1 Innledning og utvalgets forslag

Å sikre barn og unge et utdanningstilbud med høy kvalitet er avgjørende for den enkelte elevens faglige og sosiale læring, og for samfunnet som helhet. Dette er allment akseptert og anerkjent. Hvordan kvaliteten kan og bør måles og hvordan aktørene best kan arbeide med kvalitetsutvikling, er det derimot mange ulike meninger om.

Utvalget foreslår i denne hovedinnstillingen et nytt system for kvalitetsutvikling. Formålet med det nye systemet er å sikre elevenes læring og trivsel. Utvalgets forslag til et nytt system er basert på forskning på og erfaringer med dagens kvalitetsvurderingssystem og nyere kunnskapsinnhentinger. Kunnskapsgrunnlaget inkluderer innspill fra aktørene i sektoren, og fra norske og internasjonale forskere og utdanningsmyndigheter.

Utvalgets kunnskapsgrunnlag viser at dagens system har en rekke utfordringer. Systemet er blant annet mer orientert mot styring enn utvikling. Det er fragmentert og omfattende, og det består av ulike prøver og undersøkelser som ikke enkelt kan tas i bruk og ses i sammenheng. Det framgår også av kunnskapsgrunnlaget at lærerne i mindre grad enn skolelederne, skoleeierne og nasjonale myndigheter opplever informasjonen fra systemet som relevant og nyttig.

Skolesektoren består av mange aktører som alle har kunnskap om elevene og skolen i lys av sine roller og ansvar. Elevene kjenner sin egen skolehverdag og sine egne behov. Foreldrene kjenner barna sine og kan bidra med verdifull innsikt. Lærerne, skolelederne og andre ansatte i skolen har jevnlig dialog med elever og foreldre, og ansvaret for å følge opp enkeltelevers og elevgruppers behov. Skoleeiere har det overordnede ansvaret og kunnskap om sine skoler. Skoleeierne har sammen med nasjonale myndigheter ansvaret for å utvikle politikk og iverksette tiltak basert på kunnskap om tilstanden i sektoren.

Den norske og samiske skolen består av mange aktører hvor ingen alene har det samlede bildet av kvaliteten i opplæringen. Bildet blir først mer fullstendig som grunnlag for kvalitetsutvikling, når aktørene samarbeider om å fortolke, vurdere og ta i bruk et felles kunnskapsgrunnlag. Det nye kvalitetsutviklingssystemet legger derfor vekt på strukturer og prosesser for samarbeid og dialog.

Samfunnsutvikling

Samfunnet har utviklet og endret seg siden kvalitetsvurderingssystemet ble innført for om lag tjue år siden. Det er høyere bevissthet om at elevgruppen er sammensatt, mangfoldig og med ulike behov. Samtidig har forventningene til hva skolen skal bidra med økt. Samfunnet har også andre og nye behov for kompetanse (Kompetansebehovsutvalget, 2022). Dette stiller skolen overfor andre og nye utfordringer som får konsekvenser for arbeidet i skolen, og der samspillet mellom elever og lærere og samarbeidet mellom lærerne og skoleledere er av stor betydning. I læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og Kunnskapsløftet 2020 samisk (LK20S) er dette anerkjent gjennom et bredere kompetansebegrep og vektlegging av at kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Våren 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov. Behovet for en ny opplæringslov ble blant annet begrunnet i at elevgrunnlaget i norsk skole har endret seg med flere minoritetsspråklige elever og større sosiale forskjeller. Økt mangfold stiller krav til at skolen greier å stimulere til gode relasjoner og inkluderende fellesskap (Prop. 57 L (2022–2023)).

Et annet utviklingstrekk er et generelt økt fokus på barn og unges psykiske helse. I skolesammenheng diskuteres ofte dette i sammenheng med skolens arbeid med vurdering. Elevmedvirkning og elevenes muligheter til å bli involvert i beslutninger som angår dem selv står sentralt i disse diskusjonene. Koronapandemien viste tydelig hvor viktig skolen er som arena for læring og trivsel for alle elever og særlig for elever i sårbare og utsatte situasjoner.

