2 Lovforslagets bakgrunn
2.1 Utenriksloven
Innholdet i og formene for det internasjonale samarbeidet har endret seg i betydelig grad siden någjeldende utenrikslov ble vedtatt i 1958. Den økende globaliseringen har - særlig i løpet av 1990 årene - bidratt til at langt flere saker enn tidligere nå er satt på den internasjonale dagsorden og til en økende erkjennelse av at mange av problemstillingene knyttet til disse sakene bare kan løses innenfor rammen av et forpliktende internasjonalt samarbeid. Denne utviklingen har bidratt til at rammebetingelsene for utenrikstjenestens virksomhet - særlig i løpet av de siste ti årene - har endret seg sterkt med økte krav til tjenestens organisasjon og arbeidsformer.
Utenriksloven - som danner rammen for utenrikstjenestens virksomhet - er med unntak for noen få bestemmelser ikke endret siden den ble vedtatt i 1958. Utenriksdepartementet nedsatte i 1994 en intern arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å fremme forslag til visse endringer i loven samt å vurdere behovet for endringer i utenriksinstruksen. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på høring til relevante instanser i 1996. Odelstingsproposisjon om saken ble imidlertid ikke fremmet på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport da departementet i ettertid kom til at det var ønskelig med en fullstendig gjennomgang av loven. Bakgrunnen for dette var at økningen i antall saker de senere årene har gjort det ønskelig å revurdere en del av de administrative ordningene og rutinene som er nedfelt i utenriksloven samt å fremkomme med forslag til administrative forenklinger, redaksjonelle endringer og språklige forbedringer. Det hadde også oppstått behov for å utrede spørsmålet om felles regler for hvordan representanter for institusjoner som mottar offentlig støtte, skulle knyttes til utenrikstjenesten.
Utenriksdepartementet nedsatte på denne bakgrunn høsten 2000 en ny intern arbeidsgruppe med mandat til å foreta en fullstendig gjennomgang av loven. Arbeidsgruppens utkast bygger delvis sin innstilling på forslag som ble fremmet av arbeidsgruppen fra 1994. Arbeidsgruppen avga sin innstilling i mars 2001.
Arbeidsgruppens viktigste forslag er:
Utenrikstjenestens oppgaver (utkastets § 1).
Det foreslås at utenrikstjenestens oppgaver blir utvidet til også å omfatte virksomhet til fremme av interesser vi har felles med andre land.
Ministerråder og ambassaderåder utnevnes ikke lenger som embetsmenn (utkastets §4 tredje ledd.)
Det foreslås at ministerråder og ambassaderåder ikke lenger utnevnes som embetsmenn.
Valgkonsuler er ikke lenger embetsmenn. (utkastets § 5.)
Det foreslås at valgkonsuler ikke lenger beskikkes som embetsmenn.
Stillingsvernet for valgkonsuler endres (utkastets § 11.)
Det foreslås at adgangen til å avskjedige valgkonsuler utvides.
Omredigering og språklige endringer.
I forhold til loven av 1958 er det foretatt en rekke redaksjonelle endringer og språklige forbedringer.
2.2 Høring
Den 28 mars 2001 ble et høringsnotat om saken sendt til :
Departementene
Eksportutvalget for fisk
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Bank
Norges Eksportråd
Norges Forskningsråd
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
NORAD
Norges Turistråd
Akademikerene
2FO
Næringslivets Hovedorganisasjon
Riksrevisjonen
Statistisk Sentralbyrå
Merknader fra høringsinstansene er omtalt i forbindelse med merknadene til de enkelte forslagene.