Del 2
Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

6 Uførepensjon - gjeldende rett

6.1 Innledning

Gjeldende uførepensjonsordning har en lang forhistorie. Spørsmålet om innføring av en generell uføretrygd ble tatt opp allerede på slutten av 1800-tallet og videre utover på 1900-tallet. Det resulterte likevel ikke i noen lovfesting før i 1936, da det ble gitt en midlertidig lov om hjelp til blinde og vanføre. Først i 1960 ble det innført en generell uføretrygd som omfattet hele befolkningen (Lov om uføretrygd av 22. januar 1960 nr. 1 trådte i kraft 1. januar 1961). I 1966 ble loven inkorporert i folketrygdloven.

Uførepensjonen har som formål å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon utmåles etter de samme regler som gjelder for alderspensjon. For unge uføre med alvorlig og varig sykdom er det gitt særskilte regler, slik at disse er garantert en høyere ytelse enn minstepensjon. Hjemmearbeidende ektefeller som ikke har hatt inntektsgivende arbeid, kan få uførepensjon på grunnlag av nedsatt evne til å utføre arbeid i hjemmet. Uførepensjon løper vanligvis inntil mottakeren fyller 67 år og går over på alderspensjon.

Det ytes en gradert uførepensjon (50, 60, 70, 80 eller 90 prosent) dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne.

Når en person har satt fram krav om uførepensjon og det er sannsynlig at det vil bli innvilget pensjon, kan trygdekontoret yte en foreløpig uførestønad i ventetiden.

6.2 Inngangsvilkår

6.2.1 Medlemskap

For at uførepensjon skal kunne gis, må vedkommende fylle visse vilkår om forutgående medlemskap i folketrygden, se folketrygdloven § 12-2. Trygdemedlemskapet må være etablert minst tre år før medlemmets inntektsevne eller arbeidsevne ble varig nedsatt med minst halvparten. Det gjelder særregler for personer som har blitt uføre før fylte 26 år og da var medlem, og for personer som etter fylte 16 år har vært medlem med unntak av maksimum fem år. For disse persongruppene er det tilstrekkelig å ha vært medlem i minst ett år umiddelbart før kravet om pensjon fremsettes. For personer med status som flyktning gjelder det ikke krav til forutgående medlemskap. EØS-avtalen medfører at trygdetid i andre EØS-land skal medregnes ved vurderingen av inngangsvilkår om forutgående trygdetid for yrkesaktive og deres familiemedlemmer.

Det er videre regler om fortsatt medlemskap i den tiden uførepensjon ytes, se folketrygdloven § 12-3. Som utgangspunkt gjelder det et generelt krav om fortsatt å være medlem i trygden for å kunne få utbetalt uførepensjon. Det er gjort unntak fra dette kravet blant annet dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid.

6.2.2 Alder

Uførepensjonen skal kompensere for bortfalt eller nedsatt inntektsevne, og er derfor bare aktuell for personer i yrkesaktiv alder. Fra 1. januar 1998 ble nedre aldersgrense for rett til uførepensjon hevet fra 16 til 18 år. Ved fylte 67 år avløses uførepensjon av alderspensjon. Se folketrygdloven § 12-4.

6.2.3 Hensiktsmessig behandling og attføring

For å kunne få uførepensjon må vedkommende ha gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring, se folketrygdloven § 12-5. Målsettingen er at god oppfølging i perioder hvor det ytes sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføringspenger skal forebygge uførepensjonering.

Med behandling menes medisinsk eller annen behandling som har til formål å bedre medlemmets helsetilstand slik at følgene av sykdommen/skaden/lytet blir så små som mulig. Hva som skal betraktes som hensiktsmessig behandling, avhenger av hvor langt legevitenskapen til enhver tid er kommet når det gjelder kunnskap om den aktuelle sykdommen og behandlingsmåter. Det må tas hensyn til den medisinske tilstands art, alvorlighet og prognose - med og uten behandling.

Dersom medisinsk behandling av sykdommen ikke er tilstrekkelig til å «reparere» inntekts- eller arbeidsevnen, må attføring forsøkes. Siktemålet med attføring er å øke arbeidsevnen for en yrkeshemmet person, og/eller å hjelpe den yrkeshemmede til å skaffe eller beholde lønnet arbeid på tross av sykdommen. Det kan dreie seg om alt fra kortvarig praktisk opplæring til mer langvarig teoretisk utdanning.

Som hensiktsmessig behandling eller attføring regnes bare behandlings- eller attføringstiltak som det er mulig å iverksette. Det må ved vurderingen av hva som er hensiktsmessig tas utgangspunkt i den enkelte sak. Det skal legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Det anses ikke hensiktsmessig med ytterligere behandling eller attføring hvis det er klart at inntekts-/arbeidsevnen er varig nedsatt og ikke kan bedres gjennom noen form for tiltak. For personer under 35 år med rusmiddelproblemer og/eller psykososiale problemer, er vilkåret om gjennomgått attføring særlig strengt. Kravet om at yrkesmessig attføring skal være forsøkt ble skjerpet i 2000, se pkt. 4.4.

6.2.4 Sykdom, skade eller lyte. Krav til årsakssammenheng

Uførepensjon kan bare gis når det foreligger varig sykdom, skade eller lyte, se folketrygdloven § 12-6. Bestemmelsen inneholder de medisinske vilkår for rett til uførepensjon, som består av følgende faktorer:

• det må foreligge varig sykdom, skade eller lyte

• sykdom, skade eller lyte må ha medført varig funksjonsnedsettelse

• funksjonsnedsettelsen må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.

Som hovedregel er det først når vilkåret i § 12-5 om hensiktsmessig behandling og attføring er oppfylt, at det er mulig å vurdere om de medisinske vilkår er oppfylt.

Det kreves en nær sammenheng mellom sykdom, skade eller lyte og funksjonsnedsettelsen - og den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen.

Begrepet «sykdom» er det mest omfattende av disse uttrykkene, og kan også brukes i en overordnet betydning slik at det omfatter alle tilstandene som dekkes av vilkåret. Medfødte og ervervede sykdommer og skader, legemlige og psykiske, omfattes. Begrepet «lyte» omfatter også psykisk utviklingshemming. Det er presisert i loven at det skal legges til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis, og videre at sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til uførepensjon.

Når det gjelder varighetskravet (i forhold til sykdommen, funksjonsnedsettelsen, og også nedsettelse av inntektsevne/arbeidsevne i §§ 12-7 til 12-9, se nedenfor punkt 6.2.5) menes ikke livsvarig, men langvarig. Hvis det antas at tilstanden vil endre seg vesentlig i løpet av noen år, anses varighetskravet ikke å være oppfylt. På den annen side kan det ikke kreves at man har full visshet for at sykdommen vil vare livet ut, eller frem til pensjonsalderen. Som retningsgivende angis et varighetskrav på ca 7 år.

Uttrykket funksjonsevneer innført som et mellomledd mellom sykdommen og den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen. Begrepet funksjonsevne knytter det medisinske og det ervervsmessige vilkåret sammen. En persons funksjonsevne sier noe om hvordan han eller hun greier å utføre ulike typer oppgaver.

Funksjonsnedsettelsen må utgjøre hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen/arbeidsevnen. Man må skille mellom de mer og de mindre vesentlige årsaksfaktorene for å finne den mest dominerende årsaken. For at en årsak skal være den mest dominerende, må den være dominerende i forhold til det samlede årsaksbildet, dvs. at den må representere minst 50 prosent.

6.2.5 Nedsatt inntektsevne. Krav til geografisk og yrkesmessig mobilitet. Uføregrad

Det er et vilkår for rett til uførepensjon at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten, se § 12-7. Med inntektsevne menes enhver evne til å skaffe seg inntekt gjennom en personlig arbeidsinnsats. At inntektsevnen må være varig nedsatt, har sammenheng med kravet om gjennomgått attføring. Varighet kan ikke konstateres før attføring er forsøkt så langt det er hensiktsmessig, se foran pkt. 6.2.4. Varighetskravet forstås her på samme måte som i relasjon til sykdomsvilkåret og vilkåret om funksjonsnedsetting, dvs. ikke livsvarighet men omkring 7 år, se foran pkt. 6.2.4. Selv om uførepensjon er en langtidsytelse som vanligvis løper frem til vedkommende får alderspensjon, betyr ikke varighetskravet at det på vedtakstidspunktet alltid skal være avklaret at medlemmet vil oppfylle vilkårene for rett til uførepensjon fram til pensjonsalderen. Situasjonen vil ofte være slik at det ikke er mulig å ha noen sikker oppfatning om den framtidige utvikling og mulige bedring. Vilkåret anses å være oppfylt dersom det ikke er noen umiddelbar utsikt til bedring, og muligheten for bedring fortoner seg usikker og i hvert fall ligger et ubestemt stykke inn i framtiden, selv om det ikke er mulig å tidfeste dette til verken mer eller mindre enn syv år.

Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, foretas det en sammenligning av inntektsmulighetene før og etter sykdommen. Det skal tas utgangspunkt i de reelle mulighetene for å skaffe seg arbeidsinntekt i ethvert arbeid som kan utføres, sammenlignet med tilsvarende muligheter før uførheten oppstod. Momenter som skal vektlegges i vurderingen, er bl.a. alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter. Det skal ikke bare tas hensyn til arbeidsmulighetene på hjemstedet, men også på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

I henhold til folketrygdloven § 12-11 ytes det hel uførepensjon dersom vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne. Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntektsevne/arbeidsevne, ytes det en gradert uførepensjon som utgjør 50, 60, 70, 80 eller 90 prosent av hel uførepensjon. Dersom uførepensjonistens inntektsnivå før og etter uførhet er satt til henholdsvis 300.000 kroner og 90.000 kroner, gir dette en inntektsreduksjon og en uføregrad på: (300.000-90.000)/300.000 = 70 prosent. En reduksjon i inntektsevnen fra 300.000 kroner til 120.000 kroner gir en uføregrad på 60 prosent, mens en reduksjon fra 300.000 kroner til 150.000 kroner vil gi en uføregrad på 50 prosent. I noen tilfeller er sykdommen så invalidiserende at uføregraden klart er 100 prosent.

For arbeidstakere kan stillingsandel etter uførheten legges til grunn ved fastsetting av uføregraden dersom det etter en samlet vurdering framstår som mest rimelig. Departementet har i forskrift av 25. mars 1997 fastsatt forskrift om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt, herunder om stillingsandelens betydning.

For hjemmearbeidende ektefeller sammenlignes evnen til å utføre arbeid i hjemmet med tilsvarende evne før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, se folketrygdloven §§ 12-8 og 12-9.

