9 Økonomiske og administrative konsekvenser

I dette kapittelet presenterer utvalget vurderinger og beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag.

Utvalget legger til grunn at flere av forslagene vil bidra til at dagens ressurser utnyttes mer hensiktsmessig. Utvalget vurderer at det er mulig å realisere flere av forslagene innenfor dagens rammer ved å omprioritere ressurser og videreutvikle eksisterende strukturer og verktøy. Andre forslag vil kreve tilskudd av økonomiske midler. Flere av utvalgets forslag forutsetter videre utredning og samarbeid mellom partene. For disse forslagene er de økonomiske konsekvensene ukjente.

Et helhetlig kvalitetsutviklingssystem i grunnopplæringen

Som beskrevet i kapittel 4 foreslår utvalget et helhetlig system for kvalitetsutvikling i skolen som skal sikre elevenes læring og trivsel. Utvalget begrunner dette blant annet med å vise til betydningen av at elevene gjennomfører grunnopplæringen, og at det er betydelige kostnader forbundet med ulikhet og utenforskap.

Dette forslaget har ingen direkte økonomiske konsekvenser, men handler om å dreie dagens arbeid med kvalitetsvurdering tydeligere mot en ambisjon om utvikling. Forslaget kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer, men vil ha administrative konsekvenser. Omfanget på de administrative konsekvensene vil variere med lokale behov og forutsetninger.

9.1 Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter strukturer og prosesser for samarbeid og dialog

Forskriftsfeste at jevnlige kvalitetsdialoger skal gjennomføres

Utvalget foreslår at det presiseres i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven at det skal gjennomføres jevnlige kvalitetsdialoger mellom skoleeier og skoler. Det er noe ulik innretning på flertallets og mindretallets forslag.

Uavhengig av hvordan kvalitetsdialogene innrettes mener utvalget at dette er en presisering og et forslag til struktur som følger av eksisterende forventninger, rettigheter og plikter, inkludert den nye bestemmelsen om kvalitetsutvikling i opplæringsloven § 17-12 og den nye bestemmelsen om skoledemokrati i opplæringsloven § 10-4, arbeidsmiljøloven kapittel 7 og 8 og skoleeiernes overordnede ansvar for grunnopplæringen. Kunnskapsgrunnlaget viser at det mange steder allerede finnes strukturer som kan videreutvikles for å ivareta formålet i utvalgets forslag. En forskriftsfesting vil kunne sikre en mer likeverdig praksis i alle skoler, kommuner og fylkeskommuner. Forslaget handler primært om å sikre at det prioriteres tid og ressurser til at slike dialoger blir gjennomført i praksis. Dermed er det rimelig å forvente at kvalitetsdialogene kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer.

Følgeevaluering av kvalitetsdialogene

Utvalget foreslår å følgeevaluere kvalitetsdialogene for å sikre kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling i sektoren. Utvalget forventer at kvalitetsdialogene vil ta ulike former. Utvalget ser for seg videreutvikling av etablerte strukturer og at det vil foregå innovasjon og nytenkning gjennom samarbeid mellom skoler, skoleeiere og eventuelle andre aktører.

Evalueringen bør følge et representativt utvalg av kommuner og fylkeskommuner som har ulike løsninger og utgangspunkt for å gjennomføre kvalitetsdialogene. Evalueringen bør kombinere kvantitativ og kvalitativ datainnsamling. Rammen for prosjektet bør være om lag 5 mill. kroner.

Veileder for gjennomføring av kvalitetsdialogen for alle nivåer

Utvalget foreslår å utvikle en veileder for gjennomføring av kvalitetsdialogen for alle nivåer. Oppdraget kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer.

Handlingsplan for elevmedvirkning

Utvalgets flertall foreslår at alle skoleeiere skal, i samarbeid med de andre aktørene i skolen, utarbeide egne handlingsplaner for elevmedvirkning i kvalitetsutviklingsarbeidet.

