3 Departementets forslag

Lovforslaget om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg skal bidra til mer kunnskap og oppmerksomhet om energibruken i bygningsmassen.

Departementet legger til grunn at dette vil gi større interesse for å gjennomføre konkrete effektiviseringstiltak, og gi en riktigere verdsetting av bygninger når disse selges eller leies ut. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning.

De nye reglene om bygningers energitilstand og energivurdering av tekniske anlegg foreslås tatt inn i et nytt kapittel i energiloven.

3.1 Energimerking av bygninger

Energimerkingen av bygninger skal sikre bygningseiere, leietakere og andre aktører i eiendomsmarkedet grunnleggende informasjon om energitilstanden til bygningen. Bygningens energitilstand vil slik bli en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og leie. For at energimerkingen skal bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet, er det viktig å involvere de berørte aktivt og gjennom målrettet informasjonsvirksomhet bidra til at merkeprosessen anerkjennes som nyttig.

3.1.1 Innholdet i energimerkingen

Energimerkingen skal resultere i at alle boliger og yrkesbygninger under 1000 m² som selges eller leies ut får en energiattest. Likeså skal alle yrkesbygninger over 1000 m² alltid ha en energiattest. Yrkesbygninger omfatter også offentlige bygninger. Energiattesten gir en samlet fremstilling av de egenskaper ved bygningen, oppvarmingsløsningen og ventilasjonssystemet som har størst betydning for bygningens behov for levert energi ved et standardisert bruksmønster. De bygningsspesifikke dataene danner grunnlaget for energimerket, tiltakslisten og oppvarmingsmerket som er en indikator for andel fornybar energi som kan benyttes til oppvarming og vannvarming.

Enkle indikatorer som byggeår, bruksareal, vindusareal og type bygg gir en god indikasjon på bygningens energitilstand. Også opplysninger om større tiltak i bygningskroppen, som utskifting av vinduer og etterisolering, har betydning. I tillegg vil opplysninger om oppvarmingssystemer og ventilasjon være viktig. Alle slike bygningsspesifikke forhold vil, i den grad de er tilgjengelige, fremkomme i energiattesten som dokumentasjon. Alternativt vil de være tilgjengelig i den bakenforliggende dokumentasjon i det elektroniske energimerkesystemet.

Selve bygningskroppen er av stor betydning for bygningens energitilstand. Blant annet vil valg av isolasjonstykkelse, kvalitet og størrelse på vinduer og tetthet påvirke energibruken. Siden 1949 har det gjennom forskrifter vært satt minstekrav til varmeisolering i bygg. Kravene er i årenes løp både blitt skjerpet og utvidet til å gjelde flere faktorer som påvirker energibruken. Bygningens alder er derfor en viktig indikator for energibruken. Størrelsen på bygningen vil være en annen egenskap ved bygningen som har betydning for energibruken. Energibruken per m² er generelt høyere i mindre bygninger enn store bygninger. Likeledes vil det være viktig å registrere hva slags ventilasjonssystem som er installert. De mest relevante karakteristika for bygningskroppen som påvirker energibruken, skal fremgå av dokumentasjonen.

Oppvarmingsløsninger vil også ha stor betydning for energibruken. Virkningsgraden til ulike oppvarmingssystemer vil til dels være svært ulik. Det vil framgå av dokumentasjonen hvilken oppvarmingsløsning som er valgt, og om bygningen er tilknyttet fjernvarme. For større varmeanlegg med kjel som er mer enn 15 år gamle, vil det bli lagt opp til en engangsvurdering av dette i forbindelse med energimerkingen av yrkesbygninger.

