2 Bakgrunn

2.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Til grunn for Norges kvotesystem i perioden 2008-2012 ligger Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) «Om lov om endring i klimakvoteloven m.m.» og den nasjonale planen for tildeling av kvoter som ble oversendt til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) den 28. mars 2008. ESA aksepterer i sin beslutning av 16. juli 2008 at den samlede norske kvotemengden skal være 20 % lavere enn de kvotepliktige virksomhetenes utslipp i 2005, og har ingen innvendinger mot de norske miljøambisjonene. ESA krever imidlertid enkelte justeringer i det norske kvotesystemet før tildelingsplanen kan godkjennes og kvoter kan utstedes i kvoteregisteret. ESA uttalte at kvotesystemet gav utilbørlig forskjellsbehandling mellom virksomheter og at dette kan rettes opp enten ved å gi vederlagsfrie kvoter til alle eksisterende virksomheter eller ved å selge alle kvotene. Regjeringen har valgt å videreføre hovedregelen om vederlagsfri tildeling til landbaserte virksomheter.

Forslaget omhandler derfor i hovedsak tildelingsregler for eksisterende virksomheter som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001, og tildeling til virksomheter som har hatt vesentlige utvidelser etter denne basisperioden. Regjeringen har lagt vekt på å fastsette objektive tildelingskriterier, det vil si kriterier som bedriftene ikke kan påvirke ved sin atferd. For de virksomheter hvor det er mulig legges historiske utslipp til grunn for tildelingen. For øvrige virksomheter er det nødvendig å bruke normer. Endringene innebærer at ingen virksomheter kommer dårligere ut enn før, mens noen vil få økt sin tildeling av kvoter.

Regjeringen notifiserer endringene i tildelingsplanen til ESA parallelt med at saken er til behandling i Stortinget og med forbehold om Stortingets samtykke. ESA skal også godkjenne den konkrete tildelingen til enkeltvirksomheter som Statens forurensningstilsyn (SFT) skal foreta på grunnlag av søknader, før det kan bli mulig å dele ut kvoter i kvoteregisteret. Regjeringen vil legge opp til en rask søknadsrunde og forventer at om lag 20 bedrifter vil kunne søke om nytt tildelingsgrunnlag ut fra de reglene som foreslås her.

2.2 Innvendingene fra EFTAs Overvåkingsorgan

EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) hadde følgende innvendinger knyttet til hvordan det norske systemet fordeler kvoter mellom virksomhetene:

1. Definisjonen av «nye virksomheter» i Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) avviker iht. ESAs beslutning fra definisjonen i kvotedirektivet. Dette fører til at virksomheter som etter EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) er å regne som eksisterende virksomheter, i stedet har vært regnet som nye i det norske lovverket. I henhold til ordlyden i kvotedirektivet skal virksomheter som har fått utstedt en fullstendig kvotetillatelse før tildelingsplanen ble formelt notifisert (i Norges tilfelle til ESA 28. mars 2008) regnes som eksisterende, mens virksomheter som får kvotetillatelse etter dette tidspunktet skal regnes som nye.

2. Den norske klimakvoteloven tildeler kvoter vederlagsfritt til eksisterende landbaserte installasjoner på grunnlag av deres utslipp i perioden 1998-2001. Dette innebærer at virksomheter som er etablert etter 2001 ikke ville få tildelt kvoter vederlagsfritt. En slik regel fører iht. ESAs beslutning til utilbørlig forskjellsbehandling ved at installasjoner som ble etablert før 2002 favoriseres.

3. Kvotedirektivet lest i sammenheng med statsstøtteregelverket åpner ikke for å etablere en selektiv kvotereserve som tilgodeser kraftverk «som skal basere seg på rensing».

I sin beslutning har imidlertid ESA ikke merknader til at det opprettes en selektiv kvotereserve til «høyeffektive kraftvarmeverk». ESA aksepterer at det ikke tildeles kvoter vederlagsfritt til eksisterende virksomheter innenfor petroleumssektoren.