De siste to tiårene har også vært preget av en betydelig teknologisk utvikling. Hver dag blir det samlet inn digital informasjon om elevene gjennom ulike nettbaserte systemer og læremidler. Bruk av teknologi og kunstig intelligens i og omkring skolen reiser nye spørsmål og diskusjoner om hvordan teknologi kan påvirke elevenes læring og hva som er viktig kompetanse. De store spørsmålene handler om hva slags funksjoner teknologi kan og bør ha i skolen (NOU 2023: 19).

Grunnloven slår fast at opplæringen elevene får skal bidra til å fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene (§ 109). Opplæringen har dermed en viktig funksjon i å styrke og vedlikeholde demokratiet i en verden preget av krig, uro og tilbakegang i flere av verdens demokratier (IDEA, 2022). Klimakrisen er vår tids største utfordring, og krever gjennomgripende omstilling i hele samfunnet (Kompetansebehovsutvalget, 2023).

I det nye læreplanverket er både folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling tverrfaglige temaer. Temaene er fagovergripende og skal bidra til å utvikle elevenes forståelse for grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, samt å kunne ta ansvarlige valg (Overordndet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen).

Til sammen gjør dette skolens oppdrag mer komplekst og det stiller nye og andre krav til arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen.

Styring av skolesektoren

Mål- og resultatstyring har vært og er et grunnleggende prinsipp i offentlig styring i Norge i dag, men skolesektoren styres også ved hjelp av overlappende styringsvirkemidler og styringstradisjoner. I de senere årene er behovet for en mer dialog- og tillitsbasert styring løftet fram (Difi, 2019). Ideen om at det er de som vet hvor skoen trykker som er best til å vurdere situasjonen, ta beslutninger og gjøre et godt arbeid i og for skolen, er ikke ny i norsk sammenheng. Et nytt bidrag til arbeidet med kvalitetsutvikling er å vektlegge hvordan aktørene i og rundt skolen kan se på og forstå hverandres oppgaver og ansvar innenfor det samme kvalitetsutviklingssystemet, med de samme målsettingene. En slik tilnærming forutsetter erfarings- og informasjonsdeling, samarbeid og dialog om felles problemstillinger og styring som ivaretar et sammensatt og nyansert bilde av skolen, framfor forenklende rangeringer og styring basert enkeltstående kunnskaps- og informasjonskilder.

Utvalget mener det er viktig å erkjenne at skolesektoren har mange aktører og at variasjonen mellom de ulike kommunene og fylkeskommunene er stor. Dette gir ulike forutsetninger og rammevilkår for arbeidet i skolen. I kunnskapsgrunnlaget redegjør utvalget for hvordan kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling har vært et område preget av spenninger. Utvalgets forslag til et nytt kvalitetsutviklingssystem har til hensikt å imøtekomme flere av disse spenningene. Samtidig er det slik at en del spenninger vil vedvare også i det nye kvalitetsutviklingssystemet. Utvalget anser at spenninger ikke nødvendigvis er et onde i seg selv. Spenninger gir derimot grunnlag for nødvendige diskusjoner om hva som til enhver tid blir ansett som viktig for elevenes læring og trivsel.

Et nytt system for kvalitetsutvikling

Det er behov for et tydelig skifte i tenkningen omkring kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i utdanningssystemet. Utvalgets forslag til et nytt system for kvalitetsutvikling tar utgangspunkt i dette. Utvalget mener at sektoren har behov for et system som tar utgangspunkt i skolehverdagen, og som kan imøtekomme og støtte aktørenes arbeid med hele bredden i skolens mandat. Det er særlig behov for at et nytt kvalitetsutviklingssystem ivaretar samspillet mellom alle elever og lærere.