Det er et overordnet mål at flest mulig uførepensjonister skal utnytte sin restarbeidsevne. Selv om det stilles krav til varighet (både når det gjelder sykdom, funksjonsnedsettelse og nedsatt inntektsevne) for å få innvilget uførepensjon, er reglene samtidig fleksible i forhold til personer som i ettertid ønsker å øke sin arbeidsinnsats utover det som var forutsatt ved innvilgelsen. For eksempel kan som nevnt nedenfor en uførepensjonist gå tilbake i arbeidslivet og beholde retten til pensjon i inntil 3 år («frysing» av uførepensjon, også kalt hvilende pensjonsrett).

Selv om det viser seg at vedkommende klarer å gå tilbake i arbeid medfører ikke dette at vedtaket anses fattet på feil grunnlag, til tross for at man i utgangspunktet hadde lagt til grunn at varighetskravene var oppfylt. Dette må ses på bakgrunn av at det som nevnt er vanskelig på forhånd å fastsette konkret hvor store mulighetene er for at inntektsevnen kan bedres på sikt, og at det er viktig med et regelverk som legger til rette for utprøving av restarbeidsevnen.

6.3 Regler for revurdering/fastsetting av ny uføregrad

Folketrygdloven § 12-12 har regler om revurdering. Det stilles krav om «vesentlig endring» for å revurdere uføregraden. Dette kravet gjelder i prinsippet alle de forhold som var av betydning da uførepensjonen ble innvilget. I henhold til folketrygdloven § 21-6 plikter den som mottar en ytelse å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse. Det kan dreie seg om endringer i medisinske forhold, inntektsmuligheter, vurderingsgrunnlag osv. For eksempel kan det skje endringer i den medisinske tilstanden som tilsier at vedkommende ikke lenger fyller vilkårene for uførepensjon eller bør ha en lavere uføregrad, selv om vedkommende ikke har inntekt ved siden av uførepensjonen. Imidlertid vil slike tilfeller være vanskelig å fange opp. I praksis skjer revurderinger som regel i forbindelse med endringer i pensjonistens pensjonsgivende inntekt.

Etter gjeldende rett regnes en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil folketrygdens grunnbeløp (p.t. kr. 51.360) ikke som en vesentlig endring dersom det har gått ett år siden uførepensjonen ble innvilget eller endret. Dette beløpet kalles friinntekt. Ved innføringen av folketrygdloven i 1967 var det et «slingringsmonn» (friinntekt) på 10 prosent av tidligere inntekt før uføregraden ble revurdert. I 1989 ble beløpet som pensjonisten kunne tjene, fastsatt til et halvt grunnbeløp. Fra 1. mai 1997 ble friinntektsbeløpet hevet fra et halvt til et helt grunnbeløp. Det må ha gått ett år fra innvilgelse til pensjonisten kan ha inntekt på inntil ett grunnbeløp uten at uføregraden blir revurdert. Det inntrer en ny ventetid på ett år hver gang det blir fattet vedtak om endring (revurdering) av uføregraden. Personer med gradert pensjon kan tjene opptil et grunnbeløp i tillegg til den inntekten vedkommende forventes å få ved å utnytte sin restarbeidsevne.

Begrunnelsen for ventetidsbestemmelsen på ett år er at det kunne bidra til uheldige tilpasninger dersom retten til friinntekt skulle gjelde allerede kort tid etter innvilgelse eller endring. Uten ventetid ville enkelte kunne ta inntektsgivende arbeid eller trappe opp arbeidsinnsatsen kort tid etter at ytelsen var innvilget. Ventetiden er derfor ansett som viktig for å hindre en høyere uføregrad enn det som er nødvendig. Som hovedregel skal friinntekten ses i forhold til kalenderåret. Det stilles ingen bestemte krav til spredning av inntekten i løpet av året. Det betyr at det kan godtas at inntekten kommer fra en relativt høy yrkesaktivitet i en kortere periode, for eksempel når uførepensjonisten har en sykdom som innebærer gode og dårlige perioder.

Ventetiden på ett år oppleves av mange som lite fleksibel. Spørsmålet har særlig vært aktuelt i forbindelse med tillitsverv mv. Fra 1. januar 2000 ble det gjort unntak fra ventetidsbestemmelsen for uføre med politiske og andre tillitsverv i frivillige organisasjoner. Begrunnelsen var bl.a. at denne type verv vanligvis utføres på fritiden.

Dersom saken blir tatt opp til revurdering, kan det eventuelt fastsettes en ny uføregrad. Som nevnt ovenfor vil bakgrunnen for revurderingen som oftest være at pensjonisten har hatt pensjonsgivende inntekt utover friinntekten. Ved revurderingen skal det som ved første gangs innvilgelse foretas en sammenligning av inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre, sammenlignet med de inntektsmulighetene som vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Ved revurderingen påløper som nevnt ovenfor en ny ventetid på ett år før uførepensjonisten igjen kan ha friinntekt på 1G. Dette innebærer at inntekten som vedkommende har hatt før revurderingen inngår i vurderingsgrunnlaget av hvor mye inntektsevnen anses nedsatt. Som utgangspunkt skal pensjonen bortfalle dersom revurderingen tilsier en uføregrad lavere enn 50 prosent.

Dersom uførepensjonisten prøver seg i arbeid eller deltar i tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetaten, beholder vedkommende retten til pensjon i inntil 3 år selv om uførepensjonen reduseres eller faller helt bort. Regelen innebærer at dersom arbeidsforsøket må avbrytes eller trappes ned, har vedkommende rett til å få tilbake pensjon med tidligere uføregrad uten nærmere vurdering av de medisinske vilkår mv.

I 1997 ble det innført en forsøksordning med lavere uføregrad enn 50 prosent for personer som allerede mottar uførepensjon. Dersom en uførepensjonist etter ett år utvider sin arbeidsinnsats, er det adgang til å fastsette en uføregrad under 50 prosent. Det kan ikke fastsettes lavere uføregrad enn 20 prosent. Retten til pensjon etter tidligere innvilget uføregrad opprettholdes så lenge forsøksordningen varer. Ordningen er gitt virkning frem til 1. januar 2003. Det er ikke anledning til å ha friinntekt når uføregraden er lavere enn 50 prosent. Forsøksordningen har inntil utgangen av 2000 vært lite brukt. Pr. 31. desember 2000 var det i alt 203 personer med lavere uføregrad enn 50 prosent (eksklusive yrkesskadetilfeller, som kan få uførepensjon ned til uføregrad på 30 prosent). Hele 47 prosent av disse hadde en uføregrad på 20 prosent. Det antas at en av grunnene til at så få benyttet seg av forsøksordningen, er at det ofte ikke lønner seg økonomisk fordi det ikke er rett til friinntekt ved siden av pensjonen når uføregraden er lavere enn 50 prosent. Dette fører til at mange uførepensjonister vil få en nedgang i sin samlede inntekt ved mindre økninger av arbeidsinnsatsen. I forbindelse med de pågående reaktiviseringstiltak av uførepensjonister er det imidlertid etablert en forsøksordning med gunstigere avkortingsregler, og dette har bidratt til at antallet personer med uføregrad lavere enn 50 prosent har vært stigende. Ved utgangen av 2001 hadde 300 personer en slik uførepensjon.

6.4 Ulemper ved gjeldende regler for friinntekt og gradering

Hevingen av friinntektsgrensen i 1997 medførte en økning av antall uførepensjonister med inntekt ved siden av pensjonen. Blant dem med full uførepensjon hadde likevel bare 25 prosent inntekt ved siden av pensjonen i 1999. Det er flere mulige årsaker til at såpass få uførepensjonister prøver seg i arbeid. Ventetiden på ett år før uførepensjonister har rett til friinntekt kan være en av årsakene. I tillegg kan det være vanskelig for uførepensjonister som ønsker å øke sin arbeidsinnsats å få innpass på arbeidsmarkedet. Det er også mange uførepensjonister som ikke har restarbeidsevne.

Hovedinntrykket av undersøkelser om uførepensjonisters yrkesdeltakelse er at en svært liten andel av uførepensjonistene øker sin arbeidsinnsats i en slik grad at uføregraden reduseres. Summen av uførepensjon og friinntekt kan for enkelte som har hatt moderate arbeidsinntekter gi et høyt kompensasjonsnivå. Med en høy friinntekt vil det for mange personer med lave inntekter ikke lønne seg å øke arbeidsinnsatsen utover friinntektsgrensen. For personer med gradert uførepensjon i kombinasjon med arbeidsinntekt og friinntekt, vil samlet pensjon og inntekter, i kombinasjon med skattemessige fordeler kunne gi en høyere dekningsgrad enn om vedkommende var i full jobb, se nærmere beskrivelse foran under pkt. 5.6.4. Dette kan medføre at vedkommende ikke ønsker å øke sin yrkesaktivitet. Når uførepensjonister øker sin arbeidsinnsats slik at friinntektsgrensen overskrides, skal det ved revurdering av uføregraden tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt. Som nevnt ovenfor under pkt. 6.3 løper det ny ventetid på ett år før det igjen kan opptjenes friinntekt ved siden av pensjonen. I mange tilfeller innebærer revurderingen at summen av arbeidsinntekt og pensjon går ned det første året. Dette virker lite motiverende for pensjonister som vurderer å øke sin arbeidsinnsats.

Det er bred enighet om at regler for avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt må utformes slik at det stimuleres til yrkesaktivitet fremfor passivitet. Gjeldende regler synes ikke å ivareta dette formålet.

I henhold til folketrygdloven § 12-11 ytes det en gradert uførepensjon som utgjør 50, 60, 70, 80 eller 90 prosent av hel uførepensjon, se pkt. 6.2.5. Gradering i 10 prosentintervaller gir uheldige terskelvirkninger. Nedsatt arbeidsevne med 95,5 prosent gir en uføregrad på 100 prosent, mens 94,5 prosent uførhet gir en uføregrad på 90 prosent. Èn grads forskjell kan således gi 10 000-13 000 kroner høyere eller lavere pensjon. Gjeldende graderingssystem bidrar til å forsterke trappetrinnseffekten som oppstår når uføregraden settes ned på grunn av økt arbeidsinntekt.

6.5 Forsøksordning med gunstige avkortingsregler

For å lette arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2001, ble det med virkning fra 1. september 2001 satt i verk en forsøksordning med gunstigere avkortingsregler for arbeidsinntekt over grunnbeløpet (friinntekten). Forsøket omfatter uførepensjonister som har hatt uførepensjon i ett år og en hvilende pensjonsrett ved arbeidsforsøk. Hvilende pensjonsrett foreligger bl.a. når arbeidsforsøket/økning av arbeidsinntekten er en følge av det pågående reaktiviseringsarbeid i trygdeetaten, eller når vedkommende har skaffet seg arbeid/økt arbeidsinnsatsen på egen hånd og gitt melding om dette til trygdeetaten. Når uførepensjonisten som ledd i reaktivisering øker arbeidsinntekten skal det ved revurdering av uføregraden gjøres unntak fra gjeldende regelverk på følgende måte:

• Friinntekten på 1 G gjøres om til et fribeløp. I tillegg innføres et toleransebeløp på 0.1 G.