Utvikling av en handlingsplan kan realiseres innenfor dagens økonomiske rammer.

9.2 Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter god ledelse på alle nivåer

Funksjon for kvalitetsutvikling

Utvalgets flertall foreslår å opprette en egen funksjon for kvalitetsutvikling i skolen, sett i lys av etter- og videreutdanningsutvalgets forslag om karriereveier i NOU 2022: 13. Utvalget legger til grunn i forslaget at funksjonen for kvalitetsutvikling må utredes og videreutvikles i samarbeid mellom partene, som del av diskusjonen omkring de øvrige karriereveiene.

Forslaget innebærer at alle skoler skal ha tilgang til en funksjon, enten på egen skole eller som en delt ressurs med andre skoler, som har til hensikt å øke kapasiteten for å drive kvalitetsutvikling i skolen. For de fleste skolene vil forslaget trolig innebære kostnader knyttet til frikjøp av ansattes ordinære arbeidsoppgaver, slik at de kan dedikere tid til kvalitetsutviklingsarbeidet. Etter- og videreutdanningsutvalget beregner kostnaden for 5 000 karriereveier til om lag 720 mill. kroner årlig. Karriereveier innenfor kvalitetsutvikling vil utgjøre en mindre andel av dette. Endelig omfang og kostnad må beregnes i utviklingen av ordningen som helhet.

Profesjonsfaglige nettverk for lærere, skoleledere og skoleeiere

Utvalget foreslår at nasjonale og lokale myndigheter skal legge til rette for profesjonsfaglige nettverk for lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med kvalitetsutvikling. Utvalgets forslag vil medføre administrative konsekvenser for nasjonale myndigheter og skoleeierne siden det er de som kommer til å ha ansvaret for å legge til rette for og vedlikeholde nettverkene. De administrative konsekvensene vil være størst for de skolene, kommunene og eventuelt fylkeskommunene som ikke har slike strukturer i dag. Det er allerede mange skoler, kommuner og fylkeskommuner som har etablert gode nettverksstrukturer som de kan videreføre eller videreutvikle. Omfanget på de administrative konsekvensene vil også variere med lokale behov og forutsetninger. Utvalget mener det er rimelig å forvente at det er en høyere administrativ byrde forbundet med oppstartsfasen for nye nettverk, sammenlignet med det å videreutvikle og drifte etablerte nettverk. Utvalget mener dette er en mindre oppgave som faller inn under omprioriteringer i det nye kvalitetsutviklingssystemet, og mener derfor at det kan finansieres innenfor dagens rammer.

Utrede læreres og skolelederes tid til kvalitetsutviklingsarbeid

Utvalget foreslår at nasjonale myndigheter initierer en utredning av læreres og skolelederes tid og kapasitet til kvalitetsutviklingsarbeid. Det legges til grunn i forslaget at tid og kapasitet er partenes ansvar. En slik utredning kan løses på ulike måter og med ulike økonomiske rammer, men utvalget mener at som et minimum bør det legges til grunn en ramme på 1 mill. kroner for å sikre at en utredning gir et godt kunnskapsgrunnlag.

Nasjonal satsing på ledelse og kvalitetsutviklingsprosesser

Utvalget foreslår en nasjonal satsing på ledelse av gode kvalitetsutviklingsprosesser for lærere, skoleledere og skoleeiere. Satsingen skal handle om å dele eksempler, kunnskap og erfaringer. Forskningsprogrammet som er beskrevet i kapittel 7 kan på sikt bidra inn med ny kunnskap om ledelse av kvalitetsutviklingsprosesser. En slik satsing kan ha ulike innretninger som vil ha ulike kostnadsrammer. Dette må utredes nærmere, men utvalget legger til grunn at en slik satsing bør ha om lag 25 mill. kroner årlig.

