2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Forsikringsavtaleloven

2.1.1 Banklovkommisjonens utredning, mandat og hovedpunktene i NOU 2002: 21

Banklovkommisjonen fikk 21. mai 2002 i oppdrag av Justisdepartementet å vurdere om forsikringstakere bør gis en videre adgang til å si opp forsikringsavtaler i forsikringstiden, samt vurdere oppsigelsesfristene etter de nåværende reglene.

Mandatet, som ble gitt i samråd med Finansdepartementet, lyder slik:

«Banklovkommisjonen bes utrede om det bør foretas en endring av reglene om forsikringstakeres adgang til å si opp forsikringsavtaler i forsikringsavtaleloven § 3-2 og § 12-3.

Forsikringsavtaleloven § 3-2 bestemmer for skadeforsikring at en forsikringstaker i forsikringstiden bare kan si opp et løpende forsikringsforhold dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre særlige grunner. Det samme gjelder for løpende ulykkes- eller sykeforsikring, jf. forsikringsavtaleloven § 12-3 tredje ledd. Når det gjelder livsforsikring, kan forsikringstakeren derimot når som helst avbryte forsikringsforholdet, jf. § 12-3 første ledd.

Banklovkommisjonen bes vurdere om forsikringstakere bør gis en videre adgang til å si opp forsikringsavtaler i forsikringstiden når det gjelder skadeforsikring og ulykkes- og sykeforsikring. Kommisjonen bes også vurdere oppsigelsesfristene etter de nåværende reglene. Dersom kommisjonen kommer til at reglene bør endres, bes det om at det utformes forslag til slike lovendringer. I utredningen bør det redegjøres for gjeldende regler, bakgrunnen for disse og om konkurransehensyn, forbrukerhensyn eller andre hensyn tilsier lovendringer. Det bes særskilt vurdert om det er grunn til å skille mellom ulike typer skadeforsikringer, og når det gjelder personforsikring, om det nåværende skillet mellom livsforsikringer på den ene siden og ulykkes- og sykeforsikringer på den andre siden bør videreføres. Det vises for øvrig til vedlagt utskrift fra spørretimen i Stortinget onsdag 20. mars 2002.

Det bes om at utredningen foreligger senest 1. november 2002.»

Som bakgrunn for kommisjonens oppdrag ble det i mandatet vist til stortingsrepresentant Karita Bekkemellem Orheims (A) spørsmål i Stortingets spørretime 20. mars 2002:

«Mener statsråden at forsikringsselskapene kan binde opp sine kunder opptil ett år ved inngåelse av forsikringsavtale og at de mange fusjoner i forsikringsbransjen gjør at konkurransesituasjonen for norske forbrukere er reell, og hvilken betydning dette har hatt å si for forsikringspremien til norske forbrukere?»

Statsråd Per-Kristian Foss besvarte spørsmålet slik:

«Jeg tillater meg først å si at dette er et ganske omfattende spørsmål. Svaret lyder slik:

I forhold til kundenes rett til å si opp forsikringsavtaler er det hensiktsmessig å se nærmere på både skadeforsikring og livsforsikring hver for seg. I skadeforsikring tegnes normalt kontrakter med ett års varighet. Vil forsikringstakeren si opp forsikringen fra utløpet av forsikringstiden, må vedkommende varsle selskapet om dette senest en måned fra den dag selskapet har sendt ordinært premievarsel for den nye perioden. Forsikringstakeren kan i forsikringstiden kun si opp et løpende forsikringsforhold dersom behovet for forsikring faller bort, eller det foreligger andre særlige grunner. Dette har sin hjemmel i forsikringsavtaleloven § 3-2, som for øvrig ligger under Justisdepartementets ansvarsområde.

I livsforsikring avtales normalt kontrakter med mange års varighet. Av forsikringsvirksomhetsloven § 7-8 følger det at en livsforsikringskontrakt ved melding til selskapet kan sies opp for overføring til et annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse. I flytteforskriften spesifiseres nærmere oppsigelses- og oppgjørsfristene ved overføring av midler. Disse varierer fra to til åtte måneder, avhengig av størrelsen på kontrakten.

