Del 7
Internasjonal forebyggende praksis

40 Innledning

Ekstremisme kjenner ingen grenser. Mange land har utfordringer med radikalisering og ekstremisme, men trusselbildet kan variere. Arbeidet med å forebygge ekstremisme har nasjonale og regionale variasjoner. Det er samtidig en felleseuropeisk og også global anerkjennelse at verden er sammenvevd både fysisk og digitalt, og at samarbeid om forebygging er et gode så vel som en nødvendighet. Globalisering og en rask teknologisk utvikling har gjort ekstremismen mer transnasjonal, med mobilisering og spredning på tvers av land og kontinenter.

I henhold til mandatet har kommisjonen gjennom studiereiser innhentet kunnskap om forebyggingspraksis i Storbritannia, Danmark, Frankrike, Tyskland og Belgia. Videre har kommisjonen gjennomført digitale møter med aktører i Sverige. Valg av land og aktører i den internasjonale kunnskapsinnhentingen har vært basert på spesifikke modeller, verktøy eller strukturer som har interessert kommisjonen. Noen land i utvalget har vært særlig utsatt for ekstremisme og terror, og gjennom dette har de fått erfaringer som kommisjonen har ønsket å lære av. Kommisjonen har også innhentet kunnskap ved å delta på internasjonale konferanser som The United Nations Security Council Counter-Terrorism Committee (UNCTED), Global Counter-Terrorism Forum (GCTF), Radicalization Awareness Network (RAN), Nordic Safe Cities og Strong Cities Network. Dette har gitt verdifull innsikt i transnasjonal og nasjonal forebygging av ekstremisme og radikalisering. Kommisjonens reiser og deltakelse på internasjonale fora er omtalt i vedlegg 1.

Selv om ekstremisme er et transnasjonalt fenomen, krever det forebyggende arbeidet nasjonal innsats. Alle land har særegenheter, historiske linjer og andre samfunnsforhold som danner grunnlag for nasjonale behov og muligheter for strukturer, rammer, ressursutnyttelse og aktører i det forebyggende arbeidet. Særegne lover, planer og innsatser i ett land kan ikke nødvendigvis overføres til andre land, og de er kanskje heller ikke ønskelige der.

De nordiske landene har en tilnærming til forebygging som på tross av lokale variasjoner er bygget på samme tankegang om at forebygging må skje på ulike nivåer og i et samarbeid mellom en lang rekke samfunnsaktører.1 Tidlig forebyggende innsats vektlegges også sterkt i de nordiske landene. At de nordiske landene har en lik styringsmodell, gjør erfaringsdelingen og den sammenlignende forskningen mellom de nordiske landene særlig interessant i et læringsperspektiv. Samtlige nordiske handlingsplaner mot radikalisering og ekstremisme understreker for øvrig at de nordiske landene vil kunne dra nytte av ytterligere og utvidet samarbeid i det forebyggende arbeidet.2

Denne delen av rapporten har størst vekt på voldelig ekstremisme, da dette har vært enklest tilgjengelig å innhente kunnskap om, og siden det er det området kommisjonen har sett flest internasjonale læringspunkter fra. Like fullt har forebyggende arbeid i møte med holdninger som er undergravende for demokratiet, vært et tema i samtlige land kommisjonen har besøkt. Aktører og utviklingstrekk som har potensial til å bygge ned tillit eller undergrave demokratiske institusjoner, er utfordringer som preger europeiske land ulikt.

Kommisjonen har innhentet informasjon om ulike praksiser, verktøy og rammer for det forebyggende arbeidet. Alt kan ikke gjengis her. Dette kapittelet handler derfor om landspesifikk informasjon om ekstremisme og noen utvalgte tilnærminger som er brukt i møtet med radikalisering og ekstremisme i ulike europeiske kontekster. Dette gjelder både innsatser som kan være overførbare til det norske forebyggende arbeidet, og tilnærminger som er mindre aktuelle, men like fullt viktige å kjenne til. I det følgende omtales forebyggende arbeid for Danmark, Sverige, Storbritannia, Frankrike, Belgia og Tyskland. Det gis også en fremstilling av internasjonalt samarbeid. Erfaringer med ekstremisme i ulike land er omtalt i blant annet del II Ekstremisme og tilgrensende fenomener. Flere av terrorangrepene eller andre erfaringer med ekstremisme som er kort beskrevet her, er nærmere omtalt i den delen.

41 Danmark

Bakgrunn

I likhet med Norge har Danmark erfaringer med terrorisme og ekstremisme i senere tid. To mennesker ble skutt og drept i det største terrorangrepet på dansk jord i nyere tid, 14. og 15. februar 2015. Gjerningsmannen drepte først en filmregissør som deltok på et kulturarrangement hvor blant annet den svenske karikaturtegneren Lars Vilks også var til stede, og senere drepte han en sikkerhetsvakt utenfor synagogen i København under feiringen av en bat mitsva.3 Gjerningsmannen, en antatt ekstrem islamist som senere ble skutt og drept av politiet, hadde nylig sittet i fengsel på grunn av voldskriminalitet. Han ble trolig radikalisert i fengselet.4 Den danske regjeringen bevilget nye ressurser tilsvarende omtrent en milliard danske kroner til terrorbekjempelse etter terrorangrepet.5

Danmark har hatt utfordringer med muslimfiendtlige demonstrasjoner hvor Koranen brennes foran andre lands ambassader.6 Demonstrasjonene har særlig vært ledet an av Rasmus Paludan, den dansk-svenske lederen av det danske ytre-høyre-partiet Stram Kurs.7 Fremveksten av Stram kurs og den relativt høye oppslutningen rundt partiets aksjonsform ses gjerne i sammenheng med Muhammed-karikaturene som ble publisert i Jyllands-Posten i 2005 og den diplomatiske krisen som fulgte, med nedbrenning av både den norske og den danske ambassaden i Damaskus. Etter disse hendelsene har det vært grobunn i dansk offentlighet for påstander om at det pågår en sivilisasjonskrig mellom «muslimer» og «Vesten».8 Danske myndigheter har fryktet at ekstreme islamister ville utnytte demonstrasjonene til å mobilisere til angrep. Danmark har nylig vedtatt en lov som forbyr brenning av religiøse tekster, den såkalte koranloven.9 Den danske regjeringen har gitt uttrykk for at loven vil styrke sikkerheten.10 Vedtaket er omdiskutert, både i og utenfor Danmark.11

Ifølge Center for Terroranalyse (CTA) kommer den største terrortrusselen i Danmark per 2023 fra «militante islamister». Terrorfaren ligger på nivået «alvorlig».12 Til sammenligning er trusselen fra høyreekstreme, antistatlige aktører og venstreekstreme anslått til henholdsvis «generell», «begrenset» og «minimal».13 Den danske etterretningstjenesten, PET, har også oppmerksomhet på miljøer som konspirasjonsteoretikere og kjønnsekstremister, herunder incels. PET mener disse miljøene kan inspirere til handlinger «av ekstremistisk karakter.»14

41.1 Forebygging av ekstremisme i Danmark

Danmarks første handlingsplan for forebygging av ekstremisme og radikalisering kom i 2009. Handlingsplanen som fortsatt danner grunnlag for Danmarks innsats på området ble utgitt i 2016.15 Ifølge handlingsplanen skal innsatsen mot ekstremisme i Danmark være basert på et sterkt samarbeid mellom ulike aktører og være forankret i en forståelse av at forebygging skjer på ulike nivåer og krever ulike tiltak.16

Begreper som «parallellsamfunn» og «gettoisering» har funnet veien inn i den politiske diskursen og anvendes i strategier og handlingsplaner i Danmark.17 Denne utviklingen er kritisert for å stigmatisere ikke-vestlige innvandrere, og for at begrepene som benyttes, ikke i tilstrekkelig grad er definert.18 Det er også gjort kontroversielle lovendringer som er begrunnet med bekjempelse av ekstremisme. I 2016 vedtok Danmark å innføre en sanksjonsliste for utenlandske predikanter.19 Listen er offentlig tilgjengelig og inneholder navn på utenlandske predikanter som er nektet innreise til Danmark av hensyn til den offentlige orden.20 Disse predikantene står også oppført med navn og bilde. Da listen først ble publisert, ble den kritisert for å være vag i kriteriene for hvem som utgjorde en trussel, og for at flere av dem som var utvalgt ikke hadde noe på en slik liste å gjøre.21

Danmark har gjennom mange år bygget opp et solid samarbeid mellom forskjellige sektorer for å forebygge ekstremisme og radikalisering. Samarbeidet involverer også sivilsamfunnsaktører og foregår på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. I Danmark råder en tanke om at forebygging av ekstremisme og voldelig ekstremisme henger sammen med det tidlige forebyggende arbeidet innenfor blant annet undervisningssektoren, helsevesenet og omsorgssektoren. De nasjonale myndighetene produserer og tilgjengeliggjør kunnskap om ekstremisme og verktøy til bruk i forebyggingsarbeidet på lokalt nivå. På noen områder har Danmark også særskilte forebyggende praksiser. Det jobbes også med en ny «Barnets lov» som vil føre til at det vil bli obligatorisk for kommuner å utarbeide beredskapsplaner på ekstremismeområdet for barn-, unge- og familieområdet.22

Politiets Eftererretningstjenestes forebyggelsescenter

Forebyggelsescenteret arbeider med forebygging av terror, voldelig ekstremisme og radikalisering. De samarbeider med flere aktører for tidlig innsats. Det omfatter både personer som planlegger å reise til konfliktsoner, tidligere terrordømte og der det er mistanke om radikalisering.23 Innsatsen er drevet av etterretning og trusler og etterforskning.24

Center for Dokumentation og Indsats mod Ekstremisme

Center for Dokumentation og Indsats mod Ekstremisme (CDE) ble etablert i 2022.25 CDE er en statlig virksomhet som skal forebygge og motvirke ekstremisme i Danmark, både nasjonalt, lokalt og på internett. Senteret innhenter informasjon om andre land og hendelser som har betydning for dansk forebyggingsarbeid. CDE skal også koordinere den nasjonale ekstremismeforebyggingen mellom sentrale myndigheter som politiet, kriminalomsorgen og andre. CDE er en del av Udlændingestyrelsen under Udlændinge- og Integrationsministeriet.

