1 Tilpasninger i skattelovgivningen som følge av at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige fullt ut skal svares til staten

1.1 Innledning

Inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere (aksjeselskaper mv) er med virkning fra inntektsåret 1998 gjort til fullt ut statlige skatter. Om bakgrunnen for omleggingen til ren statsskatt for disse skattytere vises til punkt 1.2.1 nedenfor. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 er det foretatt enkelte endringer for å implementere omleggingen til ren statskatt, jf Ot prp nr 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999 - Lovendringer, Innst O nr 16 (1998-99), St prp nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Budsj Innst S nr 1 Tillegg nr 1 (1998-99). Det vises til punkt 1.2.2 nedenfor for en nærmere redegjørelse for de endringer som er foretatt i tilknytning til statsbudsjettet for 1999.

I Ot prp nr 1 (1998-99) ble det varslet at innføring av fullt ut statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige skattytere reiser behov for en nærmere gjennomgang av skattereglene for denne gruppen. Dette gjelder bl a bestemmelser om ligningssted og sted for levering av selvangivelse. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag til endringer i ligningsloven, slik at selvangivelsen og ligningen knyttes til ligningsmyndighetene i selskapets kontorkommune. Det foreslås at disse endringene blir gitt virkning fra og med ligningen for inntektsåret 1998.

Skatteloven er i utgangspunktet en kommuneskattelov. I lovens kapittel 2, jf § 137 pålegges subjektiv skatteplikt til kommune- og fylkeskommune. Skatteloven gir videre regler om hvilken kommune som er berettiget til å oppebære skatteinntekter, herunder regler om fordeling av skattefundamenter mellom ulike kommuner. Koblingen til statlig skatt av inntekt og formue skjer som hovedregel gjennom Stortingets årlige skattevedtak. Når inntekt og formue for etterskuddspliktige skattytere gjøres om til fullt ut statlige skatter, er det behov for å tilpasse skattelovens bestemmelser i tråd med dette. Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag til endringer i skatteloven, som foreslås gitt virkning fra og med inntektsåret 1999.

Lovforslagene innebærer en teknisk og praktisk oppfølging av tidligere fattede stortingsvedtak og premissene for disse, jf punkt 1.2.1 nedenfor.

I Ot prp nr 1 (1998-99) varslet departementet at innføring av statlig selskapsskatt kan gi grunnlag for endringer i reglene om konsernbidrag, jf selskapsskatteloven §§ 1-3 til 1-5. Departementet har ikke hatt anledning til å utrede forslag om dette nå, men vil vurdere å komme tilbake til temaet i løpet av 1999.

1.2 Bakgrunn

1.2.1 Bakgrunnen for innføring av statlig selskapsskatt

Omleggingen til ren statlig inntekts- og formuesskatt for etterskuddspliktige skattytere i det vedtatte statsbudsjett 1999 ble gjennomført som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 1999. Gjennom behandlingen av St prp nr 60 (1997-98) Om kommuneøkonomien 1999 mv sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å gjøre skatt på alminnelig inntekt fra etterskuddspliktige skattytere om til en ren statlig skatt, jf Innst S nr 250 (1997-98) og Stortingets vedtak av 18. juni 1998.

I St prp nr 60 (1997-98) fulgte Regjeringen opp Inntektssystemutvalgets andre delutredning, NOU 1997: 8 Om finansiering av kommunesektoren. Inntektssystemutvalget foretok her en generell vurdering av finansieringssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Etter utvalgets vurdering bør det kommunale og fylkeskommunale inntektsgrunnlag i større grad forankres i inntektskilder som øker den lokale forankring, gjør inntektene mer stabile og forutsigbare og skaper en jevnere fordeling av skattegrunnlaget. Utvalget konkluderte med at selskapsskatten ikke oppfyller kriteriene som bør stilles til en kommunal skatt, og fremhevet også at kommunal selskapsskatt administrativt er ressurskrevende. På denne bakgrunn fremmet utvalget forslag om at skatt på alminnelig inntektfra etterskuddspliktige skattytere ble avviklet som en kommunal- og fylkeskommunal skatt og i sin helhet gjort om til en statlig skatt.

Utvalget foreslo at skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere ble opprettholdt som en kommunal skatt. Skatt på formue fra personlige skattytere ble imidlertid foreslått gjort om til en ren statlig skatt.

