Ot.prp. nr. 106 (2002-2003)

Om lov om endringer i domstolloven og jordskifteloven (jordskifterettenes stilling og funksjoner)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn og formål med proposisjonen

2.1 Utvalgets sammensetning og mandat

Ved kongelig resolusjon 10. oktober 2000 ble det oppnevnt et utvalg som fikk i oppdrag å vurdere jordskifterettenes stilling og funksjoner. Dette utvalget, kaldt Løkenutvalget etter lederen, fikk følgende sammensetning :

Leder:

  • Forstkandidat Johan C. Løken, Elverum

Medlemmer:

  • Senioringeniør Olaf Ballangrud, Lunner

  • Advokat Ola Brekken, Oslo

  • Lagmann Alf Bruland, Askøy

  • Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, Løten

  • Næringspolitisk sjef Inge Fjalestad, Fyresdal

  • Bonde Ingvor Gundegjerde, Etne

  • Jordskifterettsleder Harald S. Haraldstad, Rælingen

  • Jordskifterettsleder Liv Nergaard, Tromsø

  • Jordskifteoverdommer Magne Reiten, Midsund

  • Bonde Anne Kristin Bøe Ristebråten, Gjøvik

Utvalgets medlem Alf Bruland har vært engasjert på heltid for å utrede spesielle spørsmål for utvalget. Dette gjelder i særlig grad spørsmålet om jordskifterettens forhold til prinsippet om domstolenes uavhengighet. Engasjementet varte fra 1. oktober til 31. desember 2001.

De deler av utredningen som refererer seg til uavhengighetsprinsippet, særlig kap. 7, har blitt gjennomlest av høyesterettsdommer Gunnar Aasland som ikke har hatt innvendinger til hovedsynspunktene.

Utvalget fikk ved oppnevnelsen 10. oktober 2000 følgende mandat:

«Utvalget skal utrede jordskifterettenes, herunder jordskifteoverrettenes stilling og funksjoner med utgangspunkt i alminnelige domstolprinsipper, bl. a. prinsippet om domstolenes frie og uavhengige stilling.

Utvalget skal utrede prinsipielle og faktiske fordeler, ulemper og betenkeligheter ved dagens organisering og fremme forslag til eventuelle endringer av organiseringen. Under dette arbeidet skal utvalget bl. a. behandle de fordeler og betenkeligheter av gjeldende organisering som Domstolkommisjonen har tatt opp under sin behandling av jordskifterettene i NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet. Dette gjelder både de spørsmål som er tatt opp i fellesuttalelser, og de spørsmål som er reist i uttalelser fra flertall og mindretall.

Utvalget bør utrede arten og omfanget av de forvaltningsoppgaver som jordskifterettene eventuelt har. Forholdet til landbruksmyndighetene, kommunale myndigheter og andre berørte myndigheter bør utredes. På grunnlag av dette bør utvalget vurdere forholdet mellom jordskifterettenes dømmende funksjon og forvaltningsfunksjon. Utvalget bør også utrede hvilke organisatoriske alternativer som foreligger til jordskifterettenes nåværende stilling og funksjon, herunder spørsmålet om overføring av funksjoner til ordinære forvaltningsorganer og til de alminnelige domstoler. Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes. Minst ett av forslagene skal bygge på uendret ressursbruk. Utvalget skal vurdere behovet for eventuelle lovendringer. Utvalget skal ha avsluttet sitt arbeid innen 1. juni 2002.»

2.2 Framleggelsen av NOU 2002: 9 Jordskifterettenes stilling og funksjoner

Løkenutvalget la fram sin utredning, NOU 2002: 9 Jordskifterettenes stilling og funksjoner, 3. juni 2002. Utvalget fremmet her forslag om endringer i organiseringen av jordskifterettene, utnevnelse av dommere og redusert bruk av midlertidige dommere. Utredningen ligger ved som særskilt vedlegg.

2.3 Høringen

Departementet sendte utredningen på høring 18. juni 2002. Følgende instanser og organisasjoner ble bedt om å komme med sitt syn:

  1. Departementene

  2. Høyesterett

  3. Lagmannsrettene

  4. Tingrettene

  5. Jordskifteoverrettene

  6. Jordskifterettene

  7. Fylkesmennene

  8. Fylkeskommunene

  9. Kommunene

  10. Norges Bondelag

  11. Norges Bonde- og småbrukerlag

  12. Norges Skogeierforbund

  13. Norges Landbrukshøgskole

  14. Universitetet i Oslo

  15. Universitetet i Bergen

  16. Universitetet i Tromsø

  17. Bergen ingeniørhøgskole

  18. Statens kartverk

  19. Direktoratet for naturforvaltning

  20. NIJOS

  21. Norske Sivilingeniørers Forening

  22. NKLF v/Jan-Erik Nordrum

  23. 2FO

  24. NITO

  25. NTL

  26. Norges Juristforbund

  27. Den Norske Advokatforening

  28. Den Norske Dommerforening

Departementet har mottatt synspunkter fra:

