Del 1
Innledning
1 Proposisjonens hovedinnhold
Regjeringen legger med dette fram forslag til ulike endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Felles for forslagene til lovbestemmelser er ønsket om å styrke respekten for, og verne om menneskets verdighet og ukrenkelighet.
I kapittel 3 foreslås en bestemmelse som gir klarere rettsregler for adgangen til uttak av fornybart vev til transplantasjon fra personer som ikke kan gi eget samtykke. Det vil i hovedsak dreie seg om uttak av benmarg fra mindreårige, noe som er et forholdsvis lite inngrep.
I kapittel 4 blir det foreslått en «tenkepause»/moratorium i form av et midlertidig forbud før det eventuelt blir gitt adgang til kliniske forsøk på mennesker med bruk av levende celler, vev og organer fra dyr (xenotransplantasjon). Et bredt sammensatt utvalg som ble oppnevnt ved kgl.res. 3. desember 1999, skal vurdere alle sider ved xenotransplantasjoner. Utvalgets utredning skal sendes på omfattende høring før endelig lovforslag blir lagt fram for Stortinget. Departementet vil fremlegge endelig forslag til lovregulering på bakgrunn av utvalgets utredning og høringsuttalelsene. Det foreslås derfor at et midlertidig forbud skal gjelde til 1. januar 2003.
Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet anbefalte 29. januar 1999 overfor Ministerkomitéen å arbeide for en rask innføring av et moratorium i alle medlemsland når det gjelder kliniske forsøk med xenotransplantasjoner, og ta skritt for å gjøre moratoriet til en verdensomfattende bindende avtale.
I kapittel 5 legger departementet fram forslag til lovregulering av bruk av celler og vev fra provosert aborterte fostre til medisinske formål i lys av den utvikling som har skjedd etter at Stortinget behandlet spørsmålet i Innst.S. nr. 231 (1995-96).
Det foreslås forbud mot bruk av celler og vev fra provosert aborterte fostre både for medisinske og andre formål. Kongen kan i forskrift bestemme at det skal gis unntak for enkelte medisinske formål. Det departementet særlig tenker på er produksjon av vaksiner og virusdiagnostikk som er utviklet på grunnlag av cellelinjer fra provosert aborterte fostre, inntil det finnes andre alternativer. På bakgrunn av en nærmere utredning vil departementet vurdere hvorvidt unntaksbestemmelsen også skal omfatte bruk av stamceller som er isolert og dyrket fra provosert aborterte fostre.
Kapittel 6 omtaler kort høringsnotatets forslag vedrørende obduksjon av personer som dør utenfor sykehus eller liknende institusjon. Departementet har funnet det hensiktsmessig å avvente lovendringsforslaget til en innstilling om rettsmedisinsk kvalitetssikring og kontroll er avgitt av et utvalg oppnevnt av Justisdepartementet.
I kapittel 7 foreslår departementet forbud mot kommersiell utnytting av organer, deler av organer og celler og vev. Etter departementets vurdering betyr et forbud mot kommersiell utnytting av slikt biologisk materiale en markering av respekten for det enkelte menneskets verdighet og identitet, og forbudet vil medvirke til en styrking av tilliten til transplantasjonsvirksomheten.
Kapittel 8 inneholder forslag til endring av straffebestemmelsen i lovens § 14, slik at den omfatter overtredelse av de nye bestemmelsene som departementet foreslår å innføre.
Økonomiske og administrative konsekvenser følger deretter i kapittel 9.
I proposisjonens del IV, kapittel 10-15, er det inntatt en meldingsdel om retningslinjer for helsevesenets håndtering av aborterte fostre.
Kapittel 16 inneholder merknader til de enkelte bestemmelsene. Til slutt følger departementets forslag til lovbestemmelser.
Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin ble undertegnet av Norge i 1997 med forbehold om Stortingets samtykke. Den trådte i kraft 1. desember 1999, og er hittil ratifisert av seks land. Konvensjonen inneholder bl.a. bestemmelser om fjerning av organer og vev fra levende givere samt forbud mot økonomisk vinning og disponering av en del av menneskekroppen uten informasjon og samtykke.
