollheimenis. 10 kapihtal galgá gehččot čielggadeami 16 kapihttala evttohusaid oktavuođas.

Riddo- ja vuotnaguolastanvuoigatvuohta lea meannuduvvon 11 kapihttalis. Dán suorggi riekteovddideapmi várduduvvo, čujuhuvvo guolástanvuoigatvuođa gáržžidemiid muddendoaimmain ja ovdanbuktojit bealit mat laktásuvvojit sáltečáhceguolásteami duohtademiid rievttálaš suodjaleapmái, mas Alimusrievtti Gáivuonaduopmu (Rt. 1985 s. 247) lea okta fáttáin. 11 kapihtal vuođđuda duogášoasi čielggadeami 22 kapihttala árvvoštallamiidda riddo- ja vuotnaguolásteamis mearrasámi guovlluin.

2.4.3 Dálá vuoigatvuođaid kárten ja dohkkeheapmi

2.4.3.1 Oppalaš árvvoštallamat

Gažaldat ahte galggašii go ásahit sierra ortnegiid deavdit stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid kártet ja dohkkehit vuoigatvuođaid árbevirolaš sámi guovlluin Romssa fylkka rájes ja máttás, lea meannuduvvon 12 ja 13 kapihttalis.

Oppalaš árvvoštallamat 12 kapihttalis loahpahuvvojit nu ahte evttohuvvo ásahit čielggadeaddji kommišuvnna (dás rájes: Kártenkommišuvdna) ja meahcceduopmostuolu árbevirolaš sámi guovlluin Romssa fylkka rájes ja máttás – Finnmárkokommišuvnna ja Finnmárkku Meahcceduopmostuolu málle mielde. Čoahkis lávdegoddi dohkkeha evttohusa.

ILO-konvenšuvdna nr. 169 14 (2) ja 14 (3) artihkal lea dán evttohusa váldovuođđu. Lávdegoddi lea dán oktavuođas iskan ILO giehtaguššanorgánaid geavada ja čilge dán birra dárkilat 12.2 čuoggás. Konklušuvdna lea oanehaččat dat ahte sierra čielggadanmálle bokte galgá kártet daid guovlluid main sápmelaččain lea gáibádus oažžut dohkkehuvvot geavahan- ja oamastanvuoigatvuođaid, vrd. 14 (2) artihkkala. Lávdegotti mielde fuolahivččii dakkár kommišuvdna mii vástida Finnmárkokommišuvnna gáibádusa, ahte vuđolaččat kárte dáid vuoigatvuođaáššiid.

ILO-konvenšuvnna 14 (3) artihkkala mielde illá sáhttá vuolggahit makkárge gáibádusa ásahit sierraduopmostuolu. Duopmostuollomeannudeapmi ferte datte leat vuđolaš ja addit sámiide duohta vejolašvuođa beassat iskat gáibádusaideaset. Duopmostuollu mii galgá dákkár vertniid meannudit, berrešii de ovddasvástidit ášši dieđuid, ja sámi bealit fertejit oažžut máksot dárbbašlaš goluid, nu ahte golut oktan duopmostuolloproseassain eai šatta hehttehussan rievttálaččat dohkkehit vuoigatvuođaid. Sámi vuoigatvuođalávdegotti konklušuvdna lea ahte sierra duopmostuollu nugo meahcceduopmostuollu lea daid celkojuvvon norgalaš mihttomeriid mielde mat lojála devdet ILO-konvenšuvnna mearrádusaid ja ulbmila.

Dás deattuhuvvo ahte ráđđádallangeatnegasvuohta konvenšuvnna 6 artihkkalis lea dehálaš árvvoštallat das guhte dahje makkár prosedyrat galget doaibmagoahtit 14 (2) ja 14 (3) artihkkala gáibádusaid deavdimis.

Konklušuvnnaid vuođul erenomážit maŋŋil ILO-geavada čađamannama, de lávdegoddi govdadit árvvoštallá ahte berre go evttohit sierraduopmostuolu. Lávdegotti áddejumi mielde leat erenlossa ákkat dasa ahte dubmejeaddji váldi dás biddjo sierraduopmostullui.

Mearrideaddjin válljet sierra kommišuvnna ja sierra sierraduopmostuolu – dan sadjái go ahte barggut biddjojit Finnmárkokommišuvdnii ja Finnmárkku Meahcceduopmostullui – lea erenomážit leamaš ahte lávdegotti mandáhtaguvlui ferte leat seammadássásaš kártenproseassa, man mielde dát guovllutge kártejuvvojit govttolaš áiggi siste.

Gaskavuohta riektefámolaš mearrádusaide čielggaduvvojit sierra 12.5 čuoggás. Erenomážit mearrádusat Nordlándda ja Romssa Meahccekommišuvnnas, muhto eará duopmostuollomearrádusatge mandáhtaguovllus, dahket dán čuolmma áigeguovdilin. Cakkit earret eará Vuođđolága § 105:s albmaduvvojit, ja lávdegoddi geahčada dárkilat bággolonistanvuoigatvuođa vuođu. Riektefápmočuoggás válddahallo erenomážit gaskavuohta gaskal Sámi vuoigatvuođalávdegotti ja Nordlándda ja Romssa Meahccekommišuvnna.

Kapihttalis muđui deattuhuvvo earret eará erohus gaskal Finnmárkku ja lávdegotti mandáhtaguovllu, ja eanajuohkodikkiid vejolaš sajádat árvvoštallo. Guovddáš deasttat ja molssaeavttut kommišuvdnii vai deavdá geatnegasvuođa ILO-konvenšuvnna 14 (2) artihkkala, váldojit ovdan, masa vel gullá čađamannat oanehaččat ovddit lávdegottiid ja kommišuvnnaid mat leat mandáhtaguovllus sullasaš fáttáiguin bargan.

2.4.3.2 Kárten- ja dohkkehanláhka

13 kapihttalis ságaškuššá lávdegoddi iešguđet mearrádusaid mat galget gustot Kártenkommišuvdnii ja meahcceduopmostullui. Árvvoštallamiid loahppa lea láhkaevttohus kártet ja dohkkehit dálá vuoigatvuođaid árbevirolaš sámi guovlluin Romssa fylkka rájes ja máttás (kárten- ja dohkkehanláhka).

Lávdegotti miellahtut Fjellheim ja Kappfjelloaivvildeaba ahte dušše sápmelaččat galget beassat dan erenomáš ásahussii mii Kártenkommišuvdna ja meahcceduopmostuollu šaddá leat. Eanetlohku (dat eará miellahtut) eai leat gávnnahan álbmotrievttálaš doarjaga dasa, dahje atnán ávkkálaččat ja geavatlaččat vejolažžan ná earuhit čearddalaččat. Dáinna spiehkastagain – ja mearrádusain mas lea evttohusain 14 kapihttalis oktavuohta – ovddida ovttajienalaš lávdegoddi láhkaevttohusaid 13 kapihttalis.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dán čuoggás geahččalan oččodit eanemus muddui seammaláganvuođa mearrádusaid gaskka árbevirolaš sámi guovlluide Romssa fylkka rájes ja máttás ja finnmárkolága vástideaddji mearrádusaide. Kárten- ja dohkkehanlága váldosárgosat – ja vel máŋga daid iešguđet paragráfain – leat guorraseaddjin finnmárkolága 5 kapihttaliin. Daid evttohusaid gaskkas maid lávdegoddi ovddida 13 kapihttalis mat spiehkastit finnmárkolága málles, sáhttá vuos čujuhit dasa ahte dán guovtti orgána doaibmaviidodat galgá siskkildit sámi riddo- ja vuotnaguovlluid, gos guolásteami ja eará mearrariggodagaid vuoigatvuođaid sáhttá čielggadit, jus dasa boahtá gáibádus. Báikkálaš ovddastumi deasta Kártenkommišuvnnas fuolahuvvo dárkilat mearriduvvon juohkimiin fylkkaid jna. mielde guovtti kommišunmiellahtuide, ja kommišuvdna doaibmagoahtá dan bokte ahte ovddiduvvo gáibádus čielggadit guovlluid.

Gáibádusovdanbidjamii lea biddjon 10 jagi áigemearri mearrádusa fápmuiboahtima rájes, muhto Kártenkommišuvdna sáhttá gal ieš álggahit doaimmaid, ja spiehkastatvuoigatvuođavuođđu diktá meannudit gáibádusa mii lea ovddiduvvon maŋŋil áigemeari. Mearrádusa das mo Kártenkommišuvdna doaibmagoahtá, ferte geahččat ovttas dan viiddiduvvon dieđihanmearrádusain maid lávdegoddi evttoha.

Dan ektui go finnmárkolágas evttohuvvo vel sierra mearrádus Kártenkommišuvnna gaskavuhtii dábálaš duopmostuoluide ja eanajuohkoriektái. Vuođustus lea ahte galggašii garvit badjálas meannudeami.

Sihke Kártenkommišuvdnii ja meahcceduopmostullui evttohuvvojit hilgunmearrádusat. Sámi dimenšuvdnii ferte biddjot mearkkašahtti – ja dávjá mearrideaddji deaddu – orgána árvvoštallamis ahte galgá go gáibádusa meannudit, nu ahte gáibádusat sámi beliiguin čielga vuolggasadjin galget čielggaduvvot ja mearriduvvot. Dás lea oktavuohta kártema álbmotrievttálaš vuođustusain ja dan dilálašvuhtii ahte ovdal ii leat sámi vuoigatvuođain Sámi vuoigatvuođalávdegotti mandáhtáguovllus leamaš makkárge ollislaš kárten ja dohkkeheapmi. Seammás deattuhuvvo ahte kártenortnega ulbmil beariha ahte gáibádusaid maid ulbmilin lea heaittihit ovddeš dohkkehuvvon sámi vuoigatvuođaid muhtin guovllus, ferte álohii hilgut.

Lávdegoddi evttoha cegget govdadit čoahkis referánsajoavkku mii galgá čuovvut kommišuvnna barggu. Duogášságaškuššamat riektefápmoáššiin ja bággolonisteamis 12.5 čuoggás leat jođihan dan evttohussii ahte go leat erenomáš ákkat, de lea beassamuš ođđa áššái (meahcceduopmostullui) dakkár gáibádussii mii lea riektefámolaččat mearriduvvon. Dásge šaddet sámi bealit guovddážis. Bággolonistanvuoigatvuođavuođđu čuovvu de dan mearrádusa ahte lea beassamuš ođđa áššái mii lea riektefámolaš mearriduvvon gáibádusaide. Viimmat namuhuvvojit erenomáš mearrádusat soabahallamis meahcceduopmostuolus, Kártenkommišuvnna raporttaid ja meahcceduopmostuoluid duomuid almmuheamit ja vejolašvuođas ahte eanebut mákset goluid daid áššiin meahcceduopmostuolu ovddas mat dás evttohuvvojit.

2.4.4 Ođđa hálddašanortnegat báhcán stáhtaeatnamiidda árbevirolaš sámi guovlluin

2.4.4.1 Nordlánda ja Romsa – molssaevttolaš evttohusaid duogáš ja várddus

Gažaldat ahte galgá go álggahit ođđa hálddašanortnegiin dahje nuppástuhttit dálá hálddašanortnega stáhtaeatnamiidda Nordlánddas ja Romssas, mii lea badjelaš 45 % dán guovtti fylkka eatnamiin (vádjit 30 000 badjelaš 65 000 km²eatnamiin), lea váldočuokkis lávdegotti mandáhtas. Fáddá meannuduvvo erenomážit čielggadeami 14 kapihttalis.

Lávdegotti árvvoštallama duogášoassin várduduvvojit dáid eatnamiid gustojeaddji hálddašanortnega váldosárgosat. Dás deattuhuvvo vel ahte ođđa dahje nuppástuhtton hálddašanortnet boahtá gustojupmái dán guovtti fylkka stáhtaeatnamiin, masa čájehuvvo go vuoigatvuođakárten lea čađahuvvon, ahte ii oktage leat háhkan oamastanvuoigatvuođaid (báhcán stáhtaeatnamiin). Siskkáldasrievttálaš ja álbmotreivttálaš duvdosat leat vel válddahallon, mas guovddážis lea earret eará Finnmárkoopmodaga ásaheapmi ja ILO-konvenšuvdna nr. 169 15 artihkal sámi mielváikkuheami birra árbevirolaš sámi guovlluid hálddašeamis.

Go mandáhta nammejahkii váguha lávdegotti árvvoštallat ahte galggašii go várreláhka biddjot vuođđun hálddašeapmái, de leat čilgen dan digaštallama mii lea čađahuvvon ja ahte man muddui dát láhka berrešii dahkkot gustojeaddjin Nordlándda ja Romssa stáhtaeatnamiidda, ja konkrehta árvvoštallan gažaldaga. Earret eará go várreláhka ii leat heivehuvvon Nordlándda ja Romssa geavahandiliide iige bijašii eavttohis ávkkálaš ráddjema meahccehálddašeamis, iige dálá hámisdoarvái fuolat sámi vuoigatvuođaid, lea lávdegoddi gávnnahan ahte berre ásahuvvot sierra hálddašanmálle dán guovtti fylkka báhcán stáhtaeatnamiidda.

Ii dat hálddašanmállege mii lea finnmárkolágas muddejuvvon, adno dakkár ortnegin mainna berrešii rievddakeahttá joatkit Nordlándda ja Romssa guoski osiide. Dan sadjá leat gávnnahan ahte jáhkehahttimus lea evttohit sierra hálddašanorgána dán guovllu báhcán stáhtaeatnamiidda. Dákkár ortnega konkrehta hábmemii sáhttá datte váldit osiid sihke várrelágas ja finnmárkolágas.

Sámi vuoigatvuođalávdegotti eanetlohku miellahtuiguin Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eira, Eriksen, Kappfjell, Larsen, Lund, Pedersen, Røssvoll ja Westerfjeld,leat evttohan ođđa hálddašanortnega mii mearkkaša ahte oamastanráđastallan báhcán stáhtaeatnamiin Nordlánddas ja Romssassirdojit ođđa oamastanorgánii. Dát eanetlohku, guđe evttohus lea govviduvvon 14.7 ja 14.8 čuoggás leat eanaš ovttaoaivilis ođđa orgána riektesajádaga ja organiserema muddemis, ja das guđe láhkanannejuvvon ráddjemat berrešedje gustot oamastanorgána ráđastallamis.

Eira, Kappfjell ja Westerfjeld leat datte ovddidan molssaevttolaš evttohusaid geografalaš doaibmaguovllu, oamastanorgána stivrra čoakkádusa, ja meahcceriggodagaid vuoigatvuođaid muddema ja dáid vuoigatvuođaid hálddašeami dáfus.

Uhcitlohku mas lea miellahttu Reiersen evttoha 14.9 čuoggás ahte Statskog SF doalaha eanaoamastanposišuvnna, muhto ahte dihto doaimmaid bokte galgá earret eará nannet sámi ja báikkálaš váikkuheami meahccehálddašeamis.

Miellahttu Parmann lea dan prinsipála áddejumis ahte Statskog SF berrešii bissut Nordlándda ja Romssa stáhtaeatnamiid oamasteaddjin, maidda earát eai oaččo dohkkehuvvot oamastanvuoigatvuođaid. Son danne doarju dán čuoggás Reiersena evttohusa, muhto lea muđui subsidiearalaččat dorjon Hålogalandalmennetevttohusa eanetlogu evttohushábmema mielde, earret Eira, Kappfjell ja Westerfjeld.

Lávdegotti miellahttu Fjellheim ii leat guorrasan ovttage evttohuvvon molssaeavttuide.

2.4.4.2 Hålogalandalmennet

Miellahtut Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Pedersen ja Røssvollleat, Parmannsubsidieara guorrasemiin,evttohan ahte ođđaortnega geografalaš doaibmaguovlu ráddjejuvvo (báhcán) stáhtaeatnamiidda Nordlánddas ja Romssas. Dát eanetlohku evttoha ortnega dárkilat muddet eatnamiid ja luondduriggodagaid riektediliid ja hálddašeami lágas Hålogalandalmennega eatnamiin Nordlánddas ja Romssas (hålogalandláhka).

Láhkaevttohusa 1 kapihtal (§§ 1 gitta 4) sisttisdoallá máŋggalágan dábálaš mearrádusaid láhkaulbmila, geografalaš doaibmaguovllu, gaskavuođa álbmotriektái ja gaskavuođa dálá vuoigatvuođaide birra. Ulbmilmearrádus lea hábmejuvvon finnmárkolága ulbmilmearrádusa minstara mielde, muhto nu ahte eai namuhuvvo dušše guovllu ássit ja sámi kultuvrra deasta, muhto eará almmolašvuohtage. Láhka galgá muđui, seammaláhkai go finnmárkoláhka, gustot seamma gáržžidemiiguin go mat čuvvot ILO-konvenšuvnna nr. 169 ja galgá adnojuvvot álbmotrievtti skihkáldagaid mielde eamiálbmogiid ja minoritehtaid birra, seammás go čielgasit aiddostahttojuvvo ahte láhka ii seaguhuvvo daid vuoigatvuođaide main lea vuođđu sierra riektediliin dahje boazodoallolágas.

Láhkaevttohusa 2 kapihtal sisttisdoallá dárkilat skihkáldagaid Hålogalandalmennega, ja dan riektedili, ordnema, stivračoakkádusa ja oamastanráđastallama birra.

Hålogalandalmennet galgá, seammaláhkai go Finnmárkoopmodat, leat iehčanas riektesubjeakta. Láhkaevttohusa mearrádusatge ahte stivra ovddasta Hålogalandalmennega olggosguvlui; pántabidjama ja vealgečuovvoleami lobi; rehketdoalu, revišuvnna ja registrerema; doaimma dárkkisteami; ráŋggáštan- ja buhttenovttasvástádusa ja gaskavuođa hálddašanláhkii, almmolašláhkii ja boahttevaš lágaide, leat vuođđuduvvon finnmárkolága dávisteaddji mearrádusaide.

Baicce lea evttohuvvon eará čoavddus go finnmárkolágas oamastanorgána boahtohálddašeapmái. Dán čuoggás leat, várrelága § 12 goalmmát lađđasa mielde, evttohan mearrádusa mii geatnegahttá Hålogalandalmennega, maŋŋil go dat lea várren ruđa iežas doibmii, máhcahit láigoboađuid ja eará eanaoamastanboađuid báikegottiide gos dát boađut leat buvttaduvvon.

Miellahtut Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Larsen, Lund ja Røssvoll, evttohit, Parmannsubsidieara guorrasemiin, ahte Hålogalandalmennega stivrras galget leat guhtta miellahtu, main guokte miellahtu oktan persovnnalaš sadjásaččaiguin nammada Sámediggi, guokte Nordlándda fylkkadiggi ja guokte Romssa fylkkadiggi. Go dat eana maid Hålogalandalmennet galggašii oamastit maŋŋil go evttohuvvon vuoigatvuođakárten lea čađahuvvon, lea eana maidda earát eai leat háhkan oamastanvuoigatvuođa ja danne lea álgoálggus stáhta dan oamastan, dagaha dáid miellahtuid oainnu mielde dákkár stivračoakkádusa eahpitkeahttá ahte álbmotrievtti gáibádus sámi oassálastima dáfus oamastanhálddašeamis ollašuhtto.

Miellahtuin Eriksenas ja Pedersenaslea spiehkasteaddji oaidnu stivračoakkádusas. Soai evttoheaba dakkár oainnus ahte Sámedikki guokte nammadan stivralahtu ii bija doarvái sámi váikkuheami, ja ahte Sámediggi galggašii stivrii nammadit golbma miellahtu oktan sadjásaččaiguin, ja dat guokte fylkkadikki searválaga nammadit dan golbma eará miellahtu.

Boazodoalloovddastumi, sohkabealleovddastumi, ja stivramiellahtuid ássanbáikki dáfus – ja stivrra bargguid ja áššemeannudeami jna. oppalaš skihkáldagaid dáfus – lea dat eanetlohku earret ássanbáikegáibádusa dihto láivudemiin, evttohan skihkáldagaid mat vástidit finnmárkolága skihkáldagaide. Datte lea evttohuvvon spiehkasteaddji čoavddus jođiheaddjiámmáhii, go dát galgá jorrat ihcalassii Sámedikki (bárralohkojagi) ja fylkkadikkiid (bárahislohkojagi) gaskkas.

Leat vel evttohan eará čovdosa Hålogalandalmennega oamastanráđastallama gáržžidemiide, go eai leat evttohuvvon sierranas jienastanskihkáldagat ja eanetlohkogáibádusat, muhto sierranas ávnnaslaš gáržžideamit ráđastallamis.

Dát gáržžideamit, mat vástidit várrelága §§ 12 ja 13, leat evttohuvvon sihkarastit ahte Hålogalandalmennet ii eanahálddašandoaimmain dahje eatnama dahje vuoigatvuođa luobahemiin, hálddaš iežas oamastanráđastallama dan láhkai ahte eahpegovttolaččat dahje dárbbašmeahttumit duohtada vuoigatvuođaid dáid eatnamiin mat leat sierra riektediliid dahje láhkamearrádusaid vuođul. Leat vel evttohan dihto dárkilat áššemeannudanskihkáldagaid Hålogalandalmennegii eanahálddašeamis ja luobahemiin, ja skihkáldaga mii vel gáržžida dán oamastanráđastallama vuoigatvuođakártema botta.

Vuoigatvuođadiliinge Hålogalandalmennega eatnamiin (láhkaevttohusa 3 kapihtal) leat válljejuvvon eará čovdosat go finnmárkolágas.

Hålogalandalmennega eatnamiid meahccevuoigatvuođaid hálddašeapmái evttohuvvojit biddjot «gitta guhtta» regionála meahccestivrra. Dáid galget dáid regiovnnaid gielddastivrrat nammadit.

Meahccestivrrat leat de gielddaidgaskasašláganat, muhto go dat leat sierralága vuođul, de eai leat dat gielddaidgaskasaččat gielddalága áddejumis. Seammaláhkai go várrestivrrat stáhtaalmennegiin, de leat dat baicce luđolaš orgánat mat eai leat Hålogalandalmennega eanaoamasteaddji vuollásaččat eaige daid gielddaid mat nammadit meahccestivrraid. Evttohuvvo láhččit nu ahte regiovnnaid dárkilat ráddjen galgá dahkkot láhkaásahusain, ja nu ahte ráddjema oktavuođas čađahuvvo áššemeannudeapmi mas guoski vuoigatvuođalaččat ja beroštumit, Sámediggi ja guoski gielddat mielváikkuhit.

Dan regiovnna juohke gielddas galgá leat uhcimusat okta stivramiellahtu, ja stivrras galget oktiibuot leat uhcimustá čieža miellahtu. Stivramiellahtuid lohku molsašuvvá danne regiovnnas regiovdnii, ja lea dan duohken galle gieldda juohke regiovnnas leat. Stivrras galget datte álohii leat uhcimusat guokte boazodoalu ja guokte eanadoalu áirasa. Jus stivrras leat badjel čieža miellahtu, lasihuvvojit boazodoallo- ja eanadoalloáirasat, nu ahte dáid vuoigatvuođalaččaid joavkkuin álohii lea stivrras eanetlohku. Daid háviid go regiovnnas leat eará meahcceávkkástallama geavahanvuoigatvuođalaččat, de galget siige leat ovddastuvvon meahccestivrras, mas dábálaš bivdo- ja olgonastinberoštumit galget leat ovddastuvvon.

Muđui lea evttohuvvon skihkáldagat meahccestivrraid mearridanfámolašvuođa ja áššemeannudeami, boahtohálddašeami (mas eaktuduvvo ahte boađut maid meahcceávkkástallan dan regiovnnas buvttada galget bissut regiovnnas) ja njuolggadusaid birra.

Vuoigatvuohtadiliid ektuiHålogalandalmennega eatnamiin, lea vuosttažettiin evttohuvvon mearrádus mii aiddostahttá ahte boazodoallovuoigatvuođas dáid eatnamiinge lea erenomáš riektevuođđu ja dat lea dárkilat muddejuvvon boazodoallolágas.

Nuppádassii evttohuvvo mearrádus ahte eanadoalloopmodagas leat vuoigatvuođat oapmeguohtumiid, dállodárbui muorračuohppama čujuheapmái ja geassesaji ja lassieatnama čujuheapmái, jus dát dárbbašuvvo eanadollui. Seammaláhkai go dat eanadoallovuoigatvuođat mat leat muddejuvvon várrelága §§ 15 gitta 23 rádjai, de leat vuoigatvuođat sierranas gáržžidemiid vuollásaččat, earret eará das galle oami sáhtát luoitit guohtumiidda ja dán guovllu boazodili ja eará vuoigatvuođalaččaid ektui.

Goalmmádassii evttohuvvo muddet bivdo- ja guolástanvuoigatvuođa mii eanaš joatká dálá skihkáldagaiguin dákkár doibmii stáhtaeatnamiin. Dát lea dan oainnus ahte dáid geavahanvugiid vuoigatvuohtadiliid nuppástuhttin berre boahtit vuoigatvuođakártema boađusin, iige láhkanuppástuhttimiid bokte.

Njealjádassii lea evttohuvvon mearrádus ahte Hålogalandalmennega eatnamiin lea giliolbmuin iežaset gielddas vuoigatvuohta ohcat čujuhit lastavuovdemuoraid boaldámuššii. Sámi ja eará duojáriidda addo vuoigatvuohta viežžat duodjeávdnasiid.

Riggodatávkkástallan guostojeaddji vuoigatvuohtan lea eanaoamasteaddjis jus eará ii leat mearriduvvon lágas, ja mii ii leat sierra muddejuvvon láhkaevttohusas (dása gulli vel luossabivdu fierbmebivdosiiguin mearas, manni ja uvja, ja ávkkástallan eahpeozolaš minerálain), galgá gullat Hålogalandalmennegii eanaoamasteaddjin.

Dát eanetlohku lea dasto evttohan dihto dárkilat skihkáldagaid meahccestivrraid válddis hálddašit daid geavahanvuoigatvuođaid mat leat hålogalandlágas muddejuvvon.

Dás lea earret eará váldon mielde mearrádus mii aiddostahttá ahte hálddašit daid vuoigatvuođaid geavaheami ja ávkkástallama mat leat lágas muddejuvvon, galgá leat lága ulbmila mielde, eará láhkamearrádusaid rámmaid siskkobealde ja vuhtii váldit earáid vuoigatvuođaid Hålogalandalmennega eatnamiin. Dasto lea evttohuvvon ahte meahccestivrrat earret eará galget sáhttit mearridit dárkilat skihkáldagaid guohtungeavaheami ortnegii ja lága rámmaid siskkobealde fuolahit čujuhit muoraid dállodárbui ja geassesajiid ja lassieatnamiid. Eará meahccevuoigatvuođaid hálddašeapmái maid láhkaevttohus mudde, lea evttohuvvon mearrádus mii earret eará diktá meahccestivrraid dábálaš rámmaid siskkobealde muddet bivdo- ja guolástanávkkástallama.

Dasto leat evttohan muhtin sierra áššemeannudanskihkáldagaid earret eará geassesaji ja eanadollui lassieatnamiid čujuheapmái, ja mearrádusain gáržžidit bivddu ja guolásteami, man maŋŋil earret eará galgá čađahuvvot sierra gulaskuddanvuorru, ja vejolaččat vel ráđđádallamat, ovdal go mearrádusat dahkkojit.

Meahcceávkkástallama goziheapmi Hålogalandalmennega eatnamiin evttohuvvo biddjot meahccestivrraide, mii vástida várrelága § 36 ortnega mielde.

Láhkaevttohus sisttisdoallá vel sierranas loahppamearrádusaid. Dása leat evttohuvvon ahte sidjiide, geat leat barggus Statskogas Nordlánddas dahje Romssas, galgá fállot bargu dan ođđa oamastanorgánas vástideaddji eavttuiguin go mat Statskogas leat, Hålogalandalmennega lága kapihttala skihkáldagaid fápmuiboahtima botta. Láhkaevttohusa váikkuhemiin lea vel dasa lassin evttohuvvon ahte spiehkastat vuoigatvuhtii luvvet joavdoduktásajiid duktásadjelága § 34 nuppi lađđasis viiddiduvvo gustot vel Hålogalandalmennega eatnamiin.

2.4.4.3 Hålogalandalmennet – Nordlándda ja Romssa olggobealdege

Miellahtut Eira, Kappfjell ja Westerfjeld, leat guorrasan dan nuppi eanetlogu evttohussii ahte berrešii ásahuvvot ođđa oamastanorgána Nordlándda ja Romssa stáhtaeatnamiidda. Dát miellahtut evttohit datte addit Hålogalandalmennega láhkii geavaheami maiddái stáhtaoamastuvvon guovlluide árbevirolaš sámi guovlluin Davvi-Trøndelága, Mátta-Trøndelága ja Hedemárkku fylkkain. Sii de leat evttohan ahte láhkii galgá eará tihttel ja ahte lága geografalaš doaibmaviidodaga mearrádus hábmejuvvo dán mielde. Muđui leat dát miellahtut guorrasan dan nuppi eanetlogu evttohussii ulbmila mearrádusaid, gaskavuođas álbmotriektái ja dálá vuoigatvuođaid dáfus.

Sii leat maiddái guorrasan evttohusaide muddet Hålogalandalmennega riektesajádaga, ordnema ja láhkanannejuvvon gáržžidemiid dan oamastanráđastallamis. Sii datte evttohit ahte Sámediggi nammada stivrii golbma miellahtu, ja daid eará miellahtuid nammadit searválaga daid fylkkaid fylkkadikkit gos Hålogalandalmennet šaddá leat eanaoamasteaddjin. Dasto evttohit sii ahte guovttis dan guđa stivralahtus galget ovddastit boazodoalu, ja nu ahte nuppi dáid miellahtuin nammada Sámediggi ja nuppi fas fylkkadikkit.

Dát miellahtut eaige leat guorrasan dan nuppi eanetlogu evttohussii ahte meahccevuoigatvuođaid hálddahus galgá biddjot regiovnna meahccestivrraide, muhto dan sadjái evttohan ahte dát doaimmat galget leat Hålogalandalmennega stivrras. Dán dihtii leat sii vel evttohan ahte meahccegozáhus biddjo Hålogalandalmennega vuollásažžan. Sii eaige leat čuovvolan evttohusa dárkilat láhkamuddet vuoigatvuođaid mat gullet eanadollui, eaige danne leat evttohan mearrádusaid mo dáid vuoigatvuođaid hálddašit.

Muđui leat sii guorrasan nuppi eanetlogu evttohussii muddet vuoigatvuođadiliid Hålogalandalmennega eatnamiin ja makkár mearrádusaid sáhttá dahkat dáid vuoigatvuođaid hálddašeami oassin, muhto dalle nu ahte váldi ii gula regiovnna meahccestivrraide, muhto Hålogalandalmennegii eanaoamasteaddjin. Sii leat váldoáššin vel dorjon eanetlogu ođasmahtton evttohusa loahppamearrádusaid.

2.4.4.4 Ođasmahtton Statskog

Miellahttu Reiersen lea ovddidan láhkaevttohusa mii joatká Statskog SF posišuvnna báhcán stáhtaeatnamiid oamasteaddjin Nordlánddas ja Romssas, dainna jurdagiin ahte dákkár čoavddusge lea álbmotrievtti rámmáid siskkobealde. Go dát láhkaevttohus ii eavttut ásahit ođđa riektesubjeavtta eanaoamasteaddjin, ja eanaš joatká gustojeaddji vuoigatvuođadiliin dán guovtti fylkka stáhta eatnamiin, de lea dán guovtti evttohusas lunddolaččat olu eaŋkalat hápmi go eanetlogu evttohusas.

Dat sisttisdoallá 1 kapihttalis ( Dábálaš mearrádusat) paragráfaid ulbmila, geografalaš doaibmaviidodaga, ja gaskavuođa eará láhkamearrádusaide ja álbmotriektái, ja bissu vuoigatvuođaide. Molssaevttolaš láhkaevttohusa válddahallamis lea vel ovdandollon ahte galgá geahččalit nuppástuhttit Statskog njuolggadusaid nu ahte Sámediggi ja boazodoallu besset evttohit áirasiid Statskoga stivrii – ja dán láhkai sihkarastit sámi ovddasteami fitnodaga mearrideaddji orgánain, muhto almmá dán dárkilat konkretiserema haga.

Láhkaevttohusa 2 kapihtal ( Orgánat, váldi ja boahtoháldu) láhčá nu ahte galgá nannosat regionála mielváikkuheapmi meahccehálddašeamis regionála meahccestivrraid bokte, main galgá leat iehčanas sajádat Statskog ektui, ja maidda dárkilat meriid siskkobealde addo dihto váldi. Boahtohálddu skihkáldagat dagahit ahte eanahálddašeami ja meahccegeavaheami boađuid sáhttá máhcahit regiovnnaide ja báikegottiide, muhto dat eai leat seamma geatnegahtti go eanetlogu evttohusas.