9.3 Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter relevant kompetanse på alle nivåer

Lærerutdanninger

Utvalget foreslår at lærerutdanningene skal sikre at lærerstudentene utvikler kompetanse i å drive kvalitetsutviklingsarbeid og sluttvurdering. Forslaget må ses i sammenheng med det pågående arbeidet i ekspertgruppen som skal se på rammeplanstyringen av lærerutdanningene. Forslaget har ingen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser. Det kan likevel få indirekte konsekvenser gjennom utdanningsinstitusjonenes vurderinger og påfølgende arbeid med å videreutvikle utdanningstilbudene.

Veiledning og støtte i standpunktkaraktersettingen

Utvalgets flertall foreslår at nyutdannede nytilsatte lærere skal få veiledning i arbeidet med å sette standpunktkarakterer som en del av kvalitetssikringen av standpunktkaraktersettingen. Flertallet foreslår videre at ansatte i undervisningsstillinger som ikke oppfyller kravene til tilsetting eller undervisning, skal sette standpunktkarakterer sammen med lærere som oppfyller kravene for tilsetting og undervisning som en del av kvalitetssikringen av standpunktkaraktersettingen.

Det er rimelig å forvente at forslaget vil gi en økt kostnad til årsverk, både til dem som skal gi veiledning, og til dem som skal bli veiledet. Kostnadene kan imidlertid reduseres ved at det etableres gode strukturer og prosesser for samarbeid om standpunktvurdering i profesjonsfellesskapet. Mange skoler har strukturer og prosesser for å samarbeide om standpunktvurderinger, men utvalget vurderer at noen skoler vil ha behov å få tilført ekstra midler for å kunne gjennomføre forslaget. Utvalget vurderer derfor at skoler som har behov for økte midler for å sikre tilstrekkelig kapasitet i profesjonsfellesskapet, må kunne søke om tilskuddsmidler til dette.

Utvalget mener at nasjonale myndigheter bør vurdere om midlene kan tildeles gjennom en utvidelse av ordningen for Tilskudd til veiledning for nyutdannede lærere som Utdanningsdirektoratet forvalter. Den eksisterende ordningen har i 2023 en ramme på 63,5 mill. kroner, med en tilskuddssats per nyutdannede lærer på 20 000 kroner. Ordningen er i dag bare tilgjengelig for grunnskoler, og utvalget mener den bør utvides til også å gjelde nyutdannede lærere i den videregående opplæringen. Utvalget mener ordningen bør utvides slik at den kan dekke tilsvarende tilskuddsats per nyutdannet lærer i den videregående opplæringen, som i grunnskolen.

Utvalgets mindretall foreslår at nyutdannede nytilsatte lærere og ansatte som ikke oppfyller kravene til tilsetting eller undervisning skal få veiledning ti arbeidet med å sette standpunktkarakterer som en del av kvalitetssikringen av standpunktkaraktersettingen. Utvalgets mindretallsforslag vil trolig medføre noe lavere økonomiske og administrative konsekvensene enn flertallsforslaget.

Etter- og videreutdanning innenfor området kvalitetsutvikling i skolen

Utvalget foreslår å kartlegge og sikre ulike former for etter- og videreutdanningstilbud innenfor området kvalitetsutvikling i skolen, slik at lærerne, andre ansatte i skolene, skolelederne og skoleeierne får et godt grunnlag for å drive og delta i kvalitetsutviklingsprosesser i skolene. Utvalget understreker at disse forslagene bør ses i sammenheng med regjeringens oppfølging av utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole sin NOU 2022: 13 og videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet hvor det er foreslått 1,6 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2024 (Prop. 1 S (2023–2024)).

