1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunnen for denne
1.1 Innledning
Proposisjonen inneholder utkast til endringer i lov 19 mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. (næringsmiddelloven) som forvaltes av Sosial- og helsedepartementet og lov 28 mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetskontrolloven) som forvaltes av Fiskeridepartementet. Endringene skyldes flere forhold;
den forestående utvidelsen av EØS-avtalen vedlegg I med de behov for nye lovhjemler som det krever,
etablering av hjemmel i næringsmiddelloven for å oppfylle eksisterende EØS-forpliktelser,
oppfølging av vedtak fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding 40 (1996-97) Matvarekvalitet og forbrukertrygghet,
oppretting av redaksjonelle feil i næringsmiddelloven,
oppretting av redaksjonelle feil i fiskekvalitetskontrolloven.
Ved St prp nr 6 (1998-99) ble Stortinget bedt om å samtykke til revisjon av EØS-avtalen vedlegg I på bakgrunn av EØS-komiteens vedtak av 17. juli 1998. Under forutsetning av at avtalen godkjennes av Stortinget, skal avtalen tre i kraft 1. januar 1999. Forutsatt at Stortinget også vedtar de foreslåtte endringer i denne proposisjonen, vil lovendringene som følger av utvidelsen av EØS-avtalen vedlegg I, tre i kraft samtidig med selve utvidelsen av EØS-avtalen som er foreslått 1. januar 1999. De øvrige endringene i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven, som er uavhengige av en eventuell utvidelse av EØS-avtalen, foreslås likeledes å tre i kraft 1. januar 1999 forutsatt Stortingets vedtakelse.
Fordi implementeringsfristene vil bli svært korte fra et eventuelt vedtak blir fattet i Stortinget til det implementeringstidspunkt man er blitt enige om med EU, valgte Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartementet å sende høringsnotatet med de endringer som er nødvendige av hensyn til ovennevnte avtale på høring i forkant av et eventuelt vedtak i Stortinget. Følgende instanser ble hørt:
Akademikerne
Akademikernes fellesorganisasjon
Arcus Produkter AS
Baker- og konditormesternes landsforening
Bama A/S
Bioteknologinemnda
Bransjeforeningen for naturmidler
Bransjeforeningen for storkjøkkenleverandører
Bryggerienes servicekontor
Dagligvareleverandørenes forening
Den norske emballasjeforening
Denofa A/S
Departementene
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Dypfrysingskontoret
Eggimportgrossistenes landsforening
Fetevaregrossistenes landsforening
Fiskerinæringens Landsforening
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratets kontrollverk
Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd
Fjørfebransjens landsforening
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreningen for offentlige næringsmiddelkjemikere
Gartnerhallen A/L
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Handelsmøllenes felleskontor
Helsekostbransjens Hovedforbund
Helsekostbransjens leverandørforening
Honningsentralen A/L
Import- og eksportagenters forening
Kjøttbransjens landsforbund
Kjøttindustriens fellesforening
KNT-forum v/H. Herikstad NMT for Midt-Rogaland
Konservesfabrikkenes landsforening
Korn- og melgrossistenes landsforening
Landbrukssamvirkets felleskontor
Landsorganisasjonen i Norge
Lilleborgs avd. for storforbrukere
Margarinindustriens bransjeforening
Matforsk
Miljøstiftelsen Bellona
Norconserv
Norges bondelag
Norges colonialgrossisters forbund
Norges dagligvarehandels forbund
Norges diabetesforbund
Norges ferskfiskomsetnings landsforening
Norges Fiskarlag
Norges fiskehandlerforbund
Norges forskningsråd
Norges frukt- og grønnsaksgrossisters forbund
Norges kooperative landsforening
Norges kvinne- og familieforbund
Norges landbrukshøgskole
Norges naturvernforbund
Norges standardiseringsforbund
Norges Tørrfiskeksportørers Landsforening
Norges veterinærhøgskole
Norsk bonde- og småbrukarlag
Norsk bryggeri- og mineralvannindustris forening
Norsk fryseriforening
Norsk gartnerforbund
Norsk iskrem
Norsk kjøttsamvirke/Gilde Norge
Norsk kommuneforbund
Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund
Norsk vannforening
Norsk økologisk landbrukslag
Norske agenters landsforbund v/ adv. Chr. Aasland
Norske eggesentraler
Norske Fiskeoppdretteres Forening
Norske iskremfabrikkers landsforening
Norske meierier
Norske melkeprodusenters forening
Norske næringsmiddelteknologers forening
Norske potetindustrier
Norske sjokoladefabrikkers forening
Norske Sjømatbedrifters Landsforening
Nycomed Pharma
Næringslivets hovedorganisasjon
Næringsmiddelbedriftenes landsforening
Næringsmiddelinspektørenes forening
Orkla Foods
Potetpakkerienes landsforbund
Produsentlaget
Prosess- og foredlingsindustriens landsforening
Reiselivsbedriftenes landsforening
Sildemelfabrikkenes Landsforening
Statens dyrehelsetilsyn
Statens ernæringsråd
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens institutt for folkehelse
Statens kornforretning
Statens landbrukstilsyn
Statens legemiddelkontroll
Statkorn AS
Stiftelsen Godt Norsk
Toll- og avgiftsdirektoratet
Unidos A/L
Veterinærhygienisk forening
Veterinærinstituttet
Vinmonopolet
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Sosial- og helsedepartementet mottok 43 høringssvar hvorav 23 ikke hadde kommentarer til selve lovendringsforslagene.
