7 Merknader til de enkelte bestemmelser

7.1 Forsikringsavtaleloven

Til § 2-1

Første ledd nytt tredje punktum utdyper selskapets opplysningsplikt og er ment å legge til rette for økt konkurranse mellom forsikringsselskapene. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor under punkt 3.4.1.

Til § 2-3

Gjeldende § 2-3 foreslås opphevet. § 2-1 om informasjon ved tegning gis tilsvarende anvendelse ved fornyelse, jf. lovforslaget § 3-3 første ledd første punktum og overflødiggjør derved gjeldende § 2-3 første ledd. § 2-3 annet ledd videreføres innholdsmessig i ny § 3-3 første ledd annet punktum.

Til § 2-4

Av redaksjonelle årsaker blir gjeldende § 2-4 ny § 2-3, jf. forslaget om å oppheve § 2-3.

Til § 3-2

Første ledd uttrykker hovedregelen om automatisk fornyelse av inngåtte forsikringsavtaler. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor under punkt 3.2.2.

Annet ledd forutsetter at partene kan avtale seg bort fra regelen om automatisk fornyelse. Er slik avtale inngått, skal ikke automatisk fornyelse inntreffe. Her må i stedet partene ta initiativet om de ønsker å videreføre avtalen, og eventuelt inngå en ny forsikringsavtale. Bestemmelsen viderefører i grove trekk gjeldende § 3-6 annet ledd tredje punktum.

Til § 3-3

Første ledd første punktum pålegger selskapet den samme informasjonsplikten ved fornyelse av forsikringsavtaler som ved inngåelsen av nye forsikringsavtaler. De konkrete omstendighetene knyttet til en fornyelse i motsetning til nytegning, kan imidlertid føre til at hva som anses «nødvendig» faller annerledes ut.

Informasjonsplikten utvides i første ledd annet punktum. Denne bestemmelsen viderefører innholdsmessig informasjonsplikten i gjeldende § 2-3 annet ledd og skal forstås på samme måte.

I tillegg til informasjon om forsikringsavtalen skal selskapet etter tredje punktum opplyse om når kundens varslingsfrist løper ut for å unngå automatisk fornyelse av forsikringsavtalen. Skriftlighetskravet må primært anses som en ordensregel.

Annet ledd første punktum inneholder en ytterligere utvidelse av informasjonsplikten ved fornyelse. Dersom fornyelsen av en eksisterende avtale samtidig innebærer et større eller mindre innslag av endringer, skal kunden også informeres om dette. Konsekvensene av å unnlate å gi slik informasjon er regulert i annet punktum. Det er likevel bare endringer til kundens ugunst som ikke kan gjøres gjeldende uten at vedkommende er gjort kjent med dem.

Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor under punkt 3.2.3.4.

Til § 3-4

Denne bestemmelsen regulerer forsikringstakerens rett til å varsle om at forsikringen ikke skal fornyes automatisk. Dette må senest skje den dagen forsikringen løper ut. Det kreves ikke nærmere begrunnelse for et slikt varsel, og det gjelder heller ikke særskilte formkrav. Hvorvidt varselet gjelder ett enkelt produkt eller hele kundeforholdet, må bero på en konkret vurdering. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor under punkt 3.2.3.4.

Til § 3-5

Første ledd første punktum regulerer forsikringsselskapets rett til å varsle om at forsikringen ikke skal fornyes automatisk. Fristen her er satt til to måneder før forsikringsavtalen løper ut, jf. den tilsvarende bestemmelsen i nåværende § 3-6 første ledd. Annet punktum inneholder nærmere krav til varselet. Dette viderefører gjeldende § 3-3 annet ledd annet punktum og skal forstås på samme måte. Hvorvidt varselet gjelder ett enkelt produkt eller hele kundeforholdet, må bero på en konkret vurdering.

Avgis ikke varselet skriftlig med tilfredsstillende begrunnelse, og innenfor fristen i første punktum, taper selskapet sin rett til å forhindre automatisk fornyelse, jf. tredje punktum.

Annet ledd første punktum begrenser selskapets rett til å unnlate å fornye forsikringsavtalen. Bestemmelsen viderefører innholdsmessig gjeldende § 3-6 annet ledd første punktum og skal forstås på samme måte. Annet punktum pålegger selskapet å gi forsikringstakeren opplysninger om muligheten til å få overprøvd lovligheten av varselet ved nemndsbehandling, jf. § 20-1. Bestemmelsen viderefører innholdsmessig gjeldende § 3-3 annet ledd fjerde punktum.