• Fribeløpet holdes utenfor ved fastsetting av inntektsnivå etter uførhet og fastsetting av ny føregrad.

• Ved revurdering fastsettes uføregraden trinnløst (en-prosent intervaller i stedet for ti-prosent intervaller).

• Ved senere inntektsendring revurderes uførepensjon når toleransebeløpet på 0.1 G overstiges.

• Uføregraden kan i forsøksperioden fastsettes ned til 20 prosent.

• Når uføregraden er lavere enn 50 prosent skal arbeidsinntekt og uførepensjon samlet ikke overstige full lønn i hel stilling, eller inntekt før uførhet.

Forsøksordningen er regulert i forskrift. Eventuelle senere endringer av de generelle bestemmelsene om friinntekt skal gis tilsvarende anvendelse på fribeløpet og toleransebeløpet etter forskriften. Forsøksordningen skal gjelde til 1. januar 2005.

6.6 Forholdet til supplerende pensjon

Uførepensjonister kan ha rett til supplerende pensjon fra offentlige eller private tjenestepensjonsordninger. Det kan også foreligge rett til ytelser fra personskadetrygdene (for eksempel krigspensjon).

Alle arbeidstakere i offentlig sektor er i utgangspunktet medlem av en tjenestepensjonsordning, enten i Statens Pensjonskasse eller i ulike kommunale og fylkeskommunale ordninger. Pensjonsordningene i offentlig sektor er bruttoordninger, det vil si at pensjonsytelsen alene utgjør en selvstendig pensjon. Når pensjonisten også har rett til ytelser fra folketrygden, tar man utgangspunkt i hele tjenestepensjonen (brutto), som så samordnes løpende med ytelser fra folketrygden. Systemet innebærer at pensjonisten er garantert at tjenestepensjonen sammen med ytelser fra folketrygden skal gi et visst pensjonsnivå. Det nivået en pensjonist med full opptjening er garantert kalles bruttogarantien. I Statens Pensjonskasse og de aller fleste kommunale pensjonsordningene er bruttogarantien for alders- og uførepensjonister 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (sluttlønnen med visse begrensninger for de høyeste inntektene). Dersom en person har rett til mer enn èn ytelse fra pensjons- og trygdeordninger som omfattes av samordningsloven, skal ytelsene i de fleste tilfellene ikke utbetales fullt ut. Samordningsreglene bestemmer hvordan de forskjellige ytelsene skal koordineres og tilpasses hverandre. Det beløpet en ytelse settes ned med betegnes vanligvis som et samordningsfradrag.

Personskadetrygdene yter livsvarige uførepensjoner (invalidepensjoner) og etterlattepensjoner (enke- og barnepensjoner). Pensjonene blir samordnet med blant annet ytelser fra folketrygden.

Pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven med skattemessig gunstig behandling kan yte uførepensjon etter bestemmelser i lov om foretakspensjon kapittel 6. Eventuell uførepensjon fra slike ordninger kommer i tillegg til uføreytelser fra folketrygden. Uførepensjon etter lov om foretakspensjon omfattes av et forholdsmessighetsprinsipp som innebærer at uførepensjon fra ordningen, sammen med beregnet folketrygdytelse, ikke skal utgjøre en større andel av lønn for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn. Endringer i folketrygdens uførepensjonsordning medfører at det vil være nødvendig å vurdere behovet for endringer i lov om foretakspensjon. Finansdepartementet tar på dette grunnlag sikte på å komme tilbake med en særskilt vurdering av behovet for endringer i lov om foretakspensjon. Eventuelle forslag til lovendringer vil bli sendt på høring på vanlig måte.

7 Forslag om endringer i uførepensjonsordningen

7.1 Deling av uførepensjonsordningen i henholdsvis en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad

Etter gjeldende regler ytes varig uførepensjon når vilkårene som nevnt i pkt. 6.2 er oppfylt. Uføregraden revurderes dersom det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen. Som oftest vil det være en økning i pensjonsgivende inntekt som er grunnlag for revurdering. Som nevnt under pkt. 6.2.4 og 6.2.5, kan det ved innvilgelsen av uførepensjon være vanskelig å forutse den videre utvikling i helsetilstand eller inntektsmuligheter med sikkerhet. Selv om vilkårene for uførepensjon er oppfylt, vil noen stønadsmottakere likevel kunne takle funksjonsnedsettelsen bedre, slik at det på tross av sykdommen vil være mulig å vende tilbake til arbeid etter en tid med stønad. Det kan også skje endringer i arbeidsmarkedet eller teknologisk utvikling, slik at mulighetene for arbeid bedres. Vedkommende kan også oppnå en bedring av helsetilstanden, uten at det er grunnlag for å anta et konkret bedringstidspunkt ved innvilgelsen.

Departementet ønsker å fjerne varighetsperspektivet som i dag preger uførepensjonsordningen. En ordning med tidsbegrenset stønad ved uførhet vil være et velegnet virkemiddel for å forhindre varig utstøting fra arbeidslivet. Tidsbegrenset uførestønad skal gis når det etter en samlet vurdering ikke fremstår som usannsynlig at vedkommende til tross for uførheten etter en tid kan vende tilbake til arbeidslivet. Varig uførepensjon bør som hovedregel bare tilstås i tilfeller med 100 prosent arbeidsuførhet uten utsikt til bedring av arbeidsevnen.

En tidsbegrenset uførestønad vil dekke behovet for en fleksibel ytelse som det kan være behov for i større eller mindre grad i ulike perioder. Den enkelte vil allerede ved innvilgelsen være forberedt på at det forventes aktivitet og innsats fra vedkommendes side med henblikk på å komme tilbake til arbeidslivet. Uførhet vil ikke uten videre medføre at man får pensjon som en varig inntektskilde fram til alderspensjon. Det foreslås derfor å innføre en tidsbegrenset uførestønad. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-9.

7.2 Varig uførepensjon

7.2.1 Inngangsvilkår

Vilkårene for uførepensjon etter gjeldende regler er omtalt i pkt. 6.2. Det foreslås ikke endringer i inngangsvilkårene for å få rett til uførepensjon. Når det er fastslått at vilkårene i §§ 12-2 til 12-7 er oppfylt, må det vurderes om det skal tilstås tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon. Uførepensjon skal som i dag gis som en varig ytelse, men med muligheter for revurdering dersom det skjer vesentlige endringer som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 12-9 og 12-12.

7.2.2 Beregning av uførepensjon og fastsettelse av uføregrad

Uførepensjon skal fortsatt beregnes og utmåles som i dag. Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon og/eller særtillegg. Full grunnpensjon tilsvarer grunnbeløpet som p.t. utgjør kr. 51.360,-. Tilleggspensjonens størrelse avhenger av tidligere pensjonsgivende inntekt. På grunnlag av den pensjonsgivende inntekten for hvert år fastsettes det pensjonspoeng (poengtall). Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av poengtallene for de 20 beste årene (sluttpoengtall). Særtillegg ytes i stedet for eller i tillegg til tilleggspensjon. Tilleggspensjon går til fradrag i særtillegget. Grunnpensjon og særtillegg utgjør til sammen minstepensjon. Det gjelder særregler for inntektsbeskatning av pensjonister som fører til at pensjonister betaler lavere skatt en lønnstakere med tilsvarende inntekt, se punkt 5.6.4.

Som nevnt i pkt. 7.1 skal varig uførepensjon som hovedregel forbeholdes personer som er 100 prosent arbeidsuføre uten mulighet for bedring av arbeidsevnen. Unntaksvis skal varig uførepensjon også kunne tilstås personer med delvis redusert arbeidsevne. For å unngå uheldige terskelvirkninger av gjeldende graderingssystem, se foran pkt. 6.4, foreslås det at uførepensjonen skal kunne graderes i intervaller på 5 prosent. Det samme skal gjelde ved revurdering av uføregraden til personer som allerede mottar uførepensjon. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-11. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. juli 2003.

7.2.3 Uførepensjon til deltidsarbeidende kvinner

Gifte eller samboende personer (hovedsakelig kvinner) som har vært hjemmearbeidende må ha fått evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) varig nedsatt med minst halvparten for å få rett til uførepensjon, se folketrygdloven § 12-8. Hvis det er sannsynlig at en hjemmearbeidende ville ha begynt i inntektsgivende arbeid dersom uførheten ikke hadde inntruffet, vil vedkommende bli vurdert etter de samme reglene som for yrkesaktive ved fastsettelse av uføregraden. Enslige blir alltid vurdert i forhold til yrkeslivet når de søker om uførepensjon selv om de ikke har vært yrkesaktive.

Ved deltidsarbeid skal uføregraden fastsettes på grunnlag av en vurdering av både arbeids- og inntektsevnen etter folketrygdloven § 12-9. Samlet uføregrad fastsettes ut fra uførhet i yrkesliv og hjemmearbeid. En person i halvdagsstilling som blir helt ufør i forhold til yrkeslivet, vil få fastsatt en samlet uføregrad på 50 prosent dersom hun ikke er ufør i forhold til arbeidsoppgavene i hjemmet. Hvis vedkommende også er 20 prosent ufør i forhold til hjemmearbeid, vil den samlede uføregraden være 60 prosent. Det er et vilkår også etter denne kombinerte vurderingen at samlet uføregrad er minst 50 prosent. Dersom inntektsevnen/arbeidsvenen etter en slik samlet vurdering er varig nedsatt med minst 50 prosent, oppjusteres uføregraden med 20 prosent. Vilkåret for en slik oppjustering er at deltidsarbeidet utgjør minst 10 prosent av hel stilling og årsinntekten for full arbeidstid tilsvarer minst 2,5 ganger grunnbeløpet.

Til grunn for en slik kombinert vurdering ligger en forutsetning om at denne persongruppen (hovedsakelig kvinner) delvis forsørges av mannen. Enslige kvinner og kvinner med ektefelle som har lav inntekt (under 2 G) blir alltid vurdert i forhold til yrkeslivet, uavhengig om de har vært i lønnet arbeid eller ikke. Reglene er i prinsippet kjønnsnøytrale, men fordi de fleste med deltidsarbeid er kvinner, kommer reglene stort sett bare til anvendelse på kvinner.

