1 Lønnsoppgjørene 2006

I 2006 var det etter vanlig mønster igjen hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Både i LO/NHO-området, LO/HSH-området, YS/NHO-området og YS/HSH-området ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I NAVO-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom NAVO og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2006

Representantskapet i LO behandlet kravene foran lønnsoppgjøret 16. februar. I vedtaket het det:

«Oppsummert må kravene for 2006 når det gjelder lønn være:

• Generell forbedring av kjøpekraften.

• Garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte.

• Likelønnsprofil på lokale og sentralt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.

I de enkelte områdene gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.»

Om frontfagmodellen ble det sagt følgende:

«Våre krav til inntektsutviklingen må tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Som vedtatt av kongressen, må næringer utsatt for internasjonal konkurranse sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Ved sammenligning mel­lom sektorer må alle yrkesgrupper tas med.»

Om AFP-ordningen het at LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP-ordningen. Derfor var det et hovedkrav at AFP-ordningen ble videreført i sin nåværende form.

Representantskapet ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår.

Hovedstyret i NHO vedtok 15. februar følgende prinsipper for tariffoppgjøret 2006 og ga Arbeidsutvalget fullmakt til å gjennomføre oppgjøret i samsvar med disse. I vedtaket i NHOs Hovedstyre het det bl.a.:

«Hovedutfordringen ved årets tariffoppgjør er å skape forståelse for at det fortsatt er nødvendig for konkurranseutsatt næringsliv å bedre konkurranseevnen overfor utlandet. Lønnstillegg som avtales ved tariffoppgjørene er partenes bidrag til en slik utvikling. Konkurranseutsatt sektor skal legge rammene for den samlede lønnsveksten – sentral og lokalt - som resten av samfunnet må følge. Alle sektorer i arbeidslivet har ansvar for lojal oppfølging av rammene som defineres.»

Videre het det i vedtaket:

• Det inntas ikke nye bestemmelser i noen overenskomster som ytterligere begrenser bedriftenes styringsrett når det gjelder innleie og utsetting av arbeid.

• Lønnsutviklingen til ledere må tilpasses felles mål for lønnsutviklingen. Alle former for lønnsutbetalinger må ses i sammenheng og samlet være i tråd med lønnsutviklingen for øvrige grupper av lønnstakere. Dette gjelder også for høyere funksjonærer og spesielle grupper som har sterk forhandlingsposisjon.

Representantskapet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) vedtok den 16. februar 2006 bl.a. følgende retningslinjer/krav for hovedoppgjøret 2006:

• YS legger til grunn målet om videreutvikling av en sunn og konkurransedyktig norsk økonomi. Det støttes opp om frontfagsmodellen, forutsatt at den tilpasses og omstilles i tråd med endringer i norsk arbeidsliv. Målet må være å få frem mest mulig reelle tall for lønnsutviklingen i konkurranseutsatt privat sektor.

• Fagforeningsfradraget økes ytterligere og skatten på elektronisk kommunikasjon fjernes.

• YS forventer at det ikke skjer noen endringer i AFP-ordningen i årets oppgjør.

• YS legger til grunn at arbeidet med likelønn videreføres i alle tariffområder.

• YS legger til grunn at nye tjenestepensjonsordninger og endring av eksisterende tjenestepensjonsordninger blir gjenstand for forhandlinger og tariffestet.

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran hovedoppgjøret 2006 gjaldt også for offentlig sektor.

Unio vedtok 1. mars en tariffpolitisk uttalelse foran hovedoppgjøret 2006 der følgende ble lagt til grunn:

• En vid tolkning av frontfaget. Funksjonærenes forventede lønnsvekst skal telles med når det forhandles om ramme og profil i øvrige oppgjør.

• Heving av lønnsnivået for utdanningsgrupper i offentlig sektor.

• Økt verdsetting av utdanning, kompetanse og ansvar for å rekruttere og beholde kompetent personell.

• Likelønnstiltak for å motvirke verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.

• AFP må videreføres uten skattemessige eller andre innstramninger. Bruttoordningene i offentlige tjenestepensjoner og særaldersgrenser skal bestå.

I NAVOs forhandlingsfullmakt het det bl.a.:

• Aktivt støtte opp om frontfagsmodellen og partene i frontfagets arbeid for å nå overordnede mål.

• Videreføre kriterier for lønnsdannelsen basert på bedriftens økonomi, produktivitetshensyn, framtidsutsikter og konkurranseevne.