Til § 3-6

Første ledd regulerer forsikringstakerens adgang til å si opp forsikringsavtalen i forsikringstiden. Forsikringstakeren har bare en begrenset oppsigelsesrett. Bestemmelsen viderefører delvis gjeldende § 3-2 annet ledd, og skal så langt forstås på samme måte. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor under punkt 3.4.2.

Nytt i bestemmelsen er at det foreslås en rett for forsikringstakeren til å si opp forsikringsavtalen i forsikringstiden for å flytte den til et annet selskap. Endringsforslaget er nærmere behandlet i punkt 3.3.1.4.

Annet ledd første punktum gir en varslingsfrist på minst en måned. Annet punktum inneholder nærmere krav til forsikringstakerens opplysningsplikt ved flyttingen. Oppsigelse må i utgangspunktet anses for avgitt selv om opplysningsplikten etter annet punktum ikke er oppfylt. Etter omstendighetene vil likevel manglende oppfyllelse av denne plikten kunne være relevant for tolkningen av oppsigelsen.

Tredje ledd viderefører gjeldende § 3-2 tredje ledd, men gjelder etter forslaget også adgangen til å flytte forsikringen.

Til §§ 3-7 og 3-8

§ 3-7 viderefører gjeldende § 3-3 om selskapets rett til oppsigelse i forsikringstiden.

§ 3-8 viderefører gjeldende § 3-4 om endring av vilkårene i forsikringstiden.

Til § 3-9

Første ledd viderefører nåværende § 3-5.

Nytt annet ledd gir en ny regel om beregningen av oppgjøret når forsikringsforholdet blir avbrutt i forsikringstiden. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen ovenfor under punkt 3.3.2.4.

Første punktum inneholder hovedregelen om at forsikringsselskapet skal tilbakebetale den forholdsmessige delen av premien. Det skal bare refunderes for antall hele måneder som gjenstår av forsikringstiden. Gjenstår for eksempel fire måneder og ti dager av en ettårig forsikringsavtale når oppsigelsen trer i kraft, skal forsikringstakeren ha tilbakebetalt en tredjedel av premien.

Annet punktum åpner for at det i forsikringsvilkårene kan fastsettes en beregning av refusjonen som avviker fra forholdsmessighetsprinsippet. Dette gjelder i tilfeller hvor risikoen er vesentlig ujevnt fordelt i forsikringstiden, typisk ved forsikring av fritidsbåter og snøscootere. Annet ledd annet punktum sammenholdt med første ledd tredje punktum innebærer at vilkårene ikke bare må gi en hjemmel for beregning av refusjonen på grunnlag av risikosvingninger, men også må angi hvordan beregningen i så fall skal foretas. Departementet antar at det kan være aktuelt med en viss grad av sjablonmessige regler også i disse tilfellene, slik at enkelte måneder i året utpekes til å utgjøre en høyere andel av premien enn de resterende månedene.

Nærmere regler om adgangen til å sette vilkår som nevnt i annet punktum, samt om innholdet i disse, kan gis i medhold av forskriftshjemmelen i tredje punktum.

Nytt tredje ledd fastslår at selskapet ikke kan kreve gebyr for å dekke kostnadene det påføres i forbindelse med at forsikringen sies opp i forsikringstiden. Se nærmere punkt 3.3.3.4.

Til § 4-3

Henvisningen i annet punktum endres til § 3-7 som følge av at gjeldende § 3-3 foreslås videreført som § 3-7.

Til § 8-1

Henvisningen i tredje ledd annet punktum endres til § 3-7 som følge av at gjeldende § 3-3 foreslås videreført som § 3-7.

Til § 11-1

Annet ledd nytt fjerde punktum utvider selskapets opplysningsplikt. Bestemmelsen er den samme som forslaget i § 2-1 første ledd nytt tredje punktum, og det vises til nærmere merknader til denne ovenfor og til punkt 3.4.1.

Til § 12-3

Reglene om fornyelse av forsikringsavtalen og om at forsikringstakeren må varsle selskapet for å unngå fornyelse av avtalen, er i forslaget regulert i §§ 12-7 og 12-8. Nåværende annet ledd går derfor ut. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd, og det forslås å utvide forsikringskundens adgang til å si opp en løpende ulykkes- og sykeforsikring for å flytte forsikringen til et nytt forsikringsselskap. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til lovforslaget § 3-6 første ledd og det vises til merknadene til denne ovenfor og til de alminnelige merknadene i punkt 3.3.1.4.