Virksom konkurranse i forsikringsmarkedet er avhengig av flere forhold. Ett forhold er kundenes adgang til å bytte leverandør i forsikringstiden. Dette har særlig betydning for langvarige forsikringsavtaler, dvs. livsforsikringskontrakter o.l. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at en generell flytteadgang for livsforsikring, med ajourførte konti, som en har i Norge, faktisk ikke er vanlig i andre land. Dette ble innført for å styrke kundenes rettigheter da forsikringsloven ble modernisert i 1988, og dette tiltaket styrket dermed norske livselskapers konkurranseposisjon også. I Sverige er det f.eks. ikke en slik lovfestet rett, men det er opp til det enkelte selskap å ta standpunkt.

Antallet aktører, deres markedsføringsstrategier og kundenes prisbevissthet er andre forhold som også har betydning for konkurransesituasjonen. Ved utgangen av 2001 var det åtte tradisjonelle livselskaper i det norske markedet og 53 skadeforsikringsselskaper med konsesjon fra norske myndigheter. Videre er det i dag, særlig innen skadeforsikring, etablert utenlandske filialer med sterke markedsandeler i Norge. Selskapet If er et eksempel på det. Det foregår også noe grensekryssende virksomhet på forsikringsområdet. Av Konkurranseflateutvalgets innstilling går det frem at markedsandelen til de fem største livselskapene målt etter opptjent premie, er noe større i Norge enn i andre nordiske land.

Det er flere forhold i forsikringsavtaleloven som kan forbedres sett fra forbrukernes interesser. Jeg vil i samråd med justisministeren se nærmere på loven, slik at en liberalisering kan gi forbrukerne større fleksibilitet. Justisdepartementet tar i løpet av året sikte på å sende på høring spørsmålet om man bør utvide adgangen til å si opp forsikringsavtaler i forsikringstiden. Det vil være naturlig å se på tidshorisonter som selskapene kan binde opp sine kunder, som stortingsrepresentanten her har tatt opp i sitt spørsmål. Jeg vil i tillegg også vurdere bestemmelser som gjør forbrukerne oppmerksom på at kunden har rett til å si opp forsikringen - herunder flytte forsikringen til et annet selskap - senest én måned fra den dag premievarselet er sendt.»

Kommisjonen varslet Justisdepartementet under arbeidet med utredning at sluttarbeidet ville ta noe mer tid enn opprinnelig antatt. Kommisjonen avga utredningen 18. desember 2002.

Kommisjonens forslag omfatter skadeforsikring og ulykkes- og sykeforsikring. Formålet er å styrke forsikringstakerens stilling med hensyn til å avbryte forsikringsforholdet og å legge forholdene til rette for økt konkurranse i forsikringsmarkedet.

Kommisjonen foreslår å lovfeste en hovedregel om automatisk fornyelse av forsikringsavtalen. Både kunden og forsikringsselskapet skal ha plikt til å varsle for å unngå automatisk fornyelse. Selskapet skal ha plikt til å informere kunden om varslingsreglene.

Kommisjonen foreslår dessuten å utvide forsikringstakerens adgang til å si opp et løpende forsikringsforhold for flytting til et annet selskap. Det foreslås bestemmelser om oppgjøret i den forbindelse, herunder at forsikringstakeren skal godskrives overskytende premie.

Opplysningsplikten i forbindelse med tegning av forsikring foreslås gjentatt i de foreslåtte bestemmelsene om oppsigelse for flytting til et nytt selskap.

For øvrig foreslår kommisjonen å lovfeste en plikt for selskapet til å opplyse om premien for hver av forsikringene tegningen gjelder dersom tegningen omfatter flere forsikringer.

Endelig foreslås en formell omredigering av forsikringsavtaleloven kapittel 3 og 12.

