5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Konsekvenser for private
Forslaget som er omtalt under punkt 3.3, om å øke minstebeløpet for tingskader som motorvognforsikringen skal dekke, innebærer at bilansvarslovas maksimumsbeløp i § 9 må økes vesentlig. Høringsnotatet punkt 5 s. 14 inneholder en omtale av hvilke konsekvenser dette vil medføre for private aktører:
«For de skadelidte som påføres omfattende tingskader, medfører dette en bedret økonomisk dekning. For forsikringsselskapene (...) innebærer dette økte kostnader til erstatningsutbetaling. For forsikringsselskapene kan dette påregnes å ha betydning for beregningen av forsikringspremiene som vil bli innkrevd fra dem som plikter å tegne forsikring etter loven. For regressansvarlige personer vil regressansvaret øke tilsvarende som forsikringsselskapenes betalingsplikt. For personer som blir erstatningsansvarlige overfor skadelidte for større beløp enn trafikkforsikringens nåværende maksimumsgrense, men som ikke blir regressansvarlige overfor forsikringsselskapet, vil endringen innebære en økonomisk avlastning.»
I høringsnotatet er det videre pekt på at endringen i reglene om skade voldt av ukjente motorvogner, jf. punkt 3.4 i proposisjonen, vil ha tilsvarende økonomiske konsekvenser for de skadelidte, forsikringsselskapene og premiebetalerne. Slike skader dekkes av alle forsikringsselskapene som tilbyr trafikkforsikring etter bilansvarslova, etter en innbyrdes fordeling.
I høringsnotatet er det lagt til grunn at det er vanskelig å beregne de nærmere kostnadene for private aktører, og det heter i punkt 5 s. 15 følgende om dette:
«Departementet sitter ikke inne med materiale som kan tallfeste de økonomiske konsekvensene. Departementet mottar gjerne beregninger fra høringsinstansene som eventuelt kan bidra til å avklare forslagenes økonomiske konsekvenser nærmere.»
Høringen har i liten grad kastet ytterligere lys over hvor omfattende økonomiske konsekvenser forslaget vil ha for private. Departementet bemerker at det generelt er grunn til å tro at premien for forsikring vil kunne øke noe fordi forsikringsselskapene (og Trafikkforsikringsforeningen) ved tingskader vil måtte utbetale større beløp enn tidligere. Det lar seg imidlertid ikke si noe sikkert om hvor store kostnader det her er tale om. Dette vil bero på hvor mange skadetilfeller det er tale om og hvor store tap som da er aktuelle.
Etter departementets syn vil forslagene neppe få særlige administrative konsekvenser for forsikringsselskapene eller Trafikkforsikringsforeningen. Forslagene gjelder primært fastsettelse av erstatning for trafikkskader som allerede i dag behandles av selskapene og Trafikkforsikringsforeningen.
5.2 Konsekvenser for det offentlige
Som nevnt under punkt 3.2, følger det av bilansvarslova § 16 at staten kan være selvassurandør. (Ordningen med kommuner eller kommunale institusjoner som selvassurandører er etter det departementet kjenner til lite benyttet.) For dem som ikke trenger å forsikre seg etter loven, vil endringene i minstebeløpene ved tingskader – på tilsvarende måte som for forsikringsselskapene – kunne medføre et økt ansvar. Det lar seg imidlertid ikke gjøre å beregne hvor store kostnader det vil være tale om. Dette vil bero på i hvor stor grad staten (eller andre andre offentlige enheter) faktisk er selvassurandør samt på skadefrekvens og skadeomfang.
Hjemmelen for indeksregulering som foreslås i lovens § 9 fjerde ledd må antas å få administrative konsekvenser, idet det offentlige ved dette blir påført en ny oppgave. Det er imidlertid grunn til å anta at kostnadene med dette vil være ubetydelige.