Utvalgets vurderinger og forslag tar utgangspunkt i at kvalitetsutviklingssystemet skal sikre elevenes læring og trivsel, og bidra til likeverdighet, samarbeid og tillit mellom aktørene og et godt samspill mellom elever og lærere. For å få dette til forutsetter det nye kvalitetsutviklingssystemet at det må finnes hensiktsmessige strukturer og prosesser for samarbeid og dialog. Det må være god ledelse på alle nivåer og aktørene må ha relevant kompetanse for å drive kvalitetsutviklingsarbeid basert på et bredt kunnskapsgrunnlag. Samtidig skal det nye kvalitetsutviklingssystemet være tydelig avgrenset, helhetlig og oversiktlig. Utvalget foreslår derfor å endre flere av dagens prøver og verktøy for at de bedre kan imøtekomme det utvalget mener må være formålet med kvalitetsutviklingssystemet, å sikre elevenes læring og trivsel. Det nye systemet er illustrert i figur 1.1. Figuren understreker at elevenes læring og trivsel skal være i sentrum av arbeidet med kvalitetsutvikling. Figuren viser også at kvalitetsutvikling skal bidra til likeverdighet i opplæringen, tillit og samarbeid mellom aktørene, og samspill mellom elever og lærere. For å lykkes med dette mener utvalget at det er noen forutsetninger som må være tilstede. Dette er strukturer og prosesser for samarbeid og dialog, god ledelse på alle nivåer, relevant kompetanse på alle nivåer, samt et bredt kunnskapsgrunnlag.

Forstørr bilde

1.1 Om kapitlene i hovedinnstillingen og utvalgets forslag

Kapittel 2 – Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid

I kapittel 2 redegjør utvalget for utvalgets sammensetning og mandat, utvalgets forståelse av mandatet og hvordan utvalget har valgt å arbeide for å imøtekomme det. I kapittelet inngår også utvalgets forståelse av kvalitet, kvalitetsutvikling og kvalitetsvurdering.

Kapittel 3 – Sentrale dilemmaer og utfordringer i utformingen av et nytt kvalitetsutviklingssystem

I kapittel 3 redegjør utvalget for tre sentrale dilemmaer for arbeidet med kvalitetsutvikling og problemstillinger knyttet til disse. De tre dilemmaene knytter seg til skolens brede mandat og hvordan et kvalitetsutviklingssystem kan ivareta denne bredden uten å bli for omfattende og arbeidskrevende, og til spenningene relatert til doble formål i prøver og undersøkelser og til offentliggjøring av resultater.

Kapittel 4 – Et helhetlig system for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

I kapittel 4 presenterer utvalget sitt forslag til et nytt system for kvalitetsutvikling som samsvarer med opplæringsloven med formålsparagrafen og læreplanverket med overordnet del.1 Formålet med det nye systemet er å sikre elevenes læring og trivsel. Systemet skal bidra til likeverdighet i opplæringen, samarbeid og tillit mellom aktørene og samspillet mellom elever og lærere. Det nye kvalitetsutviklingssystemet forutsetter strukturer og prosesser for samarbeid og dialog, god ledelse og relevant kompetanse på alle nivåer og et bredt kunnskapsgrunnlag. Utvalget understreker at kvalitetsutviklingssystemet skal være likeverdig for den norske og den samiske skolen, at systemet skal fremme elevmedvirkning og at elevene skal være involvert i og kunne påvirke arbeidet med kvalitetsutvikling på alle nivåer. Utvalget understreker også at nasjonale myndigheter må sikre en bred involveringsprosess i utviklingen av det nye systemet.

Kapittel 5 – Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter gode strukturer og prosesser for samarbeid og dialog

I kapittel 5 beskriver utvalget hvilke strukturer og prosesser som er nødvendige i det nye systemet og foreslår at det skal forskriftsfestes at det skal være jevnlige kvalitetsdialoger mellom skoleeier og skoler. Utvalgets flertall foreslår at det presiseres i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven at det skal gjennomføres jevnlige kvalitetsdialoger der elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere og eventuelt andre aktører er involvert. Utvalgets mindretall foreslår at det presiseres i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven at det skal gjennomføres jevnlige kvalitetsdialoger. Utvalget foreslår videre at kvalitetsdialogene skal ta utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag og å utvikle en veileder for gjennomføring av kvalitetsdialogen for alle nivåer. Utvalget foreslår også å følgeevaluere kvalitetsdialogene for å sikre kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling i sektoren. Utvalgets flertall foreslår at alle skoleeiere skal, i samarbeid med de andre aktørene i skolen, utarbeide egne handlingsplaner for elevmedvirkning i kvalitetsutviklingsarbeidet.