2.1.2 Høringen

Justisdepartementet sendte utredningen på høring 29. januar 2003 til følgende adressater:

• Departementene

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Norges Bank

• Norges Handelshøyskole

• Regjeringsadvokaten

• Rikstrygdeverket

• Skattedirektoratet

• Statens Pensjonskasse

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• ECON

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Forsikringsklagekontoret

• Gjeldsoffer-Alliansen

• Gjensidige NOR Forsikring

• Handelshøyskolen BI

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• If Skadeforsikring

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• KLP Forsikring

• Landsforeningen for trafikkskadde

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Juristforbund

• Norges Kreditorforbund

• Norsk Forsikringsjuridisk Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Pensjonskassers Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Rettspolitisk forening

• Sparebank 1 Forsikring

• Sparebankforeningen

• Trafikkforsikringsforeningen

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

• Vesta Forsikring

• Vital Forsikring

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Høringsfristen var 1. mai 2003. Følgende høringsinstanser har svart at de ikke har merknader eller kommentarer til utredningen, eller at de ikke avgir realitetsuttalelse:

• Forsvarsdepartementet

• Fiskeridepartementet

• Helsedepartementet

• Miljøverndepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Landbruksdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Sosialdepartementet

• Utdannings- og forskningsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Rikstrygdeverket

• Skattedirektoratet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Norges Bank

• Statens pensjonskasse

• Den Norske Advokatforening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Landsforeningen for trafikkskadde

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Sparebankforeningen

Innholdet i høringsuttalelsene blir behandlet i tilknytning til de enkelte lovforslagene. De fleste høringsinstansene har konsentrert seg om kommisjonens forslag om å åpne for flytting av forsikringen, herunder det økonomiske etteroppgjøret.

2.2 Etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven

Justisdepartementet sendte 28. juni 2004 på høring forslag til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Bakgrunnen for høringen var at Stortingets justiskomité i forbindelse med vedtakelsen av lovene ba om at lovene gjennomgår en etterkontroll når det har gått fem år siden ikrafttredelsen, se Innst. O. nr. 80 (1996-97) s. 4 første spalte. Lovene trådte i kraft 1. januar 1999. Justisdepartementet vil senere fremme en egen proposisjon som følger opp høringsnotatet.

I høringsnotatets punkt 7 ble det foreslått endringer med hensyn til hvilken verdi som skal legges til grunn ved vurderingen av om tingsuttak ved utbytte, kapitalnedsetting eller fisjon ligger innenfor lovens rammer. I høringsrunden har det blitt gitt uttrykk for at dette forslaget bør følges opp så snart som mulig, og uavhengig av de øvrige forslagene i høringsnotatet. Justisdepartementet har forståelse for dette synspunktet, som er begrunnet nærmere nedenfor i punkt 4. Justisdepartementet har derfor valgt å følge opp dette ene spørsmålet i foreliggende proposisjon.

Høringsnotatet om etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven ble sendt på høring til følgende instanser:

• Departementene

• Banklovkommisjonen

• Brønnøysundregistrene

• Folketrygdfondet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Norges Bank

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Statistisk sentralbyrå

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• ØKOKRIM

• Akademikerne

• AksjeNorge

• Aksjonærforeningen i Norge

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Det norske Veritas

• Eiendomsmeglerforetakenes forening

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes Forening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handelshøyskolen BI

• Kommunenes Sentralforbund

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Fondsmeglerforbund

• Norges Handelshøyskole

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Norges Juristforbund

• Norges Kreditorforbund

• Norges Rederiforbund

• Norsk Investorforum

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• Norske Inkassobyråers Forening

• Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund

• Norske Siviløkonomers Forening

• Norske Skatterevisorers Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oppgaveregisteret

• Oslo Børs

• Sparebankforeningen i Norge

• Tekna-Teknisk-naturvitenskapelig forening

• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

• Verdipapirfondenes Forening

• VPS ASA

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Følgende instanser har avgitt uttalelser om forslagene i høringsnotatet kapittel 7:

• Nærings- og handelsdepartementet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Revisorforening

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Handelshøyskolen BI

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Advokatfirmaet Grette

• Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers

• Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech

• Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.

2.3 Stiftelsesloven

Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) vil tre i kraft 1. januar 2005, jf. kgl. res. 19. november 2004. I loven § 62 er det vedtatt endringer i enkelte andre lover som følge av bestemmelser i den nye stiftelsesloven. Noen av endringsbestemmelsene har blitt foreldet da de aktuelle bestemmelsene i andre lover har blitt endret siden vedtakelsen av stiftelsesloven i 2001. Departementet foreslår at endringsbestemmelsene ajourføres slik at de også tar høyde for de lovendringer som har vært gjennomført siden vedtakelsen av stiftelsesloven. Endringsforslagene har ikke vært på høring. Høring anses unødvendig da endringene er av rent teknisk art.