4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet antar gebyrberegning ved differensierte satser i en del saker vil kreve noe mer arbeid fra domstolenes side enn dagens regler. Det antas imidlertid at denne regelendringen vil være så vidt begrenset at det likevel ikke skulle medføre behov for økte ressurser til domstolene.
Forslaget vil på den annen side føre til økte gebyrinntekter for staten. Det antas at forslaget vi kunne gi rundt kr 6,3 mill i merinntekter pr år.
For tvistemål utgjorde gebyrene i 2000 ca. kr 35 mill. Man ser da bort fra gebyrene ved forliksrådsbehandling, som går direkte til kommunene som dekker driftsutgiftene ved forliksrådene. Et grovt overslag over de utgifter staten har i forbindelse med tvistemål viser at behandlingsgebyrene i dag bare dekker ca. 10% av de totale utgifter. Forslaget til regelendring vil medføre en viss økning her.
Det antas at merinntektene ved dette forslaget vil fordele seg slik:
| - tvistemål for herreds- og byrettene | ca. 4,3 mill kr |
| - sivile ankesaker for lagmannsrettene | ca. 1,7 mill kr |
| - sivile ankesaker for Høyesterett | ca. 300 000 kr |
| Samlet merinntekt: | ca. 6,3 mill kr |
Det må imidlertid tas i betraktning at utgiftene for det offentlige også vil kunne øke noe ved dette forslaget. Gis det bevilling til fri sakførsel, jf. lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, vil dette også omfatte fritak for rettsgebyr. I 2000 innvilget domstolene fri sakførsel i om lag 3000 saker. Disse utgiftene dekkes av det offentlige. Imidlertid er det svært mange av disse sakene hvor det ikke skal betales rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 10. Det antas at ikke mer enn noen få hundre av disse sakene er gebyrpliktige. Det er imidlertid svært vanskelig å angi hvor mye utgiftene vil kunne øke med regler om differensiert rettsgebyr da det ikke har vært mulig å fremskaffe opplysninger om hvor mange dager disse hovedforhandlingene varer. Det antas imidlertid at utgiftene her ikke vil være store.