Kapittel 6 – Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter god ledelse på alle nivåer

I kapittel 6 beskriver utvalget hvordan god ledelse på alle aktørnivåer er en viktig forutsetning for å kunne drive et godt kvalitetsutviklingsarbeid. Utvalgets flertall foreslår at det bør opprettes en egen funksjon for kvalitetsutvikling i skolen, sett i lys av utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skoles forslag om karriereveier i NOU 2022: 13. Funksjonen for kvalitetsutvikling må utredes og videreutvikles i samarbeid mellom partene som en del av diskusjonen omkring de øvrige karriereveiene. Utvalget foreslår at nasjonale og lokale myndigheter skal legge til rette for profesjonsfaglige nettverk for lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med kvalitetsutvikling. Utvalget mener at muligheten for å samarbeide og ha dialog med andre aktører om kvalitetsutviklingsarbeidet må være tilgjengelig uavhengig av organisering og beliggenhet. Utvalget foreslår at nasjonale myndigheter utreder lærernes og skoleledernes tid og kapasitet til kvalitetsutviklingsarbeid. Utvalget foreslår også en nasjonal satsing på ledelse av gode kvalitetsutviklingsprosesser for lærerne, skolelederne og skoleeierne. Satsingen skal bidra til erfaringsdeling og spredning av eksempler og allerede eksisterende kunnskap om kvalitetsutvikling i skolen. Satsingen må ses i sammenheng med utvalgets forslag om et eget forskningsprogram om kvalitetsutvikling i skolen.

Kapittel 7 – Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter relevant kompetanse på alle nivåer

I kapittel 7 beskriver utvalget hvordan kompetanse er sentralt i kvalitetsutviklingsarbeidet og hvilke kompetanser utvalget mener er viktige hos de ulike aktørene for å kunne delta i og drive kvalitetsutviklingsarbeid.

Utvalget foreslår at lærerutdanningene skal sikre at lærerstudentene utvikler kompetanse i kvalitetsutvikling slik at de kan bidra aktivt i arbeidet i skolene, og at lærerutdanningene skal sikre at lærerstudentene utvikler kompetanse i sluttvurdering. Utvalget foreslår videre å kartlegge og sikre ulike former for etter- og videreutdanningstilbud innenfor området kvalitetsutvikling i skolen, slik at lærerne, andre ansatte i skolene, skolelederne og skoleeierne får et godt grunnlag for å drive og delta i kvalitetsutviklingsprosesser i skolene. Dette forslaget bør ses i sammenheng med regjeringens oppfølging av utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole sin NOU 2022: 13.

Utvalget foreslår videre et forskningsprogram om kvalitetsutvikling i skolen som del av Norges forskningsråds portefølje. Forskningsprogrammet skal bidra til å utvikle forskningsbasert kunnskap om kvalitetsutvikling, samt å bidra til utvikling og innovasjon. Forskningsprogrammet skal omfatte ordning for offentlig ph.d. i skolesektoren, og bidra til kunnskap om kvalitetsutvikling som område i lærerutdanningene gjennom stimulering av partnerskapsordninger og kombinerte stillinger i lærerutdanninger. Forskningsprogrammet skal også kartlegge forskningens rolle i kvalitetsutvikling i skolen som kunnskapsleverandør og som tjenesteleverandør.

Utvalgets flertall foreslår at nyutdannede nytilsatte2 lærere skal få veiledning i arbeidet med å sette standpunktkarakterer som en del av kvalitetssikringen av standpunktkaraktersettingen. Flertallet foreslår at ansatte i undervisningsstillinger som ikke oppfyller kravene til tilsetting eller undervisning skal sette standpunktkarakterer sammen med lærere som oppfyller kravene for tilsetting og undervisning som en del av kvalitetssikringen av standpunktkaraktersettingen. Flertallet foreslår videre å støtte utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skoles forslag i NOU 2022: 13 om å innføre en rett til et introduksjonsår for alle nyutdannede lærere i skolen.

Utvalgets mindretall foreslår at nyutdannede nytilsatte lærere og ansatte som ikke oppfyller kravene til tilsetting eller undervisning, skal få veiledning i arbeidet med å sette standpunktkarakterer som en del av kvalitetssikringen av standpunktkaraktersettingen. Forskjellen mellom flertalls- og mindretallsforslaget er at ansatte som ikke oppfyller kravene til tilsetting eller undervisning i flertallsforslaget skal sette standpunktkarakterer sammen med lærere som oppfyller kravene, mens mindretallsforslaget er at de skal få veiledning. Forslagene om krav til kompetanse i arbeidet med standpunktvurdering må ses i sammenheng med utvalgets forslag om å utvikle varige strukturer for å støtte lærernes arbeid med standpunktvurdering som en del av kvalitetssikringen av standpunktkarakterene.

