8 Lovforslag
8.1 Innledning
Under dette kapitlet redegjør departementet for de lovforslag som fremmes. Dette gjelder spørsmål om stillingsvernet for jordskiftedommere, midlertidig ansettelse av jordskiftedommere med allment løyve og deres stillingsvern, innstillingsrådets sammensetning ved utnevnelse av dommere og styrerepresentasjon, midlertidige dommere, sidegjøremål og klage- og disiplinærordning. Med midlertidige dommere ved jordskifte(over)rettene menes jordskiftedommere og jordskifteoverdommere som er konstituerte samt jordskiftedommer med allment løyve («jordskiftedommerfullmektig»). Dette i motsetning til de faste jordskiftedommere og jordskifteoverdommere, som etter forslaget blir embetsdommere. Med dommere ved jordskifte(over)rettene menes embetsdommere, konstituerte dommere og jordskiftedommere med allment løyve.
Departementet viser til forslagene om å oppheve jskl. §§ 7 sjette ledd og 96. Departementet viser til at Løkenutvalget hadde kritiske merknader til disse bestemmelsene på bakgrunn av uavhengighetsideene. Departementet viser videre til at jordskifteloven primært skal inneholde materielle og prosessuelle regler for løsning av jordskiftesaker mv.. Regulering av administrasjon og økonomistyring ved jordskifteoverrettene og jordskifterettene bør, som ved de alminnelige domstoler, bygge på arbeidsgivers alminnelige styringsrett, avtaleverket, økonomireglementet, tildelingsbrev og tjenestemannsloven mv.. Departementet viser videre til at forskriftshjemlene i liten utstrekning har vært brukt i de senere årene.
Departementet fremmer forslag i samsvar med dette.
8.2 Stillingsvern for jordskiftedommere og jordskifteoverdommere
Jordskiftelovens § 7 tredje ledd lyder: «Kongen tilset jordskifteoverdommarar og jordskiftedommarar». Jordskifteoverdommere og jordskiftedommerne blir beskikket i statsråd. De går dermed inn under reglene om stillingsvern i lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983 nr. 3. Jordskiftedommerne er således ikke embetsmenn med grunnlovfestet stillingsvern, i motsetning til dommerne ved de alminnelige domstoler
8.2.1 Løkenutvalgets forslag
Løkenutvalget konkluderer med at gjeldende ordning om beskikkelse av jordskiftedommere er i strid med Grunnlovens § 22. Et enstemmig utvalg konstaterer at jordskiftedommere ikke har det oppsigelsesvern som Grunnlovens § 22 forutsetter at de skal ha. Vernet er knyttet til embetsmannbegrepet, men det er på det rene at grunnlovsregelen først og fremst hadde til formål å skape et vern for dommere. Jordskiftedommere er etter lovverket dommere, og de er gjennomgående tilsatt i stillinger som er ment å være faste.
Etter utvalget sin mening har det vært i strid med konstitusjonelle prinsipper når jordskiftedommerne ikke har blitt utnevnt i samsvar med Grunnlovens § 22. Under forutsetning av at særdomstolen videreføres, tilrår et enstemmig utvalg at jordskiftedommerne blir embetsmenn og får oppsigelsesvern og stilling på linje med dommerne i de alminnelige domstoler.
8.2.2 Høringsuttalelser
Den Norske Advokatforening og Den norske Dommerforening, som foreslår at jordskifterettene skal organiseres som frittstående forvaltningsorgan går i mot forslaget. Under forutsetning av at særdomstolen videreføres, slutter Den Norske Advokatforening seg til forslaget. Den norske Dommerforening drøfter ikke spørsmålet under nevnte forutsetning. For øvrig får forslaget bred tilslutning.
8.2.3 Departementets merknader
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og forslag. Departementet fremmer i samråd med Justisdepartementet forslag til endring av jskl. § 7 tredje ledd i samsvar med dette.
8.3 Midlertidig tilsetting av dommere ved jordskifte(over)rettene
8.3.1 Gjeldende rett
Etter jordskifteloven § 7 tredje ledd annet punktum kan departementet tilsette midlertidige jordskiftedommere og jordskifteoverdommere.
Etter jordskifteloven § 7 fjerde ledd kan jordskiftekandidat gis allment løyve til å styre jordskiftesaker og enkelte rettsmøte. Når slikt løyve er gitt, er stillingsbetegnelsen jordskiftedommer med allment løyve, («jordskiftedommerfullmektig»).
