4 Departementets høringsnotat og høringsinstansenes uttalelser

Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte 31.05.2001 ut et høringsnotat om saken med høringsfrist 01.09.2001. I notatet foreslo departementet å innføre dobbeltspråklig (norsk-samisk) navn på Finnmark fylke. Forslaget innebar en oppfølging av den navnepraksis som er konsekvent innarbeidet ved tildeling av dobbeltspråklige kommunenavn, dog med den forskjell at den norske delen av fylkesnavnet ble foreslått satt først slik som foreslått av Finnmark fylkesting.

Høringsnotatet ble forelagt for kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen i Finnmark fylke, for Sametinget, samtlige departementer, en rekke språkfaglige instanser, og for Statens kartverk, Telenor AS og Posten Norge BA.

Det foreligger uttalelser fra seks av fylkets 19 kommuner, herunder fra to av de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Det foreligger også uttalelser fra Sametinget, fylkesmannen, fra navnekonsulenten for samiske og finske navn, navnekonsulenten for kvenske navn, Nordisk samisk institutt, Norsk språkråd og fra elleve av departementene.

Hovedinntrykket ved høringsrunden er bred støtte til forslaget om tospråklig fylkesnavn for Finnmark fylke. Kun en av høringsinstansene - Vardø kommune - går inn for at det norske navnet skal beholdes som eneste navn. To av kommunene - Vadsø og Sør-Varanger - sammen med navnekonsulenten for kvenske navn ved Høgskolen i Finnmark, mener fylkesnavnet i tillegg til norsk og samisk også bør inneholde den kvenske/finske navneformen. Med unntak av Nesseby kommune går ingen av de instanser som har uttalt seg imot den foreslåtte rekkefølgen mellom språkformene: norsk og samisk (evt norsk, samisk og kvensk/finsk). Men Kulturdepartementet og samtlige språkfaglige instanser går imot forslaget om et sammensatt enhetlig fylkesnavn, til forskjell fra et likestilt norsk og samisk navn som disse samstemmig tilrår.

Om et trespråklig fylkesnavn heter det følgende i uttalelsen fra Sør-Varanger formannskap 12.09.2001:

«Sør-Varanger formannskap tilrår at det innføres trespråklig navn på Finnmark fylke. Fylket benevnes i rekkefølgen norsk, samisk og finsk. Sør-Varanger formannskap viser til den betydning både samisk og finsk språk og historie har i Finnmark. Fylket har både et samisk og finsk særpreg hvor både historie, språk og kulturen er fremtredende i fylket.»

Om samme spørsmål er det bl.a. uttalt følgende fra navnekonsulenten for kvenske navn ved Høgskolen i Finnmark i brev 03.12.2001:

«...Finnmark har i flere hundre år vært et flerspråklig område, der bruk av to og tre språk har vært det normale, både individuelt og på lokalsamfunnsplanet. Etter fornorskingsperioden var kunnskapene i minoritetsspråk blant befolkninga svekket. Også i mange år etter at fornorskingspolitikken offisielt var avsluttet (ca 1940), var spesielt den kvenske minoriteten «glemt», og i lang tid fantes det ikke minoritetspolitiske tiltak overfor kvenene, som kunne bidratt til å styrke utvikling av kvensk kultur og identitet. Når ikke Finnmark fylkeskommune tidlig på 1990-tallet foreslo tre parallelle navn på fylket, kan det bl.a. være et uttrykk for de ovennevnte forhold...

Først i 1999 fikk kvenene status som nasjonal minoritet i Norge, og siden 1. mars 1998 har kvensk hatt status som minoritetsspråk (jf. Norges ratifikasjoner av Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter og Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk). I og med at Norge i 1999 ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter, tok staten på seg et spesielt ansvar for å støtte tiltak med sikte på å ta vare på, styrke og videreutvikle kulturen til de nasjonale minoritetene og minoritetsspråka (St. meld. 15 (2000-2001). Å anerkjenne et fylkesnavn også på kvensk, vil derfor være i tråd med de mål og prinsipper som tilstrebes i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk...»

Departementets forslag i høringsnotatet om ett sammensatt nytt fylkesnavn, i tråd med den faste praksis som er etablert ved dobbeltspråklige kommunenavn, er - som tidligere nevnt - samstemmig imøtegått av de språkfaglige instanser som har uttalt seg, i likhet med Kulturdepartementet.

Uttalelsen fra Norsk språkråd 24.08.2001 er representativ for dette syn. Det heter her:

«Norsk språkråd går i mot forslaget til vedtak om nytt navn på Finnmark fylke. Språkrådet har tidligere også stilt seg kritisk til den navnsettingspraksisen som det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet innførte med de ovenfor nevnte vedtakene om toleddede kommunenavn. Begrunnelsen for vårt standpunkt både den gang og nå er kort oppsummert at slike navn bryter med viktige prinsipper for navngiving i så vel norsk som samisk, at de er helt uten tradisjon, og at de er vanskelige å bruke i praksis på begge språkene...

Vårt syn er altså at navnet Finnmark fylke ikke må endres, men fortsatt være offisiell norsk navneform. I tillegg bør det innføres en korrekt samisk navneform som likestilles med den norske. Hvis lovtekniske hensyn er til hinder for å ha to likestilte navn, er det de aktuelle lovparagrafene - i inndelingsnavneloven og eventuelt kommuneloven - som må forandres, ikke det nåværende navnet på fylket, som bare bør suppleres med en samisk form. For øvrig ser vi gjerne at departementet tar initiativ til å få omgjort de tidligere vedtakene om toleddede kommunenavn i tråd med det synet vi her har lagt fram.

Departementet begrunner prinsipalt sitt forslag om endring av fylkesnavnet med et ønske om å synliggjøre samisk. Norsk samepolitikk har bred oppslutning, og også Norsk språkråd støtter tiltak for å synliggjøre samisk. Men den synliggjøringen bør skje på andre måter og ikke slik at den bryter med både norsk og samisk språk- og navnetradisjon, hvis den skal bidra til å styrke og ikke svekke samisk språk i det lange løp. Dette dreier seg om å ha en forsvarlig navnepolitikk og -praksis.

Å innføre et offisielt toleddet navn som «Finnmark-Finnmárku» vil være på linje med å bestemme at landet heter «Norge-Noreg» - og ikke «Norge» på bokmål, «Noreg» på nynorsk, slik tilfellet er i dag. De samiske kommunenavnene i forvaltningsområdet for samisk språk er for øvrig godt synlige på veiskilt i de aktuelle kommunene, der de imidlertid nettopp ikke er ført opp i tråd med departementets vedtak, men med det fulle samiske navnet på øverste linje og det fulle norske navnet på neste, for eksempel slik:

«Deanu gielda / Tana kommune». De fungerer altså på tvers av - eller kanskje snarere på tross av - departementets vedtak.

Det er sterkt å beklage hvis Arbeids- og administrasjonsdepartementet, på samme måte som tidligere Kommunal- og arbeidsdepartementet, velger å se bort fra innvendingene fra sentrale høringsinstanser på såvel norsk som samisk side i denne saken.»

Dette spørsmålet er også grundig behandlet av Kaisa Rautio Helander i artikkelen «Samiske og norske kommunenavn - dobbeltnavn eller tospråklige navn?» Artikkelen er inntatt i boken «Namn i en förandelig värld» (Helsinki 2001).