Bruksavhengige forhold og ytre klima spiller også en viktig rolle for energibruken i bygningen. Det er store forskjeller i energibruken i bygninger beliggende langs kysten sammenlignet med bygninger i innlandet. Det kan også være forskjeller mellom nord og sør i landet. På den annen side kan det også innenfor et begrenset geografisk område være store klimatiske forskjeller. I tillegg vil det kunne være store årlige variasjoner i viktige klimatiske faktorer som påvirker energibruken. Videre vil energibruken også i vesentlig grad påvirkes av hvor mange som bruker bygningen, hvor mye bygningen brukes og hvordan bygningen brukes. Dette er forhold som har stor betydning for den faktiske energibruken, men som sier lite om selve bygningen. Det er betydelige utfordringer knyttet til å gi presise parametere for ytre klima. På det tidspunktet energimerket skal utarbeides er det ikke bestemt hvem som skal overta bruksretten til bygningen. Departementet legger derfor opp til at energimerkingen skal skje med standardiserte verdier for bruksavhengige forhold og ytre klima. Opplysninger om den faktiske energibruken i foregående år bør, når slike opplysninger foreligger, gis som tilleggsopplysninger i energiattesten.

Dokumentasjonen er grunnlaget for energimerket. Energimerket skal være en visuell fremstilling av bygningens energitilstand tilsvarende den som gjelder for merkingen av hvitevarer. Energimerket gir primært en rangering av bygningen i forhold til energitilstand. Energimerket gir en indikasjon på om den aktuelle bygningen har et høyt eller lavt energibehov sammenlignet med andre bygninger.

Departementet foreslår å legge levert energi til grunn for energimerket. Levert energi er en beregnet størrelse som angir nødvendig energimengde levert til bygningen. Levert energi er den indikator for energimengde som ligger nærmest det som en etter et standardisert bruksmønster må kunne påregne å kjøpe. Dette er en endring i forhold til høringsutkastet, hvor en variant av netto energibehov ble introdusert som indikator. Denne endringen må ses i sammenheng med innføringen av en ny indikator for bygningens mulighet for å dekke oppvarmingsbehovet og varmtvannsbehovet med fornybar energi. Det vises til høringsuttalelsene i punkt 2.4.3 og departementets vurdering av disse i punkt 2.4.6.

Energimerket kan utformes på ulike måter. Det sentrale vil i denne sammenheng være å velge et merke som lett kommuniserer bygningens energitilstand. Energimerket vil være basert på en beregning. Slike beregninger må alltid tolkes med varsomhet. Det har vært vurdert en rekke ulike symboler for energimerket, og mange ulike varianter er tatt i bruk i andre land. Departementet legger opp til å basere energimerket for bygninger på det samme symbolet som er kjent fra energimerking av hvitevarer. Pilenes lengde og farge, sammen med bokstavkarakteren, indikerer karakteren. Karakteren A er den beste karakter.

Oppvarmingsløsningen vil bli beskrevet i energiattesten. Energimerket vil premiere oppvarmingssystemer som er energieffektive, men ikke nødvendigvis basert på fornybare energikilder. Det vil derfor også bli utviklet en egen indikator for oppvarmingsløsningen - et såkalt oppvarmingsmerke. Dette merket skal gi en visuell fremstilling av hvor stor del av bygningens oppvarmingsbehov og varmtvannsbehov som kan dekkes med fornybare energikilder.

Dokumentasjonen er et viktig grunnlag for tiltakslisten. Tiltakslisten skal gi råd om energieffektiviseringstiltak som kan bidra til en mer energieffektiv drift og bedret energitilstand i bygningen. Rådene skal være mest mulig konkrete. Tiltakslisten kan imidlertid også være basert på kunnskapen en har om energibruk i bygninger og generelle råd som følger av dokumentasjonen som fremkommer i energimerkingen. Dersom det skal gjennomføres større tiltak, vil det være nødvendig med en vesentlig mer omfattende gjennomgang av bygningen enn det som er realistisk å få til ved utarbeiding av et energimerke. Det vil også være nødvendig med særskilte lønnsomhetsberegninger. I slike tilfeller vil det for bygningseier som oftest være aktuelt med profesjonell bistand. For yrkesbygninger vil Enovas bygningsnettverk kunne brukes. Enova vil også kunne gi tilskudd til større tiltak som gir vesentlige energigevinster.

