2 pensjonstrygden for sjømenn

2.1 Bakgrunn for forslagene

Regjeringen la i Ot prp nr 59 for 1995-96 fram forslag om endringer i lov 3 desember 1948 nr 7 om pensjonstrygd for sjømenn. Forslagene tok sikte på å bedre den økonomiske situasjonen i pensjonstrygden for sjømenn ved et økt statstilskudd og visse innstramminger i særordninger som ligger utenom den ordinært opptjente sjømannspensjonen. Ved stortingsbehandlingen ble ingen av forslagene vedtatt. I stedet fattet Stortinget følgende vedtak den 15 november 1996:

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg der ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er representert for å foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene både når det gjelder fortsatt offentlig pensjonsordning, en eventuell privat tjenestepensjonsordning eller en eventuell AFP-lignende ordning. En overgang til forsikringsmessig beregning av pensjonen må også vurderes.»

Et slikt utvalg vil bli nedsatt våren 1997.

Videre vedtok Stortinget:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer en automatisk G-regulering av sjømannspensjonene slik at dette kan tre i kraft fra 1 mai 1997.»

Dette siste vedtaket følges opp i proposisjonen her.

Et utkast til bestemmelser som lovfester pensjons- og avgiftssatsene som funksjoner av folketrygdens grunnbeløp (G) har vært forelagt for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og berørte etater.

Det er full tilslutning til det lovtekniske systemet som er valgt.

For øvrig uttrykker organisasjonene bekymring for pensjonstrygdens økonomi. Pensjonstrygden for sjømenn uttaler i brev av 23 desember 1996 at Pensjonstrygdens styre har bedt om at det midlertidige statstilskuddet blir økt til 150 mill kroner pr år. Styret uttaler at det er behov for en resultatforbedring på 100-200 millioner kroner pr år over en 10-års periode for å få balanse i økonomien.

Norges Rederiforbund mener at sjømannspensjonene ikke bør reguleres uten at finansieringen av pensjonene sikres med tilskudd fra Staten. Rederiforbundet finner det «betenkelig og bekymringsfullt at det nå uten sikring av pensjonene etter 2001, vedtas regler om automatisk G-regulering.»

2.2 Forslag om automatisk grunnbeløpsregulering (G-regulering) av sjømannspensjoner m v

2.2.1 Alderspensjon

Sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr 1 første ledd bokstav a har følgende bestemmelse om fastsetting av ordinær alderspensjon:

«Til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år skal årspensjonen for underordnede, jf. § 27 nr. 1 gruppe 2, med de unntak som er nevnt i bokstav a tredje ledd og i bokstav b, svare til et beløp som Stortinget fastsetter for hver fartsmåned.

Det gis 20 prosent tillegg for hver fartsmåned i stilling som overordnet nevnt i § 27 nr. 1 gruppe 1.

For hver fartsmåned som underordnet før 1. mai 1993, utgjør årspensjonen 6/7 av den pensjonssats som er fastsatt av Stortinget, jf. bokstav a første ledd.»

Om regulering av pensjonssatser er det bestemt i sjømannspensjonstrygdloven § 39:

«Dersom grunnbeløpet i henhold til lov om folketrygd forhøyes, skal spørsmålet om å forhøye pensjonssatsen som nevnt i § 5 nr. 1 bokstav a og tillegget etter § 5 nr. 1 annet ledd legges fram for Stortinget.»

Denne ordningen med «halvautomatisk G-regulering» ble innført i 1975. Fra da av har Stortinget etter forslag fra Regjeringen uten unntak vedtatt å forhøye sjømannspensjonene og krigsfartstillegget i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G), siste gang fra 1 mai 1996.

Pensjonssatsene fastsettes som årspensjon pr fartsmåned opptjent i tjeneste som overordnet eller underordnet arbeidstaker. Tabell 2.2.1.1 viser de ordinære pensjonssatsene for alderspensjon som gjelder nå, og hva full årspensjon utgjør (ved 360 fartsmåneder eller mer) dersom det gis pensjon for hele opptjeningen etter samme sats.

Departementet foreslår at satsene for årspensjon pr fartsmåned lovfestes som funksjoner av grunnbeløpet (G). Man vil da beholde systemet med at samlet årspensjon framkommer ved at antallet opptjente måneder (maksimalt 360) multipliseres med aktuelle satser. Denne beregningsmåten. som er innarbeidet gjennom mange år. er hensiktsmessig i en pensjonsordning der forskjellige kategorier tjenestetid gir pensjon etter faste beløp. Av informasjonshensyn kan det dessuten være hensiktsmessig at årlig pensjon som funksjon av G ved full opptjening i overordnet eller underordnet tjeneste framgår av loven.