CDE understøtter det forebyggende arbeidet som gjøres av blant annet den danske staten, kommunene, regionene, kriminalitetsforebyggende samarbeid,26 utdanningsinstitusjonene, boligforeningene og frivilligheten. Senteret er videre ansvarlig for å fremskaffe bakgrunnsopplysninger for Den nationale sanktionsliste over udenlandske religiøse forkyndere27 og Forbudslisten for udenlandske donasjoner.28

CDE hjelper til med å håndtere lokale utfordringer og med å utvikle forebyggende beredskap og handlingsplaner. Senteret holder også kurs om ekstremisme og forebygging og utvikler verktøy til det forebyggende arbeidet. Videre gir CDE lokalt tilpassede og skreddersydde råd om forebygging av ekstremisme til kommuner, regioner, kriminalitetsforebyggende samarbeid, utdanningsinstitusjoner, boligforeninger og organisasjonslivet. Rådgivningen omfatter utvikling av lokale strategier, organisering, informasjonsdeling og kapasitetsbygging innenfor forebygging av ekstremisme. Senteret bistår også i håndtering av konkrete lokale utfordringer med ekstremisme, for eksempel hatkriminalitet, utfordringer med unges adferd på internett og forsøk på rekruttering eller sjikanerende adferd i skoler og boligområder.

Infohusmodellen

Infohus ble etablert som et ledd i den første danske nasjonale handlingsplanen fra 2009. Infohus er en landsomfattende samarbeidsmodell mellom kommuner og politiet. Formålet med modellen er blant annet å vurdere risikoen for radikalisering og voldelig ekstremisme og forebygge denne risikoen. Samarbeidet ble utviklet med utgangspunkt i det eksisterende kriminalitetsforebyggende arbeidet i regi av skolen, de sosiale myndighetene og politiet. Infohusene bygger på det tverrsektorielle samarbeidet, som i bredere forstand forebygger kriminalitet og hviler på over 40 års erfaring med forebyggende tverrsektorielt samarbeid.

Samarbeidsmodell

CDE, Rigspolitiet29 og PETs forebyggelsescenter har utviklet en felles samarbeidsmodell for de danske infohusene. Samarbeidsmodellen består av to deler på lokalt nivå:

• Infohus kommune: På dette nivået kan risikoen for at konkrete enkeltpersoner begår kriminalitet med ekstremistisk motiv, drøftes og vurderes innenfor de rammene den danske retsplejeloven30 gir for utvekslinger av personopplysninger. Formålet er å forebygge kriminelle handlinger ved hjelp av relevant oppfølging i regi av kommunen eller andre aktører.

• Infohus nettverk: I tolv nettverk som samsvarer med Danmarks tolv politikretser, kan politi, kommuner og andre aktører drøfte mer overordnede bekymringer i politikretsen.

Infohusene understøttes av de nasjonale aktørene gjennom en styringsgruppe og et sekretariat. Som støtte til arbeidet i infohusene og kommunene har CDE utviklet

• saksgangsbeskrivelser for innrapportering av bekymringer i regi av psykiatrien, kriminalomsorgen, asylområdet og sikrede institusjoner

• et risikoverktøy til systematisk og ensartet vurdering av bekymringer for mulig radikalisering av enkeltpersoner; vurderingen av personens risiko, ressurser og behov danner grunnlaget for å tilby vedkommende støtte til å bryte med ekstremisme og risikoadferd, dersom det er relevant

• verktøy for profesjonelle som skal snakke med borgere som kan være radikalisert

CDE hjelper kommuner og andre aktører med å implementere samarbeidsmodellen og saksgangene for infohusene. Sammen med Rigspolitiet og PETs forebyggelsescenter tilbyr CDE kurs om ekstremisme og forebygging. Senteret tilbyr også informasjon om infohusenes arbeid til nye infohuskoordinatorer i politi, kommuner og andre virksomheter. Senteret gir også opplæring i vurderingsverktøyet som brukes ved bekymring for ekstremisme.

Vurderingsverktøy

I forbindelse med infohusmodellen er det utviklet et eget vurderingsverktøy til bruk i bekymringssaker. Formålet med vurderingsverktøyet er å sikre en ensartet systematikk på tvers av kommuner og politikretser ved vurdering av radikaliseringsbekymringer og et felles språk på nivået infohus kommune. I tillegg skal vurderingsverktøyet sikre at de riktige faginstansene alltid er til stede når en bekymring for kriminalitet med et ekstremistisk motiv skal håndteres. Vurderingsverktøyet understøtter en grundig analyse og helhetsvurdering av både personen og bekymringen som foreligger. Verktøyet skal også bidra til å sikre at relevante instanser i det videre kan iverksette en helhetlig og effektiv innsats. Verktøyet består av fire redskaper31 som fører praktikerne i infohusene gjennom tre trinn:

Forstørr bilde

Håndbog: vurderingsværktøj til anvendelse ved bekymring for ekstremisme.

Kilde: Nationalt Center for Forebyggelse af Ekstremisme 2021 © Nationalt Center for Forebyggelse af Ekstremisme

• 1. mottak og beskrivelse av bekymring

• 2. analyse av personens situasjon

• 3. helhetsvurdering og anbefaling32

Det er betydelige forskjeller i regelverket om personvern mellom de nordiske landene.33 For danske myndigheter er det retsplejeloven § 115 som regulerer muligheten til å vurdere bekymring og utveksle opplysninger om innbyggere. I loven er det krav om at kunnskapen som innsamles, skal være relevant for den spesifikke bekymringen.

Læringspunkter fra Danmark

Danmark og Norge er tett forbundet historisk, kulturelt og språklig. I tillegg har landene en befolkning på omtrent samme størrelse og en samfunnsmodell som ligner. Det er tradisjon for stor grad av samarbeid mellom norske og danske myndigheter på flere områder. Dette gjelder også for forebyggingsfeltet.34 Mange sider ved dansk og norsk forebygging er allerede like.

I Danmark har myndighetene standardisert det forebyggende arbeidet og gitt tydelige føringer for hvordan det skal utføres i praksis. Det finnes også et juridisk rammeverk som muliggjør informasjonsdeling mellom forskjellige myndigheter. Kommisjonen har også merket seg hvordan Danmark har innrettet det forebyggende arbeidet. I Danmark er forebyggingen basert på etablert samarbeid, etablerte strukturer med nasjonale, regionale og lokale aktører, verktøy for risikovurdering og hjemmel som sikrer informasjons- og kunnskapsdeling.

42 Sverige

Bakgrunn

Et fåtall hendelser i Sverige har etter svensk lov blitt klassifisert som terror i nyere tid. Terrorangrepet i Brussel 16. oktober 2023, som tok livet av to svenske fotballsupportere, antas å ha vært rettet mot Sverige.35 Det antas å ha en sammenheng med koranbrenninger, den såkalte LVU-kampanjen og det at sikkerhetspolitiet høynet terrortrusselen i august.36

Sverige har også erfart terror i eget land. Fem mennesker ble drept da en IS-sympatisør kjørte på mennesker i handlegaten Drottninggatan i Stockholm med en lastebil 7. oktober 2017.

Høyreekstreme grupperinger har over flere tiår utgjort en sikkerhetstrussel i Sverige og utført mange angrep. Mellom 1992 og 2011 var Sverige et av landene med høyest antall dødelige høyreekstreme angrep per innbygger.37 Etter 2012 har antallet dødelige og ikke dødelige angrep gått betydelig tilbake.38 Det siste høyreekstreme angrepet med dødelig utfall som er registrert i Sverige, var angrepet på Kronan skole i Trollhättan i oktober 2015. Gjerningspersonen ble skutt og drept av politiet. Politiets etterforskning avdekket at gjerningsmannen var motivert av rasisme, og at han hadde valgt skolen på bakgrunn av at den ligger i et område med en høy andel innvandrere. De som ble drept, hadde mørk hudfarge, og politiet stadfestet at dette ikke var tilfeldig. Gjerningspersonen hadde også etterlatt seg et notat hvor han hadde skrevet at noe måtte gjøres med innvandringen, og at han ikke ventet å overleve angrepet.39

Nationellt centrum för terrorhotbedömning (NCT) skrev i sin helårsvurdering for 2023 at terrortrusselen i Sverige hovedsakelig kommer fra høyreekstremister og ekstreme islamister.40 Sjefen for det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) besluttet i august 2023 å heve trusselnivået for terror fra et forhøyet nivå til et høyt trusselnivå. Vurderingen var at trusselnivået vil vedvare over lengre tid.41 Hevingen begrunnes ikke i én enkelthendelse, men i at Sverige har gått fra å betraktes som et legitimt mål for et terrorangrep til å betraktes som et prioritert mål. Etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 og krigen mellom Israel og Hamas har Säpo rapportert om polarisering og økt aktivitet blant voldelige ekstremister i Sverige og en ytterligere forverring av trusselnivået.42

Den største trusselen i Sverige kommer fra individer som gjennomfører terrorangrep uten å ha en kobling til fysiske ekstremistmiljøer eller uten å være medlem av en gruppe eller organisasjon. Dette er aktører som finnes innenfor de tre aktivistmiljøene høyreekstremisme, ekstrem islamisme og venstreekstremisme, men også aktører som er opptatt av enkeltsaker, for eksempel miljø, kvinnehat43 eller dyrevernsaktivisme.44