Regjeringen sluttet seg i St prp nr 60 (1997-98) til Inntektssystemutvalgets forslag for så vidt gjaldt omlegging av inntektsskatten for etterskuddspliktige skattytere til en ren statlig skatt. Det ligger som premiss for Regjeringens syn at innføring av statlig selskapsskatt vil innebære en vesentlig forenkling både for ligningsmyndighetene og for skattyter.

Ved skatteopplegget for 1999 er også formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere omgjort til en ren statlig skatt, jf Ot prp nr 1 (1998-99) og Innst O nr 16 (1998-99). Dette får bare betydning for et mindre antall skattytere, da flertallet av selskaper og innretninger, bl a alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, er fritatt for formuesskatteplikt, jf selskapsskatteloven § 1-2. Hensynet til skatteadministrativ forenkling begrunner denne omleggingen, da det er et betydelig merarbeid forbundet med å foreta kommunevis fordeling av formuesskatt for en gruppe skattytere som svarer inntektsskatt utelukkende til staten.

1.2.2 Foreløpig implementering i stortingsvedtak og lovgivning

I Regjeringens forslag til det økonomiske opplegg for kommunesektoren for 1999 i St prp nr 60 (1997-98) er det forutsatt at omleggingen til statlig inntektsskatt for etterskuddspliktige innføres i forbindelse med skatteopplegget for 1999, og slik at omleggingen gis virkning fra inntektsåret 1998.

I statsbudsjettet for 1999 foreslo departementet at omleggingen av inntektsskatten i første omgang ble gjennomført uten lovendringer, ved at den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren ble satt til null, samtidig som satsen for fellesskatt ble hevet tilsvarende. Det vises til omtale i Ot prp nr 1 (1998-99), og til St prp nr 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak med forslag til endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998, forslag til nytt stortingsvedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale innteksskattøren for inntektsåret 1998, forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 og forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 1999.

For så vidt gjelder formuesskatten foreslo departementet i Ot prp nr 1 (1998-99) at omleggingen gjennomføres ved at alle etterskuddspliktige skattytere som tidligere var underlagt kommunal formuesskatteplikt, i stedet ilegges statlig formuesskatt på 0,3 pst, med et fribeløp på 10 000 kroner. Lovteknisk ble dette foreslått gjennomført ved å endre selskapsskatteloven § 1-2 og Stortingets skattevedtak § 2-2. Departementet foreslo videre å oppheve skatteloven § 72 annet ledd fordi denne bestemmelsen etter dette ville bli uten praktisk betydning.

Stortinget sluttet seg til departementets forslag til teknisk implementering av den rene statlige inntektsskatt for etteskuddspliktige skattytere og de foreslåtte lovendringer for så vidt gjaldt omleggingen av formuesskatten for disse skattytere. Det vises til Innst O nr 16 (1998-99) og Budsj Innst S nr 1 Tillegg nr 1 (1998-99).

1.3 Departementets vurderinger og forslag

1.3.1 Endringer i skattelovens bestemmelser om subjektiv skatteplikt

Når inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere er gjort til rene statlige skatter, bør det etter departementets vurdering inntas en hjemmel for statsskatteplikt i skatteloven. Samtidig må de da fritas for skatteplikt til kommune og fylkeskommune.

Ved utforming av bestemmelser om skatteplikt/skattefritak oppstår spørsmål om subjektiv avgrensning. I forarbeidene som ligger til grunn for Stortingets vedtak av 18. juni 1998, jf punkt 1.2.1, brukes ulike formuleringer for å avgrense området for den rene statsskatt. Endringsforslaget beskrives både som omlegging av «selskapsskatten», og som omlegging for gruppen «etterskuddspliktige skattytere». Selv om disse angivelsene neppe er helt sammenfallende, er det likevel klart forutsatt at det grunnleggende skillet går mellom selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter på den ene side og personlige skattytere på den andre side.

Ved endring i Stortingets skattevedtak for 1998 samt i Stortingets skattevedtak for 1999 er det foretatt nærmere avgrensning av området for den rene statlige inntektsskatt, gjennom heving av satsen for fellesskatt for «andre skattytere» enn personlig skattepliktige og dødsbo. Det vises til § 3-2 i vedtakene.