Regelen om oppjustering av uføregraden bidrar til at mange deltidsarbeidende likevel får et rimelig resultat. Den kombinerte vurderingen kan imidlertid føre til at gifte og samboende kvinner som har hatt mindre enn halv stilling, risikerer å falle utenfor folketrygdens sikkerhetsnett ved uførhet dersom de ikke samtidig anses som arbeidsuføre i forhold til husarbeid. Med dagens hjelpemidler i huset skal det relativt mye til for å anses ufør i forhold til arbeid i hjemmet, noe som bidrar til å øke den uheldige effekten av regelen.

De spesielle reglene som gjelder for vurdering av arbeidsevnen og utmåling av uførepensjon til tidligere deltidsarbeidende er blitt oppfattet som kvinnediskriminerende, og Likestillingsombudet har påpekt dette ved flere anledninger.

Ved behandlingen av ny folketrygdlov ba et flertall i Stortinget om at Regjeringen skulle vurdere reglene for deltidsarbeidende eller hjemmearbeidende som søker uførepensjon og komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 1998, se Innst. O. nr. 46 (1996-97). I trygdebudsjettet for 1998 har departementet gitt en omtale uten å ta stilling til saken. I St.meld. nr. 50 (1998-99) Utjamningsmeldinga ble det foreslått å oppheve ordningen, når deltidsarbeidet har et slikt omfang at det gir rett til sykepenger. Flertallet i Stortinget sluttet seg til forslaget.

Rehabiliteringspengeordningen har ikke tilsvarende regler for kombinert vurderingsgrunnlag. Alle som er i inntektsgivende arbeid med rett til sykepenger, også deltidsarbeidende, skal regnes som yrkesaktive og vurderes mot yrkeslivet hvis de er sykmeldt utover 52 uker. Som det vil bli redegjort for nedenfor i punkt 7.3.3, vil det bli foreslått at tidsbegrenset uførestønad skal beregnes på samme måte som rehabiliterings- (og attførings-) penger, men med en kompensasjonsgrad på 60 prosent. Dette innebærer at faktisk inntektstap skal være grunnlag for beregning av stønaden og fastsetting av uføregrad. Evnen til å utføre arbeid i hjemmet vil derfor ikke ha betydning for utmålingen av den tidsbegrensede uførestønaden.

Økende yrkesdeltakelse blant kvinner har medført at færre blir vurdert etter denne bestemmelsen. Trygderetten har også i de senere år vurdert flere og flere kvinner med deltidsarbeid fullt ut mot yrkeslivet. Det foreslås derfor at den kombinerte vurderingen avvikles i den varige ordningen. Gjeldende § 12-9 i folketrygdloven foreslås opphevet. Paragrafen erstattes med nye regler om tidsbegrenset uførestønad, se nedenfor pkt. 7.3.1. Vilkårene for uførepensjon til ektefeller som har vært hjemmearbeidende på heltid opprettholdes slik de er i dag, se folketrygdloven § 12-8. Ektefeller som vurderes utelukkende som hjemmearbeidende kan ikke gis tidsbegrenset uførestønad, på grunn av at denne stønaden forutsetter tilbakevending til arbeidslivet på et senere tidspunkt.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. juli 2003 og gis virkning for nye tilfeller, dvs. krav som er fremmet fra og med denne dato. Det samme gjelder for løpende tilfeller som går over fra rehabiliterings- eller attføringspenger etter ikrafttredelsestidspunktet. Ved søknad om forhøyelse av uføregraden pga. endrede forhold i løpende tilfeller, eller ved revurdering etter § 12-12 etter ikrafttredelsestidspunktet skal saken behandles etter nye regler.

Som nye tilfeller skal også regnes tilfeller hvor vedkommende har fremmet kravet tidligere, men ikke fylte vilkårene på ikrafttredelsestidspunktet.

7.3 Tidsbegrenset uførestønad

7.3.1 Inngangsvilkår

Det legges ikke opp til noen liberalisering av inngangsvilkårene ved å innføre en tidsbegrenset uførestønad. Personer som etter gjeldende regler får uførepensjon skal etter den nye ordningen motta enten uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad. Vilkårene for uførepensjon som er redegjort for ovenfor i pkt. 6.2 skal derfor også gjelde for den tidsbegrensede stønaden. Det foreslås derfor å endre ordlyden i folketrygdloven §§ 12-2 til 12-7 slik at reglene også omfatter den nye tidsbegrensede stønaden. Når vilkårene er oppfylt, må trygdekontoret ta stilling til hvilken type ytelse som skal gis. Tidsbegrenset uførestønad skal gis når ytterligere behandling, rehabilitering og attføring på søknadstidspunktet ikke ventes å bedre arbeidsevnen, men fremtidig arbeidsevne er usikker. Som hovedregel skal stønaden gis til alle som har en viss arbeidsevne i behold (som bare er delvis uføre), men den skal også kunne gis til personer som på søknadstidspunktet er 100 prosent uføre. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 12-2 til 12-7 og 12-9.

7.3.2 Nærmere om den tidsbegrensede uførestønaden

Det må foretas en avgrensning mot rehabiliteringspenger og attføringspenger. Så lenge stønadsmottakeren har rehabiliteringspenger eller attføringspenger vil søkelyset være rettet mot tiltak som skal gjøre det mulig å komme tilbake til arbeid. Rehabiliteringspenger revideres jevnlig. Overgangen til tidsbegrenset stønad bør ikke skje for tidlig. Departementet foreslår ingen endring i den utvidede adgang til å yte rehabiliteringspenger utover ett år. Ved overgangen til tidsbegrenset uførestønad vil perspektivet være noe annerledes. Muligheten til økt aktivitet må vurderes på lengre sikt og er mer usikkert. Det må kunne slås fast at ytterligere behandling og attføring ikke ventes å bedre inntektsevnen/arbeidsevnen på kort sikt, men at slike tiltak for eksempel på lengre sikt vil kunne være hensiktsmessige.

En stor del av de som i dag innvilges uførepensjon har en sykdom hvor det knytter seg en viss grad av usikkerhet til varigheten av funksjonsnedsettelsen. Over halvparten av de nye uførepensjonister i 2000 har fått innvilget uførepensjon på grunnlag av muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Målgruppen for tidsbegrenset uførestønad vil i hovedsak være de som i dag innvilges uførepensjon ut fra en usikker vurdering av varighet og omfang av funksjonsnedsettelsen som følge av sykdommen.

Som inngangsvilkår foreslås at søkerens arbeidsevne skal være nedsatt med minst 50 prosent på samme måte som for varig uførepensjon, se forslag til endringer i folketrygdloven § 12-7. Det skal likevel gjennomføres forsøk med lavere uføregrad for visse grupper, se forslag i punkt 5.7.1.

Det er viktig at ordningen er fleksibel. Det foreslås derfor at uføregraden i revisjonsperioden «fryses». Det vil si at stønadsmottakeren som forsøker seg i arbeid eller øker arbeidsandelen kan få tilbake uførestønaden etter den opprinnelige uføregraden, se lovforslaget folketrygdloven § 12-12. Dette er en videreføring av de regler som i dag gjelder for uførepensjonister, se pkt. 6.3.

Det må gis generell informasjon til søkeren i forbindelse med at ytelsen innvilges. Det er spesielt viktig å få frem fleksibiliteten i ordningen. Trygdekontoret skal allerede under saksforberedelsen motivere søkeren til å prøve å øke arbeidsinnsatsen. I vedtaket bør det dessuten komme klart frem hvilke forhold en kan forvente vil kunne endres, for eksempel bedret helsetilstand, nye behandlingstiltak eller endringer i arbeidsmarkedet.

Stønaden skal hovedsakelig gis til personer som har en viss arbeidsevne i behold (som bare er delvis uføre). Den skal også gis til personer som på søknadstidspunktet er 100 prosent uføre, dersom det er mulighet for at det med tiden vil kunne skje en bedring av arbeidsevnen. Stønaden skal innvilges for et tidsrom av ett til fire år. Når stønadsperioden utløper, skal saken revurderes. Det forutsettes et oppfølgingsopplegg i regi av trygdeetaten, eventuelt i samarbeid med Aetat eller rehabiliteringsansvarlig i kommunen og/eller sosialetaten. Oppfølgingen kan bestå i oppfølgingssamtaler, deltakelse i nettverks- og aktivitetsgrupper mv. Etter revurderingen kan ytelsen opphøre fordi det settes i verk attføringstiltak eller vedkommende kommer i fullt arbeid, uføregraden kan endres, ytelsen kan forlenges i en ny 1-4 års periode, eller stønadsmottakeren kan gå over til varig uførepensjon.

Etter en eller flere perioder med tidsbegrenset uførestønad kan stønadsmottakeren ha trappet opp arbeidsinnsatsen slik at uføregraden er lavere enn 50 prosent. Dersom vedkommende ikke har muligheter til ytterligere bedring av inntektsevnen, kan det være aktuelt å tilstå varig uførepensjon. Etter gjeldende regler kan det imidlertid ikke innvilges uførepensjon i slike tilfeller, fordi inntektsevnen ikke er nedsatt med minst 50 prosent. For å unngå at denne persongruppen blir uten ytelser, bør det vurderes et unntak i kravet til 50 prosent arbeidsuførhet for uførepensjon ved overgang mellom de to typer ytelser. Departementet ønsker å komme tilbake med et eventuelt lovforslag på et senere tidspunkt.

7.3.3 Utmålingsregler for tidsbegrenset uførestønad

For å markere at tidsbegrenset uførestønad ikke er en pensjonsytelse, foreslås det at beregningen av denne stønaden løsrives fra pensjonssystemet og knyttes nærmere opp til reglene for rehabiliteringspenger (og attføringspenger). For disse ytelsene gjelder følgende regler:

• Beregning av ytelsen foretas på grunnlag av pensjonsgivende inntekt siste kalenderår, eventuelt de tre siste kalenderår før vedkommende ble arbeidsufør.

• Kompensasjonsnivået for ytelsen er 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

• Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet. For personer under 26 år med alvorlig og varig sykdom («unge uføre») er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet.

• Ytelsen gir rett til opptjening av pensjonspoeng, og trygdeavgiften er 7,8 prosent.

• Ordningen med særfradrag og skattebegrensningsregler gjelder ikke for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger.

• Det gis ikke ektefelletillegg.

• Barnetillegg gis med et fast beløp pr. barn pr. dag (p.t. kr. 17,-).

• Når ytelsen skal reduseres under institusjonsopphold, utgjør reduksjonen 50 prosent. (Det skal ikke foretas redusering dersom vedkommende forsørgere ektefelle eller barn som er medlemmer i trygden). Ved fortsatte faste og nødvendige utgifter til bolig o.a. under oppholdet kan det bestemmes at ytelsen ikke skal reduseres, eller reduseres mindre.