Departementet mener at tiltakslisten bør være en vesentlig del av attesten. Denne bør utvikles så langt det er grunnlag for det i de foreliggende data for bygningen. I de tilfellene hvor en ekspert er ansvarlig for vurderingen og innhentingen av data, vil grunnlaget for tiltakslisten være vesentlig bedre enn ellers. Det legges opp til at utvelgelsen av tiltak og presentasjonen av disse skal vurderes kontinuerlig i den videre utvikling av web-verktøyet.

3.1.2 Bygningseiers ansvar

Bygningseier er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjonen for å lage energiattesten skaffes til veie, registreres i web-verktøyet og at energiattest blir skrevet ut og lagt frem der den skal legges frem. Graden av kompleksitet vil variere mellom ulike typer bygninger. Det vil normalt være mer komplisert å skaffe den nødvendige dokumentasjonen for energimerking av yrkesbygninger enn for boliger. Det vil derfor bli stilt konkrete kvalifikasjonskrav til de som skal innhente dokumentasjonen for yrkesbygninger. Dette er en presisering av kravene til kvalifikasjoner i forhold til høringsutkastet. Det vises i den forbindelse til høringsuttalelsene i punkt 2.4.3 og departementets vurdering av disse i punkt 2.4.6. For boliger vil det ikke stilles konkrete krav til kvalifikasjoner, men departementet legger til grunn at den datafangst som uansett skjer i forbindelse med utarbeidelse av takst eller tilstandsvurdering ved salg eller utleie også vil bli benyttet som dokumentasjon for energimerkingen.

Departementet legger vekt på at det skal være lett for aktørene å få utstedt en energiattest på bakgrunn av den informasjon som er fremskaffet. Det legges derfor opp til å utvikle et web-basert verktøy der dokumentasjonen for bygningen kan legges inn. Verktøyet skal vise hvordan ulike tiltak påvirker energibruken i bygninger. Verktøyet skal være et hjelpemiddel for alle som er interessert i sin energibruk. Aktuelle kjøpere eller leietakere kan gjennom en kontroll av dokumentasjonen ta stilling til om energimerkingen er gjennomført på en tilfredsstillende måte. All dokumentasjon som er brukt skal fremgå av energiattesten, eventuelt supplert i den bakenforliggende informasjon i Energimerkesystemet.

For å komme inn i web-verktøyet må personlige brukere oppgi personnummer, mens for bedrifter vil veien inn i systemet være gjennom AltInn og basert på organisasjonsnummer. For personer vil personnummer og navn brukes til å identifisere brukeren og være viktig i det tilsyn med ordningen som er ønskelig for i tvilstilfeller å kunne fastslå hvem som har gjennomført energimerkingen, og eventuelt ta i bruk sanksjoner. Personnummeret vil identifisere brukeren av systemet og lagres sammen med den ferdige energiattesten. Personnummeret vil likevel ikke bli brukt i energiattesten eller på annen måte vises for andre brukere. Bruk av personnummer vil også legge til rette for at brukeren enkelt skal kunne finne frem til den bygningen som skal energimerkes.

I utgangspunktet kan alle bygninger og boliger få en energiattest. Det fremgår av lovforslaget at eier plikter å fremlegge en energiattest ved salg og utleie av bygning. I tillegg har eieren plikt til å fremlegge energiattest for en ny bygning. Energimerkingen av nye bygninger bør integreres i den plan- og byggeprosessen som gjelder for nye bygg. Ved oppføring av nye bygninger skal det gjøres beregninger som godtgjør at bygningen oppføres i tråd med energikravene i TEK. I forbindelse med denne beregningen bør, og kan også energimerkingen gjennomføres på en effektiv måte.

Yrkesbygninger skal ha energimerket på et sted der det er godt synlig for brukerne av bygningen. Det vil bli gjort enkelte unntak for kravet om energimerking av bygninger, blant annet der mulighetene for effektiviseringstiltak er begrenset, jf. punkt 3.1.4. Energiattesten vil være gyldig i 10 år, og det legges opp til at dokumentasjonen vil bli lagret slik at opplysningene kan være tilgjengelig i hele gyldighetsperioden og brukes som utgangspunkt for oppdatering ved neste energimerking.

