5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Utenrikslovens § 1 første ledd er i forhold til tilsvarende bestemmelse i loven av 1958, bygget ut for å gi en mer dekkende beskrivelse av utenrikstjenestens oppgaver. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Utenrikslovens § 1 annet ledd er endret for å gi en mer dekkende beskrivelse av utenrikstjenestens konsulære oppgaver.

Utenrikslovens § 1 tredje ledd er endret for mer presist å peke på de konsulære oppgavene som ikke fanges opp av første ledd nr. 2. Det er utarbeidet et nytt tillegg til bestemmelsen for å gi lovhjemmel for behandling av personopplysninger etter Lov om behandling av personopplysninger av 14.4.2000. Bestemmelsen gir ikke den enkelte borger noen rett til å kreve at utenrikstjenesten skal intervenere en bestemt sak. Bestemmelsen erstatter §§ 1og 2 i loven av 1958.

Til § 2

Endringene i bestemmelsen - som erstatter §§ 3 og 4 i loven av 1958 - er av språklig art og innebærer ingen materielle endringer.

Til § 3

Bestemmelsen omtaler de forskjellige grupper av utsendt personell som kan knyttes til en utenriksstasjon og har tilsvarende ordlyd som § 6 første og annet ledd i loven av 1958.

Til § 4

I bestemmelsens første og andre ledd omtales de stillingskategorier som finnes ved de diplomatiske og konsulære fagstasjonene.

Det fremgår av tredje ledd at det som hovedregel bare er ambassadør og generalkonsul som skal utnevnes som embetsmann. Begrunnelsen for at andre tilsatte ved utenriksstasjonene (ministerråd og ambassaderåd) ikke lenger skal utnevnes som embetsmann er blant annet behovet for rasjonalisering av Statsråds, Statsministerens kontors og Utenriksdepartementets arbeidsoppgaver. Ministerrådenes og ambassaderådenes rettslige og faktiske situasjon vil ikke bli endret som følge av forslaget. Bestemmelsen erstatter §§ 7,8, 9 første ledd i loven av 1958.

Til § 5

Bestemmelsen omtaler de forskjellige kategorier av valgte utenrikstjenestemenn. Det fremgår av bestemmelsen at valgte konsuler ikke lenger skal beskikkes som embetsmenn. Begrunnelsen for forslaget er ønsket om å forenkle Statsråds, Statsministerens kontors og Utenriksdepartementets arbeid. Bestemmelsens første punktum har samme ordlyd som § 15 første ledd i loven av 1958. Bestemmelsens annet punktum er ny og må leses i sammenheng med utkastets § 11.

Til § 6

Til en utenriksstasjon kan det også knyttes spesialutsendinger som kan være sivile eller militære tjenestemenn ansatt av andre statlige etater. Spesialutsendingene har et avgrenset arbeidsfelt og en tidsbegrenset tilknytning til en utenriksstasjon. Spesialutsendingene har derfor ikke de samme stillingsfullmakter som fagtjenestemann. Bestemmelsen åpner for at Utenriksdepartementet kan gi spesialutsending fullmakt til å utføre notarius-publicus handlinger og visse konsulære embetshandlinger. Bestemmelsen erstatter § 14 første og tredje ledd i loven av 1958.

Til § 7

Bestemmelsen er ny og omtaler andre utsendinger - det vil si personer ansatt i institusjoner som er ikke-statlige etater (Norges Eksportråd, Norges Turistråd ol) og som for et begrenset tidsrom knyttes til en utenriksstasjon. Andre utsendingers ansettelses og arbeidsforhold reguleres ikke av tjenestemannslovgivningen.

Til § 8

Bestemmelsen omtaler de forskjellige grupper av administrativt personell (utsendt administrativt personell og lokalt ansatte) som kan knyttes til en utenriksstasjon. Bestemmelsen må leses i sammenheng med utkastets §§13 og 14 og erstatter § 18 i loven av 1958.

Til § 9

Det fremgår av bestemmelsen - som erstatter § 10 i loven av 1958 - at fagtjenestemann har plikt til å motta forflytning til likeverdig eller høyere stilling i departementet eller ved utenriksstasjon. Myndigheten til å bestemme hva som skal ansees som likeverdig eller høyere stilling er etter utkastets annet ledd lagt til Utenriksdepartementet.

Til § 10

Bestemmelsen - som innebærer at fagtjenestemann kan hjemkalles hvis dette ansees påkrevet av tjenstlige grunner - erstatter § 13 i loven av 1958. En forutsetning for slik hjemkalling er at vedkommende beholder sin lønn og sitt stillingsnivå etter hjemkallingen. Fagtjenestemann til rådighet kan, innenfor rammen av arbeidsforholdet, pålegges arbeidsoppgaver som er i samsvar med vedkommendes faglige og personlige forutsetninger.

