III. Piloter og forsøk
Piloter, utprøvinger og forsøk er begreper som brukes om hverandre. Forsøk etter forsøksloven er utprøving av nye måter å løse oppgaver på, der det gis unntak fra gjeldende regelverk. Formålet er å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i forvaltningen, å oppnå hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og nivåer, å forbedre tjenesteyting overfor borgerne, best mulig ressursutnyttelse, samt å utvikle gode demokratiske styringsformer.
Forsøksloven er en generell og sektorovergripende lov for forsøk i stat, fylkeskommune og kommune. Den gir hjemmel for å gi unntak fra krav i lov eller forskrift dersom det igangsettes forsøk. Det kan gjennomføres forsøk med hvordan stat, kommune eller fylkeskommunen skal organisere sin virksomhet og løse sine oppgaver, om oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, og det kan gis unntak fra statlige kontrollordninger overfor kommuner og fylkeskommuner. Samtidig setter loven opp noen rammer og begrensninger for hvilke regler det kan gis unntak fra. I tillegg til forsøksloven finnes det egne forsøkshjemler i flere særlover, som for eksempel folketrygdloven, opplæringsloven og barnevernloven. Forsøk som gjennomføres med hjemmel i forsøksloven, skal godkjennes av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). I slike tilfeller vil KDD ha kontakt med ansvarlig fagdepartement. Forsøksloven åpner for at fylkeskommuner og kommuner etter søknad kan få gjennomføre forsøk. Staten kan også selv ta initiativ til forsøk etter forsøksloven.
Stortinget ba i behandlingen av kommuneproposisjonen 2023 om at regjeringen legger til rette for etablering av frikommuneforsøk. KDD arbeider med å følge opp dette vedtaket i samarbeid med berørte departementer. Det er i Prop. 1 S (2022–2023) varslet at regjeringen første halvår 2023 vil invitere kommuner og fylkeskommuner til å delta i frikommuneforsøk.
Det understrekes at det i flere tilfeller er mulig å prøve nye løsninger uten at det er behov for unntak fra lov eller forskrift. Dette kan for eksempel være utprøving av nye måter å organisere det interne arbeidet i virksomheten på eller nye digitale løsninger som fører til en mer effektiv saksbehandling. Initiativ til å gjennomføre piloter, utprøvinger eller forsøk kan komme både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og fra lokalt eller sentralt hold. Noen utprøvinger kan gjennomføres innenfor de fullmaktene og frihetsgradene som virksomhetene allerede har. Tillitsreformen skal legge til rette for frihet og ansvar for førstelinjen og lokale innovasjonsprosesser uten at det er nødvendig med fritak fra lov. I 2022 er det f.eks. plukket ut sju Stimulab-prosjekter som skal understøtte mål med tillitsreformen. Felles for prosjektene er brukerinvolvering, bedre bruk av ansattes kompetanse og nye måter å løse oppgavene på. Dette er innovasjonsprosjekter som er satt i gang i både stat og kommune.
Det oppfordres til å sette i gang piloter som understøtter målene i tillitsreformen.