Forskningsprogram om kvalitetsutvikling i skolen

Utvalget foreslår et forskningsprogram om kvalitetsutvikling i skolen som del av porteføljen til Norges forskningsråd. Forskningsprogrammet skal bidra til å utvikle forskningsbasert kunnskap, samt å bidra til utvikling og innovasjon. Forskningsprogrammet skal omfatte ordning for offentlig sektor-ph.d. i skolesektoren. Forskningsprogrammet skal også bidra til kunnskap om kvalitetsutvikling som område i lærerutdanningene gjennom stimulering av partnerskapsordninger og kombinerte stillinger i lærerutdanninger. Forskningsprogrammet skal også kartlegge forskningens rolle i kvalitetsutvikling i skolen som kunnskapsleverandør og som tjenesteleverandør. På sikt skal forskningsprogrammet bidra med kunnskap inn i satsingen på ledelse av kvalitetsutviklingsprosesser.

Utvalget vurderer at en ramme på om lag 50 mill. kroner bør være tilstrekkelig for å dekke to til tre forskningsprosjekter, inkludert om lag tre ph.d.-prosjekter. Forskningsprosjektene som tildeles midler bør dekke grunnskolen, videregående skole og samisk opplæring. Forskningsmiljøene som får midler bør også forplikte seg til å dele og spre kunnskap i skolesektoren, og det bør skje i samarbeid mellom de miljøene som får oppdragene slik at kunnskapsutviklingen kommer til nytte og bruk i sektoren.

Introduksjonsår

Utvalgets flertall foreslår å støtte utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skoles forslag i NOU 2022: 13 om å innføre en rett til et introduksjonsår for alle nyutdannede lærere i skolen. Forslaget innebærer at nyutdannede lærere kan bruke 10 prosent av arbeidstiden det første arbeidsåret til et strukturert introduksjonsopplegg med flere aktiviteter. Utvalget la til grunn at om lag 6 000 nyutdannede lærere årlig skal få rett til introduksjonsperiode. Tallene baserer seg på andelen lærerstudenter som fullførte utdanningen i perioden 2016–2021. Tar man med tallene fra 2022, er gjennomsnittet rett over 6 200 lærerstudenter årlig.

Ved å legge til grunn en årsverkskostnad på 600 000 kroner for nyutdannede lærere blir total kostnad for rett til et introduksjonsår 372 mill. kroner årlig.

9.4 Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter et bredt kunnskapsgrunnlag

Skolemiljøundersøkelse

Utvalget foreslår å avvikle dagens Elevundersøkelse og erstatte den med en ny skolemiljøundersøkelse. Utvalget foreslår også flere føringer for utviklingen av den nye undersøkelsen. Forslagene innebærer at det innledningsvis må gjøres et utredningsarbeid og deretter et utviklingsarbeid. Kostnadene knyttet til å utvikle selve undersøkelsen vil avhenge av utredningsarbeidets anbefalinger. I forbindelse med det planlagte revisjonsarbeidet med Elevundersøkelsen var det estimert et budsjettbehov på om lag 3 mill. kroner over en periode på tre år. Utvalget foreslår blant annet at den nye skolemiljøundersøkelsen skal ha flere frivillige bolker, samt muligheter for flere gjennomføringer. Dette gir en høyere kompleksitet enn det er i dagens Elevundersøkelse. Det må derfor forventes at utredningen vil peke på et økt behov til utvikling og forvaltning enn det som ligger til grunn for dagens Elevundersøkelse. Kostnadene til å forvalte dagens Elevundersøkelse er 3,5 mill. kroner. Dette inkluderer ikke interne ressurser i Utdanningsdirektoratet. Dette er midler som må omprioriteres til den nye undersøkelsen. Utvalget legger til grunn at Utdanningsdirektoratets nye tekniske løsning for brukerundersøkelser også kan brukes for denne undersøkelsen, men understreker at det er usikkerhet knyttet til hva utredningen vil peke på av krav til teknisk utvikling og forvaltning.

Utredningen må også inkludere hvordan elevenes opplevelse av skolemiljøet på 1.–4. trinn kan undersøkes.

Verktøy for å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet

Utvalget foreslår å utvikle et verktøy for å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet. Forslaget innebærer at det også her må gjennomføres et utredningsarbeid og en utviklingsarbeid. Kostnaden for å utvikle verktøyet vil avhenge av innrammingen, men erfaringstall fra lignende utviklingsprosesser i Utdanningsdirektoratet tilsier at dette vil kreve om lag 23 mill. kroner over en periode på 5–6 år til utreding, utvikling og forvaltning de første 2–3 årene.