Láhkaevttohusa 3 kapihttalis ( Hálddašeapmi ja eana ja riggodagaid ovddideapmi) láhččá nu ahte galgá álggahit regionála plánain iešguđet guovlluid hálddašeamis ja ovddideamis, ja main regionála meahccestivrrat ráhkadit plánaevttohusaid maid Statskog SF stivra galgá nannet. Evttohuvvo vel ahte galgá čađahuvvot gulaskuddanvuorru ovdal go fitnodat dahká mearrádusa eanaháldduin ja eana ja vuoigatvuođaid luobaheamis. Nu go eanetlogu evttohusasge láhččojuvvo nu ahte eanaoamastanorgána galgá čájehit sakka várrogasvuođa dákkár háldduid dahkamis vuoigatvuođaid kártema botta (láhkaevttohusa § 4 nubbi lađas).

Láhkaevttohusa 4 kapihttalis leat iešguđet joavkkuide skihkáldagat geavahanvuoigatvuođaid ja ođastuvvi riggodagaid geavaheapmái. Earret mearrádusa sámi boazodoalliid vuoigatvuođaid ja eará vuoigatvuođaid hárrái dološ áiggi rájes geavaheami vuođul, leat vel addon skihkáldagat guohtuma, geassesaji ja eanadoalloopmodahkii lassieatnama čujuheapmái; muoraid váldimii, ja bivdimii ja guolásteapmái. Dát mearrádusat eai datte dagat makkárge dakkanuppástuhttima gustojeaddji rievtti ektui.

2.4.4.5 Mátta-Norga – erenomážit várrelága nuppástuhttimat

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea čielggadeami 15 kapihttalisárvvoštallan berre go stáhtaoamastuvvon eatnamiin árbevirolaš sámi guovlluin Mátta-Norggas evttohit nuppástuhttimiid daid vuoigatvuođa- ja hálddašanvuogádagain mat várrelágas leat muddejuvvon. Eanetlohku miellahtuiguin Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Parmann, Pedersen, Reiersen ja Røssvollleat dan oainnus ahte stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođat sihkarastit sámi vuoigatvuođaid ja sámi oassálastima eana ja luondduriggodagaid hálddašanortnegis stáhtaoamastuvvon eatnamiin máttasámi guovlluin sáhttá áimmahuššat várrelága revišuvnnain.

Uhcitlohku miellahtuiguin Eira, Kappfjell ja Westerfjeld, oaivvilda ahte sin láhkaevttohus Hålogalandalmennegis, vrd. 2.4.4.3 bajábealde, berre siskkildit subsidiearalaš guorraseami eanetlogu evttohussii várrelága nuppástuhttimis.

Lávdegotti miellahttu Fjellheim ii leat guorrasan ovttage dáid namuhuvvon molssaeavttuide.

Nuppástuhttimat mat evttohuvvojit várrelágas leat geografalaččat ráddjejuvvon stáhtaalmennegiidda Davvi-Trøndelágas, Mátta-Trøndelágas ja Hedemárkkus gos doaimmahuvvo sámi boazodoallu, ja gos vuoigatvuođakárten ii bija vuođu nuppástuhttit eanaoamastandilálašvuođaid. Dás lea belohahkii sáhka máŋggalágan aiddostahttimiin oainnusin oažžut boazodoallovuoigatvuođa iehčanas geavahanvuoigatvuohtan stáhtaalmennegiin, ja belohahkii nannet daid boazodoallovuoigaduvvomiid oassálastima várrestivrrain.

Várrelága § 1 maŋimuš lađđasis evttohuvvo váldit mielde prinsihppamearrádusa mii nanne ahte sámi boazodoalu vuoigatvuohta doppe gos lea jođihuvvon dákkár boazodoallu dološ rájes, lea iehčanas geavahanvuoigatvuohta stáhtaalmennegiin seammaláhkai go eará geavahanvuoigatvuođat dološ áiggi rájes geavaheami vuođul. Dasto evttohuvvojit máŋggalágan nuppástuhttimat várrelága §§ 12 ja 13:s stáhta beassamis álggahit eanaháldduid ja luobat eatnamiid stáhtaalmennegiin, ja §§ 15, 18, 19 ja 21:s várrestivrraid háldduin oapmeguohtumiin ja geassesajiid ja eanadoalloopmodagaide lassieatnamiid jna. čujuhemiin. Dáid nuppástuhttimiid áigga lea ahte čielgasit galgá ovdanboahtit lága sániid mielde ahte galgá vuhtii váldit boazodoalliid vuoigatvuođaid árvvoštaladettiin doaimmaid álggahit dahje addit doaibmalobiid mat dáid mearrádusain leat muddejuvvon. Vai várrestivrrat galget nannet máhttovuođuset boazodoalu birra, lea vel evttohuvvon mearrádus várrestivrraid ja boazodoalu guovllustivrraid gaskasaš oktavuođačoahkkimiidda (ođđa § 10 a).

Várrelága § 3 guđát lađas várrestivrraid nammadeami ja čoakkádusa hárrái evttohuvvo nuppástuhttot, nu ahte dálá mearrádus ahte boazodollui sáhttá addit ovddastumi várrestivrrain main lea hálddašanovddasvástádus daid guovlluide gos jođihuvvo sámi boazodoallu, buhttejuvvo dakkár mearrádusain mii dahká ortnega geatnegahttin. Dasa lassin evttohuvvo ahte boazodoalu ovddastupmi ii galgga nu mo dál buhttet eanadoalu ovddastumi, muhto ahte goappašiid joavkkuin galget leat guokte stivramiellahtu goappásge. Dán ollašuhttimii evttohuvvo ahte guoskevaš várrestivrrain lasihuvvojit guokte stivramiellahtu, namalassii viđas čižii.

Lávdegotti eanetlohku ( Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eriksen, Larsen,PedersenjaReiersen,subsidieara guorrasemiin Eira,Fjellheim, Kappfjell ja Westerfjeld) evttohit ahte várrelága § 5:ii lasihuvvo ahte Gonagasa vuoigatvuođalobiin sáhttá ovttastahttit guokte dahje máŋga várrestivrra jus sámi boazodoalu jođiheami deastta várrestivrraid hálddašanguovllus dan beariha. Uhcitlohku ( Eggen, Lund, Parmannja Røssvoll) eai leat dorjon dán evttohusa, muhto deattuhit ahte go lea áigeguovdil, de berre álggahit várrestivrraid gaskasaš ovttasbargoortnegiid áimmahuššan dihtii boazodoalu vuoigatvuođaid.

Sihkarastin dihtii sámi váikkuheami stáhta eanaoamastanháldduin stáhtaalmennegiin ja eará guoski stáhtaeatnamiin Mátta-Norggas, berre Sámi vuoigatvuođalávdegotti oaivila mielde Statskog SF stivrii nammadit ovtta miellahtu Sámedikki evttohusa mielde. Dánge čuoggás lea de rávvejuvvon ahte doaimma njuolggadusain dat nuppástahtto.

Muđui evttoha čoahkis lávdegoddi olgunastinláhkii (ođđa § 10 a) mearrádusa ahte galgá leat vuoigatvuohta sáhttit váldit muorraávdnasiid duodjái árbevirolaš sámi guovlluin Máttá-Norggas, sihke stáhtaalmennegis ja eará stáhtaeatnamiin.

2.4.5 Boazodoallolágas nuppástuhttimat

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea 16 kapihttalis árvvoštallan dárbbaša go boazodoallolágas nuppástuhttit maidege. Boazodoallohálddahusa ja ealáhusa iešguđet siskkáldas dilálašvuođaid mearrádusat eai leat árvvoštallojuvvon, go dát ii gula lávdegotti mandáhtii. Leat baicce geahčadan lága muhtin mearrádusaid mat muddejit boazodoallorievtti mearkkašumi ja boazodoalu ja birrasa gaskavuođa. Čoahkis lávdegoddi lea ovddidan evttohusaid maid dán árvvoštallamis leat vuolggahan, earret ovttain spiehkastagain vrd. vulobealde.

Boazodoallolága § 3 gaskavuođas álbmotriektái evttohuvvo lasihuvvot ahte láhka gusto daid gáržžidemiiguin mat čuvvot ILO-konvenšuvnna nr. 169. Go dál ovdanboahtá boazodoallolága § 4:s ahte vuoigatvuohta sámi boazodollui doppe gos dákkár boazodoallu lea leamaš dološ áiggi rájes, lea iehčanas geavahanvuoigatvuohta meahcis mas lea buhtadusrievttálaš suodjalus seamma go eará geavahanvuoigatvuođain mehciin, de eat leat dárkilat guorahallan dáid vuđolaš diliid. Lávdegoddi evttoha datte ahte § 4 dihto beliid ferte muddet, nu ahte prinsihpat maid dat báhkkoda bohtet čielgasabbot ovdan.

Leat vel evttohuvvon dihto aiddostahttimat ja čielggadeamit boazodoallolága §§ 19 gitta 26 rádjai, mat muddejit boazosápmelaččaid vuoigatvuođaid mehciin. Dat ereliiggánis ráfáiduhttinvuođut boazoguohtuma vuostá § 19 nuppi lađđasis, evttohuvvojit fámuhuhttot dainna jurdagiin ahte deasttaid maid dát vuoigatvuođavuođut leat oaivvildan fuolahit, fuolahuvvojit buorebut anedettiin lága eará mearrádusaid, earret eará § 63. Muđui lea eanaš aiddostahttimiid iige ávnnaslaš nuppástuhttimiid birra.

Ealgabivdui, daid eatnamiin maid stáhta, Finnmárkoopmodat ja Hålogalandalmennet oamastit sámi boazoguohtunguovllus, lea lávdegotti eanetlohku (buohkat earret Eira, Fjellheim, Kappfjell ja Westerfjeld) evttohan váldit mearrádusa boazodoallolága § 26:s ahte bivddu searvanlobi muddemis, galget sámi boazodoallit adnot ássamin sihke dan gielddas gos ásset ja dan dahje daid gielddain gos sii muđui jođihit lobálaš boazodoalu. Uhcitlohku evttoha mearrádusa ahte dáid eatnamiin lea sámi boazodoalliin vuoigatvuohta searvat ealgabivdui iežaset boazoguohtunguovlluin.

Lávdegoddi lea erenomážit árvvoštallan mearrádusaid boazodoallolága 8 kapihttalis earáid ráđastallamis boazoguohtunguovlluin ja daid geavaheapmi. Dás evttohuvvojit earret eará dihto nuppástuhttimat § 63:s, mat muddejit boazodoallovuoigaduvvomiid ja eanaoamasteaddjiid/eará vuoigatvuođalaččaid gaskasaš gaskavuođa. Evttohusa áigga ii leat rievdadit iešguđet vuoigatvuođalaččaid joavkkuid dássitvuođa dan ektui mii čuovvu dábálaš riekteprinsihpaid, muhto ahte mearrádus čielgasabbot galgá čujuhit ahte lea sáhka seammadását vuoigatvuođalaččaid máŋggalágan joavkkuid birra, vrd. servituhttalága § 2 prinsihpa.

Dasto evttohuvvojit boazodoallolága 9 kapihttalis muhtin láivudeamit boazodoalliid buhtadusovddasvástádusamearrádusain, dainna áigumušain ahte nu guhkás go vejolaš jođihit buohtalasat mearrádusaid boazoeaiggádiid buhtadusovddasvástádusas go sin bohccot vahágahttet, daid eará guohtunealliid eaiggádiid buhtadusovddasvástádusa mearrádusain. Konkrehtalat evttohuvvo earret eará ahte buhtadusgáibádusat váldonjuolggadussan galget leat daid vahágahtti ealliid eaiggádis. Evttohuvvo vel váldit mielde aiddostahttima lágas ahte vahátbuhtaduslága §§ 5 – 1 ja 5 – 2 mielváikkuheami ja ložžen boahtá gustojupmái dallege go boazu vahágahttá, ja dihto dárkilat skihkáldagat áidedoallama birra ođđagilvimis, vrd. evttohuvvon nuppástuhttimiid boazodoallolága §§ 67 gitta 69 rádjai.

Lávdegoddi lea vel ságaškuššan máŋggalágan áššiid mat gusket guohtungáhttemii. Leat datte navdán ahte mearrádusat mat leat evttohuvvon čielggadeami kapihttaliin 17 gitta 21 rádjai soitet nannosit mearkkašit boazodoalloeatnamiid gáhttema. Das eai leat danne boazodoallolágas evttohuvvon erenomáš mearrádusat eanagáhttemii. Datte leat árvvoštallan § 7 mearrádusa mearkkašumi ja viidodaga bággolonisteamis sihkarastin dihtii boazoguohtumiid, ja evttohan ahte dán geografalaš doaibmaviidodat čielggaduvvo.

2.4.6 Ráđđádallamat ja áššemeannudeapmi dakkár doaimmain mat soitet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa

2.4.6.1 Árvvoštallamiid duogáš

Riikkaidgaskasaš eamiálbmotriekti lea árbevirolaččat nannosit gidden fuomášumi eamiálbmogiid kulturdoaimmahanvuoigatvuođaid duohtademiid suodjaleapmái masa gullá sin ávnnaslaš kulturdoaimmaheami vuoigatvuohta ja dán kulturdoaimmaheami luondduvuđđosa gáhtten. Dát dilli lea dálge váimmus SP 27 artihkkala kultursuodjalanmearrádusas.

Ođđasat áiggis lea eamiálbmotriekti vel gidden fuomášumi positiivva doarjjadoaimmaid vuoigatvuođaide ja vuoigatvuođaid dohkkeheapmái. Dat lea vel dađis lasi deattuhan eamiálbmogiid vuoigatvuođa oassálastit mearridanproseassain dakkár áššiin mat leat sidjiide erenomáš mearkkašahttin. Eamiálbmotrievtti proseassalaš bealli lea erenomážit boahtán ovdan ILO-konvenšuvnnas nr. 169, vrd. erenomážit 6, 7 ja 15 artihkkaliid, ja geavadis ILO giehtaguššanorgánain. Dát leat máŋgga oktavuođas ovdandoallan ahte ráđđádallan- ja oassálastinprinsihppa lea konvenšuvnna čiehkajuolgi ja lea dan ovttaskas mearrádusa vuođđun.

Dasto lea ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi dulkon ráđđádallan- ja oassálastinprinsihpa SP 27 artihkkalis. Earret eará lea dat máŋgga váiddaáššis leamaš dehálaš momeantan lávdegotti árvvoštallamis das ahte leat go stáhtat doallan geatnegasvuođaideaset mat gullet kultursuodjaleapmái, ja leat go sii duođalaččat ráđđádallan eamiálbmogiiguin.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea de čielggadeami 17 gitta 21 kapihttaliinevttohan ođđa lága áššemeannudeami ja ráđđádallamiid birra dakkár doaimmain mat sáhttet váikkuhit luondduvuđđosa árbevirolaš sámi guovlluin (áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka). Dáid kapihttaliin leat vel evttohuvvon máŋga nuppástuhttima dálá lágain, earret eará plána- ja huksenlágas, luonddugáhttenlágas ja báktedoaibmalágas.

Go dáid háviid lea sáhka dábálaš lágain, de seammaláhkai go evttohuvvon nuppástuhttimat boazodoallolágas, ožžot evttohusat gustojumi árbevirolaš sámi guovlluin Norggas, maiddái dákkár guovlluin Finnmárkkus.

Evttohusaid ovddida čoahkis lávdegoddi, earret ovtta, vrd. vulobealde 2.4.6.5 čuoggás.

2.4.6.2 Ráđđádallamat

Árvvoštallamat ahte berre go evttohit láhkaskihkáldagaid ráđđádallamiidda gaskal almmolaš eiseválddiid nuppi beales ja sámi beroštumiid ja vuoigatvuođalaččaid ovddasteaddjiid nuppi beales, leat váldon mielde 17 kapihttalis.

Lávdegotti ILO geavada čađamannan čájeha ahte lea váttis kvalitatiivvalaččat earuhit gaskal ráđđádallamiid iešguđet mearrádusaid ILO-konvenšuvnnas nr. 169. Čoahkkáigessojuvvon mearkkaša geatnegasvuohta ahte jus plánejuvvon doaibma lea njuolga mearkkašahttin muhtin eamiálbmotjovkui, de lea das gáibádus oassálastit mearridanproseassain gitta doaimma álggaheapmái, ja nu ahte jovkui addo duohta vejolašvuohta váikkuhit sihke proseassa ja mearrádusa. Ii leat makkárge gáibádus ahte ferte boahtit ovttaide, dahje ahte eamiálbmogiidda galgá mearrideaddji váikkuheapmi ášši bohtosii. Ráđđádallamat fertejit datte čađahuvvot buriin dáhtuin ja lágiduvvot nu ahte dat leat heivvolaš reaidun boahtit ovttaide dan guoski doaimma hárrái.

Dat ráđđádallangeatnegasvuohta mii sáhttá vuolggahuvvot SP 27 artihkkalis lea hui seammalágan go bajábealde namuhuvvon, muhto FN olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea ođđasat vákšuncealkámušain cealkán nu ahte orro čielggas ahte stáhtat eai sáhte «ráđđádallat iežaset eret» dán mearrádusa eanet vealtameahttun gáibádusas kultursuodjaleami hárrái.

Kapihtal dasto várduda mo lea norgalaš geavat ráđđádallangeatnegasvuođas, ja konkludere ahte dárbbašuvvo dán čađahit konkrehta siskkáldas reivttis sierra lágaid hámis. Dárkilat mearrádusat, maid lávdegoddi lea hábmen dáid árvvoštallamiid vuođul, evttohuvvojit váldot mielde 3 kapihttalis áššemeannudan- ja ráđđádallanlágas.

Mearrádusaidgeavahanviidodat evttohuvvo boahtit gustojupmái lágaide, láhkaásahusaide, eaŋkilmearrádusaide, muddendoaimmaide ja eará doaimmaide mat sáhttet váikkuhit árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosa. ILO-konvenšuvnna guoski mearrádusaid mielde, lea velá eaktun ahte ráđđádallanskihkáldagat bohtet gustojupmái go leat dakkár áššit mat sáhttet leat «njuolga mearkkašahttin» sámi vuoigatvuođalaččaide dahje eanageavahanberoštumiide.

Láhkaevttohusa mielde galgá earret Sámedikkis, eará sámi vuoigatvuođalaččain ja beroštumiin, mahkáš boazodoalliin ja sámi báikegottiid ovddasteaddjiin, leat vuoigatvuohta beassat ráđđádallat, dan muddui go dat guoski doaibma sáhttá daidda njuolga čuohcat. ILO geavadis boahtá ovdan ahte ráđđádallamiid vuoigatvuohta ii gula dušše eamiálbmogiid bajimuš orgánaide, muhto maiddái báikkálaš dási vuoigatvuođalaččaide ja beroštumiide. Erenomážit eaŋkiláššiin sáhttá leat áigeguovdil ráđđádallat dákkár vuoigatvuođalaččaiguin ja beroštumiiguin.

Orgánat mat leat geatnegasat ráđđádallat leat stáhta eiseválddit, masa gullet ráđđehus, departemeanttat ja eará vuollásaš stáhtalaš etáhtat, muhto maiddái gielddat ja fylkkagielddat, dan muddui go dat dahket mearrádusaid mat sáhttet leat njuolga mearkkašahttin eatnamiid ja riggodagaid geavaheapmái árbevirolaš sámi guovlluin.

ILO geavat čájeha vel ahte ráđđádallangeatnegasvuohta ii gusto dušše stáhtii almmolaš válddi doaimmaheaddjin, muhto velá orgánaide mat stáhta beales doaimmahit eanaoamastanráđastallama árbevirolaš eamiálbmotguovlluin. Geavat vel čájeha ahte ráđđádallangeatnegasvuohta gusto láhkaaddi čoagganeami láhkaáššiid meannudeapmái, jus dás dárkkuhuvvo eamiálbmogiid eahpeoidui nuppástuhttit láhkaevttohusaid main lea ráđđádallan láhkameannudeami árat dásiin. Lávdegotti láhkaevttohus sisttisdoallá ereliiggánis mearrádusaid dainna áigumušain ahte duste dáid dáhpáhusaid.

Láhkaevttohus sisttisdoallá muđui mearrádusaid ahte ráđđádallamiid galgá čađahitburiin dáhtuin ja dainna áigumušain ahte boahtá ovttaide guoski doaimmaid hárrái, nu go dieđihit beroštumiide main lea vuoigatvuohta ráđđádallot, áigemeriin jna. sihkarastin dihtii ovdáneami ráđđádallamiin, beavdegirjji čállimis ja almmolašvuođas ja vel mearrádusain fágadepartemeanttaid ja Sámedikki erenomáš sajádagain ráđđádallamiin – ja erenomáš skihkáldat áššiid birra maid ráđđehus meannuda.

17 kapihttalis evttohuvvo vel prinsihppamearrádus das ahte Sámedikkis ja eará sámi beroštumiid vejolaš ovddasteaddjiin, jus eará ii leat mearriduvvon, lea vuoigatvuohta ovddastupmái namuhuvvon orgánainmat meannudit árbevirolaš sámi guovlluid eatnamiid ja čáziid geavaheami ja ávkkástallama áššiid. Ovdamearkan orgánaide mat siskkilduvvojit mearrádussii sáhttá namuhit regionála boraspirelávdegottit, main Sámediggi dál lea ovddastuvvon, ja lávdegottit maid bargun lea čielggadit lágaid mat leat erenomáš mearkkašahttin boazodollui.

Earret mearrádusaid mat leat evttohuvvon 17 kapihttalis geahččalit čađahit ja konkretiset ILO-konvenšuvnna 6 artihkkala vrd. 15 artihkkala norgga rievttis, de lea sámi ovddastumi hárrái mearrádusas erenomáš vuođđu konvenšuvnna 7 artihkkalis, vrd. vel Davviriikkaid sámekonvenšuvnna evttohusa 17 artihkkala.

2.4.6.3 Eará áššemeannudanskihkáldagat

Earret skihkáldagaid ráđđádallamiid birra, lea Sámi vuoigatvuođalávdegoddi čielggadeami 18 kapihttalisvel evttohan muhtin eará áššemeannudanskihkáldagaid mat bohtet gustojupmái go dárkkuhuvvo álggahit doaimmaid main soaitá leat mađis árbevirolaš sámi guovlluid luondduvuđđosii. Mearrádusat evttohuvvojit váldoáššálaččat váldot mielde áššemeannudan- ja ráđđádallanlága 2 kapihttalii.

Seammaláhkai go ráđđádallanskihkáldagaid, de bohtet áššemeannudanskihkáldagat gustojupmái dábálaš áššemeannudanskihkáldagaid bálddas hálddašanlágas ja dan suorgelágas. Skihkáldagat leat evttohuvvon dan oainnus ahte dábálaš áššemeannudanskihkáldagat illá sáhttet álo sihkarastit ahte sámi deasttat heivvolaččat deattuhuvvojit. Seammás ii luvve ráđđádallamiid čađaheapmi guoski mearridanorgánaid dan geatnegasvuođas mii dain lea iehčanasat árvvoštallat plánejuvvon doaimma mađđásiid sámi kultuvrii jna.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea ná oaidnán dárbbu vel ain dárkilastit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid, sierra áššemeannusanskihkáldagaid hámis. Dát skihkáldagat eai cegge ođđa geatnegasvuođaid iešguđet mearridanorgánaide, muhto sáhttet konkrehtabut čilget makkár geatnegasvuođat dain leat čielggadit mo ohccojuvvon doaibma čuohcá sámi beroštumiide ja deattuhit dákkár beroštumiid.

Almmolaš eiseválddieaŋkilmearrádusaide ja eará ovttaskas mearrádusaide álggahit doaimmaid (mahkáš johtolathuksema) stáhta beales árbevirolaš sámi guovlluin, evttohuvvojit earret eará mearrádusat ohccojuvvon doaimma almmuheami, gulaskuddama ja geatnegasvuođa birra čielggadit doaimma váikkuhusaid sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheamis.

Dasto evttohuvvo vuoigatvuođavuođđu Sámediggái addit njuolggadusaid mo mearridanorgána galgá árvvoštallat sámi deasttaid, vrd. vástideaddji mearrádusa finnmárkolága § 4 vuosttaš lađđasis, ja mearrádusa mii oppalaččabut váguha mearridanorgánaid heivvolaččat atnit deastta sámi geavaheapmái ja sámi báikegottiide. Evttohuvvo vel mearrádus (hirbmat) gealbuduvvon beroštuseanetlohkui vai ohccojuvvon doaimma sáhttá diktit álggahit dakkár guovlluin mat fertejit adnot erenomáš dehálaččat sámi geavaheapmái ja gos doaibma sáhttá leat sakka hejosguvlui váikkuheaddjin dán guovllu boahtteáiggi geavaheapmái. Dát ferte adnot SP 27 artihkkala váimmusbiire konkretiseremiin.

Eaktomearridanlohpi vuostálastin dihtii ahte doaimmas šaddet unohis váikkuhusat boazodollui ja eará sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái lea láhkaevttohusa velá okta komponeanta. Lávdegoddi evttoha vel mearrádusa láhkaásahusaid ja oppalaš muddenmearrádusaid birra, mahkáš guolástanmuddemiid, mat šaddet mearkkašahttin árbevirolaš sámi guovlluid eatnamiid ja riggodagaid geavaheapmái. Dásge lágiduvvo nu ahte áššeráhkkaneapmi galgá čielggadit láhkaásahusa váikkuhusaid sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái, ja nu ahte dákkár kulturdoaimmaheapmi galgá váldot vuhtii mearrádusas ja láhkaásahusaid geavaheamis.

2.4.6.4 Areálaplánen jna.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea 19 kapihttalisdárkilat geahčadan areálaplánema plána- ja huksenlága mielde. Leat diehtán ahte 2007 čavčča plánejuvvui ovdanbidjat plána- ja huksenlága ođđa plánaoasis odeldiggeproposišuvnna. Go dát ii lean gárvvis Sámi vuoigatvuođalávdegotti barggu loahpas, de leat válljen ovdanbidjat daid árvvoštallamiid ja evttohusaid mat leat guoskevaččat gustojeaddji plána- ja huksenláhkii. Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea sámi deasttaid ja beroštumiid lahttimiid dáfus láhkii, eanaš guorrasan Plánláhkalávdegotti evttohussii NOU 2003: 14. Dát guoská earret eará lága doaibmaviidodaga mearas evttohuvvon viiddideapmái, mii soaitá leat duohta mearkkašahttin mearrasámi beroštumiide, čujuhussii sámi kultuvrra luondduvuđđosii ulbmilparagráfas; sámi areálageavahanberoštumiid oktan boazodoaluin lassi čalmmustahttimii, mearrádusaide gielddaplánemis ja Sámedikki váidinvuoigatvuhtii ja vuostecealkinvuoigatvuhtii dakkár áššiin mat leat sakka mearkkašahttin sámi kultuvrii.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea muhtin čuoggáin vel ovddidan evttohusa mii ii leat njuolga vástideaddji Plánaláhkalávdegotti evttohussii, ja evttohan vel ain čalmmustahttit sámi areálageavahanberoštumiid riikadását ja fylkkadását plánenmearrádusain. Lága skihkáldagain fylkkaplánmeannudeami, gielddaplána ja muddenplána meannudeami birra, lea vel evttohuvvon váldit áššemeannudan- ja ráđđádallanlágas mielde čujuhusaid ráđđádallanmearrádusaide.

Sámediggái evttohuvvo dasto bidjat njuolga sajádaga areálaplánemis árbevirolaš sámi guovlluin, dakkár mearrádusain ahte Sámediggi sáhttá addit plánanjuolggadusaid sámi areálageavahanberoštumiid fuolaheapmái. Plánanjuolggadusat šaddet muhtinlágan riikapolitihkalaš njuolggadusat.

Plána- ja huksenlága čuozahusčielggademiid mearrádusainge evttohuvvo oažžut áššemeannudan- ja ráđđádallanlágas mielde čujuhusaid sámi areálageavahanberoštumiide ja guoski mearrádusaide.

2.4.6.5 Guovllugáhtten

Árbevirolaš sámi guovlluin guovllugáhttema máŋggalágan gažaldagat leat árvvoštallon 20 kapihttalis. Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvvoštallamat leat eanaš guoskevaččat luonddugáhttenlága sisdollui ja struktuvrii, go jo ođđa luonddumáŋggabealatlága plánejuvvon proposišuvdna ii lean ovddiduvvon Stuorradiggái dalle go lávdegoddi loahpahii barggus. Datte leat vuhtii váldán ahte Biogirjáláhkalávdegotti evttohus luonddumáŋggabealatláhkii NOU 2004:28 lea čujuheaddjin gáhttenlágaid boahttevaš sisdollui. Dát evttohus leage nappo leamaš dehálaš komponeantan Sámi vuoigatvuođalávdegotti árvvoštallamiin. Seamma gusto loahppadokumentii maid julevsámi guovllu geavaheami ja gáhttema nationála lávdegoddi lea čállán.

Sámi ja báikkálaš mielmađđása hárráigažaldat gáhttenproseassain árbevirolaš sámi guovlluin lea mearkkašahttin sihke ieš gáhttenmearrádusain, hábmedettiin daid mearrádusaid mat galget muddet gáhttejuvvon guovllu boahttevaš geavaheami ja dárkkistettiin dálá gáhttenguovlluid geavaheami gustojeaddji mearrádusaid.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea dán čuoggás gávnnahan vuođu hábmet dievaslaččabut ja konkrehtabut mearrádusaid go maid Biomáŋggabealatláhkalávdegoddi lea evttohan, dainna áigumušain ahte čađaha ja dárkilastá stáhta eamiálbmotrievttálaš geatnegasvuođaid siskkáldas rievttis.

Nu evttohuvvoge earret eará mearrádus mas maiddái seailluhit sámi ávnnaslaš kulturvuđđosa deasta čilgejuvvo gáhttenulbmilin. Sámi vuoigatvuođalávdegoddi evttoha dasto sierra mearrádusa mo gáhttenproseassain ovdandivvut, ráđđádallat ja deattuhit sámi beroštumiid. Lávdegoddi evttoha vel mearrádusa dan konkrehtabut áššemeannudeapmái árbevirolaš sámi guovlluid guovllugáhttemis, mii lea guovllugáhttemis lassin sihke bajábealnamuhuvvon mearrádussii ja eará áššemeannudanskihkáldagaide.

Hålogalandalmennega ásaheapmái, báhcán stáhtaeatnamiid ođđa eaiggádin árbevirolaš sámi guovlluin, lea evttohuvvon mearrádus mii eaktuda ahte oamastandiliid dákkár nuppástuhttin ii šatta mearkkašahttin lohpái ásahit álbmotmehciid gáhttenlágaid mielde.

Gažaldat maid lávdegoddi lea meannudan sierra, lea ahte berre go bidjat áiggálaš háldogáržžideami guovllugáhttema mearridanlohpái vuoigatvuođakártema botta čielggadeapmi 12 ja 13 kapihttaliid evttohusaid mielde.

Lávdegotti eanetlohku ii leat dása miehtan, muhto lea molssaeaktun evttohan mearrádusa mii eaktuda ahte jus kárten almmustahttá oamastan- dahje geavahanvuoigatvuođaid álbmotmehciin, de galget dán guovllu gáhttenmearrádusat rievdaduvvot dán mielde. Uhcitlohku mas leat Eira, Kappfjell, Larsen ja Westerfjeldleat baicce evttohan dákkár háldogáržžideami, muhto dalle gáržžiduvvon ođđa álbmotmehciid ásahanlohpái.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea 20 kapihttalis vel rávven ahte berre sámi beliid čalmmustahttit dán lávdegotti láhkaevttohusa mearrádusain (§§ 33, 38, 47 ja 61) eanet go Biomáŋggabealatláhkalávdegoddi vikkaha.

2.4.6.6 Ozolaš minerálat jna.

Lávdegoddi lea 21 kapihttalis árvvoštallan máŋggalágan gažaldagaid mat gusket ozolaš minerálaide ja eará riggodagaide árbevirolaš sámi guovlluin maidda stáhta, beroškeahttá eará eanaoamastandiliid, doalaha vuoigatvuođaid. Duogáš dasa go dát fáddá lea meannuduvvon sierra kapihttalis, lea belohahkii ahte ILO konvenšuvnna 15 (2) artihkkalis lea sierra skihkáldat dákkár riggodagaide ja belohahkii ahte finnmárkolága mearrádusa mielde váldojedje mielde dihto sierraskihkáldagat báktedoaibmalágas deavdin dihtii mearrádusa gáibádusaid.