Som ansvarlig myndighet for tilsynet med ordningen vil NVE samle erfaringer med ordningen over tid, slik at den kan videreutvikles. Regjeringen har som redegjort for i punkt 2.4.6 nedsatt et utvalg som skal se på utformingen av en mulig pliktig tilstandsvurdering av bolig ved boligsalg. Energimerkingen kan da bli en del av en større tilstandsvurdering.

3.1.3 WEB-verktøyet

Departementet ønsker at beregningene av bygningers og boligers energitilstand skal skje slik at energiattestene er mest mulig sammenlignbare og at vurderingene, inkludert karakteren, gir tillit i markedet. Beregningene av bygningenes energitilstand vil i all hovedsak skje i tråd med den nye standarden NS 3031 «Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data», og på den måten sikre at de samme prinsipper for beregning brukes for forskjellige bygninger, og at grunnlaget for energimerkingen og vurderingen av byggeforskriftenes energikrav langt på vei er det samme. Et felles web-verktøy vil også sikre at utstedelsen av energiattester skjer fra ett sted og at de lagres i en felles database. Et annet viktig mål for web-verktøyet er å gjøre det mulig for både lekfolk og eksperter å gjennomføre energimerking uten store kostnader. Eieren vil selv stå som ansvarlig for de data som rapporteres inn i systemet og vil i prosessen bekrefte at opplysningene er riktige.

NVE utvikler et Energimerkesystem for bygninger (EMS). Denne løsningen er spesifisert slik at brukere med ulik kunnskap og interesse skal kunne gi opplysninger om sin bolig eller bygning. På enkleste nivå vil parametere som bygningskategori og byggeår få stor betydning for resultatet av beregningen, og dermed for karakteren. Brukeren vil på flere steder i prosessen få mulighet til å gi mer detaljert informasjon. De enkleste nivåene for registrering av data vil være forbeholdt boliger og enkle yrkesbygninger. For mer kompliserte bygninger, f.eks. der romkjøling er aktuelt, vil det være krav til betydelig mer detaljerte data. I slike tilfeller vil det også være aktuelt å stille krav til at den som rapporterer data har bygnings- og energifaglig kompetanse. For slike bygninger vil brukere ha valget mellom å rapportere de data som EMS krever for en detaljert beregning, eller å bruke egne beregningsverktøy som også kan godtgjøres å beregne i henhold til NS 3031. I dette siste tilfellet vil det være resultatet av beregningen som rapporteres til EMS, som i sin tur beregner karakter og utsteder energiattest.

Beregningsprogrammet vil ikke kunne gi et presist bilde av bygningens tilstand og muligheter for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. For mange eldre bygninger vil det foreligge begrenset informasjon om standarden på mange av de områdene som er viktig for energitilstanden. Det vil derfor være usikkerhet knyttet til dokumentasjon og til tolkningen av dokumentasjon i beregningsverktøyet. Mange bygninger er også så spesielle at det vil være vanskelig å finne representative verdier. Videre vil brukerens valg av detaljeringsnivå få følger for nøyaktigheten i beregningene.

En viktig del av energiattesten er en oversikt over tiltak som kan forbedre bygningens energitilstand. Det er en viktig oppgave å finne den riktige balansen mellom konkretisering av slike tiltak og kvalitet på inngangsdataene. Det legges ikke opp til at programmet skal vurdere lønnsomheten ved tiltak. I de fleste tilfeller vil energiattesten imidlertid gi en indikasjon på hvilke muligheter som foreligger for å gjennomføre hensiktsmessige energieffektiviseringstiltak.

3.1.4 Omfanget av energimerking

Departementet legger i utgangspunktet til grunn at energimerkingen skal gjelde alle boliger og bygninger. Det betyr at yrkesbygninger, eneboliger, leiligheter og rekkehus faller inn under ordningen. Det foreslås enkelte unntak fra plikten til energimerking. Merkeordningen vil bli tilrettelagt slik at også bygningseiere som ikke har plikt til å foreta energimerking kan legge inn dokumentasjon fra egen bygning og få en energiattest hvis de ønsker det. Departementets intensjon er dermed at energimerket skal bli et attraktivt verktøy for bygningseiere til å finne ut hvordan egen bolig og bygning kan forbedres.

