5 Merknader til de enkelte endringer

Til rettsgebyrloven § 8

I første ledd senkes inngangsgebyret for søksmål ved herreds- og byrett og ankesak som tillates fremmet ved lagmannsrett og Høyesterett med 1 rettsgebyr (R) til henholdsvis 5 R og 24 R. Med inngangsgebyr menes behandlingsgebyr for sak der hovedforhandlingen varer en dag. Deretter (det vil si fra dag to av hovedforhandlingen) påløper i alle instanser i tillegg 3 R for hver dag til og med dag fem og så 4 R for hver dag fra og med dag seks. Det vises for øvrig til punkt 3.3 ovenfor.

Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt inngangsgebyr, dvs. 12 R (halvparten av 24 R).

For å gjøre beregningen så enkel som mulig, skal del av dag regnes med full gebyrplikt.

Differensieringsreglene foreslås å få tilsvarende anvendelse for behandling av tvister i søksmåls former for herreds- og byrett i egenskap av skifterett eller namsrett. Det vises til at det er store likhetstrekk mellom denne type saker og vanlig hovedforhandling for herreds- eller byretten.

Anke over dom avsagt av forliksrådet går i dag til herreds- eller byretten og behandles etter reglene i tvistemålsloven kap. 22 og 23, jf. tvistemålsloven § 296. Mens anke over rettsforlik behandles etter reglene i tvistemålsloven kap. 25 om anke, jf. tvistemålsloven § 286. Reglene om gebyr for anke over dom avsagt av forliksrådet og anke over rettsforlik inngått i forliksrådet foreslås tilpasset det nye systemet slik at det svares differensiert gebyr tilsvarende ordinær behandling i herreds- og byrett.

I annet ledd første punktum er det kun foreslått mindre endringer. For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål foreslås betalt inngangsgebyr som for særskilt sak, dvs. 5 R. Dette innebærer en reduksjon av gebyret med 1 R. Ved ankebehandling foreslås en tilsvarende regel. Gebyret blir da 24 R. Departementet ser imidlertid at en slik regel kan føre til mindre rimelige resultater dersom det er motsøksmålet og ikke hovedsøksmålet som foranlediger at hovedforhandlingen varer i flere dager. Man har imidlertid funnet å foreslå en slik enkel regel som skissert ovenfor for ikke å skape for store problemer ved praktisering av regelen. Generelt sett vil denne type saker ta kortere tid og dessuten være mindre ressurskrevende for domstolene.

I motsetning til i høringsnotatet har departementet funnet å ville foreslå at gebyret differensieres også i saker som er gjenstand for ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenopptakelse er tatt til følge. Det vises til at hensynene bak graderte satser i stor grad også gjør seg gjeldende her.

I fjerde ledd foreslås det ingen endringer, men det presiseres at gebyret der søksmålet eller anken avvises, nektes fremmet eller heves er 2 ganger rettsgebyret også der dette skjer etter at hovedforhandlingen er påbegynt.

I femte ledd foreslås det heller ingen endring av ordlyden, men realiteten vil bli noe annerledes med differensieringsreglene. Det presiseres at «halvparten av fullt gebyr» skal beregnes ut fra differensierte satser. Dersom saken trekkes eller forlik inngås før hovedforhandling, skal det kreves gebyr som for en dag selv om saken var berammet til flere dager. Trekkes derimot saken tilbake eller forlik inngås under hovedforhandlingen, legges dager som faktisk er benyttet til hovedforhandling til grunn. Er en hovedforhandling berammet til å avholdes over 10 dager, men forlikes dagen før hovedforhandling, skal det etter denne regelen betales halvparten av inngangsgebyret på 5 R i førsteinstans og 24 R i annen instans, det vil si henholdsvis 2½ R og 12 R. Blir saken derimot forlikt i løpet av femte rettsdag, regnes det ut hva gebyret etter de differensierte satser ville blitt for disse fem dagene og deles på to.

Det er bare uteblivelsessaker der en part under hovedforhandling utvises eller fratas ordet som er aktuelle i forhold til reglene om differensiering av gebyret.

I rettsgebyrloven § 8 siste ledd om gebyr for behandling av kjæremål, motkjæremål og krav om gjenopptakelse, foreslås ingen endringer.

Det antas at ordningen kan tre i kraft første halvår 2002.