Kapittel 8 – Systematisk kvalitetsutvikling forutsetter et bredt kunnskapsgrunnlag

I kapittel 8 redegjør utvalget for hva utvalget legger i et bredt kunnskapsgrunnlag og hvilke kunnskaps- og informasjonskilder som utvalget foreslår skal inngå i kvalitetsutviklingssystemet. Det brede kunnskapsgrunnlaget skal utgjøre fundamentet for kvalitetsdialogene mellom skolene og skoleeierne. Kvalitetsdialogene er nærmere omtalt i kapittel 5.

En ny skolemiljøundersøkelse

Utvalget foreslår å avvikle dagens Elevundersøkelse og erstatte den med en ny skolemiljøundersøkelse. Formålet med den nye undersøkelsen er at elevene får si sin mening om det fysiske og psykososiale skolemiljøet.3 Utvalget foreslår at undersøkelsen skal bestå av en hoveddel og en tilleggsdel. Hoveddelen skal være obligatorisk og gi informasjon til kvalitetsutviklingsarbeidet i skolene, hos skoleeierne og til nasjonale myndigheter. Tilleggsdelen skal være frivillig for skolene og ha tematiske bolker med spørsmål på de områdene skolene har behov for å belyse nærmere. Skolemiljøundersøkelsen skal ha elementer som bidrar til å gi skoler informasjon om hvordan samiske elever opplever skolemiljøet.

Utvalget foreslår at skolene skal kunne gjennomføre skolemiljøundersøkelsen årlig, og at undersøkelsen skal være obligatorisk for 5. trinn, 7. trinn, 10. trinn og Vg1. For de andre skoletrinnene fra 6. trinn til Vg3, skal det være frivillig å gjennomføre undersøkelsen. Utvalget foreslår også at skolelederne og skoleeierne skal kunne velge når på året de gjennomfører undersøkelsen, og det skal være mulig å gjennomføre undersøkelsen flere ganger i løpet av et skoleår. Utvalget foreslår videre at undersøkelsen skal alderstilpasses, og at det skal utvikles en versjon tilpasset elevene på 5. til 10. trinn og en versjon tilpasset elevene i den videregående opplæringen.

Utvalget foreslår videre at nasjonale myndigheter må vurdere hvor strengt informasjonen fra den nye skolemiljøundersøkelsen må skjermes. Målet er at skolene og skoleeierne får mest mulig informasjon fra undersøkelsen uten at det går på bekostning av elevenes personvern. Utvalget understreker at informasjon fra skolemiljøundersøkelsen skal inngå i kvalitetsdialogene.

For de yngste elevene foreslår utvalget å utrede hvordan elevenes opplevelse av skolemiljøet på 1. til 4. trinn kan undersøkes.

Verktøy for å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet

For å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet foreslår utvalget å utvikle et verktøy som skal ha som formål å støtte skolenes arbeid med å ta tak i alvorlige hendelser som mobbing, vold, diskriminering, trakassering, utestengning og isolering på de enkelte skolene. Verktøyet skal bidra til samarbeid og dialog mellom elevene, foreldrene, lærerne, andre ansatte i skolene og skolelederne. Verktøyet skal også bidra til å oppfylle elevenes rettigheter og skolens plikter som følger av kapittel 12 (tidligere kapittel 9 A) i opplæringsloven.

Prøver som skal gi informasjon om elever som trenger ekstra oppfølging

For å følge opp elever som trenger ekstra oppfølging foreslår utvalget at det utvikles frivillige prøver i lesing og regning for 2. trinn, og at de obligatoriske prøvene i lesing og regning for 3. trinn videreutvikles. Utvalget foreslår at formålet med prøvene skal være å gi informasjon om elever som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning. Utvalget foreslår også å evaluere regelmessig bruken og nytten av prøvene, inkludert om det digitale formatet er hensiktsmessig for de yngste elevene. Utvalgets flertall foreslår å avvikle dagens frivillige prøver for 1. trinn. Et annet flertall foreslår å utrede om det bør være prøver som kan avdekke hvilke elever som har behov for ekstra oppfølging på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Læringsstøttende prøver som gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter

Utvalget foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver og å utvikle nye læringsstøttende prøver. En hovedutfordring med dagens nasjonale prøver er etter utvalgets vurdering at de i for liten grad gir relevant informasjon og støtte til lærernes faglig-pedagogiske arbeid. Det er samtidig variasjon mellom lærerne knyttet til hvordan de opplever prøvenes relevans. Prøvene må få et tydeligere utviklingsorientert fokus, og må i større grad enn dagens nasjonale prøver gi umiddelbare og konkrete tilbakemeldinger om elevenes læring.