Plikten til energimerking inntrer i forbindelse med ferdigstillelse av nye bygg og ved salg og utleie av bygninger. Yrkesbygninger over 1000 m² får i tillegg plikt til å ha et gyldig energimerke til enhver tid. Det er ikke krav om energimerking av øvrige yrkesbygninger med mindre disse på ordinære markedsvilkår selges eller leies ut. Energimerkingen vil synliggjøre energibruken for aktørene i markedet. Dette øker mulighetene for at markedet skal vektlegge bygningenes energitilstand i sterkere grad enn tidligere. Fremtidige eiere og brukere får også en mulighet til å vurdere og å verdsette energitilstanden.

Departementet foreslår at bygninger som er offisielt vernet unntas fra merkeplikten. Det vises til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 og plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 25 nr. 6 for nærmere definisjon av vernede bygninger.Energibesparende tiltak for slike bygninger kan medføre at verneverdiene reduseres.

Det legges også opp til at eldre kirkebygninger og lignende unntas fra merkeplikten. Slike bygninger vil være krevende å energimerke fordi det er store forskjeller med hensyn til byggekonstruksjoner og utforming. Det vil dessuten være vanskelig å gjennomføre energibesparende tiltak i eldre kirker fordi det kulturhistorisk vil være av stor interesse å holde på bygningens opprinnelige karakter og unike utforming.

Departementet legger i tillegg opp til å unnta driftsbygninger i landbruket, industrianlegg og verksteder fra merkeplikten. Energibruken kan være stor i industribygninger og enkelte landbruksbygninger. Bygningene er imidlertid svært ulike både i utforming og funksjon. Energibruken avgjøres i hovedsak av den virksomhet eller prosess som foregår i bygningen.

Frittstående bygninger og boliger med et samlet bruksareal på mindre enn 50 m² bør unntas. Dette vil i hovedsak være garasjer, uthus, kiosker, hybler og mindre hytter eller fritidsboliger. Dette er en endring i forhold til høringsutkastet hvor hytter og fritidsboliger under 150 m² ble foreslått unntatt. Det vises til høringsuttalelsene i punkt 2.4.3 og departementets vurdering av disse i punkt 2.4.6.

Departementet foreslår at nye bygninger og bygninger som gjennomgår en ombygging som faller inn under reglene om hovedombygging etter nåværende plan- og bygningslov § 87 nr. 2 bokstav a, skal energimerkes. Det er fremmet forslag til ny byggesaksdel i Ot. prp. nr. 45 (2007-2008). Reglene om hovedombygging beskrives i § 31. Energimerkingen skal i størst mulig grad samordnes med byggesaksbehandlingen.

Det legges også opp til å innføre et krav om energimerking ved salg av eksisterende bygninger og boliger. Med salg menes i denne sammenheng eiendomsoverføring med grunnlag i frivillig avtale, i praksis primært salg til markedsverdi. For å oppfylle direktivets formål om at ordningen med energiattest skal gi opplysninger om bygningens energitilstand til potensiell kjøper, må attesten legges frem før bindende avtale blir inngått. I de tilfeller selger ikke legger frem en energiattest før avtalen inngås, vil dette kunne være en mangel som kan gi kjøper grunnlag for misligholdsbeføyelser etter privatrettslige regler. Departementet regner med at dette vil føre til at selger i de fleste tilfeller legger frem energiattesten for eventuell kjøper under visning av boligen/bygningen som del av et prospekt eller ved annonsering.

Det foreslås videre at det innføres et krav om energimerking ved utleie av bygninger. Med utleie av bygg menes her midlertidig avtale om bruksrett til husrom mot vederlag. Slike leieforhold er regulert i lov om husleieavtaler (husleieloven) av 26. mars 1999 nr. 17. På samme måten som ved salg skal energiattesten legges frem for leietager før endelig leieavtale blir inngått. Det vil imidlertid bli vurdert å unnta utleie av deler av egen bolig fra plikten til energimerking.

Ofte blir det solgt eller leid ut deler av hele bygninger. Departementet foreslår at merkeplikten skal inntre for leiligheter og rekkehus som selges eller leies ut separat.