Nærmere avgrensning av området for den rene statlige formuesskatt er foretatt gjennom endringer i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum, jf Ot prp nr 1 (1998-99) og § 2-2 i Stortinget skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999. Det var et siktemål med endringen av selskapsskatteloven § 1-2 at avgrensningen av området for den rene statsskatt ble sammenfallende for så vidt gjaldt inntekts- og formuesskatt.

Ved de avgrensninger som er foretatt i Stortingets skattevedtak for 1998 og 1999 og selskapsskatteloven § 1-2, skal den rene statlige inntekts- og formueskatt få anvendelse på selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstav b og c og som er selvstendige skattesubjekter. Unntak gjelder for dødsboer, som fortsatt er underlagt kommunal og fylkeskommunal skatteplikt. Det presiseres at også staten, kommuner og fylkeskommuner og andre offentligrettslige innretninger er omfattet av den rene statsskatt.

Departementet foreslår at den rene inntekts- og formuesskatteplikt til staten hjemles i ny § 15 A i skatteloven. Det foreslås inntatt en ny § 15 A-1 i skatteloven, hvor selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstav b og c og som er selvstendige skattesubjekter, fritas for inntekts- og formuesskatt til kommune og fylkeskommune. I ny § 15 A-2 i skatteloven foreslås inntatt en bestemmelse om at selskaper og innretninger som nevnt i § 15 A-1 skal svare skatt til staten av inntekt og formue.

Når statsskatteplikten for formue hjemles i skatteloven § 15 A-2, blir den særlige hjemmel i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum overflødig. På denne bakgrunn foreslås selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum opphevet.

Skatteloven § 27 første ledd bokstav a hjemler kommunal skatteplikt for «skoger som eies av staten eller Opplysningsvesenets fond». Bestemmelsens bokstav b hjemler kommunal skatteplikt for «Statens tilhørende vannfall, fabrikker og andre anlegg som drives som erverv, utover det som tjener almennyttige formål». Når staten og statlige innretninger omfattes av omleggingen til ren statsskatt, er det ikke behov for disse særlige bestemmelser om kommunal skatteplikt. På denne bakgrunn foreslår departementet at skatteloven § 27 første ledd bokstav a og b oppheves.

1.3.2 Endringer i skattelovens bestemmelser om skattestedet

Skattelovens bestemmelser om skattestedet, jf skatteloven §§ 17-21 og §§ 23-24, gir anvisning på hvilken kommune som har beskatningsretten til skattyters inntekt og formue.

Slik skatteloven lyder i dag skal selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter som hovedregel skattlegges i kontorkommunen, jf § 20 første ledd første til tredje punktum. Dette gjelder også utenlandske selskaper og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge etter § 15 første ledd bokstav c, jf § 23 første ledd. Det nevnte utgangspunkt fravikes i reglene om stedbunden beskatning i skatteloven § 18, som for sitt anvendelsesområde gir anvisning på at inntekt skal beskattes i den kommune der inntekten er oppstått, og formue i den kommune hvor formuen er.

Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter gjøres om til fullt ut statlige skatter, nødvendiggjør dette endringer i skattelovens bestemmelser om skattestedet. Departementet foreslår at gjeldende § 20 første ledd første til tredje punktum i skatteloven erstattes med en bestemmelse om hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes for skattytere som er fullt ut skattepliktige til staten. Skatteloven § 20 første ledd første til tredje punktum blir da primært en bestemmelse om ligningsstedet for nevnte skattytere. Det vises til departementets vurderinger om ligningsstedet i punkt 1.3.3 og lovforslaget nedenfor.

Skatteloven § 20 første ledd fjerde punktum inneholder en bestemmelse om at filialer under selvstendig bestyrelse skal svare skatt til den kommune der filialen har sitt kontor. Bestemmelsen blir overflødig og foreslås opphevet.

Gjeldende skattelov har særlige regler om skattestedet for rederiselskaper i § 20 tredje til sjette ledd, for andelsmeierier i § 20 syvende ledd og for sparebanker i § 18 niende ledd. Alle disse selskapsformer vil være omfattet av den rene statsskatt, og de særlige regler om skattestedet i nevnte bestemmelser foreslås opphevet.

