2 Bakgrunnen for forslagene
2.1 Gjennomføring av EØS-regler
Direktivet om virkelig verdi
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 86/2002 av 25. juni 2002 ble vedlegg IX (finansielle tjenester) og vedlegg XXII (selskapsrett) i EØS-avtalen endret for å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF om endring av rådsdirektivene 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF når det gjelder vurderingsreglene for årsregnskapene og konsernregnskapene for visse selskapsformer og for banker og andre finansinstitusjoner (heretter «direktivet om virkelig verdi»). Direktivet gjelder regnskapsmessig behandling av finansielle instrumenter. Etter direktivet pålegges medlemsstatene en begrenset plikt til å tillate eller kreve regnskapsmessig vurdering av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Etter direktivet artikkel 4 nr. 1 skal medlemsstatene innen 1. januar 2004 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme direktivet.
Stortinget ble i St.prp. nr. 36 (2002-2003) av 22. november 2002 bedt om å gjøre vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 86/2002 om innlemmelse av direktivet om virkelig verdi. Stortinget samtykket i vedtak 13. desember 2002 til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Innst.S. nr. 73 (2002-2003).
Direktivet om virkelig verdi og forslag til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til direktivet, er omtalt i kapittel 3.
Ellevte selskapsrettsdirektiv
Rådsdirektiv 89/666/EØF om offentlighet angående filialer opprettet i en medlemsstat av visse former for selskaper som er underlagt en annen medlemsstats lovgivning (ellevte selskapsrettsdirektiv) er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett).
Reglene om offentlighet i regnskapsloven må justeres for å være fullt ut i samsvar med EØS-forpliktelsene etter direktivet som gjelder offentliggjøring av regnskapsdokumenter. For det første medfører direktivet at årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til selskaper som har filial i Norge, skal kreves offentliggjort i Regnskapsregisteret. Det følger ikke et slikt krav av regnskapsloven. For det annet fastsetter direktivet at medlemsstatene ikke kan kreve at utenlandske selskaper som har filial i Norge skal offentliggjøre regnskapsdokumenter for filialens virksomhet. Det gjelder et begrenset unntak fra dette for filialer av selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Etter regnskapsloven gjelder en slik plikt til å offentliggjøre regnskapsdokumenter for utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.1 og 5.2.
I kapittel 5 omtales og fremmes forslag som skal sikre at ellevte selskapsrettsdirektiv blir gjennomført fullt ut i norsk rett, jf. også avsnitt 2.3.
2.2 Regnskapslovutvalgets delutredning
Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. juni 2002. Etter mandatet punkt 1 skulle utvalget evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak av 19. juni 1998 om å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. Etter mandatet punkt 2 skulle utvalget vurdere behovet for endringer i regnskapslovgivningen som følge av utviklingen i EØS-rammeverket, herunder direktivet om virkelig verdi (direktiv 2001/65/EF). Mandatet punkt 6 om frist for utredningsarbeidet lyder etter en endring ved brev av 17. desember 2002 fra Finansdepartementet:
«Utvalget skal avgi sin utredning innen 30. juni 2003. Utvalget skal utarbeide et høringsnotat innen 31. desember 2002 om gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF og om fortsatt utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet.»
Bakgrunnen for den kortere fristen for å utrede disse punktene i mandatet, er kort frist for gjennomføring av direktivet om virkelig verdi (1. januar 2004) og behov for at overgangsregelen om egenkapitalmetoden skal gjelde inntil evalueringen av regnskapsloven er fullført.
Utvalget avga 20. desember 2002 i samsvar med dette et høringsnotat til Finansdepartementet med tittelen «Forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og nye forskrifter til loven. Gjennomføring av EØS-regler som svarer til direktiv 2001/65/EF om virkelig verdi på finansielle instrumenter. Egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet». Høringsnotatet er publisert som vedlegg 1 til Regnskapslovutvalgets endelige utredning i NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven.
2.3 Kredittilsynets høringsnotat om regnskapsplikt og innsendingsplikt for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge
På bakgrunn av anbefalinger i en rapport utarbeidet for Finansdepartementet av en arbeidsgruppe satt ned av Skattedirektoratet med deltakelse fra Kredittilsynet, ba Finansdepartementet i brev 11. juli 2001 Kredittilsynet utarbeide et høringsnotat med forslag til lovendringer slik at:
«1) filialregnskapet ikke skal være offentlig hos den regnskapspliktige eller Regnskapsregisteret og 2) det fastsettes plikt til offentlighet og innsending av årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det selskap filialen er en del av (»morselskapet»)».
Et høringsnotat i samsvar med dette ble oversendt Finansdepartementet ved brev 23. august 2002 fra Kredittilsynet. Gjennomføring av forslagene krever endringer i bestemmelsene om offentlighet og innsending av regnskapsdokumenter i regnskapsloven kapittel 8.
Den nevnte arbeidsgruppen satt ned av Skattedirektoratet vurderte i sin rapport også regnskapspliktens omfang for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge. Rapporten konkluderer med at filialer av utenlandske foretak av skattekontrollhensyn, og dels av hensyn til skattemessige konsekvenser, ikke bør unntas fra årsregnskapsplikten. Det er etter arbeidsgruppens vurdering heller ikke hensiktsmessig å unnta disse filialene fra konkrete bestemmelser i regnskapsloven. Skattedirektoratet stilte seg i brev 8. november 1999 bak konklusjonene i rapporten. Denne konklusjonen er nevnt i Kredittilsynets høringsnotat. Eventuelle endringer i regnskapspliktens omfang for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge, kan fastsettes i forskrift i medhold av regnskapsloven § 10-1 tredje ledd.
