5 Merknader til de enkelte bestemmelser

5.1 Til lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v

Til § 1-7a

Overskriften endres slik at det fremgår av denne at bestemmelsen også regulerer skjønnsutøvelsen ved søknad om utvidelse av skjenkebevillingen til også å gjelde tilvirkning for skjenking i egen virksomhet.

Nytt annet ledd innebærer at kommunen bare kan gi tillatelse til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet dersom slik tilvirkning og skjenking vil være en del av skjenkestedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Det er med andre ord et krav at tilvirkning og skjenking skjer innenfor en helhetlig ramme. Dette innebærer både at det må være fysisk nærhet mellom lokalene der tilvirkning og skjenking skjer, og at gjestene gis tilbud om en totalopplevelse knyttet til sammenhengen mellom råvarer, produksjonsmetode og det komplette serverings- og skjenketilbudet. Også ved vurdering av om en skjenkebevilling skal utvides til å gjelde tilvirkning for skjenking i egen virksomhet står kommunen fritt til å vektlegge andre saklige hensyn, på samme måte som ved vurdering av om skjenkebevilling skal gis.

Til § 1-9

Overskriften endres for å presisere at kontrollen gjelder den totale utøvelsen av en bevilling. Når en skjenkebevilling er utvidet etter § 4-2 nytt tredje ledd, vil kontrollen også omfatte tilvirkningsdelen.

Til § 3A-1

Bestemmelsen regulerer engrossalg. Femte ledd presiserer at tilvirkeres rett til engrossalg er knyttet til statlig tilvirkningsbevilling. En tilvirkningstillatelse i henhold til § 4-2 annet ledd gir kun rett til skjenking i egen virksomhet. Den gir ikke rett til engrossalg.

Til § 3A-9

Ved lov 16. mai 1997 nr. 28 ble det gjort endringer i alkoholloven. En av endringene var at daværende tredje ledd i § 3A-9 ble opphevet. Etter endringen omhandler bestemmelsen ikke ny bevilling. I den anledning skulle derfor overskriftentil bestemmelsen vært endret, men ved en inkurie ble dette ikke gjort. Feilen har ingen praktiske eller juridiske konsekvenser, men rettes nå opp ved at «og ny bevilling» fjernes fra overskriften til § 3A-9, slik at ny overskrift blir «Melding og godkjenning».

Til § 4-1

Det går fram av bestemmelsens annet ledd at det bare kan skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings-, engros- eller salgsbevilling. Endringen innebærer at den som har fått tillatelse til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet, også kan skjenke egenprodusert øl og vin.

Til § 4-2

Tredje ledder hovedbestemmelsen om tillatelse til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet. Bestemmelsen gir adgang til å utvide en kommunal skjenkebevilling til også å omfatte tilvirkning av øl og vin. Det kan ikke gis tillatelse etter denne bestemmelsen til å tilvirke drikk som er tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin og brennevin). Øl og vin som tilvirkes i henhold til tillatelse etter dette ledd, kan kun skjenkes ved det skjenkested som har den skjenkebevilling tilvirkningstillatelsen er knyttet til. Slik drikk kan ikke omsettes på annen måte.

Lovens alminnelige bestemmelser i kapittel 1 og de særlige bestemmelsene om kommunale skjenkebevillinger i kapittel 4 gis anvendelse så lagt de passer. Dette gjelder uavhengig av om det er sagt eksplisitt i den enkelte bestemmelsen at den kommer til anvendelse på saker om tillatelse til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet.

Femte ledd presiserer at det ikke kan være knyttet både statlig tilvirkningsbevilling og kommunal tillatelse til tilvirkning for skjenking i egen virksomhet til samme produksjonsanlegg.

Til § 4-5

Ambulerende bevillinger kan ikke utvides til å omfatte tilvirkning av øl og vin for skjenking i egen virksomhet.

Til § 6-1 første ledd

Bestemmelsen regulerer på hvilket grunnlag tilvirkning av alkoholholdig drikk kan skje. Etter endringen kan tilvirkning skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet eller på grunnlag av tillatelse gitt av kommunen.

Til § 9-3

Rusmiddeldirektoratet skal føre tilsyn med at bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes. Rusmiddeldirektoratet står etter lovteksten fritt i organiseringen og utførelsen av tilsynet, men det legges til grunn at Rusmiddeldirektoratet som tidligere vil informere, veilede og følge opp henvendelser fra enkeltpersoner, kommuner og andre. Se for øvrig kapittel 2.4.1.1.