Departementet foreslår at offentlige bygninger og yrkesbygninger over 1000 m² skal merkes regelmessig og ha energimerket synlig for brukerne av bygningen.

Det foreslås at energiattesten er gyldig i 10 år. Ved salg eller utleie av en bygning flere ganger i løpet av en 10 års periode kan dermed den samme energiattesten benyttes.

3.2 Energivurdering av tekniske anlegg

Med tekniske anlegg menes kjeler, varmeanlegg med kjel og klimaanlegg i bygninger. Kjeler og klimaanlegg er tekniske installasjoner som krever regelmessig vedlikehold for å fungere optimalt. Lovforslaget innfører plikt til regelmessig energivurdering av kjelanlegg. Grensen vil bli satt ved nominell nytteeffekt over 20 kW.

I yrkesbygninger har forbruket av kjøling steget de senere årene. Klimaanlegg er energikrevende og bruker ofte sterke klimagasser som kuldemedier. Det vil derfor bli innført en ordning som skal sikre gjennomføring av regelmessig vurdering av klimaanlegg over 12 kW. Departementet legger i utgangspunktet opp til at ordningen kan omfatte både kjøleanlegg og rene ventilasjonsanlegg.

De fleste kjeler og klimaanlegg er gjenstand for vurdering og vedlikehold også i dag. Energivurderingene vil ta opp i seg vesentlige elementer fra de eksisterende ordningene. Det blir lagt opp til å stille kvalifikasjonskrav til dem som skal vurdere slike anlegg. Gevinsten ved ordningen er først og fremst at en rekke anlegg som ikke har tilfredsstillende oppfølging nå vil bli kontrollert.

Tekniske anlegg er kjeler som varmes opp med fossilt brensel, varmeanlegg med kjeler og klimaanlegg. Det foreligger ikke god statistikk om omfanget av ulike tekniske anlegg. Svært store kjelanlegg er imidlertid meldepliktige i henhold til forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff. Denne forskriften forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For disse anleggene er det detaljerte bestemmelser om vedlikehold. Det er om lag 1000 store kjelanlegg i Norge. Departementet legger på usikkert grunnlag til grunn at det er om lag 130 000 kjelanlegg og rundt 70 000 klimaanlegg i Norge.

Det arbeides aktivt for å redusere omfanget av oljefyring til oppvarming. Det legges imidlertid til grunn at mange anlegg vil bli bevart som reserve og til bruk som spisslast ved overgang til bioenergi. Det vil derfor være behov for å etablere en regelmessig energivurdering av tekniske anlegg.

Det finnes i dag en frivillig serviceordning for oljefyringsanlegg, «Effektiv Oljefyring» (EO-ordningen). EO-ordningen for mindre anlegg, det vil si anlegg under 120 kW, har vært operativ siden høsten 1998. Ordningen er i senere tid utvidet til også å inkludere anlegg over 120 kW. Det er i prinsippet liten forskjell på små og store fyringsanlegg, slik at serviceordningen for store anlegg i stor grad er basert på de samme kontrollpunkt som for mindre anlegg. EO-kontrollen er handlingsrettet. Den innebærer, i tillegg til en rekke kontroll- og målepunkt, også bl.a. rengjøring av brenner, skifte av brennerdyse, rengjøring eller skift av filter og siler og innregulering av brenner.

For klimaanlegg er det også flere serviceordninger i markedet som bidrar til at det blir utført vurdering av klimaanlegg. En regner med at over 60 prosent av klimaanlegg i dag omfattes av en eller annen form for serviceordning. Det kan bl.a. innebære nødvendig rensing og enkle justeringer av anleggene.

Departementet legger til grunn at energivurderingen av tekniske anlegg skal være praktisk innrettet. Kompetansekrav til energirådgiveren må være basert på at de som gjennomfører slike kontroller i dag også vil kunne gjøre dette i fremtiden. Vurderingen av anleggene vil omfatte anleggenes energieffektivitet og muligheten til å forbedre dem. Der det er mulig å kombinere denne vurderingen med andre typer kontroll og vurdering, vil det legges til rette for dette. For eksempel er det under utforming et krav til kontroll av klimaanleggs tetthet for å motvirke klimagassutslipp. Myndighetene vil tillempe kravene slik at det er mulig å utføre begge kontrollene samtidig.