Svensk terrorlovgivning har blitt skjerpet de siste årene. De fleste ekstreme islamistene som reiste for å slutte seg til IS eller andre grupperinger under borgerkrigen i Syria, ble ikke straffeforfulgt, da det i henhold til daværende svensk lovgivning ikke var forbudt å delta i terrororganisasjoner. Dette ble forbudt da terrorlovgivningen ble skjerpet i 2023.45 Den siste skjerpingen har sammenheng med at Sverige har søkt om NATO-medlemskap.46

42.1 Forebygging av ekstremisme i Sverige

I januar 2024 kom en nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terrorisme. Denne strategien erstattet to foregående separate strategier om henholdsvis terrorisme og voldelig ekstremisme. Strategien har fire strategiske områder: forebygge, forhindre, beskytte og håndtere. I forordet er det blant annet omtalt at arbeidet på feltet må ha et langsiktig og strategisk perspektiv. Videre er samarbeid mellom ulike aktører fremhevet.47 Den tidligere strategien mot voldelig ekstremisme understreket også hvor viktig det er med nasjonal samordning, og poengterte at det viktigste forebyggende arbeidet først og fremst foregår på lokalt nivå.48

Det är kommunens medarbetare, lokala poliser och det civila samhället som har möjligheten att förebygga våldsbejakande extremism. Genom möten och samtal mellan vuxna och ungdomar kan vi göra skillnad. (Nationella samordnaren mot våldsbejakande extremism, 2016, s. 2)

Center mot våldsbejakande extremism

Center mot våldsbejakande extremism (CVE) ble opprettet i 2018 og er organisatorisk underlagt Brottsförebyggande rådet (Brå). Senteret skal styrke og utvikle det forebyggende arbeidet mot voldelig ekstremisme og tar utgangspunkt i den svenske kriminalpolitikken. Målet er å forebygge ideologisk motivert kriminalitet og terrorisme. CVE har fire hovedoppgaver:

• fremme utvikling av det forebyggende arbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

• arbeide for større grad av koordinering og effektivitet i det forebyggende arbeidet

• gi støtte etter behov til kommuner, myndigheter og andre aktører som i sin virksomhet jobber med forebygging av voldelig ekstremisme

• samle og formidle kunnskap om forebygging av voldelig ekstremisme basert på forskning og dokumentert erfaring og arbeid fra en kunnskapsbasert praksis49

CVE jobber med å støtte kommuner og sivilsamfunnet. Senteret samler over 30 myndighetsaktører to ganger i året for å gi en statusoppdatering på det forebyggende arbeidet.50 CVE har også et mobilt støtteteam som gir opplæring, veiledning og behovstilpasset støtte til alle som møter mennesker gjennom sin yrkesrolle. Det mobile støtteteamet betegnes som en sparringspartner i spørsmål som vedrører voldelig ekstremisme.51 CVE har videre en egen støttetelefon52 for personer som jobber mot radikalisering og ekstremisme på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Der kan de få informasjon og råd om håndtering av saker.

CVE fikk i august 2023 et regjeringsoppdrag som gikk ut på å forsterke det nasjonale samarbeidet og samordningen i det forebyggende arbeidet.53

Myndigheten för psykologiskt försvar

Myndigheten för psykologiskt försvar er en statlig virksomhet under den svenske regjeringen.54 Virksomheten analyserer, identifiserer og reagerer på informasjonspåvirkning og annen villedende informasjon som er rettet mot Sverige eller svenske interesser. Dette innebærer å produsere situasjonsbilder, analyser og rapporter om aktører og aktiviteter som kan utgjøre en trussel mot sårbarheter i samfunnet, samt foreslå relevante mottiltak. Virksomheten arbeider også sammen med andre relevante aktører for å utvikle metoder og teknologi til å identifisere og reagere på informasjonspåvirkning. Videre jobber senteret med å utvikle og styrke det svenske samfunnets kollektive kapasitet for psykologisk forsvar. Dette inkluderer å gi støtte til befolkningen, myndighetene, kommunene, mediene, frivilligheten, forsvaret og sivilsamfunnet samt øke koordineringen mellom disse aktørene.55

Et viktig formål med denne instansen er å styrke motstandskraften mot desinformasjon, propaganda og psykologisk krigføring, slik at det blir vanskeligere å påvirke beslutninger, oppfatninger eller atferd i den svenske befolkningen.

Segerstedtinstituttet

Segerstedtinstituttet (SI) er et nasjonalt ressurssenter som har som oppgave å bidra til økt kunnskap om det forebyggende arbeidet mot voldelige ideologier, voldelige strukturer, antisemittisme og rasistiske organisasjoner. SI underviser i aktuelle emner for studenter ved Göteborgs universitet og forsker på en rekke aktuelle temaer, blant annet exitprosesser og fremmedkrigere som kjempet for IS.56

Læringspunkter fra Sverige

Sverige har stått overfor store utfordringer i senere tid, og landet har satt inn betydelige ressurser for å møte disse utfordringene. Påvirkningskampanjer som har som formål å øke polariseringen, kan ramme alle samfunn, også Norge. Innsikt i hvordan trusler som LVU-kampanjen kan møtes gjennom arbeid med å styrke den generelle motstandskraften i befolkningen, er relevant også i en norsk kontekst. Det norske samfunnet er også sårbart dersom tilliten til for eksempel barnevernet svekkes hos bestemte grupper i samfunnet. Kommisjonen merker seg at Sverige har etablert en egen statlig organisasjon med ansvar for informasjonspåvirkning. Dette vil være aktuelt for flere land og er i tråd med den teknologiske hverdagen i nåtiden og fremtiden. Kommisjonen mener også det er viktig for Norge å se hen til at Sverige har en egen statlig aktør, CDE, som arbeider helhetlig med ekstremisme.

43 Storbritannia

Bakgrunn

Storbritannia har lang erfaring med terror fra ulike grupperinger, særlig fra høyreekstremisme, ekstrem islamisme og den irske republikanske bevegelsen Irish Republican Army (IRA). I senere tid har angrepene som har funnet sted, kommet fra ekstreme islamister eller høyreekstreme.

Terrorangrepene mot Londons kollektivsystem 7. juli 2005 markerte starten på en dreining i det britiske kontraterrorarbeidet, som i mange tiår hadde vært mest opptatt av trusselen fra deler av IRA.57 Terroren 7. juli ble utført av ekstreme islamister. Selv om de fleste vestlige land etter angrepene på USA 11. september 2001 hadde økt oppmerksomhet på ekstreme islamister, kom angrepet i 2005 overraskende på Storbritannia, særlig fordi det ble utført av britiske statsborgere.58

Etter 2005 ble ekstrem islamisme hovedprioriteringen for kontraterrorarbeidet i Storbritannia. Etter at borgerkrigen i Syria hadde brutt ut i 2011, og etter at IS erklærte sitt kalifat i 2014, reiste hundrevis av britiske statsborgere, inkludert mange kvinner og barn, for å delta i konflikten.59 Det anslås at britiske statsborgere utgjorde bortimot en fjerdedel av de vestlige statsborgerne som sluttet seg til ekstreme islamistiske grupper i Irak og Syria.60

Høyreekstreme har hatt feste i Storbritannia i mange tiår. Gjennom 1990-tallet var nynazister fra Blood and Honor toneangivende, og de hadde også innflytelse på det høyreekstreme miljøet i Norge. I senere tid har høyreekstreme enslige aktører utført terrorangrep i Storbritannia. 16. juni 2016 ble Jo Cox, Labour-politiker og medlem av det britiske parlamentet, drept av en nynazist.61 19. juni 2017 ble 51 år gamle Makram Ali drept da en høyreekstrem kjørte inn i en folkemengde utenfor Alis lokale moské, Finsbury Park Mosque. Flere høyreekstreme angrep i Storbritannia er også avverget de siste årene.62 I 2016 ble den nynazistiske bevegelsen National Action63 forbudt.64

Den britiske ekstremismeerfaringen har ført til utviklingen av flere strategier og innsatser for å oppdage og hindre terrorisme.

43.1 Forebygging av ekstremisme i Storbritannia

Kontraterrorstrategien CONTEST

CONTEST65 er Storbritannias kontraterrorstrategi. Den gir et rammeverk for arbeidet med å hindre alle former for terrorisme. Strategien ble utviklet i 2003 som et svar på terrorangrepet på USA 11. september 2001. Strategien ble revidert og offentliggjort i 2006, 2009, 2011 og senest i 2018.66 Målet med strategien er ikke nødvendigvis at det skal være totalt fravær av terrortrussel, men at trusselen skal være tilstrekkelig redusert, slik at Storbritannias borgere kan leve et normalt liv uten frykt for terror. Rammeverket for kontraterrorstrategien er de fire P-ene:

• prevent: hindre personer i å bli terrorister eller støtte terrorisme

• pursue: stoppe terrorangrep

• protect: styrke sikkerheten mot terrorangrep

• prepare: redusere konsekvensene av et terrorangrep

Tanken er at de fire P-ene skal forsterke og utfylle hverandre og sammen redusere terrortrusselen mot Storbritannia.

The Prevent Strategy

The Prevent Strategy er et nasjonalt sikkerhetsprogram som skal støtte mennesker som står i fare for å bli involvert i terrorisme gjennom radikalisering.67 Formålet med strategien er å redusere terrortrusselen i Storbritannia ved å hindre personer i å bli terrorister eller støtte terrorisme. Den største terrortrusselen i Storbritannia i dag kommer fra ekstreme islamister og høyreekstremister.68

Prevent gjennomføres på lokalt nivå av lokale myndigheter, politi, veldedige organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner. Tanken er at lokale aktører har best oversikt over og kunnskap om risiko og problemer i sitt område. Dermed er de best rustet til å vurdere hvordan man kan hindre radikalisering og terrorvirksomhet i lokalsamfunnet.69

Alle som er bekymret for at en person risikerer å bli radikalisert, kan varsle politiet. Politiet gjør en vurdering av varselet og kan henvise videre til Prevent-programmet. Prevent-programmet følger vanligvis denne prosessen:70

• 1. Det lokale politiet får en henvendelse og vurderer om personen utgjør en umiddelbar sikkerhetsrisiko, og om det er en reell risiko for radikalisering.