Ordningen likner i hovedsak på dommerfullmektigordningen, jf. dstl. § 23 ved de alminnelige domstolene. Men det er en vesentlig forskjell: Dommerfullmektigstillingene er tidsbegrenset, jf. dstl. § 55 g, mens bestemmelsene i jordskifteloven om allment løyve for jordskiftekandidater ikke har noen tidsbegrensing.
8.3.2 Løkenutvalgets forslag
Utvalget har ikke behandlet spørsmålet om konstitusjon av dommere spesielt, men tar opp spørsmålet om uavhengighet på et mer generelt grunnlag.
Utvalget finner ordningen med allment løyve svært betenkelig slik den er utformet i dag. Betenkelighetene knytter seg til at slike stillinger ikke er tidsbegrenset. Utvalget begrunner dette med uavhengighetsideene.
Etter utvalget sin mening bør derfor ordningen oppheves i sin nåværende form.
8.3.3 Høringsuttalelser
Det har ikke kommet merknader til utvalgets vurderinger og forslag.
8.3.4 Departementets merknader
Konstitusjonsordningen for midlertidige jordskiftedommere og jordskifteoverdommere er etter utvalgets og departementets vurdering betenkelig i forhold til uavhengighetsprinsippet. Departementet vil derfor foreslå at myndigheten til å konstituere slike dommere flyttes fra departementet til Innstillingsrådet for dommere, jf. endringen av jskl. § 7 tredje ledd. For å skape enhetlige prosedyrer og regelverk for konstitusjon av midlertidige dommere, foreslås det at hovedreglene i domstollovens regelverk gis tilsvarende anvendelse. Det foreslås to unntak. Etter domstolloven kan ikke dommer konstitueres for lengre tid enn to år. På bakgrunnen av jordskiftesakenes særlige karakter og varighet foreslås det at konstitusjon av dommere ved jordskifte(over)rettene kan skje for inntil fire år. Det andre unntaket gjelder bestemmelsen i § 55 e andre ledd om vigsling.
Departementet er enig med utvalget i at gjeldende ordning for jordskiftedommere med allment løyve er betenkelig.
Departementet er imidlertid ikke enig med utvalget i at ordningen med allment løyve bør opphøre. Etter departementets mening er det behov for å ha slike stillinger. Dette begrunnes ut fra hensynet til faglig utvikling og rekruttering til jordskiftedommerstillingene.
Departementet fremmer forslag om at stillingene som jordskiftedommer med allment løyve skal være tidsbegrenset. Den særegne karakteren til jordskiftesakene, som kan strekke seg over flere år, medfører at gode grunner taler for en noe lengre varighet enn dommerfullmektigstillingene. På dette grunnlag vil departementet foreslå en tidsbegrensing på tre år med mulighet til forlengelse i inntil ett år.
Departementet vil imidlertid ta bort ordningen med allment løyve i jordskifteoverretten. Departementet legger dermed til grunn at saker som er påanket til jordskifteoverrett, kun skal behandles av utnevnte jordskifteoverdommere. Dette er i samsvar med utvalgets synspunkter.
Departementet viser til at forslagene er i tråd med de hensyn som ligger til grunn for dommerfullmektigordningen, men med særlig begrunnelse for ett år lenger tidsbegrensing.
Departementet vil i samråd med Justisdepartementet fremme forslag til endring av jordskifteloven og domstolloven i samsvar med dette.
8.4 Stillingsvern for midlertidige dommere ved jordskifte(over)rettene
8.4.1 Gjeldende rett
Midlertidige dommere ved jordskifte(over)rettene har etter gjeldende ordning stillingsvern i samsvar med de alminnelige bestemmelsene i lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983 nr. 3.
8.4.2 Departementets vurderinger og forslag
Spørsmålet om stillingsvernet for midlertidige dommere ble ikke tatt opp til særskilt behandling av Løkenutvalget.
Spørsmålet om stillingsvern for midlertidige dommere er imidlertid nærmere behandlet av Domstolkommisjonen og i Ot. prp. nr 44 (2000-2001) om den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling. På bakgrunn av nevnte behandling vedtok Stortinget å innføre et tilsvarende stillingsvern for midlertidige dommere som for embetsdommerne, jf. dstl. § 55 h.
