2 Gjeldende rett

I kommuneloven er det utformet ulike statlige tilsyns- og kontrollordninger rettet inn mot fylkeskommunene. Kontrollen med enkelte av fylkeskommunenes økonomiske disposisjoner kan skje i form av lovlighetskontroll eller godkjenning, og kan, avhengig av hva slags type vedtak det er snakk om, utløses for alle fylkeskommuner eller være betinget, det vil si at kontrollen kun er rettet inn mot de fylkeskommunene som er i en slik økonomisk situasjon at slik kontroll er nødvendig.

Kommuneloven har en generell regel om lovlighetskontroll i § 59. Lovlighetskontroll innebærer at et vedtak er gyldig i det vedtaket blir fattet, men at vedtaket kan gjøres ugyldig av statlige myndigheter hvis vedtaket strider mot lov. Det betyr eksempelvis at et budsjettvedtak kan iverksettes før lovlighetskontrollen er foretatt. Etter § 59 nr. 5 kan departementet på eget initiativ ta en avgjørelse opp til lovlighetskontroll. Lovlighetskontroll er et mulig virkemiddel både for vedtak om årsbudsjett, låneopptak og andre økonomiske disposisjoner.

Kommuneloven har en særregel om lovlighetskontroll av vedtak om årsbudsjetter for de fylkeskommuner som er oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). I § 60 annet ledd heter det at departementet skal føre kontroll med lovligheten av fylkestingets vedtak om årsbudsjett for de fylkeskommuner som er registrert i ROBEK.

Kommuneloven § 46 slår fast at årsbudsjettet skal vedtas i økonomisk balanse og at det skal være realistisk. En lovlighetskontroll innebærer at i de tilfeller hvor fylkeskommunens årsbudsjett ikke er i økonomisk balanse og/eller inntekts- og utgiftssiden ikke kan sies å være realistisk budsjettert, skal departementet oppheve budsjettvedtaket. Da er vedtaket ikke lenger gyldig, og fylkestinget må fatte et nytt budsjettvedtak.

Godkjenning er et sterkere virkemiddel enn lovlighetskontroll. Godkjenning innebærer at et vedtak i kommunestyret ikke er gyldig før det har blitt godkjent av statlige myndigheter. En godkjenning av et vedtak innebærer både en lovlighetskontroll og en kontroll av hensiktsmessigheten, eller realiteten i vedtaket. Dette innebærer såkalt «delt kompetanse», det vil si at to instanser må medvirke for at det skal kunne fattes gyldig vedtak. Praksis har vist at det av hensyn til det fylkeskommunale selvstyret skal mye til før departementet prøver hensiktsmessigheten av fylkeskommunale vedtak. Ved vurderingen av godkjenningsspørsmålet er det den enkelte fylkeskommunes økonomi og mulighet til å påta seg nye forpliktelser som er avgjørende. Godkjenningsordningen benyttes dermed som et instrument for statens overordnede styring med utviklingen i kommunesektorens økonomi.

Godkjenning benyttes i forbindelse med to typer økonomiske disposisjoner. For de fylkeskommuner som er oppført ROBEK, det vil si fylkeskommuner med dårlig økonomi, skal vedtak om opptak av lån og langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler utover de fire neste budsjettår godkjennes av departementet før vedtaket kan anses gyldig. Den enkelte fylkeskommune plikter å meddele kravet om godkjenning til kontraktsmotparten de vil inngå avtale med. Dette er en betinget ordning som avhenger av den enkelte fylkeskommunes økonomiske situasjon. Registeret har både positiv og negativ troverdighet. Det vil si at alle som henvender seg til registeret, skal være sikre på at de registrerte opplysningene er korrekte, og at de fylkeskommunene som ikke er registrert i registeret, ikke er underlagt reglene om betinget godkjenning.

Med hensyn til vedtak om garantier, følger det av kommuneloven § 51 nr. 1 at alle vedtak av denne type skal godkjennes av departementet. For garantistillelser eksisterer det altså en automatisk, i motsetning til en betinget, godkjenningsordning. Utgiften ved å stille garantier belastes først fylkeskommunen i det garantiansvar blir gjort effektivt, og garantier innebærer i så måte en større usikkerhet enn lån når det gjelder oversikt over framtidig økonomisk handlingsrom og forpliktelser.