• Gjennomføre et lønnsoppgjør der hovedfokus er medlemsbedriftenes konkurranseevne

• Det er viktig at lønnsutviklingen i helseforetakene tar hensyn til behovet for en sunn økonomi, høy produktivitet og god kvalitet på tjenestene.

• Tidligpensjonsordninger skal være økonomisk robuste over tid og stimulere til arbeidslinjen.

• Sikre ryddige arbeidsforhold i den enkelte virksomhet gjennom partssamarbeid slik at det stimuleres til et seriøst og velfungerende arbeidsliv. Hovedavtalens bestemmelser er et godt instrument for dette.

Akademikerne sa at kunnskap, kompetanse, innsats og faglig og administrativt ansvar i større grad må legges til grunn for lønnsutvikling, både for grupper og individer.

Offentlig sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert personell. Akademikerne går inn for at offentlige virksomheter gis større handlefrihet i lokale lønnsforhandlinger.

I privat sektor må de sentrale avtaleparters rolle være begrenset til å fastsette retningsgivende kriterier for den lokale lønnsdannelsen. De lokale forhandlingene ved bedriftene skal ta utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon; økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

KS la følgende hovedelementer til grunn for oppgjøret:

• Tariffoppgjøret gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommune­økonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og med et resultat som ivaretar de ulike medlemsgruppers behov.

• De samlede kostnadsvirkningene av oppgjøret utgjør den økonomiske rammen.

• Tariffavtalens rammepreg videreføres slik at kommunen/fylkeskommunen/bedriften er sikret best mulig lokalt handlingsrom i arbeids­giverpolitikken og det tas hensyn til kommunesektorens behov for å beholde og rekruttere ­arbeidskraft.

• KS vektlegger at kommunesektoren skal kunne utvikle og tilby gode tjenester, legge grunnlaget for en god lokal utvikling av skolen, gjennomføre Kunnskapsløftet i skolen og få et ­bedre grunnlag for å føre en helhetlig arbeidsgiverpolitikk. KS mener derfor at undervisningspersonalets særreguleringer, herunder arbeidsavtale og kompetanselønnssystem må endres.

• Det etableres egen særavtale for konkurranseutsatte virksomheter med medlemskap i KS Bedrift.

• Avtalefestet pensjon (AFP) søkes løst i samsvar med resultatet i privat sektor.

Staten la følgende til grunn for oppgjøret:

• For å kunne opprettholde en konkurranseutsatt sektor av tilstrekkelig omfang kan ikke lønnskostnadsveksten over tid ligge høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Moderate inntektsoppgjør er derfor nødvendig for å ­sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet. Dette er partenes ­ansvar.

• Det legges vekt på at vi skal ha en sterk offentlig sektor slik at innbyggerne og brukerne kan tilbys gode tjenester. Dette stiller store krav til de statlige virksomhetene. Hovedtariffavtalen må være tilpasset de utfordringer som disse virksomheter står overfor.

• Staten er det tariffområdet som har de minste lønnsforskjellene mellom menn og kvinner. Arbeidet med likelønn bør likevel fortsatt være i fokus.

• Vi vil i løpet av kort tid kunne stå overfor en situasjon med mangel på arbeidskraft. Det vil derfor være viktig å legge forholdene til rette slik at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid.

Sentralstyret i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) vedtok i sitt møte 2. mars retningslinjer/krav i forbindelse med tariffrevisjonen 2006. Forhandlingsutvalget/administrasjonen som i HSH-området er gitt forhandlingsfullmakten, la bl.a. følgende til grunn for oppgjøret:

«Innføring av tjenestepensjon for alle vil medføre ekstra kostnader for virksomheter som ikke allerede har slik pensjonsordning. Denne kostnaden må hensyntas i tariffoppgjøret, spesielt for områder det pr. i dag er lav dekning av foretakspensjon. Ordninger ut over lovens minstekrav bør ikke tariffestes, men må ligge til den enkelte virksomhets beslutningsmyndighet.

Det vil være svært uheldig dersom AFP-ordningen «skjermes» slik at effekter som er i strid med pensjonsreformens og Inkluderende Arbeidslivs intensjoner sementeres.

HSH går inn for et inntektspolitisk samarbeid bygget på frontfagsmodellen som må fungere som en retningslinje for den samlede økonomiske rammen for andre grupper, men profil og gjennomføring av eventuelle sosiale reformer må forhandles og tilpasses de enkelte tariffområder.

Lønnsveksten må tilpasses den enkelte virksomhets økonomiske/konkurransemessige forutsetninger.

