8 Merknader til de enkelte paragrafene i loven

§ 1:

Paragrafen fastlegger selskapets formål, og må ses i sammenheng med det som er sagt i lovens kapittel 3 om selskapets virksomhet. Formålsparagrafen fastsetter den ytre rammen for selskapets virksomhet. Det er en forutsetning at selskapet aktivt skal virke for å fremme de målsetningene som er fastlagt i § 1.

Formålsparagrafen er en syntese av de fire nåværende organisasjoners formål. Ytterligere styring kan skje gjennom vedtekter, vilkår og regler for bruk av selskapets midler som blir fastsatt når det får lån eller tilskudd fra staten (§ 8) eller blir tillagt forvaltningen av andre statlige virkemidler (§ 10 tredje ledd).

§ 2:

Paragrafen fastsetter at selskapet er et fullt ut statseid selskap. Innenfor lovens rammer vil det ikke være adgang til å trekke inn andre eiere ved siden av staten. Statens myndighet som eier må holdes atskilt fra den styringen både eierdepartement og andre departementer vil kunne utøve over selskapets virksomhet. Statens eiermyndighet i selskapet kan bare utøves gjennom foretaksmøtet, som er selskapets høyeste organ, jf. § 28.

Det følger av grunnlovens § 12, 3. ledd at Kongen kan fastsette hvilket departement selskapet administrativt skal høre under og som skal representere staten i foretaksmøtet.

§ 3:

Paragrafen fastsetter at selskapet er et eget rettssubjekt. Det er selskapet, og ikke staten, som har rettigheter og forpliktelser som knytter seg til selskapets virksomhet, som er part i avtaler selskapet inngår med private og offentlige myndigheter og som har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

Som et eget rettssubjekt er selskapet ikke en del av staten. Konsekvensen av dette vil blant annet være at de ansatte ikke er statstjenestemenn, jf. tjenestemannsloven. Selskapet vil ha egen formue og inntekt, og disse vil ikke være en del av statskassen.

§ 4:

Paragrafen gir foretaksmøtet myndighet til å fastsette vedtekter for selskapet og foreta endringer i vedtektene.

§ 5:

Paragrafen fastsetter at selskapet skal meldes til Foretaksregisteret. Melding vil skje etter at selskapet er formelt stiftet.

§ 6:

Departementet har i første ledd foreslått at forvaltningsloven ikke skal gjelde for selskapet. Dette er i samsvar med det som er bestemt for statsforetak etter statsforetaksloven § 4 første ledd. I den utstrekning selskapets vedtak måtte ha karakter av enkeltvedtak, kan det reises spørsmål ved om det vil følge av forvaltningsloven § 1 tredje punktum at forvaltningsloven for så vidt vil gjelde.

Det er departementets klare oppfatning at i den utstrekning vedtak selskapet treffer har karakter av enkeltvedtak, bør slike vedtak ikke omfattes av forvaltningsloven. Det vil være i strid med styrets og administrerende direktørs stilling som leder av selskapet om departementet skal kunne overprøve vedtak fattet i selskapet, jf. § 28 om at departementets myndighet ikke kan utøves utenom foretaksmøtet. Det legges videre vekt på at verken SND, Norges Eksportråd eller Norges Turistråd har vært omfattet av forvaltningsloven til nå.

Departementet har i annet ledd foreslått at offentlighetsloven skal gjelde for selskapet. Det er viktig med åpenhet om anvendelse av offentlige midler, jf. at kravene til offentlighet er skjerpet gjennom endringen av offentlighetsloven i 2000. Det legges opp til at offentlighetsloven skal gjelde på samme måte for alle virkemidler som selskapet forvalter. Dette innebærer en endring hva gjelder søknader om bygdeutviklingsmidler. Slike søknader bør behandles på lik linje med andre næringsdrivendes søknader om finansiering, og skal kunne unntas offentlighet.

Selskapet kan beslutte å overlate til sine representanter ved norske utenriksstasjoner å behandle søknader under de ordninger selskapet administrerer. I land hvor selskapet ikke selv har utsendte representanter kan det overlate behandlingen av slike saker til norske utenriksstasjoner. De nærmere vilkår for dette vil bli regulert i avtale mellom selskapet og Utenriksdepartementet.