Kapihttala álggadettiin máinnaša lávdegoddi 15 (2) artihkkala rievttálaš sisdoalu ja ságaškuššá iešguđetlágan ráddjengažaldagaid. Dán vuođul leat joatkka árvvoštallamat 21 kapihttalis laktásuvvon dárbui nuppástuhttit ozolaš minerálaid rogganskihkáldagaid, dan ektui go sámi oassálastingáibádusaŧ eaktuduvvojit fuolahuvvot dábálaš skihkáldagain áššemeannudan- ja ráđđádallanlága evttohusas, mearridanproseassain mat gusket eahpeozolaš minerálaid ja petroleumgávdnosiid roggamii.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi diehtá muđui ahte Ealáhus- ja gávpedepartemeanta pláne ovddidit ođđa minerálalága proposišuvnna 2007 loahpas dahje 2008:s. Lávdegotti árvvoštallamat leat datte laktásuvvon gustojeaddji báktedoaibmaláhkii.

Dás lea evttohuvvon mearrádus ahte áššemeannudan- ja ráđđádallanláhka boahtá gustojupmái lassin muđui gustojeaddji áššemeannudanskihkáldagaid ohcan- ja merrenohcamiid meannudettiin árbevirolaš sámi guovlluin (ođđa § 2 a).

Dasto evttohuvvo skihkáldat ahte šerpen eaktuda miehtama oamasteaddjis/geavahanvuoigatvuođalaččas (ođđa § 3 nr. 7) go dat galgá leat dakkár guovlluin gos leat dohkkehuvvon sámi oamastanvuoigatvuođat stáhta álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid mielde, ja eará guovlluin mat leat sakka mearkkašahttin sámi ávnnaslaš kulturdoaimmaheapmái. Dasa lassin evttohuvvojit nuppástuhttimat § 7 a:s nu ahte dát viiddiduvvo vel gustot visot árbevirolaš sámi guovlluide, iige dušše Finnmárkui, ja nu ahte dát muddejuvvon dieđihangeatnegasvuohta viiddiduvvo vahkkus mánnui.

Lága ohcan- ja merrenskihkáldagain evttoha lávdegoddi ahte áššemeannudanskihkáldagat §§ 22 a ja 39 b viiddiduvvojit vástideaddji geografalaš doaibmaguovllu § 7 a:s. Mearrádusaid sisdoallu evttohuvvo muđui eanaš jotkkojuvvot, muhto nu ahte sámi ja eará vuoigatvuođalaččaid deasta čalmmustahttojuvvo eanet go dálá mearrádusain.

Lávdegoddi lea vel evttohan dihto nuppástuhttimiid § 42:s eanaoamastandivadiid hárrái, earret eará nu ahte Gonagas sáhttá addit láhkaásahusa ahte ruvkeoamasteaddji galgá árbevirolaš sámi guovlluin máksit divada maiddái geavahanvuoigatvuođalaččaide, vrd. ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 15 (2) artihkkal nanne ahte eamiálbmogat «jus vejolaš» galget oažžut oasi ruvkedoaimma fitnegis.

2.4.7 Riddo- ja vuotnaguolásteapmi mearrasámi guovlluin

Máŋggalágan gažaldagat mat gusket riddo- ja vuotnaguolásteapmái mearrasámi guovlluin leat meannuduvvon čielggadeami 22 kapihttalis. Dásge bidjet álbmotrievttálaš geatnegasvuođat vuođu lávdegotti válddahallamii. Danne lea ON konvenšuvdna siviilla ja politihkalaš vuoigatvuođaid (SP) 27 artihkal, vrd. 1 artihkkala, ja ILO-konvenšuvdna nr. 169 (erenomážit dán 15 artihkal) bures árvvoštallon mearrasámi riddo- ja vuotnaguolásteami ektui.

Dás loahppaárvvoštallo ahte álbmotriekti vuosttažettiin suodjala dán guolásteami dakkár doaimmain mat sáhttet áitit joatki kulturdoaimmaheami vuoigatvuođa, ja ahte dát suodjaleapmi ii leat massojuvvon vaikke guolásteapmi lea dál ođđaáigásaččabut bivdosiiguin go ovdal. Nuppádassii lea stáhtas dihto geatnegasvuođat láhčit dilálašvuođa ekonomalaš doaibmi mearrasámi riddo- ja vuotnaguolásteapmái. Danne čuovvu sihke SP 27 artihkkalis ja ILO-konvenšuvnna 15 artihkkalis, vrd. 13 (2) artihkkala, ahte stáhta lea geatnegas čađahit ráđđádallamiid ja sámi oassálastima dakkár mearridanproseassain mat sáhttet leat njuolga mearkkašahttin vejolašvuođaide doaimmahit mearrasámi guolásteami.

Vihkkedallamiid 22 kapihttalis ferte geahččat oktan lávdegotti máŋga eará evttohusa, mat sihke ovttaskasat ja čoahkis sáhttet váikkuhit buori guvlui mearrasámi báikegottiide ja guolásteapmái mii vuolggahuvvo dáid servodagain. Dás sáhttá čujuhit Kártenkommišuvnna ja meahcceduopmostuolu meara doaibmaguovllu evttohussii, ráđđádallamiid evttohusaide ja eará áššemeannudanskihkáldagaide ja evttohussii viiddidit plána- ja huksenlága doaibmaguovllu mearas. Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ii leat 22 kapihttalis evttohan láhkanuppástuhttima, mii earret eará lea lávdegotti máŋggabealat bargguid geažil ja go lávdegottis ii leat dakkár čoakkádus mii heive dán ulbmilii. Diehtit vel ahte máŋga daid gažaldagain maid lávdegoddi lea digaštallan, árvvoštallojit vuđolaččat ja govdadit Finnmárkku Riddoguolástanlávdegotti árvvoštallamis. Dát lávdegoddi lea erenomážit nammaduvvon čielggadit sámiid ja earáid vuoigatvuođagažaldagaid guolástit sáltečázis, ja das lea dakkár čoakkádus mii dán govvida.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi lea datte válljen ovdanbuktit daid gažaldagaid maid leat árvvoštallan barggu botta. Daid fáttáid gaskkas maid leat digaštallan lea ahte berrešii go álggahit buohkaid várás guolástanortnega uhcit fatnasiidda passiivva bivdosiiguin, ja ahte berrešii go láhčit nu ahte erenomážit gáhtte daid čáziid main lea mearrasámi riddo- ja vuotnaguolásteapmi. Lávdegoddi čujuha vel vejolašvuhtii ásahit hálddašanráđđenvugiid mat sáhttet doalahit stuorát osiid guolleeriin riddo- ja vuotnaguolásteaddjiide, ja mat sáhttet eanet váikkuhit guolastanhálddašeami daid guolástanberoštumiin mat gullet mearrasámi guovlluide, ja ahte berrešii go álggahit báikkálaččabut vuođđuduvvon hálddašanortnegiid.

Sámedikki sajádat nationála guolástushálddašeamis guoskkahuvvo. Lávdegoddi namuha earret eará vejolašvuohtan ahte ceggejuvvo bissovaš ovttasbargoorgána gaskal Sámedikki ja Guolástus- ja riddodepartemeantta vai sámi guolástanberoštumit fuolahuvvojit.

2.5 Summary [engelsk sammendrag] 37

2.5.1 In general

The Sami Rights Committee was reappointed by Royal Decree of 1st June 2001 according to a recommendation by the Ministry of Justice and the Police. When it delivered its report, the Committee was headed by Senior Advisor Jon Gauslaa and comprised 15 members.

Its task was to report in general on the questions relating to the Sami population’s legal position as regards the right to and disposition and use of land and water in traditional Sami areas from and including the county of Troms and southwards. In practice, this includes the Troms, Nordland and Nord-Trøndelag counties, parts of the Fosen peninsula and the inner areas along the Swedish border in Sør-Trøndelag county, the North-Eastern parts of Hedmark county and some areas in Trollheimen and its surroundings.

According to its mandate, the Committee was to partly give an account of historic relationships and of the current law as regards the use of land and water in these areas and partly a reasoned assessment of desired changes to the prevailing law.

The Sami Rights Committee’s main report comprises an introductory Part I (chapters 1 to 4), a Part II with descriptive presentations of the prevailing law in some areas of importance for the Committee’s draft legislation (chapters 5 to 11) and the Committee’s considerations and draft legislation in Part III (chapters 12 to 24). The historical background reports, in which , inter alia, an account is given of the Sami population, the use of the nature, and rights in the traditional Sami areas from and including the county of Troms and southwards, will be published in NOU 2007: 14.

2.5.2 Introductory chapters and background presentations of the prevailing law

The Committee’s proposals for new legislation and changes to the existing legislation are gathered in chapter 1 above. The individual provisions are for the sake of clarity also included in chapter 24 in which special comments to each individual provision are given.

In chapter 3 the Committee’s appointment, mandate and work are presented. Accounts are given of, inter alia, inspection visits and open information meetings in the mandate area, which have constituted a key part of the Committee’s meeting and contact activities. The Committee’s detailed interpretation of its mandate, including the geographical area for the Committee’s evaluations, and the choice of main solutions within the framework of the mandate are presented in chapter 4.

Chapter 5 comprises international law presentations of general significance for the Committee’s considerations and proposed legislation. The United Nation’s Covenant on Civil and Political Rights (CCPR) is one of the most important instruments as regards indigenous peoples’ rights pursuant to international law. CCPR is incorporated into Norwegian law through the Human Rights Act 21 May 1999 no 30. Article 1 of the Covenant relating to the right of self-determination is discussed, and based on the practice of the UN Human Rights Committee a review is made of the protection of the Samis’ right to enjoy their own culture according to Article 27 of the Covenant.

The ILO Convention no 169 on indigenous and tribal peoples in independent states is the other convention which is of particular importance to the Sami Rights Committee’s work. Main features are identified and various convention provisions that are relevant, but not obvious to be dealt with in immediate relation to the Committee’s proposed legislation, are presented.

The systematics of the Committee’s presentation of international law are, moreover, that provisions of particular significance for the Committee’s proposed legislation are primarily presented and analysed in the respective chapters in the proposals part. As an example, Articles 14 (2) and (3) of the ILO Convention no. 169 – on procedures for identifying and recognising rights – is studied in chapter 12, which deals with this subject. Articles 6, 7 and 15 on consultations and participation in the decision-making processes are dealt with in chapter 17, and these provisions have been important pointers for the Committee’s considerations and proposals.

Chapter 5 draws up the boundaries against international instruments and cooperation arrangements that do not create legal obligations, or where obligations do not go beyond the CCPR and ILO Convention no. 169.

Internal indigenous peoples’ law in some other states is presented in chapter 6. Due to their Sami population, and as Nordic countries neighbours, Sweden and Finland are of particular interest. Development trends in Sami law in the two countries are illuminated and some selected subjects and recent studies of Sami law questions are discussed in more detail. Conditions in Greenland are touched upon, whereas there is a broader treatment of internal indigenous peoples’ rights in New Zealand and of the Maoris’ situation.

EEA law problems of relevance to the Committee’s considerations and draft legislation are discussed in chapter 7, inter alia the non-discrimination rules and Article 125 of the EEA Agreement (stating that the EEA Agreement shall not affect the member states’ rules relating to the right of ownership). The so-called Sami Protocol is, moreover, of special relevance, and the Committee proposes a Norwegian initiative to include it in the EEA Agreement. The Committee also considers various conditions in relevant provisions, including the requirement of Norwegian residence and the requirement of local association, in light of EEA law barriers. This is particularly connected to the provisions relating to the right to hunt, catch and fish in the proposal in chapter 14 for a new administrative arrangement for the remaining state land in Nordland and Troms.

Chapter 8 describes property law subjects that form the backdrop for several of the proposal chapters of the report. The acquisition of legal rights based on long-term use is a key part of the Sami law picture, cf. for example the Supreme Court’s decision in the Selbu case (Rt. 2001 p. 769) and the Svartskog case (Rt. 2002 p. 1229), and will correspondingly be in the core area of the activity of the Identification of Rights Commission and the Uncultivated Land Tribunal which the Committee proposes in chapter 12 and 13.

The general contents of various rights of use – such as the right to cattle pasture, right to freshwater fishing and right to hunt and catch – are discussed in some more detail. Also this must be seen in the context of the identification and recognition system in chapters 12 and 13, while also rights of use are included in the proposal in chapter 14 on a new administrative arrangement for the remaining state lands in Nordland and Troms. Chapter 8 also discusses in some more detail the right of common and the public right, as these also form part of the backdrop for the Committee’s considerations and proposals in chapter 14, cf. also chapter 15 in which some changes in the Uplands Act 38 are proposed.

Chapter 9 presents the legal protection against expropriation and expropriation-like encroachments on ownership rights and other protected rights. This chapter is a platform both for parts of the considerations in chapters 12 and 13 and for the expropriation-law considerations in chapter 16 on changes in the Reindeer Husbandry Act.

Chapter 10 provides an account of reindeer husbandry in the Sami Rights Committee’s mandate area and an overview of the main features of the prevailing reindeer husbandry law. There are also presentations of the legal regulation of the cross-border reindeer husbandry between Norway and Sweden and the reindeer husbandry in Trollheimen. Chapter 10 should be seen in the context of the proposals in chapter 16 of the report.

The right to coast and fiord fishing is dealt with in chapter 11. An overview is given of legal developments in the area, restrictions on the right to fish by regulation measures are pointed out, and aspects related to the legal protection against encroachment on the saltwater fisheries are illuminated, including the Kåfjord decision by the Supreme Court (Rt. 1985 p. 247) as one of the topics. Chapter 11 forms part of the background for the considerations in chapter 22of the report relating to coast and fiord fisheries in Coast Sami areas.

2.5.3 Identification and recognition of existing rights to land and natural resources

2.5.3.1 General considerations

Whether separate arrangements for complying with the state’s international law obligations to identify and recognise rights in the traditional Sami areas from and including Troms county and southwards should be established, is dealt with in chapters 12 and 13. The general considerations in chapter 12 conclude by a proposal for the creation of a reporting commission (hereinafter: The Identification of Rights Commission) and an uncultivated land tribunal for traditional Sami areas from and including Troms county and southwards modelled on the Finnmark Commission and the Uncultivated Land Tribunal for Finnmark. The entire Sami Rights Committee back this proposal.

Article 14 (2) and 14 (3) of the ILO Convention no 169 represent a major basis for this proposal. In this connection, the Committee has studied the practice of ILO’s enforcement bodies and gives a detailed account of this in paragraph 12.2. The conclusion is, in brief that, through a separate reporting model, the areas in which the Samis have a claim to have recognised use and ownership rights, cf. Article 14 (2), should be identified. A commission corresponding to the Finnmark Commission would in the Committee’s opinion meet the requirements for a thorough mapping of these rights issues.

A requirement to establish a special tribunal can hardly be derived from Article 14 (3) of the ILO Convention. The tribunal procedure must be thorough and provide Samis with a real possibility to have their claims tried, however. A tribunal to deal with such disputes should be responsible for the illumination of the case, and Sami parties must have necessary expenses paid such that the costs related to a tribunal procedure do not form a barrier for legal recognition of the rights. The Sami Rights Committee’s conclusion is that a special tribunal like the Uncultivated Land Tribunal is in line with the expressed Norwegian goal of loyal compliance with the ILO Convention’s provisions and objects.

It is emphasised that the consultation obligation in Article 6 of the Convention is essential in the evaluation of which procedure(s) should be introduced to comply with the requirements of Articles 14 (2) and 14 (3).

Particularly on the background of the conclusions following the review of the ILO practice, the Committee makes a broad evaluation of whether a special tribunal should be proposed. In the Committee’s opinion there are weighty reasons for vesting the judicial power in a special tribunal in this case.

It has in particular been decisive for the choice of a separate commission and a separate special tribunal – instead of vesting the tasks in the Finnmark Commission and the Uncultivated Land Tribunal for Finnmark – that the Committee’s mandate area must be made subject to an equal identification process implying that also these areas will be identified within a reasonable period of time.

The relationship to final and conclusive decisions is studied separately in paragraph 12.5. The decisions by the Uncultivated Land Commission for Nordland and Troms in particular, but also other court decisions in the mandate area, make this problem area relevant. The barriers in, inter alia, section 105 of the Constitution are illuminated, and the Committee discusses further the basis for a legal authority for expropriation. In the paragraph on conclusive final judgements a special account of the relationship between the Sami Rights Committee and the Uncultivated Land Commission for Nordland and Troms is given.

The chapter otherwise focuses on, inter alia, the differences between Finnmark and the Committee’s mandate area, and a possible role for the Land Consolidation Courts is considered. Key considerations and alternatives to a Commission for complying with the obligation pursuant to Article 14 (2) of the ILO Convention are presented, including a brief review of former committees and commissions that have been working with similar subjects in the mandate area.

2.5.3.2 The Identification and Recognition Act

In chapter 13 the Committee discusses the individual provisions which are to apply to the Identification of Rights Commission and the Uncultivated Land Tribunal. The considerations conclude by a proposal for an act relating to the identification and recognition of existing rights in the traditional Sami areas from and including Troms county and southwards (the Identification and Recognition Act).

Committee members Fjellheim and Kappfjell are of the opinion that only Samis shall have access to the special instrument which the Identification of Rights Commission and the Uncultivated Land Tribunal will represent. The majority (the other members) have not found any international law support for, or considered it to be expedient and practicable, to make such an ethnic demarcation. With this exception – and a provision associated to the proposal in chapter 14 – the draft legislation in chapter 13 is submitted by a unanimous committee.

The Sami Rights Committee has sought to achieve the highest level possible of equality between the provisions relating to the traditional Sami areas from and including Troms and southwards and the corresponding provisions in the Finnmark Act on this point. The main features in the Identification and Recognition Act – and also many of the individual sections – are concurrent with chapter 5 of the Finnmark Act. Among the proposals submitted by the Committee in chapter 13 that depart from the Finnmark Act model, reference may first be made to the fact that the scope of application of the two bodies is to comprise Sami coast and fiord areas, where rights to fish and other marine resources can be examined if requests for this are made. The wish for a local representation in the Identification of Rights Commission is taken care of by a detailed division on counties etc. as regards two of the Commission members, while the Commission as a starting point becomes operative by claims for studies of areas being submitted.

A time limit of ten years as from the entry into force of the provision has been set for presenting claims, but the Identification of Rights Commission may also implement studies of its own accord, and an exception provision provides the opportunity to deal with claims submitted after the expiry of this time limit. The provision on how the Identification of Rights Commission becomes operative must be seen in connection with the extended notification provision proposed by the Committee.

As opposed to what is the case in the Finnmark Act, a special provision relating to the Identification of Rights Commission’s relationship to the ordinary courts and the land consolidation courts is also proposed to be included. The reason is to avoid overlapping procedures.

Dismissal provisions are proposed both for the Identification of Rights Commission and the Uncultivated Land Tribunal. The Sami dimension must be given considerable – and often decisive – importance when the bodies are assessing whether claims are to be processed, such that claims with Sami aspects as an obvious starting point are to be studied and decided. This is connected to the reason in international law for identification and the fact that there has not previously been any overall identification and recognition of Sami rights in the Sami Rights Committee’s mandate area. At the same time, it is underlined that the purpose of the identification system indicates that claims the purpose of which is to phase out previously recognised Sami rights in an area as the general rule will have to be dismissed.

The Committee proposes the creation of a broadly composed reference group which is to follow the Commission’s work. The underlying discussion of res judicata issues and expropriation in paragraph 12.5 have led to a proposal that where special reason exist there is an opportunity for new proceedings (before the Uncultivated Land Tribunal) relating to claims that are conclusively and finally decided. Also here, the Sami aspects will be key. A legal authority for expropriation follows in the extension of the provision on the opportunity for new proceedings relating to claims that have been conclusively and finally decided. Lastly are mentioned special provisions relating to mediation in the Uncultivated Land Tribunal, publication of the Identification of Rights Commission’s reports and the findings of the Uncultivated Land Tribunal, and a possibility for a broader coverage of expenses in cases before the Uncultivated Land Tribunal that are proposed here.

2.5.4 New administrative arrangements for the remaining state lands in traditional Sami areas

2.5.4.1 Nordland and Troms – background and overview of alternative proposals

The question of whether one should introduce a new administrative arrangement or make changes to the existing administrative arrangement for state lands in Nordland and Troms which represent a little more than 44 % of the land of the two counties (almost 30 000 out of more than 65 000 km²), is a main item in the Committee’s mandate. This subject is dealt with separately in chapter 14 of the report.

As part of the background for the Committee’s considerations, an overview is presented of the main features of the prevailing administrative arrangement for this land. It is also pointed out that a new and amended administrative arrangement will be applicable to state land in the two counties where it is found, after the identification of rights has been carried through, that nobody has acquired ownership rights to such land (remaining state land). Internal law and international law pointers are presented in which, inter alia, the creation of the Finnmark Estate and Article 15 of the ILO Convention no 169 on Sami contribution to the administration of traditional Sami areas are key.

Due to the fact that the mandate explicitly imposes on the Committee to consider whether the Uplands Act should form the basis for the administration, it has presented the discussion that has been held on whether this Act should be made applicable to state land in Nordland and Troms, and made a specific assessment of the question. Also because the Uplands Act is not adapted to the husbandry conditions in Nordland and Troms and hardly will provide an obviously appropriate delimitation of the Uncultivated Land administration, and in its present form does not take sufficient account of Sami rights either, the Committee has concluded that a special administration model should be established for the remaining state land in the two counties.

The administration system which is regulated in the Finnmark Act has not been considered to be a system which should be transferred unchanged to the relevant parts of Nordland and Troms either. Instead, one has seen it as more obvious to propose a special administration arrangement for the remaining state land in this area. In the specific design of such an arrangement, however, one may gather elements both from the Uplands Act and the Finnmark Act.

The majority of the Sami Rights Committee comprising members Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eira, Eriksen, Kappfjell, Larsen, Lund, Pedersen, Røssvoll and Westerfjeld, have proposed a new administrative arrangement implying that the ownership to the remaining state land in Nordland and Troms is transferred to a new owner body. This majority, whose proposal is presented in paragraphs 14.7 and 14.8, are basically in agreement on the regulation of the new body’s legal character and organisation, and on which statutory limitations should apply to the owner body’s ownership rights.

However, Eira, Kappfjell and Westerfjeld have submitted alternative proposals as regards geographical scope, composition of the owner body’s board and the regulation of rights to uncultivated land resources and the administration of these rights.

A minority consisting of the member Reiersen proposes in paragraph 14.9 that Statskog SF shall keep its landowner position, but that certain measures be taken with a view, inter alia, to reinforce the Sami and community influence on the uncultivated land administration.

The member Parmann is of the principal opinion that Statskog SF should remain the owner of state land in Nordland and Troms to which no-one else will have recognised ownership rights. She therefore mainly supports the proposal from Reiersen, but has otherwise given her alternative consent to the proposal for the Hålogaland Common Land in the form given to this proposal by the majority, with the exception of Eira, Kappfjell and Westerfjeld.

The Committee member Fjeldheim has not concurred in any of the proposed alternatives.

2.5.4.2 The Hålogaland Common Land

Members Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Pedersen and Røssvoll have, with alternative concurrence by Parmann, proposed that the geographical scope of the new regime be restricted to the (remaining) state land in Nordland and Troms. This majority proposes a more detailed regulation of the regime in the Act relating to Legal Matters and Disposal over Land and Natural Resources on the Hålogaland Common Land in Nordland and Troms (the Hålogaland Act).

The draft law (sections 1 to 4) contains various general provisions on the purpose of the act, its geographical scope, relationship to international law and relationship to existing rights. The purpose section is formulated on the pattern of the Finnmark Act’s purpose section, but such that not only inhabitants in the area and considerations for Sami culture, but also the general public is mentioned. The latter is decisive for Parmann’s alternative consent to the proposal. The Act will, moreover, in the same way as the Finnmark Act, apply with the restrictions following from the ILO Convention no 169, and is to be applied in accordance with the rules in international law on indigenous peoples and minorities, while it is at the same time expressly emphasised that the act will neither encroach on rights that are based on special legal relationships nor on the Reindeer Husbandry Act.

Chapter 2 of the draft law contains the detailed rules on the Hålogaland Common Land and its legal position, organisation, composition of the board and ownership rights.

The Hålogaland Common Land will, in the same way as the Finnmark Estate, be an independent legal subject. The draft law’s provisions relating to the board representing the Hålogaland Common Land externally, on the opportunity to mortgaging and debts collection, accounts, auditing and registration, control with the activity, criminal liability and liability in damages and the relationship to the Public Administration Act, the Freedom of Information Act and future legislation are also based on the corresponding provisions in the Finnmark Act.

On the other hand a different solution than the one contained in the Finnmark Act for the owner body’s income and location has been proposed. Patterned on section 12 third sub-section of the Uplands Act, a provision has been proposed on this point which obligates the Hålogaland Common Land, after having allocated funds to its own operations, to return lease income and other landowner revenues to the local environments where these revenues were generated.

The members Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Larsen, Lund and Røssvoll propose, with alternative concurrence by Parmann, that the Hålogaland Common Land Board is to be comprised of six members, of which two members with personal alternate members are appointed by the Sami Parliament, two by Nordland County Council and two by Troms County Council. Due to the fact that the land that the Hålogaland Common Land will be the owner of after the proposed rights identification has been completed, is land that others have not worked up any ownership rights to, and which therefore as the starting point will be owned by the state, such a Board composition in the opinion of these members implies without doubt that the requirement in international law for Sami participation in the ownership management is complied with.

The members Eriksen and Pedersen have a deviating view on the composition of the board. They propose, based on a view that two board members appointed by the Sami Parliament will not provide a sufficient Sami influence, that the Sami Parliament shall appoint three members with alternate members, while the two county councils jointly appoint the three other members.

Otherwise, as regards requirements as to reindeer husbandry representation, gender representation and the residence of the board members – and the general rules on the board’s duties and procedures etc. – this majority has with the exception of a certain softening up of the residence requirements, proposed rules that correspond to the rules in the Finnmark Act. However, a different solution has been proposed for the chairperson position, in that this will automatically alternate between the Sami Parliament (in years ending on even numbers) and the county councils (in odd number years).

Another solution is also proposed as regards limitations to the Hålogaland Common Land’s ownership rights by no particular voting rules and majority requirements but various substantive limitations to the right of disposal having been proposed.

These limitations, which have their counterparts in sections 12 and 13 of the Uplands Act, have been proposed to ensure that the Hålogaland Common Land will not by land disposition acts or by alienating land or rights, dispose over its ownership rights in a manner that encroaches unreasonably or unnecessary on rights on this land which are founded on special legal relationships or in legislation. Certain detailed administrative procedure rules for the Hålogaland Common Land’s dispositions over land and alienations have also been proposed, along with a rule that further limits its ownership rights during the period the rights identification is carried on.

Also as regards the rights relationships on the land of the Hålogland Common Land(chapter 3 of the draft law) other solutions have been chosen than in the Finnmark Act.

The administration of the rights to uncultivated land on the Hålogaland Common Land is proposed vested in «up to six» regional uncultivated land boards. These are to be appointed by the municipal councils in the relevant region.

Hence, the uncultivated land boards will have an inter-municipal character, but because they derive their authority from a special Act, they will not be inter-municipal in the sense of the Local Authorities Act. In the same way as the uplands boards on the state common land, they will on the contrary be independent bodies which are not subject to either the Hålogaland Common Land as landowners or the municipalities that appoint the uncultivated land boards. It is anticipated that the detailed delimitation of the regions will be set out by regulations, and such that in connection with the delimitation, a procedure will be implemented with the contribution by right-holders and interests involved, the Sami Parliament and the relevant municipalities.

Each municipality in each region is to have at least one board member, and such that the board altogether shall have at least seven members. The number of board members will thus be able to differ from region to region, depending on how many municipalities the individual region is comprised of. However, the board shall always have at least two representatives of the reindeer husbandry and two of agriculture. If the board comprises more than seven members, the number of reindeer husbandry and agriculture representatives will be extended in order that these groups of right-holders always form a majority on the board. In the event that there are holders of rights of use entitled to other exploitation of uncultivated land in the region, these are also to be represented on the uncultivated land board, on which the general hunting, fishing and open air interests are also to be represented.

Rules are, moreover, proposed for when there is a quorum in the uncultivated land boards and the boards’ rules of procedure, income allocation (which presupposes that the income generated by the exploitation of the uncultivated land shall remain in the region in which it was generated) and bylaws.

As regards the rights relationships on the Hålogaland Common Land, firstly, a provision is proposed which clarifies that the reindeer husbandry also on this land enjoys a special legal foundation and is regulated in more detail in the Reindeer Husbandry Act.

Secondly, a provision is proposed that rights to cattle pasture, assignation of wood for domestic use and assignation of a summer farm and supplementary farm land shall lie to a farm property if this is necessary for the farming. Like the rights that are regulated in sections 15 to 23 of the Uplands Act, these rights will be subject to various limitations, among other things as regards the number of cattle that may be let out to graze and in relation to the reindeer husbandry and other right-holders in the area.

Thirdly is proposed a regulation of the right to hunt, catch and fish which in all essentials continues the current set of rules for such activities on state land. This is based on the consideration that changes to the rights relationships to these manners of use should come as the result of the identification of rights, and not through amendments of the legislation.

Fourthly is proposed a provision that people on the Hålogaland Common Land in their own municipality are entitled to apply for assignment of deciduous timber for firewood. Performers of Sami and other handicraft are granted the right to take timber for handicraft.

The resource exploitation which according to the prevailing law lies to the landowner unless otherwise decided by law, and which is not specifically regulated in the draft law (including salmon fishing with fixed equipment in the sea, eggs and down, and exploitation of non-claimable minerals) will lie to the Hålogaland Common Land as landowner.

This majority has furthermore proposed certain detailed rules about the uncultivated land boards’ authorityto administer the rights to use that are regulated in the Hålogaland Act. A provision has been included that clarifies that the administration of the use and exploitation of the rights that are regulated in the Act, shall be exercised in accordance with the purpose of the Act, within the framework of other legislation and taking into consideration the rights of others on the Hålogaland Common Land. It is also proposed that the uncultivated land boards among other things shall be able to lay down detailed rules on the arrangement of the use of the pasture and within the framework of the Act to take care of the assignment of timber for domestic purposes to summer farms and additional farmland. A provision has been proposed for the administration of the other uncultivated land rights regulated by the draft law that inter alia opens for the uncultivated land boards being able within a general framework to regulate the exploitation of the right to hunt, catch and fish.

Furthermore is proposed some special administrative procedure rules for, among other things, the assignment of summer farms and additional farmland for the agriculture, and for decisions on restrictions on hunting, catching and fishing, setting forth, among other things, that a particular consultation round, and, as the case may be, specific consultations, are to be carried through prior to the decisions being made.

The monitoring of the exploitation of the cultivated land on the Hålogaland Common Land is proposed to be vested in the uncultivated land boards, corresponding to the system pursuant to section 36 of the Uplands Act.

The draft law also contains various concluding provisions. They comprise a proposal that persons who at the entry into force of the rules in the Act’s chapter on the Hålogaland Common Land are employed by Statskog with their workplaces in Nordland or Troms, are to be offered work in the new ownership body with corresponding conditions as with Statskog. As a consequence of the draft law, it is also proposed that the exception for the right to redeem a site for a holiday home in section 34 second sub-section of the Act relating to ground lease be extended to also apply on the Hålogaland Common Land.

2.5.4.3 The Hålogaland Common Land – also outside Nordland and Troms

The members Eira, Kappfjell and Westerfjeld concur in the majority proposal that a new ownership body should be created for the state’s land in Nordland and Troms. However, these members propose to make the law relating to the Hålogaland Common Land applicable also to state owned areas in the traditional Sami areas in the counties of Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag and Hedmark. Accordingly, they have proposed that the Act be given another title and that the provision on the Act’s geographical scope be formulated accordingly. Otherwise, these members concur in the remaining majority’s proposal as to provisions on purpose, the relationship to international law and existing rights.

They also concur in the proposals on a regulation of the Hålogaland Common Land’s legal status and organisation and to the statutory limitations to the Hålogaland Common Land’s ownership rights. However, they propose that the Sami Parliament should appoint three members to the board, while the three other members should be appointed jointly by the county councils in the county in which the Hålogaland Common Land will be a landowner. They also propose that two out of the six board members are to represent the reindeer husbandry, and such that one of these members should be appointed by the Sami Parliament and the other member by the county councils.