• 2. Dersom personen ikke står i fare for å bli radikalisert, er det ikke en sak for Prevent-programmet. Dersom det er hensiktsmessig, vil personen tilbys annen støtte, for eksempel psykisk helsevern eller sosialtjeneste.

• 3. Dersom det er fare for radikalisering, vil et «panel» av lokale myndigheter vurdere henvisningen. Panelet ledes av kommunen og kan bestå av helsepersonell og deltakere fra politiet, barnevernet, sosialtjenesten og skolen.

• 4. Dersom panelet kommer frem til at personen er i faresonen, vil vedkommende bli invitert til å delta i et støtteprogram som kalles Channel. Det er frivillig å delta i støtteprogrammet. Dersom personen takker nei til å delta, vil hen bli tilbudt annen støtte, og politiet vil følge opp en eventuell risiko knyttet til personen.71

Det er verdt å understreke at Prevent har blitt kritisert for å være rettet mot muslimer og stigmatisere muslimske elever.72 Britiske lærere har vært blant de fremste kritikerne av strategien. Begrunnelsen har i hovedsak vært at den «sikkerhetiserte» tilnærmingen plasserer læreren i en rolle som kommer i konflikt med den tillitsrelasjonen hen skal ha til elevene.73 I 2023 kom en rapport fra en uavhengig gjennomgang av Prevent. Rapporten konkluderte med at det var behov for forbedringer av programmet,74 og pekte blant annet på at Prevent er for opptatt av å beskytte dem som henvises til Prevent, fremfor å hindre personer i å bli ekstremister.

Avradikaliseringsprogrammet Channel

Channel er en del av Prevent-strategien.75 Programmet startet som et prøveprosjekt i 2007 og ble implementert i 2012. Formålet med Channel er å støtte personer som på et tidlig stadium er identifisert som sårbare for å bli trukket inn i terrorisme. Channel-panelene ledes av lokale myndigheter og inkluderer en rekke andre aktører som politi, barnevern, sosialtjeneste, utdanningspersonell og psykisk helsepersonell.76

Alle henvendelser om personer som står i fare for å radikaliseres, vurderes av politiet og et Channel-team. Politiet og Channel-teamet vurderer om vedkommende er egnet for deltakelse i Channel eller har behov for annen inngripen. Dersom personen blir vurdert som egnet for deltakelse i Channel, vil vedkommendes sak diskuteres med alle relevante deltakere i panelet, slik at det kan avgjøres hvilken støtte vedkommende trenger. Personer som er henvist til et panel, blir informert og må samtykke før arbeidet starter.

Dersom det er risiko for at en person kan oppsøke eller trekkes mot terrorisme og personen gir samtykke, opprettes det et Channel-panel bestående av lokale aktører som sammen utvikler en plan for vedkommende. Planen blir deretter fulgt opp tett av panelet.

Læringspunkter

I likhet med Norge har Storbritannia erfaringer med ekstremisme og terror. Storbritannia har innført flere konkrete, standardiserte forebyggende innsatser som er målrettede og klare på hvilke myndigheter og aktører som skal delta. Prevent har blitt kritisert for å stigmatisere enkeltgrupper i samfunnet, og myndighetene jobber målrettet med å etablere tillit hos grupper som har vært særlig skeptiske til Prevent, for eksempel muslimer som har følt på stigmatisering.77 Storbritannia har også involvert sivilsamfunnet i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme og har et tverrsektorielt samarbeid ved bekymringer. Det tverrsektorielle samarbeidet forutsetter at vedkommende samtykker.

44 Frankrike

Bakgrunn

Frankrike har lang historisk erfaring med terrorisme fra ulike ideologiske retninger. Groupe Islamique Armés (GIAs) kapring av et fransk fly i 1994 hadde sammenheng med borgerkrigen i Algerie som hadde startet noen år tidligere. Senere har det vært flere angrep i Frankrike, slik som terroren i Montauban og Toulouse i 2012 mot blant annet en jødisk skole hvor en rabbiner og tre barn ble drept.78 Dette angrepet innledet en ny periode hvor Frankrike ble terrorutsatt av personer knyttet til eller inspirert av IS.

7. januar 2015 ble satiremagasinet Charlie Hebdos redaksjon utsatt for et ekstremt islamistisk terrorangrep. Tolv mennesker ble drept.79 13. november samme år døde til sammen 131 mennesker i terrorangrepet som rammet stadionet Stade de France, konsertlokalet Bataclan og kafeer og restauranter i to bydeler i Paris.80 Dette var det dødeligste angrepet i landets historie siden 2. verdenskrig. I 2016 ble 86 mennesker drept da en ekstrem islamist kjørte inn i en folkemengde i Nice under feiringen av den franske nasjonaldagen 14. juli.81 16. oktober 2020 ble læreren Samuel Paty drept av en elev etter å ha vist karikaturer av profeten Muhammed i klasserommet.82

De mange terrorangrepene i disse årene har ført til økt oppmerksomhet på terror i Frankrike.83 Kommisjonen som ble nedsatt etter angrepene i Paris i 2015, kom frem til at det hadde skjedd alvorlige feil i fransk terrorbekjempelse før angrepene.84 Franske myndigheter har vedtatt flere lover som gir myndighetene utvidede fullmakter for å forebygge og forhindre terror etter 2015.

Det er lang historisk tradisjon for ytre-høyre-tenkning og sterk antisemittisme i Frankrike.85 Frankrike hadde blant annet en tydelig bølge av høyreekstrem vold på 1960-tallet. Frankrike er også et av få vesteuropeiske land med en antatt økning i høyreekstrem terrorisme og vold.86 Den høyreekstreme trusselen antas dermed å vokse i Frankrike.87 Regjeringen har kunngjort at den vil arbeide for å forby tre høyreekstreme grupperinger.88 Bakgrunnen er voldelige opptøyer høsten 2023.89 Ytre-høyre preger fransk politikk i dag gjennom stor oppslutning til partiet Rassemblement National,90 tidligere Front National.91 Partiet har i senere år under ledelse av Marine Le Pen tatt større avstand til partiets fascistiske fortid og forbindelser til Vichyregimet enn hennes far og partiets grunnlegger Jean Marie Le Pen.92 Marine Le Pen har tatt avstand fra farens antisemittiske holocaustfornektelse, samtidig som hun ikke anerkjenner fransk ansvar for deportasjonen av franske jøder under 2. verdenskrig.93 Partiet har de siste årene justert sin retorikk vekk fra biologisk rasisme mot den kulturelle rasismen slik den ble formulert av sentrale figurer innenfor det som betegnes som La Nouvelle Droite.94

Franske myndigheter holder også øye med klimaaktivister, som har tatt i bruk demonstrasjonsvold mot statlig eiendom.95

Demografi og historie har betydning

Frankrike er en republikk med over 65 millioner innbyggere. I Frankrike bor det om lag seks millioner muslimer, noe som er Europas største muslimske minoritetsbefolkning.96 Med omtrent en halv million jøder har landet også den største jødiske minoriteten i Europa.97 En rekke andre religioner er også representert i Frankrike, hvor katolisismen er mest utbredt.

Frankrikes lange historie med kolonier og oversjøiske territorier har betydning for befolkningssammensetningen og forklares også av mange som en av de underliggende årsakene til polarisering i befolkningen. Forskere har pekt på Frankrikes utenrikspolitikk og engasjement i muslimske land som en del av forklaringen på radikaliseringsproblemene i landet.98 Denne sammenhengen mellom utenrikspolitikk og radikalisering er ikke unik for Frankrike, men gjelder også for flere andre vestlige land.99

Frankrike har også integreringsutfordringer og utenforskapsproblemer samt spenninger mellom islam og det sekulære samfunnet.100 Frankrike har hatt flere fremmedkrigere enn noe annet EU-land og flere returnerte fremmedkrigere har begått terror på fransk jord.101

Sekularitet

Særegent for Frankrike er modellen laïcité.102 Dette er en sekulær modell som garanterer religions- og livssynsfrihet, og som fastslår at religion er å anse som en privatsak. Sekularitetsprinsippet gjør at statlige myndigheter skal ha et nøytralt utgangspunkt hva gjelder religion og at det er likhet for alle uavhengig av religion. Det medfører også et skille mellom stat og religiøse organisasjoner.

Rassamblement National har en særlig islamfiendtlig retorikk, men i Frankrike er det ikke alltid lett å skille mellom det politiske ytre-høyre og det bredere politiske landskapet i saker som omhandler offentlig religionsutøvelse. Noen forskere har pekt på at for eksempel den brede oppslutningen i den franske befolkningen til forbudet mot religiøse symboler (slik som religiøse hodeplagg) i det offentlige rom, skal forstås i lys av dette.103

44.1 Forebygging av ekstremisme i Frankrike

Frankrike konsentrerer seg særlig om å bekjempe ekstrem islamisme, som utgjør den største formen for ekstremisme i landet og generelt den største terrortrusselen. Det er staten som utformer strategier og praksis for forebygging av radikalisering og bekjempelse av terror. Arbeidet mot terror og ekstremisme er i stor grad sentralstyrt, noe som gjenspeiler det tradisjonelle franske styringssystemet. Det er videre mindre tilstedeværelse av ikke-statlige organisasjoner i dette arbeidet, selv om det finnes noe samarbeid med slike organisasjoner.