Tariffavtaler er en av flere faktorer som påvirker virksomhetenes konkurransevilkår. Avtaler som åpner for lokale og individuelle tilpasninger, vil gi arbeidsgiver større mulighet til å tilrettelegge for en kostnadseffektiv drift og dermed sikre arbeidsplasser; det må fremtre som en konkurransefordel og ikke en ulempe for virksomheten å være tariffbundet.»

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO/NHO-oppgjøret

Lønnsoppgjøret i 2006 startet 6. mars med forhandlinger mellom Fellesforbundet og Norsk Industri/Byggenæringens Landsforening om Verkstedoverenskomsten, Overenskomsten for byggeindustrien, Teko-overenskomsten og Kartonasjeoverenskomsten. Fellesforbundet brøt forhandlingene 15. mars og oppgjøret gikk til mekling.

Den 1. april satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som partene anbefalte. Forslaget ble senere vedtatt i uravstemning. Avtalen hadde følgende hovedpunkter:

• For overenskomster med lokal forhandlingsrett ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,00 per time.

• For overenskomster uten lokal forhandlingsrett ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,50 per time.

I tillegg ble bl.a. minstelønnssatser og skifttillegg regulert.

Om AFP-ordningen ble det vist til brev fra statsministeren av 31. mars til partene. I brevet het det:

«Jeg viser til henvendelse fra riksmeklingsmannen om tariffoppgjøret.

Stortinget har i forliket om pensjonsreform våren 2005 (Innst. S. nr. 195 (2004-2005)) bl.a. forutsatt at alderspensjonen i folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Stortinget forutsatte videre at det skulle være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter, og at en slik ordning skulle bygge videre på AFP-ordningen.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen fastslått at pensjonsforliket skal gjennomføres som forutsatt og vedtatt.

Regjeringen vil på bakgrunn av dette fremme en stortingsmelding om pensjonsreform senere i år. Meldingen vil bl.a. inneholde forslag til opptjeningsmodell i folketrygden og regler for fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden fra 62 år i tråd med Stortingets forutsetninger. Dette innebærer at det skal lønne seg å arbeide for de som er over 62 år, og at det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og arbeid.

Det nåværende regelverket for AFP-ordningen er tilpasset dagens pensjonssystem, der grensen for å ta ut pensjon i folketrygden er 67 år. Når det innføres en fleksibel modell med mulighet for uttak av pensjon i folketrygden fra 62 år, må regelverket i AFP tilpasses dette. Regjeringen legger vekt på at denne tilpasningen må skje i samarbeid og forståelse med partene i arbeidslivet, og med respekt for de opparbeidede rettigheter som ligger i ordningen. Samtidig må en tilpasset AFP-modell understøtte de målene som er satt for et nytt pensjonssystem, bl.a. slik at samlet årlig pensjon fra folketrygden og andre ordninger øker ved å fortsette i arbeid etter fylte 62 år.

I stortingsmeldingen som legges fram senere i år, vil Regjeringen legge vekt på å kunne synliggjøre at uttak av pensjon fra 62 år vil gi akseptable kompensasjonsnivåer etter skatt når en ser på de samlede ytelsene fra folketrygden og andre pensjonsordninger.

Jeg viser til at daværende statsminister Jagland i brev til Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon den 5. april 1997 bl.a. uttalte at regjeringen ville gå inn for at skattebegrensningsregelen skulle omfatte tidligpensjonister mellom 62 og 64 år, og at AFP-tillegget skulle være skattefritt for 62- og 63-åringer. Det ble samtidig uttalt at lovbestemmelsene om dette ville bli utformet slik at de for nye pensjonstilfeller fases ut med virkning fra 1. januar 2007. I tillegg ble det varslet at ordningen med at personer som tar ut tidligpensjon får poengår i folketrygden som tidligpensjonist, skulle bli vurdert utfaset fra samme tidspunkt.

Endringer av ordningene med særskilte skattefordeler må ses i sammenheng med andre endringer i tidligpensjonssystemet. Jeg forutsetter at organisasjonene i arbeidslivet vil delta i en bred prosess for tilpasning av AFP i tråd med de prinsippene som ligger til grunn for pensjonsforliket, og som er gjengitt ovenfor. Regjeringen vil da for sin del være innstilt på å fremme en proposisjon for Stortinget om videreføring av de særskilte skattefordelene til 1. januar 2010, samt å videreføre dagens regler for poengopptjening i samme periode. Regjeringen forutsetter samtidig at det gjennomføres et moderat lønnsoppgjør, med en lønnsvekst mer på linje med våre handelspartnere, slik at arbeidsplassene trygges.