Det foreslås at de G-relaterte pensjonssatsene fastsettes i prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) med to desimaler. og så nær som mulig opp til det gjeldende satser utgjør i prosent av gjeldende grunnbeløp (41 000 kroner). Pensjonsnivået blir dermed tilnærmet det samme som i dag.

Prosentsatsene som foreslås i forhold til G framgår av tabellene 2.2.1.2-2.2.1.4. Tabellene viser hva pensjonssatsene/full årspensjon ville blitt etter dagens grunnbeløp (41 000 kroner) sammenholdt med gjeldende pensjonssatser/full årspensjon.

Avrundingene av prosentsatsene medfører således ubetydelige avvik fra dagens satser.

I samsvar med Stortingets vedtak foreslås det at de nye satsene innføres med virkning fra 1 mai 1997. dvs samtidig med neste regulering av grunnbeløpet. Dermed vil alle få økt sine pensjoner i samme forhold som grunnbeløpet.

Det vises til lovutkastet. sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr 1 første ledd bokstav a.

2.2.2 Krigsfartstillegg

I tillegg til ordinær alderspensjon gis det et krigsfartstillegg for fartsmåneder mellom 1 september 1939 og 31 desember 1945 som dekkes fullt ut av staten. Etter sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr 1 andre ledd fastsetter Stortinget krigsfartstillegget for hver fartsmåned som underordnet. For tjeneste som overordnet er tillegget 40 prosent høyere.

Det gis også krigsfartstillegg når det ytes pensjon etter overgangsregler etter fastlåste satser for fartstid før 1 januar 1967. Det gjelder ved enkepensjon og alderspensjon etter fylte 67 år og til uførepensjonister m v. Etter sjømannspensjonstrygdloven § 7 andre ledd er krigsfartstillegget til enkepensjon 60 prosent av krigsfartstillegget til alderspensjon.

Størrelsen på krigsfartstillegget etter gjeldede satser framgår av tabell 2.2.2.1.

Departementet foreslår at satsene for krigsfartstillegg lovfestes som funksjoner av G på samme måte som de ordinære pensjonssatsene. Prosentsatsene som foreslås i forhold til G framgår av tabellene 2.2.2.2 og 2.2.2.3. Tabellene viser hva satsene og fullt årlig krigsfartstillegg ville blitt etter dagens grunnbeløp (41 000 kroner) sammenholdt med gjeldende satser.

Avrundingen av prosentsatsene medfører således en ubetydelig økning av krigsfartstilleggene.

Det vises til lovutkastet. sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr 1 andre ledd og § 7 andre ledd første punktum.

2.2.3 Pensjonsavgift

Arbeidstakere og redere betaler avgift til trygden etter bestemmelser i pensjonstrygdloven §§ 27-29.

Rederavgiften utgjør i dag 3.3 prosent av bruttoinntekten om bord. Dermed er det i praksis en automatisk beløpsmessig økning av denne avgiften i takt med lønnsøkningen. For arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer er rederavgiften 150 prosent av arbeidstakeravgiften. Rederavgiften for disse arbeidstakerne reguleres dermed prosentvis i takt med pensjonsreguleringen. se nedenfor.

Månedlig arbeidstakeravgift for arbeidstakere i gruppe 2 (underordnede) utgjør 1.20 ganger pensjonssatsen som Stortinget fastsetter. mens arbeidstakeravgiften for arbeidstakere i gruppe 1 (overordnede) er 9/7 av avgiften for gruppe 2. Dermed reguleres arbeidstakeravgiften automatisk hver gang pensjonene forhøyes. Tabell 2.2.3.1 viser någjeldende satser for arbeidstakeravgift.

Ved G-regulering av pensjonssatsene vil satsene for arbeidstakeravgift (og rederavgift i fiske og fangst m v ) bli G-regulert automatisk. Selv om det ikke er nødvendig med lovendring for å få G-regulert disse avgiftssatsene, vil det gi bedre informasjon om satsene framgår direkte av loven. Departementet foreslår at månedlig arbeidstakeravgift for gruppe 1 (overordnede) fastsettes til 1,17 prosent av G og for gruppe 2 (underordnede) til 0,91 prosent av G. Dette gir samme avgiftsnivå som i dag.

Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 27 nr 2.

2.2.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås at lovendringen med automatisk G-regulering av pensjoner m v trer i kraft 1 mai 1997, dvs ved nærmeste regulering av folketrygdens grunnbeløp.

