5 Individuelle pensjonsavtaler (IPA)

5.1 Innledning

I Ot prp nr 1 (1997-98) kapittel 17 avsnitt 17.6 ble det lagt fram forslag til endring i skatteloven § 44 annet ledd nr 1 om den skattemessige behandlingen av sparebeløp under IPA som det ikke er gitt inntektsfradrag for ved ligningen. Regjeringen er enig i den materielle løsning. På grunn av annet endringsforslag i det reviderte skatteopplegget 1998 som også gjelder IPA (jf avsnitt 5.2 nedenfor), er det imidlertid nødvendig å trekke forslaget i Ot prp nr 1 (1997-98). Tilsvarende forslag som i Ot prp nr 1 (1997-98) er derfor tatt inn i avsnitt 5.3 nedenfor.

5.2 Utvidelse av adgangen til sparing under IPA

Den tidligere gjeldende ordning med «Egen pensjonsforsikring etter skatteloven» (EPES) ble ved endringslov av 19. juni 1997 nr 67 erstattet av en ny ordning for individuelle pensjonsavtaler (IPA), som kan inngås enten som pensjonsforsikringsavtale eller som pensjonsspareavtale.

Den skattemessige behandlingen av IPA innebærer at det gis inntektsfradrag i alminnelig inntekt for premie og tilskudd til ordningen med inntil 30 000 kroner pr år. Fradraget er ikke lenger avhengig av skattyters inntekt. Utbetaling under ordningen skattlegges i sin helhet som pensjon (personinntekt). Avkastningen på pensjonsformuen er ikke gjenstand for løpende beskatning. Den er heller ikke gjenstand for formuesbeskatning. Premiefondet inngår imidlertid i pensjonssparerens formuesskattegrunnlag.

Forslaget til regler om IPA i Ot prp nr 64 (1996-97) ble i hovedsak utformet i tråd med reglene om EPES. Det var således tilsiktet å gi kontinuitet i gjeldende regler om EPES. Det ble ikke fremmet forslag om endring av fradragsrammen. Fradragsrammen på maksimalt 30 000 kroner ble videreført. Det ble imidlertid vedtatt å oppheve fradragsbegrensningen på 10 pst av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i året før det år fradraget kreves.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt pensjonssparing. Ved å utvide muligheten for sparing til egen alderdom er det grunn til å tro at IPA-ordningen blir mer attraktiv. Dette kan blant annet gjøres ved å øke fradragsrammen, redusere pensjonsalderen og redusere kravet til utbetalingstid.

Fradragsbegrensningen på 30 000 kroner ble innført ved lov av 21. desember 1990 med virkning fra og med inntektsåret 1991. Grensen på 30 000 kroner har vært nominelt uendret siden 1991, og det er derfor rimelig at fradragsgrensen økes. Etter en samlet vurdering foreslår departementet at den økes til 40 000 kroner.

I IPA-forskriften (forskrift av 25. september 1997 nr 1023 om individuelle pensjonsavtaler) kapittel 2 reguleres alderspensjon i ordningen. Alderspensjon er ytelser som tilstås fra avtalt pensjonsalder, og som opphører når rettighetshaver når avtalt opphørsalder eller dør. I forskriften er pensjonsalderen satt til 67 år med mindre annen pensjonsalder er avtalt. Det kan imidlertid ikke avtales lavere pensjonsalder enn 64 år.

Departementet foreslår å redusere laveste pensjonsalder for IPA ved at normalaldersgrensen settes til 64 år. Dette vil gjelde med mindre høyere pensjonsalder blir avtalt. Etter gjeldende regler kan opphørsalderen ikke settes lavere enn 77 år. Dette innebærer at dersom avtalt pensjonsalder er 64 år, må ytelsesperioden løpe i minst 13 år. Det foreslås at det ikke stilles krav til opphørsalder, men at ytelsesperioden må løpe i minst 10 år fra avtalt pensjonsalder. Dette gjennomføres ved endring av IPA-forskriften.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 annet ledd nr 1. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

5.3 Den skattemessige behandlingen av sparebeløp under IPA som det ikke er gitt inntektsfradrag for ved ligningen

Fradragsbegrensningen på 10 pst av årets inntekt ble som omtalt i forrige avsnitt ikke videreført av Stortinget. Det maksimale fradragsbeløpet i IPA ble således gjort uavhengig av skattyters inntekt. En samtidig foreslått regel om overføringsadgang til neste års fradragsramme ble likevel vedtatt uten nærmere omtale.

Departementet er av den oppfatning at uten en inntektsbegrensning foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for en regel om overføring av innskudd ut over fradragsbegrensningen til det påfølgende års fradragsramme. Det skyldes at skattyterne ikke har behov for en slik regel når fradraget er uavhengig av inntektens størrelse, og at regelen da virker unødvendig kompliserende. Det foreslås derfor at bestemmelsen i skatteloven § 44 annet ledd nr 1 tredje punktum oppheves.

En lovendring kan gå ut på at overføringsadgangen opphører med umiddelbar virkning. Alternativt kan det åpnes for en overføringsadgang til inntektsåret 1998, men ikke ut over dette. Det kan i løpet av 1997 være foretatt innbetalinger til individuelle pensjonsavtaler ut over fradragsbegrensningen på 30 000 kroner. Det er da aktuelt med en overføringsadgang for innbetalt beløp i 1997 over 30 000 kroner. I så fall kan dette være gjort i tiltro til at det overskytende beløp kan overføres til neste års fradragsramme. Departementet foreslår derfor at opphør av overføringsadgangen først gis virkning fra og med inntektsåret 1998. Innbetalinger ut over 40 000 kroner i 1998 og senere vil følgelig ikke kunne føres til fradrag i påfølgende år og skal likevel etter departementets forslag skattlegges fullt ut når beløpene kommer til utbetaling som pensjon.

Fradragsrammen på 40 000 kroner vil gjelde fra og med inntektsåret 1998, uavhengig av skattyters inntektsnivå. I skatteloven § 44 annet ledd nr 1 fjerde punktum er det regulert at departementet kan fastsette nærmere regler herunder om innskudd og tilskudd til premiefond som overstiger fradragsrammen til det påfølgende år. I og med at fradragbegrensningen ikke lengre knytter seg til skattyters inntektsnivå, foreslår departementet at de reguleringer som knytter seg til dette forhold, tas ut av bestemmelsen. Det foreslås derfor at fjerde punktum bare skal regulere at departementet kan gi regler om bruk av midler i premiefondet.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 44 annet ledd nr 1. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.