Departementet vil i samråd med Justisdepartementet fremme forslag til endringer av domstolloven i samsvar med dette. Endringen omfatter konstituerte jordskiftedommere og jordskifteoverdommere og tilsatte jordskiftedommere med allment løyve.
8.5 Innstillingsråd for utnevnelse av jordskifteoverdommere og jordskiftedommere
8.5.1 Gjeldende rett
Det er Kongen i statsråd som tilsetter jordskifteoverdommere og jordskiftedommere ved beskikkelse. Jordskifterettene har ett felles sentralt tilsettingsråd. Ved tilsetting av dommere fungerer dette som departementets rådgivende organ. Tilsettingsrådet fremmer en anbefaling til Landbruksdepartementet etter at nærmeste leder for den utlyste stillingen har avgitt en skriftlig uttalelse. I disse sakene består rådet av lederen for Seksjon for jordskifte, en oppnevnt jordskifterettsleder og en representant fra fagorganisasjon.
Ved utnevnelse av dommere ved de alminnelige domstolene reguleres dette gjennom bestemmelser om et Innstillingsråd i dstl. §§ 55 a,55 b og 55 c, jf. §§ 55 e og 55 f ved enkelte konstitusjoner.
Det vises til Ot. prp. nr. 44 (2000-2001) om de nærmere regler og begrunnelser.
8.5.2 Departementets vurderinger og forslag
Departementet viser til at forslaget ikke har vært på ordinær høring.
Departementet viser til at Domstolkommisjonen prinsipielt går inn for:
«at eventuelle særdomstoler bør administreres sammen med de alminnelige domstoler, og at regelverket om utnevnelsesordning, midlertidige dommere, sidegjøremål, stillingsvern og disiplinærtiltak bør være det samme ved alle domstoler - eventuelt med nødvendige tilpasningsregler.», jf. NOU 1999: 19, s. 359.
Dersom jordskifte(over)rettene videreføres som særdomstoler, foreslår Løkenutvalget «at jordskifterettene administrativt flyttes fra Landbruksdepartementet til Domstoladministrasjonen. Utvalget tilrår at jordskiftedommere blir embetsmenn og får oppsigelsesvern og stilling som dommerne i de alminnelige domstoler.», jf. s. 12 i utredningen.
Landbruksdepartementet slutter seg til de prinsipielle betraktninger som er lagt til grunn for ordningen ved utnevnelse av dommere ved de alminnelige domstoler, og viser til kap 8 i Ot.prp. 44 (2000-2001). En mener at de samme prinsippene bør gjelde ved tilsetting av jordskifte(over)dommere. Departementet er også enig med Domstolskommisjonen, som forutsetter at det kan fastsettes nærmere tilpasningsregler, slik at det kan tas hensyn til den enkelte særdomstols karakter og funksjoner.
Domstolkommisjonen mener det vil være «mindre rasjonelt å bygge opp et tilsvarende, eget system - eller flere tilsvarende systemer - for tilsetting av dommere ved særdomstoler. Det bør imidlertid gis et visst rom for fleksible løsninger, f eks at innstillingsorganets sammensetning kan variere noe, avhengig av om det gjelder tilsetting ved en særdomstol eller ved en alminnelig domstol.»
Departementet slutter seg også til dette hovedsynspunktet. Departementet legger vekt på viktigheten av å ha ett felles organ for innstilling til dommerembeter. Dette vil sikre samme grad av uavhengighet og ensartede og like rutiner, herunder en kostnadseffektiv og rasjonell ordning.
For å sikre en utvelgelse av jordskiftedommere med høy faglig kvalitet og de rette personlige egenskaper, er det avgjørende at Innstillingsrådet har representanter med høy fagkompetanse og godt kjennskap til det fagmiljø som rekrutterer dommere til jordskifteretten. Hvor viktig dette hensynet er, er presisert i Ot.prp. 44 hvor det i pkt. 8.9.3, 5.avsnitt:
«Man bør søke å gi Innstillingsrådet en bredest mulig kontaktflate mot de ulike rekrutteringsmiljøene.»
Et råd med en samlet god oversikt og kjennskap til flest mulig av aktuelle søkere anser departementets som en betingelse for å sikre «rette» tilsettinger.