Kompensasjonsnivå

Målet for den tidsbegrensede uførestønaden er å sikre at stønadsmottakeren etter en periode på 1 til 4 år på nytt skal vurderes i forhold til mulig tilbakevending til arbeidslivet. Det er grunn til å tro at det for mange ikke vil være aktuelt å gå direkte tilbake til arbeid. Dersom helsesituasjonen og arbeidsevnen til stønadsmottakeren har forbedret seg, vil det ofte være behov for at stønadsmottakeren gjennomgår et attføringsopplegg før det er aktuelt for vedkommende å prøve seg på nytt i arbeidslivet. Det bør derfor være en økonomisk stimulans knyttet til å gå over fra tidsbegrenset uførestønad til mer aktive ordninger med sikte på tilbakeføring til arbeid. Dette tilsier at kompensasjonsnivået bør være noe lavere i den tidsbegrensede uførestønadsordningen enn i attførings- og rehabiliteringspengeordningen, som har en kompesasjonsgrad på 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Departementet foreslår at kompensasjonsnivået for tidsbegrenset uførestønad settes til 60 prosent av beregningsgrunnlaget for rehabiliteringspenger.

Sammenlignet med dagens uførepensjon, vil beregningsreglene for den tidsbegrensede uførestønaden føre til en noe lavere nettoytelse for de midlere og lavere inntekter. Med tidligere inntekt på kr. 200.000,- (forutsatt at denne inntekten er representativ for poengopptjeningen) utgjør netto uførepensjon til enslig pensjonist vel kr. 110.000,- og til gift eller samboer vel kr. 100.000,-. Tidsbegrenset uførestønad med 60 prosent kompensasjonsgrad utgjør for en person med tilsvarende tidligere inntekt vel kr. 94.000,- netto til både enslig og gift/samboer. Ved høyere inntekter blir forskjellen mindre. En tidligere inntekt på kr. 285.000,- gir en netto pensjon på ca. kr. 131.000,- til enslig og ca. kr. 122.000,- til gift/samboer, mens tidsbegrenset uførestønad beregnet etter det samme inntektsgrunnlaget utgjør netto ca kr. 129.000,-. Ved inntekter på kr. 308.000,- vil tidsbegrenset uførestønad være en noe høyere ytelse enn uførepensjon. Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet skal ikke regnes med i grunnlaget for stønaden. (De nevnte uførepensjonsbeløpene må tas med noe forbehold, da det i eksemplene ikke er tatt hensyn til øvrige formuesforhold, som kan medføre et lavere netto beløp).

For personer med tidligere lave inntekter, kan ulikt stønadsnivå i de to ordningene føre til et visst press mot den varige uførepensjonsordningen. Departementet mener likevel at insitamenter for å vende tilbake til arbeidslivet eller å velge en aktiv ytelse (rehabiliterings- eller attføringspenger) må veie tyngst.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-13.

Minsteytelse

Det foreslås at minstenivået for tidsbegrenset uførestønad skal være lik minstenivået for rehabiliterings- og attføringspenger. Gjeldende minsteytelse for rehabiliterings- og attføringspenger utgjør 1,6 G. Dette er lavere enn minstepensjon til enslig (1,79 G). Differansen utgjør brutto kr. 9758,- pr. år. I tillegg kommer de særlige skattefordelene for uførepensjonister. Denne forskjellen vil kunne medføre et press i retning av uførepensjon for personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.

Ved innføringen av nye beregningsregler for rehabiliterings- og attføringspenger pekte flere av høringsinstansene på at minstenivået burde være høyere. Det nye minstenivået på 1,6 G innebar imidlertid en betydelig heving i forhold til tidligere, hvor minste ytelse var lik grunnpensjon (1 G) forutsatt full trygdetid. Den nye tidsbegrensede uførestønaden vil ofte ytes for en lengre periode enn rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det kan være vanskeligere å klare seg med en minsteytelse som er lavere enn minstepensjon ved en stønadsperiode på for eksempel 2-3 år. Dersom differansen mellom minstenivået i den tidsbegrensede stønadsordningen og uførepensjonsordningen er for stor, vil dette kunne medføre et press for å få uførepensjon. Dette taler for et høyere minstenivå for tidsbegrenset uførestønad enn 1,6 G. Det vises til innstilling fra Stortingets kommunalkomitè (Innst. S. nr. 141) hvor det foreslås en evaluering av det nye regelverket for rehabiliterings- og attføringspenger, og Regjeringen er bedt om å vurdere en heving av minsteytelsen opp mot 2 G.

På denne bakgrunn foreslås det i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet at minsteytelsen for tidsbegrenset uførestønad settes til 1.8 G, og at den samme minsteytelsen innføres for rehabiliterings- og attføringspenger. Det foreslås at endringene trer i kraft fra det tidspunkt tidsbegrenset uførestønad innføres, dvs. 1. juli 2003.

Selv om netto minsteytelse vil være lavere enn minstepensjon (på grunn av at det bl.a. ikke skal gis særfradrag og skattebegrensning), mener departementet at det er riktig å ha en viss differensiering mellom personer som er forutsatt å vende tilbake til arbeidslivet, og de som blir vurdert som varig uføre.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 10-10, 11-11 og 12-13.

Barnetillegg

Tillegget i rehabiliterings- og attføringspengeordningen utgjør kr. 17,- pr. dag pr. barn (dvs. kr. 4.420,- pr. år), og kan gis til begge foreldrene. Som uførepensjonist har personer med forsørgeransvar rett til et behovsprøvet barnetillegg med 40 prosent av grunnbeløpet (dvs. opptil kr. 20.544,- pr. år) pr. barn. Departementet finner det riktig å ha den samme ordningen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, fordi man ellers risikerer at det ikke vil lønne seg for stønadsmottakere med forsørgeransvar å gå over fra uførestønad til aktive tiltak med rehabiliterings- eller attføringspenger. Også administrative hensyn tilsier at man unngår behovsprøvede ytelser i ordninger som er tidsbegrenset.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-13.

Stortinget har i Innst. S. Nr. 141 (2001-2002) bedt Regjeringen om å evaluere de nye reglene om rehabiliterings- og attføringspenger og herunder vurdere å heve satsen for barnetillegget. Regjeringen vil i det videre arbeidet vurdere et mulig økt barnetillegg som er felles for korttidsytelsene.

Skatteregler for tidsbegrenset uførestønad

Tidsbegrenset uførestønad skal som nevnt beregnes på samme måte som rehabiliterings- og attføringspenger, med unntak av at kompensasjonsgraden blir lavere (60 prosent i stedet for 66 prosent). Dette innebærer at de tre ytelsene skal beskattes etter de samme reglene. Av rehabiliterings- og attføringspenger betales trygdeavgift med mellomsats (7,8 prosent), og ordningene med særfradrag og skattebegrensning gjelder ikke. Ytelsene gir rett til opptjening av pensjonspoeng. Det foreslås å innarbeide de nødvendige endringer i folketrygdloven (trygdeavgift) og skatteloven slik at det vil gjelde de samme skattereglene for tidsbegrenset uførestønad som for rehabiliterings- og attføringspenger. Det vises til lovforslaget, skatteloven §§ 5-42, 6-81 og 12-2 og folketrygdloven § 23-3.

Innføringen av tidsbegrenset uførestønad foreslås å tre i kraft 1. juli 2003 og skal bare gjelde nye tilfeller. I følge finansdepartementet bør endringer i skatteregler tre i kraft ved begynnelsen av et inntektsår. Departementet foreslår derfor at de ovennevnte endringene i skatteloven og folketrygdloven trer i kraft allerede 1. januar 2003. Skattereglene vil dermed være tilpasset den tidsbegrensede uførestønaden i god tid før denne stønaden gis for første gang fra 1. juli 2003.

7.3.4 Fastsettelse av uføregrad og revurdering

I rehabiliteringspengeordningen ytes det hele rehabiliteringspenger ved tap av hele arbeidsevnen. Graderte ytelser skal svare til den del av arbeidsevnen som er tapt. Dersom vedkommende trapper opp arbeidsinnsatsen underveis, skal uføregraden reduseres tilsvarende. Som nevnt under punkt 7.2.2 foreslås at uførepensjon skal graderes i intervaller på fem prosent. Det foreslås at det samme skal gjelde for den tidsbegrensede stønaden.

Det er ikke anledning til å ha friinntekt ved siden av rehabiliteringspenger, fordi ytelsen gis for en kort periode hvor forutsetningen er at stønadsmottakeren skal tilbake til inntektsgivende arbeid. Departementet foreslår at de samme reglene også bør gjelde for tidsbegrenset uførestønad. Bakgrunnen for friinntektsordningen for uførepensjonister var bl.a. å hindre passivitet og isolasjon for denne gruppen, som var forutsatt å være ute av arbeidslivet for godt. Det ble derfor anledning til å ha en ekstrainntekt uten revurdering av uføregraden. Som redegjort for under pkt. 6.4 har ordningen med friinntekt imidlertid medført at det ofte ikke lønner seg å øke arbeidsinntektene utover et visst nivå. Ved å skattlegge tidsbegrenset uførestønad som arbeidsinntekt, unngår en uheldige terskelvirkninger når inntekten økes, og det vil alltid lønne seg å arbeide og å øke arbeidsinnsatsen. Når mottakere av tidsbegrenset uførestønad prøver seg i arbeid, vil stønaden bli revurdert og det vil bli fastsatt ny uføregrad.

Stønadsmottakeren skal kunne øke arbeidsinnsatsen kort tid etter at stønaden er innvilget. Det foreslås at stønaden skal kunne graderes ned til 20 prosent for personer som øker arbeidsinnsatsen.

Det vises til lovforslaget folketrygdloven §§ 12-11 og 12-12.

7.3.5 Ikrafttredelse.

Departementet foreslår at reglene om tidsbegrenset uførestønad innføres med virkning fra 1. juli 2003 og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Med nye tilfeller menes krav om uførepensjon som settes fram fra og med 1. juli 2003. Personer som setter fram krav om uførepensjon før 1. juli 2003 skal vurderes etter de nye reglene dersom vilkårene ikke er oppfylt før de nye reglene trer i kraft. Dersom kravet er fremsatt før 1. juli 2003 og vilkårene for uførepensjon er oppfylt, vil vedkommende ha rett til uførepensjon etter de regler som gjelder før dette tidspunktet. Denne persongruppen kan imidlertid velge å motta tidsbegrenset uførestønad i stedet for varig uførepensjon, forutsatt at de fyller vilkårene for den tidsbegrensede stønaden. Personer som mottar løpende rehabiliterings- eller attføringspenger 1. juli 2003 skal vurderes etter de nye reglene når rehabiliterings- eller attføringspengene opphører.