2.3 Virksomhetene endringene berører

De endringene som foreslås vil berøre virksomheter som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001, og som har fått utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven § 11 annet ledd (tillatelse til kvotepliktige utslipp) før tildelingsplanen ble sendt ESA. Etter det departementet kjenner til, er det til sammen 10 norske virksomheter som har fått utslippstillatelse (tillatelse til kvotepliktige utslipp) før 28. mars 2008, men som ikke har hatt utslipp i perioden 1998-2001. Disse virksomhetene er ikke berettiget til vederlagsfri tildeling av klimakvoter i henhold til den norske klimakvoteloven slik den ble vedtatt i juni 2007.

69 virksomheter som hadde utslipp i perioden 1998-2001 søkte i oktober 2007 om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Endringsforslagene vil også berøre de av disse virksomhetene som har fått vesentlig økte utslipp som følge av vesentlige endringer i art eller omfang i perioden 1.1.2002 til 28.3.2008.

Seks av de 10 eksisterende virksomhetene som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001 har hatt utslipp for minst ett helt kalenderår før notifiseringen av den norske tildelingsplanen. Disse er Lyse gass, Hamar-regionen fjernvarme, Hønefoss fjernvarme, Østfold Energi, BKK produksjon og Gasnor.

Ytterligere tre virksomheter har hatt utslipp før tildelingsplanen ble notifisert. Disse er ilandføringsanlegget for Ormen Lange, Naturkraft Kårstø og NorFraKalk. Disse virksomhetene ble etablert i løpet av 2007. Utslippene fra disse virksomhetene var derfor kun fra deler av året og preget av at anleggene må kjøres inn før de settes i ordinær produksjon. Følgelig kan ingen av disse tre virksomhetene sies å ha representative historiske utslipp. Reservekraftverket på Tjeldbergodden har fått tillatelse til kvotepliktige utslipp, men hadde ikke utslipp før tildelingsplanen ble sendt ESA.

Det legges opp til at virksomheter som hadde utslipp i perioden 1998-2001, men som har hatt vesentlige utslippsøkninger i perioden 1.1.2002 til 28.3.2008 som følge av vesentlige endringer i art eller omfang, skal få tildelt vederlagsfrie kvoter som gjenspeiler utslippsøkningen. Flere virksomheter med vesentlige utvidelser vil med de supplerende tildelingsreglene kunne få tildelt flere kvoter. Endringen skal sikre at man unngår utilbørlig forskjellsbehandling mellom ulike grupper eksisterende virksomheter.

Departementet er kjent med at flere virksomheter har hatt vesentlige utvidelser som kan ha resultert i vesentlige utslippsøkninger som åpner for et nytt tildelingsgrunnlag. Av virksomheter som rapporterer direkte til SFT kan dette gjelde Gasscos anlegg på Kårstø og Kollsnes, raffineriene på Mongstad og Slagentangen, samt Maxit Leca Rælingen. Denne lista er ikke nødvendigvis uttømmende. I tillegg kan noen fjernvarmeprodusenter, som rapporterer til Fylkesmannen, være i samme situasjon.

2.4 Grensen mellom eksisterende og nye virksomheter.

Som følge av ESAs beslutning av 16. juli 2008 legger Regjeringen opp til å tildele kvoter vederlagsfritt til alle eksisterende landbaserte virksomheter som ikke omfattes av lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. Kvotedirektivet åpner imidlertid for å forskjellsbehandle eksisterende og nye virksomheter ved tildeling av kvoter vederlagsfritt. Statsstøtteregelverket er heller ikke ansett å være til hinder for en slik forskjellsbehandling.

Regjeringen legger som hovedregel ikke opp til å tildele kvoter vederlagsfritt til nye virksomheter, dvs. virksomheter som blir etablert eller utvidet etter notifiseringen av tildelingsplanen, altså etter 28. mars 2008. Det er derfor av avgjørende betydning å trekke et skille mellom eksisterende virksomheter som vil få tildelt kvoter vederlagsfritt, og nye virksomheter, som i utgangspunktet vil måtte kjøpe kvoter i markedet. Regjeringen vil imidlertid videreføre lovens unntak for høyeffektive kraftvarmeverk, som kan søke fra en egen reserve (se avsnitt 3.2).