Prøver som skal gi informasjon om elever som trenger ekstra oppfølging

Utvalget har flere forslag knyttet til å utvikle prøver som gir informasjon om elever som trenger ekstra oppfølging. Utvalget foreslår å utvikle frivillige prøver i lesing og regning for 2. trinn og videreutvikle obligatoriske prøver i lesing og regning for 3. trinn. Flertallet i utvalget foreslår samtidig å avvikle dagens frivillige kartleggingsprøver for 1. trinn. Et annet flertall foreslår å utrede om det bør være prøver som kan avdekke elever som har behov for ekstra oppfølging på høyere trinn, som mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Utvalget foreslår også å evaluere regelmessig bruken og nytten av kartleggingsprøver regelmessig, inkludert om det digitale formatet er hensiktsmessig for de yngste elevene.

Forslaget fra utvalget innebærer blant annet at det må gjennomføres et utrednings- og et utviklingsarbeid i forbindelse med utviklingen av frivillige prøver for 2. trinn, videreutviklingen av prøvene for 3. trinn og utviklingen av eventuelle prøver rettet mot elever på høyere trinn. Utrednings- og utviklingsarbeidet bør også føre fram til en hensiktsmessig utforming av hvordan evalueringen av prøvenes bruk og nytte, inkludert om det digitale formatet er hensitksmessig for de yngste elevene, skal gjennomføres. En prøve koster om lag 2,5 mill. kroner å utvikle, og kostnaden per prøve vil blant annet avhenge av om det må lyses ut nye utviklingsoppdrag og hvor mange ganger den samme prøven kan gjennomføres før det må utvikles en ny. I tillegg vil det tilkomme ytterligere kostnader knyttet til utvikling og forvaltning dersom nye prøver krever endringer i de digitale administrasjons- og gjennomføringssystemene som brukes i dag. Utvalget legger til grunn at eksisterende tekniske systemer kan brukes i gjennomføringen, men understreker at det er usikkerhet knyttet til dette. Utvalget legger imidlertid til grunn av midler fra eksisterende prøver kan omdisponeres. Dagens kartleggingsprøver har en samlet kostnad på 131 mill. kroner (Amundsen mfl., 2020). Kostnadene vil variere etter hvor mange prøver som totalt skal utvikles og etter hvor lenge de brukes før det må utvikles nye. Det ligger en økonomisk besparelse i flertallsforslaget om å avvikle dagens frivillige kartleggingsprøver for 1. trinn som kan ha en alternativ benyttelse til frivillige prøver i lesing og regning for 2. trinn. Vista analyse estimerte kostnaden for én kartleggingsprøve til 528 kroner (Amundsen mfl., 2020). Dersom elevkullet er om lag 60 000 elever vil dette utgjøre i underkant av 32 mill. kroner.

Læringsstøttende prøver som skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter

Utvalget foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver og utvikle nye læringsstøttende prøver. Utvalget foreslår at formålet med de nye prøvene skal være å gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter til bruk i det faglig-pedagogiske kvalitetsutviklingsarbeidet. Utvalgets flertall foreslår at prøvene sekundært skal gi informasjon til skoleeierne og nasjonale myndigheter. Utvalgets flertall foreslår at det skal være prøver i lesing, regning og skriving. Utvalgets mindretall foreslår å utrede hvilke ferdigheter og eller fag det skal være læringsstøttende prøver i. Utvalget har flere forslag knyttet til å utrede hvordan prøvene skal utvikles og utformes. Utvalget har også forslag om faglige krav, dokumentasjon og evaluering til fagmiljøet som skal utvikle eventuelle prøver.