7.3.6 Øvrige lovendringer som følge av innføring av tidsbegrenset uførestønad

Innføringen av en ny type stønad medfører behov for en rekke tekniske lovjusteringer. Begrepet tidsbegrenset uførestønad må innarbeides flere steder i folketrygdlovens øvrige kapitler hvor uførepensjon er omtalt, slik at gjeldende rett tilpasses til at det innføres en ny type stønad. Det samme gjelder for andre lover som henviser til folketrygdens uførepensjonsordning. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 2-6, 2-9, 3-27, 3-29, 4-24, 4-25, 8-12, 8-48, 8-50, 8-55, 10-5, 10-16, 11-18, 12-1, 12-14, 12-17, 12-18, 13-2, 17-3, 18-2, 18-7, 22-8, 22-10, 22-16, 25-7 og 25-13, lov om pensjonstrygd for sjømenn §§ 4, 5, 16, 28 og 29, lov om Statens Pensjonskasse §§ 28 og 28 a, lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere § 13, lov om pensjonsordning for apoteketaten §§ 10 og 11, lov om pensjonstrygd for fiskere § 8, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser §§ 19, 20 og 21, lov om yrkesskadetrygd § 11, lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2 og lov om løysingsrettar § 9.

Når det gjelder samordning med andre pensjonsytelser, må det på grunn av at den tidsbegrensede uførestønaden ikke skal beregnes som uførepensjon, foretas tilpasninger i gjeldende samordningsregler. På bakgrunn av at ytelsen skal beregnes og utmåles som ytelser under rehabilitering (og attføring), foreslås at tidsbegrenset uførestønad skal samordnes på samme måte som ytelser etter folketrygdloven kapittel 10 og 11. Dette innebærer at tjenestepensjonen reduseres med den delen av uførestønaden som svarer til tilleggspensjonen, dvs. den delen som overstiger grunnbeløpet. Når vedkommende mottar graderte ytelser fra folketrygden, blir fradraget for grunnpensjon (som utgjør ¾ av grunnbeløpet) etter gjeldende regler forholdsmessig redusert. Det presiseres i lovteksten at det samme skal gjelde for den tidsbegrensede stønaden når denne er gradert. Det vises til lovforslaget, lov om krigspensjonering for militærpersoner § 18, lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 23 og lov om yrkesskadetrygd §§ 12 og 19.

Endringene, hvorav noen er foretatt i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet, har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. I følge Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør de foreslåtte endringer i uførepensjonsordningen medføre at man gjennomgår de offentlige pensjonsordningene med tanke på en eventuell harmonisering med folketrygdens nye bestemmelse.

Etter samordningsbestemmelsene i folketrygdloven faller overgangsstønad som enslig forsørger bort i den grad vedkommende mottar uførepensjon. Det samme gjelder for ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende ektefelle, og barnepensjon (folketrygdloven kapittel 15, 16, 17 og 18). Når det gjelder rehabiliterings- og attføringspenger ble det i forbindelse med at disse ytelsene ble pensjonsgivende inntekt, foretatt endringer slik at rehabiliterings- og attføringspenger likestilles med arbeidsinntekt og overgangsstønad mv. og reduseres etter de mer lempelige regler som gjelder i forhold til arbeidsinntekt og andre korttidsytelser etter folketrygdloven §§ 15-9, 16-8 og 17-8. Departementet foreslår at de samme reglene bør gjelde for den tidsbegrensede uførestønaden. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 15-9, 16-8 og 17-8. Endringene har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

7.4 Forslag om endringer i reglene om friinntekt for varig uførepensjon

7.4.1 Nytt toleransebeløp og oppheving av ventetidsbestemmelsen

Sandmanutvalget foreslo å avvikle ordningen med friinntekt på 1 G. Dette skulle i følge utvalget bidra til at det alltid ville lønne seg å arbeide mer. For å unngå omregning av ytelsen ved den minste inntektsendring, foreslo utvalget et slingringsmonn på 0,1 G. Utvalget forutsatte at tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon skulle beregnes på samme måte og ha samme inntektsprøvingsregler.

Ved å kople beregningen av den tidsbegrensede stønaden fra pensjonsberegningen, vil beregningsreglene for tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon bli forskjellige. Den tidsbegrensede stønaden vil bli beregnet tilnærmet på samme måte som rehabiliteringspenger og attføringspenger, se punkt 7.3.3. Det vil ikke være muligheter til friinntekt i denne stønadsordningen, med unntak av godtgjørelse for politiske verv mv., se pkt. 7.4.2.

Varig uførepensjon skal som hovedregel forbeholdes personer som er 100 prosent arbeidsuføre uten mulighet for bedring av arbeidsevnen. Unntaksvis skal varig uførepensjon også kunne tilstås personer med delvis redusert inntekts/arbeidsevne. Disse vil kunne kombinere varig uførepensjon med deltidsarbeid. I tråd med Sandmanutvalgets anbefaling foreslår departementet at ordningen med friinntekt på 1 G avvikles og erstattes med et toleransebeløp på 0,1 G. Toleransebeløpet skal hindre altfor hyppige omregninger og endringer i uføregraden. Med et toleransebeløp på 0,1 G er det heller ikke nødvendig med en ventetid på ett år før uførepensjonister kan ha inntekt av en slik størrelse.

Muligheten for å trappe opp arbeidsinnsatsen vil være større for personer som allerede har uførepensjon og som omfattes av nåværende satsing på reaktivisering med sikte på tilbakeføring til arbeid, enn for nye uførepensjonister. En del av de som allerede har fått innvilget uførepensjon ville ha fått tidsbegrenset stønad. Det foreslås at ordningen med hvilende pensjonsrett i inntil 3 år videreføres. Dette innebærer at uførepensjonister som trapper opp arbeidsinnsatsen eller prøver seg i arbeid på heltid skal kunne få tilbake uførepensjonen i løpet av en treårsperiode etter at arbeidsinnsatsen ble økt. Dersom det i forbindelse med reaktivisering er behov for yrkesrettet attføringstiltak, skal det vurderes om vedkommende fyller vilkårene for attføringspenger. På grunn av at uførepensjon nå hovedsakelig vil bli forbeholdt personer som ikke antas å ha restarbeidsevne, foreslås det imidlertid at ordningen med hvilende pensjonsrett («frysing» av uførepensjonen) for nye tilfeller ikke inntrer før ett år etter at ytelsen er innvilget.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-12.

I forbindelse med revurdering skal det som nevnt foran i punkt 7.2.2 foretas gradering i 5 prosent intervaller i stedet for intervaller på 10 prosent.

7.4.2 Pensjonsgivende inntekt i form av godtgjørelse for verv i politiske eller frivillige organisasjoner mv.

I folketrygdloven § 12-12 fjerde ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrifter om nærmere bestemmelser om friinntekt. Slike forskrifter er fastsatt 30. april 1997. Med virkning fra 1. januar 2000 er det i forskriften § 5 tatt inn bestemmelser om unntak fra regelen om ventetid på ett år for godtgjørelser for politiske verv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner. Det er en forutsetning at tillitsvervet ikke har preg av vanlig arbeidsforhold og at det normalt kan utføres i tillegg til arbeidsdeltakelse. Hensikten med forskriftsendringen har vært å legge bedre til rette for at personer som blir uføre skal kunne fortsette med politisk arbeid og deltakelse i frivillige organisasjoner. Med frivillige organisasjoner menes i denne sammenheng organisasjoner med ideelle formål. Som nevnt ovenfor i pkt. 7.4.1 foreslås det at ventetidsbestemmelsen bortfaller, og unntaket fra ventetid for denne typen inntekter blir dermed overflødig.

Det foreslåtte toleransebeløpet på 0,1 G gir ikke rom for inntektsøkning som følge av godtgjørelse for politiske og andre typer verv. Det er viktig å legge forholdene til rette for fortsatt utøvelse av slike verv. Det foreslås derfor at det fortsatt skal være mulig å ha en inntekt på inntil 1 G for personer med slike verv, uten at pensjonen blir redusert. Det foreslås videre å innføre et tilsvarende toleransebeløp for slike verv i den tidsbegrensede stønadsordningen. Reglene bør fastsettes i forskrift. Som nevnt foran i punkt 5.6.5 har Stortinget bedt om at omsorgslønn skal likestilles med godtgjørelse for politiske verv. Forskriften vil derfor også omhandle omsorgslønn.

Eksisterende forskriftshjemmel omfatter ikke tidsbegrenset uførestønad. Det foreslås derfor å utvide hjemmelen til også å omfatte denne stønaden. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-12.

Etter gjeldende regler er det i forskrift gjort unntak fra bestemmelsen om ett års ventetid for en uførepensjonist som har fått et varig arbeidstilbud i et skjermet attføringstiltak. Som nevnt ovenfor vil kravet til ventetid falle bort etter de nye reglene. Departementet foreslår i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet at ovennevnte forskriftshjemmel benyttes til å fastsette et høyere toleransebeløp (tilsvarende 1 G) også for denne type inntekter. Bakgrunnen for forslaget er at slike arbeidsinntekter (kalt bonuslønn) ikke kan økes etter hvert, og at det er viktig å stimulere til deltakelse i slike tiltak. Unntaket skal bare gjelde for uførepensjonister.

7.4.3 Ikrafttredelse - overgangsordninger

Det foreslås at de nye inntektsprøvingsreglene med et toleransebeløp på 0,1 G som foreslått i pkt. 7.4.1 trer i kraft 1. juli 2003 for nye tilfeller med varig uførepensjon. For uførepensjonister som på ikrafttredelsestidspunktet har rett til friinntekt på 1 G foreslås en gradvis tilpasning til de nye reglene. Retten til friinntekt på 1 G opprettholdes ut 2003. Fra 1. januar 2004 reduseres friinntekten gradvis ved en nedtrapping over en femårsperiode. Det foreslås at departementet fastsetter overgangsregler om nedtrapping av friinntekt i forskrift.

7.5 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

Innføring av en tidsbegrenset uførestønad som beregnes med 60 prosent av det samme grunnlaget som for rehabiliteringspenger og skattlegges som arbeidsinntekt, vil isolert sett gi en merinntekt på om lag 58 mill kroner i 2003 og om lag 500 mill kroner med full effekt. Heving av minstenivået fra 1,6 G til 1,8 G for alle tre ordningene vil første året koste 15 mill kroner stigende til 142 mill kroner.

Innsparinger vil være avhengig av atferdsendring i form av færre søkere, flere tilbake i arbeid eller med redusert uføregrad. Dette er vanskelig å anslå. Innsparingene kommer først etter et par år. Dersom en forutsetter at 10 prosent av de som får innvilget tidsbegrenset uførestønad, går ut av ordningen etter to år og at 30 prosent reduserer uføregraden med 30 prosent, vil bruttoinnsparingen etter to år bli på vel 200 mill kroner. Den akkumulerte innsparingen vil med disse forutsetningene stige til 900 mill kroner fra og med 2010 og til vel 2 mrd. kroner fra og med 2015. Dette må betraktes som beregningstekniske illustrasjoner, og ikke som konkrete anslag for fremtidige mindreutgifter.