Utvalget foreslår at formålet med de nye læringsstøttende prøvene skal være å gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter til bruk i det faglig-pedagogiske kvalitetsutviklingsarbeidet. Utvalgets flertall foreslår videre at prøvene sekundært skal gi informasjon til skoleeierne og nasjonale myndigheter.

Utvalget foreslår også at det skal stilles faglige krav til utforming og oppfølging av prøvene i tråd med prøvenes formål, og at det skal dokumenteres hvordan de faglige kravene til utforming og oppfølging er ivaretatt. Utvalget foreslår at det skal evalueres om de nye prøvene oppfyller formålet om å støtte faglig-pedagogisk kvalitetsutvikling. Utvalget foreslår at det må utredes videre hvordan prøvene kan gi mer relevant informasjon til læreren og bidra til eierskap i profesjonsfellesskapet, hvilket tidspunkt på året prøvene bør gjennomføres og hvilke trinn det skal være prøver på. Utvalget foreslår også å utrede hvordan informasjon fra prøvene kan presenteres slik at den ikke legger til rette for rangering av skoler i tråd med formålet med det nye kvalitetsutviklingssystemet.

Et annet flertall foreslår at det skal være læringsstøttende prøver i lesing, regning og skriving. Et mindretall foreslår at det skal utredes hvilke ferdigheter og eller fag det skal være læringsstøttende prøver i, og hvordan offentliggjøring av informasjon fra prøvene kan begrenses.

Et annet mindretall foreslår at de eksisterende nasjonale prøvene settes på pause eller gjennomføres sjeldnere mens nasjonale myndigheter utvikler de nye læringsstøttende prøvene.

Ressurs- eller prøvebank

Utvalgets flertall foreslår å utrede behovet for en ressursbank med nasjonalt kvalitetssikrede verktøy for å vurdere elevenes læring og trivsel. Et mindretall foreslår å utrede utformingen av en prøvebank med nasjonalt kvalitetssikrede prøver i fag.

Utvalget foreslår at formålet med verktøyene eller prøvene skal være å gi informasjon om elevenes læring som støtte til lærernes faglig-pedagogiske arbeid. Utvalget foreslår at informasjonen fra verktøyene eller prøvene kan inngå i lærernes arbeid med elevenes underveisvurdering, og at utviklingen av verktøyene eller prøvene må skje i samarbeid og dialog med elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og partene i skolesektoren.

Et annet mindretall foreslår at prøvene eller verktøyene skal være frivillige for lærere å ta i bruk, og at skolene skal eie informasjonen selv.

Internasjonale undersøkelser

Utvalget foreslår å vurdere tilvalg og nye internasjonale undersøkelser i lys av kvalitetsutviklingssystemets formål, prinsipper og forutsetninger og det totale omfanget og kostnadsbildet av systemet. Utvalgets flertall foreslår å videreføre Norges deltakelse i de internasjonale undersøkelsene. Formålet er primært å gi informasjon til nasjonale myndigheter. Utvalgets mindretall foreslår å gjennomføre en kost-nytte-analyse av de internasjonale undersøkelsene og vurdere om det er overlappende temaer i undersøkelsene Norge deltar i, med det siktemålet om ikke å hente inn den samme typen informasjon fra flere kilder.

