2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Fra 2005 til 2006 økte konsumprisindeksen (KPI) med 2,3 prosent. Konsumprisveksten i 2006 ble i stor grad trukket opp av sterk vekst i elektrisitetsprisene, og i noen grad også av utviklingen i drivstoffprisene og avgiftsøkninger. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) steg konsumprisene med 0,8 prosent i fjor.

• KPI økte med 0,8 prosent fra februar 2006 til f­ebruar 2007. Veksten i KPI-JAE var 1,1 prosent i samme periode. Tolvmånedersveksten i KPI har falt betydelig de siste månedene, hoved­sakelig som følge av prisutviklingen på elektrisitet.

• Beregningsutvalget anslår en gjennomsnittlig prisvekst på 0-1 prosent fra 2006 til 2007.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 2,3 prosent fra 2005 til 2006, mot 1,6 prosent året før. Målt på tolvmånedersbasis, varierte prisveksten i 2006 mellom 1,8 prosent (januar) og 2,7 prosent (april og oktober), jf. figur 2.1. Elektrisitetsprisutviklingen trakk alene veksten i KPI opp med ett prosentpoeng fra 2005 til 2006. Også prisutviklingen for drivstoff og tjenester bidro til å trekke opp konsumprisveksten i 2006. Klær var den viktigste enkeltvaren som dempet konsumprisveksten i fjor, men også prisene på audiovisuelt utstyr gikk ned. Fra februar 2006 til februar 2007 økte KPI med 0,8 prosent, ned fra en tolvmånedersvekst på 1,2 prosent i januar. Den reduserte tolvmånedersveksten de siste månedene må særlig ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitetsprisene.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) er et mål på den underliggende inflasjonen. Fra 2005 til 2006 steg KPI-JAE med 0,8 prosent, ned fra 1,0 prosent året før. Veksten i KPI-JAE falt fra begynnelsen av 2006 og fram mot sommeren. Tolvmånedersveksten i august på 0,4 prosent var den laveste på to år. Etter den tid har veksten i KPI-JAE tatt seg opp igjen, og tolvmånedersveksten var i februar 2007 1,1 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Figur 2.2 viser prisutviklingen for energivarene drivstoff og elektrisitet. Disse energivarene bidro samlet til å trekke opp prisveksten med om lag 1,3 prosentpoeng i fjor. Elektrisitetsprisene til husholdningene følger med et visst tidsetterslep utviklingen i spotmarkedet for kraft. Samlet sett økte elektrisitetsprisen til husholdningene (inkl. nettleie) med 28,0 prosent fra 2005 til 2006. Elektrisitetsprisene steg mye fra januar til april. I de påfølgende månedene falt prisene, før de tok seg opp igjen på sensommeren. I september var elektrisitetsprisene 48,1 prosent høyere enn på samme tid året før. Mot slutten av fjoråret falt elektrisitetsprisene. Denne utviklingen har fortsatt inn i 2007, og i februar i år var elektrisitetsprisene 31,7 prosent lavere enn i oktober 2006 og 11,5 prosent lavere enn samme måned året før. Prisen på drivstoff økte i gjennomsnitt med 8,0 prosent fra 2005 til 2006. Prisene økte klart fra årsskiftet 2005/2006 til juli, før de falt til dels kraftig i perioden august til november i fjor. I februar 2007 var prisen på drivstoff 0,5 prosent lavere enn ett år tidligere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fra 1. januar 2006 ble merverdiavgiftssatsen på næringsmidler satt opp fra 11 til 13 prosent. I tillegg ble den laveste merverdiavgiftssatsen satt opp fra 7 til 8 prosent. Fra 1. september 2006 ble det innført 8 prosent merverdiavgift på utleie av hotellrom og hytter. Avgiftsendringene bidro med 0,3 prosentpoeng til den samlede konsumprisveksten fra 2005 til 2006. Med virkning fra 1. januar 2007 er merverdiavgiftssatsen for næringsmidler økt fra 13 til 14 prosent. Nærmere omtale av avgiftsendringene for 2007 er gitt i avsnitt 2.2.1.