Videre foreslås endringer i skatteloven § 23 sjette ledd, som gir en særregel om skattested for utlending som driver «bergingsvirksomhet på norsk sjøterritorium». Selskap som driver slik virksomhet skal svare ren statsskatt, og i nytt annet punktum foreslås inntatt en bestemmelse om at for selskaper skal skattepliktig inntekt og formue fastsettes i den kommune som bestemmelsen gir anvisning på.

Skatteloven § 20 åttende ledd inneholder en bestemmelse om at reglene om stedbunden beskatning etter § 18 (unntatt bokstav f) går foran reglene om skattested i § 20. Bestemmelsen gjelder alle selskaper og innretninger som er underlagt særregler om skattekommune i § 20, med unntak av andelsmeierier, jf § 20 åttende ledd annet punktum. Reglene om stedbundet beskatning i skatteloven § 18 får ikke anvendelse for selskaper og innretninger som skal svare ren statlig inntekts- og formuesskatt. På denne bakgrunn foreslås bestemmelsen i skatteloven § 20 åttende ledd opphevet.

1.3.3 Endringer i ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet

I ligningsloven § 8-6 nr 1-7 og nr 9 er det gitt regler om hvor ligningen skal finne sted. Hovedregelen fremgår av § 8-6 nr 1 første og annet punktum hvor det heter at

«formue og inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten».

Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger som er egne skattesubjekter gjøres til fullt ut statlige skatter, må ligningslovens bestemmelser om ligningsstedet endres.

Det har vært et sentralt hensyn bak innføringen av den rene statsskatt å oppnå de administrative besparelser det vil medføre at inntekt og formue fastsettes kun ved ett ligningskontor, jf punkt 1.2.1 foran. Administrative besparelser for ligningsmyndighetene og redusert arbeidsbelastning for skattytere forutsetter at prinsippet om stedbundet fastsettelse av formue og inntekt ikke skal videreføres for skattytere som omfattes av den rene statsskatt. Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig at ligningen for selskaper og innretninger som omfattes av den rene statsskatt, skjer i selskapets eller innretningens kontorkommune. Behovet for kontakt mellom ligningsmyndighetene, bl a for å kunne utnytte lokalkunnskap i virksomhets- og eiendomskommunene utenfor kontorkommunen, kan skje gjennom skatteetatens interne samarbeidsformer, og trenger ikke lovregulering.

Lovteknisk kan omleggingen gjennomføres ved at det i ligningsloven § 8-6 nr 1 første ledd tilføyes et nytt tredje punktum hvor det fremgår at for skattytere som er fullt ut statsskattepliktige, fastsettes inntekt og formue av ligningsmyndighetene i den kommune hvor selskapet eller innretningen har sitt kontor. I bestemmelsen foreslås inntatt en henvisning til skatteloven § 20 første ledd, som etter departementets forslag viderefører gjeldende presiseringer i § 20 første ledd om hvor et selskap eller en innretning skal anses hjemmehørende.

I ligningsloven § 8-6 nr 1 første ledd gjeldende tredje punktum er det gitt særlige regler om ligningsstedet for rederiselskaper og andelsmeierier. I § 8-6 nr 9 er det gitt en særregel om ligningsstedet for sparebanker. Disse særregler blir overflødige ved siden av forslaget til ny § 8-6 nr 1 tredje punktum, og foreslås opphevet.

Ligningsloven § 8-6 nr 3 gir særlige regler om ligning i kontorkommunen for «aksjeselskaper og annen upersonlig skattyter». Etter omleggingen til statlig inntekts- og formuesskatt, vil bestemmelsen bare ha relevans for dødsbo. Departementet foreslår at ligningsloven § 8-6 nr 3 endres, slik at det fremgår at når dødsbo er skattepliktig utenfor avdødes bostedskommune, skal ligningsmyndighetene i avdødes bostedskommune foreta fastsetting som nevnt i § 8-6 nr 2 bokstav a og b. Dette gjelder dødsboets gjelds- og gjeldsrentefradrag og statsskattegrunnlag mv, men ikke de stedbundne fastsettelser (som de stedlige ligningsmyndigheter fortsatt skal foreta for dødsbo).