På bakgrunn av innspill fra utenlandske banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak, fremmet Kredittilsynet i høringsnotatet også forslag om regnskapspliktens innhold for filialer i Norge av slike foretak. Disse forslagene kan gjennomføres i forskrift i medhold av regnskapsloven § 10-1 tredje ledd.
2.4 Høring
Regnskapslovutvalgets delutredning
Regnskapslovutvalgets delutredning ble sendt på høring ved brev 20. januar 2003 fra Finansdepartementet med frist for merknader 21. april 2003.
Delutredning ble sendt på høring til følgende instanser:
Aksjesparerforeningen i Norge
Bedriftsøkonomisk Institutt (BI)
Brønnøysundregistrene - Regnskapsregisteret
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening (Revisorforeningen)
ENOVA SF
Erhvervs- og selskabsstyrelsen, Danmark
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
GRIP - senter for bærekraftig produksjon og forbruk
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Agder
Høgskolen i Bodø
Innsamlingskontrollen i Norge
Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen
Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo
Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Likestillingsombudet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norges Bank
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Kooperative Landsforening
Norges Rederiforbund
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norges Skogeierforbund
Norges vassdrags- og energiverk (NVE)
Norsk Bedriftsforbund
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)
Norsk Investorforum
Norsk RegnskapsStiftelse
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Oslo politidistrikt
Politidirektoratet
ProSus - Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn,
Universitetet i Oslo
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge (Sparebankforeningen)
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)
Statistisk sentralbyrå
Toll- og avgiftsdirektoratet
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Økokrim
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Fiskeridepartementet
Justisdepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Helsedepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet
Følgende instanser har kommet med merknader til delutredningen:
Den norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
«Gruppen av store foretak» (Aker Kværner, Norsk Hydro, Norske Skog, Orkla, Schibsted og Telenor)
Hendels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Kredittilsynet
Landslaget for regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Regnskapsstiftelse
Norske Siviløkonomers Forening
Nærings- og handelsdepartementet
Næringslivets Hovedorganisasjon
Politidirektoratet og ØKOKRIM
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen
Statistisk sentralbyrå
Øvrige instanser har ikke svart eller opplyst at de ikke har merknader.
De høringsinstansene som har gitt merknader støtter i hovedsak forslagene i delutredningen om gjennomføring av direktivet om virkelig verdi. De fleste høringsinstansene støtter forslaget om å utnytte muligheten etter direktivet til å begrense adgangen til å vurdere finansielle instrumenter til virkelig verdi til konsernregnskapet. Enkelte høringsinstanser anfører argumenter for at denne adgangen bør åpnes også for selskapsregnskapet til foretak i konsern. Enkelte høringsinstanser mener det vil være mest forsvarlig å utsette gjennomføringen til 2005, sekundært å begrense gjennomføringen til konsernregnskapet til børsnoterte foretak. Disse instansene opplyser at flere medlemsstater ikke ser ut til å gjennomføre direktivet innen fristen 1. januar 2004.
De høringsinstansene som uttaler seg om det, støtter forslaget i delutredningen om fortsatt utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskapsregnskapet.
Kredittilsynets høringsnotat om regnskapsplikt og innsendingsplikt for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge
Kredittilsynets høringsnotat ble sendt på høring ved brev 30. september 2002 fra Finansdepartementet med frist for merknader 20. november 2002.
Høringsnotatet ble sendt på høring til følgende instanser:
Akademikerne
Brønnøysundregistrene
Den norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Justisdepartementet
Konkurransetilsynet
Landslaget for Regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Nærings- og handelsdepartementet
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Rederiforbund
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norsk RegnskapsStiftelse
Næringslivets Hovedorganisasjon
Olje- og energidepartementet
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Skattedirektoratet
Skatterevisorenes Forening
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Utenriksdepartementet
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
ØKOKRIM
Følgende instanser har gitt merknader til høringsnotatet:
Brønnøysundregistrene
Den norske Revisorforening
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Nærings- og handelsepartementet
Skattedirektoratet
Statistisk Sentralbyrå
ØKOKRIM
Øvrige instanser har ikke svart eller opplyst at de ikke har merknader.
Høringsinstansene er delt i synet på om filialregnskapene til utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge bør være offentlige. Samtidig peker også de høringsinstansene som mener disse regnskapene bør være offentlige på at EØS-forpliktelsene etter ellevte selskapsrettsdirektiv gjør det nødvendig med unntak for foretak etablert i EØS. Enkelte høringsinstanser går inn for å utnytte adgangen etter direktivet til å kreve at foretak etablert i tredjeland bare skal få slikt unntak dersom «morselskapets» regnskap er utarbeidet i samsvar med EUs regnskapsdirektiver eller på tilsvarende måte. Statistisk sentralbyrå er inne på en løsning der innsendingsplikten opprettholdes for filialregnskapene uten at regnskapsdokumentene er offentlig tilgjengelige. På den måten kan opplysningene gjøres tilgjengelige for bruk i offentlig statistikk og for kontrollmyndigheter.
Høringsinstansene støtter innsendingsplikt og offentlighet for regnskapsdokumentene som gjelder det foretaket filialen er en del av (»morselskapet»).