1.1.1 Endringer i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven i forbindelse med en eventuell utvidelse av EØS-avtalen vedlegg I
Revisjon av EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, som Stortinget skal ta stilling til, vil bl. a innebære at følgende direktiver inkluderes i EØS-avtalen:
Rådsdirektiv 89/662/EØF om veterinærkontroll ved handel innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, og
Rådsdirektiv 90/675/EØF om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollen av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater.
Begge direktivene inneholder bestemmelser om hvorledes den veterinære kontrollen av animalske produkter skal finne sted i forbindelse med forflytninger henholdsvis over landegrenser innenfor det indre marked og ved innførsel til det indre marked. I det følgende betegnes disse direktivene «kontrolldirektivene».
Dette medfører i praksis at EU flytter sin yttergrense for importkontroll med levende dyr og animalske produkter til Norge, og Norge blir en del av EUs indre marked. Norge og EU opphever gjensidig den veterinære kontrollen ved grensepassering og erstatter denne med andre former for kontroll. Det blir et felles regelverk for kontroll mot tredjeland (land utenfor EØS). Det er i dag ikke klare hjemler i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven for å pålegge virksomheter alle de plikter kontrolldirektivene legger opp til, og det foreslås derfor at det nødvendige hjemmelsgrunnlag etableres.
Kontrolldirektivene foreslås gjennomført i lov 19 mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. (næringsmiddelloven) som forvaltes av Sosial- og helsedepartementet og lov 28 mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetskontrolloven) som forvaltes av Fiskeridepartementet.
Kontrolldirektivene skal sikre kontroll i samsvar med myndighetenes krav slik at maten blir helsemessig trygg for forbrukerne. Kontrolldirektivene inneholder bestemmelser om at virksomhetene selv må legge forholdene aktivt til rette for å sikre en slik kontroll. Tilretteleggingen omfatter også plikt til å varsle tilsynsmyndighetene dersom det oppdages at tilsendte varer ikke er i overensstemmelse med de harmoniserte bestemmelser, plikt til å destruere varepartier på definerte vilkår og plikt til å samarbeide aktivt med tilsynsmyndighetene.
Begge kontrolldirektivene åpner for prinsippet om at den enkelte importør/avsender selv i stor utstrekning skal dekke de konkrete kostnadene ved undersøkelse og tilsyn, samt kostnader ved en eventuell destruksjon. Det foreslås at det blir gitt nødvendig hjemmelsgrunnlag for å kunne følge kontrolldirektivenes prinsipper mht disse økonomiske forhold.
I forbindelse med nytt innførselssystem vil det bli nødvendig med dataregistrering av virksomheter, importerte varer mv. Hjemmelsgrunnlaget for opprettelse av et slikt register bør etter departementenes oppfatning av hensiktsmessighetsgrunner etableres i henholdsvis næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven.
Fiskekvalitetskontrolloven mangler hjemmel for fastsetting av generelle importforbud. Når EUs tredjelandsbestemmelser blir en del av avtalen, synes det hensiktsmessig at fiskekvalitetskontrolloven inneholder tilstrekkelige hjemler til å gi de nødvendige importbestemmelser for området fisk og fiskevarer. Ved hastevedtak ved akutt helsefare i forbindelse med import, vil det fortsatt være næringsmiddelloven som kommer til anvendelse.
1.1.2 Endringer i næringsmiddelloven og fiskekvalitetskontrolloven som ikke følger av en eventuell utvidelse av EØS-avtalen vedlegg I
Utover endringer som vil følge av den eventuelle utvidelsen av EØS-avtalen, foreslås at næringsmiddelloven, kjøttproduksjonsloven og fiskekvalitetskontrolloven får samsvarende virkemidler ved overtredelser av lovene. Begrunnelsen er et behov for å ha effektive og like virkemidler som kan sikre at regelverket på næringsmiddelområdet etterleves og at helseskadelige varer ikke blir produsert eller frambudt. I tillegg er det foretatt noen redaksjonelle endringer i fiskekvalitetskontrolloven.
