Ot.prp. nr. 16 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 19 mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. og lov 28 mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a.

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunnen for denne

1.1 Innledning

Proposisjonen inneholder utkast til endringer i lov 19 mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. (næringsmiddelloven) som forvaltes av Sosial- og helsedepartementet og lov 28 mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetskontrolloven) som forvaltes av Fiskeridepartementet. Endringene skyldes flere forhold;

  • den forestående utvidelsen av EØS-avtalen vedlegg I med de behov for nye lovhjemler som det krever,

  • etablering av hjemmel i næringsmiddelloven for å oppfylle eksisterende EØS-forpliktelser,

  • oppfølging av vedtak fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 40 (1996-97) Matvarekvalitet og forbrukertrygghet,

  • oppretting av redaksjonelle feil i næringsmiddelloven,

  • oppretting av redaksjonelle feil i fiskekvalitetskontrolloven.

Ved St prp nr 6 (1998-99) ble Stortinget bedt om å samtykke til revisjon av EØS-avtalen vedlegg I på bakgrunn av EØS-komiteens vedtak av 17. juli 1998. Under forutsetning av at avtalen godkjennes av Stortinget, skal avtalen tre i kraft 1. januar 1999. Forutsatt at Stortinget også vedtar de foreslåtte endringer i denne proposisjonen, vil lovendringene som følger av utvidelsen av EØS-avtalen vedlegg I, tre i kraft samtidig med selve utvidelsen av EØS-avtalen som er foreslått 1. januar 1999. De øvrige endringene i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven, som er uavhengige av en eventuell utvidelse av EØS-avtalen, foreslås likeledes å tre i kraft 1. januar 1999 forutsatt Stortingets vedtakelse.

Fordi implementeringsfristene vil bli svært korte fra et eventuelt vedtak blir fattet i Stortinget til det implementeringstidspunkt man er blitt enige om med EU, valgte Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartementet å sende høringsnotatet med de endringer som er nødvendige av hensyn til ovennevnte avtale på høring i forkant av et eventuelt vedtak i Stortinget. Følgende instanser ble hørt:

Akademikerne

Akademikernes fellesorganisasjon

Arcus Produkter AS

Baker- og konditormesternes landsforening

Bama A/S

Bioteknologinemnda

Bransjeforeningen for naturmidler

Bransjeforeningen for storkjøkkenleverandører

Bryggerienes servicekontor

Dagligvareleverandørenes forening

Den norske emballasjeforening

Denofa A/S

Departementene

Direktoratet for arbeidstilsynet

Direktoratet for naturforvaltning

Dypfrysingskontoret

Eggimportgrossistenes landsforening

Fetevaregrossistenes landsforening

Fiskerinæringens Landsforening

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets kontrollverk

Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd

Fjørfebransjens landsforening

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Foreningen for offentlige næringsmiddelkjemikere

Gartnerhallen A/L

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Handelsmøllenes felleskontor