Regjeringen forutsetter at prosessen med å komme frem til en tilpasning av AFP-ordningen må være sluttført så tidlig at arbeidstakerne i rimelig tid kan forberede seg på et tilpasset system, og slik at det er tid til lovmessige og systemmessige tilpasninger før ny folketrygd innføres i 2010.»

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultater i industrien fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfagene.

Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og NHO Reiseliv ble 2. april enige om en ny avtale som senere ble godkjent i uravstemning. Det ble enighet om et generelt tarifftillegg på kr. 1,- per time, og et lavlønns-/utjevningstillegg på kr. 2,70 per time som også inkluderte et garantitillegg fra 1. april 2006 på kr 0,55 per time.

Mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Transportbedriftenes Landsforening ble det på overenskomst for transportselskaper i Norge enighet om et meklingsforslag som ga følgende tillegg for buss, gods og miljø :

• Et generelt tillegg på kr 1,50 per time på alle overenskomstområder.

• Det ble videre gitt et utjevningstillegg på kr 4,- per time på de samme områdene, dvs. til sammen kr 5,50 per time til alle.

I tillegg ble bl.a. deltskifttillegget for bussjåfører hevet fra kr 85,- opp til én timelønn.

Avtalen innebar også at partene i fellesskap skulle utvikle en ny bransjeavtale for rutebussbransjen. I bussbransjeavtalen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. En andel av lønnen skulle kobles til dokumentert kompetanseheving. Som første steg på vei mot et lønnsnivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ble det gitt kr 3,50 i tillegg for alle rutebussjåfører som omfattes av nye kontrakter og /eller bedriftens avtaler med oppdragsgiver som reforhandles fra og med 1. januar 2007.

Det ble inngått en tilsvarende avtale mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening og Norges Lastebileierforbund, se punkt 2.2.

Den 5. februar 2007 ble det enighet om forslag til bussbransjeavtale. Bussjåførene skal over på denne bransjeavtalen etter hvert som selskapet de er ansatt i går over på nye kontrakter/anbud eller når avtalen med de ansatte reforhandles, og senest 1. april 2012. Overgang gir et umiddelbart lønnsløft på ca 30 000 kroner i året. Partene har også blitt enige om en tarifffestet avtale om innskuddspensjon på 5 prosent.

For innenriks sjøfart ble et forslag til forhandlingsløsning om overenskomstene for besetningene på skip i innenriksfart mellom Norsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforening forkastet ved uravstemning. Etter dette kom partene 29. mai til enighet.  Fra 1. april 2006 fikk alle et tillegg på kr 1,50 per time, mens kostgodtgjørelse ble innregnet på hyresatsene med kr 690 per måned fra 1. juli 2006. Ellers ble det avtalt ytterligere 2,7 prosent i tillegg på grunnhyresatsene med virkning fra 1. april 2006, mens dette tillegget for passasjerskip i kystfart først fikk virkning fra 1. januar 2007. For grunnhyresatsene ble det også avtalt ytterligere tillegg på kr 1,00 (lasteskip i kystfart, bukserbåter og redningsskøyter) og kr 1,50 (passasjerskip i ferge- og lokalfart) per time fra 1. januar 2007.

For innenriks sjøfart ble det også enighet om et meklingsforslag mellom Det norske maskinistforbund (YS) og Rederienes Landsforening, jf. pkt 2.2. Etter en streik ble det også enighet mellom Norsk Sjøoffisersforbund og Rederienes Landsforening.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO/NHO-området

Mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening og Norges Lastebileierforbund ble det enighet om et meklingsforslag som ga følgende tillegg for overenskomstområdene buss, gods og miljø :

• Et generelt tillegg på kr 1,50 per time på alle overenskomstområder.

• Det ble videre gitt et utjevningstillegg på kr 4,- pr. time på de samme områdene, dvs. til sammen kr 5,50 per time til alle.

I tillegg ble bl.a. deltskifttillegget for bussjåfører hevet fra kr 85,- opp til én timelønn.

Avtalen innebar også at partene i fellesskap skulle utvikle en ny bransjeavtale for rutebussbransjen. I bussbransjeavtalen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. En andel av lønnen skulle kobles til dokumentert kompetanseheving. Som første steg på vei mot et lønnsnivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ble det gitt kr 3,50 i tillegg for alle rutebussjåfører som omfattes av nye kontrakter og /eller bedriftens avtaler med oppdragsgiver som reforhandles fra og med 1. januar 2007.

Det ble inngått en tilsvarende avtale mellom Norsk Transportforbund (LO) og Transportbedriftenes Landsforening, se punkt 2.1.