Oppfølging av den enkelte stønadsmottaker i stønadsperioden og revurdering etter 1-4 år vil kreve ressurser i trygdeetaten tilsvarende 300 årsverk eller 100 mill kroner årlig. I forbindelse med tilbakeføring til arbeid vil en del stønadsmottakere ha behov for bistand fra Aetat. Økte utgifter til arbeidsmarkedstiltak og personellressurser i Aetat anslås til 50 mill kroner. I tillegg kommer en administrativ engangsutgift for trygdeetaten på 9 mill kroner det første året.

Erstatningen av dagens friinntekt på 1 G med et toleransebeløp på 0,1 G i den varige uførepensjonsordningen vil gi innsparinger i størrelsesorden 480 mill kroner i 2004, stigende til 660 mill kroner i 2006 og 870 mill kroner i 2010 og senere. Dette forutsetter at uførepensjonistene har like høye arbeidsinntekter ved siden av pensjonen som i dag.

Endringer i reglene for uførevurdering og utmåling av uførepensjon til tidligere deltidsarbeidende vil gi merutgifter med om lag 1 mill kroner i 2003, stigende til 36 mill kroner i 2015.

8 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

8.1 Endringer i folketrygdloven

Til oversikten over lovens innhold, del IV

Beskrivelsen av kapittel 12 endres på bakgrunn av at det innføres en ny ordning med tidsbegrenset uførestønad i kapitlet. Se punkt 7.3.6.

Til § 2-6

Bestemmelsen gjelder medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall. Andre ledd første punktum gir regler om hvilke ytelser som kan gis ved yrkesskade. Dette gjelder blant annet rehabiliteringspenger, attføringspenger og uførepensjon. Endringen innebærer at det samme gjelder for den nye tidsbegrensede uførestønaden som innføres i kapittel 12. Se punkt 7.3.6.

Til § 2-9

Bestemmelsen gjelder trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge. Bokstav b endres slik at tidsbegrenset uførestønad faller inn under trygdedekningen. Se punkt 7.3.6.

Til §§ 3-27 og 3-29

Bestemmelsene gjelder ytelser under opphold i institusjon og fengsel, blant annet ytelser etter kapittel 12. Den nye tidsbegrensede uførestønaden skal ikke utmåles som pensjon, men skal følge beregningsreglene for rehabiliteringspenger. Utbetaling og beregning av ytelser under institusjons- og fengselsopphold ved mottak av tidsbegrenset uførestønad skal derfor følge reglene i kapittel 10. Endringene innebærer en presisering av at bestemmelsene bare gjelder for uførepensjon og foreløpig uførestønad, og ikke for tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 4-24

Bestemmelsen gjelder valg av ytelse når medlemmet har rett til dagpenger og samtidig fyller vilkårene for andre ytelser til livsopphold etter folketrygdloven som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom. Dagpengeretten faller bort når medlemmet velger å motta slike ytelser, blant annet rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uførepensjon. Endringen innebærer at den samme regelen gjelder dersom medlemmet velger å motta tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 4-25

Bestemmelsen gjelder samordning med reduserte ytelser fra folketrygden m.m. Dagpengene reduseres når medlemmet mottar nærmere angitte reduserte ytelser fra folketrygden. Endringen innebærer at den samme regelen gjelder ved mottak av tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 8-12

Bestemmelsen regulerer antall sykepengedager som trygden dekker sykepenger. Tredje ledd regulerer ny opptjeningsrett når medlemmet mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad. Endringen innebærer at de samme regler gjelder ved mottak av tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til §§ 8-48 og 8-50

Bestemmelsene gjelder forholdet mellom sykepenger og uførepensjon. Endringen innebærer at de samme reglene gjelder for forholdet mellom tidsbegrenset uførestønad og sykepenger. Se punkt 7.3.6.

Til § 8-55

Bestemmelsen gjelder sykepenger ved yrkesskade. Bokstav c endres slik at mottak av tidsbegrenset uførestønad gir de samme fordeler som uførepensjon ved beregning av sykepengegrunnlaget. Se punkt 7.3.6.

Til § 10-5

Bestemmelsen gjelder stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Fjerde ledd omhandler reglene for stønad til uførepensjonister. Endringen innebærer at de samme reglene skal gjelde for personer som mottar tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 10-10

Bestemmelsen gjelder utmåling av rehabiliteringspenger. Andre ledd endres for å heve minste årlige ytelse fra 1,6 G til 1,8 G. Se punkt 7.3.3

Til § 10-16

Bestemmelsen gjelder forholdet mellom rehabiliteringspenger og andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt. Etter andre ledd bokstav a faller rehabiliteringspengene bort når medlemmet får rett til uførepensjon. Endringen innebærer at det samme gjelder når medlemmet får rett til tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 11-11

Bestemmelsen gjelder utmåling av attføringspenger. Andre ledd endres for å heve minste årlige ytelse fra 1,6 G til 1,8 G. Se punkt 7.3.3

Til § 11-18

Bestemmelsen gjelder forholdet mellom attføringspenger og andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt. Etter andre ledd bokstav a faller attføringspengene bort når medlemmet får rett til uførepensjon. Endringen innebærer at det samme gjelder når medlemmet får rett til tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til overskrift og innholdsfortegnelse i kapittel 12

Kapitlet gir regler om uførepensjon, og innholdsfortegnelsen endres slik at også de nye reglene for tidsbegrenset uførestønad nevnes. Se punkt 7.3.6.

Til §§ 12-1, 12-2, 12-3, 12-4, 12-5, 12-6 og 12-7

Bestemmelsene regulerer vilkårene for rett til uførepensjon. De samme vilkårene skal også gjelde for tidsbegrenset uførestønad, og endringene innebærer at bestemmelsene gjelder for begge typer ytelser. Se punkt 7.3.1 og 7.3.6.

Til § 12-9

Gjeldende regler om uførepensjon til hjemmearbeidende ektefelle som er delvis yrkesaktiv oppheves. I bestemmelsen tas inn nye regler om tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Første ledd angir i hvilke tilfeller det skal gis tidsbegrenset uførestønad. Stønaden kan gis for en periode på ett til fire år. Innvilgelse av tidsbegrenset uførestønad forutsetter at det i vedtaket kommer fram hvilke forhold som en antar vil kunne endre seg, for eksempel bedring i helsetilstand, nye behandlingstiltak eller relevante arbeidsmuligheter. Stønaden skal revurderes i god tid før den utløper. Etter revurdering kan stønaden opphøre fordi det settes i verk attføringstiltak eller vedkommende kommer i fullt arbeid, uføregraden kan endres, ytelsen kan forlenges for en ny periode, eller mottakeren kan gå over på varig uførepensjon. I andre ledd fremgår at det er et vilkår for å få rett til uførepensjon at det ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen. Som utgangspunkt forutsettes at det foreligger full arbeidsuførhet, men bestemmelsen utelukker ikke at det i særlige tilfeller kan gis uførepensjon også i tilfeller med delvis arbeidsuførhet. Dette vil for eksempel kunne gjelde funksjonshemmede med deltidsarbeid eller andre med klart avgrensede sykdomstilstander og hvor arbeidsevnen er avklaret. Se punkt 7.2.3, 7.3.1 og 7.3.2.

Til § 12-11

Bestemmelsen gir regler om hel eller gradert uførepensjon. Endringen i overskriften og første ledd innebærer at bestemmelsen også gjelder for tidsbegrenset uførestønad. Henvisningen til § 12-9 utgår på grunn av at innholdet i denne bestemmelsen foreslås opphevet og erstattet med andre regler, se merknadene til § 12-9. Endringen i andre ledd innebærer en mer presis uføregradsfastsettelse ved at ytelsen kan graderes med fem prosents intervaller. Endringen vil gjelde for nye tilfeller. For løpende tilfeller med uførepensjon vil endringen gjelde når saken revurderes etter 1. juli 2003. Se punkt 7.2.2 og 7.3.4.

Til § 12-12

Bestemmelsen gjelder revurdering av uføregraden. Reglene i første ledd om at uføregraden skal revurderes ved vesentlige endringer, skal gjelde både for uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Nytt andre ledd gjelder tidsbegrenset uførestønad, og fastslår at uføregraden skal justeres i forhold til endringer i inntektssituasjonen. Dette innebærer at det ikke er anledning til å ha friinntekt ved siden av stønaden. Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd og endres ved at det gis nye regler om toleransebeløp for uførepensjonister. Toleransebeløpet er opptil 0,1 G og gjelder også ved gradert pensjon. Departementet gir overgangsregler i forskrift om gradvis nedtrapping av friinntekt på inntil 1 G ned til det nye toleransebeløpet på 0,1 G. Se punkt 7.4.3. Kravet om ventetid før retten til friinntekt inntrer, bortfaller. Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd og endres ved at det fastsettes en ventetid på ett år før retten til «frysing» av uførepensjonen inntrer. Nytt femte ledd innebærer at reglene i fjerde ledd også skal gjelde for den tidsbegrensede stønaden. Det skal imidlertid ikke være ventetid før denne retten inntrer for den tidsbegrensede uførestønaden. Retten til «frysing» av stønaden gjelder bare i det tidsrommet stønaden er innvilget for. Ved tilbakefall etter at stønadsperioden er utløpt, må vilkårene vurderes påny. Nåværende fjerde ledd blir nytt sjette ledd og endres slik at forskriftshjemmelen også omfatter regler om tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.4.

Til § 12-13

Bestemmelsen gjelder beregning av tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon. Endringen innebærer at det i punkt 1 gis regler om beregning av tidsbegrenset uførestønad. Grunnlaget for tidsbegrenset uførestønad skal fastsettes etter bestemmelsene for rehabiliteringspenger. Kompensasjonsgraden er 60 prosent av beregningsgrunnlaget. Minste årlige ytelse er 1,8 ganger grunnbeløpet. På grunn av at stønaden skal betraktes som en korttidsytelse og beregnes etter samme modell som rehabiliteringspenger (med unntak av ulik kompensasjonsgrad), skal bestemmelsene om rehabiliteringspenger til unge uføre, barnetillegg, utbetaling og ytelser under opphold i helseinstitusjon eller fengsel anvendes tilsvarende for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Gjeldende regler for beregning av uførepensjon videreføres i punkt 2. Se punkt 7.3.3.