Standpunkt og eksamen

Utvalget foreslår å utvikle varige strukturer for støtte til lærernes arbeid med standpunktvurdering. Formålet med strukturene skal være å sikre kvaliteten på standpunktkarakterene for den enkelte eleven og som informasjonskilde i kvalitetsutviklingsarbeidet. Utvalget foreslår videre at strukturene skal ta utgangspunkt i eksisterende praksiser, behov og rammevilkår, og at skoleeierne skal ha ansvaret for at lærerne har tilgang til strukturer for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av standpunktvurdering, og for å legge til rette for nettverk på tvers av skoler og kommuner og fylkeskommuner der det er behov for det. Utvalget foreslår at standpunkt- og eksamenskarakterene skal være en del av informasjonsgrunnlaget til kvalitetsdialogen. Utvalgets flertall foreslår, forutsatt at det er etablert varige strukturer for lærernes arbeid med standpunktvurdering, å avvikle skriftlig og muntlig eksamen i grunnskolen. Dette flertallet mener det kan stilles spørsmål ved om det er behov for eksamen i grunnskolen når alle elever har rett til å fullføre videregående opplæring. Flertallet mener det er viktig at det fortsatt finnes gyldig og pålitelig informasjon om elevenes læring ved avslutningen av opplæringen, og at dette kan ivaretas gjennom å styrke kvaliteten på standpunktkarakterene. Utvalgets mindretall mener det er nødvendig å beholde eksamen i grunnskolen. Mindretallet mener eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet fortsatt vil være viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, også når den nye opplæringsloven gir elevene rett til en videregående opplæring fram til de har fullført. Utvalget foreslår å forsterke sensorskoleringen, både for sentralt gitte og lokalt gitte eksamener. Utvalgets mindretall foreslår i tillegg at honoraret til sensorer økes, samt at tiden til å vurdere hver besvarelse utvides. Dette mindretallet foreslår også å sette et tak for hvor mange besvarelser en sensor kan vurdere per eksamenskode. Det samme mindretallet foreslår at lærerorganisasjonene får forhandlingsrett om satser for sensorhonorar og tid avsatt per besvarelse, og at lærerorganisasjonene forhandler direkte med Kunnskapsdepartementet om dette. Utvalgets mindretall foreslår at det i etterkant av gjennomføring av forsøksordningene med alternative eksamensformer, legges fram forslag til endringer i eksamensordningen i den videregående opplæringen, og at sektororganisasjonene skal involveres i prosessen.

Skolebidragsindikatorer

Utvalgets mindretall foreslår å avvikle skolebidragsindikatorene i dagens form og ikke inkludere dem som en del av det nye kvalitetsutviklingssystemet.

Kunnskap og informasjon om strukturer og prosesser

Utvalget foreslår å videreutvikle nasjonal innsamling av informasjon om skolesektoren gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og Vigo, og å gjøre en kost-nytte-vurdering av informasjonen som samles inn. Utvalget foreslår å videreutvikle de digitale løsningene slik at innhentingen av informasjon gir en så lav rapporteringsbelastning som mulig i sektoren. Utvalget foreslår også at det skal utvikles verktøy for vurdering av organisering og struktur på samiskopplæringen, også for skoler utenfor det samiske forvaltningsområdet. Utvalget foreslår å utvikle egne verktøy for å innhente informasjon om og støtte til arbeidet med elevmedvirkning.

Utvalget foreslår å videreutvikle verktøy som skal støtte arbeidet med prosesskvalitet, for eksempel Ståstedsanalysen og RefLex, slik at det treffer lærernes, skoleledernes og skoleeiernes behov. Utvalget foreslår også å videreutvikle Analysebrett til et verktøy som egner seg for å se ulike indikatorer i sammenheng og over tid. Utvalget foreslår å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av alt støttemateriell og alle støtteverktøyene nasjonale myndigheter tilbyr skoler og skoleeiere i kvalitetsutviklingsarbeidet. Formålet skal være å sikre at det som tilbys har god relevans og nytteverdi. Utvalgets mindretall foreslår å avvikle undervisningsvurderingen slik den gjennomføres i dag. Utvalgsmedlemmene mener at det ligger til profesjonsoppdraget at lærere tar ansvar for å videreutvikle egen undervisning, i samarbeid med kollegaer og elever. Utvalgets mindretall foreslår at informasjon om strukturkvalitet, for eksempel gruppestørrelse og andel ansatte i undervisningsstilling uten lærerutdanning, skal inngå i informasjonen som forelegges kommunestyret og fylkestinget,4 og i kvalitetsdialogen.

Utvalgets hovedforslag er oppsummert i figurene 1.2 og 1.3.

Forstørr bilde

Forstørr bilde