Helsekostbransjens Hovedforbund

Helsekostbransjens leverandørforening

Honningsentralen A/L

Import- og eksportagenters forening

Kjøttbransjens landsforbund

Kjøttindustriens fellesforening

KNT-forum v/H. Herikstad NMT for Midt-Rogaland

Konservesfabrikkenes landsforening

Korn- og melgrossistenes landsforening

Landbrukssamvirkets felleskontor

Landsorganisasjonen i Norge

Lilleborgs avd. for storforbrukere

Margarinindustriens bransjeforening

Matforsk

Miljøstiftelsen Bellona

Norconserv

Norges bondelag

Norges colonialgrossisters forbund

Norges dagligvarehandels forbund

Norges diabetesforbund

Norges ferskfiskomsetnings landsforening

Norges Fiskarlag

Norges fiskehandlerforbund

Norges forskningsråd

Norges frukt- og grønnsaksgrossisters forbund

Norges kooperative landsforening

Norges kvinne- og familieforbund

Norges landbrukshøgskole

Norges naturvernforbund

Norges standardiseringsforbund

Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening

Norges veterinærhøgskole

Norsk bonde- og småbrukarlag

Norsk bryggeri- og mineralvannindustris forening

Norsk fryseriforening

Norsk gartnerforbund

Norsk iskrem

Norsk kjøttsamvirke/Gilde Norge

Norsk kommuneforbund

Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund

Norsk vannforening

Norsk økologisk landbrukslag

Norske agenters landsforbund v/ adv. Chr. Aasland

Norske eggesentraler

Norske Fiskeoppdretteres Forening

Norske iskremfabrikkers landsforening

Norske meierier

Norske melkeprodusenters forening

Norske næringsmiddelteknologers forening

Norske potetindustrier

Norske sjokoladefabrikkers forening

Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Nycomed Pharma

Næringslivets hovedorganisasjon

Næringsmiddelbedriftenes landsforening

Næringsmiddelinspektørenes forening

Orkla Foods

Potetpakkerienes landsforbund

Produsentlaget

Prosess- og foredlingsindustriens landsforening

Reiselivsbedriftenes landsforening

Sildemelfabrikkenes Landsforening

Statens dyrehelsetilsyn

Statens ernæringsråd

Statens forurensningstilsyn

Statens helsetilsyn

Statens institutt for folkehelse

Statens kornforretning

Statens landbrukstilsyn

Statens legemiddelkontroll

Statkorn AS

Stiftelsen Godt Norsk

Toll- og avgiftsdirektoratet

Unidos A/L

Veterinærhygienisk forening

Veterinærinstituttet

Vinmonopolet

Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Sosial- og helsedepartementet mottok 43 høringssvar hvorav 23 ikke hadde kommentarer til selve lovendringsforslagene.

1.1.1 Endringer i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven i forbindelse med en eventuell utvidelse av EØS-avtalen vedlegg I

Revisjon av EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, som Stortinget skal ta stilling til, vil bl. a innebære at følgende direktiver inkluderes i EØS-avtalen:

  • Rådsdirektiv 89/662/EØF om veterinærkontroll ved handel innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, og

  • Rådsdirektiv 90/675/EØF om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollen av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater.

Begge direktivene inneholder bestemmelser om hvorledes den veterinære kontrollen av animalske produkter skal finne sted i forbindelse med forflytninger henholdsvis over landegrenser innenfor det indre marked og ved innførsel til det indre marked. I det følgende betegnes disse direktivene «kontrolldirektivene».

Dette medfører i praksis at EU flytter sin yttergrense for importkontroll med levende dyr og animalske produkter til Norge, og Norge blir en del av EUs indre marked. Norge og EU opphever gjensidig den veterinære kontrollen ved grensepassering og erstatter denne med andre former for kontroll. Det blir et felles regelverk for kontroll mot tredjeland (land utenfor EØS). Det er i dag ikke klare hjemler i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven for å pålegge virksomheter alle de plikter kontrolldirektivene legger opp til, og det foreslås derfor at det nødvendige hjemmelsgrunnlag etableres.

Kontrolldirektivene foreslås gjennomført i lov 19 mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. (næringsmiddelloven) som forvaltes av Sosial- og helsedepartementet og lov 28 mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetskontrolloven) som forvaltes av Fiskeridepartementet.

Kontrolldirektivene skal sikre kontroll i samsvar med myndighetenes krav slik at maten blir helsemessig trygg for forbrukerne. Kontrolldirektivene inneholder bestemmelser om at virksomhetene selv må legge forholdene aktivt til rette for å sikre en slik kontroll. Tilretteleggingen omfatter også plikt til å varsle tilsynsmyndighetene dersom det oppdages at tilsendte varer ikke er i overensstemmelse med de harmoniserte bestemmelser, plikt til å destruere varepartier på definerte vilkår og plikt til å samarbeide aktivt med tilsynsmyndighetene.

Begge kontrolldirektivene åpner for prinsippet om at den enkelte importør/avsender selv i stor utstrekning skal dekke de konkrete kostnadene ved undersøkelse og tilsyn, samt kostnader ved en eventuell destruksjon. Det foreslås at det blir gitt nødvendig hjemmelsgrunnlag for å kunne følge kontrolldirektivenes prinsipper mht disse økonomiske forhold.

I forbindelse med nytt innførselssystem vil det bli nødvendig med dataregistrering av virksomheter, importerte varer mv. Hjemmelsgrunnlaget for opprettelse av et slikt register bør etter departementenes oppfatning av hensiktsmessighetsgrunner etableres i henholdsvis næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven.

Fiskekvalitetskontrolloven mangler hjemmel for fastsetting av generelle importforbud. Når EUs tredjelandsbestemmelser blir en del av avtalen, synes det hensiktsmessig at fiskekvalitetskontrolloven inneholder tilstrekkelige hjemler til å gi de nødvendige importbestemmelser for området fisk og fiskevarer. Ved hastevedtak ved akutt helsefare i forbindelse med import, vil det fortsatt være næringsmiddelloven som kommer til anvendelse.