De senere årene har prisutviklingen for importerte konsumvarer vært preget av prisnedgang på varer som klær, sko og audiovisuelt utstyr. Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret har bidratt til prisnedgang på importerte konsumvarer. De siste månedene av fjoråret økte tolvmånedersveksten, og i desember 2006 var prisene på importerte konsumvarer like høye som ett år tidligere. Denne utviklingen ble imidlertid reversert i begynnelsen av inneværende år. Tolvmånedersveksten på importerte konsumvarer var -0,9 prosent i februar i år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen består av beregnet husleie og betalt husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal utrykke verdien på tjenesten selveiere og andelseier får av boligen sin. Verdien av denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.3 viser utviklingen i husleiene inkl. fritidsbolig. Fra 2005 til 2006 økte husleiene i gjennomsnitt med 2,2 prosent, mens økningen fra februar 2006 til februar 2007 var 1,8 prosent. Målt på tolvmånedersbasis er veksten i husleiene betydelig lavere enn sommeren 2002 da veksten var oppe i 5,6 prosent. Utviklingen i leieprisene de siste årene må bl.a. ses i sammenheng med utviklingen i rentenivået. Renteendringer kan påvirke husleiene både gjennom endrede kostnader for utleier og ved at alternativkostnaden leietakere står overfor ved å kjøpe bolig endres.

Figur 2.4 viser prisutviklingen for tjenester. Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 4,8 prosent fra 2005 til 2006 og med 4,2 prosent fra februar 2006 til februar 2007. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Prisveksten var særlig sterk i andre halvdel av 2006, da prisene økte med 2,7 prosent fra juni til desember. For tjenester som også har andre viktige priskomponenter, var prisveksten betydelig lavere i fjor. Denne typen tjenester omfatter bl.a. barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefonsamtaler. Fra 2005 til 2006 økte prisene for disse tjenestene med bare 0,4 prosent. Prisveksten i fjor ble trukket ned av at maksimalsatsene for foreldrebetaling i barnehager ble redusert med 500 kroner til 2 250 kroner fra 1. januar 2006, jf. boks 2.1. Dess­uten har sterk konkurranse innenfor bl.a. finanstjenester og teletjenester trukket prisveksten ned. I februar 2007 var prisene for tjenester som også har andre priskomponenter 1,6 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsum­grupper

I tabell 2.2 og figur 2.5 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper .

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Prisene på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» økte med 1,5 prosent i gjennomsnitt både i 2005 og i 2006. Merverdiavgiftssatsen for næringsmidler økte fra 11 til 13 prosent 1. januar 2006, jf. omtale ovenfor. Dette bidro til at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer økte med 0,7 prosent fra desember 2005 til januar 2006. Etter å ha økt videre med om lag 2 prosent fra januar til juli 2006, falt prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 0,6 prosent fra juli til desember. For konsumgruppen «alkoholholdige drikkevarer og tobakk» økte prisene i gjennomsnitt med 1,9 prosent i 2006, ned fra en årsvekst på 2,5 prosent året før.

Prisutviklingen for de typiske importvarene «klær og skotøy» bidro til å dempe veksten i KPI i fjor. Samlet falt prisene med 3,5 prosent i 2006, men prisnedgangen har likevel avtatt noe i forhold til i 2004 og 2005, da prisene sank med henholdsvis 6,9 og 4,6 prosent.

I 2006 økte prisene for konsumgruppen «bolig, lys og brensel» med 6,1 prosent i gjennomsnitt, mot en prisøkning på 1,7 prosent året før. Prisutviklingen for denne konsumgruppen ble i fjor i stor grad trukket opp av den sterke veksten i elektrisitetsprisene. Også prisene på tjenester for vedlikehold og reparasjon av bolig bidro til å trekke prisveksten opp. Veksten i husleiene var i fjor om lag lik den generelle konsumprisveksten.