1.1.3 Endringer i næringsmiddelloven spesielt
Det er behov for lovhjemmel til å oppfylle enkelte eksisterende forpliktelser i forhold til EØS-avtalen. Næringsmiddelloven gir hjemmel til å forby markedsføring av næringsmidler dersom markedsføringen er villedende, men den gir i dag ikke hjemmel til å regulere markedsføring som f eks ikke er ønsket ut fra helsemessige vurderinger. Kommisjonsdirektiv 91/321/EØF om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger er bare delvis implementert fordi direktivet inneholder bestemmelser som regulerer reklame/markedsføring mv av produkter/publikasjoner, samt utdeling av vareprøver og andre salgsfremmende tiltak. Dagens lov gir ingen hjemmel til dette. Også fremtidig regulering av næringsmidler til medisinske formål, f eks sondeernæring, vil medføre krav om begrensning av markedsføringstiltak. Bestemmelser om dette er foreslått tatt inn i næringsmiddelloven § 1 tredje ledd fjerde strekpunkt.
Under arbeidet med forskriftsendring for å etablere hjemmel for godkjenning av genmodifiserte og nye næringsmidler, som trer i kraft 1. januar 1999, fant man det ønskelig å utarbeide en eksplisitt hjemmel i næringsmiddelloven for produktgodkjenning i næringsmiddelloven § 1 femte ledd. Videre er det ønskelig å kunne innføre krav om betaling ved produktgodkjenning og andre særlige ytelser som tilsynsmyndighetene utfører. Godkjenning av næringsmidler kan medføre høye og uforutsigbare kostnader, og det kan oppstå behov for å kunne fastsette gebyr ved slike ytelser. I flere EU-land kreves det i dag betaling for slike ytelser. Hjemmelsgrunnlag for å kunne fastsette gebyr på et mer generelt grunnlag som betaling for særlige ytelser tilsynsmyndighetene utfører, forefinnes i kjøttproduksjonsloven, og foreslås nå innført i næringsmiddelloven i § 7 annet ledd annet punktum.
Endringene tar også sikte på å etablere et lovgrunnlag for å kunne gi nærmere bestemmelser om produksjon, import og omsetning av genmodifiserte næringsmidler som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, samt næringsmidler som er behandlet med stråling, jf Innst. S. nr. 272 (1996-97) til St meld nr 40 (1996-97), se næringsmiddelloven ny § 1 sjette ledd.
Det vil etter Sosial- og helsedepartementets oppfatning også være behov for enkelte endringer som er begrunnet i en målsetning om å gjøre næringsmiddelloven enklere og mer oversiktlig. I tråd med dette foreslås at samtlige bestemmelser om hvem som har tilsynsmyndigheten og hvem som har vedtaksmyndigheten i de enkelte tilfelle, samles i § 4.
Videre har næringsmiddelloven helt siden 1933 hatt en særlig bestemmelse om taushetsplikt i § 5. Bestemmelsen har blitt tolket i samsvar med lov 10 februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), jf dens § 13, og bestemmelsen om taushetsplikt i næringsmiddelloven er derfor overflødig og foreslås opphevet. Dette i motsetning til næringsmiddellovens bestemmelse om habilitet i § 5, som fremstår som et særlig alternativ og supplement til forvaltningslovens habilitetsbestemmelser, jf §§ 6 - 10.
Ved gjennomgang av høringssvarene fant Sosial- og helsedepartementet at det ut fra et ønske om samordning av regelverket på næringsmiddelområdet, og under hensyn til at lov er den rettskilden brukerne lettest kan skaffe seg adgang til, er ønskelig å foreslå at det fremgår direkte av næringsmiddellovens ordlyd at det i forskrifter kan stilles krav til personalets helse og hygiene. Departementet presiserer at næringsmiddelloven i lang tid har blitt ansett å gi tilstrekkelig hjemmel til å kunne stille krav om fremleggelse av helseattester for personer som håndterer næringsmidler. Slike krav er også gitt i en rekke forskrifter hjemlet i næringsmiddelloven.
Til slutt foreslås det at enkelte redaksjonelle feil, som har oppstått i forbindelse med tidligere endringer av næringsmiddelloven, elimineres. Dette gjelder hakeparentesene i § 4 og en feil i en henvisning i samme paragraf.