4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Innføring av bygningsenergidirektivet i norsk rett og gjennomføringen av de ulike elementene i direktivet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. De administrative kostnadene knyttet til gjennomføring av direktivet på myndighetssiden inngår i de budsjettmessige rammer som foreligger.

Regelverket, i form av lov og forskrifter, vil også innebære nye tilsynsoppgaver for NVE. Hvor omfattende disse oppgavene blir, er blant annet avhengig av utviklingen av de sentrale dataverktøyene.

Det er lagt opp til at nye bygninger og bygninger som rehabiliteres skal energimerkes i forbindelse med byggesaksprosessen. Den ansvarlige må dokumentere at bygningen tilfredsstiller energikravene i teknisk forskrift. Det legges til grunn at tilsvarende dokumentasjon vil være tilstrekkelig også for energimerkingen. Det forventes derfor svært små tilleggskostnader knyttet til energimerkingen av slike bygninger.

For boliger som skal selges eller leies ut, forventes ikke betydelige kostnader for eier. For yrkesbygninger må det imidlertid legges til grunn at det kan medføre noe tidsbruk og kostnader til å innhente dokumentasjonen som er nødvendig for å utarbeide energiattesten. Gjenbruk av informasjon fra nybygg eller tidligere energimerking vil vesentlig redusere denne kostnaden

Energivurdering av tekniske anlegg vil også medføre kostnader for bygningseier. Dette gjelder imidlertid først og fremst for den delen av bygningsmassen hvor det i dag ikke gjennomføres slike energivurderinger.