En prøve koster om lag 2,5 mill. kroner å utvikle. Kostnaden per prøve avhenger av om det må lyses ut nye utviklingsoppdrag og hvor mange ganger den samme prøven kan gjennomføres før det må utvikles en ny. Utvalget legger til grunn at eksisterende tekniske systemer kan brukes i gjennomføringen, men understreker at det er heftet usikkerhet knyttet til behovet for teknisk videreutvikling og forvaltning av systemene. Dette må avklares nærmere gjennom de videre utredningsprosessene. Utvalget legger til grunn at det er formålet med de nye læringsstøttende prøvene som må være styrende for utredningsarbeidet, og ikke eksistererende, tekniske rammer. Utvalget legger til grunn at midler fra eksisterende prøver kan omdisponeres. Dagens nasjonale prøver har en kostnad på 182 mill. kroner i barneskolen og 244 mill. kroner i ungdomsskolen (Amundsen mfl., 2020). Kostnadene vil variere etter hvor mange prøver som totalt skal utvikles og etter hvor mye de brukes. Utvalgets forslag innebærer at det skal gjennomføres et utredningsarbeid og en utviklingsarbeid som kan gi økte kostnader i overgangen fra dagens nasjonale prøver til de nye læringsstøttende prøvene. Det er særlig utredningen av hvilke trinn, og eventuelt hvilke ferdigheter det skal være læringsstøttende prøver i, som vil ha en direkte betydning for utviklings- og driftskostnadene. Prøver for flere trinn og i flere ferdigheter gir økte kostnader.

Utvalgets mindretall foreslår at de eksisterende nasjonale prøvene settes på pause eller gjennomføres sjeldnere mens nasjonale myndigheter utvikler de nye læringsstøttende prøvene. Dette har en potensiell innsparingsgevinst de årene prøvene eventuelt ikke skal gjennomføres.

Ressurs- eller prøvebank

Utvalgets flertall foreslår å utrede behovet for en ressursbank med nasjonalt kvalitetssikrede verktøy for å vurdere elevenes læring og trivsel. Utvalgets mindretall foreslår å utrede utformingen av en prøvebank med nasjonalt kvalitetssikrede prøver i fag. Begge forslagene innebærer at det skal gjennomføres et utredningsarbeid. For mindretallsforslaget vil det også medføre økte kostnader i form av en utviklingsprosess, mens det for flertallsforslaget vil avhenge av funnene i utredningsprosessen.

Utvalgets mindretall har ikke tatt stilling til hvor mange verktøy og/eller prøver det er behov for. Erfaringstall fra utvikling av prøver er at det koster om lag 2,5 mill. kroner årlig å utvikle en prøve. Kostnadene vil også avhenge av om det er behov for endringer eller justeringer i det eksistrende administrasjons- og gjennomføringssystemet for prøver. Utvalget legger til grunn at eksisterende tekniske systemer kan brukes i gjennomføringen, men understreker at det er knyttet usikkerhet til dette. Det vil også påløpe forvaltningskostnader knyttet til å la verktøy eller prøver være tilgjengelig for gjennomføring hele året, inkludert vedlikehold av prøver og verktøyene.

Informasjon gjennom internasjonale undersøkelser

Utvalgets flertall foreslår å videreføre Norges deltakelse i de internasjonale undersøkelsene. Formålet er primært å gi informasjon til nasjonale myndigheter. Utvalgets mindretall foreslår å gjennomføre en kost-nytteanalyse av de internasjonale undersøkelsene og vurdere om det er overlappende temaer i undersøkelsene Norge deltar i. Siktemålet er å ikke hente inn den samme typen informasjon fra flere kilder. Utvalget foreslår også å vurdere eventuelle tilvalg og nye internasjonale undersøkelser i lys av kvalitetsutviklingssystemets formål, prinsipper og forutsetninger, og det totale omfanget og kostnadsbildet av systemet. Forslaget innebærer ikke en endring i dagens økonomiske rammer, med mindre det besluttes å avslutte deltakelsen i enkelte undersøkelser eller deler av dem.