1.3.4 Endring i ligningslovens regler om stedet for utskriving av skatt

Det er i ligningsloven § 8-6 nr 8 en bestemmelse om hvilken ligningsmyndighet som har kompetanse til å skrive ut skatt. Etter første punktum skal skatt og avgift for personlig skattyter og slik skattyters bo skrives ut i skattyters bostedskommune. For andre skattytere skrives skatten ut i den kommunen hvor formue og inntekt er fastsatt. For skattyter som lignes sentralt etter ligningsloven § 2-4 foretas utskrivingen ved vedkommende sentralskattekontor. Det følger av bestemmelsens fjerde punktum at for inntekt som nevnt i § 8-6 nr 5 og 6 foretas utskriving av skatt for upersonlig skattyter i de kommuner som skal ha skatten. Når inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger gjøres om til fullt ut statlige skatter, er det som tidligere nevnt ingen kommune som skal ha skatten. Departementet foreslår at fjerde punktum endres, og at det fremgår at utskrivingen foregår i den kommune hvor selskapet eller innretningen har sitt kontor.

1.3.5 Endringer i ligningslovens regler om stedet for levering av selvangivelse

Av ligningsloven § 4-6 nr 1 følger at «selvangivelse skal leveres til ligningskontoret i den eller de kommuner hvor skattyteren er skattepliktig». Bestemmelsen må endres som følge av innføring av ren statlig selskapsskatt. Departementet foreslår å innta et nytt annet punktum i § 4-6 nr 1 hvor det fremgår at skattyter som bare er skattepliktig til staten, (kun) skal levere selvangivelse til kontorkommunen. Departementet viser til at kontorkommunen etter departementets forslag til endringer i § 8-6 også skal fastsette skattepliktig inntekt og formue, og skrive ut skatten. Departementet vil presisere at skattytere som skal lignes sentralt, jf § 2-4, fortsatt skal levere selvangivelse til vedkommende sentralskattekontor.

I ligningsloven § 4-6 nr 2 bokstav b er det hjemmel for å frita skattyter for plikten til å levere selvangivelse «i andre kommuner enn der hvor vedkommende skattyter er skattepliktig etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven». Selskaper og innretninger som er fullt ut statsskattepliktige, skal etter forslag til endring av nr 1 kun levere selvangivelse til kontorkommunen. På denne bakgrunn foreslås § 4-6 nr 2 bokstav b endret, ved at henvisningen til § 20 første ledd strykes.

1.3.6 Andre endringer

1.3.6.1 Skatteloven §§ 19 A-2 og 19 A-3

I skatteloven §§ 19 A-2 nr 1 og 19 A-3 nr 1 er det gitt bestemmelser om plikt til å svare naturressursskatt til kommune og fylkeskommune. Slik bestemmelsene lyder i dag skal naturressursskatt svares til «de kommuner (fylkeskommuner) som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19». Etter omlegging til ren statsskatt for selskaper og innretninger kan kommune- og fylkeskommune ikke skattlegge kraftanleggsformue i medhold av § 19. Departementet foreslår å endre §§ 19 A-2 og 19 A-3 i skatteloven, slik at det fremgår at naturressursskatt svares til de kommuner (fylkeskommuner) som er tilordnet kraftanleggsformue etter § 19 i skatteloven.

1.3.6.2 Skatteloven § 36 fjerde ledd

Skatteloven § 36 fjerde ledd gir en regel om sjablonmessig fradrag for gjeld for stat og kommuner, når disse måtte ha plikt til å svare formueskatt. Etter omlegging til statlig formuesskatt for disse subjekter, blir henvisningen til skattepliktig bruttoformue i distriktet overflødig. Bestemmelsen foreslås endret ved at uttrykket «i distriktet» strykes.

1.3.6.3 Skatteloven § 73 annet ledd

Skatteloven § 73 annet ledd fastsetter skattesatsen for rederiselskaper mv, som etter de særlige regler i gjeldende skattelov § 20 tredje til sjette ledd skal lignes i deltakerenes bostedskommuner. Etter omlegging til ren statsskatt er bestemmelsen overflødig, og foreslås opphevet.

1.3.6.4 Ligningsloven § 10-1

Etter ligningsloven § 10-1 skal det svares forsinkelsesavgift når selvangivelse ikke i tide leveres til den kommune hvor skattyter er skattepliktig etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven. Bestemmelsen foreslås endret slik at plikten til å svare forsinkelsesavgift knyttes til for sen levering av selvangivelse til den kommune hvor skattyter er skattepliktig etter skatteloven § 24 i skatteloven, eller hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter 20 første ledd i skatteloven.