Det har vært dialog mellom representanter for islam og franske myndigheter over en lengre periode.104 Nå er det det relativt nyopprettede Forum de l’islam de France (FORIF) som skal ivareta dialogen mellom staten og muslimer.105 Slik dialog anses spesielt vesentlig med henblikk på myndighetenes fokus på ekstrem islamisme. FORIF skal bidra til å bygge «fransk islam» fra grunnen av og bygge sterke kulturelle-religiøse miljøer som vil stå imot negative holdninger.106 En aktuell problematikk i Frankrike er imamers utdanning, noe FORIF blant annet diskuterer. På bakgrunn av sekularitetsprinsippet kan ikke franske myndigheter stille spørsmål ved hvilken religiøs utdanning som gis, men de kan påpeke hvordan praktiseringen av religionen utføres. Fra 1. januar 2024 ble det forbudt å bruke imamer som er sendt og finansiert av andre land.107

Separatisme – uttrykket og loven

Franske myndigheter bruker uttrykket separatisme for å beskrive etableringen av radikale eller voldelige «økosystemer» og «motsamfunn» som fornekter den franske republikkens samfunnsverdier. Dette er samfunn som hevdes å ha sine egne økonomiske, kulturelle og sosiale normer. Resultatet kan bli radikalisering og voldelig ekstremisme. Franske myndigheter mener at disse motsamfunnene må motarbeides og bekjempes.108

I 2021 innførte franske myndigheter loven om «forsvaret av republikkens prinsipper»109, den såkalte separatistloven.110 Loven har gitt myndighetene videre fullmakter til å ta tak i det de mener er de grunnleggende årsakene til ekstrem islamisme. Loven har blitt møtt med sterke protester. Separatisme er ikke et nøytralt ord i Frankrike, men vekker negative historiske konnotasjoner.111 Separatistbegrepet har vært brukt av franske myndigheter før, blant annet om kommunister, baskere og algeriere. Loven navngir ikke muslimer, men kritikken har handlet om at loven stigmatiserer den muslimske minoriteten i Frankrike, som gjennom benevnelsen separatisme blir anklaget for å sette egne praksiser og tradisjoner over fransk lov. Mange opplever det som en anklage om at muslimer er en indre fiende for Frankrike.112

Samtidig har det vært oppslutning i den franske befolkningen om forbudet mot religiøse symboler i det offentlige rom siden den første loven kom for ca. 20 år siden. Mange er også kritiske til restriksjonene. Det har vært flere konflikter og demonstrasjoner knyttet til dette.113 Med separatistloven kan ulovlig finansiering av moskeer og trossamfunn stanses. Myndighetene har forbudt flere sivile organisasjoner (NGO-er) som angir at de jobber mot muslimfiendtlighet og for antirasisme, fordi de ifølge myndighetene har tilknytninger til andre, mer «problematiske» muslimske bevegelser og organisasjoner.114 Foreninger eller stiftelser som søker om offentlig støtte må forplikte seg til å respektere den sekulære natur og prinsipper og andre forhold som likestilling mellom kvinner og menn og menneskeverd. Hvis de bryter dette må tilskudd betales tilbake.115

Det er etablert et oppfølgingssystem for loven der både utdanningsdepartementet, politi og sosialsektoren samarbeider. Lærere kan varsle rektor om oppførsel som er imot reglene, eksempelvis bruk av hijab som er forbudt i franske skoler, og rektor melder dette videre til radikaliseringskontakten i fylket (départément). Utveksling av informasjon mellom skole, helsevesen og etterretning er tillatt.

Annet arbeid mot ekstremisme

Frankrike arbeider spesielt med reintegrering. Fengslene har programmer for å hindre radikalisering. De har også fem enheter som er mer spesifikt rettet mot reintegrering, hvorav en er for kvinner. Ansatte ved disse enhetene er særlig trent i radikaliseringsproblematikk. Noen er også eksperter på islam.116 Franske myndigheter konsentrerer seg bevisst om nettopp frakobling, som innebærer å hjelpe personer med å gå bort fra ideologi og holdninger frivillig i stedet for å straffe dem til de endrer ideologi/holdninger.

Den interdepartementale komitéen for forebygging av kriminalitet og radikalisering, Comité interministériel de prévention de la délinquance et de la radicalisation (CIPDR), ble opprettet i 2006. Den leder den offentlige politikken med forebygging og avverging av fenomener som utsetter samfunnet for risiko. Komiteen jobber for å støtte myndighetene nasjonalt og lokalt. Innsatsene er hovedsakelig konsentrert om nasjonal koordinering for å hindre eller bekjempe blant annet radikalisering og kriminalitet og å beskytte utsatte personer.117

Den inneværende nasjonale strategien for å forebygge radikalisering, Le Plan national de prévention de la radicalisation (PNPR), har seksti tiltak fordelt på fem prioriterte områder:118 1) bidra til motstandskraft i befolkningen (skole, internett mv.), 2) fullføre forebyggingsnettverk 3) fenomenforståelse, 4) profesjonalisering av lokale aktører (helsetjenesten, sosialarbeider, forskere mv.) og 5) bidra til reintegrering av innsatte og integrering av mindreårige som kommer fra områder styrt av terrorgrupper (MRZOGT).119 Planen er tverrsektoriell og kom i 2018.

Minnemuseum etter terror

Musée-mémorial du terrorisme skal opprettes til minne om ofre for terrorangrep i Frankrike de siste femti årene. Opprettelsen av museet ble kunngjort av president Macron i 2018.120 Museet skal etter planen åpne i 2027. Museet skal ta vare på, studere og utstille spor og formidle samfunnets reaksjoner på terrorisme og være et sted for minne og læring både for allmennheten og nye generasjoner.121

Læringspunkter fra Frankrike

Frankrike er et stort land med særskilte utfordringer når det gjelder terror og ekstremisme. Det er vesentlige forskjeller mellom Frankrike og Norge, både med hensyn til det eksisterende trusselbildet, ekstremisme og andre utfordringer på samfunnsnivå. Den franske samfunnsmodellen er annerledes enn den norske, og derfor er det ikke slik at lærdommer fra Frankrike umiddelbart lar seg overføre til Norge, eller at det er ønskelig. I Norge er de ekstremistiske miljøene mer oversiktlige, og trusselen er ikke så omfattende og prekær som i Frankrike. Derfor ville flere av de franske tiltakene være for inngripende i norsk sammenheng. Det er heller ikke tradisjon for et like anstrengt forhold til religiøs praksis i det offentlige rom i Norge som det er i Frankrike.

Noe av det som skaper grobunn for ekstremisme i Frankrike, er relevant også i Norge, for eksempel segregering og problemer med sosialt utenforskap. Sterkt polariserte syn på religionens plass i samfunnet kan også skape avstand og mistillit. Frankrikes tilnærming til å forebygge ekstrem islamisme er bredere enn å kun følge med på miljøer som allerede er ekstremistiske. Etter 2015 har de rettet stadig mer oppmerksomhet mot ekstremistenes omgivelser og mot internasjonal påvirkning/infiltrering av muslimske miljøer i Frankrike.

45 Belgia

Bakgrunn

Belgia har som andre europeiske land erfart terror og ekstremisme, og personer som har blitt fremmedkrigere for IS. Landet ble igjen utsatt for et terrorangrep i 2023 der to svensker ble drept. Motivet for angrepet hadde sannsynligvis sammenheng med koranbrenninger i Sverige, jf. omtale i kapittelet om Sverige ovenfor.

Den 22. mars 2016 ble 32 mennesker drept og flere hundre såret da en gruppe ekstreme islamister med tilknytning til IS først detonerte hjemmelagde bomber på flyplassen og litt over en time senere på metrostasjonen Maelbeek i Brussel. Medlemmer av den samme gruppen var også involvert i planleggingen og koordineringen av terrorangrepet i Paris noen måneder tidligere, 13. november 2015.122 Belgiske myndigheter mener at angrepene markerte et veiskille:

The attacks in Paris and Brussels in 2015 and 2016 have profoundly changed the security landscape. It is crucial that the government is able to demonstrate sufficient resilience in order to best safeguard the fundamental rights and freedoms of citizens in the fight against terrorism and extremism. (Coordination Unit for Threat Analysis, 2023, s. 4)

Belgia har vært kjent for å ha Europas høyeste antall fremmedkrigere per innbygger.123 Mange av disse kom fra spesifikke nabolag, som Molenbeek i Brussel. Det samme gjaldt terrorister involvert i 2016-angrepet og andre terrorangrep, slik som bombingen i Madrid i 2004. Belgia har fått mye internasjonal kritikk, med påstander om at enkelte bydeler har vært et arnested for jihadisme.124 Både i og utenfor Belgia ble landet kritisert for å ha feilet i sin kontraterrorstrategi etter de nevnte angrepene i 2015 og 2016.125 Belgia har innført en rekke lover siden angrepene. Flere er kritisert for å true privatlivet eller menneskerettighetene. Blant annet har bruk av langvarig isolasjon for mennesker som sitter fengslet for terror, eller terrortiltale, blitt kritisert.126

Belgia er en føderalstat med et folketall på elleve millioner. Landet består av tre regioner og tre «samfunn». Samfunnene tar utgangspunkt i de tre språkene fransk, nederlandsk og tysk.127 Noe av kritikken mot Belgia har handlet om at den belgiske staten mangler sentralisert makt og består av parallelle samfunn, som administrativt også på mange områder deler seg langs de språklige skillelinjene i landet. Det flamske ytre-høyre-partiet Vlaams Belang som går til valg for et uavhengig Flandern har ifølge meningsmålinger stor oppslutning i Belgia og forventes å få mange stemmer ved valget i 2024.128 Innvandring er et tema som mobiliserer velgere, og det har de siste årene pågått en polarisert debatt om islam både i den nederlandsktalende og den fransktalende delen av landet.129 Belgia har også blitt kritisert for å ha sviktet på integrasjonsområdet, med henvisning til nettopp forsteder som Molenbeek.130