Kjelanlegg og klimaanlegg vil bli omfattet av en egen regelmessig energivurdering med en hyppighet som er tilpasset de ulike anleggene. Krav om energivurdering av tekniske anlegg vil omfatte yrkesbygninger og offentlige bygninger. Det skyldes bl.a. at det normalt ikke er behov for store anlegg i boliger. Energivurderingene av varmeanlegg og kjelanlegg vil bare være rettet mot anlegg som benytter fossilt brensel som energikilde.

Energivurderingen av de tekniske anleggene vil kunne ha en forbindelse med ordningen for energimerking av bygninger. For de bygninger som både har anlegg som skal kontrolleres og som har merkeplikt, kan innsamlede data og vurderinger fra den ene ordningen være tilgjengelig for den andre. Lagrede data vil uansett være tilgjengelig gjennom Energimerkesystemet. Konkrete data om kjelanlegget vil dermed være tilgjengelig når bygningen skal energimerkes. I større varmeanlegg med kjel som er mer enn 15 år gamle, vil det legges til rette for at en energivurdering av anlegget kan gjennomføres i forbindelse med energimerkingen av bygningen. Det må tas høyde for dette ved utforming av kompetansekravene til dem som skal innhente dokumentasjonen for energimerkingen.

Energivurderingene vil resultere i en rapport som skal inngå i eierens dokumentasjon av sitt anlegg. Det legges opp til at den vil være tilgjengelig i web-verktøyets database, og dermed kunne utnyttes neste gang bygningen skal merkes eller anlegget energivurderes. Rapporten vil bestå av en rapport om anleggets tilstand og en tiltaksliste over hva som er aktuelle forbedringstiltak.

Ordningen vil bli evaluert. I takt med at det vinnes mer erfaring med vurdering av tekniske anlegg, kan reglene ved behov justeres og tilpasses slik at ordningen i størst mulig grad blir et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere energiforbruket.

NVE vil i forskrift fastsette nærmere regler om hyppighet av energivurderinger, kvalifikasjonskrav, innhold i energivurderingen, krav til måleutstyr og aktuelle verktøy for å innhente og registrere informasjon.

3.3 Samordning med eksisterende ordninger

Departementet legger vekt på at energimerkeordningen skal være et supplement til andre ordninger som stimulerer til mer effektiv energibruk. Dette påpekes også av flere høringsinstanser som viser til behovet for en kostnadseffektiv gjennomføring av ordningene. I dag finnes det ikke ordninger som sikrer en systematisk gjennomgang av bygningers energitilstand. Flere ordninger retter seg mot energibruk i bygninger, og Enova bevilget 128 millioner kroner til prosjekter innen bolig, bygg og anlegg i 2007. Det eksisterer enkelte lokale fond for energieffektivisering, og Husbanken bidrar med tilleggsfinansiering for lavenergiboliger. Energimerkeordningen skal skape ytterligere oppmerksomhet om de mulighetene for tiltak som foreligger. Ordningen vil også gi Enova, Husbanken og private aktører i markedet et bedre informasjonsgrunnlag.

Det arbeides med flere ordninger som kan bidra til å bedre energitilstanden i bygninger. Stiftelsen Miljømerking har introdusert Svanemerket for småhus, og arbeider med tilsvarende for leiligheter. Barne- og likestillingsdepartementet har nedsatt et utvalg som skal utrede obligatorisk tilstandsrapport ved boligsalg, herunder samordning med energimerking. For kjøleanlegg er det under utforming et krav til kontroll for å motvirke lekkasjer av klimagasser. Kravet har utspring i EU-forordning nr. 842/2006 on certain fluorinated greenhouse gases. Det ligger godt til rette for at slike kontroller i praksis kan samordnes med energivurdering av anleggene.