Nor do these members concur in the remaining majority’s proposal that the administration of the uncultivated land rights should be vested in regional uncultivated land boards, but instead propose that these functions shall lie to the Hålogaland Common Land’s board. As a consequence of this, they have also proposed that the uncultivated land inspection should lie under the Hålogaland Common Land. Nor have they agreed with the proposal that a detailed statutory regulation of rights that lie to the agriculture, and consequently not proposed any provisions on the administration of these rights either.

Otherwise, they concur in the rest of the majority’s proposal for a regulation of the rights on the Hålogaland Common Land and in which decisions may be made as part of the administration of these rights, but then such that this authority is not vested in regional uncultivated land boards, but in the Hålogaland Common Land as landowner. On the whole, they are also in agreement with the majority’s proposal for concluding provisions.

2.5.4.4 Revised Statskog

The member Reiersen has submitted a draft law that continues Statskog SF’s position as the owner of the remaining state land in Nordland and Troms, based on a consideration that also such a solution would lie within the framework of international law. Because this draft law does not presuppose the creation of a new legal subject as landowner, and mainly continues the prevailing rights on the state’s land in the two counties, this proposal obviously has a far simpler formulation than that proposed by the majority. Chapter 1 (general provisions) contains sections on purpose, geographical scope and on the relationship to other legislation and international law, and to the prevailing rights. In the presentation of the alternative draft law, it is also emphasised that the aim is to amend Statskog’s bylaws such that the Sami Parliament and the reindeer husbandry are granted the opportunity to propose representatives to the board of Statskog – in order thereby to ensure Sami representation in the governing bodies of the company, but without specifying this in more detail.

Chapter 2 of the draft law (bodies, authority and allocation of income) is anticipating a stronger regional say in the management of the uncultivated land through regional uncultivated land boards that are to have an independent role in respect of Statskog and which are given a certain authority within a detailed framework. The rules on income allocation opens for revenues from land dispositions and use of uncultivated land being returned to regions and local societies, but are not as binding as the proposal by the Majority.

Chapter 3 of the draft law (management and development of land and resources) anticipates the introduction of a system of regional plans for the management and development of the various areas under which the regional uncultivated land boards prepare proposals for plans which are to be approved by Statskog SF’s board. It is also proposed that a consultation round be held before the company makes decisions on land dispositions and any disposal of land and rights. As in the proposal by the majority, it is also the intention that the landowner body shall show considerable reserve as regards making such dispositions during the period when the identification of rights goes on (section 4 second sub-section of the draft law).

Section 4 of the draft law has rules on rights of use and access to renewable resources for different groups. In addition to a provision on rights for those who carry on Sami reindeer husbandry and other rights based on use since time immemorial, there are rules on assignment of pasture, summer farms and additional farmland for farming properties, on the taking of timber and on hunting, catching and fishing. These provisions do not entail any substantive changes in relation to the prevailing law, however.

The member Parmann has as her main reasoning for supporting Reiersens’s proposal, pointed at Statskog SF’s good qalifications for safeguarding national and regional/local aspects when it comes to land utilisation and management of renewable resources, and the aspect of Statskog’s role as property owner in other state owned areas. Her opinion is, however, that the proposal should be strengthened, so that municipal authorities appoint the regional uncultivated land boards, and so that agricultural rights are protected in a similar way as in the Hålogaland Common Land alternative.

2.5.4.5 Southern Norway – in particular on changes to the Uplands Act

In chapter 15 of the report the Sami Rights Committee considered, in respect of the state-owned traditional Sami areas in southern Norway, whether one should propose changes to the rights and management system which is regulated in the Uplands Act. A majority comprising the members Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eggen, Eriksen, Larsen, Lund, Parmann, Pedersen, Reiersen and Røssvoll are of the opinion that the state’s international law obligations associated with the protection of Sami rights and Sami participation in the management system for land and natural resources on state-owned land in the southern Sami areas, can be taken care of by a revision of the Uplands Act.

The minority, consisting of the members Eira, Kappfjeld and Westerfjeld, believe that their formulation of the proposal for an act relating to the Hålogaland Common Land, cf. 2.5.4.3 above, should comprise also the state-owned traditional Sami areas in Southern Norway. However, they concur alternatively with the majority’s proposal for changes in the Uplands Act.

The Committee member Fjeldheim does not concur in any of the stated alternatives.

The changes that are proposed in the Uplands Act are geographically limited to state common land in Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag and Hedmark where there is Sami reindeer husbandry and where the identification of rights does not provide any basis for changing the landowner relationships. It is partly a question of various clarifications in order to reveal reindeer husbandry as an independent right of use on the state’s common land, and partly to reinforce the participation in the Uplands’ boards of those entitled to reindeer husbandry.

Section 1 last sub-section of the Uplands Act is proposed to contain a provision of principle which determines that the right to Sami reindeer husbandry where such reindeer husbandry is old-established, is an independent right of use on the state common land, in line with other rights of use based on use since time immemorial. Various changes in sections 12 and 13 of the Uplands Act are also proposed, relating to the state’s opportunity to implement land dispositions and alienate land on the state common land, and in sections 15, 18, 19 and 21 relating to the Uplands boards’ dispositions as regards cattle pasture and assignment of summer farms and additional farming land etc. to agricultural properties. The purpose of these changes is that it should appear clearly from the wording of the Act that one must also consider the reindeer herders’ rights when considering whether to implement measures or grant permission to measures that are regulated in these provisions. In order to clear the ground for the Uplands boards to be able to strengthen its knowledge basis about reindeer husbandry, a provision is also proposed about contact meetings between the uplands boards and the area manager of the reindeer husbandry (new section 10 a).

Section 3 sixth sub-section of the Uplands Act about the appointment and composition of the Upland boards is proposed to be amended, such that the prevailing provision that the reindeer husbandry may be given representation on uplands boards that have a management responsibility for areas in which Sami reindeer husbandry is carried on, is replaced by a provision that makes the arrangement mandatory. It is also proposed that the reindeer husbandry’s representation shall not replace the representation of the agriculture like the present situation, but that both groups are to have two board members each. In order to realise this, it is proposed that the number of board members in the relevant uplands boards be extended from five to seven.

The Committee majority (Gauslaa, Broderstad, Strøm Bull, Eriksen, Larsen, Pedersen and Reiersen, with alternative acceptance by Eira, Fjellheim, Kappfjell and Westerfjeld) propose that section 5 of the Uplands Act be supplemented by a legal authority for the King to amalgamate two or more Uplands boards should considerations for the exercise of Sami reindeer husbandry in the uplands boards’ management area so indicate. The minority ( Eggen, Lund, Parmann and Røssvoll) have not agreed to this proposal, but underline that where relevant one should implement a cooperation arrangement between the Uplands boards to protect the rights of the reindeer husbandry.

In order to safeguard Sami influence on the state’s landowner dispositions on the state common land, and on other relevant state land in southern Norway, in the opinion of the Sami Rights Committee one of the members of Statskog SF’s board should be appointed according to a nomination by the Sami Parliament. Thus one has on this point recommended that an amendment be made to the company’s articles of association.

Furthermore, a unanimous committee proposes a provision in the Outdoor Recreation Act (new section 10 a) on a right to take wood for handicraft purposes within the traditional Sami areas in Southern Norway, as well as on the state common land as on other state land.

2.5.5 Changes to the Reindeer Husbandry Act

In chapter 16, the Sami Rights Committee considers the need for changes in the Reindeer Husbandry Act. The provisions on reindeer husbandry management and various internal relationships in the industry are not considered, as this would fall outside the Committee’s mandate. On the other hand, one has dealt with some provisions in the Act which regulate the contents of the reindeer husbandry rights and the relationship between reindeer husbandry and the outside world. The proposals that followed from these considerations, were with one exception, cf. below, submitted by a unanimous committee.

In section 3 of the Reindeer Husbandry Act about the relationship to international law it is proposed to add that the Act applies with the limitations that follow from ILO Convention no 169. Since it is now stated in section 4 of the Reindeer Husbandry Act that the right to Sami reindeer husbandry where such reindeer husbandry is old-established is an independent right of use in uncultivated areas that are protected in the law of damages equally with other rights of use on uncultivated land, these more fundamental relationships have not been discussed in more detail. However, the Committee proposes that certain aspects of section 4 should be adjusted such that the principles it expresses appear more clearly.

One has also proposed certain amplifications and clarifications in sections 19 to 26 of the Reindeer Husbandry Act that regulate the rights of the Sami reindeer herders on uncultivated land. The special authority in section 9 second sub-section for the preservation of reindeer pasture is proposed to be repealed, based on the view that the considerations behind this provision will better be served by the application of other provisions in the Act , inter alia, section 63. Otherwise, it is in all essentials a matter of clarifications and not substantive changes.

As regards elk hunting on land owned by the state, the Finnmark Estate and the Hålogaland Common Land in the Sami reindeer pasture area, the majority of the Committee (everyone except Eira, Fjellheim, Kappfjell an Westerfjeld) have proposed to include a provision in section 26 of the Reindeer Husbandry Act that those who engage in Sami reindeer husbandry in the context of regulations of the access to participation in the hunting, shall be considered as locally resident, both in the municipality in which they reside, and in the municipality/municipalities in which they otherwise carry on lawful reindeer husbandry. The minority proposes a provision that those who engage in Sami reindeer husbandry on such land shall be entitled to participation in the elk hunting within their reindeer pasture areas.

The Committee has in particular considered the provisions in chapter 8 of the Reindeer Husbandry Act relating to other people’srights to and use of the reindeer pasture areas. Among other things one here proposes certain changes in chapter 63, which regulates the relationship between those entitled to reindeer husbandry and landowners/other right-holders. The purpose of the proposal is not to shift the balance between the different right-holder groups in relation to what follows from general principles of law, but that the provision shall more clearly signalise that it is a question of different groups of equal right-holders, cf. the principle in section 2 of the Easement Act.

Furthermore, some softening of the provisions relating to the reindeer herders’ liability in damages in chapter 9 of the Reindeer Husbandry Act is proposed, aiming at as far as possible making the provisions on the reindeer owners’ liability for damage caused by their reindeer concurrent with the provisions on liability in damages for the owners of other grazing animals. More specifically, it is proposed inter alia that the claims for damages as the main rule should be made against the owners of the animals causing damage. A clarification is also proposed in the Act that sections 5 – 1 and 5 – 2 of the Damages Act on contribution and mitigation shall apply also in the case of damage caused by reindeer, as well as certain detailed rules about the keeping of fences in connection with land reclamation, cf. the proposed changes in sections 67 to 69 of the Reindeer Husbandry Act.

The Committee has also discussed different issues relating to the protection of the pasture areas. However, one assumed that the provisions proposed in chapters 17–21 of the report may become of great importance to the protection of the reindeer husbandry areas. Therefore, no special provisions on protection of areas have been proposed in the Reindeer Husbandry Act. However, one has considered the contents in and scope of the provisions in section 7 on expropriation to secure reindeer pastures, and proposed a clarification of the geographical scope of this.

2.5.6 Consultations and procedures for measures that may influence the natural resources in traditional Sami areas

2.5.6.1 The background to the considerations

International indigenous law has traditionally had a particular focus on protection against encroachments on indigenous peoples’ right to enjoy their culture, including their right to material cultural exercise and protection of the natural basis for this culture enjoyment. This is also currently the core of the provision on protection of culture in CCPR Article 27.

In recent times the law of indigenous peoples has also focused on rights to positive support measures and recognition of rights. It has also increasingly emphasised indigenous peoples’ right to participation in decision-making processes in cases of particular importance to them. This procedural aspect of the law of indigenous peoples has in particular been expressed in ILO Convention no 169, cf. in particular Articles 6, 7 and 15, and in the practice by ILO’s enforcement bodies. These have in different contexts stated that the principle of consultations and participation forms the corner stone of the Convention and are the basis for its individual provisions.

Furthermore, the UN’s Human Rights Committee has construed a consultation and participation principle in CCPR Article 27. In several complaint cases, it has, inter alia, been an important factor in the Committee’s assessment of whether the states have complied with their obligations related to the protection of culture, whether they have carried out real consultations with the indigenous people, or not.

Hence, in chapter 17 to 21 of the report, the Sami Rights Committee has proposed a new act relating to administrative procedure and consultations in the case of measures that may have an influence on the natural resources in traditional Sami areas (the administrative procedure and consultation act). In these chapters are also proposed various changes to the existing legislation, such as the Planning and Building Act, the Nature Protection Act and the Mining Act.

Since, in these cases, it is a question of general legislation, the proposals will, in the same way as the proposed changes to the Reindeer Husbandry Act, apply to all traditional Sami areas in Norway, including also such areas in Finnmark.

These proposals are submitted, with one exception, cf. below in item 2.5.6.5, by a unanimous Committee.

2.5.6.2 Consultations

The considerations regarding whether statutory provisions on consultations between public authorities on the one part and representatives of Sami interests and right-holders on the other part, should be proposed, are included in chapter 17.

The Committee’s review of ILO’s practice shows that it is difficult to make any quality distinction between the different provisions on consultations in ILO Convention no 169. In summary, the obligation implies that a group of indigenous people for which a planned measure may be of importance, have a claim to active participation in the decision-making processes up to implementation of the measure, and such that the group is granted a real possibility to influence the process as well as the contents of the decision. There is no requirement that agreement must be achieved, or that the indigenous people must be given a decisive influence on the outcome of the case. However, the consultations must be carried out in good faith and be arranged such that they are a suitable tool to achieving agreement on the measure at issue.

The contents of the consultation obligation which can be derived from CCPR Article 27 are relatively concurrent with the above, but the UN Human Rights Committee has in recent observation statements expressed itself such that it seems clear that the states cannot «consult away from» the more absolute requirement as to culture protection contained in this provision.

The chapter also gives an overview of Norway’s practising of the consultation obligation, with the conclusion that there is a need for a concrete implementation of this obligation in internal law in the form of special legislation. The detailed provisions formulated by the Committee on the background of these considerations are proposed to be included as chapter 3 in the administrative procedure and consultation act.

The scope of application for the provisions are proposed to be valid for legislation, regulations, individual decisions, regulation measures and other measures that may affect the natural resources in traditional Sami areas. In accordance with the relevant provisions in the ILO Convention, it will also be a prerequisite for the consultation rules being applicable that it is a matter of cases which may have a «direct importance» for Sami right-holders or use-of-area interests.

According to the draft law, the Sami Parliament together with other Sami right-holders and interests, for example reindeer herders and representatives of Sami communities, will have a right to be consulted to the extent they may be directly affected by the measure at issue. ILO’s practice shows that the right to consultations is not only lying to the indigenous peoples’ highest bodies, but also to right-holders and interests on a local level. It may in individual cases be particularly relevant to consult such right-holders and interests.

Bodies under a duty to consult will be governmental authorities, including the Government, the ministries and other underlying government agencies, but also municipalities and county municipalities, to the extent these are making decisions that may have a direct importance for the exploitation of land and resources in traditional Sami areas.

ILO’s practice also shows that the duty to consult not only applies to the state as the exerciser of public authority, but also to bodies that on behalf of the state exercise landowner rights in traditional indigenous peoples’ areas. The practice also shows that the duty to consult applies to the legislative assemblies dealing with legislation if it is considered to change draft legislation which have been subject to consultations on earlier stages of the legislative procedure, to the detriment of the indigenous peoples. The Committee’s draft law contains special provisions aiming at covering these cases.

The draft law otherwise contains provisions stating that the implementation of the consultations shall be made in good faith and with the aim of achieving agreement on the measures at issue, on notification of interests that are entitled to be consulted, on deadlines etc to ensure progression in the consultations, on the keeping of minutes and public disclosure as well as provisions on the sectoral ministries and the Sami Parliament’s special roles in the consultations – and a special rule on cases that are dealt with in the Cabinet.

A principal provision is proposed in chapter 17 that the Sami Parliament and, as the case may be, representatives of other Sami interests, unless otherwise decided, are entitled to representation in appointed bodies that deal with questions of use and exploitation of land and water in traditional Sami areas. As an example of bodies that will be comprised by this provision may be mentioned the regional predatory animal boards, on which the Sami Parliament is currently represented, and committees that are assigned the task to prepare legislation that will be of particular importance to the reindeer husbandry.

While the other provisions proposed in chapter 17 aim at implementing and concretising Article 6 cf. Article 15, of the ILO Convention in Norwegian law, the provision on Sami representation has a special basis in Article 17 of the Convention, cf. also Article 17 in the draft Nordic Sami Convention.

2.5.6.3 Other administrative procedure rules

In addition to the rules on consultations, the Sami Rights Committee in the report’s chapter 18 has also proposed some other administrative procedure rules which will be applicable when one considers to implement measures that can affect the natural resources in the traditional Sami areas. Primarily, these provisions are proposed to be included in chapter 2 of the administrative procedure and consultation act.

In the same way as the consultation rules, the administrative procedure rules will apply along with the general administrative procedure rules in the Public Administration Act and the relevant sector Act. The rules are proposed based on a view that the general administrative procedure rules will probably not always ensure due emphasis on Sami considerations. At the same time, the implementation of consultations will not exempt the relevant decision-making bodies from the obligation they have to make an independent assessment of the effects of a planned measure on Sami culture etc.

Hence, the Sami Rights Committee has identified a need to further render concrete the international law obligations, in the form of a separate set of administrative procedure rules. These rules will not create new obligations for the various decision-making bodies, but will more specifically indicate the obligations that are incumbent on these as regards clarification of the consequences that an applied-for measure may have for Sami interests and to place emphasis on such interests.

For administrative decisions thatconcern rights or obligations of one or more persons and other individual decisions by public authorities to implement measures on behalf of the state (for instance development of communications) in traditional Sami areas, provisions are proposed for, inter alia, publication of measures applied for, consultation and duties to report on the consequences of a measure for Sami material culture enjoyment.

It is also proposed that the Sami Parliament be empowered to lay down guidelines for the deciding body’s evaluation of Sami considerations, cf. the corresponding provision in section 4 first subsection of the Finnmark Act, and a provision which more generally imposes on the decision-making bodies to take Sami use and Sami communities duly into consideration. The committee also proposes a provision for a (particularly) qualified preponderance of interest in order that measures applied for may be allowed to be implemented in areas which must be considered to be particularly important for Sami use and where the measure may have a significant negative influence on the future use of these areas. This must be deemed to be a concretising of the core of the CCPR Article 27.

The possibility to lay down conditions in order to prevent the measures having unfortunate results for the reindeer husbandry and other Sami material culture enjoyment is a further component in the draft law.

The Committee also proposes a provision on regulations and general development decisions, for example the regulation of fisheries, which will be of importance for the use of land and resources in traditional Sami areas. Also here one is aiming at a case preparation which shall clarify the consequences of the regulations for Sami material culture enjoyment and that such culture enjoyment shall be taken into consideration when the decision is made and when the regulations are applied.

2.5.6.4 Land use planning etc.

In chapter 19 the Sami Rights Committee discussed land use planning according to the Planning and Building Act in more detail. It is known that a proposition to the Odelsting for a new planning part of the Planning and Building Act is scheduled for submission in the autumn of 2007. Since the proposition did not exist when the Sami Rights Committee concluded its work, the Committee chose to submit its considerations and proposals in relation to the prevailing Planning and Building Act.

As regards the integration of Sami considerations and interests in the Act, the Sami Rights Committee has in all essentials concurred in the Planning Act Committee’s proposal in NOU 2003:14. This concerns among other things the proposed extension of the Act’s applicability to sea areas, which may be of factual importance to the Coast Samis’ interests; reference to the natural basis for Sami culture in the purpose section; rendering Sami area use interests more visible, including reindeer husbandry, in the provisions relating to planning in the municipalities and on the right to complain and raise objections before the Sami Parliament in matters of significant importance to Sami culture.

The Sami Rights Committee has on certain points submitted proposals that have no direct equivalent in the Planning Act Committee’s proposal, including a proposal that Sami area use interests in the provisions on planning at national and county levels be rendered even more visible. The Committee also proposes to include references to the provisions on consultations in the Procedure and Consultation Act in the Act’s provisions on processing of county plans, municipality plans and area development plans.

It is further proposed that the Sami Parliament be vested with a direct role in area planning in traditional Sami areas by a provision that the Sami Parliament may lay down planning guidelines for taking care of Sami area use interests. The planning guidelines will, according to their nature, be a kind of national political guidelines.

References to Sami area use interests and the relevant provisions in the Procedure and Consultation Act are also proposed to be included in the Planning and Building Act’s provision on impact studies.

2.5.6.5 Area preservation

Various issues relating to area preservation in traditional Sami areas are considered in chapter 20. The Sami Rights Committee’s considerations are primarily related to the contents and structure of the Nature Conservation Act since the planned proposition for a new Nature Diversity Act was not submitted to the Storting when the Committee concluded its work. However, one has taken into account that the Bio Diversity Act Committee’s proposal for a Nature Diversity Act in NOU 2004:28 will be guiding for the future contents of the conservation legislation. This proposal has therefore been an important component in the Sami Rights Committee’s considerations. The same applies to the concluding document from the National Committee for the Use and Preservation of Lule Sami Areas.

The question of Sami and local contribution in the conservation processes in the traditional Sami areas is of importance both in respect of decisions on conservation as such, at the formulation of the provisions that are to regulate the future use of a protected area, and at the revision of the current provisions on the use of existing protected areas.

At this point, the Sami Rights Committee has seen reason to formulate somewhat more detailed and specific provisions than those proposed by the Bio Diversity Act Committee with a view to implement and concretise the state’s indigenous peoples law obligations in internal law.

Thus a provision is proposed in which also preservation of the Sami material cultural basis is stated as an object for protection. The Sami Rights Committee also proposes a separate provision on presentation, consultations and weighting of Sami interests in conservation processes. The Committee also proposes a provision relating to the more specific procedure in area preservation in traditional Sami areas which will supplement both the above provision and the other administrative procedure rules relating to area preservation.

In the event that the Hålogaland Common Land is established as a new owner of the remaining state land in the traditional Sami areas, a provision has been proposed that presupposes that such a change of ownership shall not be of consequence for the opportunity to establish national parks according to the preservation legislation.

A question dealt with separately by the Committee is whether one should implement a locking-up period for the possibility to decide area preservation while identification of rights is going on accordance with the proposals in chapters 12 and 13.

The majority of the Committee did not support this, but as an alternative proposed a provision that presupposes that if the identification discloses owner or user rights in the national parks, the preservation provisions for the relevant area will be changed accordingly. A minority consisting of Eira, Kappfjell, Larsen and Westerfjeld has on the other hand proposed such a locking-up period, but then limited to the possibility to establish new national parks.

In chapter 20, the Sami Rights Committee has also recommended that Sami aspects to a larger degree than what the Bio Diversity Act Committee intends to do, should be rendered visible in the provisions in this committee’s draft law (sections 33, 38, 47 and 61).

2.5.6.6 Claimable minerals etc.

In chapter 21 the Committee has assessed various questions concerning claimable minerals and other resources to which the state, independently of landowner relationships, retains the right in the traditional Sami areas. The reason for this subject being dealt with in a separate chapter is partly that Article 15 (2) of the ILO Convention comprises a special rule for such resources and partly that when the Finnmark Act was enacted, certain special rules were included in the Mining Act to comply with the requirements in the provision.

As introduction to the chapter, the Committee refers to the legal contents in Article 15 (2) and discusses various delimitation issues. On this basis, the further considerations in chapter 21 are related to the need for changes in the set of rules for the extraction of claimable minerals, while the requirements regarding Sami participation in decision-making processes concerning the extraction of non-claimable minerals and oil and gas deposits, are supposed to be taken care of by the general rules in the proposal for an administrative procedure and consultation act.

The Sami Rights Committee knows that the Ministry of Trade and Industry plans to submit a proposition for a new Minerals Act towards the end of 2007 or in 2008. The Committee’s considerations, however, are related to the current Mining Act, in which it has proposed a provision that the administrativeprocedure and consultation act shall apply in addition to the other administrative procedure rules at the processing of applications for claims in traditional Sami areas (new section 2 a).

The Committee also proposes a rule that prospecting in areas in which there are recognised Sami ownership rights in accordance with the state’s international law obligations, and other areas of significant importance for Sami material cultural enjoyment, presupposes the consent of the owner/holder of rights of use (new section 3 no. 7). In addition are proposed changes in section 7 a such that this is extended to also apply to all traditional Sami areas, and not only to Finnmark, and such that the time for notification regulated here is extended from one week to one month.

As regards the Act’s provisions on claiming and claims, the Committee proposes that the administrative procedure rules in sections 22 a and 39 b be extended so as to apply to the same geographical area as in section 7 a. The contents in these provisions are otherwise proposed to be mainly continued, but such that the consideration for Sami and other right-holders is rendered visible to a larger extent than in the current provisions.

The Committee has also proposed certain changes in section 42 relating to a landowner charge, among other things such that it is opened for the King being able to make regulations to the effect that mining companies are to pay a charge also to the holders of rights of use in traditional Sami areas, cf that the ILO Convention no 169 Article 15 (2) provides that the indigenous people «if possible» shall have a participation in the proceeds of the mining operation.

2.5.7 Coast and fiord fishing in Coast Sami areas

Various questions that concern the coast and fiord fisheries in Coast Sami areas are dealt with in chapter 22 of the report. Also here the international law obligations form the basis for the Committee’s presentation. Thus, a broad evaluation of the UN Covenant on civil and political rights (CCPR) Article 27, cf. Article 1, and the ILO Convention no 169 (in particular Article 15) is provided with a view to Coast Sami coast and fiord fisheries.

The conclusion is that international law firstly grants these fisheries protection against measures that may endanger the right to continued cultural enjoyment, and that this protection has not ceased even if the fishing currently takes place with more modern equipment than earlier. Secondly, the state has certain obligations as regards arranging for economically functioning Coast Sami coast and fiord fisheries. It also follows from both Article 27 of CCPR and Article 15, cf. Article 13 (2) of the ILO Convention that the state is obligated to implement consultations and Sami participation in decision-making processes that may have a direct impact on the possibilities to perform Coast Sami fishing.

The considerations in chapter 22 must be seen in conjunction with several of the other proposals by the Committee, which both individually and jointly may have positive effects for Coast Sami communities and the fisheries that take place based on these communities. One may here refer to the proposal for the scope of application in sea areas for the Identification of Rights Commission and the Uncultivated Land Tribunal, the proposals related to consultations and other administrative procedure rules and the proposal to extend the scope of application for the Planning and Building Act in sea areas.

The Sami Rights Committee has not submitted any proposals for changes in chapter 22, due among other things to the Committee’s multiple tasks and that the Committee is not suitably composed for this purpose. The Committee also knows that many of the issues that the Committee has had for discussion will be thoroughly and broadly considered in the report to the Coastal Fisheries Committee for Finnmark. This committee is especially appointed to report on questions associated to Samis’ and others’ right to fish in salt water, and is composed so as to reflect this.

The Sami Rights Committee has nonetheless chosen to present the issues one has considered during the work. Among the subjects dealt with is whether one should introduce an arrangement for free fishing for small boats with passive equipment and whether one should plan for a special protection of the waters that are subject to Coast Sami coast and fiord fishing. The Committee also points to the possibility of establishing management regimes that open for reserving larger parts of the fishing quotas for the coast and fiord fishers, and that may give fishing interests resident in Coast Sami areas more influence on the management of the fisheries, and on whether more locally based management arrangements should be introduced.

The Sami Parliament’s role in the national fishery management is touched upon. The Committee mentions among other things as a possibility that a permanent collaboration body between the Sami Parliament and the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs be created with a view to take care of Sami interests in the fisheries.

3 Om samerettsutvalget

3.1 Utvalgets oppnevning og sammensetning

Samerettsutvalget ble etter tilråding fra Justisdepartementet gjenoppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2001. Utvalget fikk følgende sammensetning: 39

• sorenskriver Bjørn Solbakken, Haugesund (leder)

• administrativ leder Else Grete Broderstad, Tromsø

• professor Kirsti Strøm Bull, Oslo

• turistvert Gunveig Elvsæter Eggen, Engerdal 40

• reineier Berit Oskal Eira, Lavangen

• regionsjef Amund Eriksen, Mo i Rana

• veterinær Paul Fjellheim, Røros

• juridisk rådgiver Jon Gauslaa, Oslo 41

• reineier John Kappfjell, Grane

• gårdbruker Eilif O. Larsen, Kåfjord

• advokat Caroline Lund, Oslo

• fagleder Siri Parmann, Bærum

• sivilarbeider 42 Roger Pedersen, Narvik

• distriktssjef Dagfinn Reiersen, Bardu

• bonde Johan Petter Røssvoll, Rana

• førstekonsulent Nanni Westerfjeld, Snåsa

Berit Oskal Eira, som representerte Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL/NBR) i utvalget, ble 28. oktober 2005 utnevnt til statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Som følge av dette ba hun om å bli løst fra sitt verv som medlem av Samerettsutvalget. I hennes sted ble oppnevnt student Ellen-Margrethe Eira, som forut for sin formelle oppnevnelse i februar 2006, deltok som observatør på utvalgets møte i november 2005. Ellen-Margrethe Eira ba seg fritatt fra sitt verv i januar 2007. Reineier Kristina J. Eira ble formelt oppnevnt som utvalgsmedlem 25. mai 2007, men deltok før dette som observatør på utvalgets møter i februar og april 2007.

På grunn av «nye utfordringer i sin hovedstilling» anmodet Bjørn Solbakken i mars 2006 om å bli fritatt for vervet som leder og medlem av Samerettsutvalget. 43 Justisdepartementet imøtekom denne anmodningen, og oppnevnte seniorrådgiver Jon Gauslaa som ny utvalgsleder med virkning fra 7. april 2006.

Samerettsutvalgets sekretariat ble lagt til Justisdepartementets lovavdeling. Seniorrådgiver Sylvia Peters var ansatt som sekretariatsleder fra 1. september 2001 til hun fratrådte denne stillingen høsten 2003. Førstekonsulent Marianne Hammer Solberg var utvalgssekretær fra 1. juli 2001 til oktober 2003 da hun gikk ut i fødselspermisjon. Etter utløpet av permisjonen ble hun ansatt i annen virksomhet.

Utvalgets medlem Jon Gauslaa ble engasjert som sekretariatsleder 3. november 2003, og fungerte i denne stillingen frem til han ble oppnevnt som utvalgets leder.

Førstekonsulent, senere rådgiver, Bernhard Vigen, var utvalgssekretær fra 1. april 2005, og sekretariatsleder fra 7. april 2006 og ut utvalgets funksjonsperiode.

Det nevnes for øvrig at flere personer har vært engasjert i forbindelse med avslutningen av utvalgets arbeid. Bjørn Joachimsen har omformatert deler av manuskriptet i forbindelse med at dette skulle klargjøres for trykking. Cecilie Kobro og Lisbet Utheim har bistått med korrekturlesing av den norske teksten, mens Christine Molland Karlsen har bidratt med kritisk gjennomlesning av en del av utredningens bakgrunnskapitler om gjeldende rett.

Sammendraget i kapittel 2 er oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen, til lulesamisk av Samuel Gælok, til nordsamisk av Brita E. Kåven og til engelsk av Gunnar Talén. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at oversettelsene av sammendragene står for vedkommende oversetters regning, og at det er den norske teksten som er det «offisielle» sammendraget av utredningen.

3.2 Bakgrunn og mandat

3.2.1 Bakgrunn

I foredraget til oppnevningsresolusjonen heter det:

«Samerettsutvalget ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980. Det avga sin første delutredning NOU 1984: 18 om samenes rettsstilling 15. juni 1984. Denne utredningen var grunnlaget for vedtakelsen av Grunnloven § 110 a og lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold.

Samerettsutvalget avga sin andre delutredning Naturgrunnlaget for samisk kultur, NOU 1997: 4 i januar 1997. Denne utredningen omfatter bruk og forvaltning av grunn og naturgoder i Finnmark og vern mot inngrep i grunn og naturgoder i alle samiske bruksområder i landet. Utredningen har vært på høring og Justisdepartementet er nå i ferd med å vurdere forslagene.

Samerettsutvalget har nå fullført størstedelen av sitt mandat. Det gjenstår imidlertid å vurdere bruk og forvaltning av grunn og naturgoder i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke, og jeg vil tilrå at utvalget gjenoppnevnes for å fullføre sitt mandat. Det er foretatt enkelte endringer i mandatet for å synliggjøre den nasjonale og internasjonale utviklingen som har vært på dette området siden utvalget ble oppnevnt i 1980.»

Det nevnes oversiktsvis at oppfølgingen av NOU 1997: 4 ledet til vedtaket av lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). I finnmarksloven videreføres forslaget i NOU 1997: 4 om en hovedløsning for forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark gjennom opprettelsen av Finnmarkseiendommen. Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark skal gjennomføre en kartlegging og anerkjennelse av rettigheter i Finnmark, noe som ikke var foreslått i NOU 1997: 4.