Dette betinger etter departementets mening at «jordskiftermiljøet» må være representert av personer med innsikt, erfaring og kompetanse i saker som gjelder søkere til dommerstillinger ved jordskifterettene. Størst mulig oversikt over aktuelle søkergrupper og bred kontaktflate til disse miljøene vil være av stor betydning. I dag tilsettes vel 15 pst. av jordskiftekandidatene ved jordskifterettene Etter departementets mening vil det derfor være verdifullt at jordskiftekandidater utenfor særdomstolen blir representert i rådet.
Departementet mener at det må finnes en løsning som gir størst mulig stabilitet i Innstillingsrådet, samtidig som en sikrer best mulig representasjon av personer med størst mulig kontaktflate i «jordskiftermiljøet» når det gjelder spørsmål som vedrører jordskifterettene.
Landbruksdepartementet slutter seg til Justisdepartementets syn på hvordan domstollederne skal kunne ha innflytelse på utnevnelsesprosessen slik dette kommer til uttrykk i Ot.prp. 44 (2000-2001) pkt. 8.9.7. Det tilrås at samme regler og rutiner legges til grunn ved behandling av alle dommerutnevnelser.
Når det gjelder Justisdepartementets forhold til innstillingene og framtidig arbeidsfordeling mellom Justisdepartementet og Innstillingsrådet, ser Landbruksdepartementet ingen grunn til å foreslå avvikende bestemmelser.
Departementet vil i samråd med Justisdepartementet foreslå endringer i domstolloven i samsvar med dette.
8.6 Styrerepresentasjon
8.6.1 Gjeldende rett
Domstoladministrasjonen ledes av et styre. Sammensetningen og oppnevningen av styrets medlemmer reguleres av dstl. § 33 a. Styret består av sju medlemmer, to av disse er valgt av Stortinget, mens de andre er oppnevnt av Kongen i Statsråd. Alle har personlige varamedlemmer.
8.6.2 Uttalelser om utvidet styrerepresentasjon
Under forutsetning av at jordskifterettene videreføres som domstol foreslår et samlet Løkenutvalg at styret i Domstoladministrasjonen bør ha jordskiftefaglig kompetanse.
Den norske Dommerforening går prinsipielt i mot forslaget. Den Norske Advokat forening tar ikke opp spørsmålet. Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet gikk i utgangspunktet mot forslaget bl.a. på grunn av at forarbeidene til domstolloven la vekt på en modell som skal forhindre at styret blir for stort og tungdrevet. I forarbeidene er det også advart mot at styret organiseres etter en korporativ modell der alle arbeidstakergrupper i domstolene er representert, jf. Ot. prp. nr. 44 (2000-2001) s. 79. Ved fornyet vurdering har Justisdepartementet kommet til at jordskifte(over)rettene bør være representert i styret slik at en av de tre dommerrepresentantene skal erstattes med en jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer. Dette kan gjøres ved første ordinære oppnevning etter at endringene trer i kraft.
Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget eller har ingen merknader. En rekke høringsinstanser foreslår at styret blir utvidet med en jordskiftedommer. Enkelte jordskifteretter foreslår en egen uavhengig administrasjon.
8.6.3 Departementets vurderinger og forslag
Jordskifteretten er den klart største særdomstolen med ca. 275 tilsatte fordelt på 34 jordskiftesokn og 5 jordskiftedømer. Egenarten ved jordskiftearbeidet i forhold til arbeidet ved de alminnelige domstolene er framtredende. Det er nettopp dette som er grunnlaget for særdomstolen. Dette gjelder bl.a. det rent jordskiftefaglige, kombinert jordskifte og skjønn og det tekniske hjelpeapparat. Det vises til Løkenutvalget kap. 4.4 som har en bredere utredning om jordskifterettens oppgaver.
Departementet viser til uttalelsen fra Den norske Dommerforening og til Domstolkommisjonens utredning kap. 12.5.3 om at jordskifterettene i praksis er den siste egentlige faste særdomstolen. Domstolskommisjonen uttaler videre:
«I likhet med Arbeidsretten har jordskifterettene et saksområde av stor samfunnsmessig betydning. Ingen av de øvrige særdomstoler er organisert i så mange enheter, ingen av dem er organisert i to instanser, og ingen har så lange tradisjoner som jordskifterettene - de skriver seg helt tilbake til 1859. Dette stiller jordskifterettene i en spesiell stilling blant særdomstolene.»