I henhold til EUs kvotedirektiv (direktiv 2003/87/EF) artikkel 3 (h) sammenholdt med artikkel 6 nr. 2 er tidspunktet for når en virksomhet fikk særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp (kvotetillatelse) avgjørende for hvorvidt en virksomhet skal regnes som ny eller eksisterende. Virksomheter som har fått utstedt en fullstendig kvotetillatelse før tildelingsplanen ble formelt notifisert til ESA (i Norges tilfelle 28. mars 2008) skal regnes som eksisterende, mens virksomheter som ikke har fått kvotetillatelse på dette tidspunktet skal regnes som nye. En særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp inneholder en utslippstillatelse for CO₂ og et program for overvåking og rapportering. Virksomheter må ha fått utstedt fullstendig kvotetillatelse, dvs. både utslippstillatelse for CO₂ etter forurensningsloven § 11 annet ledd og program for overvåking og rapportering, for å kunne regnes som eksisterende.

2.5 Høringen av regjeringens forslag

2.5.1 Høringsinstansene

Miljøverndepartementet sendte 16. oktober 2008 et notat med forslag til justeringer i klimakvoteloven på høring. Høringsfristen ble satt til 7. november 2008. Adressatene for høringen følger som vedlegg.

Det kom inn 41 høringsuttalelser. Følgende instanser har avgitt realitetsmerknader til høringsnotatet:

• 3B-Fibreglass Norway

• Celsa Armeringsstål AS

• Energibedriftenes Landsforening (EBL)

• Fornyings- og administrasjonsdepartementet

• Gasnor AS

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

• Huntonit AS

• Konkurransetilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Maxit Leca Rælingen

• Naturkraft AS Kårstø

• Naturvernforbundet

• NorFraKalk, representert ved advokatfirmaet Hjort

• Norsk Industri

• Norske Shell

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Statistisk sentralbyrå (SSB)

• Statkraft

• StatoilHydro ASA

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Trondheim Energi

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

2.5.2 Merknader fra høringsinstansene

Høringsinstansene er positive til at regjeringen velger å imøtekomme ESAs innvendinger.

SSB påpeker at regjeringens forslag innebærer et skritt i retning av lavere samfunnsøkonomisk effektivitet i forhold til de opprinnelige tildelingsreglene.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er negativ til regjeringens forsøk på særnorske løsninger i forhold til kvotehandelsdirektivet, og mener at dette har skapt betydelige forsinkelser som vil gjøre det dyrere og mer krevende å oppfylle Norges klimaforpliktelser i Kyotoprotokollen. NHO er videre kritisk til at regjeringen – til tross for at Norge skal bli en del av et alleuropeisk kvotesystem med et felles utslippstak – ønsker å legge større byrder på norsk industri enn det som er tilfellet for de andre europeiske deltakerne i kvotesystemet. Dette har ingen miljøeffekt, men vil ifølge NHO tvert imot hindre en utvikling i retning av mer miljøvennlige energiløsninger.

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Naturvernforbundet er kritiske til at det tildeles kvoter vederlagsfritt. HSH viser til at andre deler av næringslivet og norske forbrukere vil måtte ta en for stor del av byrden med å redusere de norske klimagassutslippene dersom ikke alle aktører må betale det som forurensningen koster.

En rekke aktører (Celsa Armeringsstål, NHO, Norsk Industri, LO, NorFraKalk) ønsker at det opprettes en generell kvotereserve forbeholdt virksomheter som etableres eller utvides etter notifiseringen av tildelingsplanen den 28. mars 2008. Det vises blant annet til at fravær av en generell kvotereserve kan føre til reduserte investeringer i ny og mer miljøvennlig produksjon. Konkurransetilsynet ønsker også at det opprettes en generell kvotereserve, og viser til de uheldige konkurransemessige og miljømessige virkningene av at det forskjellsbehandles mellom nye og eksisterende virksomheter. Konkurransetilsynet viser også til at alle andre land i det europeiske kvotesystemet har opprettet generelle kvotereserver til nye virksomheter.