3.2.2 Utvalgets mandat

Samerettsutvalgets mandat er ifølge kongelig resolusjon 1. juni 2001 sålydende:

1. Samerettsutvalget ble oppnevnt 10. oktober 1980 ved Kongelig resolusjon. Siden den tid har utvalget avlevert to delutredninger, NOU 1984: 18 Om samenes rettsstilling og NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur. I tillegg er det utarbeidet tre særskilte utredninger for utvalget som bakgrunnsmateriale for deres vurderinger og forslag (NOU 1993: 34 Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark, NOU 1994: 21 Bruk og forvaltning av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv og NOU 1997: 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett).

   I løpet av den tid som er gått siden mandatet ble gitt, er det skjedd endringer i rettstilstanden, både nasjonalt og internasjonalt. Bl a ledet forslagene i Samerettsutvalgets utredning NOU 1984: 18 «Om samenes rettstilling» fram til sameloven 12. juni 1987 nr. 56 og Grunnloven § 110 a, vedtatt 27. mai 1988. Ved lov 21. desember 1990 nr. 78 fikk sameloven et nytt kapittel 3 om samisk språk. Med menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 ble bl. a. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter inkorporert i norsk rett.

   Siden opprettelsen av Sametinget har det videre vært en kontinuerlig prosess for overføring av myndighet fra departementene til Sametinget.

   For å imøtekomme behovet for en samordning av statens samepolitikk, besluttet Stortinget – samtidig med vedtakelsen av sameloven – følgende:

   «Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.»

   I disse meldingene, og i Stortingets behandling av disse, legges det føringer for statens samepolitikk.

   Også internasjonalt har det vært en betydelig utvikling siden 1980. Det vises bl.a. til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 som ble ratifisert av Norge 20. juni 1990 og trådte i kraft 5. september 1991. Med ratifikasjonen ble samenes status som et urfolk i Norge anerkjent.

   Utvalgets videre arbeid skal skje på bakgrunn av de forhold som er nevnt ovenfor.

2. Utvalget bør utrede generelt spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke. Utvalget bør ta sikte på å identifisere de aktuelle områdene i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

   Utredningen bør generelt gi dels en framstilling av rettsutviklingen og av rettstilstanden i dag, dels en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som er ønskelige.

   Utvalget bør gi en historisk redegjørelse for hvilke sedvaner, rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende når det gjelder retten til og bruken av land og vann i samiske bruksområder i den utstrekning det er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett og legge fram forslag til løsninger. På samme måte bør det gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk.

   Både når det gjelder den rettshistoriske framstilling og redegjørelsen for den faktiske bruken av land og vann i de samiske bruksområder, vil utvalget kunne bygge på tidligere utredninger. Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.

3. Utvalget bør utrede og komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolknings muligheter til å utnytte naturressursene i sine bruksområder, samtidig som man anerkjenner den ikke-samiske befolknings interesser. Hensynet til å bevare og sikre samisk kultur og levemåte må stå sentralt. Utvalget bør særlig vurdere reindriftens arealbruk og rettigheter, med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring. Spørsmål om lokal forvaltning av grunnen og naturressursene bør utredes. Samtidig bør utvalget utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter innen sitt bruksområde skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser. Det bør klarlegge eventuelle ulikheter i interesser mellom forskjellige deler av den samiske befolkning. I den utstrekning det blir nødvendig, bør utvalget utrede og gi anvisning på hvem som skal være bærere av eventuelle særlige samiske rettigheter. Utvalget bør kartlegge og komme med forslag til løsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom ulike bruksmåter for grunnen – bl.a. utøvelsen av reindrift, jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, fiske, industri og vannkraft, gruvedrift, turisme, forsvar, naturvern og friluftsliv osv. Det tenkes her både på eventuelle konflikter mellom samiske og ikke-samiske brukere og på eventuelle konflikter mellom ulike interesser innen disse to kategoriene.

   I arbeidet med disse spørsmålene skal utvalget legge vekt på samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger vedrørende bruken av land og vann i de aktuelle områder. Utvalget skal legge vekt på den internasjonale rettsutviklingen på området og legge frem forslag som ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser, herunder FN-konvensjonen 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

   Utvalget bør vurdere om forslag til løsninger kan gjennomføres ved tillempinger i eksisterende forvaltningsordninger, eller om en bør innføre nye ordninger. Utvalget bør også vurdere behovet for endringer i gjeldende rettsregler, og eventuelt legge fram forslag til bestemmelser. Utvalget bør vurdere om det er behov for lovregler i en egen lov, eller om eventuelle nye lovbestemmelser bør tas inn i gjeldende lovverk. Utvalget skal herunder vurdere om fjellova bør legges til grunn for forvaltningen.

4. Utvalget bør i nødvendig utstrekning samarbeide med andre utredningsprosjekter av interesse for utvalgets arbeid, herunder planlovutvalget oppnevnt 23. oktober 1998.

5. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene må utredes i samsvar med utredningsinstruksen, jf. særlig pkt 2.3.

6. Utvalget skal avgi sin avsluttende utredning innen 1. juli 2005.»

Det viste seg imidlertid at det ikke var mulig for utvalget å overholde den tidsfristen som var satt i oppnevningsresolusjonen. Dette skyldes blant annet at det tok adskillig tid før utvalgets arbeid fant en form som var egnet til å gi fremdrift i arbeidet, samtidig som utvalgets administrative og økonomiske rammer ikke var tilstrekkelig klarlagt i startfasen av arbeidet.

Utvalget har således fått forlenget sin frist til å avgi sluttutredningen, og har i sluttfasen av sitt arbeid forholdt seg til «i løpet av 2007» som tidsfrist.

3.3 Senere presiseringer av mandatet

3.3.1 Kontinentalsokkelen

På bakgrunn av enkelte uttalelser i pressen vinteren 2001–2002 oppstod det en viss usikkerhet om utvalget skulle vurdere samenes eventuelle rettigheter på kontinentalsokkelen. I brev 3. april 2002 ba derfor Samerettsutvalget Justisdepartementet om en avklaring av mandatets rekkevidde. Justisdepartementet svarer i brev 24. april 2002 til Samerettsutvalget:

«Vi bekrefter at departementet ikke forventer at utvalget skal vurdere samenes rettigheter på kontinentalsokkelen»

Utvalget har følgelig ikke vurdert samenes eventuelle rettigheter på kontinentalsokkelen. Fordi virksomheten på sokkelen vil kunne påvirke kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder, har en imidlertid vurdert om det bør gis regler om konsultasjoner og saksbehandling for denne virksomheten – med sikte på å ivareta samiske interesser i samsvar med folkerettens krav. Dette er ikke et spørsmål om «samenes rettigheter på kontinentalsokkelen», men om hvilke regler som skal gjelde for virksomhet som kan påvirke samisk ressursutnyttelse og områder som tradisjonelt har vært gjenstand for samisk bruk. Se nærmere nedenfor i 21.3.3.

3.3.2 Forholdet til reindriftsloven

Det er eksplisitt uttrykt i utvalgets mandat, jf. punkt 3.2.2 foran, at utvalget «bør særlig vurdere reindriftens arealbruk og rettigheter, med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring.» I mandatet heter det dessuten at utvalget bør foreslå løsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom blant annet reindriften og andre interesser, samiske så vel som ikke-samiske.

Reindriftslovutvalgets mandat, hvis forslag i NOU 2001:35 i all hovedsak ligger til grunn for den nye reindriftsloven, 44 var begrenset til bestemmelser om styring, forvaltning og interne forhold i reindriften. De mer grunnleggende spørsmålene om reindriftsutøvernes rettigheter ble forutsatt behandlet av Samerettsutvalget. 45 I brev 16. juli 2002 fra Justisdepartementet til Landbruksdepartementet («Vedr. henvendelse fra LD om utredning av reindriftsl. kap. VI mv.») fremholder Justisdepartementet at en antar at Samerettsutvalget vil vurdere «i allfall deler av» de forholdene som dekkes av reindriftlovens bestemmelser om forholdet mellom grunneierretten og reindriftsretten, og om reineiernes erstatningsansvar (§§ 15 og 25 til 27 i 1978-loven, som tilsvarer §§ 63 og 67 til 70 i 2007-loven), om enn ikke nødvendigvis «alle detaljer».

På dette grunnlaget har Samerettsutvalget vurdert en del av reindriftslovens bestemmelser som omhandler reindriftsutøvernes rettigheter og forholdet mellom reindriften og omverdenen, mens de av lovens bestemmelser som regulerer reindriftsforvaltningen og ulike interne forhold i reindriften, er ansett å falle utenfor utvalgets mandat. Det vises nærmere til punkt 16.1.2 nedenfor om den konkrete avgrensningen.

3.4 Sakkyndige og eksterne særutredninger

3.4.1 Forskningsprosjekt om samisk befolkning, rettighetsforhold og bruk av naturen i Troms, Nordland, Midt- og Sør-Norge

I Samerettsutvalgets mandat punkt 2 heter det:

«Utvalget bør gi en historisk redegjørelse for hvilke sedvaner, rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende når det gjelder retten til og bruken av land og vann i samiske bruksområder i den utstrekning det er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett og legge fram forslag til løsninger. På samme måte bør det gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk.

Både når det gjelder den rettshistoriske framstilling og redegjørelsen for den faktiske bruken av land og vann i de samiske bruksområder, vil utvalget kunne bygge på tidligere utredninger. Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.»

Samerettsutvalget fant tidlig i sitt arbeid at det ville være helt nødvendig med ny forskning for å oppfylle denne delen av mandatet, som også må anses som en sentral del av mandatet.

Den 20. desember 2002 ga Samerettsutvalget Bjørg Evjen, Lars Ivar Hansen, Bjørn Bjerkli og Sverre Fjellheim i oppdrag å utarbeide et forslag til prosjektbeskrivelse med utgangspunkt i de nevnte formuleringene i mandatet. De tre førstnevnte har sitt arbeid ved Universitetet i Tromsø. Sverre Fjellheim har vært ansatt i Sametinget og ledet kulturminnevernets sørsamiske avdelingskontor i Snåsa.

Deres forslag til prosjektbeskrivelse er inntatt som vedlegg 1 til NOU 2007:14, Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms, hvor de ulike arbeidene som er frembrakt i regi av forskningsprosjektet, er publisert. Forslaget konsentreres særlig rundt følgende tre problemstillinger: befolkningshistorien i mandatområdet, bruken av naturen og under hvilke rettslige rammer bruken har vært utøvet.

Prosjektbeskrivelsen ble enstemmig vedtatt på utvalgsmøtet i Oslo 8. april 2003.

På utvalgsmøtet 5. oktober 2002 vedtok utvalget å nedsette en intern styringsgruppe til å arbeide med prosjektbeskrivelsen, ha jevnlig kontakt med forskerne mv. Bjørn Solbakken, Kirsti Strøm Bull, Else Grete Broderstad og Jon Gauslaa ble oppnevnt til styringsgruppen. Styringsgruppen hadde følgende møter:

• Oslo 20. desember 2002

• Oslo 30. januar 2003

• Tromsø 13. mars 2003

• Oslo 5. mai 2003

På møtet 5. mai 2003 deltok også representanter for Norges forskningsråd. I brev 18. juni 2003 ba Samerettsutvalget Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø om å påta seg utføringen av første del av forskningsprosjektet («fase A»), noe senteret sa seg villig til. Bjørn Bjerkli ble oppnevnt som koordinator. Annen del av prosjektet («fase A+») er også gjennomført under ledelse av Senter for samiske studier ved Bjerkli. Flere forskere ble etter hvert trukket inn i arbeidet, se nærmere redegjørelsen i NOU 2007:14.

På grunn av at utvalgsmedlem Else Grete Broderstad også er administrativ leder for Senter for samiske studier, ble hun fritatt fra arbeidet i den ovennevnte styringsgruppen. Etter at Jon Gauslaa tiltrådte som sekretariatsleder, har han hatt hovedansvaret for utvalgets kontakt med forskningsprosjektet. Gauslaa har blant annet hatt møter med forskergruppen og Senter for samiske studier 1. juli 2004 og 21. desember 2004. På det sistnevnte møtet deltok også daværende utvalgsleder Bjørn Solbakken. Gauslaa og utvalgssekretær Bernhard Vigen hadde 24. mai 2005 og 31. oktober 2006 møter med Senter for samiske studier om forskningsprosjektet.

Utvalgsmedlemmene har fortløpende blitt orientert om fremdriften i forskningsprosjektet – ved referater, notater, muntlige orienteringer mv. De enkelte forskerne har dessuten presentert sine utkast til utredninger under utvalgsmøtene etter hvert som de har blitt ferdigstilt.

Resultatene av forskningsprosjektet er, som fremholdt ovenfor, publisert i NOU 2007: 14. Samerettsutvalget henviser videre dit.

3.4.2 Ikke publiserte utredninger

Førsteamanuensis Ken Uggerud utarbeidet på oppdrag fra utvalget en utredning om urfolks selvbestemmelsesrett etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 1. Utredningen ble sendt utvalgsmedlemmene sommeren 2006 og behandlet på Samerettsutvalgets møte i Oslo i september 2006. Blant annet fordi Uggerud var sykmeldt våren 2007, da utredningen etter planen skulle bearbeides, publiserer utvalget ikke denne. Uggeruds utredning har imidlertid vært en del av grunnlagsmaterialet for det som sies om urfolks selvbestemmelsesrett etter SP artikkel 1 i utredningens punkt 5.4.

Videre er det i regi av Statskog SF utarbeidet en generell fremstilling av dagens forvaltningsordning for statens grunn i Norge. Denne fremstillingen, som ble lagt frem for og gjennomgått på utvalgets møte i april 2007, har vært en viktig del av grunnlagsmaterialet for fremstillingen i utredningens punkt 14.2.

3.5 Utvalgets møte- og kontaktvirksomhet

3.5.1 Utvalgsmøter

Det gjenoppnevnte Samerettsutvalget har hatt i alt 56 møtedager, fordelt på følgende utvalgsmøter:

1. Oslo 23. august 2001

2. Bodø 3. desember 2001

3. Tromsø 27. februar 2002

4. Røros 5. juni 2002

5. Oslo 21. oktober 2002

6. Bodø 19. og 20. februar 2003

7. Oslo 8. april 2003

8. Oslo 3. og 4. juni 2003

9. Engerdal 26. august 2003

10. Oslo 27. og 28. januar 2004

11. Oslo 2. og 3. juni 2004

12. Tromsø 14. og 15. oktober 2004

13. Oslo 29. og 30. november 2004

14. Snåsa 17. og 18. februar 2005

15. Bardufoss 28. og 29. april 2005

16. Skånland 20.–22. juni 2005

17. Oslo 22. og 23. september 2005

18. Mo i Rana 28.–30. november 2005

19. Manndalen 7.–9. februar 2006

20. Røros 19.–21. april 2006

21. Tysfjord 7.–9. juni 2006

22. Oslo 5.–7. september 2006

23. Oslo 22.–24. november 2006

24. Trondheim 13.–15. februar 2007

25. Tromsø 11.–13. april 2007

26. Oslo 5.–7. juni 2007

27. Oslo 27. august 2007

Forskerne tilknyttet utvalgets forskningsprosjekt (se punkt 3.4.1 ovenfor og NOU 2007: 14) har holdt orienteringer for utvalget på utvalgsmøtene etter at utkast til de ulike utredningene har vært ferdigstilt og distribuert til utvalgsmedlemmene. For øvrig nevnes følgende eksterne innslag på utvalgsmøtene:

På møtet 8. april 2003 gjennomgikk konstituert lovrådgiver Arne G. Arnesen fra Justisdepartementets lovavdeling forslaget til finnmarkslov i Ot.prp. nr. 53 (2002–2003).

Anton Bachke, avdelingsdirektør i avdelingen for arealforvaltning i Landbruksdepartementet, og Øyvind Ravna, jordskiftedommer i Finnmark, orienterte om jordskifterettenes kompetanse innenfor samiske spørsmål under møtet 3.–4. juni 2003. På samme møte fikk utvalget en orientering om Statskog SFs ansvarsområde og oppgaver, også her særlig med tanke på samiske spørsmål. Administrerende direktør Asbjørn Mathisen, assisterende direktør Øistein Aagesen, seksjonssjef Jørgen Hoffmann og juridisk rådgiver Siw Bleikvassli deltok fra Statskog SF.

I tilknytning til utvalgsmøtet i Engerdal 26. august 2003 arrangerte Samerettsutvalget 25. august orienteringsmøter med Elgå Reinbeitedistrikt, Norges Fjellstyresamband, Elgå Oppvekstsenter, Engerdal Fjellstyre og Engerdal Bondelag.

Den svenske Gränsdragningskommissionens leder Jan Alvå og sekretær Lars Lindblad deltok på Samerettsutvalgets møte i Tromsø 14. og 15. oktober 2004, hvor de foruten å orientere om egen virksomhet også var til stede da mesteparten av fase A i Samerettsutvalgets forskningsprosjekt ble presentert for utvalget, jf. punkt 3.4.1.

Sametingspresident Sven Roald Nystø holdt foredrag på møtet 22. september 2005 om finnmarkslovprosessen, Sametingets syn på viktige temaer for Samerettsutvalget mv.

Ada Jørgensen fra Sørsamisk teater orienterte om teaterets virksomhet på utvalgsmøtet i Mo i Rana 29. november 2005.

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith holdt 9. februar 2006 i Manndalen foredrag om utkastet til nordisk samekonvensjon.

Stipendiat Lars Magne Andreassen holdt innlegget Noen trekk ved naturvern i samiske områder sett i et internasjonalt perspektiv for utvalget i Tysfjord 8. juni 2006. Den påfølgende dagen ga Filip Mikkelsen, direktør ved Árran lulesamisk senter, en kort oversikt over arbeidet til det nasjonale utvalget for prosessen for bruk og vern i lulesamisk område. Advokat Ingar Nikolaisen Kuoljok, som var tilknyttet Nordisk Samisk Institutts prosjekt Lulesamisk reindrift og landrettigheter, foredro 9. juni under tittelen Reindrift, sedvaner og rettsoppfatninger. Rettsanvendelse når to verdener møtes.

Daglig leder i Norges Fjellstyresamband Jan Borgnes informerte 5. september 2006 om fjellstyrenes virksomhet.

Vitenskapelig assistent Nikolai K. Winge holdt 12. april 2007 i Tromsø foredraget Vindkraftsatsning i møte med miljø- og reindriftsinteresser.

I egenskap av leder for Kystfiskeutvalget for Finnmark orienterte Carsten Smith 6. juni 2007 om utvalgets arbeid.

3.5.2 Befaringer

3.5.2.1 Innledning

Utvalget var i startfasen hovedsakelig opptatt av å kartlegge aktuelle problemstillinger. For å skaffe et førsteinntrykk av hvilke problemstillinger som reiser seg i de ulike delene av mandatområdet, foretok Bjørn Solbakken (leder), Sylvia Peters (sekretariatsleder) og Marianne Hammer Solberg (utvalgssekretær) uformelle befaringsturer. Nedenfor pekes det på hvilke orienteringsmøter som ble holdt under befaringsturene og enkelte temaer som ble tatt opp. Ren faktainformasjon og generelle bakgrunnsopplysninger utgjorde en vesentlig del av det som fremkom. Dette gjengis ikke her. Forhold som faller utenfor utvalgets mandat var fremme på flere av møtene, men vil i hovedsak heller ikke bli nevnt i det følgende.

3.5.2.2 Trøndelag

En befaringstur til trøndelagsfylkene ble gjennomført i uke 15 i 2002 – med supplerende møter 4. juni samme år. Det ble avholdt møter med:

• Røros kommune 8. april 2002

• Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag 9. april 2002

• Fylkesmannen og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag 9. april 2002

• Femund reinbeitedistrikt 10. april 2002

• Fylkesmannen og reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag 11. april 2002

• Nord-Trøndelag Reinsamelag 12. april 2002

• Aursund, Feragen og Røros fjellstyre 4. juni 2002

• Røros og Brekken bondelag 4. juni 2002

Arealplanleggingen i Røros kommune ble belyst, og det ble fra kommunens side nevnt at det særlig er hytteutbygging som skaper konflikt med reindriften. Rein på innmark og uenighet om beiterett på privatgrunn er særlig det som skaper konflikter mellom reindrift og jordbruk. Reindriftsforvaltningen i Sør-Trøndelag redegjorde for beitekonfliktene og konkrete konfliktområder. Det ble antydet at samene kunne ha rettigheter utenfor reinbeitedistriktenes grenser. Et problem som ble fremhevet er at reindriften i mange tilfeller blir oppfattet som «tålt bruk» og derfor ikke blir hørt, særlig av den lokale forvaltningen. Plan- og bygningsloven ble trukket frem som den sentrale loven for beskyttelse av reindriftens rettigheter, men for mange dispensasjoner fra arealplanen utgjør et problem. Fylkesmannen i Sør-Trøndelagviste også til problemene med slike dispensasjoner, særlig i forbindelse med hyttebygging, og ga uttrykk for at samene ikke trekkes inn i planprosessene i tilstrekkelig grad. Jordskifterettsbehandling ble av flere grunner anført ikke å være ideell i saker som berører reindriften; blant annet vil det være vanskelig å dokumentere hvilken skade bygging av en hytte medfører, eller hvilken eller hvilke årsaker det er til at reindriften går dårlig et år. Fylkesmannen fremhevet at ILO-konvensjonen har vært vanskelig å bruke, fordi den er vag og gir rom for forskjellig tolkninger, i tillegg til at den ikke er inkorporert i det norske lovverket.

Femund reinbeitedistriktgjorde gjeldende at samene har en rett til jakt, fangst og fiske som går ut over reindriftsloven, videre at det er behov for at den kommunale forvaltningen tar samene mer seriøst. Antallet dispensasjoner ble også her trukket frem, ved siden av at kommunene ofte bare vurderer sitt eget område – og ikke ser helheten. Resultatet blir at reinbeiteområdene krymper bit for bit. Reinbeitedistriktet mente jordskifteretten ikke er et godt organ, fordi det har for liten kompetanse om reindriften.

Møtet med fylkesmannen og reindriftsagronomen i Nord-Trøndelag avstedkom blant annet informasjon om det gjennomgående lave konfliktnivået i fylket. Herunder viste man til at det ikke er problemer med overbeite i Nord-Trøndelag. Det ble ansett som vesentlig at samene får medvirke i en tidlig fase av planprosessene, og det ble gitt uttrykk for at de samiske rettighetshaverne i denne henseende har en reell innflytelse, men at graden av gjennomslag vil variere avhengig av begrunnelsen for innsigelsen. Fra fylkesmannens side vektla man de positive følgene av at reindriftssamene i stor grad har klart å gi oversikt over hvilke områder som er av størst betydning for reindriften. Dette fører til større forståelse blant andre parter, og at reindriftsutøverne har bedre sjanse for å nå gjennom med sine synspunkter i arealsaker. Rovdyrproblematikken og nasjonalparker var øvrige temaer. Om det siste ble det sagt at samene generelt ønsker større og flere nasjonalparker enn den øvrige befolkningen. Forutsetningen er imidlertid at nasjonalparken legger minst mulig begrensninger på reindriften.

Nord-Trøndelag reinsamelag belyste den arealinnsnevringen som finner sted. En savner vilje til innsikt for eksempel i hvilke områder det absolutt ikke må skje hytteutbygging. Gamle samiske sedvaner blir i mange tilfeller ikke tatt hensyn til, andre avgjør reindriftsamenes behov (blant annet reindriftsagronomen) og reindriftssamene føler at reindriften har siste prioritet. Samarbeidet med fylkeskommunen ble derimot ansett å være bra, og det ble påpekt at det ikke er så mange problemer med fjellstyrene. Det samiske medlemmet i fjellstyret kan imidlertid føle seg som et «gissel», fordi «de andre medlemmene er så mange». Det ble anført at det i Børgefjell nasjonalpark er mange restriksjoner som ikke tar hensyn til den samiske kulturen, og svakheter ved forslaget til Lierne nasjonalpark ble brakt opp. Samene har en oppfatning om at de har en sedvanerett til fiske ut over reindriftsloven, og reineierne har aldri brydd seg om jegerkort. Dette siste har ført til stridigheter. Det har imidlertid ikke vært noen særlige konflikter med grunneierne. Reinsamelaget sa også at det er et umenneskelig press å hele tiden måtte kjempe for sine rettigheter og forklare seg.

Aursund fjellstyre og Røros fjellstyre viste til at reindriften har en representant i styrene. Det ble ikke opplyst å foreligge særlige konflikter, med unntak av enkelte uenigheter mellom reindriften og friluftslivet (særlig knyttet til hundekjøring). Røros fjellstyre ble beskrevet som et bindeledd mellom reindriften og grunneierne. Også Feragen fjellstyre opplyste om et lavt konfliktnivå. Blant de øvrige fjellstyrene i Sør-Trøndelag synes det imidlertid å være flere konflikter mellom fjellstyrene og reindriften, og det er ikke alle fjellstyrene i Sør-Trøndelag som har en representant fra reindriften.

Røros og Brekken bondelag oppfattet reindriften i Sør-Trøndelag som en ren næringsdrift, ikke en tradisjonsbærer. Det ble fremført at reindriften er en forholdsvis ny næring i fylket, og at reineierne ikke følger rettsavgjørelsene som foreligger. Rein på innmark er et problem. Bøndene ønsker forståelse hos reineierne for at jordbruket er avhengig av utmarksnæringene for å overleve. Manglende samarbeidsorganer og liten vilje til dialog ble nevnt, sammen med synspunkter om en uberettiget særbehandling av samene i mange henseender.

3.5.2.3 Nordland

Under befaringsturen til Nordland i uke 22 i 2002 ble det arrangert møter med:

• Tysfjord kommune 28. mai 2002

• enkelte samiske grunneiere i Tysfjord kommune 28. mai 2002

• Fylkesmannen i Nordland 29. mai 2002

• Reindriftsforvaltningen i Nordland 29. mai 2002

• Pitesamisk Forum og Saltfjell reinbeitedistrikt 30. mai 2002

• Sijte Jarnge 31. mai 2002

Møtet i Kjøpsvik med Tysfjord kommunega bred informasjon om kommunen, herunder bosetting, næringer og historie. Fra kommunens side gikk en nærmere inn på den samiske kulturens sentrale plass i Tysfjord. Innad i det samiske miljøet gjør imidlertid delte oppfatninger seg gjeldende, blant annet med hensyn til Árran lulesamisk senter. Verneprosessen for Tysfjord-Hellemobotn ble videre satt på dagsordenen.

Fra samisk grunneierhold løftet man frem at Utmarkskommisjonen ikke hadde lagt vekt på samiske rettsoppfatninger. Høyesterettsdommen i Rt. 1996 s. 1232 ble videre anført som et eksempel på at norsk tingsrett anvendes overfor samiske rettsoppfatninger. Samiske rettigheter til sjøfiske stod sentralt; rettigheter i fjordene ble karakterisert som en forutsetning for at den samiske kulturen skal kunne overleve. Omfattende offentlig regulering har medført at de tradisjonelle kombinasjonsnæringene er marginalisert. Betydningen av historiske utredninger om rettighetsforhold, samt nasjonalparkprosessen i området, var øvrige aspekter som de samiske grunneierne fremhevet.

Fylkesmannen i Nordland fremholdt mangfoldet av samer i Nordland, og at det er til dels stor grad av uenighet innen det samiske miljøet. Mellom reindriften og jordbruket er det imidlertid relativt få konflikter; rein som tråkker ned dyrket mark under reinflyttingen er stort sett de situasjonene hvor det her oppstår motsetningsforhold. Konfliktnivået i Tysfjord og nasjonalparkprosessen, der den stod på denne tiden, var gjenstand for diskusjon. Hyttebygging versus reindrift syntes ikke å være en like skarp konfliktlinje her som i Trøndelag. Fylkesmannen understreket at det er viktig at reindriftsforvaltningen og reindriften identifiserer hvilke reindriftsområder det er særlig viktig å beskytte.

Reindriftsforvaltningen i Nordland redegjorde for de mange ulike inngrepene reindriften har blitt utsatt for i Nordland og tok opp problemet med at driftsenhetene må forholde seg til flere kommuner (den enkelte kommune bryr seg ofte bare om det som skjer innenfor egne grenser). Det ble vist til at det er og tradisjonelt har vært et stort samkvem mellom samer fra Norge og Sverige i Nordland. Hytteutbygging trakk reindriftsforvaltningen frem som et problem i enkelte områder. Konfliktene som eventuelt er mellom reindriftsnæringen og jordbruket, er begrenset til rein på innmark; jordbruket stiller ikke spørsmål ved beiterettighetene. Når det gjelder jakt- og fiskerettigheter har det vært konflikter, særlig i forholdet til Statskog: Hvem har rettigheter? Hva er omfanget av rettighetene? Må reineierne ha jaktkort og betale viltavgift? Etter at Statskog begynte å operere med inntjeningskrav, oppleves det som at Statskog har blitt mye mer pågående/krevende overfor det samiske miljøet. Reindriftsforvaltningen gjennomgikk dessuten hovedtrekk ved de enkelte reinbeitedistriktene.

Pitesamisk forum beskrev det lille og svært sårbare pitesamiske miljøet. I dag er det eksempelvis ingen i Norge, og bare noen få i Sverige, som snakker det pitesamiske språket. Det største følelsesmessige problemet er at pitesamene (og de øvrige fastboende) har mistet rettigheter som de tidligere har hatt. Pitesamisk forum mente blant annet at det er uriktig at de tidligere statsallmenningene er blitt til statsgrunn, i tillegg til at de fastsatte grensene for statsgrunnen er unaturlige. Pitesamisk Forum uttrykte liten tillit til Statskog og miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Øvre Beiarn og Gråtadalen ble nevnt som områder som ikke er behandlet av Utmarkskommisjonen.

Saltfjell reinbeitedistrikt opplyste at distriktet ikke har noen konflikter om rettighetsspørsmål, men at den offentlige forvaltningen er det største problemet. Reindriften er særlig sårbar for hytte- og veiutbygging. Problemer knyttet til Saltfjell nasjonalpark ble tatt opp, samt det forhold at mange reineiere ikke løser fiskekort eller tar jegerprøven. Angående sistnevnte føles det helt feil å måtte ta jegerprøven for å få fellingstillatelse til jerv når reineierne er gamle jegere.

Sijte Jarnge – et samisk kultursenter i Hattfjelldal – henviste til diverse dokumenter, særlig av historisk art, som bør systematiseres og gjennomgås. Det ble vist til det sørsamiske språkets svært utsatte posisjon, og Sijte Jarnge hadde flere forslag til vern av den samiske kulturutøvelsen. I tilknytning til de samiske kultursentrene/skolene ble det anført at store arealer burde unntas statlig regulering, slik at elever og lærere kan hente råstoff i naturen og ellers bruke områdene i samisk opplæringsøyemed. Med hensyn til retten til å ta ut tre, horn, pels, metaller mv. fra naturen, ble det sagt å være et problem at det bare er reindriften det fokuseres på og ikke den medfødte retten den enkelte same har som følge av at vedkommende er født inn i en sijte. Sijte Jarnge anså det som nødvendig med en lovfestet rett for samiske håndverkere, og helst for alle samer, til å hente råstoff i naturen. For å opprettholde samisk kosthold må det samiske kulturlandskapet hvor man finner urter, planter mv. sikres. Reindriftens arealproblemer, oppdyrking av vinterbeite på øyer og antallet sauer (særlig utegangarsau på øyene) var andre spørsmål Sijte Jarnge var opptatt av. Statskogs kommersielle forvaltning av de tradisjonelle samiske områdene ble videre kritisert; fra samisk side opplever en mangel på konsultasjoner og dialog. Det ble blant annet fremsatt ønske om at Samerettsutvalget går gjennom reindriftsloven og plan- og bygningsloven.

3.5.2.4 Troms

Befaringene i Troms ble gjennomført i uke 35 i 2002 og inneholdt følgende møter:

• Skånland kommune 26. august 2002

• Reindriftsforvaltningen i Troms 26. august 2002

• Troms Reindriftssamers Fylkeslag 27. august 2002

• Svartskogen sameie 27. august 2002

• Fylkesmannen i Troms 28. august 2002

• Kåfjord kommune 28. august 2002

• Kvænangen kommune 29. august 2002

• Nordreisa kommune 29. august 2002

• Statskog 30. august 2002

• Gielas reinbeitedistrikt 30. august 2002

Skånland kommune ga informasjon om den samiske tilstedeværelsen og bruken i området. Både samer og nordmenn driver med jordbruk i kommunen, og kombinasjonsnæring er noe mer utbredt blant den samiske befolkningen enn den norske. Reintallet er ikke så stort i forhold til arealet, noe som gjør at reindriften her ikke er så presset.