Standpunkt- og eksamenskarakterer

Utvalget foreslår å utvikle varige strukturer for støtte til lærernes arbeid med standpunktkarakterer med formål om å sikre kvaliteten på standpunktkarakterene. Utvalget mener en slik satsing må utvikles i tett samarbeid med sektoren og med utgangspunkt i eksisterende praksiser og behov. Utvalget legger til grunn at det finnes slike strukturer i mange kommuner og fylkeskommuner allerede. De kommunene og fylkeskommunene som ikke har dette må få tilgang til veiledning fra nasjonale myndigheter og muligheten til å søke på en tilskuddsordning som varer i et begrenset tidsrom. Det må utredes nærmere hva som er omfanget av behov i en slik tilskuddsordning.

Det vil tilkomme administrative konsekvenser for nasjonale myndigheter i forbindelse med utviklingen av slik veiledning. Utvalget vurderer at dette kan gjennomføres innenfor dagens økonomiske ramme.

Utvalgets flertall foreslår, forutsatt at det er etablert varige strukturer for lærernes arbeid med standpunktvurdering, å avvikle eksamen i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet utvikler eksamensoppgaver til sentralt gitt eksamen i norsk hovedmål og sidemål, samisk som førstespråk1, samisk som andrespråk2, kvensk som andrespråk, finsk som andrespråk, engelsk og matematikk. Kostnadene til å utvikle eksamensoppgavene var 40 mill. kroner i 2022. Dette er samlede tall for grunnskolen og den videregående opplæringen. Statsforvalternes kostnader til å administrere sensur og honorere eksamen er om lag 160 mill. kroner (Prop. 1 S (2023–2024)). Utvalget foreslår ikke endringer i eksamen i videregående skole som vil gi innsparinger. Det er skoleeierne som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av eksamen. Dette har administrative kostnader og konsekvenser for skoler og skoleeiere. Å beregne kostnaden ved eksamen er krevende fordi oppgaver og ansvar er fordelt mellom Utdanningsdirektoratet, statsforvalterne, kommunene, fylkeskommunene og skolene. I en analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved eksamen og statlige prøver ble det anslått at sentralt gitt skriftlig eksamen har en kostnad på 1 747 kroner per elev i grunnskolen, og 2 108 kroner for elever på i den videregående opplæringen. Lokalt gitt muntlig, lokalt gitt muntlig-praktisk og praktisk eksamen har en forventet kostnad på 2 770 kroner per elev. Analysen understreker at tallene er usikre (Amundsen mfl., 2020). Forventet besparelse dersom eksamen i grunnskolen avvikles, vil variere med antall elever. Et årskull varierer stort sett mellom 50–60 000 elever. Utvalget foreslår også å styrke sensorskoleringen. Utvalget vurderer at dette forslaget kan tas innenfor dagens rammer.

Utvalgets mindretall foreslår å øke satsen for sensorhonorar, antall minutter sensorene får per besvarelse, og å sette et tak på antall besvarelser en sensor kan sensurere. Utvalgets mindretall mener det bør forhandles med partene om hvordan løsningene bør se ut. En sensor i videregående opplæring får en time til forarbeid per eksamenskode vedkommende skal sensurere. Hver besvarelse har en honorering på 26 minutter. Etterarbeid honoreres med seks timer. Satsen per 1. mai 2023 er 358,50 kroner. Det gjennomføres om lag 180 000 sentralt gitte eksamener i den videregående opplæringen per år. Dersom en sensor har 200 besvarelser, som er det vanlige for sensorer i den videregående opplæringen i dag, skal vedkommende ha honorar for i underkant av 100 timer. Dette utgjør per i dag om lag 35 850 kroner per sensor. Utvalgets mindretall foreslår å øke satsene for sensorhonorar, øke antallet minutter per besvarelse og redusere antallet besvarelser en sensor skal honorere. Utvalgets mindretall mener at lærerorganisasjonene skal forhandle direkte med Kunnskapsdepartementet om dette.