Forslaget til avrunding av pensjonssatsene vil føre til at de årlige utgiftene til alderspensjoner som finansieres av pensjonstrygden i utgangspunktet vil bli redusert med ca 100 000 kroner. Utgiftene til pensjoner opptjent i underordnet tjeneste etter 30 april 1993, som får en mindre satsøkning pga avrunding, vil imidlertid øke etter hvert. Samlet vil satsene som foreslås ikke gi merutgifter av betydning for pensjonstrygden.

Merutgiftene ved avrundingen av krigsfartstillegget vil utgjøre om lag 500 000 kroner årlig, men vil minke etter hvert i takt med antallet pensjonister med krigsfartstillegg. Merutgiftene til krigsfartstillegg vil bli fulgt opp budsjettmessig i forbindelse med grunnbeløpsreguleringen i mai.

G-reguleringen vil ellers ikke føre til merutgifter i forhold til den praksis som har vært fulgt etter 1975.

Ved pensjonsreguleringen fra 1 mai 1996 ble de ordinære alderspensjonene og krigsfartstillegget forhøyet i takt med grunnbeløpet, dvs med ca 4,5 prosent. Merutgiftene ved full årsvirkning (dvs for 1997) ble anslått til brutto 28 millioner kroner. Av dette faller 8,5 millioner kroner på krigsfartstillegget som etter loven skal dekkes av staten, mens de øvrige 19,5 millioner kroner skal dekkes av Pensjonstrygden.

Økte inntekter i 1997 fordi arbeidstakeravgiftene øker automatisk i samme forhold som pensjonene, ble anslått til 5,5 millioner kroner. Netto utgiftsøkning for Pensjonstrygden blir da 14 millioner kroner. Det anses realistisk å regne med at rederavgiftene øker minst tilsvarende, og gir en merinntekt for trygden på minst 10 millioner kroner i 1997. Tar man også hensyn til dette, kan netto utgiftsøkning i 1997 som følge av siste forhøyelse av pensjonssatsene anslås til høyst 4 millioner kroner.

Administrativt vil automatisk G-regulering av pensjonene bety en forenkling.

2.3 Økning av midlertidig statstilskudd

Finansieringen av pensjonstrygden for sjømenn er basert på at utgiftene skal dekkes av inntektene samme år (utligningssystemet). I tillegg til avgifter for arbeidstakere og redere og avkastning av trygdens fond, yter staten tilskudd til visse utgifter, vesentlig krigsfartstillegg, se sjømannspensjonstrygdloven § 33. Etter § 26 er trygden garantert av staten.

Etter § 32 nr 2 skal årlige underskudd dekkes av reguleringsfondet. Reguleringsfondet var på 845 mill kroner pr 31 desember 1996.

Pensjonstrygden for sjømenn går nå med over 100 mill kroner i underskudd hvert år fordi det stadig har blitt færre sjøfolk i forhold til pensjonister. Beregninger framlagt i Ot prp nr 59 (1995-96) viser at med uendret regelverk vil trygdens reguleringsfond være brukt opp i løpet av få år. Deretter vil den lovbestemte statsgarantien komme til anvendelse. Pensjonstrygdens beregninger viser at staten deretter kan komme til å måtte dekke årlige underskudd på omlag 300 mill kroner.

I Ot prp nr 59 (1995 96) ble det under punkt 4 lagt fram et lovforslag om å øke det midlertidige statstilskuddet etter sjømannspensjonstrygdloven § 33 nr 2 med 43,75 mill kroner, fra 6,25 mill kroner til 50 mill kroner pr. år. Som nevnt foran ble ingen av lovforslagene vedtatt, da stortingsflertallet ønsket å få utredet alternativer til dagens sjømannspensjon. Forslaget om å øke statstilskuddet var innarbeidet i forslaget til statsbudsjett for 1997, se St prp nr 1 (1996-97) kap 664 Pensjonstrygden for sjømenn. Under budsjettbehandlingen var det ingen merknader til dette, og budsjettet ble vedtatt i samsvar med forslaget.

Departementet foreslår at bevilget statstilskudd for 1997 følges opp lovteknisk ved at det tas inn en ny bestemmelse i pensjonstrygdloven § 33 nr 4 om et tilskudd på 43,75 mill kroner.

Som nevnt innledningsvis skal det settes ned et utvalg som skal foreta en nærmere vurdering av sjømannspensjonen. Departementet tar sikte på at utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1 juli 1998.

På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis et midlertidig statstilskudd på 43,75 mill kroner også i 1998.

Det vises til lovutkastet, sjømannspensjontrygdloven § 33 nr 4.