Reindriftsforvaltningen i Troms viste til at det i de 25 kommunene reindriftsforvaltningen har å forholde seg til, både er problemer med manglende koordinering av arealplanleggingen, at arealplaner ikke er vedtatt og at det gis for mange dispensasjoner til hyttebygging. Reindriftsforvaltningen mangler ressurser til å behandle det omfattende antallet arealsaker (omkring 500 per år, hvorav cirka 300 gjelder hyttebygging). Reindriften har gjennomgående vanskeligheter med å bli hørt i Troms. Forholdet til Forsvaret, og Mauken–Blåtind-saken spesielt, ble belyst. Reindriftsforvaltningen ga til kjenne gode erfaringer med nasjonalparker, med unntak av rovdyrforvaltningen. Særlig i forbindelse med etableringen av Øvre Dividal nasjonalpark var det store konflikter som følge av at reindriften ble nektet barmarkskjøring og bygging av hytter, men en minnelig ordning stilnet konfliktene. Rein på innmark på ettervinteren/våren utgjør den typiske konflikten mellom reindriften og jordbruket i fylket.

Troms Reindriftssamers Fylkeslag redegjorde for de mange arealinngrepene reindriften utsettes for: hyttebygging, skogplanting, skogsveier, boligfelt og tettsteder, turløyper og Forsvarets utbygging. Fylkeslaget gjorde gjeldende mange av de samme innvendingene mot kommunene som nevnt av reindriftsforvaltningen straks ovenfor og stilte seg mer positive til fylkesnivået. Et mål må i alle tilfelle være at reindriften kommer med helt fra startfasen ved arealplanlegging. Jakt- og fiskerettigheter var et sentralt tema under møtet. Det ble vist til at reineierne gjennom mange generasjoner har holdt fiskevann i hevd, og at de derfor har sedvanerett til fiske. Disse rettighetene – på samme måte som jaktrettighetene – blir imidlertid i praksis regulert bort og fratatt reindriftssamene. Reindriftens eksklusive rettigheter er ikke anerkjent. Manglende forståelse for det nomadiske levesettet og de negative følgene av Statskogs mer forretningsmessige drift, ble videre spilt inn til utvalget. Statskog oppfattes som en konkurrent av reindriften, fordi de går på tvers av reindriftens ønsker i mange sammenhenger. Et eksempel er salg av hyttetomter/hyttefelt innenfor reindriftens bruksområder. Troms Reindriftssamers Fylkeslag var kritisk til Utmarkskommisjonens fastsettelse av grenser mellom privat grunn og statsgrunn. Utmarkskommisjonen som særdomstol har grepet inn i samiske rettigheter uten å ta hensyn til reindriftens sedvanemessige bruk av områdene. Fylkeslaget savnet større fokus på reindriften i det forrige Samerettsutvalgets innstilling og ønsket et eget kapittel om reindrift i det gjenoppnevnte Samerettsutvalgets utredning.

Representantene for Svartskogen sameiegjennomgikk blant annet Manndalens historikk og Svartskogsaken (Rt. 2001 s. 1229). Det ble understreket at den samiske befolkningen må sikres utmarksrettigheter og muligheten til å leve i ett med naturen slik de alltid har gjort (uavhengig om de er bofaste eller reindriftssamer). Etter sameiets oppfatning viser Svartskogsaken et behov for at Samerettsutvalget gjennomgår de tidligere sakene til Utmarkskommisjonen.

Fra Fylkesmannen i Troms’ side ble rovdyrproblematikken aksentuert. Til spørsmålet om arealinngrep og kommunenes rolle viste man til mange av de samme forholdene som reindriftsforvaltningen. På den annen side henviste møtedeltakerne fra fylkesmannen til at reindriften tidvis kritiseres fra kommunalt hold (manglende utarbeidelse av kart over beiteområdene / motstridende kart / kart som er vanskelig å forstå, problemer forbundet med å overholde tidsfrister mv.). Det er ikke store konflikter mellom reineierne og bøndene i fylket. Generelt er det lite kunnskap blant folk om hvordan reindriften utøves, noe som gjør at folk for eksempel har problemer med å forstå at en enkelt hytte kan ha så stor betydning for reindriften.

Kombinasjonsbruk og den sjøsamiske kulturen er fremtredende i Kåfjord kommune. Konfliktnivået i kommunen har økt noe som følge av debatten om rettighetene til land og vann, og representantene for kommunen uthevet at forvaltningsordningen er det sentrale, ikke hvem som er eier av grunnen. En forvaltningsordning som omfatter alle som bor i området, vil kunne virke konfliktdempende. Jakt- og fiskerettigheter er vesentlige rettigheter for å sikre sjøsamenes og den øvrige kystbefolkningens eksistens. Det ble opplyst at ingen fra Kåfjord driver med reindrift, men at lokalbefolkningen frykter at reindriften skal få større rådighet over forvaltning, grunn, jakt, fiske mv. Det foreligger således et spenningsforhold mellom lokalbefolkningen og reindriftsutøverne som har beiterett i kommunen. Motorisert ferdsel i utmark ble dessuten problematisert.

Kvænangen kommune henledet blant annet oppmerksomheten mot Ivar Bjørklunds bygdebok om Kvænangen (fra 1985), hvor den sjøsamiske kulturens historie i området beskrives. Samiske rettigheter oppfattes av svært mange som ensbetydende med reindriftens rettigheter, og dette medfører skepsis til rettighetstematikken blant den samiske lokalbefolkningen. Motsetningene mellom reindriften og de fastboende ble nærmere utdypet, jf. også om Kåfjord ovenfor. Et av de store spørsmålene er etter kommunens syn hvilke rettigheter sjøsamene har, og det er nødvendig med en bedre dialog mellom sjøsamer og reindriftssamer i området for å skape gjensidig forståelse.

Nordreisa kommuneinformerte om prosessen frem til arealplan i kommunen, herunder et konstruktivt samarbeid med reindriftsforvaltningen. Med hensyn til jakt- og fiskerettigheter er det en utbredt oppfatning blant bygdefolket at de har rettigheter fordi de bor i området og ikke som følge av etnisk bakgrunn. Scooterkjøring og hyttebygging er tidvis konfliktstoff i kommunen, foruten sporadiske beitekonflikter mellom landbruket og reindriften under reinflyttingen.

Statskog beskrev foretaket som sådan og distriktene Troms, Nordland og Sør-Norge mer spesielt. Det vises nærmere til 14.2 og 14.9 nedenfor om Statskog SF.

Gielas reinbeitedistrikt fremførte flere av de samme synspunktene som Troms Reindriftssamers Fylkeslag, se ovenfor, blant annet vedrørende problemer relatert til hyttebygging, Forsvaret og Statskog. Konflikter med jeger- og fiskerforeningene om fiskerett var et annet forhold som reinbeitedistriktet trakk frem. Dette har medført at reindriftsutøvere fisker på svensk side, og på den måten holdes ikke rettighetene i Norge i hevd. Selve reinbeiteretten opplyste distriktet at det er få problemer forbundet med.

3.5.3 Åpne informasjonsmøter

3.5.3.1 Innledning

For å få et bredest mulig tilfang av informasjon om forholdene og oppfatningene i mandatområdet, herunder vedrørende relevant samisk og annen virksomhet – og samtidig synliggjøre utvalgets arbeid – valgte utvalget å avholde åpne informasjonsmøter/folkemøter i hele mandatområdet. Møtene ga verdifulle innspill til utvalgets vurderinger og lovforslag.

Gjennomgående ga også mange møtedeltakere – fra ulike hold – til kjenne under møtene at denne formen for informasjon og meningsutveksling var å betrakte som positiv.

Informasjonsmøtene ble arrangert i tilknytning til utvalgets interne møter (se 3.5.1). Utvalget sendte i forkant av hvert informasjonsmøte ut invitasjoner til antatte interesserte, berørte og aktuelle personer/organisasjoner/organer for øvrig innenfor møtets geografiske nedslagsfelt. Informasjon om aktuelle adressater ble innhentet av utvalgets sekretariat, i flere tilfeller i samarbeid med utvalgsmedlemmer og/eller lokale ressurspersoner. Møtene ble i tillegg kunngjort i to til tre aviser som var alminnelig lest på stedet.

Jon Gauslaa ga innledningsvis på hvert informasjonsmøte en kort redegjørelse for utvalgets mandat og de viktigste problemstillingene i utvalgsarbeidet. Gangen i møtene var deretter at eventuelle inviterte foredragsholdere fremførte sine innlegg, før ordet ble gitt fritt.

Alle møtene var godt besøkt, jf. de følgende underpunktene. Foruten Samerettsutvalgets tilstedeværende medlemmer, møtte det gjennomgående representanter for kommuner og offentlige organer i det aktuelle området, de viktigste nærings- og brukerorganisasjonene hva bruken av utmarka angår, samiske organisasjoner, og også en del privatpersoner og representanter for mediene.

Utvalgets sekretariat utarbeidet referater fra de enkelte informasjonsmøtene. Referatene ble sendt til de som ytret ønske om dette, jf. straks ovenfor om hensynet til informasjon, offentlighet mv.

I det følgende pekes det på enkelte hovedtrekk fra de forskjellige møtene. Det må ved lesningen tas høyde for at de gjengitte synspunktene ikke nødvendigvis er representative for de ulike områdene. På den annen side ga de brede varslene en klar oppfordring til berørte i lokalmiljøene om å komme for å fremme sitt syn på temaer av interesse for utvalgets arbeid, og terskelen for å uttale seg på informasjonsmøtene er trolig lavere enn for å avgi høringsuttalelse. I motsetning til ved en høring er synspunktene heller ikke bundet opp mot et foreliggende forslag, men friere i innhold – og form.

3.5.3.2 Snåsa (Nord-Trøndelag)

Om lag 50 personer deltok på møtet 17. februar 2005, i tillegg til Samerettsutvalgets medlemmer.

Albert Jåma fra Nord-Trøndelag reinsamelag holdt et innlegg med betraktninger omkring samerett og sørsamisk rettsoppfatning. Carl Libach fra Statskog ga en oversikt over bruks- og rettighetsforhold knyttet til statens grunn i Nord-Trøndelag.

Lederen for Snåsa fjellstyre (Erik Landsem) orienterte om fjellstyrets virksomhet. Han fremholdt blant annet at reindriften er representert i Snåsa fjellstyre, og at reindriftsutøverne de siste årene selv har fått utpeke sin representant. Dette har vært en fordel blant annet fordi det har bedret fjellstyrets muligheter til å komme i dialog med reindriftsutøverne. Landsem understreket ellers at både bøndenes rettigheter i statsallmenningen og reindriftsutøvernes beiterettigheter hadde sitt grunnlag i alders tids bruk.

Det ble fra flere hold fremholdt at utvalget må ta fatt i ulike spørsmål knyttet til etablering av nasjonalparker og andre verneområder etter naturvernloven. I Nord-Trøndelag er det utlagt en rekke slike områder, og det vurderes å utvide eksisterende områder. Det er behov for å styrke den samiske og lokale innflytelsen både ved etablering av nye verneområder og utvidelser av eksisterende, og når det gjelder innholdet av de konkrete vernereglene for de ulike områdene. Det ble imidlertid påpekt at det ikke er ubetinget negativt for samiske brukerinteresser at områder vernes. Dette gir en beskyttelse mot at det iverksettes irreversible naturinngrep, og samtidig kan samiske brukerinteresser bli ivaretatt gjennom de vernereglene som fastsettes. Fra reindriftshold ble det likevel bemerket at deres interesser ikke er tilstrekkelig hensyntatt når det gjelder områdevern.

Behovet for regler som kan styrke den samiske og lokale innflytelsen også i forbindelse med vedtak om naturinngrep mv., ble løftet frem. I denne sammenhengen ble det særskilt vist til planlagt etablering av vindkraftproduksjon.

Flere av de tilstedeværende kom inn på ulike spørsmål i tilknytning til rettigheter i utmark. Forskjellen mellom aktive reindriftsutøveres og andre samers rettigheter til jakt, fangst og fiske på statsgrunn var herunder et av temaene som var gjenstand for diskusjon. Det ble ytret ønske om at det, i alle fall på statsgrunn, måtte legges til rette for at utøvere av samisk husflid (duodji/duodje/duedtie) kan hente trevirke i utmarka uten å bli anmeldt og straffet for ulovlig hugst. Reindriftsrepresentanter ga til kjenne kritiske synspunkter på reindriftslovens erstatningsregler.

Det lot ellers til å være enighet om at den samiske kulturen og reindriften er en viktig faktor i fylket, og at det vil ha stor betydning å beholde denne. Fra Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag ble det for eksempel fremholdt at småbrukere og reindriftsutøvere har felles utfordringer. Derfor er det viktig å styrke reindriftsloven slik at reindriften ikke taper beiterettigheter. Dette vil være avgjørende både for reindriftsberettigede og andre beiteberettigede.

I forlengelsen av dette ble det også gitt uttrykk for at det var en god dialog mellom reindriftsutøverne og de som ellers utnytter utmarka i fylket, og at de mellommenneskelige forholdene mellom samer og andre grupper generelt sett er gode. Det ble videre understreket at samiske og andre lokale interesser ofte har felles interesser i forholdet til storsamfunnet, og uttrykt håp om at utvalget fremlegger forslag som kan bidra til å styrke grunnlaget for samisk kulturutøvelse i Nord-Trøndelag, samtidig som de ulike gruppene i fylket fortsatt kan leve i fred og fordragelighet.

3.5.3.3 Bardufoss (Indre og Midtre Troms)

Møtet i Bardufoss ble avholdt 28. april 2005. Omkring 80 personer hadde møtt frem. Blant disse var en betydelig kontingent fra de svenske samebyene Talma, Saarivuoma og Lainivuoma.

Sametingsrepresentant Randi Skum fra Senja hadde forberedt et innlegg. Skum skisserte først utviklingen med hensyn til den samiske rettighetssituasjonen fra 1980 til i dag. Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms hadde etter hennes formening gjort alvorlige inngrep i samiske rettigheter. Hun kritiserte både opprettelsen av kommisjonen – blant annet under henvisning til de samiske protestene – kommisjonens metodebruk og kommisjonens avgjørelser på Senja. Skum understreket at en anerkjennelse av samiske rettigheter – som i finnmarksloven – kommer hele befolkningen til gode. Det er ikke ønske om noen eksklusiv rettighet for samene. Urfolksrettigheter handler om å anerkjenne, ikke om å tildele.

Økt lokal styring av ressursene var et av hennes hovedanliggender. En lokal forvaltning er i tråd med samiske tradisjoner, ved at bygdefolket selv skal forvalte ressursene i sine nærområder som de fra gammelt av har høstet av. De særlige forholdene på Senja ble videre berørt, herunder jordskiftesaker hvor samene etter hennes oppfatning var satt på siden. Hun mente Samerettsutvalget måtte besvare spørsmålet om hvordan en nå skal stille seg til avgjørelsene fra Utmarkskommisjonen og jordskifterettene, kanskje særlig med hensyn til fiske.

Samerettsutvalgets medlem Dagfinn Reiersen redegjorde så kort om forholdene sett fra Statskogs synsvinkel. Fra reindriftshold fikk utvalget innsikt i samenes tenkemåte og rettsforståelse. Den kritiske arealsituasjonen var et av aspektene som ble aksentuert.

Representanter fra den svenske samebyen Talma uttrykte sterk misnøye med det nylig fremlagte lovforslaget i Ot.prp. nr. 75 (2004–2005) 46, henledet oppmerksomheten mot de svenske samebyenes rettigheter i Norge (jf. blant annet Altevanndommen, Rt. 1968 s. 429) og de skarpe konfliktene som har vært i området. Det ble hevdet at de svenske samene urettmessig har tapt beiterett på norsk side som de har hatt i «urminnes tid».

Flere rettet kraftig kritikk mot Utmarkskommisjonens behandling av den samiske befolkningen. Konkret ble det blant annet pekt på at varslingene i forbindelse med kommisjonens virksomhet hadde medført at enkelte ikke kjente til verserende saker. Samtidig ble Statskogs forvaltning av grunn og naturressurser kritisert, og det ble fremmet ønske om en lokal forvaltning som innebærer at inntektene blir i området.

Den truede sjøsamiske kulturen ble også satt på dagsordenen under møtet i Bardufoss.

3.5.3.4 Trøssemark (Nordre Nordland og Søndre Troms)

20. juni 2005 holdt Samerettsutvalget åpent informasjonsmøte i Trøssemark grendehus i Skånland. Vel 45 personer deltok, i tillegg til de tilstedeværende utvalgsmedlemmene.

Professor Lars Ivar Hansen, som har arbeidet med Søndre Troms innenfor Samerettsutvalgets forskningsprosjekt (se punkt 3.4.1), var invitert for å holde et innledende innlegg. Han redegjorde først for situasjonen i eldre tid og begrepet «finneodel». Hansen problematiserte befolkningsstatistikkene, som han særlig har undersøkt i området rundt Astafjorden. Forholdet mellom den norske og den samiske befolkningen er relativt parallelt frem til omkring 1875, men mot slutten av 1800-tallet begynner fornorskningsprosessen å slå ut, ved at en del ikke blir registrert, eksempelvis barn i interetniske ekteskap. Hansen har forsøkt å korrigere tallet med utgangspunkt i de som snakket samisk eller hadde samisk avstamning, og har brutt statistikken ned til herred. Et historisk metodeproblem under Hansens arbeid har vært de to oppfatningene av hva det er å være same: Enten ut fra hvordan folk fremstår i dagliglivet gjennom språk, klær osv., eller ved å ta utgangspunkt i slektstrær. Hansen problematiserte forholdet mellom utmarksbruk og allmenningsbegrepet. Han stilte særlig tre spørsmål: Eksisterer det historisk sett allmenningsrettigheter i Nord-Norge? Hvis ikke: Foreligger det en eller annen form for bruksrettigheter i utmarka? Og dersom det var allmenninger fra gammel tid / middelalderen: Hva skjedde ved krongodssalgene på 1600-tallet? Ble også allmenningsområdene da solgt? Hansen pekte videre på at allmenningsbegrepet er utformet i en sørnorsk, agrar kontekst: Det skal sikre gårdenes behov for åker og utmark. Blant annet i Tjeldsundsaken 47 mener han spørsmålet ble galt stilt, når det hele tiden letes etter hvor langt oppover mot fjellet bruken strekker seg. «Kystgårdene fra fjære til fjell»-linjen tar ikke hensyn til den egenartede bruken fra markasamene, der både reindriftens og de gårdsbosattes bruk virker sammen. Det var tidligere et tett samarbeid mellom nomadene og de fastboende; et skille mellom nomader og fastboende er derfor fiktivt. Praksisen med såkalte sytingsrein ble nevnt.

Representanter fra flere sameforeninger tok ordet. Det nevnes at Hålogaland samiske forening fremla et notat og konkrete rettighetskrav. Også andre fremmet konkrete rettighetskrav. Det ble fra utvalgets side opplyst om at utvalget ikke er noe organ som avgjør rettighetskrav. Kravene og medfølgende opplysninger utgjør imidlertid nyttig informasjon som utvalget kan anvende i sine overveielser. Situasjonen for samene i Lofoten og Vesterålen ble dessuten brakt opp, herunder behovet for å klarlegge samiske rettigheter til fiske mv. Kombinasjonsnæringene (reindrift–fiske og fiske–landbruk) vil da bli belyst. Reindriftens rettigheter på øyer som Langøya og Andøya ble videre spilt inn som et tema for utvalget, både fra norsk og svensk reindriftshold.

Flere tok til orde for at Samerettsutvalget bør foreslå opprettet en kommisjon for kartlegging av rettigheter. Det ble anført at en slik kommisjon også må gi markasamene og sjøsamene anledning til å fremme sitt syn. Som under møtet i Bardufoss kritiserte flere – både representanter for sameforeninger, bygdelag og privatpersoner – Utmarkskommisjonen og jordskifterettene, særlig for manglende hensyntagen til samiske rettigheter. I denne sammenhengen gjorde enkelte gjeldende at tidligere avgjørelser ikke må binde opp Samerettsutvalgets vurderinger.

De fastboende samenes rettigheter var et gjennomgående tema, og motsetningene mellom fastboende samer og reindriftsutøvere kom frem. Flere møtedeltakere argumenterte for at det bør foreslås en lokal forvaltning av grunn og naturressurser. Enkelte påpekte at det i området innenfor møtets nedslagsfelt, som i Svartskogen, har vært tale om sedvanebasert kollektiv forvaltning. Forvaltningen har ikke skjedd etter etniske skillelinjer.

Fra Norges Jeger- og Fiskerforbund i Troms’ side ble allmennhetens adgang til jakt og fiske understreket.

3.5.3.5 Mo i Rana (Søndre og Midtre Nordland)

I overkant av 60 personer var til stede på utvalgets informasjonsmøte i Mo i Rana 28. november 2005.

Anne Severinsen, som blant annet har arbeidet med spørsmål knyttet til Helgeland i Samerettsutvalgets forskningsprosjekt, orienterte om rettighetsforholdene i Indre Helgeland fra før 1700 og fremover, herunder den samiske tilstedeværelsen i området. Hun gikk inn på lappeskatt og bygsel, og drøftet hvorvidt allmenningene i Rana og Vefsn var en del av Helgelandsgodset. 48

Nordland bondelags representant fremhevet at det vesentlige er å legge opp til lokal forvaltning og verdiskaping i de enkelte områdene, slik at ikke flere titalls millioner kroner årlig føres ut av fylkene. Hvorvidt fjellova bør innføres i Nordland og Troms, ble tatt opp av flere møtedeltakere. Noen mente dette kunne være en anbefalelsesverdig løsning, mens andre var skeptiske.

På vegne av pitesamene i Tollådalen fikk utvalget overlevert et notat. Pitesamene føler seg «fullstendig overkjørt av det Norske maktapparatet» og føler at det er blitt utøvd stor urettferdighet overfor dem, sammenlignet med rettighetene reindriftssamene har. Det ble derfor krevd at pitesamenes rettigheter i Tollådalen mv. må aksepteres på lik linje med reindriftsutøverne.

Fra reindriftshold ble det redegjort for at beiteressursene er under sterkt press fra veibygging, jernbane, friluftsliv, oppdyrking og nasjonalparker. Allmennhetens interesser ble også på dette møtet satt på dagsordenen. Nordland Jeger- og Fiskerforbunds representant understreket at disse interessene ikke må bli utelukket eller vanskeliggjort; jakt- og fiskeinteressene har glede og nytte av naturen, og befolkningen må ha tilgang til en akseptabel pris. I forlengelsen av dette ble det uttrykt tilfredshet med dagens forvaltningsordning.

Distriktssjefen i Statskog Nordland anså at det var tale om to hovedtemaer. For det første identifisering og anerkjennelse av rettigheter, der han regnet med at utvalget ville foreslå gode ordninger, for eksempel som i finnmarksloven. Forvaltningen av statens grunn utgjør den andre hovedpilaren. Samfunnets utfordringer knytter seg til næringsutvikling, reindrift, jordbruk, jakt, fiske – og også friluftsliv og rekreasjon. For å nå målene om en bærekraftig utvikling innen disse feltene, er det viktig med en forvaltningsordning som har en handlekraftig organisasjon, kompetanse og fornuftig økonomi. Ulike samarbeidsløsninger ble nevnt som en mulighet for å løse de utfordringene en står overfor.

3.5.3.6 Manndalen (Nordre Troms)

Cirka 50 personer deltok på utvalgets informasjonsmøte på Ája Samisk Senter 7. februar 2006.

Utvalgsmedlem Dagfinn Reiersen redegjorde for virksomheten til Statskog Troms. Reidar Solberg, bruker av Svartskogen og «næringskombinatør», fremførte deretter et innlegg om næringskombinasjon som eksempel på en bærekraftig bruk av utmark. Solberg viste til arbeidet med Svartskogsaken (Rt. 2001 s. 1229) og understreket at Høyesteretts avgjørelse må være styrende for Samerettsutvalget. Han gikk videre noe inn på utmarksbegrepet, eier- og bruksretten til utmark, bærekraftig bruk av naturressursene og løftet frem behovet for kompetanseheving innenfor næringskombinasjon. Einar Storslett vektla også kombinasjonsnæringene i de sjøsamiske områdene og anså at det nå er spørsmål om være eller ikke være. En større grad av lokal deltakelse og lokal forvaltning var etter hans syn en nødvendighet. Storslett listet opp tiltak som han mente utvalget burde overveie for å sikre den sjøsamiske kulturen. Han understreket dessuten at situasjonen i Kåfjord er parallell i fjord etter fjord i Troms – når det gjelder det forhold at «fremmedfiskerne» ikke bryr seg om lokale fiskeres fiske innenfor bestemte områder (sml. høyesterettsdommen fra Kåfjord i Rt. 1985 s. 247).

Fra Kåfjord sameforening ble det vist til at finnmarksloven er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder rettighetskartlegging. Det ble kastet lys over de sjøsamiske områdenes mørke utvikling. I Kåfjord jobber nå 70 personer innen fiskeri – som innebærer en halvering i løpet av de siste 10 årene. Samiske fiskerisoner og manntallsreglene for fisket var øvrige forhold som ble tatt opp.

Det gode samarbeidet mellom Manndalen jeger- og fiskerforening og eierne av Svartskogen ble nevnt. Også Storfjord sameforenings representant aksentuerte at det bør ses nøye på sjøsamiske rettigheter; fjordfiskerne opplever at svære «krigsskip» kommer inn fjordene. En talsmann for Senterpartiets samepolitiske forum i Nord-Troms mente hele den sjøsamiske kulturen må inngå i vurderingene og ga uttrykk for at det sjøsamiske er i ferd med å forsvinne.

Ordførerne i Kåfjord kommune og Kvænangen kommune hadde ordet og sluttet seg til øvrige talere med hensyn til problemene sjøsamene opplever. Behovet for rettighetsavklaring og ønsket om en lokal forvaltning var også deler av budskapet fra kommunalt hold. Andre tilstedeværende støttet opp under synspunktet om at en forvaltningsmodell med lokal/regional styring ville være å foretrekke.

Camilla Brattland henviste til sin mastergradsoppgave på urfolksstudiet om sjøsamiske rettigheter, 49 der hun særlig har sett på lokale fiskerlags forvaltning gjennom generasjoner. Hun pekte på at dette har vært en bærekraftig forvaltning. Sjøsamene har etter hennes vurdering rettigheter til fjordene, men rettighetene er i ferd med å gå tapt, noe som får betydning for kultur og språk. Brattland fremholdt at det må handles raskt, og at Samerettsutvalget og Norge bør lede an i den internasjonale utviklingen av urfolksrettigheter.

Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark var videre representert på møtet. Det ble herfra uttrykt ønske om et apparat for identifisering av rettigheter i de samiske områdene utenfor Finnmark, tilsvarende det som skal opprettes i medhold av finnmarksloven. Det ble anført at dette vil sikre en bærekraftig utvikling.

Utvalget fikk for øvrig overlevert et brev (fra Reinøy Sauesankelag, Reinøy Utmarkslag og Karlsøy Sau og Geit) som ga innblikk i beitekonfliktene mellom sauer, geiter og rein på Reinøy.

3.5.3.7 Røros (Sør-Trøndelag, Hedmark og Trollheimen)

Omkring 80 personer var til stede på informasjonsmøtet på Røros 19. april 2006.

Møtet hadde tidvis høy temperatur; konfliktene mellom reindriftssamer og grunneiere i området – som er synliggjort gjennom en rekke rettsavgjørelser – avtegnet seg også ved denne anledningen. Likevel syntes det gjennomgående å kunne spores en vilje til dialog og felles forståelse.

Flere reinbeitedistrikter (blant annet Riast/Hylling, Essand og Elgå) var representert. Det ble fra denne siden blant annet vist til at reindriftens arealsituasjon er kritisk. Kommunenes arealplaner er herunder et stort problem. Mange kommuner ser på reindriftsretten som svak i forhold til eiendomsretten. Manglene i reindriftsloven av 1978 ble tatt opp, og det ble anført å være behov for å endre § 15 om forholdet mellom reindriftsretten og grunneierretten og §§ 25 og 26 om reineiernes erstatningsansvar. Tendensen med et økende antall reindriftssaker for jordskifteretten ble sagt å være bekymringsverdig; jordskifterettene var etter enkeltes syn et uegnet sted for disse problemstillingene. Det burde i større grad satses på konfliktforebygging. I alle tilfelle må lempningsreglene bli reelle i erstatningssaker. Betydningen av inngjerdinger var et annet aspekt som ble trukket frem. Når det gjelder den fremtidige forvaltningsmodellen, gjorde flere reindriftsutøvere gjeldende at fjellova i sin nåværende form ikke er tilstrekkelig. Den samiske befolkningen må i større grad involveres i beslutningsprosessen, og det bør lovfestes at reindriften skal være representert i fjellstyrene. Samerettsutvalget fikk fra reindriftshold videre en oppfordring om å vurdere områder som ligger utenfor dagens reinbeitedistriktsgrenser.

Reindriften er restriktiv overfor hyttebygging fordi dette ofte planlegges i de mest sårbare områdene for reinen. En er fra reindriftens side ikke imot hyttebygging som sådan, men det må foregå i områder som ikke truer beiteområder mv. Et alternativ som ble skissert, var at reindriften peker ut områder for hyttebygging, og at grunneierne i disse områdene går sammen om utbygging.

Reindriftens rettigheter i verneområder utgjør et problemfelt, men samtidig fremhevet enkelte at områdevern er positivt for reindriften.

Reindriften i Trollheimen ble det særskilt redegjort for. En tidsbegrenset leieavtale (på 60 år) medfører at reindriftsutøverne der er avhengige av grunneiernes godvilje. Et betydelig antall nye funn i området kan imidlertid stille rettighetsspørsmålene i Trollheimen i en annen stilling i dag (sml. Rt. 1981 s. 1215).

Flere grunneiere og representanter for grunneiere (Rørosbydens skogeierlag mv.) deltok aktivt i ordskiftet. Enkelte mente reindriftens beiterettigheter utgjorde årsaken til at arealdisponeringsmulighetene er brukt opp i området. Betydningen av Aursundsaken (Rt. 1997 s. 1608) og saken om Tamneshalvøya (RG 1998 s. 1106) ble løftet frem. Synspunkter om at den samiske reindriften er en relativt ny næring i området, som på utilbørlig måte har fortrengt bønders og forretningsfolks tamreindrift, ble tilbakevist fra reindriftshold – blant annet under henvisning til Røroskommisjonens vurderinger om forholdene på 1600-tallet.

Fra grunneierhold ble det imidlertid understreket at det er viktig å skape gjensidig respekt for hverandres næringer og oppnå enighet gjennom å snakke sammen. Problemstillinger knyttet til hyttebygging og tidligere seterdrift i Haltdalen ble belyst. I denne sammenheng sa en grunneier seg tilfreds med at utmarka brukes til reinbeite, men det kreves da en dialog mellom reindriftsnæringen og private grunneiere. Alternativet til utbygging vil for gårdeierne i mange tilfeller være fraflytting.

Bondelagets lokale representant ga også til kjenne at dialog er fruktbart. På en del saksområder er det stor enighet mellom bønder og reindriftssamer, blant annet gjelder dette rovdyrpolitikken. Men samtidig ble det antydet at det for bøndene kan oppleves slik at det blir uforholdsmessig stort fokus på reindrift. Konflikten mellom de to næringene dreier seg om hvor grensene for beitet går.

Høyesteretts plenumsdom i Selbusaken (Rt. 2001 s. 769) stod ellers sentralt i innlegg fra både reindriften og grunneierne.

Møtedeltakere fra lokale fjellstyrer og Norges Fjellstyresamband viste til fjellova som en lokal og demokratisk forvaltningsordning, samt behovet for samarbeid og samtaler mellom berørte parter.

Representanter for kommunene i området viste blant annet til at problemstillingene også må ses med en lokal planmyndighets synsvinkel. Ordføreren i Røros kommune øynet kimen til en felles forståelse blant ulike interesser på møtet – særlig når det gjaldt å innse behovet for dialog.

Enkelte satte spørsmålstegn ved Samerettsutvalgets sammensetning. Utvalgsleder Gauslaa understreket at utvalget selv ikke er rette adressat for dette.

