2 Dagens ordninger

Med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 5a er det utferdiget forskrifter om enhetskvoteordning for grønlandsreketrålflåten, torsketrålerflåten og ringnotflåten.

Med en enhetskvoteordning deles årskvoten i et antall kvoter utfra det antall fartøy som ble tildelt kvote året før ordningen iverksettes. Med utgangspunkt i disse beregningene kan det for et fartøy tildeles flere enhetskvoter. Dette forutsetter at fartøy trekkes ut av fiske. Formålet med ordningen er således å styrke driftsgrunnlaget for deltagende fartøy. Fiskeridepartementet fastsetter vilkår for tildeling av enhetskvote for fartøy som trekkes ut av fiske, jf. saltvannsfiskeloven § 5a annet ledd. Departementet bestemmer således om enhetskvoten skal avkortes, lengden av tidsrommet enhetskvoten kan tildeles, samt fordelingen av enhetskvoten. Departementet kan nekte å tildele enhetskvote når det vil være i strid med fiskeripolitiske målsetninger.

Torsketrålerflåten

Fiskeridepartementet innførte enhetskvoteordning for torsketrålerflåten første gang i 1984. Ordningen omfattet ferskfisk- og rundfrysetrålerflåten som etter svikt i forekomsten av norsk-arktisk torsk fikk store lønnsomhetsproblemer. Som følge av tilsvarende problemer i hele torsketrålerflåten, innførte departementet i 1990 en enhetskvoteordning for hele torsketrålerflåten. En ny ordning trådte i kraft fra 1997.

Etter ordningen deles årskvoten for trålfiske etter norsk arktisk torsk og hyse i tilsvarende det antall fartøy som ble tildelt slik kvote i 1995. Enhetskvote kan tildeles i 13 år, senest for år 2011. Det er lagt til rette for at både den som eier flere fartøy og samarbeidende rederier kan benytte ordningen. For å hindre fiskeripolitiske uønskede effekter, deles flåten i enhetskvotesammenheng i tre grupper, noe som innebærer at enhetskvote må tildeles innenfor gruppen. Videre skal ordningen ikke medføre at råstoff går ut av den nordlige landsdelen eller ut av særskilte mindre regioner i Nord Norge. For å unngå at enhetskvoteordningen lager uønskede kvotekonsentrasjoner kan det samlet ikke tildeles mer enn 9 enhetskvoter for samme søker. For å hindre for store forskjeller i kvotegrunnlag mellom de deltagende fartøy, er det dessuten satt et tak for samlet kvote pr. fartøy.

Torsketrålerflåten er i dag redusert med 6 fartøyer som følge av enhetskvoteordningen. 5 av disse var hjemmehørende i den nordlige landsdelen. Det er forøvrig gitt 2 tilsagn om enhetskvoteordning som ikke er benyttet.

Ringnotflåten

Enhetskvoteordning for ringnotflåten er innført fra 1996 for å tilpasse ringnotflåten til ressursgrunnlaget.

De årlige totalkvotene for fiske etter sild, makrell, lodde og brisling er fra 1996 delt inn i enhetskvoter utfra deltagende fartøy i 1995. Enhetskvote, for fartøy som trekkes permanent ut av fiske, kan tildeles for 13 år, senest for år 2011. Som for torsketrål er det lagt til rette for at hele flåten kan benytte ordningen, både den som eier flere fartøy og samarbeidende rederier. Som forutsatt i Innst. O. nr. 103 (1992-1993) s. 4, skal en viss prosent av enhetskvoten gå tilbake til gruppekvoten for refordeling. Hvor stor andel av enhetskvoten som avkortes, varierer ettersom om en ønsker å gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt å trekke ut ringnotfartøy fra fiske. Utfra den politiske målsettingen om å hindre at ringnotflåten i fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord- Trøndelag og Sør- Trøndelag reduseres, skal avkortingen f.eks. gjøre det bedriftsøkonomisk ulønnsomt å tildele enhetskvote for sørnorsk fartøy på grunnlag av at et nordnorsk fartøy trekkes ut av fiske. Avkortingen i enhetskvoten varierer fra 5 til 50%. Som for torsketrålerflåten gjelder et kvotetak pr. fartøy.

Ringnotflåten er som følge av enhetskvoteordningen redusert med 6 fartøyer. 3 av disse var hjemmehørende i den nordlige landsdelen. Det er gitt 8 tilsagn som ennå ikke er benyttet.

Grønlandsreketrålflåten

En enhetskvoteordning for grønlandsreketrålflåten har vært i kraft siden 1994. Det norske fisket ved Grønland inngår i den årlige fiskeriavtale med EU. EU disponerer en rekekvote ved Grønland etter avtale med Grønlands hjemmestyre. Någjeldende avtale gjelder ut 1999.

Årskvoten for reketrålfiske ved Grønland deles opp i enhetskvoter i samsvar med antall deltagende fartøy i 1993. Enhetskvote for fartøy som trekkes permanent ut av fiske, kan tildeles i 10 år, men ikke etter år 2008. Kvotekonsentrasjon hindres ved at ingen fartøy kan tildeles mer enn 10 % av totalkvoten. Ordningen bidrar ikke til at råstoff går ut av den nordlige landsdelen ettersom det ikke kan tildeles enhetskvote for fartøy hjemmehørende i Sør Norge på grunnlag av at et fartøy hjemmehørende i Nord Norge trekkes ut av fiske.

Grønlandsreketrålflåten er i dag redusert med to fartøyer som følge av enhetskvoteordningen. Begge de uttrekte fartøyene var hjemmehørende i Sør Norge.

Fiskeridepartementet viser til at den hjemmelen for enhetskvoter som ble vedtatt i 1993, er tidsbegrenset til 1. januar 1999. Dette innebærer at det ikke kan iverksettes nye enhetskvoteordninger, herunder behandles nye søknader, etter denne dato. De som før denne dato har gått inn på en enhetskvoteordning vil, som forutsatt av et flertall i sjøfarts- og fiskerikomiteen i Innst. O. nr. 103 s. 3, få beholde enhetskvoten i det antall år som er fastsatt i angjeldende enhetskvoteforskrift. Samme sted uttaler et flertall i komiteen at ordningen kan få uheldige utslag om den får vare lenge og at virkningen av ordningen og behovet for å videreføre lovhjemmelen, bør vurderes ved utløpet av hjemmelsperioden. Videre ber komiteen om at det blir foretatt en gjennomgang av ordningen og at saken blir lagt frem for Stortinget slik at Stortinget kan ta stilling til om enhetskvoteordningen bør føres videre. Fiskeridepartementet viser til de forannevnte resultatene av gjeldende enhetskvoteordninger og til gjennomgangen som er gjort i St. meld. nr. 51 (1997-98) vedrørende enhetskvote, jf. nedenfor.