Prisene på «møbler og husholdningsartikler» falt med 1,5 prosent i 2006, og bidro dermed til å dempe veksten i KPI. Til sammenlikning hadde denne konsumgruppen en prisnedgang på 0,4 prosent i 2005 og 1,8 prosent i 2004.

For konsumgruppen «transport» økte prisene i gjennomsnitt med 3,3 prosent i fjor. Drivstoffprisen økte med 8,0 prosent i fjor, og det var også relativt høy prisvekst på vedlikehold og reparasjon av biler. Dessuten bidro prisoppgang på transporttjenester til veksten i KPI med en samlet prisstigning på 3,9 prosent i 2006.

«Kultur og fritid» hadde samlet en prisstigning på 0,5 prosent i 2006. Det er imidlertid store variasjoner innad i denne konsumgruppen. Mens tjenester innen kultur og fritid bidrar til å trekke prisveksten opp med en prisøkning i 2006 på 5,7 prosent, trekker prisutviklingen på audiovisuelt utstyr i motsatt retning. Prisene på slikt utstyr falt i fjor med 7,8 prosent.

2.1.3 Kommunale avgifter/gebyrer

Statistisk sentralbyrå gjennomfører hvert år en egen undersøkelse av kommunale gebyrer for vann, renovasjon, avløp og feiing. Undersøkelsen nyttes som støtte i vurderingen av utviklingen i konsumgruppen «andre tjenester i tilknytning til bolig». Undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet fra KOSTRA-prosjektet (KommuneStat-rapportering). Tabell 2.3 viser prosentvis endring fra januar ett år til januar året etter. Endringstallene for perioden januar 2006 til januar 2007 er foreløpige og bygger på innrapporterte data fra 385 kommuner.

2.1.4 Den harmoniserte konsumpris­indeksen

Det produseres harmoniserte konsumprisindekser i alle EU-land, samt Island og Norge, for å sammenlikne prisveksten mellom disse landene. Den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) utarbeides parallelt med den tradisjonelle konsumprisindeksen (KPI). For Norge er det eneste området som er utelatt fra HKPI i forhold til KPI, selveieres bokostnader (beregnet husleie). Betalt husleie inngår imidlertid i indeksen. Totalt sett innebærer det at husholdningenes gjennomsnittlige boutgifter blir mindre vektlagt i HKPI enn i KPI. I Norge bygger vektene i både KPI og HKPI på et gjennomsnitt av resultater fra Forbruksundersøkelsen de siste tre årene, men vektene byttes på ulike tidspunkt i de to indeksene.

I 2005 var den gjennomsnittlige økningen i HKPI 1,5 prosent, mot en vekst i KPI på 1,6 prosent. I 2006 var den gjennomsnittlige økningen i HKPI og KPI henholdsvis 2,5 og 2,3 prosent.

Figur 2.6 gir en oversikt over tolvmåneders­veksten i HKPI i Norge og EØS-området. Den norske prisveksten er generelt mer volatil enn prisveksten i EØS-området, særlig på bakgrunn av at elektrisitetsprisene varierer betydelig i Norge. Prisveksten var lavere i Norge enn i EØS-området fra sommeren 2003 til begynnelsen av 2006. Utover i 2006 ble den norske prisutviklingen i stor grad trukket opp av den sterke veksten i elektrisitetsprisene. Fra februar 2006 til februar 2007 økte HKPI for Norge med 0,8 prosent. Tolvmånedersveksten har falt de siste månedene, særlig som følge av prisutviklingen på elektrisitet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2007

Utvalget har gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts 1 .

2.2.1 Forutsetninger for modell­beregningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen, er summert opp i tabell 2.4.

Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer nær 30 prosent av produktene (målt ved budsjettandeler) som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. På den annen side er det viktige elementer av importert produktinnsats knyttet til produksjonen av varer og tjenester som er definert som levert fra norske næringer.

Importprisene på konsumrelaterte varer er anslått å ha økt med 0,9 prosent fra 2005 til 2006. Utviklingen i importprisene på konsumvarer påvirkes bl.a. av utviklingen i kronekursen, prisstigningen hos handelspartnerne og vridninger i importen fra høykostland til lavkostland. Den importveide kronekursen svekket seg med 0,6 prosent i gjennomsnitt fra 2005 til 2006. Ved utarbeidingen av prisprognosen har utvalget tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig importveid kronekurs fra januar til midten av mars og lagt til grunn at valutakursen vil holde seg på om lag dette nivået gjennom 2007. Det innebærer at kronen, målt ved den importveide kronekursen, svekker seg med om lag 1 prosent fra 2006 til 2007. Det er i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig økning i importprisene på konsumrelaterte varer på 2,2 prosent fra 2006 til 2007, regnet i norske kroner. I en alternativ beregning anslås virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn. Det vil bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,4 prosentpoeng i 2007.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 65 USD eller 416 kroner pr. fat i 2006, mot en pris på 352 kroner pr. fat i 2005. Oljeprisen nådde en topp på over 75 USD pr. fat i august i fjor, men har deretter falt til mellom 50 og 65 USD pr. fat. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært om lag 57 USD. Utvalget har lagt til grunn at den gjennomsnittlige oljeprisen faller med vel 17 prosent fra 2006 til 2007. Det tilsvarer en gjennomsnittlig oljepris i 2007 på 55 USD eller 343 kroner pr. fat. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningen av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningen på konsumprisindeksen av at oljeprisen endres med 40 kroner (nær 12 prosent) pr. fat i år i forhold til det som er lagt til grunn. Dette anslås å påvirke prisstigningen med 0,2 prosentpoeng.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring av prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 1,9 prosent fra 2006 til 2007. Prisene på slike varer falt med 0,5 prosent fra 2005 til 2006, jf. tabell 2.4.

Elektrisitetsprisene økte i gjennomsnitt med 28 prosent fra 2005 til 2006. Utvalget tar utgangspunkt i en beregning hvor elektrisitetsprisene reduseres med 20 prosent fra 2006 til 2007. Terminprisene i elektrisitetsmarkedet har variert kraftig de siste månedene, og har i denne perioden indikert en reduksjon i totalpris til husholdningene i området 10-30 prosent fra 2006 til 2007. En bør imidlertid være forsiktig med å ta fullt inn over seg kortsiktige svingninger i terminprisene. I tabell 2.5 er det i tillegg gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn, vil endre prisveksten med 0,4 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

I modellberegningene er det forutsatt at pengemarkedsrenten i år i gjennomsnitt vil ligge på 4,8 prosent, opp fra 3,1 prosent i gjennomsnitt i 2006.

I beregningene med Kvarts har en benyttet modellens relasjon for husleie. Dette har gitt en anslått vekst i husleiene fra 2006 til 2007 på 2,5 prosent. Veksten antas dermed å ta seg noe opp i forhold til i fjor, da husleieindeksen økte med 2,2 prosent. Økningen i pengemarkedsrenten bidrar isolert sett til å trekke veksten i husleiene opp, mens lavere prisvekst enn i fjor trekker i motsatt retning.

Prisene på varer til konsum inkluderer avgifter og subsidier, og vil dermed bli påvirket av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2007, innebar bl.a. at merverdiavgiften for næringsmidler ble satt opp fra 13 til 14 prosent fra 1. januar. Øvrige mengdeavgifter ble prisjustert med i gjennomsnitt 1¾ prosent fra samme tidspunkt. Utvalget har gjennomført beregninger for å vurdere de direkte prisvirkningene i 2007 av det vedtatte avgiftsopplegget. I forhold til et prisjustert avgiftsopplegg i tråd med utvalgets prisanslag, bidrar de vedtatte avgiftssatsene samlet til å øke prisveksten med 0,1-0,2 prosentpoeng i 2007. I februar i år var det en forskjell mellom veksten i KPI og veksten i KPI justert for avgiftsendringer (KPI-JA) på 0,2 prosentpoeng.