  • 2FO

  • Brønnøysundregisterene

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Dommerforening

  • Departementene

  • Domstoladministrasjonen

  • Forsvarsbygg

  • Fylkesmennene:

  • FM i Aust-Agder

  • FM i Nord-Trøndelag

  • FM i Oslo og Akershus

  • FM i Sør-Trøndelag

  • FM i Telemark

  • Høyesterett

  • Jordskifteoverrettene:

  • Agder jordskifteoverrett

  • Eidsivating jordskifteoverrett

  • Jordskifterettene:

  • Akershus og Oslo jsr

  • Finnmark jsr

  • Glåmdal jsr

  • Hedemarken og Sør-Østerdal jsr

  • Indre Hordaland jsr

  • Lofoten og Vesterålen jsr

  • Nedre Telemark jsr

  • Nord- og Midhordland jsr

  • Nordfjord jsr

  • Nordmøre jsr

  • Nord-Troms jsr

  • Romsdal jsr

  • Salten jsr

  • Sunnfjord og Ytre Sogn jsr

  • Sunnmøre jsr

  • Sør-Gudbransdal jsr

  • Sør-Rogaland jsr

  • Sør-Troms jsr

  • Sør-Trøndelag jsr

  • Valdres jsr

  • Vestfold jsr

  • Vestoppland jsr

  • Øvre Buskerud jsr

  • Øvre Telemark

  • Regionrådet Nord-Gudbransdal

  • Kommunene:

  • Bergen

  • Bærum

  • Eid

  • Evje og Hornnes

  • Flora

  • Flekkefjord

  • Folldal

  • Iveland

  • Lierne

  • Nome

  • Nord-Aurdal

  • Sauherad

  • Tranøy

  • Østre Toten

  • Åfjord

  • Norvald Nilsen

  • NIJOS

  • NITO

  • Norges Bondelag

  • Norges jordskiftekandidatforening

  • Norges Skogeierforbund

  • Norske Sivilingeniørers Forening

  • Oslo skifterett og byskriverembete

  • Statens kartverk

En nærmere redegjørelse for høringsinstansenes syn blir gitt under drøftelsen av de ulike spørsmål.

2.4 Organiseringen av oppfølgingsarbeidet

Departementet har vurdert å fremme en stortingsmelding om oppfølging av Løkenutvalgets utredning. Departementet besluttet imidlertid å fremme en odelstingsproposisjon. Grunnen til dette var at en samtidig ønsket å fremme konkrete lovforslag, for dermed å kunne gjennomføre de aktuelle endringene raskere.

2.5 Proposisjonens hovedformål og hovedinnhold

Denne lovproposisjonen behandler de hovedspørsmål som er tatt opp i NOU 2002: 9 Jordskifterettenes framtid og funksjoner, og som i noen grad også er behandlet i NOU 1999: Domstolene i samfunnet og NOU 1999: Domstolene i første instans.

Hovedformålet med å fremme denne proposisjon er, ved siden av å legge fram de nødvendige lovforslag, å få avklart jordskifterettenes framtidige stilling og status. Hovedspørsmålene som drøftes er om jordskifterettene skal videreføres som domstoler, om de skal legges administrativt under Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim, eller om de skal organiseres som et uavhengig, frittstående forvaltningsorgan. For å kunne ta stilling til disse spørsmålene, er det av avgjørende betydning at valg av organisasjonsmodell drøftes med utgangspunkt i uavhengighetsprinsippet og andre sentrale domstolsprinsipper. En vesentlig del av proposisjonen gjelder dette spørsmål.

Departementet foreslår at jordskifterettene videreføres som særdomstol og at de administrativt blir lagt under DA. Landbruksdepartementet vil etter dette forslaget ikke lenger administrere jordskifterettene. Gjennom Stortingets budsjettbehandling kan det gis retningslinjer for arbeidet med de domstoladministrative spørsmål, herunder også for jordskifterettene. Regjeringen kan i rene unntakstilfeller instruere DA i forhold til enkeltsaker. Styringen av DA, herunder den administrative styring av jordskifterettene, skal skje ved lov, forskrift og plenumsbeslutninger i Stortinget.

Proposisjonen inneholder konkrete lovforslag om å gi jordskiftedommerne stillingsvern i samsvar med Grunnlovens § 22, innføring av ny ordning for jordskiftedommerutnevnelser, regulering av jordskiftedommernes adgang til å påta seg sidegjøremål og innføring av en ny klage- og disiplinærordning for jordskiftedommere. En del av dette er allerede vedtatt og gjort gjeldende for de alminnelige domstolene.

På grunn av det omfattende og grundige utredningsarbeide som foreligger, og fordi spørsmålene som drøftes dels er av konstitusjonell karakter, vil proposisjonen ha en mer omfattende form enn det som er vanlig i en lovproposisjon.

Til forsiden