Etter Departementets vurdering er det helt nødvendig å sikre at styret har god kompetanse innenfor jordskiftefaget. Dette er en grunnleggende forutsetning for at styret skal kunne føre et adekvat og forsvarlig tilsyn med administrasjonen av jordskifterettene. Styret har ikke slik kompetanse slik det er sammensatt i dag.
Departementet legger til grunn at jordskiftedommere og jordskifteoverdommere i framtida vil ha samme formelle status og stillingsvern som andre dommere. De vil da være aktuelle for styreplass på linje med dommerne ved de ordinære domstoler. Men det vil likevel være slik at det kreves en særskilt kompetanse innen jordskiftefaget for å kunne utøve et reelt tilsyn med virksomheten ved jordskifte(over)rettene, og det er derfor sterkt ønskelig at ett av medlemmene i styret har bakgrunn som jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer.
Dette kan sikres ved at at en av de 3 dommere som i dag oppnevnes av Kongen, skal være jordskiftedommer eller jordskifteoverdommer.
Departementet fremmer i samråd med Justisdepartementet forslag til endring av dstl § 33 a i samsvar med dette.
8.7 Jordskifte(over)dommernes sidegjøremål - klage- og disiplinærordning - midlertidige dommere
8.7.1 Gjeldende rett
Departementet viser til at spørsmål om midlertidige dommere, dommernes sidegjøremål og klage- og disiplinærordning for dommere er regulert i domstolloven. En tilsvarende lovregulering er ikke gjort for dommere ved jordskifte(over)rettene. Om den nærmere begrunnelse for å lovregulere dette for dommerne ved de alminnelige domstoler viser departementet til kap. 9, 10 og 11 i Ot. prp. nr. 44 (2000-2001).
8.7.2 Departementets vurdering og forslag
Løkenutvalget tok ikke opp til behandling spørsmål som gjelder sidegjøremål og en klage- og disiplinærordning. Spørsmålet om dette har således ikke vært på ordinær høring.
Departementet viser til at Domstolskommisjonen på flere steder i sin utredning, jf. blant annet sitat inntatt i nærværende proposisjon under kap. 8.5.2 tredje avsnitt, gir uttrykk for at reglene som innføres ved de alminnelige domstoler, også bør gjelde for dommere ved særdomstoler. Departementet viser videre til behandlingen av Ot. prp. nr. 44 (2000-2001) hvor nevnte forslag fikk tilslutning.
Departementet slutter seg til gjeldende ordning og fremmer forslag i samsvar med dette, jf. forslagene til endringer av dstl. §§ 121 b, 121 c, 121 e, 235 og 236.
Departementet viser til at bestemmelsene om sidegjøremål og klage- og disiplinærtiltak også gjelder for dommerfullmektigene. Departementet fremmer derfor forslag om at ordningene også skal gjelde for jordskiftedommere med allment løyve, («jordskiftedommerfullmektiger»).
Når det gjelder klage- og disiplinærordningen, mener departementet at tilsynsutvalget må være representert med jordskiftefaglig kompetanse i saker som vedrører dommere ved jordskifte(over)rettene. Den særlige begrunnelse for dette ligger i klager som knytter seg til jskl. § 2 saker og til de tekniske tjenestene f. eks. klage på saksbehandlingstiden. Departementet fremmer forslag i samsvar med dette, jf. forslaget til endringer i dstl. §§ 235 og 236.
Departementet har ikke funnet tilstrekkelige grunner til å foreslå at klage- og disiplinærordningen skal omfatte jordskiftemeddommere. Etter departementets vurdering vil deres funksjon, arbeidsmåte, godtgjørelse m.v. ikke være vesentlig forskjellig for meddommerne i de alminnelige skjønnsretter. Departementet vil imidlertid ta opp spørsmålet ved den bebudede gjennomgang av jordskifteloven.
Departementet har i likhet med Justisdepartementet ikke funnet tilstrekkelige grunner til å gjøre ordningen med sidegjøremål gjeldende for meddommere.