3.5.3.8 Tysfjord (Midtre og Nordre Nordland)

Samerettsutvalgets informasjonsmøte på Drag i Tysfjord 7. juni 2006 samlet rundt 30 personer – ut over de tilstedeværende utvalgsmedlemmene. Informasjonsmøtet i Tysfjord var trolig det informasjonsmøtet som hadde det mest spesifikt lokale tilsnittet, noe som kan ha sammenheng med at det geografiske nedslagsfeltet for møtet var snevrere enn tilfellet var for de foregående møtene.

Ordfører i Tysfjord, Kurt-Allan Nilsen, var invitert til å holde et innledende innlegg. Han beskrev Tysfjord kommune, herunder næringsveiene og befolkningssammensetningen. Kommunen har arbeidet mye med det samiske perspektivet, og innlemmingen i det samiske forvaltningsområdet har medført store utfordringer. Nilsen fremholdt – under henvisning til det generelle konfliktnivået i Tysfjord og konkrete eksempler – at han ønsker samhandling istedenfor krangling. Rettighetsmessig mente han en likebehandling av nordmenn og samer ville være naturlig. Han tok opp urfolksbegrepet og ga uttrykk for at også nordmenn må betegnes som urfolk. Rapporten om bruk og vern av lulesamisk område 50 stilte han seg delvis kritisk til, særlig fokuset på kategorisering av områdene og en særlov i bunnen for vernearbeidet. Nilsen presiserte at samer og nordmenn lever side om side i kommunen og sliter med de samme problemene: økonomien og arbeidsplasser.

Tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø fikk deretter ordet. Han skisserte først Tysfjords nyere historie. Før 1960-tallet var Tysfjord sterkt etnisk segregert – med et samfunn delt i tre: et lukket norsk fellesskap, et lukket samisk fellesskap og et «fellessamfunn». Samene drev med småbruk, fiske og utmarksvirksomhet, supplert med tilfeldige lønnsinntekter. Reindriften spilte ingen stor rolle i dette området, noe som skyldes de naturgitte forholdene i Tysfjord. Samene var sterkt preget av fornorskingen, og læstadianismen stod sterkt i den samiske befolkningen. Mange i Nystøs generasjon hadde samisk som førstespråk. Det var en lav terskel for konflikter mellom nordmenn og samer, men de levde sammen i en symbiose på godt og vondt. I dag er mye endret. Samene har blant annet en sterk kollektiv organisering, spesielt når det gjelder bruk. Fornorskingen sitter imidlertid i ryggmargen, særlig hos de eldre. Nystø pekte for øvrig blant annet på at arbeidet til det såkalte Nord-Norge-utvalget og Utmarkskommisjonen fortsatt diskuteres mye i Tysfjord. At Tysfjord-Hellemo-verneprosessen ble løftet opp til en nasjonal prosess var et stort fremskritt i et nasjonalt perspektiv. Fiskerienes skjebne i Tysfjord er usikker. Det er viktig at Samerettsutvalget ser nærmere på rettigheter til fjordene, men uten at det skilles mellom personer på etnisk grunnlag. Lite råstoff verdiskapes nå i regionen, og kyst- og fjordfisket ligger med brukket rygg. Nystø understreket at rettighetsspørsmålene i Samerettsutvalgets mandatområde skal kartlegges. En behøver ikke anvende betegnelsene «kategori 1-områder» og «kategori 2-områder» dersom innholdet i rettighetene blir det samme gjennom kartleggingen. Svartskogsaken i Rt. 2001 side 1229 ble nevnt som et eksempel på at disse begrepene – og ILO-konvensjonen – ikke var nødvendig for resultatet. Den tidligere sametingspresidenten mente det overordnede målet måtte være å oppnå likeverdighet mellom det samiske og det norske.

Roar Høgsæt, miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Nordland, fremhevet at det for fylkesmannen er viktig med en mer presis rettighetsavklaring overfor samene, jf. blant annet Tysfjord-Hellemo-prosessen. Han satt selv i det nasjonale utvalget som utarbeidet rapporten, og Høgsæt begrunnet enkelte av valgene. Han mente videre at det bør skapes en forvaltningsmodell for grunn og naturressurser som fletter sammen det samiske og det norske på en god måte. Modellen bør tilrettelegge for å dempe konflikter.

Fra samisk hold ble det ellers anmodet om at Samerettsutvalget vurderer fiskerispørsmålene. Verdiene må tilbakeføres til området hvor de har sitt utspring. Når det gjaldt spørsmålet om forvaltningsordning, sa enkelte seg skeptiske til en for lokal og kommunal forankring. Større enheter, som den antydede Hålogalandsallmenningen, vil gjennomgående være bedre for ivaretakelse av samiske rettigheter. Ordførerens holdning til det samiske var gjenstand for kritikk. Andre beskrev forflytningene og sentraliseringen også i Tysfjord – med stadig mer folketomme fjordområder som resultat – mens atter andre løftet frem det fraværende kjønnsperspektivet i sameretten. Motstridende synspunkter på Árran lulesamisk senter kom frem; det ble hevdet at det kunne være krevende å være same i Tysfjord uten tilknytning til Árran. Andre imøtegikk dette og roste Árrans arbeid. Direktøren for Árran lulesamisk senter, Filip Mikkelsen, presiserte – på bakgrunn av enkelte synspunkter under møtet – at «særrettigheter for samer» ikke er noe man snakker om i dag. Det dreier seg om likeverd og likestilling. Mikkelsen pekte på at det samiske samfunnet i Tysfjord i dag preges av høy kompetanse innen en rekke områder.

Flere møtedeltakere lyssatte betydningen av å arbeide konfliktdempende – med en forsoningstankegang.

3.5.4 Annen møte- og kontaktvirksomhet

3.5.4.1 Deltakelse på åpne seminarer og konferanser

Utvalget, enkelte utvalgsmedlemmer eller sekretariatet har vært til stede på en rekke åpne seminarer og konferanser mv. av interesse for utvalgets arbeid, og hvor en ofte også har vært invitert til å orientere om utvalgets arbeid. Av disse seminarene og konferansene nevnes følgende (i parentes angis hvem som deltok fra utvalget):

• Høgskolen i Bodø, Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for samfunnsfag, arrangerte 3. og 4. desember 2001 en startkonferanse for det gjenoppnevnte Samerettsutvalget. Hensikten var å bidra til å reise problemstillinger og åpne for innspill til utvalgets videre arbeid (hele utvalget)

• Konferanse i Tromsø om samenes selvbestemmelsesrett som urfolk, arrangert av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, 28. februar og 1. mars 2002 (hele utvalget)

• Kurs i reindriftsrett arrangert av Juristenes Utdanningssenter 14. og 15. mars 2002 i Mo i Rana (Bjørn Solbakken, Sylvia Peters og Marianne Hammer Solberg)

• Seminar om «Grenseoverskridende ressursutnytting før og nå» 13. april 2002 på Bjerkvik hotell, hovedarrangør var Hinnøy og omegn sameforening (Else Grete Broderstad)

• Samekonferanse 22. april 2002 i regi av Samisk nemnd i Nordland (Bjørn Solbakken)

• NRLs årsmøte 14. og 15. juni 2002, Karasjok (Bjørn Solbakken og Sylvia Peters)

• Forum for urfolksspørsmål i bistanden 2. oktober 2002, arrangert av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø (Bjørn Solbakken og Marianne Hammer Solberg)

• Konferansen «Indigenous Politics: Aspects of Power and Democracy» 3.–5. oktober 2002, arrangert av Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø (Bjørn Solbakken og Marianne Hammer Solberg)

• Seminar om kommuner og samer, Bodø 20. og 21. februar 2003. Arrangør var Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) (hele utvalget)

• Sametingets plenumsbehandling 20.–23. mai 2003 av Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) (Bjørn Solbakken)

• Åpning av kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Kautokeino 1. september 2003 (Jon Gauslaa representerte Samerettsutvalget.)

• Aja-konferansen i Manndalen 5. og 6. februar 2004. Konferansen fokuserte på Høyesteretts avgjørelse i Svartskog-saken (Rt. 2001 s. 1229), utkastet til finnmarkslov og arbeidet i det gjenoppnevnte Samerettsutvalget mv. (Jon Gauslaa ga en orientering om arbeidet i Samerettsutvalget.)

• Torkel Opsahl-seminaret, 28. april 2004, om finnmarksloven (Kirsti Strøm Bull, Jon Gauslaa, Bjørn Solbakken)

• Seminar i regi av Salten Regionråd, Fauske 15. november 2005 (Jon Gauslaa redegjorde for arbeidet i Samerettsutvalget.)

• Seminar i regi av Samenes folkeforbund, 3. mai 2007 (Jon Gauslaa holdt foredrag om arbeidet i Samerettsutvalget.)

3.5.4.2 Deltakelse på andre møter (styremøter, ledergruppemøter, landsmøter mv.)

Utvalget har for øvrig hatt en rekke møter i mer lukkede fora, der en dels har orientert om sin egen virksomhet eller om andre aspekter ved den samerettslige utviklingen i Norge, og dels innhentet informasjon av interesse for utvalgets arbeid. Av slike møter nevnes følgende:

• Møte i Karasjok 8. januar 2002 med sametingspresident Sven-Roald Nystø, underdirektør Gro Dikkanen og førstekonsulent Láilá Susanne Vars (Bjørn Solbakken, Sylvia Peters og Marianne Hammer Solberg deltok på vegne av utvalget.)

• Møter med Nærings- og handelsdepartementet om arbeidet med ny minerallov, november 2003 og oktober 2005 (Jon Gauslaa)

• Møte med Guy Salmon, i forbindelse med dennes «Research Project on the Finnmark Act», 15. juni 2005 (Jon Gauslaa)

• Ledergruppemøte i Statskog SF, Lillehammer 10. november 2005 (Jon Gauslaa orienterte om Samerettsutvalgets mandat, status i arbeidet og utfordringer.)

• Styremøte i Norges fjellstyresamband, 1. desember 2005 i Oslo (Jon Gauslaa ga en oversikt over Samerettsutvalgets mandat og over fremdriften i utvalgets arbeid.)

• Møter med samiske veivisere, desember 2005 og desember 2006 (Jon Gauslaa)

• Møte i Sør-Troms regionråd, Harstad 31. mai 2006 (Jon Gauslaa orienterte om arbeidet i Samerettsutvalget.)

• Landsmøte i Norges fjellstyresamband 8. juni 2006 (Jon Gauslaa holdt videoforedrag om Samerettsutvalgets arbeid.)

• Midt-norsk politimestermøte, Salsnes i Nord-Trøndelag 10. september 2006 (Bernhard Vigen holdt foredrag om arbeidet i Samerettsutvalget.)

• Landsmøte i Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Hell 19. april 2007 (Jon Gauslaa holdt foredraget «Samerettsutvalget II – mer samisk eller mer lokal forvaltning av utmarksområder?»)

• Fylkeslederkonferanse i Norges Jeger- og fiskerforbund, Hurdal 12. mai 2007 (Jon Gauslaa orienterte om status i Samerettsutvalgets arbeid.)

• Landsmøte i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL/NBR), Mehamn 8. juni 2007 (Jon Gauslaa gjennomgikk viktige sider av Samerettsutvalget arbeid.)

• Landsmøte i Norske Samers Riksforbund (NSR), Bodø 22. juni 2007 (Jon Gauslaa orienterte om Samerettsutvalgets vurderinger.)

• Møte med styret for Norske Reindriftsamers Landsforbund 27. juni 2007 (Jon Gauslaa)

• Nordnorsk landbruksutstilling (Horva 2007), Sandnessjøen 31. august 2007 (Jon Gauslaa holdt foredraget «Samerettsutvalget II og framtidige eierforhold i Nordland».)

• Nordenfjeldske jordskiftedommersamling, Sortland, 2. oktober 2007 (Jon Gauslaa ga en oversikt over utfordringer og hovedtrekk i Samerettsutvalgets arbeid.)

• Troms Turlag, Nordnorsk regionmøte, 6. oktober 2007 (Jon Gauslaa orienterte om utvalgets vurderinger av spørsmålet om lokal forvaltning i Nordland og Troms.)

For øvrig har ulike utvalgsmedlemmer bidratt med informasjon om utvalgets arbeid på en rekke andre møter enn de som er nevnt ovenfor. Sekretariatet har dessuten fortløpende hatt kontakt med og holdt utvalget orientert om arbeidet til andre utvalg og utredningsprosjekter av interesse for Samerettsutvalgets arbeid.

3.5.4.3 Møte- og kontaktvirksomhet angående internasjonale forhold

Samerettsutvalget har ansett det som viktig å ha et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet. Utvalget har søkt å gjøre seg kjent med hvordan andre stater har håndtert urfolksspørsmål og implementert og utviklet forvaltningsformer som gjenspeiler og sikrer urfolkets kultur og rettigheter.

Samerettsutvalget foretok en studiereise til New Zealand i tidsrommet 15. til 27. november 2002. Det ble arrangert møter med The Ministry of Maori Development, The Waitangi Tribunal, The Office of Treaty Settlements, The Ministry of Justice, professor Margaret Mutu ved Auckland University, maorisamfunnet Waiwhetu Marae og den maoriske åndelige lederen Piri Sciascia ved Victoria University i Wellington. Bjørn Solbakken (utvalgsleder), John Kappfjell, Eilif O. Larsen, Siri Parmann, Caroline Lund, Johan Petter Røssvoll, Nanni Westerfjeld, Sylvia Peters (sekretariatsleder) og Marianne Hammer Solberg (utvalgssekretær) deltok fra utvalget. Det vises til 6.5 nedenfor, hvor det er redegjort nærmere for forholdene på New Zealand.

Samerettsutvalget har sett særskilt hen til forholdene i Sverige under sitt arbeid, og har i den forbindelse hatt følgende møte- og kontaktvirksomhet:

• Seminar 9. oktober 2003 i Umeå i regi av Gränsdragningskommissionen för renskötselområdet og Centrum för samisk forskning, Umeå universitet om historiske og juridiske aspekter ved reindriften (Jon Gauslaa)

• Møte i Oslo 9. juni 2004 med den svenske Gränsdragningskommissionen för renskötselområdet 51 (Jon Gauslaa)

• Møte i Oslo 15. oktober 2004 med den svenske Jakt- og fiskerättsutredningen 52 (Jon Gauslaa)

For å komplettere bildet skal det også nevnes at daværende sekretariatsleder og senere utvalgsleder Jon Gauslaa i tidsrommet 28. til 30. august 2005 foretok en studiereise til Genève, hvor han blant annet hadde møter med ILOs sekretariat og representanter for ILOs ekspertorganer, herunder Lee Swepston, om forståelsen av ILO-konvensjon nr. 169.

3.6 Uttalelser fra utvalget

Samerettsutvalget har i liten grad blitt anmodet om å avgi uttalelser i saker som angår samiske forhold eller andre spørsmål som gjelder dets mandatområde. En sendte imidlertid 7. desember 2006 brev til justisminister Knut Storberget, hvor en tok til orde for at innløsningsretten i tomtefesteloven § 34 annet ledd annet punktum bør utvides til å gjelde all statsgrunn i Nordland og Troms. Utvalget viste til at man på den måten kan unngå at det i konkrete innløsningssaker må tas stilling til om et område er statsallmenning og dermed er unntatt fra innløsningsretten. Videre fremholdt en blant annet:

«Hensynene til bruksforholdene og til å unngå oppstykking, gjør seg like sterkt gjeldende på statens grunn i Nordland og Troms som på Finnmarkseiendommens grunn. Ikke minst vil en slik oppstykking kunne være uheldig for reindriftsinteressene i Nordland og Troms som i den grad innløsningsretten benyttes, vil kunne få en rekke nye grunneiere å forholde seg til.

Det er også vanskelig å se noen reelle grunner for å sondre mellom statsallmenningene i Sør-Norge og Finnmarkseiendommens grunn på den ene siden, og (innkjøpt) statsgrunn i Nordland og Troms på den andre. I innløsningssammenheng bør all statsgrunn i de to fylkene anses som en enhet, uavhengig av hvordan eierforholdene til grunnen tidligere har vært, og samtidig bør denne grunnen likestilles med grunnen i de statsallmenningene som i dag forvaltes etter fjellova og med grunnen i Finnmark.»

I svar fra Justisdepartementet ved Lovavdelingen 2. april 2007 vises det til endringen i tomtefesteloven § 34 ved lov 30. juni 2006 nr. 52, og at departementet i Ot.prp. nr. 78 (2005–2006) hadde konkludert med at det ikke ønsket å foreslå særlige regler for annen statsgrunn enn statsallmenninger i Nordland og Troms. Det fremholdes videre:

«Justisdepartementet har forståelse for Samerettsutvalgets synspunkter. Dette er imidlertid et område hvor det er klare interessemotsetninger mellom festere og bortfestere.

I lys av at spørsmålet nylig har vært vurdert, har departementet for tiden ikke planer om å sette i gang lovarbeid på området.» 53

Samerettsutvalget har imidlertid foreslått en endring i tomtefesteloven i samsvar med det som er anført i utvalgets brev 7. desember 2006. Se nedenfor i punkt 14.8.10.3.

4 Valg av hovedløsninger innenfor mandatets rammer

4.1 Innledning

Samerettsutvalget vil i det følgende gi en oversikt over hvilke grep en har gjort for å imøtekomme de føringene mandatet gir for utvalgets arbeid, og over hvilke hovedløsninger en har valgt innenfor de rammene mandatet gir for utvalgets vurderinger og forslag.

En vil i punkt 4.2 redegjøre for hvordan en har gått frem for å imøtekomme den delen av mandatet som gir føringer for utredningen av historisk og rettslig bakgrunnsmateriale.

I punkt 4.3 vil det bli gjort et tilsvarende grep for utredningens vurderingsdel. Her vil det bli fokusert på mandatets føringer for utvalgets vurderinger, og bli redegjort for det geografiske området for disse vurderingene. En vil også gå inn på de hovedløsningene som utvalget har valgt på bakgrunn av mandatets føringer, blant annet når det gjelder kartlegging av rettigheter til grunn og naturressurser i utvalgets mandatområde, nye eller endrede forvaltningsordninger for den gjenværende statsgrunnen i området og samisk deltakelse i beslutningsprosesser som kan påvirke naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder.

4.2 Bakgrunnsmateriale for utredningen

4.2.1 Historisk bakgrunnsmateriale

Samerettsutvalgets mandat inneholder følgende anmodning om utredninger av historisk bakgrunnsmateriale: 54

«Utvalget bør gi en historisk redegjørelse for hvilke sedvaner, rettsoppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende når det gjelder retten til og bruken av land og vann i samiske bruksområder i den utstrekning det er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett og legge fram forslag til løsninger. På samme måte bør det gis en historisk redegjørelse for den faktiske bruken av land og vann i disse områdene og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk.

Både når det gjelder den rettshistoriske framstilling og redegjørelsen for den faktiske bruken av land og vann i de samiske bruksområder, vil utvalget kunne bygge på tidligere utredninger. Dersom det er nødvendig for å frambringe tilstrekkelig dokumentasjon, kan utvalget ta initiativ til ny forskning og/ eller utredninger.»

Til tross for de begrensningene som ligger i at den historiske redegjørelsen skal være begrenset til det som «er nødvendig for å klarlegge gjeldende rett og legge fram forslag til løsninger» og i at en kan bygge «på tidligere utredninger», så utvalget seg ikke i stand til selv å imøtekomme denne delen av mandatet på en forsvarlig måte. Som fremholdt i punkt 3.4.1, hadde dette blant annet sammenheng med at en relativt tidlig i arbeidet så et behov for ny forskning og gjennomføring av nye utredninger.

Det ble derfor i regi av Samerettsutvalget igangsatt et bredt anlagt forskningsprosjekt for å utarbeide generelle fremstillinger når det gjelder samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforhold i de ulike delene av utvalgets mandatområde (Hedmark/Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Helgeland, Salten, Vesterålen og Lofoten, Sør-Troms og Nord-Troms). Ansvaret for gjennomføringen av prosjektet har, etter at blant annet Justisdepartementet og Norges forskningsråd var involvert i planleggingen, blitt lagt til Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.

Disse fremstillingene ble i hovedsak utarbeidet i løpet av 2004. Senere er det utarbeidet supplerende fremstillinger på en rekke punkter, blant annet når det gjelder Rana-allmenningen, sjøsamene i Salten fogderi, ressursutnytting og næringskombinasjoner i Sør-Troms, rettsoppfatninger knyttet til bruken av fiskeressursene i deler av Nord-Troms og rettsoppfatninger og modeller for løsninger av konflikter mellom reindrift og bufehold.

Det er også utarbeidet fremstillinger om lulesamisk reindrift og grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige, og som redegjør for den samiske tilstedeværelsen i områdene sør for Finnmark i tidsrommet før 1930. Endelig er det redegjort for den eiendomsrettslige utviklingen i Tromsdalstindsområdet, og gitt en mer generell fremstilling av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms og dennes vurdering av samiske interesser i sju saker der de samiske aspektene var fremtredende.

De utredningene som har blitt utarbeidet eller på annen måte er benyttet som ledd i forskningsprosjektet, er publisert i NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. Utredningene har vært presentert for Samerettsutvalget etter hvert som de har foreligget. Utvalgets medlemmer har kunnet komme med merknader og innspill, men ansvaret for de enkelte utredningenes endelige innhold og form ligger hos vedkommende forfatter. Foruten å ha selvstendig verdi som et ledd i oppfyllingen av utvalgets mandat har imidlertid de ulike bidragene i forskningsprosjektet også vært en viktig del av bakgrunnen for utvalgets vurderinger og forslag.

4.2.2 Rettslig bakgrunnsmateriale

4.2.2.1 Mandatets føringer

Om utredning av gjeldende rett uttaler mandatet blant annet: 55

«Utvalget bør utrede generelt spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke.

…

Utredningen bør generelt gi dels en framstilling av rettsutviklingen og av rettstilstanden i dag, dels en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som er ønskelige.»

Utvalget er med andre ord bedt om dels å fremstille rettsutviklingen og gjeldende rett, og dels om å gi en begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som er ønskelige. Vurderingen av ønskelige endringer i rettstilstanden er behandlet nærmere i utredningens vurderingsdel (særlig i kapittel 12 til 22), mens fremstillingen av rettsutviklingen og gjeldende rett er inntatt i kapittel 5 til 11.

Mens de historiske utredningene, som for øvrig også i noen grad omhandler rettsutviklingen, er utarbeidet eksternt, er fremstillingen av gjeldende rett utført av utvalget selv. De ulike kapitlene har vært diskutert på utvalgets møter, og er undergitt en fornyet vurdering og revidering på bakgrunn av det som der har kommet frem.

For øvrig nevnes det at utvalget av hensyn til ferdigstillelsen av sitt arbeid satte 1. august 2007 som sluttstrek for ajourføring av den rettslige fremstillingen i utredningen. Dette gjelder både i bakgrunnskapitlene og omtalen av gjeldende rett i vurderingsdelen. I den utstrekningen materiale som er publisert senere enn dette er omtalt i utredningen, er dette derfor ikke nødvendigvis analysert i samme utstrekning som det øvrige rettslige bakgrunnsmaterialet. Frem mot det endelige tidspunktet for ferdigstillelsen av manuskriptet (oktober 2007), kan det også være noe tilfeldig hva en har fanget opp av nytt og relevant materiale for utredningen.

4.2.2.2 Utredninger av folkerett og internasjonal rett

Urfolks rettigheter etter folkeretten har en sentral plass i utvalgets fremstilling av gjeldende rett. Dette rettslige materialet vil nødvendigvis danne helt grunnleggende premisser for utvalgets vurderinger og forslag. Dels vil de forslagene som fremsettes måtte ligge innenfor folkerettens rammer, og dels vil folkeretten gi viktige føringer for retningen på utvalgets forslag. Dette er også sterkt poengtert i utvalgets mandat der det, etter en generell omtale av den samepolitiske og samerettslige utviklingen i Norge siden Samerettsutvalget I ble oppnevnt i 1980, blant annet er uttalt: 56

«Også internasjonalt har det vært en betydelig utvikling siden 1980. Det vises bl.a. til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 som ble ratifisert av Norge 20. juni 1990 og trådte i kraft 5. september 1991. Med ratifikasjonen ble samenes status som et urfolk i Norge anerkjent.

Utvalgets videre arbeid skal skje på bakgrunn av de forhold som er nevnt ovenfor.»

I mandatet er forholdet til folkeretten også fremhevet i følgende uttalelse: 57

«Utvalget skal legge vekt på den internasjonale rettsutviklingen på området og legge frem forslag som ikke er i strid med Norges internasjonale forpliktelser, herunder FN-konvensjonen 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.»

På grunn av folkerettens sentrale plass i utvalgets arbeid er det i utredningens kapittel 5 gitt en relativt bred generell fremstilling av hovedtrekkene i gjeldende folkerett for så vidt gjelder urfolks rett til kulturvern og deltakelse i beslutningsprosesser i saker som angår dem. Sentrale elementer i denne fremstillingen er relevante bestemmelser i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (artikkel 1 og 27) og ILO-konvensjon nr. 169 (særlig artikkel 6, 7, 8, 14 og 15).

Det er også fortløpende i de ulike kapitlene i vurderingsdelen gitt bredere analyser av relevant tolkningspraksis i forbindelse med de folkerettslige forpliktelsene som mer konkret har gitt føringer for de fremsatte forslagene. Se blant annet punkt 12.2 om ILO-konvensjonens artikkel 14 (2) og (3) om identifisering av urfolkets rettigheter til grunn og naturressurser mv. og punkt 17.2 om konvensjonens bestemmelser om konsultasjoner og deltakelse i beslutningsprosesser i artikkel 6, 7 og 15.

Et overordnet mål for utvalget i denne forbindelsen har vært at de forslagene det fremsetter både enkeltvis og som helhet skal ligge godt innenfor folkerettens rammer. Det er også søkt tatt høyde for at både folkeretten i sin alminnelighet og internasjonal urfolksrett er dynamiske rettsdisipliner.

Ut fra en betraktning om at rettsstillingen for urfolk i andre land kan ha atskillig interesse for hvilke løsninger som bør velges i Norge, har utvalget også utarbeidet redegjørelser for samenes rettsstilling i Sverige og Finland. Disse redegjørelsene er inntatt i kapittel 6, som også tar for seg situasjonen på Grønland og på New Zealand. Grunnen til at New Zealand er trukket særskilt frem i denne sammenhengen, er blant annet at en del av utvalget gjennomførte en studietur dit i 2002. Dette ga nyttige impulser for det videre arbeidet.

Utvalget er for øvrig innforstått med at det kunne ha hatt atskillig interesse også å utarbeide fremstillinger om urfolks rettsstilling i andre enn de ovenfor nevnte landene og områdene, blant annet i Canada, Australia og Mexico, og også i andre latinamerikanske stater. En har imidlertid dels av hensyn til ferdigstillelsen av utredningen og dels ut fra en betraktning om at forholdene i mange av disse landene er relativt ulike forholdene i Norge slik at overføringsverdien ville ha vært begrenset, ikke utarbeidet slike fremstillinger.

Også EØS-avtalen setter rammer for hvilke forslag utvalget kan fremme. Passusen i mandatet om at utvalget ikke skal legge frem forslag som er «i strid med Norges internasjonale forpliktelser» må forstås slik at den også omfatter forpliktelser etter EØS-avtalen. En omtale av avtalen vil også være omfattet av anmodningen om å fremstille «rettstilstanden i dag». Utvalget har derfor i utredningens kapittel 7 drøftet ulike EØS-rettslige problemstillinger.

Fremstillingen er begrenset til bestemmelser og problemstillinger som må antas å ha særlig interesse for reguleringen av retten til og disponeringen og bruken av land og vann i de tradisjonelle samiske områdene utenfor Finnmark. Det er også gått noe mer konkret inn på EØS-rettslige spørsmål i tilknytning til spørsmålet om reguleringen av rettighetsforholdene når det gjelder jakt, fangst og fiske på det som i norsk rettstradisjon har vært oppfattet som «opprinnelig og innkjøpt statsgrunn i Nordland og Troms», jf. utredningens punkt 14.8.5 flg.

4.2.2.3 Intern rett

Mandatets anmodning om utredning av gjeldende rett omfatter også en redegjørelse for gjeldende intern rett når det gjelder utnyttelsen av grunn og naturressurser.

Utvalget har derfor i kapittel 8 redegjort for retten til grunn og naturressurser i utvalgets mandatområde, men hvor fremstillingen er begrenset til reguleringen av de bruks- og utnyttelsesmåtene som antas å ha størst interesse som bakgrunnsmateriale for utvalgets vurderinger av behovet for endringer i gjeldende rett.

Kapittelet inneholder blant annet en generell redegjørelse for hovedtrekkene i de interne tingsrettslige prinsippene om rettserverv ved lang tids bruk, med særlig fokus på utviklingen i nyere rettspraksis for så vidt gjelder samisk bruk som grunnlag for slike rettserverv. Mer konkret kan denne fremstillingen anses som en del av bakgrunnsmaterialet for forslagene i utredningens kapittel 12 og 13 om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser idet kartleggingen og anerkjennelsen vil måtte skje på grunnlag av disse prinsippene.

Det er i kapittelet også gitt fremstillinger av gjeldende rett blant annet når det gjelder utmarksbeite for bufe, hugst, og jakt, fangst og fiske, men slik at reindriftsretten er særskilt behandlet i kapittel 10 og kyst og fjordfiske i kapittel 11.

Fordi utvalgets mandat særskilt nevner at utvalget skal vurdere om fjellova skal legges til grunn for forvaltningen av grunn og naturressurser i utvalgets mandatområde, gir kapittel 8 også en generell fremstilling av allmenningsretten. For å komplettere fremstillingen av gjeldende rett er også den generelle allemannsretten til ferdsel og bærplukking mv. gjenstand for nærmere omtale.

I tillegg til at folkeretten setter visse rammer for hva utvalget vil kunne foreslå, setter også intern rett visse rammer i så måte. Særlig gjelder dette Grunnloven § 105 som beskytter privatrettslige rettigheter til grunn og naturressurser mot ekspropriasjon og inngrep som kan sidestilles med ekspropriasjon. Fordi utvalgets mandatområde omfatter betydelige utmarksområder som er underlagt privat eie, vil denne bestemmelsen sette klare begrensninger for rekkevidden av utvalgets forslag til nye forvaltningsordninger for bruk av grunn og naturressurser. Den vil også ha betydning i forhold til rettighetskartleggingen, jf. nedenfor i punkt 12.5.8.

Utvalget har derfor ansett det som viktig at utredningen inneholder en relativt bred redegjørelse for hovedtrekkene i Grunnloven § 105 og grensen mot erstatningsfrie rådighetsinnskrenkninger. En har også behandlet EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1, som i atskillig utstrekning er sammenliknbar med § 105 både når det gjelder art og innhold.

Kapittel 10 gir en fremstilling av reindriftsretten. Foruten å gi en oversikt over reindriften i utvalgets mandatområde, går kapittelet blant annet inn på reindriftsrettens rettslige grunnlag og innholdet i de rettighetene som er regulert i reindriftsloven §§ 19 til 26. Det er også redegjort for hvilke begrensninger reindriftsloven setter på annen bruk i reindriftsområdene, jf. særlig § 63, og for reglene om erstatningsansvar for skader forårsaket av rein, jf. særlig §§ 67 til 69. Kapittelet gjennomgår også rettsutviklingen når det gjelder reindriftsrettens ekspropriasjonsrettslige vern.

Fremstillingen er i hovedsak avgrenset mot de delene av loven som det er særlig aktuelt at utvalget vurderer og eventuelt foreslår endringer i. Følgelig har en ikke behandlet reglene om den interne organiseringen av reindriften og om reindriftsnæringens styringsorganer. Selv om utvalget ikke har vurdert eller foreslått endringer i regelverket for den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige eller i de særlige reglene for reindriften i Trollheimen, har en imidlertid redegjort for hovedtrekkene i disse regelverkene.

Hva den grenseoverskridende reindriften angår har dette sammenheng med at denne reindriften både historisk sett og i dag er en viktig del av den samiske bruken av deler av utvalgets mandatområde. Dessuten vil en fremstilling av bakgrunnen for og utviklingen av reguleringen av denne reindriften falle naturlig inn under mandatets anmodning om å fremstille rettsutviklingen, jf. for så vidt at den såkalte lappekodisillen av 1751 var den første reguleringen av reindriften i Norge.