Utsendinger for selskapet vil normalt bli ansatt for en periode i utenrikstjenesten som spesialutsending ved en utenriksstasjon. Offentlighetsloven og forvaltningsloven gjelder for de ansatte i utenrikstjenesten. Imidlertid bør de samme regler om klage gjelde enten en sak behandles for selskapet ved en utenriksstasjon eller i Norge. Nærings- og handelsdepartementet skal ikke være klageinstans når det klages over selskapets avgjørelser hjemme. Det legges heller ikke opp til at Utenriksdepartementet skal ha en rolle i behandlingen av klager i saker som behandles for selskapet ved utenriksstasjon. For å sikre samsvar med behandlingen av klager over selskapets avgjørelser i Norge bestemmer annen setning i første ledd i § 6 at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak og klage (kapitlene IV-VI) ikke skal gjelde når saker behandles for selskapet av ansatte i utenrikstjenesten. Slike klager skal behandles etter de regler selskapet følger i Norge.

Forvaltningslovens regler om habilitet og saksbehandling gjelder for saker som behandles for selskapet ved utenriksstasjon, mens særlovens regler om dette vil gjelde for saker som behandles av selskapet i Norge. Dette vil kunne føre til enkelte forskjeller, som imidlertid ikke antas å være av særlig betydning for søkerne.

Annet ledd i § 6 fastslår at offentlighetsloven skal gjelde for selskapet, men at dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering kan unntas, og at det samme gjelder journalførsler om disse. Unntak fra dokumentinnsyn vil iht. offentlighetsloven også kunne gjøres etter en konkret vurdering i saker som behandles for selskapet ved utenriksstasjoner.

I tredje ledd er det presisert at Lov av 10. juni 1990 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner ikke gjelder for selskapet. Dette er en videreføring av dagens bestemmelse for SND.

I fjerde ledd er det presisert at tjenestetvistloven og tjenestemannsloven ikke gjelder for ansatte i selskapet. Dette følger av at selskapet blir et eget juridisk subjekt utenom staten.

I femte ledd fastsettes at selskapet skal følge arkivloven.

§ 7:

Her avklares at statens innskudd i selskapet fastsettes i stiftelsesdokumentet og vedtas av foretaksmøtet. Senere endringer i kapitalen vedtas av foretaksmøtet.

§ 8:

Paragrafen fastsetter at selskapet skaffer seg midler til virksomheten ved lån og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører på regionalt nivå, samt ved inntekter fra næringslivet eller andre. Videre fastsettes det at den aktør som yter lån eller tilskudd til selskapet kan gi nærmere regler for bruk av midler som stilles til rådighet.

Selskapet kan ta imot tilskudd fra privat sektor. Slike tilskudd vil ofte være knyttet til bestemte formål, og tilskuddsgiver kan stille vilkår for bruken av tilskuddsmidlene.

§ 9:

Departementet mener det er riktig at staten påtar seg et ansvar for riktig oppfyllelse av selskapets garantiforpliktelser. Med begrepet «garantiforpliktelser» menes de engasjementer hvor selskapet står som garantist overfor en lånegiver for at et bestemt lån vil bli innfridd. I tilfelle låntaker ikke kan innfri lånet som avtalt, vil selskapet måtte overta denne forpliktelsen i henhold til avtale mellom de tre partene. Statens ansvar på dette punkt skal også gjelde garantiforpliktelser som det nye selskapet overtar fra SND. Statens interesser på dette punkt er ivaretatt ved at omfanget av selskapets garantiansvar er nærmere regulert i regler for garantiordningene. Stortinget fastsetter årlig en øvre grense for tilsagn under hver garantiordning.

Videre mener departementet det er riktig at staten påtar seg å dekke alle selskapets forpliktelser ved oppløsning av selskapet.

§ 10:

Paragrafen inneholder en generell bestemmelse om selskapets virkemidler, jf. omtale under kapittel 2 i denne proposisjonen. Fra oppstartstidspunktet er selskapets virkemidler drøftet av Stortinget ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, jf. Innst. S. Nr. 283 (2002-2003). De statlige virkemidlene vil bli omtalt i departementenes årlige budsjettproposisjoner og dermed behandlet av Stortinget.

§ 11:

Her bestemmes at selskapet skal samarbeide med fylkeskommunene og andre aktører på regionalt nivå. Samarbeidet skal være avtalebasert. Fylkeskommunene vil være selskapets hovedsamarbeidspartner på regionalt nivå. Det kan imidlertid være aktuelt for selskapet å forholde seg til andre offentlige aktører som ikke er staten, som for eksempel primærkommuner, interkommunale samarbeidsprosjekter eller samarbeidskonstellasjoner på tvers av fylkeskommunegrensene.

Bestemmelsen er basert på fylkeskommunenes rolle som regionalpolitiske utviklingsaktører. På bakgrunn av overføringer og generelle bestemmelser fra staten vil det være opp til fylkeskommunene selv å inngå avtaler med selskapet om forvaltning av virkemidler. Det vil være aktuelt å ta inn nærmere bestemmelser om dette i selskapets vedtekter.

