7 Merknader til lovforslaget i kapittel 1

Til § 4-31:

§ 4-31 gir regler for fordeling av gjeld mellom Norge og utlandet. Bestemmelsen gjelder for skattytere med alminnelig skatteplikt til Norge, jf. skatteloven §§ 2-1 første ledd og 2-2 første ledd. Videre gjelder den ved fastsettelsen av formue av ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, mv., jf. skatteloven § 4-40.

Til § 4-31 (1):

Første ledd oppstiller vilkårene for når skattyters gjeldsfradrag i Norge skal avkortes. Et første vilkår et at skattyter har fast eiendom eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet. Det annet vilkår er at formue av den faste eiendom eller virksomheten i utlandet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat (skatteavtale). Det vil være tilfellet når Norge i overenskomsten benytter fordelingsmetoden (unntaksmetoden) til unngåelse av dobbeltbeskatning mellom Norge og det annet land. Det avgjørende er om den enkelte skatteavtale unntar formue fra fast eiendom og virksomhet fra norsk beskatning, ikke om det annet land faktisk utskriver formuesskatt på fast eiendom eller virksomhet i det annet land.

Bestemmelsen medfører ingen begrensning i fradragsretten for gjeld når skattyter har formue i utlandet som er skattepliktig til Norge. Det er tilfellet når Norge i skatteavtalen med vedkommende utland anvender kreditmetoden til unngåelse av dobbeltbeskatning eller når Norge ikke har skatteavtale med vedkommende utland.

Til § 4-31 (2):

Annet ledd angir hvordan avkortingen av skattyters fradragsrett for gjeld skal beregnes, når vilkårene i første ledd er oppfylt, og skattyter er fullt regnskapspliktig, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd. Det skal bemerkes at kun en svært begrenset andel av denne gruppen skattytere er underlagt subjektiv formuesskatteplikt, slik at bestemmelsen i annet ledd vil ha liten praktisk betydning. Beregningen av avkortingen av skattyters gjeldsfradrag vil samsvare med beregningen av avkortingen av fradraget for gjeldsrenter. Det vises til merknadene til § 6-91 annet ledd nedenfor.

Til § 4-31 (3):

Tredje ledd angir hvordan avkortingen av skattyters fradragsrett for gjeld skal beregnes, når vilkårene i første ledd er oppfylt, og skattyter ikke er fullt regnskapspliktig. Dette omfatter fysiske personer og samt selskaper som kun er regnskapspliktig etter kapittel 2 i regnskapsloven. Beregningen av avkortingen av skattyters gjeldsfradrag vil samsvare med beregningen av avkortingen av fradraget for gjeldsrenter. Det vises til merknadene til § 6-91 tredje ledd nedenfor.

Til § 4-31 (4):

Fjerde ledd viderefører gjeldende bestemmelse i skatteloven § 4-31 annet ledd.

Til § 4-31 (5):

Femte ledd viderefører gjeldende bestemmelse i skatteloven § 4-31 tredje ledd.

Til § 4-31 (6):

Etter sjette ledd kan departementet gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i § 4-31 første til tredje ledd.

Til § 6-91

§ 6-91 gir regler for fordeling av gjeldsrenter mellom Norge og utlandet. Bestemmelsen gjelder for skattytere med alminnelig skatteplikt til Norge, jf. skatteloven §§ 2-1 første ledd og 2-2 første ledd. Videre gjelder den ved fastsettelsen av inntekt fra ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, mv., jf. skatteloven § 10-41.

Til § 6-91 (1):

Første ledd oppstiller vilkårene for når skattyters gjeldsrentefradrag i Norge skal avkortes. Et første vilkår et at skattyter har fast eiendom eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet. Det annet vilkår er at inntekten fra den faste eiendom eller virksomheten i utlandet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat (skatteavtale). Det vil være tilfellet når Norge i skatteavtalen benytter fordelingsmetoden (unntaksmetoden) til unngåelse av dobbeltbeskatning mellom Norge og det annet land. Det avgjørende er om den enkelte skatteavtale unntar inntekt fra fast eiendom og virksomhet fra norsk beskatning, ikke om skattyter faktisk oppebærer inntekt fra fast eiendom eller virksomhet i det annet land.

Fradragsretten for gjeldsrenter begrenses ikke dersom skattyter utelukkende mottar kapitalinntekter som utbytte, renteinntekter og royaltyfra utlandet, uten samtidig å utøve virksomhet i det annet land.

Bestemmelsen medfører ingen begrensning i fradragsretten for gjeldsrenter når skattyter har inntekt i utlandet som er skattepliktig til Norge. Det er tilfellet når Norge i skatteavtalen med vedkommende utland anvender kreditmetoden til unngåelse av dobbeltbeskatning eller når Norge ikke har skatteavtale med vedkommende utland.

Til § 6-91 (2):

Annet ledd angir hvordan avkortingen av skattyters fradragsrett for gjeldsrenter skal beregnes, når vilkårene i første ledd er oppfylt, og skattyter er fullt regnskapspliktig, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd. Bestemmelsen innebærer at skattyter ikke gis fradrag for en andel av sine samlede gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet der tilhørende inntekt er unntatt fra skattlegging i Norge, og verdien av skattyters samlede eiendeler.

Da det avgjørende for fordelingen er om en inntekt er unntatt fra beskatning etter skatteavtale, må allokeringen av eiendeler foretas etter skatteavtalens regler. Alle eiendelene som knytter seg til fast eiendom og virksomhet som er unntatt beskatning i Norge etter skatteavtale inngår i fordelingsgrunnlaget. Dersom utbytte, renteinntekter og royalty inngår i en virksomhet i det annet land og Norge etter skatteavtalen med vedkommende land ikke kan beskatte disse kapitalinntekter, vil verdien av disse eiendelene inngå i fordelingsgrunnlaget.

Eiendelene verdsettes til bokført verdi oppgjort i samsvar med regnskapslovens regler. Det er verdien per 31. desember som legges til grunn med mindre skattyter ved ligningen anvender avvikende regnskapsår. Det betinges at eiendelene som er tilordnet virksomheten i det annet land er oppgjort etter samme normer som regnskapet i virksomheten for øvrig, og i tråd med god regnskapsskikk.

Til § 6-91 (3):

Tredje ledd angir hvordan avkortingen av skattyters fradragsrett for gjeldsrenter skal beregnes, når vilkårene i første ledd er oppfylt, og skattyter ikke er fullt regnskapspliktig. Dette omfatter fysiske personer samt selskaper som kun er regnskapspliktig etter kapittel 2 i regnskapsloven. Bestemmelsen innebærer at skattyter ikke gis fradrag for en andel av sine samlede gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet der tilhørende inntekt er unntatt fra skattlegging i Norge, og verdien av skattyters samlede eiendeler, og som etter sin art er underlagt formuesskatteplikt i Norge, jf. skatteloven §§ 4-1 og 4-2. Dermed vil man ta med de samme eiendelene i grunnlaget for fordelingen som er bestemmende for når fordeling skal skje.

Som for fullt regnskapspliktige, må allokering av eiendeler foretas etter skatteavtalens regler. Alle eiendelene som knytter seg til fast eiendom og virksomhet som er unntatt beskatning i Norge, inngår i fordelingsgrunnlaget. Eiendelene verdsettes til ligningsverdi (skattemessige formuesverdi).

Til § 6-91 (4):

Fjerde ledd viderefører gjeldende bestemmelse i skatteloven § 6-91 annet punktum.

Til § 6-91 (5):

Etter femte ledd kan departementet gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i § 6-91.