Celsa Armeringsstål AS hadde utslipp i perioden 1998-2001, og er å regne som en eksisterende bedrift. Som de fleste kvotepliktige har Celsa fått utstedt en oppdatert kvotetillatelse for perioden 2008-2012. Oppdateringen skyldes innarbeiding av nye regler for overvåking og kontroll av utslipp under EUs kvotedirektiv. Den oppdaterte tillatelsen er datert 3. april 2008, tre virkedager etter notifiseringen av den norske tildelingsplanen. Ifølge Celsa ville virksomheten hatt krav på å få tildelt kvoter vederlagsfritt for utvidelsen som fant sted i juli 2008 dersom kvotetillatelsen hadde blitt utstedt før notifiseringen av tildelingsplanen. Se nærmere om denne problemstillingen i avsnitt 2.5.3. LO og NHO støtter Celsa i denne saken. Norsk Industri viser til at de foreslåtte reglene vil føre til undertildeling til Celsa, og mener at dette er spesielt uheldig i lys av at tilsvarende anlegg i andre land ville blitt tilgodesett med økt kvotetildeling.

NorFraKalk er positiv til at Regjeringen har besluttet å etterkomme ESAs innvendinger, men mener at det fortsatt finnes elementer av systematisk og vesentlig forskjellsbehandling mellom ulike eksisterende virksomheter i det norske kvotesystemet. Ved å tildele kvoter til noen virksomheter på grunnlag av historiske utslippstall, og andre virksomheter, herunder NorFraKalk, på grunnlag av normer, vil virksomhetene komme ulikt ut avhengig av om de faller i den ene eller den andre kategorien. Ved å vurdere energiutslippene isolert, mener NorFraKalk å kunne vise at deres anlegg kommer inntil 30 % dårligere ut med regjeringens forslag til normtildeling sammenlignet med en tildeling basert på full utnyttelse av kapasiteten i en historisk basisperiode. NorFraKalk mener at virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av normer må likebehandles med øvrige eksisterende virksomheter ved at normene gjøres representative for de enkelte virksomhetene.

Regjeringen har foreslått at det kun skal åpnes for tildeling til utvidelser blant virksomhetene som hadde utslipp i basisperioden 1998-2001. Gasnor hevder imidlertid at dette vil føre til utilbørlig forskjellsbehandling av ulike grupper av eksisterende virksomheter, og mener at alle eksisterende virksomheter bør få tildelt kvoter som reflekterer eventuelle utvidelser.

Regjeringen har foreslått at det må finne sted en vesentlig økning i utslippene for at en virksomhet skal kunne kvalifisere for tildeling som følge av en utvidelse. Den økte tildelingen vil i så fall gjenspeile utslippsøkningen, ikke produksjonsøkningen for bedrifter hvor utvidelsen fant sted før 2007. Gasnor og Huntonit viser til at dette vil føre til at de virksomhetene som har utvidet produksjonen på den mest effektive måten vil komme dårligst ut. Virksomheter som har økt produksjonen uten tilsvarende utslippsøkning vil få tildelt færre kvoter enn virksomheter som får store utslippsøkninger uten tilsvarende produksjonsøkning.

Norsk Industri mener også at en utvidelse bør beregnes ut fra produksjonsøkning, og mener at grensen for vesentlige utvidelser settes til minst 10 % produksjonsøkning. For installasjoner med utslipp over 250 000 tonn/år ønsker Norsk Industri at prosentkravet senkes og erstattes med en fast kvantumsgrense.

