10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene til endringer i straffeloven viderefører dagens straffelov på noen områder, presiserer området for det straffbare på noen punkter og utvider området på andre områder. Lovforslagene har til formål å bekjempe datakriminalitet mer effektivt. Det er lagt vekt på at lovforslaget skal representere et godt verktøy for alle som arbeider med å bekjempe datakriminalitet, herunder påtalemyndigheten og domstolene. Dette kan føre til flere pådømmelser og lengre utmålt straff. Bestemmelsene vil derfor gi økt belastning på strafferettsapparatet og føre til behov for flere fengselsplasser.

Når det gjelder nykriminalisering foreslår utvalget i utkastet § 2 en ny bestemmelse som skal gi mulighet til å straffe elektronisk kartlegging av datasystemer. Bestemmelsen er ment å ramme kartlegging av sårbarheter i andres datasystemer. Slik kartlegging er ofte første skritt på veien for å begå datakriminalitet. Avhengig av påtalemyndighetens prioriteringer kan forslaget komme til å øke påtalemyndighetens arbeidsbyrde dersom det blir vedtatt. Bruken av en bestemmelse som rammer datakriminalitet på et tidlig tidspunkt gir imidlertid politiet mulighet til å gripe inn tidligere, og kan derfor bli et viktig verktøy i arbeidet mot datakriminalitet. Dette kan igjen gi økonomiske besparelser for både politiet og for samfunnet på sikt. Utvalget finner det derfor vanskelig å forutsi hvilke konkrete økonomiske og administrative konsekvenser forslaget totalt sett kan få.

Utvalget foreslår videre i utkastet § 3 en ny bestemmelse om ulovlig anbringelse av utstyr. Bestemmelsen er ment å straffbelegge rettsstridig anbringelse av utstyr på eller i tilknytning til et datasystem eller et elektronisk kommunikasjonsnett. Slikt utstyr anbringes ofte som forberedende ledd i datakriminalitet eller annen kriminalitet, for eksempel et videokamera som plasseres over en minibank for å skaffe tilgang til tilgangskoder eller installering av en nettverkssniffer for å avlytte data som overføres på det elektroniske kommunikasjonsnettet. Avhengig av politiets og påtalemyndighetens prioriteringer kan forslaget føre til økte økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. På den annen side kan bestemmelsen på sikt også bidra til mindre kriminell aktivitet og dermed føre til økte besparelser både for myndighetene og for private.

Utvalget foreslår i utkastet § 4 et vern mot ulovlig tilgang til datasystem. Bestemmelsen er ment å bidra til å sikre datasystems pålitelighet gjennom å straffebelegge ulovlig tilgang til et datasystem. Bestemmelsen antas å kunne øke påtalemyndighetens arbeidsbyrde. Utvalget finner det imidlertid vanskelig å anslå noe om de økonomiske og administrative konsekvensene dette kan få for politi og påtalemyndighet. Derimot kan det fastslås at bestemmelsen ikke inneholder noe krav om at datasystemet må være beskyttet. Det forutsettes således ingen kostnadskrevende sikringstiltak fra bruker for at datasystemet skal være vernet av bestemmelsen. Forslaget antas derfor ikke å få noen økonomiske og administrative konsekvenser for brukerne.

Utkastet § 5 er en ny bestemmelse om informasjonstyveri og utkastet § 6 er en ny bestemmelse om datatyveri. Hensynet bak bestemmelsene er å gi et generelt strafferettslig vern mot rettsstridig tilegnelse av data og databasert informasjon. Selv om data og databasert informasjon ikke har et selvstendig strafferettslig vern etter gjeldende rett, er det imidlertid flere straffebud som rammer handlinger som reelt sett innebærer en slik tilegnelse. Utvalget mener derfor at bestemmelsene i større grad vil bidra til å klargjøre rettstilstanden enn til reelt sett å utvide straffeområdet. Det er derfor ikke grunn til å anta at de økonomiske og administrative konsekvensene vil bli store ved en innføring av bestemmelsene.

Utvalget foreslår å innta en ny bestemmelse i utkastet § 15 om identitetstyveri som rammer rettsstridig bruk av uriktig identitet. Et slikt straffebud vil gjøre det lettere å verne individer mot å få sin identitet misbrukt og vil på den måten kunne spare enkeltindivider mot økonomiske tap. I tillegg vil samfunnet kunne få en gevinst ved at tilliten til elektronisk kommunikasjon fremmes. Forslaget inneholder en viss nykriminalisering, og uvalget antar derfor at forslaget kan få økonomiske og administrative konsekvenser for justissektoren dersom det blir vedtatt.

