Ordliste
23/5-regelen | Rangeringsregel for søkere som er 23 år, har bestått studiekomeptansefagene, og kan dokumentere 5 års praksis eller tilsvarende. |
Bachelorstudium | Grunnutdanning som leder frem til bachelorgrad. Omfang er 180 studiepoeng. |
Basår | Svensk ordning. Ettårig utdanning på videregående opplæringsnivå der søker oppnår særskild behørighet. |
Bolognaprosessen | Internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa. Samarbeidet omtales også som European Higher Education Area (EHEA). |
Desentralisert utdanning | Utdanning som foregår ved fysiske samlingssteder som ikke er universitets- eller høyskolecampus. |
Fagfornyelsen | Fagfornyelsen er navnet på prosessen med å utvikle og innføre nye læreplaner i Kunnskapsløftet. Nye læreplaner ble tatt i bruk fra 2020. |
Fagskoleutdanning | Høyere yrkesfaglig utdanning. Kortere, yrkesrettet utdanning på en fagskole. Fagskolutdanning bygger ofte på yrkesfaglig videregående opplæring. |
Forkurs | Kvalifiserende tilbud på videregående nivå til bestemte studier. |
Fullføringsreformen | Tiltak vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandling av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. |
Førstegangsvitnemålskvote | Kvote for søkere som er 21 år eller yngre, og har et førstegangsvitnemål fra studieforberedende utdanningsprogram eller fullført yrkesfaglig utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. |
Generell studiekompetanse | Det generelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning i Norge. |
Grundläggande behörighet | Det generelle grunnlaget for opptak til høyere utdanning i Sverige. |
Grunnskolepoeng | Summen av alle tallkarakterene i fagene etter utgangen av 10. trinn (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med 2 desimaler, multipliseres med 10. |
Grunnutdanning | Utdanning som normalt bygger på videregående opplæring, og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskrav. |
GSU-listen | Liste som inneholder informasjon om hva slags utdanning en søker med utenlandsk utdanning må ha for å kunne søke opptak til universiteter og høyskoler i Norge. |
HK-dir | Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. |
Högskoleprovet | Standardisert opptaksprøve i Sverige. |
Innholdskrav | Spesielle opptakskrav som krever et bestemt innhold, for eksempel et programfag. |
Karakterpoeng | Summen av alle tallkarakterene fra videregående opplæring som inngår i rangeringsgrunnlaget (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med 2 desimaler, multipliseres med 10. |
Kompetansebehovsutvalget | Utvalg som arbeider med å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov. |
Kunnskapsløftet | Reform i norsk skole (1-13. trinn), innført i 2006/2007. |
Kvalifisering | De kravene en søker må oppfylle for å kunne konkurrere om opptak til studier ved universiteter og høyskoler. Dersom det er nok studieplasser skal alle kvalifiserte søkere få plass. |
Kvote | En andel studieplasser som bare er tilgjengelig for de som tilfredsstiller kravene for å bli behandlet i kvoten. |
Liedutvalget | Utvalg som leverte NOU 2019: 25 Med rett til å mestre – struktur og innhold i videregående opplæring. |
Lokalt opptak | Opptak som organiseres lokalt på institusjonen, ikke via Samordna opptak. |
Masterstudium | Utdanning som leder frem til mastergrad. Omfang er enten 120 eller 90 studiepoeng etter oppnådd bachelorgrad. Det finnes også integrerte mastergrader på 300 studiepoeng. |
Nivåkrav | Spesielle opptakskrav som krever et bestemt nivå i form av karakterer i enkeltfag eller en samlet poengsum. |
NOKUT | Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. |
Opptaksforskriften | Forskrift om opptak til høgare utdanning. |
Ordinær kvote | Kvote som alle søkere konkurrerer i, uavhengig av om de også kvalifiserer for andre kvoter. |
Privatistordningen | Mulighet til å ta eksamen i fag i videregående opplæring uten å være elev. |
Programfag | Fag som er spesielle for et utdanningsprogram eller et programområde. |
Rangering | Reglene for hvem som skal få studieplasser der det er flere søkere enn plasser. |
Realfagspoeng | Poeng for programfag fra programområde for realfag. |
Realkompetanse | Kunnskap søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organsisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte. |
Reform94 | Reform i norsk skole innført i 1994/95 og avløst av Kunnskapsløftet. |
Reykjavik-erklæringen | Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørerende høyere utdanning. |
Samordna opptak: | Tjeneste som driftes av HK-dir. |
Skjønnsmargin | Statens skjønnsmargin er et konsept som brukes av den europeiske menneskerettsdomstol. Skjønnsmarginen innebærer en viss grad av frihet til å tolke konvensjonen i tråd med egne forutsetninger. |
Skolepoeng | Skolepoeng er summen som legges til grunn ved rangering når man søker opptak til høyere utdanning. Skolepoengsummen er karakterpoengene lagt sammen med eventuelle realfagspoeng, språkpoeng og kjønnspoeng. |
Spesielle opptakskrav | Krav som kommer i tillegg til generell studiekompetanse. |
Språkpoeng | Poeng for programfag i fremmedspråk. |
Studieforberedende utdanningsprogram | Utdanningsprogram i videregående opplæring som leder frem til generell studiekompetanse. |
Studiekompetansefagene | Utvalgte fellesfag i videregående opplæring som kreves for å oppnå generell studiekompetanse: norsk (393 timer), engelsk (140 timer), matematikk (224 timer), naturfag (140 timer), historie (140 timer), samfunnsfag (84 timer). |
Studiepoeng | Måleenhet for omfang av utdanning. Et fullt studieår ved universiteter og høgskoler er normert til 60 studiepoeng. |
Særskilt vurdering | Forskriftsbestemmelse i opptaksforskriften som kan benyttes når spesielle forhold gir grunn til å tro at karakterpoengsummen ikke gir et rett bilde av kvalifikasjonene til søkeren. |
Särskild behörighet | Krav som kommer i tillegg til grundläggande behörighet i Sverige. |
Søker | Person som søker opptak. |
Søknad | En søkers studieønsker og dokumentasjon i et opptak. |
TRES | Tresemestersordning. Tilbys på noen ingeniørstudier til søkere som ikke tilfredsstiller spesielle opptakskrav ved oppstart, og som får undervisning i matematikk og fysikk i sommerterminen. |
Universitet- og høyskolelovutvalget | Utvalg som leverte rapporten NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. |
UHR (i Norge) | Universitets- og høgskolerådet. Medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte universiteter og høgskoler. |
UHR (i Sverige) | Universitets- och högskolerådet. Statlig myndighet med et bredt oppdrag innen utdanning. |
UniTEST | Standardisert opptaksprøve som benyttes på enkelte danske universiteter. |
Vurdering for læring | En større satsing på kompetansebygging av vurderingspraksis i skolen i perioden 2014–2017. |
Videregåendepoeng | Betegnelse benyttet av SSB. Betyr det samme som karakterpoeng. |
Yrkesfaglige utdanningsprogram | Utdanningsprogram i videregående opplæring som leder frem til fag- og svennebrev eller yrkeskompetanse. |
Y-veien | Tilrettelagte utdanningsprogram på universiteter og høgskoler for personer med yrkeskompetanse. |