I kapittel 11 gis det en fremstilling av retten til saltvannsfiske, med hovedvekten på kyst- og fjordfiske. Foruten å gi en oversikt over rettsutviklingen, jf. utvalgets mandat, omtales fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia som ble avgjort av den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i 1951. Det gis også en oversikt over hvordan retten til saltvannsfiske har blitt begrenset gjennom ulike reguleringstiltak, og over hvilket rettsvern denne retten har mot inngrep med grunnlag i rettspraksis og særskilt lovgivning. Fremstillingen må ses i sammenheng med fremstillingen i utredningens kapittel 22, hvor det blant annet er redegjort nærmere for det folkerettslige vernet av det fisket som skjer med utgangspunkt i sjøsamiske kyst- og fjordområder.

Utvalgets har for øvrig også foreslått lovendringer som vil gripe inn i annen lovgivning enn den som direkte gjelder utnyttelsen av ressurser og bruksmåter som er omtalt ovenfor, herunder planlovgivningen og lovgivningen om områdevern. En har imidlertid ikke funnet det hensiktsmessig å gi generelle fremstillinger av denne lovgivningen. I de kapitlene i vurderingsdelen hvor det er aktuelt, er det imidlertid gjennomgående gitt en omtale av hovedtrekkene i de reglene utvalget har foreslått endringer i eller tilføyelser til. Se for eksempel punkt 19.2 der det gis en oversikt over i hvilken grad gjeldende plan- og bygningslov åpner for hensyntagen til samiske interesser.

Når det ellers gjelder forholdet mellom fremstillingen av gjeldende rett i utredningens bakgrunnsdel, og det som sies i de ulike kapitlene i vurderingsdelen, er utvalget innforstått med at det tidvis kan være noe dobbeltbehandling. En gjennomgang av utredningen med sikte på å unngå dette, ville imidlertid ikke ha vært hensiktsmessig tidsbruk i forhold til målsetningen om å avslutte arbeidet i 2007. Samtidig tilsier utredningens omfang at det neppe i ethvert tilfelle kan anses som unødvendig dobbeltbehandling at samme regelsett kan være omtalt flere steder i utredningen.

4.3 Utredningens vurderingsdel

4.3.1 Mandatets føringer

Utvalgets mandat anmoder, som fremholdt i punkt 4.2.2.1, utvalget om å gi en «begrunnet vurdering av hvilke endringer i rettstilstanden som er ønskelige». Denne vurderingen skal imidlertid ikke skje på fritt grunnlag. Mandatet inneholder klare begrensninger når det gjelder hvilke temaer som kan adresseres, og klare føringer når det gjelder tendensen i utvalgets forslag.

Den tematiske begrensningen kommer særlig til uttrykk ved at mandatet anmoder utvalget om generelt å utrede «spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke (Samerettsutvalgets utheving).» 58

Forhold som ikke kan få betydning for retten til og disponeringen og bruken av grunn og naturressurser, skal altså ikke behandles.

Følgelig vil for eksempel spørsmål som mer allment gjelder samisk språk eller andre ideelle samiske kulturytringer ikke være et tema for utvalgets vurderinger og forslag. En vil derfor ikke kunne gå konkret inn på for eksempel den vanskelige ressurssituasjonen som Sørsamisk teater og andre samiske kulturinstitusjoner er inne i. Utvalget vil likevel understreke at slike institusjoner er viktige for å ivareta og videreføre både den samiske kulturen i sin alminnelighet og den særpregede samiske kulturen i de delene av det samiske området hvor institusjonene har tilhold.

For så vidt gjelder tendensen i utvalgets forslag er, foruten den generelle anvisningen om at forslagene skal ligge innenfor folkeretten og andre rettslige rammer, herunder Grunnloven § 105, blant annet følgende formulering fra mandatet illustrerende: 59

«Utvalget bør utrede og komme med forslag til hvordan man skal trygge den samiske befolknings muligheter til å utnytte naturressursene i sine bruksområder, samtidig som man anerkjenner den ikke-samiske befolknings interesser. Hensynet til å bevare og sikre samisk kultur og levemåte må stå sentralt.»

Denne formuleringen angir at et hovedtema for utvalgets vurderinger skal være hvordan den samiske befolkningens muligheter til å utnytte naturressursene i tradisjonelle samiske områder kan trygges, og at de forslagene som utvalget fremmer må ha dette som en overordnet målsetning.

Samtidig innbærer passusen om anerkjennelse av den ikke-samiske befolkningens interesser at utvalget i utformingen av forslagene må ta tilbørlig hensyn til at befolkningssammensetningen i mandatområdet er blandet, og søke å utforme forslagene på grunnlag av en avveining av og balansering mot interessene og rettighetene til de øvrige folkegruppene i dette området.

Mer konkret vil dette blant annet innebære at en i utformingen av forslagene vil måtte vise varsomhet med å fremme forslag som trekker et skille mellom personer som er bosatt i samme område eller region på bakgrunn av den enkeltes etniske bakgrunn. I tillegg til at et slikt skille vil være lite hensiktsmessig og også være praktisk talt umulig å gjennomføre på grunn av mangel på egnede avgrensningskriterier, vil det heller ikke kunne forenes med mandatets føringer om at utvalgets forslag bør virke konfliktdempende. Se for eksempel følgende formulering: 60

«… utvalget [bør] utrede hvordan den samiske lokalbefolknings eventuelle rettigheter innen sitt bruksområde skal avgrenses mot og fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser. … Utvalget bør kartlegge og komme med forslag til løsninger som kan dempe eventuelle konflikter mellom ulike bruksmåter for grunnen – bl.a. utøvelsen av reindrift, jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, fiske, industri og vannkraft, gruvedrift, turisme, forsvar, naturvern og friluftsliv osv. Det tenkes her både på eventuelle konflikter mellom samiske og ikke-samiske brukere og på eventuelle konflikter mellom ulike interesser innen disse to kategoriene.»

Den overordnede føringen for utvalgets vurderinger er likevel at hensynet til «å bevare og sikre samisk kultur og levemåte må stå sentralt.» Dette understøttes også av mandatets sterke fokus på statens folkerettslige forpliktelser, og av at det også angis som en sentral føring for utvalgets arbeid at en skal «legge vekt på samiske og lokale sedvaner og rettsoppfatninger vedrørende bruken av land og vann i de aktuelle områder.» 61Selv om også lokale sedvaner og rettsoppfatninger er nevnt i denne relasjonen, må det antas at det i første rekke vil være samiske sedvaner og rettsoppfatninger som vil avvike fra skrevne rettsregler. I den grad dette også gjelder for lokale sedvaner og rettsoppfatninger, vil dette trolig være et utslag av at de samiske sedvanene og rettsoppfatningene har påvirket de lokale.

Som følge av mandatets føringer i denne relasjonen vil det blant annet måtte avgrenses mot forslag som gjelder tiltak av mer generell distriktspolitisk art. En annen sak er imidlertid at det ikke vil være noen motsetning mellom forslag som ivaretar lokale hensyn og som en del av dette også ivaretar samiske hensyn. Tvert imot vil slike forslag, og da særlig forslag som gjelder forvaltningsordninger for den grunnen i utvalgets mandatområde som ingen har opparbeidet seg eierrettigheter til gjennom lang tids bruk, kunne være en egnet måte å oppfylle mandatets føringer om konfliktdemping og utredning «av lokal forvaltning av grunnen og naturressursene.» 62

Forslag av denne typen vil for øvrig heller ikke være i strid med statens folkerettslige forpliktelser overfor samene, men snarere kunne være egnet til å ivareta disse forpliktelsene. Det kan her blant annet vises til at ILOs ekspertkomité i 2004 uttalte følgende om hva som kan utledes av ILO-konvensjon nr. 169 når det gjelder reguleringen av forholdet mellom samers og andres rettigheter i et område: 63

«The Committee notes the need to guarantee the land rights of both the Sami and non-Sami populations of the region, and recognizes that the solution must be fair, and perceived as fair, for both parts of the population. The Convention recognizes special rights for indigenous and tribal peoples in view of the vulnerability of their traditional way of life to the loss of land rights on which it is based, and the long occupancy that they often have practiced. The Convention does not, however, contemplate depriving other parts of the national population of the rights they have also acquired through long usage.»

Ettersom mandatet er innrettet mot behovet for endringer i gjeldende rett, og også ellers fokuserer på så vel samers som andre gruppers rettigheter og interesser, 64 er det ellers grunn til å forstå mandatet slik at utvalget er bedt å vurdere behovet for endringer av gjeldende lover og forvaltningsordninger. Det vil si at de virkemidlene en foreslår for å realisere mandatets føringer må være av rettslig art, mens det må avgrenses mot mulige «utenomrettslige» tiltak som kan være egnet til å imøtekomme disse føringene, for eksempel i form av støtteordninger og lignende.

Samtidig er utvalgets primære oppdrag å fremme forslag til generelle lovendringer.Derimot har Samerettsutvalget verken et mandat eller en sammensetning som gjør at det kan ta konkret stilling til uavklarte rettstvister om retten til land og vann. Utvalget vil ikke ha tilstrekkelig faktisk grunnlag til å komme med begrunnede uttalelser om slike konkrete tvisteforhold. Uttalelsene ville heller ikke være rettslig bindende. En annen sak er imidlertid at utvalget vil kunne foreslå tvisteløsningsmekanismer som gjør at slike tvister vil kunne løses på en enklere måte enn det som er tilfellet i dag.

4.3.2 Det geografiske området for utvalgets vurderinger og forslag

4.3.2.1 «Samiske bruksområder»

Mandatet angir det geografiske området for utvalgets vurderinger og forslag som «samiske bruksområder utenom Finnmark fylke.» 65 Uttrykket [samiske] «bruksområder» brukes også ellers i mandatet som en betegnelse på hvilke deler av landet som skal være gjenstand for utvalgets vurderinger og forslag. På dette punktet er det dermed gjort en endring fra mandatet for Samerettsutvalget I der uttrykk som «samiske bosettingsområder» og «områder med samisk befolkning» ble brukt for å angi dette området. 66

Uttrykket «bruksområder» favner språklig sett videre enn «bosettingsområder». Reindriftssamenes bruk av fjellvidder og utmarksstrekninger er et eksempel på at det ikke nødvendigvis er (fast) samisk bosetting i alle områder som utnyttes av samer. Det er imidlertid neppe noen realitetsforskjell mellom uttrykkene. Omformuleringen er trolig et resultat av at en da mandatet ble utformet i 2001 var mer bevisst på at begrepene «bruksområder» og «bosettingsområder» ikke er fullt ut synonyme, enn da det opprinnelige mandatet ble utformet i 1980. Denne forskjellen ble for øvrig i ikke liten grad synliggjort og poengtert gjennom forslagene i NOU 1997:4 kapittel 8. 67

Det må antas at uttrykket «samiske bruksområder» slik det er brukt i utvalgets mandat, er ment å omfatte de områdene som samene i Norge tradisjonelt har brukt og fortsatt bruker som grunnlag for sitt livsopphold og sin materielle kulturutøvelse.

En mer treffende betegnelse på disse områdene kan derfor være «tradisjonelle samiske områder». Dette uttrykket er også brukt i konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen som betegnelse på de delene av landet hvor avtalen vil få anvendelse dersom det er tale om saker som gjelder utnyttelse av eller disponering over grunn og naturressurser. 68

Slik Samerettsutvalget ser det, vil uttrykket «tradisjonelle samiske områder» tydeligere enn uttrykket «samiske bruksområder» signalisere at det er tale om de delene av landet hvor bruk og utnyttelse av grunn og naturressurser har dannet og fortsatt danner grunnlaget for samisk næringsdrift, bosetting, samfunnsliv og kulturutøvelse for øvrig. Utvalget vil derfor i det videre i all hovedsak bruke uttrykket «tradisjonelle samiske områder» som betegnelse på det geografiske området for de vurderingene en har gjort og de forslagene en har fremmet i denne utredningen.

4.3.2.2 Nærmere om uttrykket «tradisjonelle samiske områder»

For vurderingen av hvilke deler av landet som kan anses som «tradisjonelle samiske områder», vil de reinbeiteområdenesom ifølge reindriftslovgivningen skal være «åpne for» samisk reindrift, gi betydelig veiledning. 69

Disse områdene omfatter i dag mesteparten av utmarksgrunnen i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker, med unntak av enkelte øyer og mindre arealer langs kysten. I Sør-Trøndelag og Hedmark omfatter reinbeiteområdene størsteparten av Fosenhalvøya og områdene mot svenskegrensen fra Engerdal og nordover. Arealene innenfor disse administrativt avgrensede områdene vil måtte anses som «tradisjonelle samiske områder» eller om man vil som «samiske bruksområder».

Utenom de reinbeiteområdene som er «åpne for» samisk reindrift etter reindriftsloven, drives det i dag også slik reindrift i deler av Trollheimen og omegn. Høyesterett la i den såkalte Trollheimendommen til grunn at reindriftssamene ikke hadde noen historisk ervervet rett til området, og fant at heller ikke vilkårene for rettserverv ved alders tids bruk eller hevd var oppfylt. 70 Det rettslige grunnlaget for reindriften i Trollheimen er derfor dels lov 21. desember 1984 nr. 101 om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal, og dels avtaler mellom reineierne og lokale grunneiere.

Imidlertid har det i alle fall siden 1870-tallet vært drevet kontinuerlig samisk reindrift i området. Det er derfor nærliggende også å anse de aktuelle delene av Trollheimen som en del av de tradisjonelle samiske områdene. 71 I alle fall må disse arealene anses som et «samisk bruksområde» i mandatets forstand.

Samerettsutvalget vil for øvrig understreke at selv om reinbeiteområdenes yttergrenser vil være veiledende for hvilke områder som kan anses som tradisjonelle samiske områder, vil de ikke nødvendigvis alltid gi en sikker avgrensning. Eksempelvis er det ikke utenkelig at enkelte områder som tidligere har hatt en slik status, men som nå er unntatt fra reinbeiteområdene, jf. nedenfor i punkt 13.2.2.2, fortsatt vil kunne anses som tradisjonelle samiske områder.

Det kan også bemerkes at yttergrensene for samisk kulturminnevern etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner følger kommunegrenser og fylkesgrenser, og dermed strekker seg ut over grensene for reinbeiteområdene. Områder med samiske kulturminner, men som i dag ikke er gjenstand for samisk næringsutøvelse eller bruk, kan dessuten være viktige i en samisk kulturell kontekst, og ofte ha nær tilknytning til tidligere bruk av grunn og ressurser. Siden alle samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 annet ledd, kan det dessuten være tale om områder hvor den samiske bruken har pågått inntil relativt nylig.

Dersom det har gått flere enn 100 år siden den samiske bruken av et område opphørte, vil imidlertid dette området ikke kunne anses som et «tradisjonelt samisk område» eller som et «samisk bruksområde». Begge disse uttrykkene forutsetter at det må være en viss kontinuitet mellom tidligere tiders bruk og den bruken som har pågått frem mot vår tid. Heller ikke deler av landet som har vært gjenstand for samisk bruk i det som historisk sett må anses som relativt korte perioder, slik som for eksempel i Bykle i Setesdalen hvor samer fra Hattfjelldal i Nordland drev reindrift fra 1886 og et drøyt tiår frem mot århundreskiftet, kan anses som et tradisjonelt samisk område.

Det samme gjelder andre områder av landet, hvor det riktignok kan være personer av samisk herkomst som utnytter naturressursene, men hvor ressursutnyttelsen ikke vil ha noen sammenheng med tradisjonell samisk kultur- eller næringsutøvelse, fordi bruken ikke vil ha sitt utspring i et (tradisjonelt) samisk område. En annen type områder som vanskelig vil kunne anses som tradisjonelle samiske områder i dag, er områder som er naturlige habitatområder for villrein.

Derimot vil også sjøområder i en viss utstrekning kunne betegnes som tradisjonelle samiske områder eller som samiske bruksområder. Det må riktignok trekkes en grense utover i sjøen, men fjordene og de kystnære farvannene har i alle fall fra og med Tysfjord og nordover vært en del av det samenes «totalmiljø» slik dette uttrykket er definert i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 13 (2). Det vil si at farvannene har vært en del av totalmiljøet («the total environment») i de områdene som vedkommende folk lever i eller bruker på annen måte («occupy or otherwise use»).

Når det for øvrig gjelder virkeområdet for de forslagene som utvalget har fremmet, varierer dette fra regelsett til regelsett. Se den nærmere redegjørelsen for dette i utredningens ulike kapitler, blant annet i punkt 13.2.2 og 13.2.3 (kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser), 14.1.1 (ny eller endret forvaltningsordning for (gjenværende) statsgrunn i Nordland og Troms), 15.1.1 (endringer i fjellova) og 17.5.4 (regler om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder).

4.3.2.3 Særlig om de foreslåtte reglenes anvendelse i Finnmark

Det forholdet at utvalgets mandat er avgrenset til «samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke», setter en klar skranke mot å foreslå regler som alene gjelder rettighetsforhold eller bruk av grunn og naturressurser i Finnmark. Eksempelvis vil utvalget ikke kunne fremme forslag om materielle endringer i reglene om Finnmarkseiendommens myndighet og organisering eller i reglene om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i fylket.

Derimot ville det ha lite for seg å tolke mandatet slik at utvalget heller ikke kan fremme lovforslag som ogsåkan få anvendelse i Finnmark.

Det kan her vises til at utvalget, som fremholdt foran i punkt 3.3.2, er særskilt anmodet om å vurdere behovet for ulike endringer i reindriftsloven. Det ville gi dårlig mening om disse forslagene bare skulle gis anvendelse for landets reinbeiteområder fra og med Troms fylke og sørover, og ikke i Finnmark, som er det fylket i landet hvor samisk reindrift har størst betydning.

Finnmark er også ellers et viktig fylke for samisk bruk av grunn og naturressurser. Samtidig har staten både etter SP artikkel 27, jf. artikkel 1, og ILO-konvensjon nr. 169 klare forpliktelser om å legge til rette for konsultasjoner og annen samisk deltakelse i beslutningsprosesser som kan få direkte betydning for denne bruken. Utvalget har derfor ansett det som nærliggende å vurdere om det bør foreslås lovendringer for å konkretisere og gjennomføre disse forpliktelsene i intern rett.

Å avgrense disse vurderingene til de samiske bruksområdene utenom Finnmark synes lite hensiktsmessig og i overkant formalistisk. En slik konkretisering og gjennomføring vil nødvendigvis medføre at det må foreslås visse endringer i landsdekkende lovgivning, og det vil da ikke være ønskelig å gjøre unntak fra landets praktisk viktigste samiske bruksområde.

Utvalgets vurderinger når det gjelder behovet for endringer i reindriftsloven, jf. utredningens kapittel 16, og behovet for saksbehandlings- og konsultasjonsregler ved tiltak som kan få betydning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, gjelder derfor også for slike områder i Finnmark. De vurderingene som er gjort når det gjelder kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser, jf. kapittel 12 og 13, nye forvaltningsordninger, jf. kapittel 14 og 15, og kyst- og fjordfiske, jf. kapittel 22, er derimot begrenset til de tradisjonelle områdene fra og med Troms fylke og sørover.

4.3.3 Utvalgets forslag til hovedløsninger

4.3.3.1 Identifisering av rettigheter og avklaring av rettighetskrav

Et kjernepunkt i utvalgets mandat er at en er anmodet om å «identifisere de aktuelle områdene i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.» 72 Denne bestemmelsen lyder slik:

«Governments shall take steps as necessary to identify the lands which the peoples concerned traditionally occupy, and to guarantee effective protection of their rights of ownership and possession.»

Etter ordlyden kan det synes som om en mulig måte å oppfylle denne forpliktelsen på, som for øvrig ut fra praksis omfatter både eier- og besittelsesrettigheter og partielle bruksrettigheter, kan være at det ved generelt utredningsarbeid foretas en identifisering av de aktuelle landområdene, og at staten deretter gjennom lovgivning eller på annen måte sikrer de identifiserte rettighetene en effektiv rettslig beskyttelse.

Den nærmere analysen av ILO-konvensjonens artikkel 14 (2), jf. også artikkel 14 (3) om etablering av hensiktsmessige mekanismer for å avklare rettighetskrav til land og vann, som er gjort i utredningens kapittel 12.2, viser imidlertid at Samerettsutvalget ikke vil være egnet til å identifisere de aktuelle landområdene i samsvar med konvensjonens krav.

Riktignok viser ILOs tolkningspraksis at det er et betydelig nasjonalt spillerom for hvordan de ulike statene gjennomfører identifikasjonsforpliktelsen. Det er imidlertid klart nok tale om en forpliktelse til å identifisere områder hvor bruken har hatt en rettsstiftende karakter. For å kunne foreta en slik identifisering, som vil kreve grundige undersøkelser av de områdene hvor rettsdannelser kan være aktuelt, ville utvalget måtte ha hatt vesentlig større ressurser til rådighet enn hva som har vært tilfellet. En måtte også ha vært sammensatt på en annen måte, og hatt en videre tidsramme enn de drøye fire årene som var utvalgets opprinnelige tidsramme. 73

Samtidig har det parallelt med at utvalget har vært i arbeid blitt vedtatt en ny finnmarkslov, som under behandlingen i Stortingets Justiskomité ble supplert med et nytt kapittel 5 om kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter. Bakgrunnen for denne tilføyelsen var nettopp et ønske om å oppfylle den identifiseringsforpliktelsen som ligger i ILO-konvensjonens artikkel 14 (2) og forpliktelsen etter artikkel 14 (3) om avklaring av rettighetskrav. Om dette uttaler komiteens flertall blant annet: 74

«Viktig i denne sammenhengen er også etter flertallets oppfatning at Norge ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 hvis rettighetshaverne kun henvises til de alminnelige domstolene for å få kartlagt sine rettigheter. Bakgrunnen for forslaget om en ordning for identifisering av opparbeidete rettigheter, er nettopp å finne her.

…

ILO-konvensjonen artikkel 14 nr. 2 krever at myndighetene skal ta nødvendige skritt for å identifisere de landområdene som urfolk tradisjonelt besitter, og sikre effektivt vern av deres eiendomsrett og rett til besittelse. I artikkel 14 nr. 3 heter det videre at hensiktsmessige ordninger skal sikres i den nasjonale rettsorden for å avgjøre rettskrav knyttet til landområder fra vedkommende folk. Det er med andre ord etter flertallets mening klart ikke holdbart etter folkeretten å overlate spørsmålet om hvilke og hvor omfattende rettigheter som er opparbeidet i Finnmark til de alminnelige domstolene.»

De forpliktelsene som komitéflertallet her omtaler, er ikke avgrenset til Finnmark, men gjelder også i landets øvrige tradisjonelle samiske områder. Flertallet i Justiskomiteen så det altså slik at det ikke ville være holdbart å overlate rettighetskartleggingen i Finnmark til de alminnelige domstolene. Det må da være nokså åpenbart at det ikke kan være holdbart å overlate kartleggingen av slike rettigheter fra og med Troms fylke og sørover til et utredningsutvalg som både på grunn av sin sammensetning og øvrige rammevilkår vil være mindre egnet for en slik oppgave enn domstolene.

Samerettsutvalget har derfor for å imøtekomme denne delen av mandatet foreslått et særskilt apparat som skal besørge denne kartleggingen, jf. utredningens kapittel 12 og 13. Det bemerkes for øvrig at det i denne relasjonen synes vel så treffende å tale om kartlegging av rettigheter som om kartlegging av områder.

Videre bemerkes det at en slik identifisering også vil være en imøtekommelse av den delen av mandatet som anmoder utvalget om i nødvendig utstrekning å «gi anvisning på hvem som skal være bærere av eventuelle særlige samiske rettigheter». 75 Rettighetsbærerne vil nødvendigvis være de gruppene eller personene som har utøvd den rettsstiftende bruken. Samtidig understrekes det at det i den grad det er tale om kollektive rettigheter som er opparbeidet av for eksempel et bygdelag med overveiende samisk befolkning, vil rettighetsbærerne være hele befolkningen i bygdelaget, den samiske så vel som den ikke-samiske, jf. for så vidt det prinsippet som ble lagt til grunn i Høyesteretts dom i Svartskog-saken. 76

4.3.3.2 Nye forvaltningsordninger

Utvalgets mandat inneholder også anvisninger om at spørsmålet «om lokal forvaltning av grunnen og naturressursene bør utredes». Det er også spesielt fremhevet at en «skal herunder vurdere om fjellova bør legges til grunn for forvaltningen». 77

Dette gir grunnlag for å anta at vurderingene av spørsmålet om lokal forvaltning av grunn og naturressurser særlig skal knyttes til statsgrunnen i utvalgets mandatområde. Noe annet ville også være lite hensiktsmessig på grunn av den private eiendomsrettens rettslige beskyttelse etter blant annet Grunnloven § 105. Samtidig må det fremheves at den kartleggingsprosessen som utvalget har foreslått at skal gjennomføres, kan få som utfall at i alle fall visse deler av den grunnen som i dag er ansett som statsgrunn, vil kunne ha vært gjenstand for rettsstiftende bruk som innebærer at det vil være grunnlag for anerkjennelse av private eierrettigheter til grunnen.

Dersom dette er tilfellet, vil de aktuelle områdene måtte fradeles fra statens grunn, slik at det i relasjon til forvaltningsordningene synes mer treffende å omtale disse som forvaltningsordninger for gjenværende statsgrunn i utvalgets mandatområde. Samtidig understrekes det at det legges opp til rettighetskartlegging både i Nordland og Troms og i de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge hvor det i dag i hovedsak er fjellova som regulerer forvaltningen av statsgrunnen.

Som følge av dette er utvalgets nærmere vurdering av behovet for nye eller endrete forvaltningsordninger i utvalgets mandatområde todelt.

En har for det første i utredningens kapittel 14 foretatt en vurdering av behovet for nye eller endrete forvaltningsordninger for antatt statsgrunn i Nordland og Troms. Etter ikrafttredelsen av finnmarksloven er dette det eneste større statseide utmarksarealet i Norge som ikke har noe konkret lokalt innslag i forvaltningen. Dette området er dessuten en viktig del av landets tradisjonelle samiske områder.

Følgelig har det vært et sentralt spørsmål for utvalget å vurdere ulike modeller for lokal forvaltning. Herunder har en vurdert om fjellova som forutsetter at staten beholder sin grunneierposisjon, bør legges til grunn for forvaltningen, eller om det bør etableres en ny forvaltningsordning som innebærer at det etableres et nytt eierorgan til den aktuelle grunnen. En kan også tenke seg ulike varianter av disse to modellene.

Samtidig har en i vurderingen av dette spørsmålet også sett hen til statens folkerettslige forpliktelser om å legge til rette for samisk deltakelse i forvaltningen av grunn og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene. Et overordnet mål for vurderingene har vært å komme frem til en løsning som så langt som mulig kan ivareta disse hensynene, samtidig som en også ivaretar de ulike legitime interessene som for øvrig gjør seg gjeldende i de aktuelle områdene.

For det andre har utvalget i utredningens kapittel 15 foretatt en nærmere vurdering av forvaltningsordningen for statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge, hvor altså dagens situasjon er at forvaltningen er regulert i fjellova. En har for så vidt gjelder disse områdene i første rekke fokusert på om det bør gjøres ulike endringer i loven som dels styrker den samiske deltakelsen i forvaltningen av de aktuelle statsallmenningene, og dels om det bør gjøres visse endringer i lovens materielle bestemmelser slik at de samiske rettighetshaverne, og da i første rekke reindriften, gis en mer synlig plass i lovens bestemmelser enn hva de har i dag.

4.3.3.3 Reindriftens arealbruk og rettigheter

Også spørsmålet om reindriftens arealbruk og rettigheter er særskilt nevnt i utvalgets mandat ved at slike spørsmål skal vurderes «med sikte på å kunne opprettholde og utvikle en bærekraftig reindriftsnæring.» 78 På bakgrunn av dette, og også fordi reindriften som en kulturspesifikk samisk næring er en sentral kulturbærer, er hensynet til reindriften et gjennomgående tema for alle kapitlene i utredningens vurderingsdel, med unntak av kapittel 22 om kyst og fjordfiske.

I tillegg er utvalget, som fremholdt i punkt 3.3.2, særskilt anmodet om å vurdere ulike endringer i en del av reindriftslovens bestemmelser, og herunder de som gjelder forholdet mellom grunneierretten og andre bruksberettigede på den ene siden og de reindriftsberettigede på den andre (§ 63) og reglene om reineiernes erstatningsansvar (§§ 67 flg.). Disse spørsmålene er vurdert særskilt i utredningens kapittel 16, hvor en også har vurdert behovet for endringer i en del av de øvrige bestemmelsene i reindriftsloven (§§ 3, 4, 7, 19, 21 til 26, 65 og 66).

4.3.3.4 Konsultasjoner og deltakelse i beslutningsprosesser

Mandatet gir ingen uttrykkelige føringer om at utvalget bør utrede spørsmålet om konsultasjoner med samiske rettighetshavere og interesser, eller om disses deltakelse i beslutningsprosesser i saker som kan få direkte betydning for den. Det har heller ingen formuleringer som konkret fokuserer på regler om arealvern i de tradisjonelle samiske områdene. Imidlertid ligger det som fremholdt i punkt 4.2.2.2, som en gjennomgripende føring for utvalgets vurderinger at disse skal ligge innenfor folkerettens rammer, og at en skal legge vekt på den internasjonale rettsutviklingen.

Samtidig har utvalgets folkerettslige utredninger, jf. både generelt i kapittel 5 og i de ulike kapitlene i vurderingsdelen, blant annet punkt 17.2, vist at forpliktelser av den ovennevnte typen er en helt sentral del av Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene. Prinsippene om konsultasjoner og deltakelse er av ILOs tolkningsorganer betegnet som «the cornerstone of Convention No. 169 on which all of its provisions are based.» 79 Videre bekrefter praksis i FNs menneskerettskomité at SP artikkel 27 har en kjernesone som begrenser statenes frihet til å iverksette naturinngrep og andre generelle reguleringer som kan få utilbørlige virkninger for urfolkets materielle kulturutøvelse og for naturgrunnlaget i urfolkets tradisjonelle områder. Nyere praksis har også innfortolket i artikkel 27 et saksbehandlingsvern mot at det gjennomføres inngrep i slike områder uten at urfolket har deltatt aktivt i beslutningsprosessene og hatt reelle muligheter til å påvirke utfallet av disse prosessene.

Slik utvalget har sett det, gjør dette det naturlig å vurdere om det gjennom særskilte lovreguleringer bør søkes å konkretisere og gjennomføre disse forpliktelsene i intern rett. Utvalget har derfor i utredningens kapittel 17 og 18 gått nærmere inn på spørsmålet om det bør foreslås generelle regler om saksbehandling og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder, og også om det bør gis regler om et særlig sterkt arealvern i områder som har vesentlig betydning for samisk materiell kulturutøvelse.

En har videre vurdert om det i ulike deler av sektorlovgivningen bør inntas særregler om saksbehandling og konsultasjoner og eventuelt gjennomføres andre lovendringer for å styrke den samiske medvirkningen i beslutningsprosessene. Se utredningens kapittel 19 om arealplanlegging i tradisjonelle samiske områder, kapittel 20 om områdevern i slike områder og kapittel 21 som særskilt fokuserer på behovet for endringer i bergverksloven.

4.3.3.5 Kyst- og fjordfiske i sjøsamiske områder

Kyst- og fjordfiske er ikke eksplisitt nevnt i utvalgets mandat. Denne formen for ressursutnyttelse har imidlertid vært og er fortsatt et sentralt element i samisk materiell kulturutøvelse. Dette gjelder også i deler av utvalgets mandatområde, i alle fall i kystområdene ned til de midtre delene av Nordland fylke. Dermed er også denne virksomheten omfattet av mandatets generelle formuleringer om ivaretakelse av samiske rettigheter og interesser mv.

Utvalget har derfor i utredningens kapittel 22 gått særskilt inn på ulike spørsmål som gjelder kyst- og fjordiske. En har blant annet gitt en bred redegjørelse for de føringene som kan utledes av statens folkerettslige forpliktelser når det gjelder vern av og tilrettelegging for at det fortsatt kan drives et bærekraftig kyst- og fjordfiske med utgangspunkt i sjøsamiske kyst- og fjordområder, og samisk deltakelse i fiskeriforvaltningen.

En har også skissert ulike muligheter og tiltak som det kan være aktuelt å iverksette for å styrke det lokale kyst- og fjordfisket i disse områdene, herunder ordninger om fritt fiske eller minimumskvote for mindre båter og sterkere lokal deltakelse i og innflytelse på fiskeriforvaltningen, men uten at det er fremmet konkrete lovforslag. Imidlertid vil en rekke av de reglene som utvalget ellers har foreslått få virkning for fisket i de kystsamiske områdene, herunder vil reglene om saksbehandling og konsultasjoner få anvendelse for forberedelsen og vedtaket av fiskerireguleringer.