Tredje ledd inneholder saksbehandlingsregler ved oppsigelse. Bestemmelsen svarer til lovforslaget § 3-6 annet ledd. Det vises til merknadene til denne ovenfor.

I fjerde ledd er henvisningen til tredje ledd endret til annet ledd. Dette er en redaksjonell konsekvens av at gjeldende annet ledd utgår og blir erstattet av tredje ledd. Fordi annet ledd nå åpner for en flytteadgang, blir adgangen til å gjøre unntak i kollektive avtaler tilsvarende utvidet. For øvrig videreføres bestemmelsen uendret.

Til § 12-5

Nåværende annet ledd foreslås flyttet til første ledd, blant annet for å oppnå lik utforming som § 3-9 i forslaget.

Om annet og tredje ledd se merknadene til den tilsvarende § 3-9 om skadeforsikring og alminnelige merknader punkt 3.3.2.4.

Til § 12-7

Overskriften foreslås endret for å understreke hovedregelen om automatisk fornyelse. Det vises til likelydende utforming av overskriften i lovforslaget § 3-2.

Første ledd første punktum uttrykker hovedregelen om automatisk fornyelse av tidsbegrensede forsikringsavtaler om ulykkes- eller sykeforsikring. Annet punktum gir de krav til informasjon som gjelder ved nytegning, tilsvarende anvendelse. Siden det her dreier seg om fornyelse, gjelder likevel informasjonskravet bare så langt det anses nødvendig, jf. samme begrensning som gjelder etter § 2-1 første ledd første punktum. Tredje punktum pålegger selskapet å opplyse kunden om når oppsigelsesfristen løper ut. Det vises for øvrig til merknadene til § 3-3 første ledd tredje punktum som lyder likedan.

Annet ledd viderefører innholdsmessig gjeldende § 12-7 annet ledd tredje punktum. Det vises for øvrig til merknadene til § 3-2 annet ledd som lyder likedan.

Til § 12-8 og § 12-9

Disse bestemmelsene regulerer henholdsvis forsikringstakerens og selskapets adgang til å varsle for å unngå automatisk fornyelse av forsikringsavtalen. § 12-8 bygger på gjeldende § 12-3 annet ledd, likevel slik at oppsigelsesfristen ikke skal løpe ut før forsikringsperioden utløper. I § 12-9 videreføres i grove trekk gjeldende § 12-7 første og annet ledd om selskapets rett til oppsigelse ved forsikringstidens utløp. Bestemmelsene tilsvarer lovforslaget §§ 3-4 og 3-5, og det vises til merknadene til disse bestemmelsene.

Til § 12-10 og § 12-11

§ 12-10 viderefører gjeldende § 12-8 om retten til å fortsette en livsforsikring når gjenkjøpsverdien blir utbetalt.

§ 12-11 viderefører gjeldende § 12-9 om midlertidig dekning ved livsforsikring.

Til § 14-3

Henvisningen i annet punktum endres til § 12-10 som følge av at denne bestemmelsen etter forslaget viderefører gjeldende § 12-8.

7.2 Aksjeloven

Til § 3-6

Det foreslås et nytt tredje ledd som regulerer verdsettingen av en eiendel ved tingsuttak. Den foreslåtte bestemmelsen går ut på at når bestemmelser i loven oppstiller begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om utdelingen beløpsmessig ligger innenfor begrensningene. Bestemmelsen har særlig betydning i forhold til anvendelsen av § 8-1 (utbytte), § 12-2 annet ledd (kapitalnedsetting) og § 14-3 tredje ledd (fisjon). Ved slike former for utdeling vil det etter forslaget være de utdelte eiendelenes balanseførte verdi som må ligge innenfor rammene for utdelingsadgangen.

Verdsettingsspørsmålet ved tingsuttak kan for øvrig ha betydning i forskjellige selskapsrettslige sammenhenger. I Ot.prp. nr. 65 (1998-99) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. punkt 5.3 på s. 21 uttales det følgende om dette:

«Ved tingsuttak kan verdsettingen ha betydning i forskjellige selskapsrettslige relasjoner. Det reiser seg for det første et spørsmål om det er virkelig verdi eller balanseført verdi som er avgjørende for vurderingen av om det i det hele tatt foreligger en utdeling, jf § 3-6 annet ledd første punktum, jf første ledd. Spørsmålet om det er virkelig verdi eller balanseført verdi som skal legges til grunn, har dessuten betydning for utbyttebegrensningen i § 8-1, med andre ord om det ved utdeling av en eiendel til en aksjeeier er den balanseførte verdi eller virkelig verdi som må ligge innenfor selskapets frie egenkapital. Verdivurderingen har dessuten en side til likhetsprinsippet, hvor det er naturlig å legge til grunn at det er en eiendels virkelige verdi som er avgjørende i forhold til spørsmålet om likebehandling av aksjeeierne.

