3 MERKNADER TIL ENDRINGSFORSLAGET
Bakgrunnen for forslaget er et behov for å kunne regulere helse- og trivselsulemper ved piggdekkbruk bedre. Det vises i denne forbindelse spesielt til rapporten «Forslag til en politikk for redusert bruk av piggdekk», som ble utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe i 1996, samt omtale av Regjeringens politikk for redusert bruk av piggdekk i St. meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007, jf Innst S. nr. 273 (1996-97).
Videre pålegger forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy, gitt i medhold av forurensningsloven 13. mars 1981 nr. 6 § 9 m.v., bl.a. vegholder å iverksette konkrete tiltak for å oppfylle bestemte grenseverdier for luftforurensing og støy. I forhold til oppfyllelse av disse grenseverdiene vil redusert piggdekkbruk være avgjørende.
Samferdselsdepartementet har funnet det ønskelig å gi en lovhjemlet adgang for innføring av gebyr for bruk av piggdekk. En gebyrordning innebærer at den som ønsker å benytte piggdekk innenfor et bestemt område, må kjøpe tillatelse i form av oblat/billett.
I dag er det med hjemmel i vegtrafikkloven § 13 gitt bestemmelser om bl.a. bruk av kjøretøy. Samferdselsdepartementet mener at regulering av piggdekkbruk er å anse som en bestemmelse om bruk av kjøretøy, og foreslår den nye hjemmelsbestemmelsen plassert som nytt siste ledd i § 13.
For bl.a. å sikre at eventuelle piggdekkrestriksjoner bare innføres i de kommuner der miljøproblemene knyttet til piggdekkbruk er store sett i forhold til mulige negative effekter på trafikkulykker, foreslås at en kommunes innføring av ordningen forutsetter samtykke fra Samferdselsdepartementet. I utgangspunktet forutsetter departementet at ordningen bør innføres i de fire største byområdene. Samferdselsdepartementet ser det som ønskelig at gjennomføringen av ordningen i de sentrale bykommunene skjer i samarbeid med berørte omegnskommuner.
Kommunene foreslås i utgangspunktet å få frihet til å fastsette gebyrets størrelse, men det forutsettes gitt nærmere retningslinjer i forskrift fastsatt med hjemmel i utkast til nytt siste ledd i § 13. Utkast til forskrift vil bli sendt berørte til uttalelse. Gebyrnivået skal tilsvare kostnadene knyttet til helse, miljø, trafikksikkerhet og vegslitasje ved bruk av piggdekk, det vil bl.a. si at eventuelle behov for å finansiere tiltak på vegnettet eller liknende ikke skal ligge til grunn for fastsetting av gebyrnivået.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at som hovedregel bør en kommune selv avgjøre om den ønsker å innføre nevnte restriksjoner. Imidlertid bør staten ha en adgang til i særlige tilfelle å kunne gi pålegg om slik innføring. Departementet foreslår derfor at statlige myndigheter, d.v.s. Samferdselsdepartementet, gis hjemmel til å pålegge en kommune å gjennomføre tiltak som nevnt. Denne adgang er ment som en sikkerhetsventil og bør bare benyttes rent unntaksvis, f.eks. når det er nødvendig å redusere bruken av piggdekk i et område for å få ned PM10-utslippene der.
Det er i dag en overgang til piggfrie dekk. Samferdselsdepartementet vil i årene fremover følge utviklingen i bruken av piggdekk nøye. Behovet for endringer i piggdekkbruken er blitt forsterket av nye forskrifter etter forurensningsloven § 9 m.v. Det er trolig nødvendig at om lag 80 pst av bilene kjører piggfritt i de største byområdene i år 2002. Kjøretøybrukerne vil få en sjanse til å løse problemene uten restriksjoner. Hvis utviklingen likevel gjør det nødvendig, vil den foreslåtte lovhjemmel bli tatt i bruk relativt raskt. Det vises for øvrig til nærmere omtale av aktuell ordning i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Stortinget vil bli orientert før ordningen eventuelt tas i bruk.
Bykommunene Oslo, Bergen og Trondheim ønsker at forslaget utvides til bl.a. også å omfatte en forbudsløsning. Etter Regjeringens syn vil en forbudsløsning være et lite hensiktsmessig virkemiddel, bl.a. fordi det er ønskelig med en viss andel piggdekkbruk for å påvirke friksjonsforholdene i vegbanen, ettersom dette er antatt å ha innvirkning på ulykkesfrekvensen, jf omtalen i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007. Videre vil et forbud ikke ta nødvendig hensyn til bilistenes varierende behov. Således medfører forbudsordningen behov for en omfattende dispensasjonsadgang, med betydelige administrative kostnader. På denne bakgrunn vil departementet ikke foreslå å gjøre endringer på dette punkt.