§ 12:

Her bestemmes at selskapet skal samarbeide med utenrikstjenesten, og at dette samarbeidet skal være avtalebasert. Stortinget vedtok ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, jf. Innst. S. Nr. 283 (2002-2003), at «selskapets utsendinger i utlandet skal integreres i utenrikstjenesten og anmeldes som spesialutsendinger iht. utenrikslovens § 6». Det legges opp til at utsendingene som hovedregel skal anmeldes som spesialutsendinger, men at det kan gjøres unntak når spesielle forhold tilsier det. Det foreslås i lovforslagets § 39 en endring i utenrikslovens § 6 slik at utsendinger finansiert av selskapet kan anmeldes som spesialutsendinger i utenrikstjenesten.

Avtalen mellom selskapet og Utenriksdepartementet vil bl.a. omhandle bestemmelser om de ansattes arbeidsforhold, utforming og styring av virksomheten utenlands og økonomisk kompensasjon fra selskapet til Utenriksdepartementet for virksomheten utenlands.

Stortingsproposisjon nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv omtaler forholdet mellom selskapet og utenrikstjenesten nærmere, jf. proposisjonens kapittel 6.2.6. Denne omtalen vil være førende for innholdet av den avtalen som skal inngås mellom UD og Innovasjon Norge.

§ 13:

Her fastsettes at selskapets ledelse består av et styre og en administrerende direktør.

§ 14:

Paragrafen fastsetter at selskapet skal ha et styre på minst seks personer som oppnevnes av foretaksmøtet. Det foreslås at foretaksmøtet oppnevner styret, mens dette for SNDs vedkommende i dag gjøres av Kongen. Foretaksmøtet fungerer som en generalforsamling, og det vil derfor være naturlig med en slik endring.

Andre ledd fastsetter at styret suppleres med to representanter for de ansatte når det behandler administrative saker. Departementet finner det lite naturlig at de ansatte som gruppe skal påvirke avgjørelser som gjelder bruk av de offentlige midlene som selskapet forvalter.

Det foreslås videre å følge aksjelovens bestemmelser om representasjon av begge kjønn i styret. Det vises her til Ot.prp. nr. 97 (2002-2003).

I femte ledd er det fastsatt at selskapets administrerende direktør ikke kan være medlem av styret. Dette er i samsvar med nåværende SND-lov § 13 tredje ledd. Departementet mener det ville være prinsipielt uheldig om administrerende direktør skulle være medlem av styret samtidig som dette har som en av sine viktigste oppgaver å kontrollere direktøren.

§ 15:

Departementet mener at styremedlemmenes funksjonstid bør være 4 år. Dette avviker fra bestemmelsene i aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-6 første ledd første punktum og statsforetaksloven § 21 første ledd første punktum, hvor to års tjenestetid er normalen. Fire års tjenestetid vil gi styret bedre forutsetninger for å utøve sitt virke i et selskap med en så vidt bred portefølje av virkemidler. I forbindelse med etableringen av selskapet bør det etableres en ordning slik at halvparten av styremedlemmene er på valg hvert annet år. Dette vil sikre den nødvendige kontinuitet i styret. Styremedlemmer vil kunne gjenvelges.

§ 16:

Paragrafen inneholder nærmere regler om et styremedlems rett til å tre tilbake når tjenestetiden er ute, og foretaksmøtets rett til å fjerne et styremedlem i perioden.

§ 17:

Paragrafen gjør styret ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Innenfor de rammer som følger av loven, forskrifter og andre regler fastsatt av overordnet myndighet, vil styret stå fritt i å fastsette vilkår for å motta ytelser under de ulike virkemidler selskapet vil ha til disposisjon. Det er departementets forutsetning at selskapet får stor grad av frihet i detaljutformingen av vilkårene og at styrets myndighet ikke begrenses ved at departementet eller Regjeringen treffer avgjørelser i enkeltsaker.

§§ 18 og 19:

Paragrafene inneholder nærmere regler om styremøtene, og om de krav til vedtaksførhet og flertallskrav som gjelder. Bestemmelsene i §§ 18 og 19 tar utgangspunkt §§ 17 og 18 i nåværende SND-lov.

§§ 20 og 21:

Bestemmelsene gjelder administrerende direktør og dennes myndighet i selskapet. Paragrafene bygger på nåværende SND-lov §§ 19 og 20 og aksjelovens § 6-14.

Departementet mener en bør legge ordinære selskapsrettslige forhold til grunn, og at administrerende direktør dermed ikke bør tilsettes på åremål.