En rekke høringsinstanser (Huntonit, LO, NHO, Norsk Industri) er negative til at regjeringen ikke har lagt opp til å ta hensyn til spesielle forhold i basisperioden, dvs. virksomheter som hadde lavere utslipp i basisperioden enn normalt, for eksempel som følge av økt bruk av elektrisitet. Høringsinstansene peker på at virksomhetene kunne ha fått ekstratildeling, for eksempel ved at de årene i basisperioden hvor utslippene var spesielt lave unntas fra beregningen av kvotetildelingen.

Regjeringens forslag til normerte driftstider bygger på en avveining mellom hensynet til enkelhet og hensynet til representativitet for de enkelte virksomhetene. Forslaget skal også reflektere muligheten for driftsstans av tekniske og/eller økonomiske årsaker, slik tildeling på historisk grunnlag også gjør. Gasnor, Norsk Industri, StatoilHydro og NorFraKalk mener at regjeringens forslag til normerte driftstider må gjøres mer representative for de berørte virksomhetene, og viser til at en rekke virksomheter forventes å ha høyere gjennomsnittlig driftstid enn 7 500 timer/år. Norsk Industri foreslår at normert driftstid settes til 8 300 timer/år, alternativt at det overlates til SFTs skjønn å fastsette driftstiden basert på dokumentasjon fra den enkelte virksomhet.

Når det gjelder forslaget til normert driftstid for andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk, herunder gasskraftverket på Kårstø, viser EBL, Naturkraft og Statkraft til manglende likebehandling med andre aktiviteter, og mener at myndighetene ikke for én enkelt virksomhet kan foreta en vurdering av om 7 500 timer/år blir for høyt, for deretter uten begrunnelse å fastsette driftstiden ved andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk til 2 500 timer/år. EBL, Naturkraft og Statkraft mener at tildelingen til Kårstø må settes til et konkurransedyktig nivå i forhold til tilsvarende anlegg i Nordvest-Europa. Naturvernforbundet er imidlertid positivt til at den normerte driftstiden ved andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk settes til 2 500 timer, og peker på at gratiskvoter i praksis fungerer som en subsidiering av gasskraftverkene.

StatoilHydro er også negativ til den foreslåtte varmenormen (180 t CO₂ /GWh) og viser til at denne er vesentlig lavere enn den tilsvarende normen for produksjon av elektrisitet.

A/S Norske Shell påpeker at den foreslåtte lastfaktoren for ilandføringsterminaler (dvs. Ormen Lange Landanlegg) på 0,55 er satt for strengt. Ifølge Norske Shell bør lastfaktoren settes til om lag 0,58-0,65 i oppstartsperioden 2008-2012.

Statistisk sentralbyrå er primært opptatt av den samfunnsøkonomiske effektiviteten i forslaget. SSB er derfor positiv til at det åpnes for å tildele kvoter til utvidelser blant virksomhetene som fikk tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i perioden 1998-2001 når det først åpnes for til­deling til de virksomhetene som ble etablert mellom 2001 og notifiseringen av tildelingsplanen. SSB påpeker også at den foreslåtte oppdateringen av til­delingsgrunn­laget som ble anvendt i perioden 2005-2007 vil føre til en forventning om at tildelingsgrunnlaget også vil bli oppdatert for en eventuell vederlagsfri til­deling etter 2012. Ved å investere kan virksomheten forvente flere vederlagsfrie kvoter i neste periode. Dette vil ifølge SSB føre til at kvotesystemet fungerer som en investeringssubsidie til virksomheter med CO₂ -utslipp, og dermed til redusert samfunnsøkonomisk effektivitet. SSB påpeker også at tildeling av kvoter på grunnlag av normer gir incentiver til investering i renest mulig teknologi når man investerer i en ny virksomhet, mens tildeling basert på historiske utslipp vil straffe investering i ren teknologi. Opphevelse av deler av kvotereserven er ifølge SSB et skritt i retning av økt samfunnsøkonomisk effektivitet. SSB er også positiv til at tildelingen til Kårstø nedjusteres fordi dette senker forventningen om betydelige indirekte subsidier ved tildelingen etter 2012. Dette vil redusere incentivene til utbygging av virksomheter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og motvirke at konkurransevilkårene for fornybar energiproduksjon hemmes. SSB viser til sin høringsuttalelse i forbindelse med høringen av det opprinnelige forslaget til kvote­system for perioden 2008-2012. Den gang pekte SSB på at forslaget var et skritt i riktig retning i forhold til kvotesystemet for perioden 2005-2007 fordi det ville forbedre den samfunnsøkonomiske effektiviteten. Forslaget som nå har vært på høring er ifølge SSB et skritt tilbake igjen, i retning av de mindre effektive reglene som gjaldt i perioden 2005-2007.

