5 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til § 3 (utslipp som omfattes av denne loven):

Da klimakvoteloven ble endret 29. juni 2007 falt dagjeldende § 3 tredje ledd ut av loven ved en inkurie. Forslaget her innebærer at den manglende lovteksten blir tatt inn igjen.

Endringen i fjerde ledd består i at «2008-2012» erstattes med «1. januar 2008 til 31. desember 2012», og innebærer ingen endring i realiteten.

Til § 4 (kvoteplikt):

Forslaget til tillegg i § 4 gjelder virksomheter som blir ilagt kvoteplikt etter § 3 siste ledd. Formålet med endringen er å gjøre det klarere at kvoteplikten også gjelder virksomheter som med hjemmel i § 3 siste ledd er gjort kvotepliktige etter klima­kvoteforskriften § 1-1.

Til § 7 (tildeling av kvoter vederlagsfritt for perioden 2008-2012):

Det foreslås et tillegg til bestemmelsens første ledd bokstav a) for å gjøre det klarere at det kun er landbaserte virksomheter som ikke er underlagt lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen som har krav på tildeling av kvoter vederlagsfritt. StatoilHydros anlegg på Melkøya ved Hammerfest (i tilknytning til Snøhvit-feltet) er landbasert, men er underlagt lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, og regnes dermed som en del av petroleumsvirksomheten offshore.

I tillegg blir grensen mellom eksisterende og nye virksomheter gjort klart i loven ved at det stilles krav om at virksomheten – for å kvalifisere for tildeling av kvoter vederlagsfritt – må ha fått utstedt særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp før den norske tildelingsplanen ble notifisert til EFTAs Overvåkingsorgan, dvs. 28. mars 2008.

Presiseringen av tildelingsprosentene til virksomheter som får tildelt kvoter på grunnlag av utslippene i perioden 1998-2001 flyttes til § 8.

Endringen i første ledd bokstav b) består i at «2008-2012» erstattes med «1. januar 2008 til 31. desember 2012», og innebærer ingen endring i realiteten.

EFTAs Overvåkingsorgan har i sin beslutning av 16. juli 2008 kommet til at kvotedirektivet og statsstøtteregelverket i EØS-avtalen ikke åpner for en selektiv kvotereserve forbeholdt «gasskraftverk som skal baseres på rensing». Regelverket er imidlertid ikke til hinder for at det etableres en selektiv kvotereserve forbeholdt «høyeffektive kraftvarmeverk». Lovteksten justeres i tråd med dette, slik at hjemmelen til å fastsette detaljerte regler om en kvotereserve kun omfatter høyeffektive kraftvarmeverk. Detaljerte regler om kvotereserven er fastsatt i klimakvoteforskriften.

Til § 8 (tildeling av kvoter vederlagsfritt)

Bestemmelsen endres for å åpne for tildeling av vederlagsfrie kvoter til eksisterende virksomheter utenfor petroleumssektoren som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001. Det åpnes også for å ta hensyn til vesentlige utvidelser som har funnet sted i perioden 1.1.2002-28.3.2008 blant virksomhetene som i utgangspunktet ville fått tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i perioden 1998-2001.

Annet ledd omhandler hovedregelen for tildeling av vederlagsfrie kvoter. Kvoter skal som utgangspunkt tildeles på grunnlag av virksomhetenes utslipp i perioden 1998-2001. Virksomhetene vil få tildelt kvoter tilsvarende 100 prosent av sine historiske prosessutslipp og 87 prosent av sine historiske utslipp i forbindelse med energibruk. Det er ingen realitetsendringer i denne bestemmelsen, men det presiseres i lovteksten at virksomhetene har adgang til å unnta fra basisperioden år hvor virksomheten ikke har vært i drift. Dette fremgikk tidligere kun av forarbeidene. Tildelingsprosentene er av lovtekniske årsaker flyttet fra § 7 til § 8. Tildelingen til virksomhetene som omfattes av denne bestemmelsen (dvs. § 8 annet ledd) berøres i utgangspunktet ikke av lovendringene som her foreslås. Det åpnes imidlertid for økt tildeling av vederlagsfrie kvoter dersom virksomhetene har hatt vesentlige utvidelser etter 2001, jf. sjuende ledd nedenfor.

Tredje ledd er en ny regel som innføres for å beregne tildelingen av vederlagsfrie kvoter til eksisterende virksomheter som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001. Utgangspunktet om at kvoter bør tildeles på grunnlag av objektive kriterier videreføres ved at tildelingen beregnes ut fra virksomhetenes historiske utslipp i en oppdatert basisperiode. Virksomheter som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001, men som hadde utslipp i minst ett fullt kalenderår i perioden 2002-2007, kan etter søknad få tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i denne perioden. Som for virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av utslippene i perioden 1998-2001 åpnes det for at virksomhetene kan få unnta år fra basisperioden hvor virksomheten ikke har vært i drift. De samme tildelingsprosentene skal anvendes også for virksomheter som får tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i 2002-2007.

