3 Forslag til endringer i lov 1 juli 1994 nr 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten

3.1 Innledning

Departementet tar opp to forslag til endringer i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten: Det første forslaget (punkt 3.2) er at den bestemmelsen som sier at størrelsen på AFP 64 år til en ansatt i apoteketaten skal være lik den laveste pensjonen av AFP 64 år og pensjon beregnet etter lov om pensjonsordning for apoteketaten, oppheves. Det andre forslaget (punkt 3.3) er en oppretting av en feilhenvisning som fins i lovens § 2.

3.2 En oppheving av begrensningsregelen for størrelsen på AFP 64 år

3.2.1 Gjeldende rett

Avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten er regulert i lov 1 juli 1994 nr 49.

Etter loven har en arbeidstaker - som etter 30 september 1993 fratrer sin stilling etter fylte 64 år - rett til pensjon når det er bestemt i tariffavtale hvor Norges Apotekerforening er part. Loven gjelder for pensjon som ytes fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan gis alderspensjon etter lov om pensjonsordning for apoteketaten § 7 nr 1 tredje punktum.

AFP 64 år beregnes etter tariffavtale godkjent av Planleggings- og samordningsdepartementet. Beregningen skjer etter de reglene som er avtalt om AFP mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), og etter de reglene om AFP 62 år SPK som gjelder i offentlig sektor. I offentlig sektor utbetales et skattepliktig tillegg på 1 700 kroner pr måned. Dette tillegget svarer til det skattefrie sluttvederlaget på 950 kroner pr måned, som er avtalt i LO/NHO-området. Ytelsene etter avtale om AFP for 64-åringer skal ikke overstige dem som er bestemt i lov 23 desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon.

Lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten inneholder i dag en vesentlig begrensning i den AFP som kan komme til utbetaling fra fylte 64 år. Denne begrensningen fins i lovens § 3 tredje punktum. Her er det bestemt at størrelsen på AFP 64 år til en ansatt i apoteketaten skal være lik den laveste pensjonen av AFP 64 år og pensjon beregnet etter lov om pensjonsordning for apoteketaten.

Noen begrensning lik den ovenstående gjelder ikke for AFP 62 år SPK. Her er regelen at AFP til en 64-åring skal svare til den pensjonen vedkommende ville fått fra folketrygden, dersom han eller hun hadde fortsatt i stillingen fram til fylte 67 år, med tillegg av et skattepliktig beløp på 1 700 kroner pr måned. Dette innebærer at AFP-pensjonisten er sikret en pensjon som svarer minst til minstepensjonen fra folketrygden, med tillegg av et skattepliktig beløp på 1 700 kroner pr måned.

3.2.2 Departementets vurdering og forslag

Den 6 august 1996 ble det holdt drøftingsmøter mellom Norges Apotekerforening og arbeidstakerorganisasjonene Norsk Apotekteknikerforbund og Norges Farmaceutiske Forening om å endre gjeldende avtale om AFP 64 år, slik at begrensningen om at størrelsen på AFP 64 år til en ansatt i apoteketaten skal være lik den laveste pensjonen av AFP 64 år og pensjon beregnet etter lov om pensjonsordning for apoteketaten, oppheves. Partene ble enige om å oppheve den nevnte begrensningsregelen, og styret i Pensjonsordningen for apoteketaten har - på bakgrunn av drøftingsmøtene mellom foreningene - i styremøte 10 oktober 1996 sluttet seg til forslaget.

På bakgrunn av den enigheten som er mellom partene om å endre avtalen om AFP 64 år - slik at begrensningen om størrelsen på AFP 64 år oppheves - har departementet kommet til at en vil foreslå at den tilsvarende begrensningsregelen som fins i loven om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten § 3 tredje punktum, oppheves. En legger da vekt på at det er enighet mellom partene om å stryke begrensningen, og at det er partene selv som må betale de merutgiftene som forslaget vil innebære.

3.2.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og at den skal gjelde for nye pensjonstilfeller.

Det er vanskelig å slå fast nøyaktig hvor store merutgifter forslaget vil føre til. Årsaken er at departementet ikke har tilstrekkelig statistikk over antall arbeidstakere som tar ut AFP i apoteketaten. Det en vet, er at det i 1996 var 8 personer som mottok AFP 64 år. I dette året var det 60 medlemmer som fylte 64 år. Med en nytilgang på 60 pensjonister har departementet - ut fra den statistikken som gjelder for offentlig sektor - grunn til å tro at antall årlige AFP 64 år-pensjonister kan stige til 12 personer. Forslaget vil da føre til en merutgift på ca 250 000 kroner pr år. I tillegg til dette beløpet vil det komme en engangsutgift på ca 10 000 kroner til informasjon om endringen. Utgiftene forutsettes belastet Pensjonsordningen for apoteketaten.

Administrativt vil forslaget ikke få noen konsekvenser av betydning.

3.3 Oppretting av en feilhenvisning

I lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten, er det i lovens § 2 andre punktum bestemt at loven gjelder for pensjon som ytes fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan få alderspensjon etter lov om pensjonsordning for apoteketaten § 7 nr 1 tredje punktum. Denne henvisningen er ikke korrekt, da den bestemmelsen det siktes til, fins i lovens § 7 nr 1 fjerde punktum. Departementet ønsker å rette opp denne feilhenvisningen, og foreslår derfor at henvisningen i lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apoteketaten § 2 andre punktum til lov om pensjonsordning for apoteketaten, § 7 nr 1 tredje punktum, rettes til § 7 nr 1 fjerde punktum.

Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Den vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.