Naturvernforbundet er kritisk til bruken av gratiskvoter, og mener at regjeringen burde har imøtekommet ESAs beslutning ved å selge alle kvotene. Naturvernforbundet er positivt til innstrammingen av gratiskvoter som er gjort overfor gasskraftverket på Kårstø. Naturvernforbundet mener at den delen av samlet kvotemengde som ikke tildeles vederlagsfritt til norske kvotepliktige virksomheter bør slettes fremfor å selges inn i det europeiske kvotesystemet.

2.5.3 Departementets vurderinger

Høringen synes i liten grad å ha brakt frem nye momenter. Departementet ønsker derfor å fastholde det forslaget til lovendringer som ble sendt på høring 16. november 2008.

En rekke høringsinstanser ønsker at det opprettes en generell kvotereserve. Regjeringen støtter ikke dette synet, og viser i den sammenheng til Ot.prp. nr. 66 (2006-2007).

Flere høringsinstanser har også kommentert forslaget til normerte driftstider, og peker på at 7 500 timer er for strengt for en rekke virksomheter. Departementet er kjent med at enkelte virksomheter kan ventes å drive mer enn 7 500 timer som et årlig gjennomsnitt. Som det fremgår av høringsnotatet har regjeringen imidlertid prioritert enkelheten i systemet, og driftstidene er ikke gjort fullt ut representative for hver enkelt virksomhet. Normert driftstid skal også reflektere muligheten for driftsstans av tekniske og økonomiske årsaker, slik tildeling basert på en historisk basisperiode også gjør.

Når det gjelder den normerte driftstiden ved andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk har regjeringen på grunnlag av den informasjon som foreligger om driftstiden på Kårstø kommet til at 7 500 timer/år vil være for mye. Gasskraftverket på Kårstø ble satt i drift høsten 2007. Etter en testperiode var kraftverket i full drift bare i en kort periode rundt årsskiftet 2007-2008. Etter dette har gasskraftverket ikke vært i produksjon. Dette må ses i lys av markedsforholdene, med blant annet relativt lave priser på elektrisitet i Sør-Norge og høye gasspriser. I hvilken grad kraftverket vil settes i produksjon i tiden fremover, vil avhenge av eiernes kommersielle beslutninger. På denne bakgrunn må det forventes at gasskraftverket på Kårstø vil stå stille i ganske lange tidsrom i flere år fremover. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forholdet mellom gass- og kraftpriser blir slik at det blir mye produksjon i anlegget. Basert på en helhetsvurdering, foreslår regjeringen at driftstiden ved andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk settes til 2 500 timer per år i perioden 2008-2012. Dette tilsvarer om lag 100 dagers drift per år som et gjennomsnitt over perioden 2008-2012.

