5 Departementets merknader til lovforslaget

Landbruksdepartementet viser til at meierisektoren i dag er vesentlig endret i forhold til situasjonen da meieriselskapsloven ble vedtatt. Langt på vei reguleres rettsforholdene mellom medlemmer og selskap gjennom selskapets vedtekter, og gjennom ulovfestede regler som gjelder samvirkeforetak.

Det er likevel på det rene at § 3 om fusjonering av meieriselskaper har aktuell betydning i dagens situasjon. Departementet registrerer således at ulike deler av paragrafen har blitt anvendt i aktuelle fusjonsprosesser, men fastholder at man innenfor en fremtidig regulering ikke ser behovet for egne regler som gir selskaper som driver meierivirksomhet andre selskapsrettslige rammebetingelser enn det som gjelder innenfor andre sektorer i jordbruket. En særregulering av meierisektoren på dette området er etter departementets oppfatning ikke i tråd med landbrukspolitiske retningslinjer. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr 72 (1995-96) s. 47 og St.prp. nr 70 (1996-97) kap. 9.1.8.

I praksis innebærer en opphevelse av de resterende bestemmelser i meieriselskapsloven at det enkelte selskaps vedtekter (innenfor rammene til den ulovfestede retten) vil bli den viktigste bakgrunn for å kunne avgjøre rettsforholdet mellom medlemmene i organisasjonen. Tilsvarende vil naturlig nok gjelde dersom meieriselskapet er organisert på annen måte, f.eks. som aksjeselskap. Rammene vil imidlertid her være den alminnelige selskapslovgivningen.

Et av formålene med de endringene som allerede er gjennomført under den nye markedsordningen for melk, har vært å skape en prinsipielt lik struktur innenfor melkesektoren som innenfor de øvrige sektorer i jordbruket. En opphevelse av meieriselskapsloven tar tilsvarende sikte på å likestille samvirkeselskap som har meieribedrift eller melkeomsetning til hovedformål, med øvrige samvirkeselskap.