2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Historie
Statens varekrigsforsikring ble etablert ved lov av 3. desember 1948 nr. 8 om Statens varekrigsforsikring. Loven skal sikre forsyninger til landet og norske interesser mot tap som følge av krig. Videre skal ordningen muliggjøre opprettholdelse av næringsvirksomhet i en krigssituasjon.
Statens varekrigsforsikring er underlagt et eget styre. Frem til 1. april 1994 hadde Statens varekrigsforsikring egne ansatte som forvaltet forsikringsordningen. Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) overtok administrasjonen av ordningen med virkning fra 1. april 1994, i henhold til en avtale av 15. november 1993. Statens varekrigsforsikring har derfor ikke lenger egne ansatte. Forvaltningstjenestene kjøpes fra GIEK.
2.2 Beskrivelse av dagens ordning
Statens varekrigsforsikring tilbyr forsikring av varetransport mot krigsfare. Ordningen forvaltes av GIEK. Ved utgangen av 1996 hadde Statens varekrigsforsikring 5 agenter.
I 1996 var 51 prosent av forsikringsansvaret knyttet til eksportforsendelser og 40 prosent knyttet seg til importforsendelser. De resterende 9 prosent relaterte seg til utenlandske og innenlandske forsendelser. Det totale forsikringsansvaret var i 1996 på omlag 16 mrd. kroner. Utviklingen i forsikringsansvaret under ordningen har vist en fallende tendens i perioden etter 1975.
I 1996 har Statens varekrigsforsikring tilbudt 3 ulike forsikringsprodukter:
Omsetningsforsikring: Kundens totale omsetning er vanligvis forsikret. Premiesatsen bestemmes ut fra hvor mye av omsetningen som anses relevant for krigsforsikring. Premie betales forskuddsvis med utgangspunkt i budsjettert omsetning, og avregnes årlig etterskuddsvis mot regnskapsført omsetning.
Deklarasjonsforsikring: Kunden inngår en generell avtale om hvilke forsendelser som skal krigsforsikres. Disse forsendelsene deklareres (beskrives) av kunden fortløpende etterskuddsvis med avtalte intervall. Ved mottak av deklarasjonen beregner agenten premien ut fra gjeldende satser i premietariffen. Det beregnes en minimumspremie ved avtaler om deklarasjonsforsikring.
Forsikringsbevis: Forsikring enkeltvis av transporter mot premie i henhold til tariff eller etter individuell vurdering.
Det har vært en tendens de siste årene til at omsetningskontrakter blir mer etterspurt relativt til deklarasjonsforsikring. I 1996 kom 64 prosent av premieinntektene fra omsetningspoliser. 35 prosent kom fra deklarasjonspoliser, mens 16 prosent kom fra forsikringsbevis.
Statens varekrigsforsikring har en reassuranseavtale med Lloyds i London. Denne avtalen avlaster noe av risikoen for Statens varekrigsforsikring.
Siden ordningen ble etablert har det bygget seg opp en betydelig kapital. Ved utgangen av 1996 hadde Statens varekrigsforsikring følgende eiendeler:
Eiendeler | Kr. | Beløp |
Bankinnskudd | « | 1 383 517 800 |
Verdipapirer | « | 720 481 488 |
Kontolån til staten | « | 100 000 000 |
Påløpte renter | « | 24 962 830 |
Andre tilgodehavender | « | 1 418 793 |
Sum eiendeler | « | 2 230 380 911 |
Inntektene i 1996 var i hovedsak renteinntekter, kr 118.270.557,-. Premieinntektene utgjorde kr 2.229.927,-, mens administrasjonskostnadene utgjorde kr 1.903.918,-.
Resultatet for 1996 var kr 114.337.472,-.
Det finnes et internasjonalt marked for krigsforsikring i London. Statens varekrigsforsikring tilbyr krigsforsikring både etter egne og engelske vilkår. De egne vilkårene dekker noe mer enn de engelske. De engelske vilkårene, som det er et internasjonalt marked for, omfatter ikke varetransport til lands. Slik transport kan forsikres av Statens varekrigsforsikring.