Til § 12-14

Bestemmelsen gjelder avkall på uførepensjon. I enkelte tilfeller kan det lønne seg for en uførepensjonist å gi avkall på ytelsen til fordel for at ektefellen får beregnet sin ytelse med forsørgertillegg. Endringen innebærer at mottakere av tidsbegrenset uførestønad kan gi avkall på ytelsen etter de samme regler som gjelder for uførepensjonister. Overskriften endres slik at det fremgår at bestemmelsen også omfatter tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 12-17

Bestemmelsen gjelder avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver. Endringen innebærer at de samme reglene skal gjelde når arbeidsgiver gir slike ytelser til mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Overskriften endres slik at det fremgår at bestemmelsen også omfatter tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 12-18

Bestemmelsen gjelder tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon ved yrkesskade. Endringen innebærer at det tas inn regler om tidsbegrenset uførestønad ved yrkesskade i bestemmelsen. For den tidsbegrensede stønaden skal vilkårene om forutgående og fremtidig medlemskap ikke gjelde. Det kan gis stønad ved uføregrader ned til 30 prosent. Ytelsen skal beregnes etter reglene i § 12-13 nr. 1. Det er tatt inn en tilsvarende særregel som gjelder for rehabiliteringspenger og attføringspenger som sikrer at grunnlaget for ytelsen ikke skal settes lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet. Overskriften endres slik at den dekker begge ytelsene. Se punkt 7.3.6.

Til § 13-2

Bestemmelsen gir en oversikt over hvor man finner reglene om hvilke særfordeler ved yrkesskade som gjelder for ulike typer ytelser fra folketrygden. Sjette og sjuende strekpunkt henviser til bestemmelser om rehabiliterings- og attføringspenger. De aktuelle paragrafene har imidlertid blitt flyttet uten at henvisningene i kapittel 13 ble justert i samsvar med dette. Endringene innebærer en gjenoppretting av korrekt henvisning. Åttende strekpunkt endres slik at det fremgår at § 12-18 omhandler regler både for uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til §§ 15-9, 16-8 og 17-8

Bestemmelsene omhandler redusering av ytelser til henholdsvis enslige forsørgere, tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle på grunn av arbeidsinntekt. Etter § 15-9 tredje ledd, §16-8 tredje ledd og § 17-8 fjerde ledd er diverse ytelser fra folketrygden likestilt med arbeidsinntekt, blant annet rehabiliterings- og attføringspenger. På grunn av at tidsbegrenset uførestønad skal regnes som pensjonsgivende inntekt, skal også uførestønaden likestilles med arbeidsinntekter når det gjelder inntektsprøving. Endringen innebærer at det skal gjelde de samme regler for inntektsprøving for stønaden som for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det vises til punkt 7.3.6.

Til § 17-3

Bestemmelsen gjelder forutgående medlemskap. Endringen i bokstav b innebærer at vilkårene om forutgående medlemskap er oppfylt også når avdøde mottok tidsbegrenset uførestønad. Det vises til punkt 7.3.6.

Til § 18-2

Bestemmelsen gjelder forutgående medlemskap. Endringen i bokstav b innebærer at vilkårene om forutgående medlemskap er oppfylt også når avdøde mottok tidsbegrenset uførestønad. Det vises til punkt 7.3.6.

Til § 18-7

Bestemmelsen gjelder bortfall av barnepensjon. Barnepensjon faller bort i den utstrekning barnet har rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad. Endringen innebærer at den samme regelen skal gjelde når barnet har rett til tidsbegrenset uførestønad. Det vises til punkt 7.3.6.

Til § 22-8

Bestemmelsen gjelder fradrag ved etterbetaling av pensjon. Første ledd regulerer tilfeller hvor det er utbetalt forsørgertillegg, og den forsørgede får etterbetalt pensjon, overgangsstønad, attføringspenger eller rehabiliteringspenger. Endringen innebærer at tidsbegrenset uførestønad skal følge de samme reglene. Det vises til punkt 7.3.6.

Til § 22-10

Bestemmelsen har regler om utbetalingsterminer. Andre ledd omhandler ytelser som gis pr. dag og vanligvis utbetales vanligvis etterskuddsvis hver måned. Herunder omfattes rehabiliteringspenger. Tidsbegrenset uførestønad skal beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger, og følge de samme utbetalingsrutinene. Endringen innebærer at den nye stønaden tilføyes i andre ledd bokstav f. Nåværende bokstav f og g blir nye g og h. Det vises til punkt 7.3.3.

Til § 22-16

Bestemmelsen gjelder tilbakebetaling når inntektsavhengige ytelser er utbetalt med for stort beløp. Endringen innebærer at reglene som gjelder for uførepensjon også skal gjelde for tidsbegrenset uførestønad. Det vises til punkt 7.3.6.

Til § 23-3

Bestemmelsen gjelder trygdeavgift. Som en konsekvens av at tidsbegrenset uførestønad skal være pensjonsgivende inntekt slik som rehabiliterings- og attføringspenger, endres andre ledd punkt 2 bokstav b slik at det fremgår at det skal betales mellomsats av stønaden. Det vises til punkt 7.3.3.

Til § 25-7

Bestemmelsen gjelder utelukkelse fra å utstede legeerklæringer. Endringen er en presisering av at bestemmelsen også skal gjelde i saker om tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til 25-13

Bestemmelsen gir regler om forsøksvirksomhet. Andre ledd gir hjemmel for å gjøre unntak fra § 12-12 andre ledd. Sistnevnte bestemmelse skal flyttes til tredje ledd, og henvisningen korrigeres derfor i henhold til endringen av § 12-12. Se punkt 7.3.6.

8.2 Endringer i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

Til militærloven §18 nr. 1 tredje og sjette ledd og sivilloven § 23 nr. 1 tredje og sjette ledd

Bestemmelsene gjelder samordning med ytelser fra folketrygdloven. Paragrafene blir korrigert slik at bestemmelsene også omfatter den foreslåtte stønaden om tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapittel 12. Denne stønaden skal følge de samme inngangsvilkårene som gjelder for uførepensjon, men skal beregnes etter reglene som gjelder for rehabiliteringspenger. Se punkt 7.3.6.

8.3 Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

Til §§ 4, 5, 16, 28, 29

Bestemmelsene er endret som en konsekvens av forslaget om den nye ordningen med tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapitel 12. Denne stønaden skal følge de samme inngangsvilkårene som gjelder for uførepensjon, men skal beregnes etter reglene som gjelder for rehabiliteringspenger. Se punkt 7.3.6.

8.4 Endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til § 28

Bestemmelsen gjelder fastsetting av uføregrad når medlemmet får uførepensjon fra folketrygden. Endringen innebærer at de samme regler for uføregradsfastsettelse skal gjelde når medlemmet får tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 28 a

Bestemmelsen omhandler tilfeller der det foreligger rett til oppsatt alderspensjon, og senere blir tilstått uførepensjon fra folketrygden. Endringen innebærer at de samme regler skal gjelde når medlemmet får tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

8.5 Endringer i lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere

Til § 13

Paragrafen blir korrigert slik at bestemmelsen også omfatter den foreslåtte stønaden om tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapittel 12. Denne stønaden skal følge de samme inngangsvilkårene som gjelder for uførepensjon, men skal beregnes etter reglene som gjelder for rehabiliteringspenger. Se punkt 7.3.6.

8.6 Endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten

Til § 10

Bestemmelsen omhandler tilfeller der det foreligger rett til oppsatt alderspensjon, og senere blir tilstått uførepensjon fra folketrygden. Endringen innebærer at de samme regler skal gjelde når medlemmet får tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

Til § 11

Bestemmelsen gjelder fastsetting av uføregrad når medlemmet får uførepensjon fra folketrygden. Endringen innebærer at de samme regler for uføregradsfastsettelse skal gjelde når medlemmet får tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

8.7 Endringer i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

Til § 8

Paragrafen blir korrigert slik at bestemmelsen også omfatter den foreslåtte stønaden om tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapittel 12. Denne stønaden skal følge de samme inngangsvilkårene som gjelder for uførepensjon, men skal beregnes etter reglene som gjelder for rehabiliteringspenger. Se punkt 7.3.6.

8.8 Endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til §§ 19, 20, 21 og 23

Paragrafene blir korrigert slik at bestemmelsene også omfatter den foreslåtte stønaden om tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapittel 12. Denne stønaden skal følge de samme inngangsvilkårene som gjelder for uførepensjon, men skal beregnes etter reglene som gjelder for rehabiliteringspenger. Se punkt 7.3.6.

8.9 Endringer i lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

Til §§ 11, 12, og 19

Paragrafene blir korrigert slik at bestemmelsene også omfatter den foreslåtte stønaden om tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapittel 12. Denne stønaden skal følge de samme inngangsvilkårene som gjelder for uførepensjon, men skal beregnes etter reglene som gjelder for rehabiliteringspenger. Se punkt 7.3.6.

8.10 Endringer i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

Til § 2

Paragrafen blir korrigert slik at bestemmelsen også omfatter den foreslåtte stønaden om tidsbegrenset uførestønad i folketrygdloven kapittel 12. Se punkt 7.3.6.

8.11 Endringer i lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar

Til § 9

Bestemmelsen gjelder løsningsrett i forbindelse med tjenesteforhold. Andre punktum regulerer når eieren skal gå av med alders- eller uførepensjon. Endringen innebærer at den samme regelen skal gjelde når eieren mottar tidsbegrenset uførestønad. Se punkt 7.3.6.

8.12 Endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Til § 5-42

Bestemmelsen definerer hva som anses som skattepliktig inntekt. Rehabiliteringspenger og attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 og 11 er nevnt i bokstav b. Tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdloven kapittel 12 skal være pensjonsgivende inntekt og gi rett til opptjening av pensjonspoeng, på samme måte som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Bokstav b endres slik at tidsbegrenset uførestønad tas inn i bestemmelsen. Det vises til pkt. 7.3.3.

Til § 6-81

Bestemmelsen gjelder særfradrag for alder og uførhet mv. Det fremgår av andre ledd at foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 og uførepensjon gir rett til et særfradrag i alminnelig inntekt dersom ervervsevnen er satt ned med minst 2/3. I tredje ledd gis regler for når det skal ytes halvt særfradrag. Tidsbegrenset uførestønad skal ikke utbetales som en pensjon, men skal følge beregningsreglene for rehabiliteringspenger og være pensjonsgivende inntekt. Rehabiliteringspenger og attføringspenger gir ikke rett til særfradrag. Det samme skal gjelde for tidsbegrenset uførestønad. Bestemmelsene nevner ikke tidsbegrenset uførestønad, og endringen i tredje ledd innebærer derfor en presisering av at slik stønad ikke gir rett til særfradrag. Det vises til pkt. 7.3.3.

Til § 12-2

Bestemmelsen definerer hva som er personinntekt. Endringen innebærer at tidsbegrenset uførestønad nevnes under bestemmelsens pkt. c, sammen med rehabiliterings- og attføringspenger. Se punkt 7.3.3.