1.1.2 Endringer i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven som ikke følger av en eventuell utvidelse av EØS-avtalen vedlegg I

Utover endringer som vil følge av den eventuelle utvidelsen av EØS-avtalen, foreslås at næringsmiddelloven, kjøttproduksjonsloven og fiskekvalitetskontrolloven får samsvarende virkemidler ved overtredelser av lovene. Begrunnelsen er et behov for å ha effektive og like virkemidler som kan sikre at regelverket på næringsmiddelområdet etterleves og at helseskadelige varer ikke blir produsert eller frambudt. I tillegg er det foretatt noen redaksjonelle endringer i fiskekvalitetskontrolloven.

1.1.3 Endringer i næringsmiddelloven spesielt

Det er behov for lovhjemmel til å oppfylle enkelte eksisterende forpliktelser i forhold til EØS-avtalen. Næringsmiddelloven gir hjemmel til å forby markedsføring av næringsmidler dersom markedsføringen er villedende, men den gir i dag ikke hjemmel til å regulere markedsføring som f eks ikke er ønsket ut fra helsemessige vurderinger. Kommisjonsdirektiv 91/321/EØF om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger er bare delvis implementert fordi direktivet inneholder bestemmelser som regulerer reklame/markedsføring mv av produkter/publikasjoner, samt utdeling av vareprøver og andre salgsfremmende tiltak. Dagens lov gir ingen hjemmel til dette. Også fremtidig regulering av næringsmidler til medisinske formål, f eks sondeernæring, vil medføre krav om begrensning av markedsføringstiltak. Bestemmelser om dette er foreslått tatt inn i næringsmiddelloven § 1 tredje ledd fjerde strekpunkt.

Under arbeidet med forskriftsendring for å etablere hjemmel for godkjenning av genmodifiserte og nye næringsmidler, som trer i kraft 1. januar 1999, fant man det ønskelig å utarbeide en eksplisitt hjemmel i næringsmiddelloven for produktgodkjenning i næringsmiddelloven § 1 femte ledd. Videre er det ønskelig å kunne innføre krav om betaling ved produktgodkjenning og andre særlige ytelser som tilsynsmyndighetene utfører. Godkjenning av næringsmidler kan medføre høye og uforutsigbare kostnader, og det kan oppstå behov for å kunne fastsette gebyr ved slike ytelser. I flere EU-land kreves det i dag betaling for slike ytelser. Hjemmelsgrunnlag for å kunne fastsette gebyr på et mer generelt grunnlag som betaling for særlige ytelser tilsynsmyndighetene utfører, forefinnes i kjøttproduksjonsloven, og foreslås nå innført i næringsmiddelloven i § 7 annet ledd annet punktum.

Endringene tar også sikte på å etablere et lovgrunnlag for å kunne gi nærmere bestemmelser om produksjon, import og omsetning av genmodifiserte næringsmidler som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, samt næringsmidler som er behandlet med stråling, jf Innst. S. nr. 272 (1996-97) til St meld nr 40 (1996-97), se næringsmiddelloven ny § 1 sjette ledd.

Det vil etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning også være behov for enkelte endringer som er begrunnet i en målsetning om å gjøre næringsmiddelloven enklere og mer oversiktlig. I tråd med dette foreslås at samtlige bestemmelser om hvem som har tilsynsmyndigheten og hvem som har vedtaksmyndigheten i de enkelte tilfelle, samles i § 4.

Videre har næringsmiddelloven helt siden 1933 hatt en særlig bestemmelse om taushetsplikt i § 5. Bestemmelsen har blitt tolket i samsvar med lov 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), jf dens § 13, og bestemmelsen om taushetsplikt i næringsmiddelloven er derfor overflødig og foreslås opphevet. Dette i motsetning til næringsmiddellovens bestemmelse om habilitet i § 5, som fremstår som et særlig alternativ og supplement til forvaltningslovens habilitetsbestemmelser, jf §§ 6 - 10.

Ved gjennomgang av høringssvarene fant Sosial- og helsedepartementet at det ut fra et ønske om samordning av regelverket på næringsmiddelområdet, og under hensyn til at lov er den rettskilden brukerne lettest kan skaffe seg adgang til, er ønskelig å foreslå at det fremgår direkte av næringsmiddellovens ordlyd at det i forskrifter kan stilles krav til personalets helse og hygiene. Departementet presiserer at næringsmiddelloven i lang tid har blitt ansett å gi tilstrekkelig hjemmel til å kunne stille krav om fremleggelse av helseattester for personer som håndterer næringsmidler. Slike krav er også gitt i en rekke forskrifter hjemlet i næringsmiddelloven.

Til slutt foreslås det at enkelte redaksjonelle feil, som har oppstått i forbindelse med tidligere endringer av næringsmiddelloven, elimineres. Dette gjelder hakeparentesene i § 4 og en feil i en henvisning i samme paragraf.

Til forsiden