6 Økonomiske og administrative konsekvenser
6.1 Økonomiske konsekvenser
En utvidelse av pasientombudsordningen til å omfatte kommunenes helse- og sosialtjenester, gir behov for nye stillinger. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med landets pasientombud utredet de økonomiske og administrative konsekvensene av endringen.
Samlet anslås behovet for mellom 28,2 og 30,2 årsverk for saksbehandlere for å gjennomføre utvidelsen av ordningen. I tillegg har 10 pasientombud meldt om behov for 4,15 nye årsverk til merkantilt personell. Dette dreier seg om utvidelse av eksisterende stillingsbrøker.
Helse- og sosialombudet i Oslo har meldt at de bruker ca. 2 – 3 årsverk på kommunal helse- og sosialtjeneste. Pasientombudet i Vestfold har erfaringer fra Larvik kommune som tilsier ½ stillingshjemmel per 40.000 innbyggere. Pasientombudet i Hedmark og Oppland opplyser at brukerombudsordningen i Hamar tilsier en høyere stillingsbrøk pr innbygger.
Erfaringene fra Oslo, Vestfold og Hedmark og Oppland gir ikke godt nok grunnlag for å foreslå en norm for behov av saksbehandlerårsverk. Det er for store ulikheter mellom fylkene og det er bare erfaring over tid som kan gi svar på behovet. Det foreslås derfor at behovet for stillinger evalueres etter oppstart av ordningen.
En minimumsbemanning for å utvide pasientombudsordningen bør være ett årsverk saksbehandler i hvert fylke/kontor ved oppstart av ordningen. I tillegg vil det være behov for økt bemanning ved de største fylkene. Oslo bruker i dag 2-3 årsverk til kommunenes helse- og sosialtjeneste. Til sammen utgjør dette 18 årsverk + 3 til Oslo + 1 årsverk i tillegg til 4 fylker, til sammen 25 stillinger.
Ved utvidelse av pasientombudsordningen med 25 nye årsverk, er det også behov for noe økning av merkantilt personell. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler 3 merkantile årsverk som fordeles på de kontor som har størst behov, og fordeles som stillingsbrøker.
Kostnader
Da pasientombudsordningen ble overført fra fylkeskommunene til Staten i 2003 ble kostnadene pr. stilling stipulert til kr. 600.000,- pr. årsverk, inkl. driftsutgifter. Dette var uavhengig av om det var saksbehandler eller merkantil stilling. Tallet ble brukt videre i prosessen og ble utgangspunkt for budsjettet for pasientombudsordningen i landet. Budsjettallene for 2006 viser at kostnadene/budsjett pr. årsverk ligger gjennomsnittlig på kr. 620.000,-.
På denne bakgrunn legges til grunn kr. 650.000,- pr. årsverk, inkl. ordinære og ekstraordinære driftsutgifter for ordningen.
Det ansees naturlig at driftsutgifter til Sosial- og helsedirektoratet for å administrere utvidelse av ordningen tilsvarende et årsverk på kr. 650.000,- legges inn i budsjettet. I dette beløpet legges også utgifter til direktoratets arbeid med å følge opp pasientombudenes årsmeldinger for bruk i «følge med» rapporter.
Det legges til grunn en kostnad på 1,2 mill. kroner til 3 merkantile årsverk. Dette begrunnes med at det i størst mulig grad vil blir tildelt mindre stillingsbrøker på allerede eksisterende stillinger, og at andre driftsutgifter i stor grad er dekket innenfor eksisterende ramme.
Utvidelse av pasientrettighetsloven forutsetter at det informeres om ordningen. I den sammenheng må det annonseres, lages brosjyrer m.v.. Både brosjyrer og ikke minst distribusjon til alle landets kommuner vil være kostnadskrevende. En foreløpig enkel beregning settes til 2,1 mill. kroner, inkludert direktoratets IT-utgifter. Sosial- og helsedirektoratet tar ansvaret for informasjon og felles markedsføring i samarbeid med pasientombudene og helse- og omsorgsdepartementet.
Etter en samlet vurdering, anslås merbehovet ved en utvidelse til 19,4 mill. kroner. Engangskostnader ved oppstart settes til 2,1 mill. kroner. Samlet sum er 21,5 mill. kroner i 2008-kroner.
Ordningen foreslås evaluert etter to års drift.
6.2 Administrative konsekvenser
En utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester innebærer en stor endring for pasientombudenes virksomhet. Ved statlig overtakelse av sykehusene i 2003, overtok Sosial- og helsedirektoratet ansvaret for pasientombudene. Departementet vil vurdere administrative tilknytningsformer for ombudene.