4 Konklusjon

På bakgrunn av de alvorlige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser som er beskrevet over har Arbeids- og sosialdepartementet kommet til at arbeidstvisten mellom OFS og Norges Rederiforbund nå må løses uten ytterligere arbeidskamp. Konflikten har nå vart i nær 4 måneder. Forhandlingssituasjonen mellom partene er svært fastlåst, og det er ingen utsikter til noen forhandlingsløsning. Arbeids- og sosialdepartementet finner det derfor nødvendig å foreslå at det gripes inn med tvungen lønnsnemnd.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 en tilsvarende bestemmelse som verner streikeretten. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel G, som åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i streikeretten som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Høyesterett behandlet i en dom av 10. april 1997 (Rt 1997/580) gyldigheten av en provisorisk anordning av 1. juli 1994 om streikeforbud i oljevirksomheten. Høyesterett slo i dommen fast at praksis med bruk av tvungen lønnsnemnd for å løse arbeidstvister når betydelige samfunnsinteresser tilsier det, ikke er i strid med alminnelige rettsprinsipper av grunnlovsmessig karakter. I forhold til ILO-konvensjonene og Den europeiske sosialpakt pekte Høyesterett på at forståelsen av konvensjonene når det gjelder streikeretten ikke er fastslått med bindende virkning, og at Norge aldri har akseptert at bruk av tvungen lønnsnemnd - når betydelige samfunnsinteresser tilsier det - skulle være i strid med konvensjonene. Høyesterett fant heller ikke at art. 11 i Den europeiske menneskerettskonvensjon var til hinder for bruk av tvungen lønnsnemnd.

Saken ble senere klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstol som i en avgjørelse av 27. juni 2002 avviste klagen som åpenbart grunnløs bl.a. under henvisning til de alvorlige samfunnsmessige virkninger som ville være en følge av streiken. Det ble også vist til at oljesektoren sto i en særstilling hvor leveringsstopp kunne ha umiddelbare og alvorlige virkninger for mange land, særlig i Europa.

På denne bakgrunn er Arbeids- og sosialdepartementet av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Men selv om det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener departementet at det uansett er nødvendig å gripe inn i konflikten.