Celsa Armeringsstål gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at utvidelsen som ble operativ i begynnelsen av juli 2008 må gi grunnlag for tildeling av kvoter på et nytt grunnlag. En rekke høringsinstanser, blant annet LO, NHO og Norsk Industri støtter Celsa i denne forbindelse. Celsa fikk særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp 15. mars 2005. Den 3. april 2008 fikk selskapet oppdatert tillatelsen. Celsa har påberopt seg at tillatelsen ble gitt tre virkedager for sent til at virksomhetens utvidelse skulle regnes for å være «eksisterende». Tidspunktet for utstedelse av den særskilte tillatelsen til kvotepliktige utslipp er imidlertid ikke relevant for om Celsa skal få tildelt kvoter for utvidelsen. En tilsvarende kvotetillatelse er gitt til alle kvotepliktige virksomheter som var med i det norske kvotesystemet for perioden 2005-2007. Utstedelse av denne kvotetillatelsen er foranlediget av overgangen til en ny kvoteperiode, ikke utvidelsen av virksomheten. Avgjørende for om Celsa får tildelt kvoter for utvidelsen er at utvidelsen fører til en vesentlig utslippsøkning før notifisering av tildelingsplanen, jf. forslag til ny § 8 syvende ledd. Det er med andre ord tidspunktet for utvidelsen, ikke for utstedelse av kvotetillatelsen, som blir avgjørende for vurderingen av om det skal tildeles flere kvoter for utvidelsen.

NorFraKalk gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at de foreslåtte normene fører til utilbørlig forskjellsbehandling mellom virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av historiske utslippstall og virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av normer. Departementet vil peke på at historisk tildeling kan representere perioder hvor bedriftene har stått stille eller ikke brukt kapasi­teten fullt ut av tekniske eller økonomiske årsaker. En historisk periode reflekterer også at enkelte bedrifter har brukt bioenergi og/eller elektrisitet i stedet for fossile brensler i basisperioden. Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at bedrifter som får tildelt kvoter ut fra historiske utslipp systematisk vil komme bedre ut enn bedrifter som får tildelt kvoter ut fra de foreslåtte normene.

Gasnor gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at det vil innebære utilbørlig forskjellsbehandling mellom ulike grupper av eksisterende virksomheter at utvidelser innenfor gruppene 1998-2001 og 2002-2007 ikke behandles likt. Departementet er ikke enig i dette. Det tas ikke særskilt hensyn til utvidelser som finner sted i perioden 1998-2001. Det bør dermed heller ikke tas særskilt hensyn til utvidelser som finner sted i løpet av perioden 2002-2007 for bedrifter som i utgangspunktet får tildelt kvoter på grunnlag av utslippene i denne basis­perioden. Felles for uttalelsene til NorFraKalk og Gasnor er at de peker på forhold som oppstår når det benyttes ulike tildelingsregler for ulike grupper av virksomheter. Uansett hvilke regler som velges for tildeling av vederlagsfrie kvoter, så vil disse kunne slå ulikt ut for ulike bedrifter. Dette inne­bærer ikke nødvendigvis at ulike virksomheter forskjellsbehandles utilbørlig ved tildelingen av veder­lagsfrie kvoter.

StatoilHydro har påpekt at varmenormen er strengere enn det som er mulig å oppnå ved full utnyttelse av energiinnholdet i naturgass. Departementet er kjent med dette, og peker på at bruk av fornybare brensler er mulig i enkelte virksomheter, noe som i enkelte tilfeller ville gjøre det mulig å realisere utslipp lavere enn normen. Tilsvarende har bruk av bioenergi og elektrisitet i perioden 1998-2001 gitt lavere utslipp og lavere tildeling til en del eksisterende bedrifter. Departementet er også kjent med at dette ikke vil være mulig for alle virksomheter. Hensynet til enkelhet taler også i denne sammenhengen for at de ulike normene ikke tilpasses individuelt til hver enkelt virksomhet.

Når det gjelder Norske Shells merknader til den foreslåtte lastfaktoren for ilandføringsterminaler i lys av situasjonen på Ormen Lange-anlegget mener departementet at lastfaktoren bør vurderes isolert fra den foreslåtte normerte driftstiden. Norske Shell argumenterer for at lastfaktoren er usikker, men at et sannsynlig intervall kan ligge noe høyere enn den foreslåtte faktoren på 0,55. Sel­skapet peker på at tildelingen kan bli lavere enn forventet utslipp fra Ormen Lange også fordi den foreslåtte normerte driftstiden trolig ligger lavt for dette anlegget. Departementet velger i lys av usikkerheten å opprettholde sitt forslag.