Undersøkelseskomité

Undersøkelseskomiteen som ble nedsatt etter terrorangrepet i 2016, kom blant annet frem til at kontraterrorarbeidet i Belgia hadde vært preget av kapasitetsmangel og svak delingskultur mellom tjenester.131 Komiteen anbefalte en helhetlig tenkning, noe som innebærer at det ikke bare er viktig å avverge terror og rettsforfølge terrorister, men også å forebygge terror proaktivt.132 Det har blitt påpekt at funnene ikke er eksepsjonelle for Belgia, men at slike undersøkelser etter terror ofte avdekker svikt.133 Norge er intet unntak, og samtlige evalueringer etter terrorangrep i Norge har vist svikt og mangler både forut for, under og etter angrepene.134

Undersøkelseskomiteen pekte også på et behov for økt oppmerksomhet på radikaliserte personer under og etter soning. Rapporten fremmet også verdien av bilateralt arbeid og internasjonalt arbeid. Etter terrorangrepet i Paris i 2015 begynte belgiske og franske sikkerhetstjenester å opprette forbindelseslinjer. Dette anses for å være av stor verdi for informasjonsflyten mellom landene.135

Ekstreme islamister utgjør en liten del av den muslimske minoriteten i Belgia. Samtidig anser man innflytelsen fra salafisme og wahhabisme for å være betydelig. Ifølge komiteen er dette retninger som kan bidra til radikaliseringsprosesser.136 Komiteen pekte på utfordringer med mangel på transparens og myndighetenes oversikt over moskeer og muslimske samfunn. Komiteen anbefalte at belgiske myndigheter skulle inkludere det muslimske rådet mer i det forebyggende arbeidet, at det måtte stilles krav om at rådet respekterte grunnloven og demokratiet, og at rådet måtte representere hele det muslimske miljøet i Belgia.137 Komiteen argumenterte videre for kursing av imamer og for stenging av Brussels Grand Mosque, som i undersøkelsesperioden hadde vist seg å ikke stå på belgisk muslimsk råds liste over såkalte godkjente moskeer. Moskeen ble i stor utstrekning finansiert av Saudi-Arabia. Komiteen argumenterte for at moskeen måtte reetableres med et klart administrativt tyngdepunkt i Belgia, og at de finansielle båndene til Saudi-Arabia måtte brytes.138 I 2018 tok belgiske myndigheter kontroll over moskeen.139

45.1 Forebygging av ekstremisme i Belgia

Belgia har over lengre tid hatt handlingsplaner for å redusere omfanget av radikalisering og ekstremisme i samfunnet. Handlingsplanene la lenge stor vekt på sikkerhet, overvåkning og politi. Gradvis har det skjedd en forskyvning, og den ensidige vektleggingen av sikkerhet blir ikke lenger ansett som tilstrekkelig.140 Et inkluderende samfunn er det viktigste våpenet i kampen mot ekstremisme og radikalisme i samfunnet, ifølge den nyeste strategien De Strategie Extremisme en Terrorisme (Strategie T.E.R.) som ble implementert i 2021. Målet med strategien er å gjøre myndigheter og tjenester i stand til å jobbe innenfor samme system, med respekt for hverandres særskilte metoder og mål. Den nye strategien inkorporerte også regionene i planen, slik at den også gjelder på lokalt nivå. Strategien reflekterer derfor at mange ulike aktører deltar i arbeidet med forebygging i Belgia. Med henvisning til den omtalte undersøkelseskomiteens funn og anbefalinger er det påpekt i planen at sikkerhetsaspektet og det sosialpreventive aspektet er like nødvendige, og at de må styrke hverandre. Videre understrekes behovet for felles språk, fenomenforståelse og rammeverk for arbeidet.141 Strategien har flere konsultasjonsplattformer:

• Lokale Taskforces (LTFs) er nettverk hvor sikkerhetstjenestene utveksler informasjon og diskuterer enkeltsaker. Her besluttes det hvorvidt enkeltpersoner skal følges opp med sikkerhetsorienterte eller sosialt forebyggende tiltak. Nettverket kan dele både åpen og taushetsbelagt (classified) informasjon.

• Lokale Integrale Veiligheidscellen inzake Radicalisme (LIVC’s-R) er nettverk på forebyggende nivå hvor lokale myndigheter, psykologer og sosiale tjenester inngår. Tanken er at lokale aktører er nærmest innbyggerne og med dette best rustet til å håndtere forebygging. Innenfor rammene av dette samarbeidet er det også utarbeidet en plan for reintegrering i problematiske saker. Alle kommuner er forpliktet til å ha en LIVC-R eller etablere en i samarbeid med andre kommuner. LIVC-R ledes alltid av en ordfører. Det lokale politiet, skolen, og sosial- og velferdstjenestene deltar også. Målet er å skreddersy støtten til den enkelte. En såkalt informasjonsoffiser er en representant for det lokale politiet og koordinerer informasjonsflyten med både LTF og LIVC-R.

Det er Coordination Unit for Threat Analysis (CUTA) som er koordinator for strategien. CUTA skal blant annet ha kunnskap og ekspertise om terrorisme og ekstremistiske trusler i Belgia og mot belgiske borgere og interesser i utlandet. CUTA er underlagt justisdepartementet og innenriksdepartementet i Belgia.142

Vilvoorde kommune

På forebyggingsfeltet er det på lokalt nivå interessante paralleller til det arbeidet som gjøres i Norge. Med dette som utgangspunkt prioriterte kommisjonen å møte lokale aktører under besøket i Belgia.

Kommisjonen valgte å besøke byen Vilvoorde, som ligger i kommunen med samme navn i provinsen Flamsk Brabant med omtrent 38 000 innbyggere. Vilvoorde er en mangfoldig by med mange nasjonaliteter. Byen har hatt stor befolkningsvekst de siste årene. I likhet med den omtalte Molenbeek bydel i Brussel har Vilvoorde hatt utfordringer med fremmedkrigere. I Vilvoorde var gruppen Sharia4Belgium aktiv med å rekruttere til krigen i Syria.143 Gruppen hadde som ambisjon å gjøre Belgia til en islamsk stat.144 Omtrent 450 personer fra Belgia reiste eller prøvde å reise til Syria eller Irak. 32 personer reiste fra Vilvoorde.145

Kommisjonen møtte ordfører Hans Bonte, som fortalte om kommunens tilnærming for å hindre radikalisering og polarisering. Bonte beskrev blant annet utfordringer med høy arbeidsledighet. Noen av utfordringene med radikalisering i Vilvoorde ble også begrunnet med byens sentrale plassering «i hjertet av problemet», byen ligger i nærheten av mange av Europas store byer som Amsterdam, London, Brussel og Paris. Kommunen legger stor vekt på dialog med muslimske miljøer og involvering av sivilsamfunnet i det forebyggende arbeidet og lokalt arbeid generelt. Ordføreren fremhevet også hvor viktig det er å få støtte fra det muslimske samfunnet og samarbeide med det.146

Kommisjonen møtte også en representant fra det lokale politiet i Vilvoorde. Han fremhevet at det er en utfordring å skape tillit blant minoritetsungdom når mangfoldet ikke er representert i viktige institusjoner som skolen og politiet. De ønsker flere unge med minoritetsbakgrunn inn i politiet og jobber aktivt med dette lokalt.

I Vilvoorde fikk kommisjonen også en presentasjon av ungdomsorganisasjonen 1001 Schakels147, som ble etablert i 2015 som et tiltak mot radikalisering i byen.148 Organisasjonen tilbyr aktiviteter til barn og unge og er en viktig del av sivilsamfunnet.

Læringspunkter fra Belgia

Føderalstaten Belgia er med sin regionale og språklige samfunnsinndeling på mange områder forskjellig fra Norge. Belgias geografiske plassering midt i Europa gir også andre utfordringer for arbeidet med forebygging enn i Norge. Landet har imidlertid, i likhet med Norge, erfart både terror og personer som har reist som fremmedkrigere. Belgia har arbeidet aktivt med tiltak mot radikalisering i flere år, noe som har resultert i nasjonale strategier og lokale tverrfaglige samarbeid, nytt lovverk og andre innsatser. Under kommisjonens besøk i Vilvoorde fikk kommisjonen nok en gang demonstrert hvor viktig det er med lokalt forebyggende arbeid – slik den har observert i andre land og også gjennom kunnskapsinnhenting i Norge.