8.8 Nærmere om organiseringen av Domstoladministrasjonen - tilpasninger.
8.8.1 Gjeldende ordning.
Den sentrale administrasjonen av Jordskifterettene er lagt til en seksjon i en avdeling i Landbruksdepartementet. Seksjonen har ansvaret for personal- (herunder HMS-arbeidet), budsjett- og økonomisaker. Den har en tilsynsfunksjon overfor de enkelte jordskifteretter og jordskifteoverretter og har et ansvar for overordnet og generelle informasjonsoppgaver. Deler av regnskapsføringen skjer sentralt og seksjonen har sekretariatsoppgaver innen kompetansebygging og FoU. Jordskifte(over)rettene har en prøveordning med en egen IT- og fagtjeneste (JIFT) på i alt 15 årsverk. Lederen er ansatt i seksjonen. De øvrige er plassert ved forskjellige jordskifteretter. Ordningen skal evalueres ved utgangen av 2003. Seksjonen har i alt 13 stillingshjemler og legger i tillegg beslag på drøyt ett årsverk av tjenester som forværelse og arkiv.
8.8.2 Departementets vurderinger og forslag.
Departementet viser til Domstolskommisjonens uttalelser om tilpasninger ut fra spesielle særtrekk og behov. En viser også til Løkenutvalgets innstilling kap. 4.4 vedrørende dette.
Departementet legger til grunn at jordskifte(over)rettenes behov slik de framgår av gjeldende ordning, er uavhengige av en flytting til Domstoladministrasjonen. Departementet forutsetter at de oppgaver som flyttes dit, utføres på en måte som sikrer at jordskifte(over)rettene utvikler seg i samsvar med utfordringene, herunder oppgaveutviklingen og adekvate løsningsmetoder. Domstoladministrasjonen vil være ansvarlig for at særdomstolen kan fungere etter intensjonene i lovverket. Domstoladministrasjonen vil også være ansvarlig for at budsjettet legger til rette for at regjeringen og Stortinget kan foreta en reell vurdering av særdomstolens ressursbehov.
Departementet har vurdert hvilke signaler det er hensiktsmessig å gi om selve organiseringen av arbeidet knyttet til jordskifte(over)rettene. En har kommet til at det skal avstå fra å fremme noe konkret forslag. I den kontakt som har vært med Domstoladministrasjonen, har det blitt antydet at arbeidet med jordskifte(over)rettene vil bli lagt til en egen enhet i første omgang.
Departementet ser det som viktig at organiseringen legger til rette for at de hensyn som ligger bak videreføringen av særdomstolen, blir ivaretatt. Departementet peker på at det tekniske apparatet til jordskifte(over)rettene er helt nødvendig for å kunne gjennomføre oppgavene etter § 2 i jordskifteloven (de tradisjonelle jordskiftesakene). Videre er det dette apparatet som gjør at jordskifte(over)rettene kan avmerke og stedfeste rettskraftige grenser på en prosess- og arbeidsøkonomisk effektiv måte med et apparat som nyter den tillit og uavhengighet som følger av domstolsorganiseringen. Dette gir en grad av varig sikkerhet omkring grensene som ingen annen norsk institusjon kan gi. Behovet for særlig kompetanse innenfor det tekniske og jordskiftefaglige området kan innebære at den ansvarlige for jordskifte(over)rettene bør ha særlige fullmakter innenfor sitt område.
8.9 Endring av jordskifteloven § 8.
Jordskiftelovens § 8 fastslår at hver kommune skal ha et særskilt utvalg for jordskiftemeddommere. Fylkesjordskiftesjefen er tillagt myndighet til å fastlegge hvor mange medlemmer utvalget for jordskiftemeddommere skal ha. Ved omorganiseringen av jordskifte(over)rettene 01.01.2002 ble Fylkesjordskiftekontorene og fylkesjordskiftesjefstillingene avviklet.
Med den nye organiseringen er det naturlig å legge den myndigheten som tidligere lå til fylkesjordskiftesjefene til jordskifterettslederne. Dette er også i samsvar med ordningen som gjelder ved de ordinære domstoler. Landbruksdepartementet fremmer forslag i samsvar med dette.
8.10 Ikrafttreden
Departementet foreslår at Kongen bestemmer når endringsloven trer i kraft. Departementet viser til at det vil bli foreslått ulike tidspunkter for i krafttredelse. Dette har blant annet sammenheng med tidspunktet for flyttingen fra Landbruksdepartementet, tidspunktet for oppnevnelse av styret sett i forhold til endringslovens i krafttredelse m.v.
Departementet vil foreslå at bestemmelser om utnevnelser av jordskiftedommere og jordskifteoverdommere og tidsbegrensning av stillinger for jordskiftedommere med allment løyve skal tre i kraft så snart som mulig etter lovvedtaket.