Den 5. februar 2007 ble det enighet om forslag til bussbransjeavtale. Bussjåførene skal over på denne bransjeavtalen etter hvert som selskapet de er ansatt i går over på nye kontrakter/anbud eller når avtalen med de ansatte reforhandles, og senest 1. april 2012. Overgang gir et umiddelbart lønnsløft på ca 30 000 kroner i året. Partene har også blitt enige om en tarifffestet avtale om innskuddspensjon på 5 prosent.

For innenriks sjøfart ble det enighet om et meklingsforslag mellom Det norske maskinistforbund og Rederienes Landsforening som ga følgende tillegg:

• Et generelt tillegg på 4 prosent fra 1. april på samtlige grunnhyresatser i overenskomstene bl.a. for passasjerskip i ferge- og lokalfart, lasteskip i kystfart og for skip beskjeftiget med buksering.

• Et tillegg på 1,3 prosent fra 1. april på samtlige grunnhyresatser på overenskomsten for passasjerskip i kystfart og et ytterligere tillegg per 1. januar 2007 på 2,7 prosent.

• Kostgodtgjørelse ble innregnet på grunnhyresatsene med kr 690 per måned fra 1. juli 2006.

• Et tillegg på grunnhyresatsene på 1,3 prosent fra 1. januar 2007 på overenskomsten for passasjerskip i ferge- og lokalfart, mens det på overenskomstene for lasteskip i kystfart, for Redningsselskapets skøyter og for bukseringsrederier ble gitt et tillegg på 0,9 prosent på grunnhyresatsene fra samme dato.

For innenriks sjøfart ble det også enighet mellom Norsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforening, se punkt 2.1.

I varehandelen ble det mellom Handel og Kontor (HK) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) enighet om følgende tillegg fra 1. april på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler:

• Et generelt tillegg på kr 1,50 per time.

• Et ytterligere tillegg på kr 2,50 per time på de laveste satsene, dvs. trinn 1-5.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2006 på kr 1,99 per time. Det antas at om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

HK og Samfo (kooperasjonen) kom fram til et forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga samme tillegg som i HK-HSH-området.

I oppgjøret for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og HSH ble det enighet om et generelt tillegg på kr 1,00 per time fra 1. april, og det ble gitt ytterligere et utjevningstillegg på kr 3,50.

I spørsmålet rundt AFP ble det vist til brevet fra statsministeren til Fellesforbundet og Norsk Industri av 31. mars 2006.

For grossistbedriftene ble det mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Parat (YS) og HSH enighet en avtale som ga samme tillegg som i avtalen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og HSH.

I HSH-området ble det også enighet mellom HSH og Parat om reiselivsavtalen og begravelsesbyråavtalen, og mellom HSH og Parat og Negotia (YS) om funksjonæravtalen. Mellom HSH og Farmasiforbundet og Norges Farmaceutiske Forbund ble det enighet om apotekavtalene.

I HSH/HUK-området startet forhandlingene opp 5. september 2006 mellom HSH og 28 arbeidstakerorganisasjoner om revisjon av 6 landsoverenskomster (helse og sosiale tjenester m.v., barnehager, spesialisthelsetjenesten, museer og andre kulturinstitusjoner, høyskoler og undervisning samt omsorgsvirksomheter m.v.) og opprettelse av ny landsoverenskomst for utdanning. Det ble brudd i forhandlingene med alle organisasjonene 8. september og oppgjørene gikk deretter til mekling. Den 3. oktober la Riksmeklingsmannen fram et forslag til meklingsløsninger for hvert enkelt av de 7 landsoverenskomstene basert på det økonomiske resultatet for 2006 for sammenliknbare tariffområder. Partene anbefalte forslaget som de senere har godkjent.

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet ble det brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet (YS) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening den 3. mai. Mekling førte heller ikke fram, og det ble konflikt fra 1. juni 2006. Partene ble 11. juni meddelt at Regjeringen ville foreslå for Stortinget at konflikten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd. Hovedårsaken til konflikten var spørsmålet om tariffesting av tjenestepensjonsordningene. Den 17. august forelå det en kjennelse fra Rikslønnsnemnda som ga et generelt tillegg på 1,5 prosent fra 12. juni 2006.

Mellom Handel og Kontor (LO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom Postkom (LO) og Finansnæringens Arbeidsgiverforening ble det den 25. august 2006 enighet om et tillegg på 1,5 prosent på alle lønnssatser fra 1. mai 2006.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I staten startet forhandlingene om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2006 – 30. april 2008 opp 31. mars mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet, LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) førte også forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening.

Det ble brudd i forhandlingene med alle organisasjonene 28. april, og oppgjørene gikk deretter til mekling.