Til § 9-4

Til første ledd

Rusmiddeldirektoratet kan pålegge retting dersom reklameforbudet er overtrådt. Et pålegg om retting innebærer at den pålegget er rettet mot, plikter å bringe det ulovlige forhold til opphør. Direktoratet setter en frist for rettingen. Se for øvrig kapittel 2.4.1.2.

Til annet og tredje ledd

Annet og tredje ledd gir Rusmiddeldirektoratet hjemmel til å fastsette tvangsmulkt.

Etter hovedregelen i annet ledd kan tvangsmulkt fastsettes samtidig med at pålegg om retting gis.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering. Se kapittel 2.4.1.3.

Mulkt påløper når fristen for retting eventuelt er oversittet. Dagmulkt løper til forholdet er rettet.

Vedtak om tvangsmulkt har virkning for den overtredelse vedtaket er fastsatt i forhold til.

Etter unntaksregelen i tredje ledd kan Rusmiddeldirektoratet på nærmere vilkår fastsette tvangsmulkt på forhånd, dvs. før en overtredelse har tatt til. For en nærmere beskrivelse av hvilke vilkår som må være oppfylt for at tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd, se kapittel 2.4.1.4.

Mulkt etter tredje ledd kan fastsettes for inntil ett år. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt aktualiseres ved nye overtredelser i løpet av vedtakets virketid.

Forvaltningslovens regler i kapittel IV-VI, blant annet om forhåndsvarsel og klage, gjelder for både pålegg om retting og fastsettelse av tvangsmulkt etter annet eller tredje ledd.

Ved iverksetting (inndriving) av tvangsmulkten må det konstateres at forholdet ikke er rettet innen den fastsatte fristen eller, ved forhåndsfastsatt tvangsmulkt, fastslås at reklameforbudet på ny er overtrådt. Avgjørelser om dette og eventuelle avgjørelser om å oversende begjæring om utlegg for tvangsmulkt til namsmannen vil ikke være å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Eventuelle innsigelser mot en slik avgjørelse kan fremmes under sak om tvangsfullbyrdelse av mulkten, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd.

Tvangsmulkt etter både annet og tredje ledd tilfaller staten. Mulkten er tvangsgrunnlag for utlegg, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d.

Til fjerde ledd

Rusmiddeldirektoratet kan helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt dersom særlige grunner tilsier det. Rusmiddeldirektoratet kan på anmodning eller etter eget tiltak vedta å frafalle mulkten helt eller delvis. Det kan for eksempel være aktuelt å frafalle en forhåndsfastsatt tvangsmulkt helt eller delvis i tilfeller hvor den nye overtredelsen er mindre alvorlig. Videre kan frafallelse være aktuelt i tilfeller der force majeure-lignende forhold har vanskeliggjort retting innen fristen. Disse eksemplene regulerer ikke uttømmende hva som kan utgjøre særlige grunner etter den foreslåtte bestemmelsen om frafallelse. Se for øvrig kapittel 2.4.3.

Til femte ledd

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt, se kapittel 2.4.4.

Til § 9-5

Vedtak etter § 9-4 kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser.

De begrensningene som følger av markedsføringsloven § 12 om hensynet til forbrukerne eller likestilling av kjønnene, vil ikke gjelde her.

Det følger av forvaltningsloven § 34 annet ledd at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter.

Dersom en klage blir gitt oppsettende virkning etter forvaltningsloven § 42, verken løper eller forfaller tvangsmulkten før klagen eventuelt er avgjort i klagerens disfavør. Det antas at det bare i spesielle tilfelle vil være aktuelt å gi oppsettende virkning. Se for øvrig kapittel 2.4.2.2.

5.2 Til lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader

Til § 8

Til første ledd

Statens tobakksskaderåd skal føre tilsyn med at bestemmelsene om merking av tobakksvarer og reklameforbud, fastsatt i eller i medhold av tobakksskadeloven, overholdes. Tobakksskaderådet står etter lovteksten fritt i organiseringen og utførelsen av tilsynet, men det legges til grunn at Tobakksskaderådet som tidligere vil informere, veilede og følge opp henvendelser fra enkeltpersoner, kommuner og andre. Se for øvrig kapittel 2.4.1.1.

