Del 4
V Forslag til endringer i tilsynsloven §§ 1 og 2

9 Forslag om at helsedirektøren utnevnes på åremål

9.1 Innledning

Sosial- og helsedepartementet foreslår at det gjøres en endring i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, der det bestemmes at helsedirektøren skal utnevnes på åremål.

9.2 Bakgrunn og gjeldende rett

Helsedirektøren utnevnes av Kongen i statsråd og stillingen er således et embete. Embetet tilhører kategorien «uavsettelige» embeter, jf. Grunnloven § 22 andre ledd. Etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning er det i dagens situasjon gode grunner for å besette embetet på åremål, hvilket er gjort mulig ved en tilføyelse til Grunnloven § 22 tredje ledd i 1992. Det fastslås her at

«Det kan bestemmes ved Lov at visse Embedsmænd, der ei ere Dommere, kunne udnævnes paa Aaremaal.»

Helsedirektørstillingen er ikke nevnt særskilt i lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten. I tilsynsloven § 1 om tilsynsmyndighetene er det imidlertid forutsatt at det i hvert fylke skal være en fylkeslege «som utnevnes av Kongen». Fylkeslegene er med andre ord også embetsmenn.

9.3 Behov for endring. Departementets vurdering og forslag

Helsedirektøren er øverste leder for Statens helsetilsyn og de 19 fylkeslegekontorene. Oppgavene for Statens helsetilsyn og fylkeslegene fremgår av tilsynsloven, andre helselover samt styringsdokumenter fra departementet. Oppgavene består i å føre overordnet faglig tilsyn med helsetjenesten i landet, tilsyn med virksomheter innen helsetjenesten og tilsyn med helsepersonell. Videre er rådgivningsvirksomhet og øvrige forvaltningsoppgaver prioriterte oppgaver. På mange områder er Statens helsetilsyn landets øverste helsefaglige myndighet. I en tid preget av tunge utviklings- og omstillingsprosesser i helsetjenesten vil tilsynsetaten ha en særlig viktig rådgivningsrolle både overfor departementet, lokale myndigheter, helsetjenesten og helsepersonell. Helsetilsynets oppgaver med regelverksutvikling og andre forvaltningsoppgaver vil også være preget av de endringsprosessene som skal gjennomføres. En sentral funksjon for Statens helsetilsyn er å sørge for at fylkeslegene utøver sine oppgaver på en koordinert måte. Det er spesielt viktig at tilsynet med henholdsvis virksomheter og helsepersonell foregår på en forutsigbar og ensartet måte.

De faglige og organisatoriske endringsprosesser helsetjenesten står overfor vil også måtte få konsekvenser for tilsynsmyndighetenes rolle og oppgaver. Sosial- og helsedepartementet anser det som viktig at helsedirektøren som øverste leder for det statlige tilsyn med helsetjenesten i særlig grad har evner til faglig og administrativ nyorientering. Dette er også et viktig vurderingstema i forskrift 11. november 1983 nr. 1608 § 3, gitt med hjemmel i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Forskriften gjelder ikke for embetsstillinger, men vilkårene har likevel blitt anvendt som et vurderingsgrunnlag for om embetsstillinger bør være på åremål. Etter departementets vurdering er fordelen ved å benytte åremål at kravene til øverste leder vil endre seg over tid. Kravene som til enhver tid stilles vil blant annet være avhengig av endringer i helsetjenesten, av helsepolitiske prioriteringer og av statens rolle overfor lokale forvaltningsorganer og virksomheter i helsetjenesten. Det er disse løpende forandringene som over tid vil medføre et behov for endringer i de egenskaper og kvalifikasjoner topplederen bør inneha. Det er derfor viktig at tilsettingen er tidsbegrenset og at departementet kan vurdere behov for endringer i kvalifikasjoner i tråd med samfunnsutviklingen generelt og endringer i helsetjenesten spesielt.

Sosial- og helsedepartementet mener at helsedirektørembetet er en slik betydningsfull samfunnsmessig topplederstilling og at det derfor er viktig at denne kan være gjenstand for utskifting ved at den besettes på åremål.

Forslaget om å utnevne helsedirektøren på åremål har ikke vært på ordinær høring. Dette begrunnes dels med at stillingen pr. i dag er ledig og at det er behov for å få utlyst den så snart som mulig. Det er også lagt vekt på at det blir stadig vanligere å besette topplederstillinger på åremål. Også for embetsstillinger er det eksempler på en slik utvikling. Det vises bl.a. til Arbeids- og administrasjonsdepartementets pågående arbeid med lovforslag om åremålsutnevning av fylkesmenn.

Spørsmålet om åremålsutnevning av helsedirektøren har vært forelagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet som uttalte:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i utgangspunktet ikke innvendinger mot at det innføres adgang til å benytte åremål for helsedirektørembetet. Vi mener likevel at omgjøringen av Helsedirektørstillingen til åremålsstilling ikke harmonerer helt godt med helsedirektørens kontrollerende funksjoner, jf. prinsippet i § 3 nr. 1 første ledd annet punktum i forskrift til tjenestemannsloven.»

Videre vises det til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet for tiden arbeider med en ny forskrift til tjenestemannsloven, der det tas sikte på å gi standardiserte regler om fratreden fra embeter på åremål samt regler om åremålsperiodens lengde, fornyelse m.v. Det uttales at i påvente av denne forskriften vil det være nødvendig for Sosial- og helsedepartementet å fastsette nærmere bestemmelser angående åremål for helsedirektørembetet.

Basert på en samlet vurdering, foreslår departementet at helsedirektøren utnevnes på åremål. Dette for å sikre at helsedirektørembetet til enhver tid innehas av en leder med de evner og kvalifikasjoner som kreves for faglig og administrativ nyorientering innen statlig helseforvaltning. Selv om dette hensynet også vil være viktig for fylkeslegenes del, som for lederstillinger i sin alminnelighet, foreslås det ingen tilsvarende endring med hensyn til fylkeslegenes status.

9.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser.

10 Myndighet til å gi administrative reaksjoner til helsepersonell

10.1 Tilsynsloven § 2 om tilsynsmyndighetens oppgaver

Bestemmelsen slår fast at både fylkeslegen og Statens helsetilsyn kan gi administrative reaksjoner.

Ordlyden i § 2 sjette ledd er som følger:

«Fylkeslegen og Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner til helsepersonell etter reglene i lov om helsepersonell kapittel 11.»

10.2 Departementets vurdering og forslag

Ved opphevelse av helsepersonelloven § 55, slik det er foreslått, vil ikke fylkeslegen kunne gi administrative reaksjoner. Dette må også fremgå av tilsynsloven § 2 sjette ledd.

Forslaget ble ikke fremmet i høringsnotatet, da dette endringsbehovet ble oversett fra departementets side. Det foreslås en endring i tilsynsloven § 2 slik at bestemmelsen bare gir myndighet til å kunne gi administrative reaksjoner til Helsetilsynet.

10.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget antas ikke å få konsekvenser verken økonomisk eller administrativt.