Til § 11

Bestemmelsen - som erstatter § 15 annet og tredje ledd i loven av 1958 - utvider adgangen til å avskjedige valgte konsuler i forhold til nåværende lov. Bestemmelsen oppstiller ikke spesielle vilkår som skal legges til grunn for skjønnsutøvelsen. Utenriksdepartementet vil være bundet av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper under utøvelse av skjønnsmyndigheten.

Til § 12

Bestemmelsen slår fast at myndigheten til å beskikke spesialutsendinger heretter skal tilligge «vedkommende departement», jfr. utkastets § 4 om at ministerråder og ambassaderåder ikke lenger skal utnevnes til embetsmann. Bestemmelsen slår i likhet med loven av 1958 også fast at spesialutsending er underlagt sjefen på vedkommende utenriksstasjon. Bestemmelsen - som erstatter § 6 tredje ledd og § 14 annet og tredje ledd i loven av 1958 - endrer ikke dagens praksis omkring arbeidsgiveransvaret og det faglige ansvarsforholdet for spesialutsendingene.

Til § 13

Det fremgår av bestemmelsen at utsendt administrativt personell ikke har flytteplikt og følgelig ikke kan beordres til tjeneste ved utenriksstasjon. Utsendt administrativt personell er derimot underlagt departementets hjemkallesesrett og kan i henhold til etablert praksis hjemkalles til likeverdig eller høyere stilling i departementet. Bestemmelsen - som erstatter § 18 nr. 2 første ledd, annet og tredje punktum og nr. 2 annet ledd - innebærer ingen materielle endringer.

Til § 14

Bestemmelsen omfatter lokalt ansatt personell ved utenriksstasjonene enten de er lønnet over Utenriksdepartementets eller en annen etats eller institusjons budsjett. Utenriksstasjonen er etter utkastet gitt myndighet til å ansette lokalt ansatte. Spørsmål om oppsigelse, suspensjon eller avskjedigelse skal - for å sikre ensartet praksis ved utenriksstasjonene - etter utkastet forelegges departementet. Bestemmelsen erstatter § 18 nr. 1 in fine og nr 3 i loven av 1958.

Til § 15

Bestemmelsen erstatter §§ 5 første ledd , 11 og 19 i loven av 1958.

Til § 16

Bestemmelsen - som erstatter § 20 i loven av 1958 - inneholder ingen materielle endringer. Bestemmelsen innebærer en innskrenkning i den alminnelige notarialkompetanse som etter § 1 annet ledd i forslag til ny lov om notarius publicus, jfr. Ot. prp. nr. 81 2000-2001 er foreslått lagt til «norsk utenriks- tjenestemann eller annen tjenestemann som midlertidig bestyrer eller er konstituert i slik tjenestemanns stilling». Spesialutsending har ikke rett til å utføre notarialfunksjoner men departementet kan etter utkastets § 6 annet ledd dispensere fra dette forbudet. Bestemmelsen innebærer ellers ingen endringer.

Til § 17

Bestemmelsen - som gir utenrikstjenestemann som har fullmakt til dette - myndighet til å utføre vigsel. Spesialutsending har ikke rett til å utføre vigsel men departementet kan etter utkastets § 6 annet ledd dispensere fra dette forbudet. Bestemmelsen innebærer ellers ingen materielle endringer.

Til § 18

Bestemmelsen er i samsvar med § 16 tredje ledd i loven av 1958.

Til § 19

Bestemmelsen erstatter § 16 første og annet ledd og § 18 nr. 2 tredje ledd, første punktum i loven av 1958.

Bestemmelsen i første ledd fastslår at utenrikstjenestemann eller utsendt administrativt personale ikke må motta noe verv av diplomatisk, konsulær eller annen offisiell art av annen stat eller internasjonal organisasjon, med mindre departementet samtykker. Behovet for å innhente departementets samtykke for å motta verv fra internasjonale organisasjoner er ny.

Bestemmelsen i annet ledd må fortolkes i lys av artikkel 42 og 57 i Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem av henholdsvis 18.4. 1961 og 24.4. 1963. Bestemmelsen inneholder ingen materielle endringer.

Til § 20

Bestemmelsen - som erstatter § 17 og § 18 nr. 2 tredje ledd, første setning i loven av 1958 - fastsetter de vernetingsreglene som skal gjelde utsendt utenrikstjenestemann, andre utsendinger og utsendt administrativt personell.

Ifølge tredje ledd har også lokalt ansatte verneting i Norge i rettssaker som angår tjenesteanliggender. Utviklingen i folkeretten har i de senere år imidlertid gått i retning av å anse lokale domstoler kompetente til å behandle rettstvister for lokalt ansatte i tjenesterettslige spørsmål. En folkerettsreservasjon om norske domstolers kompetanse i disse sakene er derfor tatt med i utkastet til tredje ledd.

Til § 21

Bestemmelsen er i samsvar med § 22 i loven av 1958

Til § 22

Forskrifter som er vedtatt med hjemmel i loven av 1958 - vil etter at sistnevnte lov oppheves - fortsette å gjelde inntil de blir spesielt opphevet eller endret.

Til § 23

Loven fører til endring av lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 12 første ledd bokstav c.