3 Endringer i lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver

3.1 Innledning og bakgrunn

Det foreslås å rette opp en inkurie i lovens §28 om avgifter, gebyr, betalingssatser m.m.

Ved utarbeidelsen av ny lov om brann og eksplosjonsvern falt bl.a. hjemmelen for skatteoppkreveren til å innkreve feieravgift etter de samme reglene som for innkreving av skatt ut. Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.m. hadde en slik hjemmel i § 28 siste ledd, og det har ikke vært intensjonen å la hjemmelen til denne formen for sikkerhet bortfalle. Direktoratet for brann- og elsikkerhet vedtok derfor 22. august 2002 en endring i forskrift av 26. juni 2002 om brannforebyggende tiltak og tilsyn ved at det ble innført ny §7-5 med tilsvarende ordlyd som gammel lov om brannvern m.m. §28. På denne måten videreføres rettstilstanden.

3.2 Departementets forslag

Departementet foreslår at bestemmelsen i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn §7-5 justeres og tas inn som nytt tredje og fjerde ledd i § 28 i ny lov om brann og eksplosjonsvern. Utlegg og motregning er former for sikkerhetsstillelse som bør være gitt i lovs form iht. legalitetsprinsippet.

Brann- og eksplosjonsvernloven § 28

Første ledd

Det gjøres en endring i paragrafens første ledd, hvor begrepet «betalingssatser» fjernes. Begrepet var knyttet opp til den forretningsmessige delen av kjelkontrollen som er besluttet avviklet fra 1. januar 2003.

Annet ledd

Hjemmelen for kommunene til å fastsette lokal forskrift om gebyr for feietjenesten videreføres. Gebyret gjelder feiing og tilsyn med fyringsanlegg, og omfatter både lovbestemte og frivillige feietjeneste. Forskriften må vedtas av kommunestyret selv, og kan ikke delegeres til administrasjonen. Ved interkommunale samarbeidsløsninger bør det bestrebes at kommunene blir enige om felles satser for feietjenesten.

Det gjøres ingen materielle endringer i forhold til lov av 5. juni 1987 nr. 26 som ble opphevet av lov av 14. juni 2002 nr. 20. En overflødig henvisning til lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant er imidlertid tatt bort. Kommunens hjemmel til å kreve renter på ikke innbetalt gebyr for feietjeneste videreføres.

Tredje ledd

Ikke innbetalt avgift eller gebyr etter paragrafen er tvangsgrunnlag for utlegg. Hjemmelen for at skatteoppkreveren kan kreve inn slik avgift eller gebyr etter reglene for innkreving av skatt videreføres. Også andre enn skatteoppkreveren kan kreve inn gebyr for feietjenester dersom kommunen ønsker dette.

3.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Lovendringen er en videreføring av gjeldende rett, og innebærer således ingen økonomiske og administrative konsekvenser.