§§ 22 og 23:

Bestemmelsene gjelder styret og administrerende direktørs myndighet til å representere selskapet utad, herunder å tegne selskapets firma og regler om overskridelse av representasjonsretten. Bestemmelsene bygger på nåværende SND- lov og aksjeloven § 6-30 - 6-33.

§ 24:

Paragrafen fastsetter at selskapet skal ha egne etiske retningslinjer. Både ledelse og ansatte bør ha høy bevissthet om etiske problemstillinger som berører virksomheten, herunder korrupsjon, miljømessige problemstillinger, menneskerettighetsforpliktelser, spørsmål knyttet til næringslivets sosiale ansvar og kjøp og aksept av seksuelle tjenester. Det vises for øvrig til §§ 25-26.

§ 25:

Paragrafen omhandler habilitetsregler og er en videreføring av SND-lovens § 23, jf. statsforetakslovens § 28. Første punktum gjelder alle ansatte eller personer med tillitsverv i selskapet. Utover dagens lov om SND omhandler paragrafen også habilitet «når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet». Denne formuleringen pålegger styret en særlig aktsomhet når særegne forhold eksisterer.

Andre ledd i paragrafen rammer den som er knyttet til selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som har en framtredende økonomisk interesse i en sak som er oppe til behandling i selskapet. Departementet mener at personer med en slik tilknytning bør være inhabile i saken.

§ 26:

Bestemmelsen inneholder en regel om forbud mot å motta gaver m.v. som er egnet til, eller av giveren ment til, å kunne påvirke deres handlinger i selskapet. Paragrafen svarer til SND-lovens § 24, jf. statsforetakslovens § 29.

Tredje ledd fastsetter at forbudet mot gaver som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke handlinger for selskapet gjelder både mens ansettelsen eller tillitsvervet eksisterer så vel som etterpå. Dette forhindrer at mottakeren får sin fordel etter at hans funksjon er avsluttet.

§ 27:

Paragrafen inneholder regler om taushetsplikt for de som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet. Paragrafen svarer til SND-lovens § 25.

§ 28:

I første ledd er det fastsatt at den øverste myndighet i selskapet er departementet. Denne myndighet må imidlertid utøves gjennom foretaksmøtet. Et spesielt viktig aspekt ved selskapet, er at loven forutsetter at de departementene som yter lån eller tilskudd eller overlater forvaltningen av statlige støtteordninger til selskapet, kan fastsette nærmere regler om bruken av midlene, jfr. § 8 første ledd tredje punktum og § 10 andre og tredje ledd.

§§ 29 - 32:

Paragrafene inneholder nærmere regler om ordinært og ekstraordinært foretaksmøte, innkalling til foretaksmøte og møteledelse og protokollasjon der.

I § 29 er det tatt inn en bestemmelse om at foretaksmøtet skal stå for «godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen». Dette tilsvarer aksjelovens §5-5. Det vises her til aksjelovens § 20-4, der det er tatt inn spesielle bestemmelser for statsaksjeselskaper som blant annet skal sikre den angjeldende statsråds konstitusjonelle ansvar.

§§ 30 - 32 svarer til tilsvarende regler i SND-loven §§ 28 - 30, jf. §§ 39 - 42 i statsforetaksloven.

§§ 33 - 36:

Paragrafene inneholder nærmere regler om regnskap, revisjon, granskning og riksrevisjonens kontroll. Bestemmelsene i §§ 33 - 36 er lik §§ 31 - 34 i SND-loven, jf. §§ 43 - 45 i statsforetaksloven.

§§ 37 - 39:

I paragrafene er samlet bestemmelser om ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover.

I § 38 er det tatt inn lovhjemmel for å innrømme personell i SVO fortrinnsrett til annen stilling og ventelønn ved oppsigelse. Rettighetene forutsettes tidsbegrenset til tre år etter omdanningstidspunktet.

Eventuelle ventelønnskostnader som måtte bli utløst i perioden, dekkes av selskapet gjennom refusjonsplikt.

I § 39 er det tatt inn at det nye selskapet skal ha samme forhold til skatteloven og verdipapirhandelsloven som SND har i dag. Det er videre tatt inn et nytt ledd i utenrikslovens § 6 som hjemler at utsendinger finansiert av selskapet kan tilsettes som spesialutsending. Det foreslås for øvrig presiseringer i utenrikslovens §§ 6, 7 og 12 for å klargjøre formuleringene i henhold til etablert tolkning av bestemmelsene.

Det foreslås at Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond av 3. juli 1992 nr. 97 oppheves fra den tid Kongen bestemmer.