3 Departementets vurderinger og forslag

Hensynet til pasientene taler for at ordningen trer i kraft som planlagt 1. januar 2003. Den midlertidige ordningen inneholder erstatningsregler som dekker offentlige somatiske og psykiatriske sykehus med deres poliklinikker samt den kommunale legetjenesten. Den nye loven utvider dekningsområdet til å gjelde hele den offentlige helsetjenesten, herunder de kommunale sykehjemmene, samt den private helsetjenesten.

Det er imidlertid en forutsetning for ikrafttreden at selskapene er villige til å tilby forsikringer. Loven gir ikke anledning til å pålegge dem det.

I og med at ansvaret i den offentlige helsetjenesten etter loven er dekket gjennom ordningen i Norsk Pasientskadeerstatning, berøres ikke den offentlige helsetjenesten av mangelen på tilbud fra forsikringsselskapene.

På denne bakgrunn er det et alternativ å la loven tre delvis i kraft. Loven kan tre i kraft for den offentlige helsetjenesten, men utsettes med hensyn til de private tjenesteytere.

En slik løsning vil sikre at så mye som mulig av loven trer i kraft som planlagt. Samtidig vil det gi tid til å fremme en proposisjon for Stortinget om endring av loven. Det vil bli vurdert å fremme et forslag om at forsikringsnæringen behandler de krav den står ansvarlig for. Med et slikt system ville likhet i skadesaksbehandlingen for offentlige og private skader kunne sikres ved at Pasientskadenemnda behandler klager på avgjørelser som er fattet i første instans både i Norsk Pasientskadeerstatning og forsikringsselskapene.

Ved å fremlegge en proposisjon som nevnt ovenfor, vil Stortinget få mulighet til å vurdere materielle lovendringer på en grundig måte. Helsedepartementet vil fremlegge en proposisjon våren 2003, med sikte på ikrafttredelse av eventuelle lovendringer 1. januar 2004.

Ved delt ikrafttredelse som skissert, legges det til rette for at forsikringsavtaler som gjelder i dag kan forlenges. Departementet vil føre en aktiv dialog med bransjen med tanke på dette.

De skader som oppstår i privat helsetjeneste vil være dekket av forsikring som i dag. Inntil videre vil det uaktsomhetansvaret som gjelder i dag, være hovedregelen i den private helsetjensten. Dagens forsikringsplikt for privat helsetjeneste følger av helsepersonelloven § 20 og apotekloven § 1-6. Samtidig vil utvidelsen av pasientskadeerstatningsordningen for offentlig helsetjeneste gi trygghet for en større gruppe pasienter enn i dag.

Norsk Pasientskadeerstatning er etter § 6 i pasientskadeloven ansvarlig for skade som kan kreves erstattet etter loven når den er voldt i den offentlige helsetjenesten. Annet ledd i bestemmelsen lyder: «Til den offentlige helsetjenesten regnes virksomheten til staten, fylkeskommunene eller kommunene. Det samme gjelder virksomhet som drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra noen av disse med mindre det er tegnet forsikring for virksomheten i samsvar med forskrift etter § 7 annet ledd annet punktum. Kongen kan gi forskrift om hva som skal regnes til den offentlige helsetjensten, og om hvem som har ansvar etter loven».

Departementet vil i forskrift klargjøre hva som regnes til den offentlige helsetjenesten.

Helsedepartementet forslår på denne bakgrunn en lovendring som innfører adgang til delt ikrafttredelse. En slik endring gir mulighet for å sikre at loven trer i kraft for så vidt gjelder den offentlige helsetjenesten, noe som er viktig for pasientene.