Et mindretall i utvalget foreslår at det tas inn en bestemmelse § 76 b om filtrering av steder på internett. Her foreslås det at domstolen skal kunne pålegge tjenesteyter å blokkere tilgang til bestemte steder på internett med ulovlig innhold. Dette er ment som et redskap til å få blokkert internettsider med ulovlig innhold, og vil derfor kunne være et viktig arbeidsredskap for justissektoren. Det vil imidlertid ha sin pris i forhold til tjenestetilbydere som må sikre gjennomføring av slike vedtak. Krav som stilles til mellomliggende aktører, som for eksempel tjenestetilbydere vil kunne føre til dyrere tjenester for publikum. Utvalget antar at dersom mindretallets syn følges og bestemmelsen blir vedtatt, så vil den kunne få økonomiske og administrative konsekvenser både for justissektoren og for private aktører.

Utvalget foreslår å utvide og presisere straffeområdet for enkelte handlinger som i dag delvis er dekket i andre straffebestemmelser i straffeloven og i spesiallovgivningen. Dette gjelder utkastet § 9 om etterfølgende befatning med ulovlig tilegnet data og databasert informasjon, utkastet § 10 om befatning med tilgangsdata, § 11 om befatning med skadelig dataprogram og utstyr og utkastet § 14 om masseutsendelse av elektroniske meldinger.

Utkastet §§ 10 og § 11 kriminaliserer uberettiget befatning med tilgangsdata, skadelig dataprogram og utstyr. Begrunnelsen er blant annet at slike handlinger øker faren for at andre krenkelser begås. Forslag til § 10 innebærer en viss nykriminalisering, da den rammer flere befatningsformer enn bare spredning av tilgangsdata (jf. straffeloven § 145 b). I lys av straffeloven § 262 og åndsverkloven § 53a og § 53c, innebærer § 10 imidlertid bare en mindre nykriminalisering som neppe vil få store økonomiske og administrative konsekvenser. Utkastet § 11 medfører blant annet nykriminalisering for befatning med skadelig dataprogram og utstyr i den grad dette ikke allerede dekkes av straffeloven § 262 første ledd og åndsverkloven § 53a annet ledd og § 53c. De økonomiske og administrative følger innføringen av en slik bestemmelse i praksis vil få, anses å være relativt små.

Utkastet § 14 vil gjøre det straffbart å sende elektroniske meldinger som ledd i masseutsendelse til mottaker som ikke har samtykket (spam). Bestemmelsen går noe videre enn dagens markedsføringslov § 2 b som gjelder spam som sendes i næringsvirksomhet til fysiske personer, og vil dermed kunne ha en bredere anvendelse enn dagens regelverk. Avhengig av påtalemyndighetens prioriteringer vil denne bestemmelsen derfor kunne føre til noe mer ressursbruk for justismyndighetene. I den grad bestemmelsen virker etter sin hensikt, vil den imidlertid sammen med andre virkemidler (tekniske løsninger, bevisstgjøring, selvregulering og internasjonalt samarbeid) kunne føre til store besparelser for brukere av e-post og andre elektroniske kommunikasjonstjenester både i form av mindre behov for kostbare spamfiltere, mindre tidsbruk på uønskede meldinger og bedre kvalitet i de elektroniske kommunikasjonsnettene. I tillegg vil det på sikt kunne få en virkning i form av mindre datakriminalitet, med de økonomiske og administrative virkninger dette vil få.

Utvalget foreslår i tillegg en rekke andre bestemmelser mot datakriminalitet. Lovforslagene er utarbeidet med sikte på å effektivisere bekjempelse av datakriminalitet, noe som også kan få en viss preventiv virkning. Dersom lovforslaget kan bidra til mindre datakriminalitet, enten ved å bremse utviklingen eller ved å redusere dagens nivå, antar utvalget at lovforslaget sett under ett vil kunne føre til samfunnsmessige besparelser. Datakriminalitet påfører både offentlig og privat sektor store utgifter. Selv om enkelte av forslagene vil kunne føre til større ressursbehov for politi, påtalemyndighet, domstolen og kriminalomsorgen, mener utvalget at forslagene på sikt vil kunne bidra til å redusere omfanget av datakriminalitet, med de kostnadene denne kriminalitetsformen fører med seg. Hvilke konkrete økonomiske besparelser lovforslagene kan få for samfunnet dersom det blir vedtatt, er likevel ikke mulig å fastslå.

Vi har i de senere år sett en sterk økning av datakriminalitet. Det er ingen grunn til å vente at dette vil endre seg, uavhengig av lovforslaget. Utvalget finner grunn til å understreke at inngrep for å motvirke datakriminalitet krever økt kompetanse og ressurser både i politiet og i domstolene. Dersom utvalgets forslag blir vedtatt, bør det følges opp med kompetanseoppbygging og ressurstilførsel. I denne sammenheng kan det både hos politiet og hos domstolene være nødvendig å kjøpe inn konsulenttjenester fra sakkyndige. I særlig grad gjelder dette så lenge fagområdet er nytt og ukjent for aktørene. Uten tilgang til tilstrekkelig kompetanse og ressurser vil straffebudene bli vanskelig å følge opp.