46 Tyskland

Bakgrunn

Tyskland har sterk historisk erfaring med ekstremisme og har opplevd flere terrorangrep de siste årene. 19. desember 2016 ble tolv mennesker drept da en ekstrem islamist kjørte inn i et julemarked i Berlin. Terroristen hadde sverget troskap til IS før han utførte angrepet. Tyskland har også i senere år hatt flere høyreekstreme angrep utført av enslige aktører, som angrepet i Halle 9. oktober 2019 og Hanau 19. februar 2020.149 Angrepene som ble utført av den nynazistiske grupperingen NSU i tidsperioden 2000–2007, ble ikke rullet opp før i 2011.150

Tysklands arbeid med ekstremisme og forebygging kan ikke ses løsrevet fra arven etter 2. verdenskrig og det tyske samfunnets oppgjør med nazismen. I etterkrigstiden har Tyskland hatt innslag av både venstreekstremisme, høyreekstremisme og ekstrem islamisme. Venstreekstremisme var i stor grad et fenomen som preget Vest-Tyskland i perioden før Tyskland ble gjenforent, og i dag betraktes høyreekstremisme og ekstrem islamisme som de fremste truslene.151 I senere tid er det også rettet søkelys på antistatlige bevegelser, som er mer diffuse ideologisk og løsere organisert og derfor noe vanskeligere å forstå. Disse gruppene ble viet mer oppmerksomhet etter 7. desember 2022, da 25 mennesker i elleve forskjellige delstater fra gruppen som kalte seg Reichsbürger, ble arrestert for å ha planlagt et kupp mot den tyske nasjonalforsamlingen Forbundsdagen.152

Våren 2021 vedtok Forbundsdagen en egen lov mot høyreekstremisme og hatkriminalitet på internett. Den førte blant annet til endringer av loven om sosiale medier, Netzwerkdurchsetzungsgesetz. Plattformselskaper ble pålagt å rapportere visse typer lovstridige ytringer direkte til politiet, i tillegg til å slette dem fra sine plattformer.153

Tyske sikkerhetsmyndigheter melder om vekst i det høyreekstreme miljøer.154 Antallet høyreekstreme i 2022, var anslått til 38 800, hvorav 14 000 var antatt å ha voldspotensial. Tallet antas å ha økt i 2023.155 I januar 2024 la den tyske regjeringen frem en 13-punkts tiltaksplan mot høyreekstremisme. Planen skal ifølge innenriksminister Nancy Faeser gjøre det lettere å bryte opp ekstremistiske grupperinger, hindre finansieringen til slike nettverk og frata gruppene våpen.156 Planen skal også gjøre det lettere å forby høyreekstreme arrangementer og gjøre det vanskeligere for ytre-høyre-aktivister å reise inn og ut av Tyskland. I planen foreslås lovendringer som gjør det mulig å gjennomføre finansiell etterforskning av ytre- høyre-aktører på bakgrunn av deres «trusselpotensial», en utvidelse fra dagens lovgivning hvor ekstremistiske grupperinger må være uttalt voldelige dersom slik etterforskning skal finne sted.157 Planen ble annonsert i forlengelse av store protester i tyske byer etter avsløringer av et hemmelig møte blant aktører på ytre-høyre som innebar planer om massedeportasjon av millioner av mennesker ut av Tyskland.158

Undersøkelser og resultater

En nyere undersøkelse har vist at åtte prosent av den tyske befolkningen har en klar høyreekstrem orientering.159 Dette er en betydelig økning sammenlignet med nivået på ca. to til tre prosent i tidligere års undersøkelser. Undersøkelsen fant også en økende antidemokratisk tendens i befolkningen. Oppfatningen om at demokratiet og dets institusjoner fungerer bra, hadde gått ned til 60 prosent. Flere enn seks prosent er nå for et diktatur med ett sterkt parti og én leder for Tyskland. Dette er også en betydelig økning fra tidligere år. Utover lukkede antidemokratiske holdninger fant studien også en økning av konspiratoriske (38 prosent) og nasjonalistisk-autoritære (29 prosent) innstillinger. Funnene forklares med at aktuelle kriser (sosial ulikhet, covid-19-pandemien, krig i Europa) sammenfaller med og forsterker en generell tillitskrise i det demokratiske systemet.160

46.1 Forebygging av ekstremisme i Tyskland

I senere år har den tyske tilnærmingen til forebygging gått fra overvåkning og straffeforfølgelse til demokratistyrking og sosialt samhold. Som det ble sagt i kommisjonens møte med innenriksdepartementet: «Folk må ha mulighet til å leve et godt liv».161 Dette viser seg også ved at hovedansvaret for radikalisering og forebygging i Tyskland er fordelt mellom departementene Bundesministerium des Innern und für Heimat (BMI), og Bundesministerium für Familie, Senioren, Frauen und Jugend (BMFSFJ).

En særskilt utfordring for Tyskland er at det er en betydelig mangel på tillit til statlige aktører, spesielt sikkerhetsmyndighetene i befolkningen, noe som har sammenheng med den tyske historiske arven etter en totalitær stat. Dermed anerkjenner myndighetene som arbeider på feltet, at det ofte er uklart hvorvidt politiet er del av løsningen eller problemet.162

Tyskland er en forbundsstat hvor ulike Bundesländer, delstater, har stor grad av selvråderett. Av alle land kommisjonen har besøkt, skiller Tyskland seg ut ved at sivilsamfunnet og organisasjonslivet tar og får et stort ansvar for ulike forebyggingsprogrammer, og at dette i mindre grad gjøres av myndighetsaktører. Føderale programmer finansierer ulike forebyggende prosjekter som utføres av frivillige organisasjoner over hele Tyskland. De organiserer alt fra opplysningskampanjer om rasisme på skoler og arbeidsplasser til exitprogrammet for radikaliserte i fengsler.163

Tyske føderale myndigheter arbeider også med en «demokratifremmende lov» som skal forplikte regjeringen juridisk til å skape mer permanente strukturer for sivilsamfunnets engasjement mot ekstremisme og rasisme.164 Formålet med loven er å styrke kampen for demokrati og mangfold og kampen mot ekstremisme og rasisme.165

Institutt for forskning på radikalisering og reintegrering

Deutschen Instituts für Radikalisierungs- und Deradikalisierungsforschung (GIRDS) er det første tyske forsknings- og nettverksinitiativet som arbeider ene og alene med teori og praksis i det forebyggende og deradikaliserende arbeidet. GIRDS er en uavhengig, nonprofitorganisasjon.

GIRDS har i samarbeid med Kompetenzzentrum zur Koordinierung des Präventionsnetzwerks gegen (islamistischen) Extremismus (KPEBW) i delstaten Baden-Württemberg nylig utviklet en håndbok med anbefalinger for beslutningstakere og praktikere. I håndboken pekes det på at det mangfoldige landskapet innenfor forebyggende arbeid i Tyskland sjelden har vært gjenstand for evaluering. Den «tyske føderalismen» og det komplekse finansieringslandskapet for sivilsamfunnsprogrammer innebærer videre at felles standarder og definisjoner ikke er lett å innføre, hevder håndbokens forfatter og direktør for GIRDS, Daniel Köhler.166

As a consequence, the counter-extremism situation falls short of all academic standards with regard to quality benchmarks, transparency and evaluation. (Counter Extremism Network Coordination Unit, 2016, s. 10)

For too long a variety of civil-society implementers, in their battle to secure programme funding, have sought to shield their own unique identifiers from transparent substantive scrutiny and thus thwarted substantive developments and the establishment of standardised methods. (Counter Extremism Network Coordination Unit, 2016, s. 43)

Rasisme

Tyske myndigheter har i senere år rettet mer oppmerksomhet mot rasisme. Dødelige rasistiske angrep utført av NSU og terrorangrepene i Halle og Hanau har bidratt til dette.167

I 2020 besluttet Forbundsdagen å etablere nasjonal monitorering av diskriminering og rasisme, Nationaler Diskriminierungs- und Rassismusmonitor (NaDiRa). Hensikten var å undersøke årsaker til rasisme i Tyskland samt utbredelsen og konsekvensene av rasismen. Monitoreringsoppgaven ble lagt til forskningsinstitusjonen Deutsche Zentrum für Integrations-und Migrationsforschung (DeZIM).168 Studien om rasistiske realiteter169 var åpningsstudien til NaDiRa og den første tyske studien som helhetlig belyste hvordan ulike sosiale grupper håndterer rasisme.170 90 prosent oppga at rasisme er en realitet i Tyskland. 22 prosent oppga at de har førstehåndserfaring med rasisme.171 Funnene viste også at mange anser strukturell og institusjonell rasisme som et problem.172

I 2022 ble det for øvrig oppnevnt et rasismeombud i Tyskland.173 Flere tiltak har blitt iverksatt i regi av ombudet. Basert på kritikk etter NSU- og Hanau-terroren om at berørte og ofrenes etterlatte ikke ble ivaretatt, har det blitt etablert 32 kommunale rådgivingssentre for berørte av rasisme. Som et grunnprinsipp er sentrene forankret i lokale organisasjoner drevet av innvandringsgrupper eller antirasistiske initiativer. Formålet med dette er å garantere legitimitet.174

Læringspunkter fra Tyskland

Den tyske forbundsstaten kan vanskelig sammenlignes med norske forhold. Dette gjør at innretningen på arbeidet i Tyskland også er annerledes enn i Norge. Kommisjonen registrerer imidlertid at også Tyskland har arbeidet intensivt med forebygging av terror og ekstremisme de senere årene, og at sivilsamfunnet er en viktig aktør. Kommisjonen merker seg også at Tyskland arbeider aktivt med den bredere ekstremismen.

47 Multilateralt samarbeid

Norge deltar aktivt i internasjonale organisasjoner, koalisjoner og programmer mot terrorisme og ekstremisme. Dette omfatter deltakelse og representasjon i FN, EU, Europarådet, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Den globale koalisjonen mot terrorgruppen ISIL, Financial Action Task Force (FATF), Interpol, Europol, Eurojust og andre internasjonale organisasjoner og nettverk. Det bidrar til blant annet informasjonsutveksling og policy-utvikling. Det bidrar også til å forebygge og motvirke terror.175

Norge har et nært kontraterrorsamarbeid med allierte i NATO, de nordiske landene og andre europeiske land. Norge søker gjennom bi- og multilateralt samarbeid å forebygge terrorisme og å motvirke de grunnleggende årsakene til terror. Videre arbeider Norge for å motvirke terroristers evne til å gjennomføre angrep både på tvers av landegrensene og i konfliktområder der de er aktive. Andre viktige bidrag til internasjonal terrorbekjempelse er innsats mot terrorfinansiering, eksportkontroll, arbeid for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og grensekontroll. I tillegg ivaretar Norge sine forpliktelser i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem for å beskytte andre staters utenriksstasjoner på norsk jord mot sikkerhetstruende handlinger.