En egen protokoll om transplantasjon av vev og organer til fødte mennesker er under utarbeidelse. Når tilleggsprotokollen er ferdigstilt, vil departementet vurdere behovet for ytterligere oppdatering av transplantasjonsloven. På det nåværende tidspunkt blir det derfor ikke foretatt en totalrevisjon av loven. De endringer som nå blir foreslått, er imidlertid av en slik karakter at det er hensiktsmessig med en endring allerede nå.
2 Høringsinstansene
Sosial- og helsedepartementet sendte 16. august 1999 ut høringsnotat med forslag til endringer i lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. Høringsfristen ble satt til 18. oktober 1999. Forslaget ble sendt på høring til følgende instanser (i alt 220):
Finansdepartementet
Justisdepartementet
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Miljøverndepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Utenriksdepartementet
Landbruksdepartementet
Landets sykehus
Landets fylkeskommuner
Landets fylkesmenn
Landets fylkesleger
Landets pasientombud
Landets biskoper
Landets regionale komitéer for medisinsk forskningsetikk
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin
Landets universitet
Menighetsfakultetet
Statens helsetilsyn
Bioteknologinemnda
Likestillingsombudet
Likestillingsrådet
Folkehelsa
Statens Legemiddelkontroll
Norges forskningsråd
Kirkerådet
Legemiddelindustriforeningen
Norges Parkinsonforbund
Norsk bioingeniørforbund
Den Norske Jordmorforeningen
Bioteknologisenteret
Norsk institutt for sykehusforskning
Senter for kvinneforskning
Senter for medisinsk etikk
Landsorganisasjonen i Norge
Kommunenes sentralforbund
Den norske lægeforening
Norsk sykepleierforbund
Norsk hjelpepleierforbund
Norsk pasientforening
Norges Handikapforbund
Den Norske Kreftforeningen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Norsk Kvinnesaksforening
For livsrett og menneskeverd
Norsk Pro Vita
Human-Etisk Forbund
Sosial og helsedepartementet har mottatt 76 høringssvar. De fleste instansene er enige i departementets hovedsynspunkter, men høringsuttalelsene inneholder også en del kommentarer og merknader til de ulike forslagene. Enkelte uttalelser vil bli referert under de respektive kapitler. Her følger en oversikt over de høringsinstanser som hadde kommentarer til høringsnotatet.
Justisdepartementet
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Miljøverndepartementet
Landbruksdepartementet
Rikshospitalet
Ullevål sykehus
Sentralsjukehuset i Rogaland
Haukeland sykehus
Aker sykehus
Buskerud sentralsykehus
Kongsberg sykehus
Lillehammer fylkessykehus
Radiumhospitalet
Fylkeslegen i Vestfold
Fylkeslegen i Oslo
Fylkeslegen i Hedmark
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag
Fylkeslegen i Akershus
Fylkeslegen i Buskerud
Fylkeslegen i Nordland
Fylkeslegen i Rogaland
Fylkeslegen i Vest-Agder
Oslo Biskop
Tunsberg Biskop
Stavanger Biskop
Møre Biskop
Agder Biskop
Hamar Bispedømme
Bjørgvin Biskop
Kirkerådet
Buskerud fylkeskommune
Oslo kommune
Vestfold fylkeskommune
Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Institutt for anatomi og cellebiologi, Universitetet i Bergen
Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
Universitetet i Tromsø
Det teologiske menighetsfakultet
Bioteknologinemnda
Den norske lægeforening
Den norske patologforening
For livsrett og menneskeverd
Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte
Landsorganisasjonen i Norge
Bioingeniørfaglig institutt i NITO
Folkehelsa
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin
Statens helsetilsyn
Legemiddelindustriforeningen
Norske pro vita
Regional komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion I, II, III og IV
Norsk sykepleierforbund
Norges forskningsråd
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Norsk rettsmedisinsk forening