For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene. Det er knyttet usikkerhet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen, men kommunenes adgang til å fastsette gebyrer gjør at andre økonomiske forhold i den enkelte kommune vil spille inn.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen (KPI) på 0,6 prosent fra 2006 til 2007. Det tilsvarer en reduksjon på 1,7 prosentpoeng fra i fjor, da KPI økte med 2,3 prosent. Energiprisutviklingen trekker prisveksten ned. Den underliggende prisveksten antas å ta seg opp framover; justert for avgiftsendringer og uten energivarer indikerer modellberegningene en prisvekst i 2007 på 1,5 prosent, mot en vekst på 0,8 prosent i fjor.

1 Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Utviklingen i energiprisene gjennom første halvår i fjor vil isolert sett bidra til å trekke prisstigningstakten ned fra januar til februar og videre utover våren. Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisveksten målt ved KPI vil være lavest i 2. og 3. kvartal 2007. Prisveksten målt ved KPI-JAE antas å tilta gjennom året, jf. tabell 2.5 og figur 2.7.

2.2.3 Forventningsindikator

Siden 2002 har Statistisk sentralbyrå hvert halvår utarbeidet og publisert en forventningsindikator for konsumprisene. Forventningsindikatoren bygger på opplysninger fra detaljister og offentlige institusjoner om forventet utvikling i deres utsalgspriser til forbruker. Utvalget består av om lag 450 respondenter. Den siste undersøkelsen dekker utviklingen fra november 2006 til mai 2007. I forventningsindikatoren er de innsamlede opplysningene benyttet uten videre bearbeiding. Opplysningene kan ses på som et samlet uttrykk for prisforventninger på detaljistsiden i økonomien på innsamlingstidspunktet.

Materialet fra undersøkelsen indikerte forventninger om en tolvmånedersvekst i KPI på 2,8 prosent i desember i fjor, 3,7 prosent i januar i år og 3,6 prosent i februar i år, henholdsvis 0,6, 2,5 og 2,8 prosentpoeng høyere enn realisert prisvekst i disse månedene. Undersøkelsens forventning til tolvmånedersvekst i KPI framover varierer fra 2,9 prosent i april til 3,7 prosent i mars. Prisstigningsforventningene ligger dermed betydelig høyere enn resultatene av modellberegningen omtalt ovenfor. Dette må ses i sammenheng med at materialet fra undersøkelsen ble innhentet i november, da energiprisene var betydelig høyere enn i januar 2007.

Når en trekker ut energivarer, indikerer undersøkelsen forventninger om tolvmånedersvekst i konsumprisindeksen justert for energivarer (KPI-JE) på mellom 1,3 prosent (i desember 2006) og 2,5 prosent (i mai 2007). I desember 2006, januar 2007 og februar 2007 lå undersøkelsens forventninger henholdsvis 0,1, 1,0 og 0,9 prosentpoeng høyere enn realisert vekst i KPI-JE.

2.2.4 Utvalgets anslag på konsumpris­veksten i 2007

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på modellen Kvarts en vekst i KPI på 0,6 prosent fra 2006 til 2007. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2007 er særlig knyttet til utviklingen i elektrisitetsprisene, der det i modellberegningen er lagt til grunn et betydelig fall fra 2006 til 2007. I tillegg er det usikkert hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker prisveksten, hvordan kronekursen vil utvikle seg dersom rentedifferansen overfor utlandet øker og hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan den innenlandske konkurransen påvirker prisutviklingen.

Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig prisvekst på 0-1 prosent fra 2006 til 2007.