Norge deltar også i fora som dekkes av det kommisjonen har definert som den brede ekstremismen. Eksempler på dette er Europarådet, Education Policy Advisors Network (EPAN), Demokrati, Inklusion og Sikkerhed (DIS) og International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA). Sammen med partnere arbeides det for å bekjempe marginalisering og diskriminering av tros- og livssynsminoriteter.176

Norges deltakelse i internasjonale nettverk

Nedenfor følger omtale av flere internasjonale nettverk og arenaer som Norge deltar i.

Nordic Safe Cities ble etablert i 2016 og er en allianse av medlemsbyer i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Gjennom jevnlige konferanser møtes lokale aktører for å utveksle informasjon og erfaringer i arbeidet for å skape trygge byer og motvirke polarisering, hat og ekstremisme.177

Strong Cities Network ble etablert 2015, i forbindelse med et møte i FN. Nettverket jobber med å bygge og styrke samhandling mellom byer. Samarbeidet er basert på tanken om at det er avgjørende med lokal håndtering av hat, ekstremisme og polarisering. Både Oslo og Kristiansand er medlemmer av nettverket.178

Christchurch Call to Action (CCA) ble etablert i 2019 av New Zealands daværende statsminister Jacinda Ardern og Frankrikes president Emmanuel Macron som følge av terrorangrepet i Christchurch i New Zealand samme år. Norge har støttet CCA siden opprettelsen.179 CCA omtales ytterligere senere i dette kapittelet.

I FN leder Norge og Jordan Vennegruppen for forebygging av voldelig ekstremisme.180 Gruppen arbeider for økt oppmerksomhet om de bakenforliggende årsakene til voldelig ekstremisme og terrorisme gjennom dialog og erfaringsutveksling.181

Norge er medlem av Global Counter Terrorism Forum (GCTF).182 Forumet ble opprettet på initiativ fra USA og Tyrkia i 2011. GCTFs hovedformål er å redusere sårbarheten for at personer radikaliseres, samt å mobilisere ekspertise og ressurser for å hindre, kjempe mot og straffeforfølge terrorhandlinger og rekruttering til terror.183

Financial Action Task Force (FATF) ble etablert i 1989 og jobber med globale tiltak for å håndtere hvitvasking og terrorfinansiering. Norge har vært medlem siden 1991.184

Counter Terrorism Law Enforcement Forum (CTLEF) er et amerikansk initiativ som ble arrangert for første gang våren 2022 i Berlin.185 Tematisk er forumet avgrenset til høyreekstremisme. Norge ved Justis- og beredskapsdepartementet var sammen med USA vertskap for et møte i forumet i Oslo i juni 2023.

Nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme ble etablert i 2014 og skal blant annet sikre effektiv informasjonsutvikling mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. Norge deltar ved Justis- og beredskapsdepartementet.186

EU Internet Forum (EUIF) ble etablert i 2015 og håndterer ulike utfordringer, herunder trusler på nett knyttet til terror og voldelig ekstremistisk innhold.187 Norge deltar i forumet sammen med de øvrige EU/EØS-landene. Se nærmere omtale nedenfor.

Radicalisation Awareness Network (RAN) ble opprettet i 2011 og er et EU-nettverk.188 Norge har gjennom diverse representanter i førstelinjen deltatt siden oppstarten i de ulike RAN-arbeidsgruppene, og Norge har også ledet noen av disse. RAN har de siste årene etablert et RAN Policy Network som er et forum på departementsnivå. Norge var med på enkelte møter i oppstarten, men har ikke fast plass i dette nettverket ettersom Norge ikke er medlem av EU. Norge ved Justis- og beredskapsdepartementet har i 2023 blitt invitert til enkelte konferanser som tredjeland.189

Andre aktuelle fora er The UN Counter-Terrorism Committee Executive Directorate (CTED), Civil Society Action Network (ICAN) og European Coalition of Cities against Racism ECCAR.

47.1 Samarbeidsfora og initiativer om ekstremisme på nett

En rekke aktører arbeider med å hindre at voldelig ekstremisme spres på nett. Noen fora er opprettet og ledet av teknologiselskapene selv, mens andre fora er ledet av stater eller EU. I ulike internasjonale samarbeidsfora møtes myndigheter, teknologiselskaper, sivilsamfunn og akademia for å diskutere utfordringene og bestemme hvordan man skal håndtere at internett utnyttes til terrorformål.

EU Internet Forum

EU opprettet i 2015 et eget internettforum for å gå i dialog med teknologiselskaper i arbeidet mot voldelig ekstremisme og radikalisering. Forumet gir anbefalinger som kan redusere tilgangen til voldelig ekstremistisk innhold på nettet og styrke effektive motfortellinger.190 EUIF var involvert i opprettelsen av Europols EU Internet Referral Unit (EU IRU), som flagger terrorinnhold på nettet og gjør plattformselskapene oppmerksomme på det. Etter at Christchurch-angrepet i mars 2019 ble direktesendt, vedtok EUIF EUs kriseprotokoll191 som respons på den virale spredningen av voldelig ekstremistisk innhold på nettet. EUIF har respondert på den nye utfordringen fra voldelig høyreekstremisme og er i gang med å utarbeide en liste over høyreekstreme grupper, symboler og manifester som anses for å være skadelige for europeiske liberal-demokratiske verdier og praksiser.192 Hensikten er at teknologiindustrien skal bruke listen som ressurs for innholdsmoderering.

Global Internet Forum to Counter Terrorism

I 2017 grunnla YouTube, Facebook, Microsoft og Twitter Global Internet Forum to Counter Terrorism (GIFCT) for å hindre at terrorister misbruker de digitale plattformene til medlemmene av forumet.193 I samarbeid med Tech Against Terrorism-initiativet arrangerer GIFCT globale workshoper for teknologiselskaper, ikke-statlige organisasjoner og offentlige organer fra hele verden.194

Tech Against Terrorism

Tech Against Terrorism (TAT) er et FN-støttet internasjonalt initiativ grunnlagt i 2017 for å bekjempe terroraktivitet på internett. TAT utvikler verktøy for å bistå store og mindre teknologiselskaper, myndigheter og sivilsamfunn med å forbedre håndteringen av terroristaktivitet på internett.195 TAT gir råd til spillselskapene om hva de kan gjøre for å minimere eksponering av ekstremisme i spillsamfunn.

Christchurch Call to Action

Christchurch Call to Action (CCA) har som mål å forhindre spredning av voldelig ekstremistisk propaganda på sosiale medier og nettet for øvrig. CCA er i dag et fellesskap av over 120 regjeringer, nettbaserte tjenesteleverandører og sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeider om å eliminere terror og ekstremistisk innhold på internett.196 Norge har støttet CCA siden opprettelsen i 2019.197 Gjennom støtten til CCA støtter Norge også GIFCT.

United Nations Counter Terrorism Committee

I oktober 2022 vedtok FNs sikkerhetsråds antiterrorkomité den såkalte Delhi-erklæringen. Dehli-erklæringen gir ikke-bindende råd til medlemsland for å motvirke bruk av nye og fremvoksende teknologier til terrorformål.198 Som medlem av FNs sikkerhetsråd i perioden 2021–2022 stemte Norge for erklæringen for terrorbekjempelse, som inkluderte mål om å forhindre bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi til terrorformål.

Dette samarbeidet har ført til internasjonale samtaler og samarbeid om ikke-bindende råd til forebygging og forhindring av voldelig ekstremisme på nett.

47.2 Internasjonalt nettverk med berørte

Støttegrupper og overlevende og etterlatte etter terror og ekstremisme er sentrale deltakere i flere internasjonale samarbeidsfora og i det globale forebyggende arbeidet mot radikalisering og ekstremisme. Internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling mellom berørte og etterlatte i ulike nettverk og fora er viktig. Direkte berørtes erfaringer inngår i økende grad som sentrale høringsinstanser og samarbeidspartnere for beslutningstakere i det forebyggende arbeidet i europeisk sammenheng. RAN har utgitt en håndbok med tittelen Handbook: Voices of victims of terrorism.199 Håndboken er en samling av anbefalinger til Europaparlamentet og aktører som skal ivareta berørte. Støttegruppen etter 22. juli samarbeider med RAN på flere områder og deltar aktivt i arbeidsgruppen Victims/survivors of terrorism working group.200

One World Strong er en gruppe som ble opprettet av direkte berørte etter terrorangrepet mot Boston Marathon.201 I presentasjonen av gruppen angis det at:

[…] One World Strong hopes to create a safe and inclusive space where survivors can share their experiences, offer mentorship, and inspire hope in others who have been impacted by similar events. Through their initiatives, One World Strong seeks to empower survivors around the world, helping them overcome the challenges they face and build a better future for themselves and others. (One World Strong Foundation, u.å.)

OSSE har fremhevet betydningen av å ta hensyn til rettighetene og behovene til ofre for terrorisme. Parlamentarikerforsamlingen i OSSE har i en resolusjon understreket at en anerkjennelse av ofrenes lidelser og tap er viktig i det forebyggende perspektivet. Det er viktig å reagere på og forholde seg til terrorisme mot alle ulike grupper, uten å skape forskjell i oppfølgingen, understreker resolusjonen.202 Det skal ikke skapes noen form for hierarki i måten det gis bistand og oppfølging på.203

FN har også en egen Group of Friends of Victims of Terrorism, som er drevet av medlemslandene, hvor også Norge er medlem.204 Gruppen ble lansert sommeren 2019. Den skal ha en helhetlig tilnærming til beskyttelse og promotering av ofrenes rettigheter og snakke på vegne av ofrene.205 FN har også arrangert konferansen UN Global Congress on Victims of Terrorism. Denne ble avholdt i New York i 2022.206 Temaene var blant annet eksempler på god praksis i oppfølging etter terrorhandlinger og på hvilke måter berørte etter terror kan bidra til kampen mot terror ved bruk av sin ufrivillige kompetanse.