Den 24. mai la Riksmeklingsmannen fram en skisse til ny avtale. Akademikerne sa nei til skissen, og det ble dermed konstatert brudd i meklingen mellom FAD og Akademikerne. Akademikerne tok deretter samme dag en del medlemmer i staten ut i streik. Riksmeklingsmannen la deretter frem et forslag som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte og som disse tre organisasjonene senere har godtatt. FAD har også godtatt forslaget. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2006. Tillegget var på kr 9 000 opp til og med lønnstrinn (ltr) 41, og et prosentvis tillegg på 2,95 prosent fra og med ltr 42 til og med ltr 74, og et kronetillegg fra ltr 75 og oppover på kr 16 500.

• Det ble ført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,5 prosent per dato med virkning fra 1. juli 2006.

• Det ble ført lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,75 prosent av lønnsmassen per dato med virkning fra 1. august 2006. Herav utgjorde midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) 0,1 prosentpoeng.

• Lørdags- og søndagstillegget ble økt fra kr 22,- til kr 27,- per arbeidet time. I de sentrale justeringsforhandlingene ble det lagt som føring at kvinner skulle ha en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsa. Om avsetningen til lokale forhandlinger het det også at kvinner burde få en større andel enn prorata fordeling tilsa, og at det burde legges spesiell vekt på å vurdere forholdet mellom kvinners og menns innplassering i/og mellom stillingskoder ut i fra tilsvarende kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Det ble ført parallelle meklinger mellom FAD og Norges Ingeniørorganisasjon og mellom FAD og Norges Farmaceutiske Forening. Også her la Riksmeklingsmannen den 24. mai 2006 først fram en skisse til ny avtale, og deretter et forslag som disse to organisasjonene og FAD godkjente. Forslaget innebar samme økonomisk ramme som i meklingsforslaget for LO Stat, YS Stat og Unio.

Den 7. juni ble staten v/FAD og Akademikerne meddelt at Regjeringen ville foreslå for Stortinget at konflikten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd. Den 15. august forelå det en kjennelse fra Rikslønnsnemnda som ga Akademikernes medlemmer i staten det samme generelle tillegget fra 1. mai 2006 som medlemmene i de andre hovedsammenslutningene i staten. De øvrige elementene i kjennelsen var også identiske med meklingsresultatet for de andre hovedsammenslutningene.

I KS-området startet forhandlingene opp 3. april mellom KS, LO-kommune, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune og Akademikerne - kommune 1 .

Det ble brudd i forhandlingene med alle organisasjonene 27. april og oppgjørene gikk deretter til mekling.

Den 24. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som ble anbefalt av partene og som de senere har godtatt. Forslaget hadde følgende hovedpunkter:

• Det ble gitt et generelt tillegg på 2,6 prosent av arbeidstakers grunnlønn eller minst kr 7 500 per år til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse med virkning fra 1. mai 2006.

• Det ble avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,4 prosent med virkning fra 1. mai 2006.

• Det ble foretatt endringer i minstelønnssatser fra 1. mai 2006, jf. tabell 1.1.

• Lørdags- og søndagstillegg ble økt fra kr 23,- til kr. 27,- per arbeidet time og bestemmelsen blir en minimumsbestemmelse.

• Det gis et generelt tillegg på kr 7 500 per år til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse med virkning fra 1. mai 2007. Minstelønnssatsene økes med det generelle tillegget fra samme dato.

• Videre ble partene enige om et nytt fireårig avtaleverk for skolen hvor det legges større vekt på lokal organisering og utvikling. Avtalen innebar merkostnader til blant annet seniortiltak. Regjeringen bidro med nitti millioner kroner som delvis kompenserer dette. I brev datert 24. mai 2006 fra statsministeren til KS het det:

«Jeg viser til brev av 24. mai 2006 vedr. hovedtariffoppgjøret i KS-området.

Jeg vil understreke partenes selvstendige ansvar for tariffoppgjørene.

Ny arbeidsavtale for undervisningspersonell har i år vært et hovedtema i tariffoppgjøret i KS-området. I den forbindelse bes det om et statlig bidrag på 90 mill. kroner som delvis inndekning av kommunesektorens kostnader ved inngåelse av ny avtale. Under forutsetning av at partene kommer fram til enighet om en ny avtale, er Regjeringen innstilt på å imøtekomme henvendelsen om et engangsbidrag for høstsemesteret 2006, og vil fremme forslag for Stortinget om en ekstra overføring til kommunesektoren på 90 mill. kroner i 2006.»