Skolebidragsindikatorene

Utvalgets mindretall foreslår å avvikle skolebidragsindikatorene i dagens form og ikke inkludere dem som en del av det nye kvalitetsutviklingssystemet. En eventuell avvikling av skolebidragsindikatorene vil frigjøre midler som kan omdisponeres til andre formål.

Verktøy for innhenting av informasjon om skolesektoren

Utvalget foreslår å videreutvikle nasjonal innsamling av informasjon om skolesektoren gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og Vigo, samt gjøre en kost-nytte-vurdering av informasjonen som samles inn for å sikre at innhenting av informasjonen om skolesektoren gir en så lav rapporteringsbyrde som mulig.

I tilknytning til GSI vil det primært være administrative konsekvensene av dette forslaget for nasjonale myndigheter, mens de mulige effektiviseringsgevinstene vil være på skoleeier- og skolenivå. Det er utfordrende å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av videreutvikling av Vigo, ettersom det er fylkeskommunene som forvalter denne løsningen og ikke nasjonale myndigheter.

Verktøy for informasjon om og støtte til arbeidet med elevmedvirkning

Utvalget foreslår å utvikle egne verktøy for å innhente informasjon om og støtte til arbeidet med elevmedvirkning. Verktøyene skal gi informasjon til de ulike aktørnivåene om hvordan det arbeides med elevmedvirkning og hvordan elevene opplever egen medvirkning. Utformingen av verktøyene må ses i lys av den nye skolemiljøundersøkelsen som utvalget foreslår. Kostnaden for å utvikle verktøyene vil avhenge av innramming, og hvordan det kobles til den nye skolemiljøundersøkelsen. Erfaringstall fra lignende prosesser tilsier at det bør settes av 1 mill. kroner til å utrede hvordan innretningen på slike verktøyene bør være.

Verktøy for vurdering av organisering og struktur på samiskopplæringen

Utvalget foreslår å utvikle verktøy for å vurdere organisering og struktur på samiskopplæringen, også for skoler utenfor det samiske forvaltningsområdet. Behov for økonomiske midler må inngå i vurderingen av verktøy.

Videreutvikle analyseverktøyet Analysebrett

Utvalget foreslår å videreutvikle analyseverktøyet Analysebrett til et verktøy som egner seg for å se ulike indikatorer i sammenheng og over tid. Formålet med videreutviklingen er at skoler og skoleeiere i større grad får støtte til å se informasjon om elevenes læring og trivsel i sammenheng med informasjon om strukturer og organisering og kvalitativ informasjon. Videreutviklingen av verktøyet skal også bidra til at resultatene formidles på en mer brukervennlig måte enn i dag. Og gi større fleksibilitet og muligheter for å gjøre lokale tilpasninger. Videreutviklingen av verktøyet kan skje innenfor dagens økonomiske rammer.

Gjennomgang av støttemateriell og støtteverktøy

Utvalget foreslår å videreutvikle verktøy som skal støtte arbeidet med prosesskvalitet, for eksempel Ståstedsanalysen og RefLex, slik at det treffer lærernes, skoleledernes og skoleeiernes behov. Utvalget foreslår å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av alt støttemateriell og alle støtteverktøyene nasjonale myndigheter tilbyr skoler og skoleeiere i kvalitetsutviklingsarbeidet. Formålet med gjennomgangen er at det sikres at materiellet og verktøyene har god relevans og nytteverdi.

Det vil kreve noe administrativt arbeid å gå gjennom og vurdere støttemateriell og støtteverktøy i lys av det nye kvalitetsutviklingssystemet. Oppgaven vil være mer omfattende enn ordinært vedlikehold. Tilbudet av ulike typer støtte er omfattende, og det er derfor behov for en opprydning (NOU 2023: 1). En slik gjennomgang kan bidra til å redusere kostnader til støtte og veiledning.