Energimerkeordningen for hvitevarer er godt kjent og gir viktige erfaringer å bygge på for den kommende ordningen for bygninger.

På kjelområdet finnes i dag en frivillig serviceordning for oljefyringsanlegg, «Effektiv Oljefyring» (EO-ordningen), jf. omtalen i punkt 3.2. For klimaanlegg er det også serviceordninger i markedet som bidrar til at klimaanlegg blir vurdert. En regner med at over 60 prosent av klimaanlegg i dag omfattes av en eller annen form for serviceordning. I mange tilfeller vil nødvendig kompetanse for å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg finnes blant medarbeidere hos bygningseier.

3.4 Forvaltning, tilsyn og reaksjonsform mv.

Forvaltningen av energilovens bestemmelser om bygningers energitilstand skal ligge hos NVE. NVE har ansvaret for forvaltningen av det vesentligste av energilovgivningen i Norge. NVE kan overlate den løpende drift av ordningen til andre.

I forbindelse med energimerking av nye bygninger vil det være naturlig å samordne prosessen med den kommunale byggesaksbehandlingen og det regelverket bygningsmyndighetene forvalter. Energivurderingen av klimaanlegg bør samordnes med miljømyndighetenes tiltak. Det legges også opp til at informasjonsvirksomheten koordineres med Enovas informasjonsvirksomhet. Dersom det innføres en obligatorisk tilstandsvurdering ved salg av boliger, tas det sikte på å samordne energimerkingen med denne.

Omfang og utforming av tilsynsvirksomheten vil bli vurdert nærmere. Virksomheten kan blant annet omfatte kontroll i form av stikkprøver av kvaliteten av energimerkingen og energivurderingen av tekniske anlegg, offentlig bygninger og yrkesbygninger som skal ha en synlig energiattest. Departementet legger opp til at NVE får sanksjonsmulighet dersom plikten til å foreta energimerking eller teknisk kontroll ikke overholdes. Energiloven hjemler allerede sanksjoner som tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff i form av fengsel eller bøter ved brudd på loven eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven. Etter departementets oppfatning vil enkelte av disse sanksjonsformene være uforholdsmessige og upraktiske i forhold til overtredelse av plikten til energimerking og teknisk vurdering. Departementet har vurdert alternativene bøtestraff og overtredelsesgebyr. Sanksjonslovutvalget trekker i NOU 2003: 15 «Fra bot til bedring» frem tre viktige hensyn for vurderingen av om en handslingsnorm bør kunne sanksjoneres administrativt:

• det må være påvist et sanksjonsbehov,

• bruk av administrative sanksjoner må være hensiktsmessig og forholdsmessig, og

• det bør fra før finnes et forvaltningsorgan som håndheving og sanksjonskompetanse kan legges til.

Departementet viser til at lovforslaget innebærer krav om at bygningseiere må legge fram energiattest ved salg eller utleie av bygning og dessuten krav til regelmessig merking av yrkesbygg uavhengig av salg og utleie. Som det fremgår av punkt 3.1.4 legger departementet til grunn at sivilrettslige sanksjoner i form av misligholdsbeføyelser etter privatrettslige regler i noen grad kan dekke et slikt sanksjonsbehov ved salg og utleie. Slike sivilrettslige sanksjoner vil imidlertid ikke stå til rådighet ved eventuelle brudd på plikten til regelmessig merking av yrkesbygg. Departementet mener generelt at det er viktig for troverdigheten til energimerkesystemet at tilsynsmyndigheten har adgang til å kunne ilegge administrative sanksjoner. Departementet mener at overtredelsesgebyr er hensiktsmessig som sanksjon. Administrativt overtredelsesgebyr står etter departementets oppfatning i et rimelig forhold til de overtredelser det kan være snakk om på dette området, og at det er mer egnet enn bøtestraff.

Manglende eller feilaktig energimerking ved salg eller utleie av bygning vil være et spørsmål som må løses mellom partene ut fra privatrettslige regler. Manglende energimerking vil hovedsakelig kunne gi kjøper eller leietager grunnlag for krav på privatrettslig grunnlag etter for eksempel avhendingslova og husleieloven.