I Oslo kommune ble det også brudd i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling. Den 24. mai ble det lagt fram et meklingsforslag som partene anbefalte med unntak av Unio - Oslo kommune. Forslaget ble senere godkjent av partene. Hovedpunktene i forslaget var:

• Et tillegg på 2,4 prosent eller minimum 7 500 kroner med virkning fra 1. mai 2006.

• Det ble avsatt 0,4 prosent til sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra 1. mai 2006.

• Det ble gjennomført lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet innen en ramme på 1 prosent med virkning fra 1. august 2006.

1.4 Oppgjørene i NAVO-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom NAVO og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i NAVO).

I tråd med forhandlingsmodellen i NAVO forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom NAVO og LO-Stat og mellom NAVO og YS-NAVO enighet om et tillegg fra 1. april 2006 på kr 1 950 per år. I B-forhandlingene (virksomhetsvist) ble det gitt noe varierende tillegg.

For SAN gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

For helseforetakene ble det enighet mellom NAVO og fire av forbundene i Unio om å øke minstelønnssatsene fra 1. mai 2006 (Norsk Sykepleierforbund) og fra 1. juni 2006 (Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet), jf. tabell 1.2. Det ble for disse forbundene i tillegg enighet om at det gis et generelt tillegg til alle på kr 6 000 fra 1. mai 2007 og at minstelønnssatsene økes tilsvarende. Det ble i tillegg til dette avtalt virksomhetsvise forhandlinger lokalt (B-del). Øvrige forbund i Unio avtaler lønnstilleggene i sin helhet lokalt i helseforetakene.

Videre ble det i helseforetakene enighet mellom NAVO og forbundene i LO og YS om økte minstelønnssatser fra 1. juli 2006, jf. tabell 1.3. Inkludert i minstelønnsøkningen var det sentrale generelle tillegget på kr 1 950 fra 1. april (kr 2 925 per 1. juli) gitt i de innledende forhandlingene (A-nivå). Videre ble det også for forbundene i LO og YS enighet om at det gis et generelt tillegg til alle på kr 6 000 fra 1. mai 2007 og at minstelønnssatsene økes tilsvarende.

Det ble brudd i forhandlingene 8. mai mellom NAVO og Akademikerne Helse i de innledende sentrale forhandlingene. Dette oppgjøret som er et mellomoppgjør, gikk derfor til mekling hvor det ble oppnådd enighet. Det er bare Legeforeningen som har en landsomfattende forbundsvis avtale i tillegg til det som fremforhandles lokalt. Med unntak av sosiale bestemmelser, som forhandles sentralt, gjennomføres det for de øvrige akademikergruppene bare lokale forhandlinger.

For medlemmer av Legeforeningen ble det med virkning fra 1. mai 2006 gitt et generelt tillegg på kr 19 000 til turnusleger og leger under spesialisering og et generelt tillegg på kr 18 000 til overleger. For de øvrige forbundene i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger med frist 31. august 2006. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger for medlemmer av Legeforeningen.

1.5 Avtalte tillegg for 2007

I noen tariffområder ble det i 2006 avtalt tillegg for 2007. Dette gjaldt bl.a. for oljevirksomhet, offshore, for rutebiler og for innenriks sjøfart innen NHO-området, for KS-området og for helseforetakene i NAVO-området. Det ble gitt et tillegg på kr 3,50 per time til alle rutebussjåfører som omfattes av nye kontrakter og /eller bedriftens avtaler med oppdragsgiver som reforhandles fra og med 1. januar 2007. I KS-området blir det gitt et generelt tillegg 1. mai 2007 på kr 7 500. Minstelønnsatsene blir også økt tilsvarende fra samme dato. I helse­foretakene er det avtalt et generelt tillegg 1. mai 2007 på kr 6 000. Minstelønnsatsene blir også økt tilsvarende fra samme dato.

Videre er det i helseforetakene mellom NAVO og Akademikerne Helse (hovedoppgjør) etter mekling og streik enighet om et tillegg for legene på 2¼ prosent fra 1. januar 2007.

1.6 Arbeidskonflikter i 2006-oppgjørene

Nedenfor følger en kort omtale av en del arbeidskonflikter i 2006-oppgjørene.

Meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening førte ikke til enighet. Det ble derfor streik i byggfagene fra 2. april. Om lag 15 000 medlemmer i Fellesforbundet i nesten 700 bedrifter ble berørt av streiken. Etter ny mekling ble det 4. april enighet om et forslag til avtale som senere er godtatt av partene.