1.3.6.5 Selskapsskatteloven § 6-8

Selskapsskatteloven § 6-8 nr 1 annet punktum gir en bestemmelse om at gevinst og tap ved realisasjon av andel blir å skattlegge i det distrikt hvor deltaker er skattepliktig. Departementet foreslår å endre bestemmelsen for så vidt gjelder selskaper og innretninger som er fullt ut statsskattepliktige, slik at det fremgår at gevinst og tap ved realisasjon av andel skal henføres til staten.

1.4 Om behovet for gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt

Innføring av en ren statsskatt for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter nødvendiggjør ingen umiddelbare lovendringer på skattebetalingslovens område. Med bare ligningsmyndighetene i kontorkommunen som utskriver av skatt, blir det også bare skatteoppkrever i denne kommunen som skal innkreve skatten. Som følge av omleggingen bør det imidlertid foretas en nærmere gjennomgang av skattebetalingslovens regler om innkreving og fordeling av etterskuddsskatt. En slik gjennomgang bør blant annet omfatte fordelingsreglene i skattebetalingsloven § 44 med tilhørende forskrift av 3. desember 1997 nr 1386. Videre bør gjennomgangen omfatte bestemmelsene i skattebetalingsloven § 2 om hvilke skattesubjekter som skal anses som etterskuddspliktige. Det bør blant annet vurderes om de personlige skattytere som i dag er etterskuddspliktige etter skattebetalingsloven § 2 bør gjøres forskuddspliktige. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

1.5 Varsel om senere forslag til endringer i Stortingets skattevedtak og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren

Ovennevnte lovendringer gjør det nødvendig å gjøre enkelte formelle endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for 1999. Departementet vil komme tilbake til dette i en stortingsproposisjon i løpet av 1999.

1.6 Ikrafttredelse

Ved vedtatte endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 og Stortingets vedtak for fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for 1998, er det innført statlig inntektsskatt for andre skattytere enn personer og dødsboer fra inntektsåret 1998, jf punkt 1.2.2 foran. Formuesskatten for etterskuddspliktige upersonlige skattytere er også gjort til en ren statsskatt fra inntektsåret 1998. Dette er gjennomført ved endringer i selskapsskatteloven § 1-2 fjerde og femte punktum og § 2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998. Etter departementets vurdering tilsier dette at ligningen for inntektsåret 1998 foretas i overensstemmelse med de forslag som er fremmet foran, slik at selvangivelse for inntektsåret 1998 bare pliktes levert til kontorkommunen hvor også ligningen av selskapet og innretningen skal skje. På denne bakgrunn foreslår departementet at forslagene til endringer i ligningsloven trer i kraft straks og med virkning fra inntektsåret 1998.

Forslagene til endringer i skatteloven og selskapsskatteloven foreslås gitt virkning fra inntektssåret 1999. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å endre Stortingets skattevedtak for 1998.

1.7 Administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene innebærer reduserte dokument- og prosedyrekostnader for både næringslivet og skatteforvaltningen. Etter gjeldende regler for stedbundet ligning må næringsdrivende med virksomhet i flere kommuner lignes i samtlige kommuner hvor det drives virksomhet eller eies formue. For selskaper mv med virksomhet i flere kommuner innebærer dette i dag at rutiner for utskrivning av forhåndsskatt, utsending av selvangivelser, ligningsbehandling, produksjon av skatteoppgjør og innbetaling av skatt må utføres i flere kommuner. Etter den foreslåtte ordningen vil disse prosedyrene kun utføres i den kommunen hvor virksomheten har sitt hovedkontor. Tilsvarende rutiner faller bort i de øvrige kommunene hvor virksomheten i dag lignes etter reglene om stedbundet ligning.

Et unntak er rutiner knyttet til naturressursskatten. Denne skatten vil, som i dag, fastsettes mv i hver kommune som er tilordnet en del av formuen i et kraftanlegg.

Det anslås at ca 20 000 selskaper som følge av omleggingen vil oppleve forenklinger i forbindelse med utfylling av ligningsoppgaver og innbetaling av forhåndsskatt/restskatt.