På bakgrunn av sammenhengen med annet ledd første punktum antar departementet at § 3-6 annet ledd annet punktum først og fremst regulerer spørsmålet om en overføring til en aksjeeier skal anses som en utdeling. Mer konkret innebærer bestemmelsen at selv om en eiendel overføres til en aksjeeier mot vederlag, kan det være at vederlaget er satt så lavt i forhold til virkelig verdi at differansen må anses som en utdeling som må gjennomføres etter ett av de regelsett som er nevnt i første ledd, se nærmere NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning s 102.»

Departementet vil bemerke at den foreslåtte bestemmelsen i tredje ledd bare er ment å regulere hvilken verdi som er avgjørende ved vurderingen av om en eiendel beløpsmessig må anses å ligge innenfor rammene av det lovlige utdelingsbeløpet. Bestemmelsen er ikke ment å ha betydning for verdivurderinger i sammenheng med prinsippet om likebehandling av aksjeeierne eller i forhold til spørsmålet om det foreligger en utdeling. Som det fremgår av sitatet foran, vil det i slike sammenhenger fortsatt være en eiendels virkelige verdi som er avgjørende.

I lovforslaget er det angitt at nåværende tredje ledd i § 3-6 blir nytt fjerde ledd. Nåværende § 3-6 har bare to ledd, men Odelstinget (Besl. O. nr. 19 (2004-2005)) og Lagtinget har nylig vedtatt et nytt tredje ledd i bestemmelsen på bakgrunn av forslaget i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.).

7.3 Allmennaksjeloven

Til § 3-6

Forslaget er det samme som den foreslåtte endringen i aksjeloven § 3-6, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

7.4 Stiftelsesloven

Til § 62

Endringsforslagene gjelder stiftelsesloven § 62 om endringer i andre lover, se punkt 5 om bakgrunnen for forslaget.

Forslaget om opphevelse av nr. 1 har bakgrunn i at arveavgiftsloven § 4 femte ledd er endret ved lov 12. desember 2003 nr. 101, slik at stiftelseslovens endring av denne bestemmelsen ikke lenger er aktuell.

Stiftelsesloven § 62 nr. 3 endrer konkursloven § 142 femte ledd ved at «næringsdrivende stiftelse» endres til «stiftelse». Dette innebærer en realitetsendring i konkursloven som ikke er noen nødvendig konsekvens av den nye stiftelsesloven. Departementet foreslår at endringen utgår.

Nr. 4 om foretaksregisterloven § 4-4 bokstav a og bokstav e foreslås endret slik at også endringer som er foretatt i bestemmelsene etter vedtakelsen av stiftelsesloven, kommer med.

Det foreslås å oppheve endringen av finansieringsvirksomhetsloven § 2-22 tredje ledd i nr. 5, da endringslov 21. juni 2002 nr. 32 har gjort at denne endringen ikke lenger er nødvendig.

I § 62 nr. 9 endres regnskapsloven § 9-1. Daværende § 9-1 i regnskapsloven har imidlertid nå blitt § 10-1. Innledningen til endringsbestemmelsen må derfor endres, slik at det er riktig bestemmelse i regnskapsloven som blir endret.

7.5 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Avsnitt V i lovforslaget inneholder ikrafttredelses- og overgangsregler. Det foreslås at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer, med unntak av endringene i stiftelsesloven § 62, som kan tre i kraft straks. For så vidt gjelder endringene i forsikringsavtaleloven, bør forsikringsselskapene gis tid til å innrette seg før ikrafttredelsen.

Overgangsreglene gjelder forslagene i avsnitt II og III om endringer i aksjeloven § 3-6 og allmennaksjeloven § 3-6. Bestemmelsen innebærer at de nye reglene bare skal få anvendelse når beslutningen om utdeling (utbytte, kapitalnedsetting eller fisjon) treffes etter ikrafttredelsestidspunktet. Ved fisjon vil det være tidspunktet for generalforsamlingsbeslutningen i det overdragende selskapet som er avgjørende.