Fjerde ledd innfører normtildeling som en unntaksregel for eksisterende virksomheter som ikke har hatt utslipp i minst ett fullt kalenderår før notifiseringen av den norske tildelingsplanen, dvs. 28. mars 2008. Virksomhetene kan etter søknad få tildelt kvoter vederlagsfritt på grunnlag av normer. Regjeringen foreslår en tildeling basert på normer for produksjon av en vare (elektrisitet, varme og kalk), normerte driftstider og en tildelingsprosent. For enkelte bransjer kan det være aktuelt med en lastfaktor.

Normene for produksjon av elektrisitet (354 tonn CO₂ per GWh) og varme (180 tonn CO₂ per GWh) er de samme som ble foreslått å gjelde for kvotereserven da SFT sendte forskrift om denne på høring 21. desember 2007. For elektrisitet og varme er tildelingsprosenten (85) også den samme som ble foreslått for reserven. Disse normene og tildelingsprosenten vil dermed få noe videre anvendelse enn reserven.

Det foreslås en norm for utslipp av CO₂ fra produksjon av kalk på 0,4258 kvoter per tonn kalkstein som brukes som innsatsfaktor. Så langt departementet kjenner til er dette den eneste typen prosessutslipp som omfattes av reglene for normtildeling som foreslås i denne proposisjonen. Utslippene stammer fra virksomheten som NorFraKalk startet i 2007. Det foreslås en tildelingsprosent på 100 for prosessutslipp. Dette tilsvarer tildelingsprosenten som anvendes for prosessutslippene fra de 69 virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i 1998-2001. Faktoren som brukes for å gjenspeile tildelingsprosenten til kalkproduksjon i formelen er 1.

Som hovedregel foreslår Regjeringen en driftstid på 7 500 timer/år for de fleste virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av normer. Dette er den samme normerte driftstiden som ble lagt til grunn for kvotereserven da regler om denne ble sendt på høring i desember 2007. Bruk av samme normerte driftstid for de fleste virksomhetene som får tildeling basert på normer er gjort for å få et enklest mulig system.

Gasskraftverket på Kårstø ble satt i drift høsten 2007. Etter en testperiode var kraftverket i full drift bare i en kort periode rundt årsskiftet 2007-2008. Etter dette har gasskraftverket ikke vært i produksjon. Dette må ses i lys av markedsforholdene, med blant annet relativt lave priser på elektrisitet i Sør-Norge og høye gasspriser. I hvilken grad kraftverket vil settes i produksjon i tiden fremover, vil avhenge av eiernes kommersielle beslutninger. På denne bakgrunn må det forventes at gasskraftverket på Kårstø vil stå stille i ganske lange tidsrom i flere år fremover. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forholdet mellom gass- og kraftpriser blir slik at det blir mye produksjon i anlegget. Basert på en helhetsvurdering, settes normert driftstid ved andre kraftverk enn høyeffektive kraftvarmeverk til 2 500 timer per år i perioden 2008-2012.

Reservekraftverk skal kun drives i spesielle knapphetssituasjoner. Dette tilsier at normert driftstid settes til null. Tilsvarende vil enkelte andre anlegg ha reservekapasitet som kun unntaksvis vil tas i bruk. Normert driftstid skal også settes til null for slik kapasitet. Dette innebærer at forurensningsmyndigheten ikke vil tildele kvoter vederlagsfritt til reservekraftverk eller reservekapasitet ved anlegg som omfattes av kvotesystemet.

Tildelingen av klimakvoter kan justeres med bruk av en normert lastfaktor. En slik faktor vil variere etter typen virksomhet. Dette innebærer at tildelingsgrunnlaget nedjusteres til et nivå tilsvarende forventet gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse i perioden 2008-2012. I praksis synes dette kun å være aktuelt for tildeling til ilandføringsterminaler (Ormen Lange). Regjeringen foreslår at det fastsettes en lastfaktor på 0,55 for ilandføringsterminaler som får tildelt kvoter på grunnlag av normer. Generell lastfaktor for ilandføringsanlegg avhenger av det enkelte anleggets tekniske utstyr. For Ormen Lange vil 0,55 ut fra høringsuttalelsen til A/S Norske Shell kunne ligge noe lavere enn et intervall bedriften anser som sannsynlig. Utnyttelsesgraden av de aktuelle delene av anlegget er imidlertid usikker.

Femte ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette ytterligere normer utover de som fremgår av fjerde ledd. Forurensningsmyndighetene forventer ikke at det vil måtte tildeles kvoter basert på andre normer enn for produksjon av elektrisitet, varme eller kalk. De eksisterende virksomhetene som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001, eller i minst ett fullt kalenderår i perioden 2002-2007, og som derfor vil måtte få tildelt kvoter på grunnlag av normer, er alle innenfor bransjer hvor normene for produksjon av elektrisitet, varme eller kalk synes relevante. Det er heller ikke behov for andre normer for å beregne kvotetildelingen til virksomhetene som kvalifiserer for tildeling fra den foreslåtte kvotereserven. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i søknadsprosessen kommer frem at det har funnet sted vesentlige utvidelser innenfor andre bransjer hvor det ikke er relevant å bruke normer for produksjon av elektrisitet, varme eller kalk, jf. sjuende ledd nedenfor. Skulle dette være tilfellet for fjernvarmesektoren, vil det kunne være aktuelt både med en lastfaktor som ivaretar at anleggene bare drives deler av året, og en normert andel bioenergi som reflekterer at slike anlegg på landsbasis bruker opp mot 90 prosent bioenergi og avfall. Bruk av bioenergi og organisk avfall gir ikke netto utslipp av CO₂. Dersom disse utvidelsene har funnet sted så sent i perioden 2002-2007 at det ikke finnes representative historiske utslipp etter at endringene fant sted, vil virksom­heten måtte få normtildelt kvoter på grunnlag av den oppdaterte kapasiteten i anlegget. I den grad det skulle bli nødvendig å normtildele kvoter til virksomheter i andre bransjer enn elektrisitet, varme eller kalk, vil Kongen trolig kunne fastsette de nødvendige normene raskere enn dersom fastsettelse hadde krevet en endring av klimakvoteloven.

