3 Øvrige lovendringsforslag

3.1 Generelt

De øvrige endringene i forurensningsloven og lov om kommunale vass- og kloakkavgifter inngår som en del av Regjeringens arbeid med å forenkle statlig regelverk rettet mot kommunesektoren (forenklingsprosjektet), senest omtalt i St. meld. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling pkt. 5. Siktemålet med disse endringene er å gi kommuner og fylkeskommuner større handlingsrom. Regelverk som innebærer unødvendige bindinger på tjenesteproduksjon, organisering og forvaltning i kommuner og fylkeskommuner skal avskaffes eller endres. Prosjektet skal bidra til mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon, ved at unødvendige regler som detaljstyrer kommunesektoren fjernes.

Disse endringene i forurensningsloven og i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter utgjør en mindre del av de totale endringene som vil bli foreslått av Miljøverndepartementet.

3.2 Høringsinstanser

Forslaget til endring av forurensningslovens §§ 33 a og 37 tredje ledd, samt lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 ble sendt følgende organisasjoner og instanser for uttalelse:

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Kommunenes Sentralforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Norske Renholdsverks Forening

• Greenpeace Norge

• Miljøheimevernet

• Miljøstiftelsen Bellona

• Natur og Ungdom

• Norges Miljøvernforbund

• Norges Naturvernforbund

• Verdens Naturfond

Den enkelte mottaker ble i tillegg bedt om å vurderer hvorvidt det var behov for å sende saken på høring også til underliggende og evt. andre instanser.

Omtrent en fjerdedel av høringsinstansene har avgitt uttalelse.

3.3 Endring av forurensningslovens § 33 a - kommunal avfallsplan

3.3.1 Nærmere om gjeldende rett og forslag til endring

Forurensningslovens § 33 a stiller i dag krav til kommunene om å utarbeide plan for reduksjon og håndtering av avfall i kommunen (avfallsplan). En slik plan skal i følge bestemmelsen bl.a. omfatte oversikt over avfallskilder, avfallsmengder, tiltak for begrensning av avfallsmengden og tiltak for sortering, innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av avfall.

Bestemmelsen ble tatt inn i forurensningsloven ved endring av 11. juni 1993 nr. 107, jf. Ot.prop. nr. 66. Begrunnelsen for endringen var at en slik plan ville gi kommunen et godt grunnlag for å få oversikt over avfallsproblemene og å gjennomføre effektive tiltak for å begrense dem.

De kommunale avfallsplanene som er utarbeidet i henhold til denne bestemmelsen har, etter Miljøverndepartementets vurdering, vist seg å være et viktig verktøy for kommunene i arbeidet med avfallsproblematikken. Det er derfor ønskelig at kommunene fortsatt planlegger sin avfallshåndtering, men det anses i dag ikke nødvendig med et særskilt krav i forurensningsloven om separate planer. Kommunene har opparbeidet seg betydelig erfaring på området, og anses vel skikket til å avgjøre hvor, når og hvordan slik planlegging bør gjennomføres.

Forslaget om å oppheve kravet til kommunal avfallsplan er i samsvar med prinsippet om at plankrav i særlov som utgangspunkt bør bortfalle, et prinsipp som Regjeringen har lagt til grunn for vurderingen av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren jf. punkt 5.2.2 i St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling.

En slik utvidet handlefrihet for kommunene, gjenspeiler videre kommunenes stilling også på de øvrige områdene på avfallsfeltet. Kommunene er i den gjeldende avfallslovgivningen i stor grad gitt skjønnsmyndighet til selv å avgjøre hva som er en hensiktsmessig organisering av det kommunale avfallssystemet. Dette for å sikre at de løsninger som blir valgt er tilpasset den enkelte kommune.

Det er ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene på forslaget om å oppheve kravet til kommunal avfallsplan. Næringslivets hovedorganisasjon sier i sin høringsuttalelse at de anser en slik forenkling som svært positivt.

3.4 Endringen av forurensningslovens § 37 tredje ledd

3.4.1 Nærmere om gjeldende rett og forslag til endring

Forurensningslovens § 28 stiller opp et generelt forbud mot forsøpling. Dersom slik forsøpling likevel forekommer, kan kommunen med hjemmel i § 37 første ledd gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter knyttet til slik opprydning.

Ved henvendelse til kommunen om å pålegge opprydning eller betaling av utgifter, jf. § 37 første ledd, følger det av § 37 tredje ledd, første punktum at kommunen skal ta stilling til henvendelsen snarest mulig. Det er denne regelen som nå foreslås opphevet. Bakgrunnen for dette er at en slik prosessuell bestemmelse, som regulerer hvordan kommunene skal legge opp og prioritere sitt daglige virke, sier lite annet enn hva som allerede følger av kravet til god forvaltningsskikk. Prioritering av saker og hvordan oppfylle kravet til god forvaltningsskikk bør være opp til den enkelte kommune å bestemme, og departementet finner det derfor unødvendig og lite hensiktsmessig å ha en slik særskilt regel på dette området. Samtidig endres § 37 tredje ledd, annet punktum, slik at det blir en videreføring av dagens bestemmelse om at kommunens vedtak om ikke å gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter på bakgrunn av anmodning, er å anse som enkeltvedtak.

Det er ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene på forslaget om å endre § 37 tredje ledd.

3.5 Endring av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3

3.5.1 Nærmere om gjeldende rett og forslag til endring

Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 gir kommune styretmyndighet til å fastsette størrelsen på avgiftene, i tillegg til å gi nærmere regler om gjennomføringen av avgiftsvedtaket og innkrevingen av avgiftene. Det foreslås nå at denne myndigheten gis kommunen som sådan i stedet for kommune styret. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer, siden det fortsatt vil være kommunestyret som i utgangspunktet er tillagt kompetansen til å fastsette lokale forskrifter, med mindre denne delegeres til faste utvalg. Endringsforslaget vil likevel være bedre i samsvar med prinsippene som følger av kommuneloven, hvor tildeling av oppgaver eller myndighet til kommunene bør skje til kommunen som sådan. Forslaget vil dermed gjøre det klarere at det er kommunelovens alminnelige prinsipper for delegering av myndighet som kommer til anvendelse i forhold til lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3.

Det er ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene på forslaget om å endre lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3.