Meklingen mellom El & IT Forbundet og Telenor / Abelia ble avsluttet uten resultat 9. mai 2006. Streiken omfattet i første omgang ca 470 medlemmer, men ble trappet opp slik at totalt var ca 640 i konflikt. Etter ny kontakt mellom partene ble det 29. mai 2006 enighet om ny overenskomst, og streiken ble avsluttet.

I oppgjøret for innenriks sjøfart ble det brudd i meklingen mellom Norsk Sjøoffisersforbund og Rederienes Landsforening, og det ble streik fra 13. mai 2006. Streiken ble ytterligere opptrappet 20. mai. Totalt ble ca 330 medlemmer i Norsk Sjøoffisersforbund tatt ut i streik. Etter ny mekling ble partene den 24. mai enige om å anbefale et forslag til ny avtale.

I oppgjøret for statsansatte ble det brudd i meklingen mellom staten og Akademikerne den 24. mai. Akademikerne tok ut ca 130 medlemmer i streik fra samme dag. Streiken ble ytterligere opptrappet, og på den meste var over 600 medlemmer i streik. Den 7. juni ble partene i konflikten meddelt at Regjeringen ville foreslå for Stortinget at konflikten løses ved tvungen lønnsnemnd. Streiken opphørte fra samme dag.

Meklingen mellom LO Stat og Arbeidsgiverforeningen NAVO i oppgjøret for orkestre og teatre ble avsluttet uten resultat 23. mai 2006. Det ble iverksatt streik fra 24. mai som omfattet ca 100 medlemmer av Musikernes Fellesorganisasjon. Streiken ble trappet opp i flere omganger. Meklingen ble gjenopptatt 22. juni. Den 23. juni ble det lagt fram et forslag som begge parter anbefalte, og streiken ble avsluttet.

Det ble den 31. mai brudd i meklingen mellom LO Stat og NAVO og mellom Norsk Journalistlag og NAVO i oppgjøret for NRK-ansatte. Det ble iverksatt streik fra samme dag. Streiken omfattet alle medlemmene (ca 2 500) disse to arbeidstakerorganisasjonene har blant NRK-ansatte. Den 7. juni ble Norsk Journalistlag og NAVO enige om en ny tariffavtale, og streiken ble avsluttet for medlemmene av Norsk Journalistlag. Etter ny kontakt mellom partene kom NAVO og LO Stat den 15. juni fram til en forhandlingsløsning, og streiken ble avsluttet.

Meklingen mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening endte i konflikt 1. juni 2006. Om lag 6 000 ansatte i forsikringsselskapene ble i første omgang tatt ut i streik. Det var varslet en opptrapping av konflikten fra 12. juni. Partene ble 11. juni meddelt at Regjeringen ville foreslå for Stortinget at konflikten løses ved tvungen lønnsnemnd. Arbeidet i forsik­ringsnæringen ble gjenopptatt fra 12. juni.

Meklingen mellom NAVO og LO Stat og mellom NAVO og YS-NAVO vedrørende telemontører i Relacom AS, førte ikke fram. I EL & IT Forbundet (LO) ble 371 arbeidstakere og i Negotia (YS) 13 arbeidstakere tatt ut i streik fra 16. juni. Konflikten ble ytterligere trappet opp i begynnelsen av juli. Ny mekling førte heller ikke fram. Etter ny kontakt mellom partene ble det enighet om en avtale 24. juli.

I meklingen mellom EL & IT Forbundet og Energibedriftenes Landsforening om e-verksoverenskomsten la meklingsmannen fra en skisse som ikke ble akseptert av begge parter, og 1500 medlemmer ved en del e-verk ble tatt ut i streik fra 21. juni. Konflikten ble ytterligere trappet opp i begynnelsen av juli. Den 9.juli kom partene til en forhandlingsløsning.

Meklingen mellom Oljeindustriens Landsforening og Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund om oljeserviceavtalen førte ikke fram, og NOPEF tok ut 87 medlemmer i streik fra 21.juni. Meklingen ble gjenopptatt 24. juli og det ble samme dag lagt fram et forslag til løsning som begge parter har godtatt.

Det ble 20. desember 2006 brudd i forhandlingene mellom Akademikerne Helse og NAVO om revisjon av overenskomsten i sykehussektoren (hovedoppgjør), og oppgjøret gikk til mekling. Det ble brudd i meklingen 18. januar 2007 og Akademikerne tok ut i streik om lag 430 medlemmer ved fire sykehus. Streiken ble ytterligere opptrappet fra 22. januar. Meklingen ble gjenopptatt. Den 26. januar aksepterte partene i konflikten Riksmeklingsmannens forslag, og streiken ble dermed avsluttet.