Til annet ledd

Statens tobakksskaderåd kan pålegge retting dersom merkebestemmelsene eller reklameforbudet er overtrådt. Et pålegg om retting innebærer at den pålegget er rettet mot, plikter å bringe det ulovlige forhold til opphør. Tobakksskaderådet setter en frist for rettingen. Se for øvrig kapittel 2.4.1.2.

Til tredje og fjerde ledd

Bestemmelsene gir Statens tobakksskaderåd hjemmel til å fastsette tvangsmulkt.

Etter hovedregelen i tredje ledd kan tvangsmulkt fastsettes samtidig med at pålegg om retting gis.

Tvangsmulktens størrelse fastsettes skjønnsmessig etter en konkret helhetsvurdering. Se kapittel 2.4.1.3.

Mulkt påløper når fristen for retting eventuelt er oversittet. Dagmulkt løper til forholdet er rettet.

Vedtak om tvangsmulkt har virkning for den overtredelse vedtaket er fastsatt i forhold til.

Etter unntaksregelen i fjerde ledd kan Tobakksskaderådet i forhold til overtredelser av reklameforbudet på nærmere vilkår fastsette tvangsmulkt på forhånd, dvs. før en overtredelse har tatt til. For en nærmere beskrivelse av hvilke vilkår som må være oppfylt for at tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd, se kapittel 2.4.1.4.

Mulkt etter fjerde ledd kan fastsettes for inntil ett år. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt aktualiseres ved nye overtredelser i løpet av vedtakets virketid.

Forvaltningslovens regler i kapittel IV-VI, blant annet om forhåndsvarsel og klage, gjelder for både pålegg om retting og fastsettelse av tvangsmulkt etter tredje eller fjerde ledd.

Ved iverksetting (inndriving) av tvangsmulkten må det konstateres at forholdet ikke er rettet innen den fastsatte fristen eller, ved forhåndsfastsatt tvangsmulkt, fastslås at reklameforbudet på ny er overtrådt. Avgjørelser om dette og eventuelle avgjørelser om å oversende begjæring om utlegg for tvangsmulkt til namsmannen vil ikke være å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Eventuelle innsigelser mot en slik avgjørelse kan fremmes under sak om tvangsfullbyrdelse av mulkten, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd.

Tvangsmulkt etter både tredje og fjerde ledd tilfaller staten. Mulkten er tvangsgrunnlag for utlegg, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav d.

Til femte ledd

Statens tobakksskaderåd kan helt eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt dersom særlige grunner tilsier det. Tobakksskaderådet kan på anmodning eller etter eget tiltak vedta å frafalle mulkten helt eller delvis. Det kan for eksempel være aktuelt å frafalle en forhåndsfastsatt tvangsmulkt helt eller delvis i tilfeller hvor den nye overtredelsen er mindre alvorlig. Videre kan frafallelse være aktuelt i tilfeller der force majeure-lignende forhold har vanskeliggjort retting innen fristen. Disse eksemplene regulerer ikke uttømmende hva som kan utgjøre særlige grunner etter den foreslåtte bestemmelsen om frafallelse. Se for øvrig kapittel 2.4.3.

Til sjette ledd

For Svalbard kan Sysselmannen fatte vedtak etter denne paragrafen, se kapittel 2.4.6.2.

Til sjuende ledd

Vedtak etter denne paragrafen kan påklages til Markedsrådet. Ved behandlingen i Markedsrådet gjelder de saksbehandlingsregler som er gitt i eller i medhold av markedsføringsloven så langt de passer. For øvrig gjelder forvaltningslovens bestemmelser.

De begrensningene som følger av markedsføringsloven § 12 om hensynet til forbrukerne eller likestilling av kjønnene, vil ikke gjelde her.

Det følger av forvaltningsloven § 34 annet ledd at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter.

Dersom en klage blir gitt oppsettende virkning etter forvaltningsloven § 42, verken løper eller forfaller tvangsmulkten før klagen eventuelt er avgjort i klagerens disfavør. Det antas at det bare i spesielle tilfelle vil være aktuelt å gi oppsettende virkning.

Til åttende ledd

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse, beregning og innkreving av tvangsmulkt, se kapittel 2.4.4