Sjette ledd gjelder tildeling til fakling blant de virksomhetene som får tildelt kvoter på grunnlag av normene i fjerde ledd. Det foreslås at tildeling til fakling skal svare til det minimumsutslippet som anses nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Dette innebærer at forurensningsmyndighetene skjønnsmessig vil måtte fastsette tildelingen for den eller de virksomheter som vil få tildelt kvoter til fakling. Så langt myndighetene kjenner til er det kun én virksomhet (Ormen Lange) som vil omfattes av denne regelen, men det kan ikke utelukkes at regelen vil være relevant i forhold til virksomheter som har hatt utvidelser etter 1.1.2007.

Sjuende ledd åpner for økt tildeling av vederlagsfrie kvoter for virksomheter som i utgangspunktet får tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i perioden 1998-2001, og som har hatt vesentlige utvidelser etter dette, men før tildelingsplanen ble notifisert den 28. mars 2008.

For virksomheter som har hatt vesentlige utslippsøkninger etter 2001, åpnes det for et unntak fra hovedregelen om tildeling på grunnlag av utslippene i perioden 1998-2001. Utslippsøkningen må ha vært av en viss størrelse for at det skal åpnes for økt tildeling. Det blir overlatt til forurensningsmyndighetenes skjønn å avgjøre hvilke utslippsøkninger som skal regnes som vesentlige.

Utslippsøkningen må skyldes en vesentlig endring i virksomhetens art eller omfang, typisk som følge av investeringer i anlegget. Utslippsøkninger som følge av naturlige variasjoner i produksjonen skal ikke kvalifisere for økt tildeling. I vurderingen av om en utslippsøkning er vesentlig er det kun utslippsøkninger som skyldes vesentlige endringer av virksomhetens art eller omfang som skal vektlegges. Det foreligger relevant praksis vedrørende håndhevelsen av dette vilkåret, og regelen er også utdypet i pkt. 10.3 i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005). Til forskjell fra vilkåret i forrige periode, tildeles det for perioden 2008-2012 ikke vederlagsfrie kvoter basert på forventninger om utvidelser. Med en vesentlig endring av virksomhetens art eller omfang menes typisk en varig allerede gjennomført reell kapasitetsendring i anlegget, i motsetning til for eksempel endringer i graden av kapasitetsutnyttelse uten for eksempel økte investeringer. Overføring av produksjon til en annen bedrift og produktutvikling og produktraffinering som medfører endrede energikrav i produksjonen vil også kunne utgjøre en vesentlig endring av virksomhetens art eller omfang. Virksomheter som kvalifiserer for tildeling ut fra et oppdatert tildelingsgrunnlag skal primært få tildelt kvoter på grunnlag av sine faktiske utslipp etter at de vesentlige endringene i art eller omfang har funnet sted.

Det åpnes for normtildeling i forbindelse med utvidelser, i de tilfellene hvor utvidelsen har funnet sted så sent at det ikke foreligger representative historiske utslipp etter utvidelsen. Med representative historiske utslipp menes utslipp i minst ett helt kalenderår før tildelingsplanen ble notifisert til ESA 28. mars 2008. Denne regelen vil derfor gjelde tilfeller hvor utvidelsen finner sted i perioden 1.1.2007-28.3.2008.

Den konkrete tildelingen avgjøres av Statens forurensningstilsyn etter søknad. Fristen for å søke om tildeling av vederlagsfrie kvoter fremgår av klimakvoteforskriften § 1-3. Både de eksisterende virksomhetene som ikke hadde utslipp i perioden 1998-2001, og virksomhetene som har hatt vesentlige utvidelser etter 2001, må søke særskilt om tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Det legges ikke opp til å ta særskilt hensyn til utvidelser blant virksomheter som i utgangspunktet får tildelt kvoter på grunnlag av sine utslipp i perioden 2002-2007 eller basert på normer.

Til § 9 (utdeling av kvoter)

Datoen for utdeling av kvoter endres fra 1. mars til 28. februar for å samsvare med ordlyden i kvotedirektivet.

Til § 13 (plikt til å overføre kvoter til oppgjør)

Datoen for innlevering av kvoter endres fra 1. mai til 30. april for å samsvare med ordlyden i kvotedirektivet.